Vinnerliste

En helgetur i Februar ga 1 fisk, men når de ser ut som denne er det jo greit... 3160gr. Tatt på målrettet ismeite med død fisk.

Investér heller i et kvalitetstelt med god liggelengde, som Hilleberg Niak/Unna eller lignende 1-2p-telt som du kan ha i mange, mange år. Buy once, cry once! Det er min mening. Spar litt penger i noen måneder, bruk Klarna delbetaling eller tilsvarende, eller se om du finner noe på bruktmarkedet. Et lettvektstelt til under kr 2000... det er ikke mye kvalitet. Og å basere seg på bruk av lavvo på det blaute, vindfulle vestlandet... jeg har mine tvil.

Avhengig av hva du skal lage av mat ville jeg droppa steikepanne. Dette er ekstra vekt, ikke bare steikepanna i seg selv, men også mye ekstra drivstoff. Du kan steike på dnt hyttene rundt om kring, de er det mange av. Før du løper å kjøper en tung og dyr skalljakke bør du sjekke ut om du kan bruke en lett regnjakke. Utifra det jeg leser i denne tråden er jeg redd du kommer til å ende opp med 15kg i sekken før du har fått oppi mat og drivstoff. Mat og drivstoff for ei uke veier fort 5kg hvis ikke mer....

-Sa han og lenket til en populærvitenskapelig artikkel...

Spenstig, og helt enig i at Iohan Gueorguiev har noen fantastiske filmer på youtube. Foto og video fra turen din vil helt klart gi deg minner du kan leve lenge på. Det vil også tilføre mer vekt da både kamera og batterier veier litt. På en så lang tur vil det også kreve litt ekstra vekt med en eller annen form for lademulighet underveis. Nå skal du jo gå alene og styrer tiden selv, men det er greit å være klar over at begge deler, og særlig video tar tid. Eksempelvis vil et opptak hvor du går, og selv er med i filmen ta 3-4 ganger så lang tid som om du ikke gjorde opptak. Strekningen du går er også blitt typisk 3x så lang. Men gøy er det.

Helsport lager flotte telt. Et av de beste teltene de lager er Helsport Patagonia 3. Det er laget av en telt nerd som kan sine saker og har mange gode funksjoner for vinterbruk. Det er nesten rart at de produserer et så spesielt og spisst telt. Jeg er veldig glad i mitt. Det tar ganske stor plass i stua. Litt vanskelig å få det til å stå stramt uten plugger. Tre store gode ventiler i fotenden. Det er et nytt materiale inn i ventilkanten. En oppgradering. Veldig fint at Helsport har systemet med alder og serienummer på undersiden av teltnavnet. Stor god ventil i hode-enden med veldig bra bardunering. Bardunering som kan surres og festes selv med hansker på. Store gode bardunering flak. Du kan ha doble stenger og du kan stramme selv med votter på. Sammenhengende stormmatter og mulighet til å etterstramme pluggen er veldig flott. Tror Patagonia er eneste teltet som er laget med sammenhengende stormmatter. Stor ventil med gode barnduner i foten Den fremre stanga heller forover. Det at innerteltet heller framover gjør at kondens og rim ramler ned og ikke i hodet på deg når du åpner døra. Veldig smart tenkt. Det er myggnetting og tett duk både på innerteltet og ytterteltet på alle 3 ventilene i fotenden. Myggnetting øverst i døra. Myggnettingen hjelper også mot snøføyke inn i teltet. Her burde metalldelen vært tatt av, og tråden gått rett i selve glidelåsen for å slippe klirring. En av få ting som kan forbedres men samtidig noe du kan gjøre selv. Utrolig god liggelengde, innerteltet henger litt siden jeg ikke har bardunert i parketten. Stort fint tørkeloft. Gode lommer på begge sider Det er også tett duk som kan lukkes i innerteltet. Det er flere fester for snor i fotenden. Det er mye som kan justeres på ventilene fire snorer😀. Dette er ventilen i fotenden. Det er en ventil på hver side, begge med fullt sett med justeringer. Det er veldig god avstand mellom innerteltet og ytterteltet. Her har jeg satt opp litt lufting i innerteltet om du ser litt ut. Utrolig tett med oppheng av innerteltet, ikke spart noe på vekta her. Stor hempe på glidelåsen og veldig god glidelås som tåler ising. Vekt av et stang sett. Vekt av dobbelt sett med stenger og posen til stenger. Repstenger. 3960 er vekta med på teltet med et stangsett uten plugger. Veldig god snorlukking Vekt av repsettet som følger med. Det følger med bra med plugger. Dette er den nye typen ekstremplugger til Helsport, disse er veldig gode og er betydelig bedre en sølvpapirpluggene som teltet tidligere ble levert med. Det følger ikke med snø plugger lenger de må kjøpes separat, men jeg var heldig og posen til de lå med telt. Ganske lange plugger 20 cm. Pluggene er asymmetriske sikkert for å spare litt vekt, utrolig solid. Et stort pulktrekk som her ligger dobbelt følger med. I kjent stil er pakkeposen altfor liten. Her burde de ha laget større pose, noe alla det som Hilberg leverer med sine telt. Vekt totalt er 5,8 kg med alt som følger med, mye telt.

Jeg var utrolig glad for dunjakka da jeg gikk Norge på langs i fjor. Når du stopper å spiser lunsj er det fryktelig knot a dra frem soveposen for å holde varmen. Stoltrekk til underlaget kan du droppe.

Ting du mangler på lista. kniv sitteplate til pause Skal du ligge ved bål? Jeg ville også ha et vanlig liggeunderlag tallerken mat ca 1 kg pr dag drivstoff ca 1 kg om du ikke skal bruke real solcellelader 230 volt USB lader gps hodelykt våtter lue caps såpe tannbørste og litt hygiene fyrstikker båltenningspose pakkposer søppelpose solbriller/solkrem hodepute kopp gramsjer fiskestang og tilbehør

Et annet tips, og det er viktig. Ikke gå helt bananas og handle en masse utstyr med en gang. Det blir fort dyrt og du kommer garantert til å angre. Du klarer ikke uten videre og tenke deg frem til alt riktig utstyr på så kort tid.

Få veid og legg ut pakkeliste her, det er en god start 👍🏼

Big Sky Chinook 2P er et selvstående 3-4-sesongstelt under 2 kg. Ikke like mange erfaringer der ute på dette teltet, men de som finnes er utelukkende positive.

Jeg ville gått for enten «Buy once, cry once» alternativet ditt (altså teltet du har mest lyst på). Eller for «billig men godt nok» (det billigste du finner som er godt nok til din bruk). Ingen vits i å gå midt i mellom å kjøpe noe «passe dyrt, men ikke helt fornøyd», med mindre du finner noe i den prisklassen som passer seg bra. (Tenker jeg). Slenger ut to forslag: Jeg synes det ser ut som den utnyttbare liggelengden i Fjellreven Abisko Lite 1 er bra. Ikke det aller dyreste teltet, men ikke billig heller. 4-sesongs telt av ypperste kvalitet. (Har ikke sett i virkeligheten). Eller så ville jeg gått for naturehike opalus eller noe sånt som ett billig alternativ fram til du har fått erfaring og penger nok til å velge deg ett telt du virkelig har lyst på.

OT, men bruk av pels frå human jakt/fangst på jaktbare artar, og som ein del av ei total utnytting av eit bytte synes eg er både ynskjeleg og bra. Elles enig i resten. Det er forkasteleg, og om breen truleg smeltar uansett, så er det ikkje det som er det springane punkt, men det å aktivt ta nokre standpunkt til ein galskap utan sidestykkje.

Og kvifor er dette ikkje greit? Fordi det etablerar eit prinsipp om ein ekstrem ressursbruk som ikkje er miljømessig bærekraftig for å få eit produkt du fint kan få i frå nærmaste frysar, visst du på død og liv skal vatne ut god whisky. I tillegg er utsleppet av klimagasser pr kg is enormt som igjen auker innhaldet av klimagasser som co2 som bidreg til ein auka menneskapt global oppvarming. Oh, is that so? Jepp, og ifølge tusenvis av vitenskapelege artiklar og samtlege vitenskaplege forskningsinstitusjonar, som syner at 1)det pågår ei global oppvarming 2)observert oppvarming skjer som følge av ein radikal auke i klimagassane co2 og metan 3) auken i co2 og metan skuldast menneskapte utsleppskilder, der alle artiklar har gått gjennom ein kritisk prosess og alle data er opne og tilgjengelege for alle, slik at dei kan etterprøvast men utan at dei tre hovudkonklusjonane er tilbakebevisst. Og det som står igjen er eit overveldande bevismateriale for menneskapt global oppvarming som skapar ein konsensus vi kan planlegga framtidig samfunnsutvikling ut frå. Kall meg gjedna naviv men eg trur at virus og bakteriar finnes utan at eg nokon gong har sett ein einaste ein

Mja, etter å ha prøvd produkt med ulik spenst er mi personlege oppleving at eg nett pga den komprimerbarheita lettare får kuldebroer og kollapser som resultat av press. Posen eg har likt definitivt best av mine dunposer har berre middelmådig dunkvalitet. At det er mi oppleving gjer det dog ikkje allmengyldig, det skal mykje til for noko er

Såfremt kneet holder blir det en tur på Østvidda i juli. Finnes fremdeles noe "småputter" ikke så langt fra vei som leverer fisk av god kvalitet. jenspetter

@nova Jeg betviler ikke at du leser mye om dette og at dette engasjerer deg. Men du har latterlig liten tiltro til folk generelt. Men folk bryr seg og de vet dette er omfattende. Veldig omfattende. At man skal sloss med alt fra kapitalisert til fanatikere i begge leire. Alle og en er vi litt Don Quijote her, all den tid det er umulig å vite hva som er mest riktig å gjøre. Men i mellomtiden så får man sloss mot det man tror er kjempen, fremfor å være passiv inntil det motsatte er bevist. For det skjer ikke. Så jeg heier på at alle tiltak, små og store, gjøres. Selv om det kanskje viser seg å være ubetydelig. Men da har vi i det minste lært oss å kjempe i mellomtiden. Så alt Svaice da driver med er ikke greit. Uansett om det kanskje viser seg å ikke utgjøre noen fare. Sådetså!

Kalhovd turisthytte (østvidda) åpner vanligvis rundt St.Hans og da skal veien også være brøytet. Når det gjelder åpning av veien så avhenger det veldig av snømengdene og de varierer jo fra år til år. I fjor åpnet veien 8 juni og året før mener jeg den åpnet i midten av juni. Åpning av veien kan være en indikator på den generelle snømengden i fjellet.

Fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Jeg er som oftest alene på lørdagsturene. På sommeren går turen selvsagt i heia – som oftest tilbake fra Blåfjellenden til Hunnedalen. Om vinteren blir det en del turer rundt Lifjellet. Fra Dale til Bymarka og opp til topps og ned til Dale. Til nå har disse turene gått på mellom to og tre timer. I det siste har jeg brukt lengre tid, forhåpentlig på grunn av bakfoten som ikke oppfører seg... Denne lørdagen var det meldt nedbør. Regn og skog gir av og til en trist tur, men som oftest er det tanken på å bli våt som er ubehagelig, når jeg første er blitt gjennomvåt gjør det sjeldent noe særlig. En annen vanlig vintertur er å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke – og retur samme vei. I kilometer er dette en ganske lang tur – opp mot 17-18 kilometer. Den er jo ikke så strabasiøs som avstanden kan gi inntrykk av. Langs sjøkanten er det lite bakker og mye flatt. I tillegg er det god sti eller flate fine jorder å gå på. En del av turen går også på gammel gårdsvei. Det er – rettelse - det var mulig å gå fort på denne turen. Ned mot militært utmarsjtempo, som er 9 minutter på kilometeren. Det var ikke tempoet jeg hold på lørdag, selv om det ble en tur langs sjøkanten på Hå. Det er ikke langt til bebyggelse der stien, også kalt «Kongeveien» går. Gardshusene og driftsbygningene ligger som oftest bare noen steinkast fra «Kongeveien». Det skulle gi mye folk og helst trengsel. Det stemmer i hvert fall ikke. Det var ingen andre på Hå Gamle Prestegård som skulle på tur. Jeg traff ingen før under fyret. Da gikk jeg forbi et par – og stor hund. De hadde startet fra Obrestad og på tilbakeveien traff jeg de samme igjen ved sjøhusene til Varhauglosene. De ville også til den gamle kirkegården for å snu, før de gikk samme vei tilbake. Ingen trengsel altså. Det kan nok være mer folk på en søndag, det er som oftest folk som går en vei med bil i begge ender. Jeg kan ikke helt bestemme meg for om YR hadde rett eller feil denne lørdagen. De meldte lett regn, og det jeg fikk på meg var bare noen dråper som fløy i lufta, men til gjengjeld var det vått hele tiden. Litt nedbør, vind i mot og bare 4-5 grader, er kaldt. Jeg var glad for vinterklær, og jeg beholdt både lue og vanter på hele turen. Normalt er det ganske sorpet med varmegrader. Siden det hadde vært tørt i noen dager, og faktisk sol på fredagen, var det egentlig bra forhold. Selv myrene var enkle å komme over. Bakfoten laget ikke store problemer. For første gang på lenge kunne jeg gå uten å kjenne at akillesen var i ulage. Likevel ble det halting. Den «karamellen» jeg fikk da jeg tråkket over for en måned siden, tar tid, og gjør at ankelen fortsatt hovner opp og blir vond – etter et par timer på beina. Et slik overtråkk blir jo bra – omsider, får jeg håpe. Les hele artikkelen

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Og derfor tar jeg meg også tid til å lese hva andre har å si også. Selv om vi fra grunnen av har helt forskjellig mening og oppfatning av en ting. Men når du starter et innlegg med å si at de fleste har feil og at vi rett og slett ikke er like smarte som deg, så falt jeg av lasset. Jeg har jobbet i et globalt selskap med en haug miljøanalytikere, så jeg vet at ting ikke er sort/hvitt. Jeg har da sett en stor dose tall og rapporter selv.

@nova Med din holdning kjenner jeg at jeg ikke gadd å ta meg bryet med å lese det du har skrevet. Jeg er vel en av de som ikke burde ha meninger om klima siden jeg tydeligvis leser feil artikler. Jøsses. Den holdningen er jo ikke bra. Det er jo det at folk bryr seg som gjør en forskjell. At folk plukker plast på stranda, spiser mer grønt og flyr mindre, som betyr noe. Og om folk så leser disse rapportene du mener er feil, og gjør små endringer for miljøet, så er det mye mer konstruktiv enn å skrive lange avhandlinger om alt som er feil og galt. Handling fremfor sure oppgulp er det som skal til. Om det så er nesten ubetydelige handlinger så er det allikevel langt mer konstruktivt enn direkte nedrakking av andre

Grunnen til at jeg bruker per person (capita) er for å vise et mer rettferdig regnestykke. Vi bruker noe hinsides med olje i dette landet. Uansett hvor mange kinesere som fødes hvert år, så ligger vi nordmenn fremdeles i verdenstoppen. Vi er nesten dobbelt så mange mennesker i Europa enn det er amerikanere i USA. Men fordi vi ikke er en stor felles nasjon, så sitter folk i hvert lille land og sier "jammen USA bruker så mye at det ikke nytter å redusere her". Men det nytter faktisk når 700.000.000 europeere samarbeider om reduserte utslipp. Hver og en må stå ansvarlig for sitt eget forbruk. Da nytter det ikke å si at Norge er så lite når verden er over 7.000.000.000 flere mennesker enn oss. Vi må også bidra. Forøvrig har EU landene redusert sitt utslipp, mens Norge bare har økt sine utslipp siden 1990. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1k7kqM/klimaprofessor-co-kurven-norge-ikke-vil-at-verden-skal-se

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå. Camp Kaitum! Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør. Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik Hansen Som alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det. Så skulle det fiskes. Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik Hansen Ivrig fisker. Snakk om latskapsfiske. Årets første. Foto Jan Erik Hansen Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 1 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3 På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik. Se hele artikkelen

Hvem er det som bestemmer at vi skal ha de riktige meningene? Ingen land vil bremse opp sin vekst. Økonomien og fremgangen, ja sågar politiske karrierer er avhengige av at vi ikke gjør noe. At vi ikke bremser, men heller fortsetter som før. Hvem er alle disse mektige folkene som knebler og er så fæle? https://financesonline.com/top-10-richest-companies-in-the-world-in-2018-by-revenue/ Topp 10 rikeste firmaer i verden. Her er det minimum 3 oljeselskaper. De har alt å vinne på at du er skeptisk. Leste den. Jeg forstår ikke hva jeg skulle få ut av dette? De konkluderte ikke med noe. Husk at global temperatur ikke har sammenheng med "lokalt vær". Golfstrømmen er årsaken til at vi ikke er et frossent land. Den er sterkere og svakere i perioder, og kan forklare variasjoner lokalt i Norge. Vi vet hvorfor istidene kom og gikk. Jordens bane går i en ellipse, som fører til at avstanden mellom solen varierer i en regelmessig syklus. Vi har primært to typer istider. For enkelhetens skyld er det store og små istider. Disse har gått syklisk og med jevne mellomrom de siste 2 millioner år. Dette er en av tingene som er feil fra pensum da du trolig gikk på skolen. Vi har funnet ut ganske mye siden 70 tallet. Isen varierer fra år til år. Ett år kan være veldig kaldt i antarktis, men supervarmt ellers på jorden. I år var det jo ekstremt snøvær i Chicago, mens vi har hatt februar-sommer i Europa. Slike variasjoner vil fortsette å skje, så selv om et team med forskere setter seg fast i isen så kan ikke det brukes som noe bevis. Jeg nevnte jo i forrige innlegg at global oppvarming i seg selv kan føre til en ny istid her i landet. Vi har hatt temperaturrekorder hvert år i en årrekke. Hvis du sjekker grafen som viser temperaturen så ser du at det høyeste punktet for varme på 80 tallet, sammenfaller med det kaldeste punktet i 2014. Derav har løgnen "stabil temperatur i 20 år" spredd seg. Men det stemmer ikke. Planeten er på vei oppover med en helt tydelig trend. https://www.ucsusa.org/sites/default/files/styles/embedded_original/public/images/2016/11/gw-annual-global-temperature.png?itok=2fnHlHmT Hvorfor er det propaganda? Hvem tjener på at vi må legge om samfunnet? Minner om at tre selskaper på topp 10 rikeste faktisk er oljeprodusenter. De stakkars forskerne som må søke om offentlige midler til å lage disse rapportene kunne blitt rike om de heller gikk til oljeselskapene og fikk betaling for å "motbevise" klimautfordringen. Slik som forskere gjorde da oljeselskapene tilsatte bly i bensinen. Selv om det skadet oss betraktelig så fortsatte falsk forskning å spre tvil om blyets giftighet, slik at de kunne fortsette å tilsette det i bensinen. Sikker på at du ikke bare overser forskningen fordi du kaller det for propaganda og andre negative ord? Politikerne blir avsatt på stedet hvis de rokker ved flyreisene til folk. Da kan du glemme gjenvalg. Derfor blir ikke flyreisene beskattet. Du husker kanskje flysete-avgiften? Det ble styr det... Kina er verdens største investor på grønn energi. Kina er verdens største marked for elbiler. Tyskland driver storstilt utbygging av sol og vind. Norge driver storstilt utbygging av småkraft og vind. Mange amerikanske stater har fortsatt å holde seg til klima-avtalen, til tross for den orange mannens brudd. Det er mye positivt på gang. Se lyst på livet, og prøvekjør en elbil. Det er mer konstruktivt. https://www.nationmaster.com/country-info/stats/Energy/Oil/Consumption/Per-capita Oljeforbruk per person: 32 Norway 48.51 bbl/day per 1,000 peopl 142 China 5.73 bbl/day per 1,000 peopl I Kina bruker de kun ca. 10-15% av vårt oljeforbruk per person. Norge er i verdenstoppen på utslipp per person. Jeg reagerer på at folk her sier at vi ikke trenger å bry oss når de store landene slipper ut mer. Nei, per person så gjør de ikke det. Det virker ikke sånn. Du fremstår som veldig hatefull ovenfor meninger og fakta som ikke taler i din favør.

Fikk franske stridsrasjoner en dag i uken da jeg var en periode i Libanon midt på åttitallet. Inneholdt bl.a. en pakke Gaulioses sigaretter og en bitte liten flaske brandy...

Noen andre som skal? Vil ha en egen tråd for å få litt tips og råd langs veien, og for å bli kjent med noen andre som har gått/ skal gå Jeg har lest mye i flere år, og har gått ett par 20 mils turer før alene uten sti f.eks rundt sjølandet Femund. og Norge på Tvers sist høst spontant. Nå har det seg sånn at jeg er sabla lei tung sekk og våte fjellsko og jeg har dårlig erfaring med det. Er 33 år gammel og godt vant i fjellene rundt Røros-region Den store trenden i USA nå som sakte kommer mot norge det er jo nettop ultra lett sekk og jogge sko med vandrestav.. Tenker å prøve å starte denne turen med kun jogge-sko fra Hoka ( Speedgoat 2-3) som skal være lagd for slike oppdrag.. Tips ang dette eller diskusjon om dette eller lettvekts sekk langs NPL er det jeg er ute etter. Og litt om navigering langs ruta.. Skjønner folk vil prøve å fraråde meg å gå i jogge sko men jeg er en sta geit og jeg vil prøve noe nytt! Planen er å bruke en Osprey Exos 58 sekk på 1.2kg, en sovepose Helium 400 fra mountain equipment 850 gram ( hvis dere tror dette holder) Litt usikker på om jeg skal ha luft madrass Neoair eller om jeg skal starte med en Sol Z-lite som veier litt mindre og er billigere.. ca 500g for disse.. Skal gå turen i to etapper. Starter 18 mai i år fra sør og har satt av 2.5 mnd for dette og skal gå hjem til Røros reginonen i år. Neste år starter jeg i April Mars og tenker da pakke litt anderledes ut av erfaring fra i år, samt starte turen på ski og sette av ca 3.5 eller 4mnd.. Så totalt vil jeg bruke ca 6 mnd på turen fordi jeg vil lære meg å nyte den og ikke stresse noe.. Er også interessert i geologi så jeg kommer til å stoppe i mye sten røyser og evn ta noen fjell topp turer hvis det føles rett! Ble litt spontan post dette her, men håper den blir tolket rett hehe.. Jeg gleder meg til turen!

Så bra. Håper du blir godt fornøyd. Som du sier, svarer den ikke til forventningene, så er det bare å sende den i retur. Lykke til! 👍

Vet du hva! Jeg bestiller den ass! Nuh! Da er faktisk alt bestilt og jeg kan da Ta en pause fra dette innkjøps tornadoen en mnd eller to og heller prøve shiten Om denne sekken blir bomkjøp så får jeg enten sende den i retur eller selge den til noen på finn.. Wooohooo!

Du har den nyeste versjonen eller? Hvor lang er du? Har vurdert large jeg også bare for å få med 3l ekstra med mat jeg er ca 179 lang, men mener ganske så sikkert at jeg har korte ben og heller lang overkropp og armer..

Hei, jeg har en Osprey Exos 58 og er knallfornøyd. Beste sekken jeg har hatt. Jeg har den i størrelse Large, det vil si 61 L, og den takler fint inntil 20 kg. Anbefales på det sterkeste.

Hei. Jeg er litt usikker. Bestilte Akto teltet i går og vet ikke hvordan pakk-størrelse er på det.. Sekk-valget har egentlig alltid stått mellom nye Exos 58 og Atmos 65AG.. Vil jo helst spare vekt og penger på sekken da jeg har måtte ta i litt i vekta på telt, underlag og pose. Jeg er nok forberedt på å tøye strikken litt de 2.5 mnd jeg tenker å gå i år.. Så om Bare en sjel vil chippe inn pluss poeng på Exos 58 så er jeg glad mann og vil da kunne gå drømmen min om lett sekk 15kg i stedet for tung sekk og masse unødig stasj 20kg.. pluss at jeg da kan få vandre lett og godt i joggesko.. Jeg ofrer mye for å få til nettop dette altså! kan til og med snubble ned ei li på dag 7 uten butikk med kun havregrøt i sekken en dag hvis det er det som må til! Regner med stort sett på NPL Sør så vil jeg få nok muligheter for å fylle opp mage og sekk med mat..

OSprey har fine sekker. Hadde Exos 58 i en tidligere modell en periode selv. Dog synes jeg komfort på den gikk ned når vekt ble mer enn 12-13 kilo. Mulig nyere modeller av en fungerer bedre. På den jeg hadde var reimer etc ganske så smale. Mulig andre har nyere erfaring med den modellen. Så jeg solgte den og gikk over til Aether 70 og senere en Xenith 88. De er jo klart større og tyngre da men tåler mer den vekt jeg ofte går med. Mat veier jo sitt og en bruker en del kalorier på tur hver dag så er det mange dager mellom depoter så blir det flere kilo ekstra. I tillegg til det du har på lista hadde jeg vurdert å ta med en lett tarp. Fin å ha som ekstra tørr plass hvis det regner lenge, også fin å slå opp kjapt mellom noen trær eller med gåstaver hvis det kommer regnbyger underveis. Selv ville jeg hatt med kniv og en liten sag pluss tennstål.

Her er forsterket endehylse til stangen og gammel og nytt bardunfeste (store trekant er gammelt og liten trekant nytt). De nye virker mer solid enn de originale. Fikk sydd på to nye fester på langsidene av teltet.. Fikk også reparert det ene bardunfester i hjørnet i fotenden ettersom det røk pga vind, men her ser jeg at det er likt på begge sider av teltet. Usikker på om det er forskjell fra originalt.

Jeg bruker GoPro hero 7 Black. Det trenger ikke å ha hus for å være vanntett, og kan derfor gi bedre lyd enn kamera i kamerahus. Jeg har ikke gjort noe med lyden i disse filmene. I den siste tror jeg lyden kommer best fram. I denne videoen hører du endene og vingene deres som slår når de flyr over meg, spol til 1:50 Denne har diverse vind og snakkelyd i begynnelsen: Og denne filmen har tydelig måkelyd, padlelyd, lyd når jeg padler gjennom isen og undervannslyd. Den er 7 minutter, ca. en kaffekopp lang: Så jeg vet ikke, er det bedre enn Garmin Kameraet ditt?

Hei igjen, og takk for mange gode svar. Jeg har måttet revurdere valg av type telt, og heller nå faktiske mer og mer mot Unna. Liker at det er selvståaende, og at duken går helt ned mot bakken. På en langtur (4-5mnd) trenger jeg nok et solid telt som tåler all slags vær. Når jeg har søkt rundt på nettet er det også utelukkende positive tilbakemeldinger på det teltet.

Har selv hatt det for vane å ha med varme klær selv om soveposen er varm nok og mer til. Vær kan skifte og det kan bli kjølig, spesielt på kveld da det gjerne blir fuktig i tillegg.. 2 år siden var jeg i Femundsmarka godt uti juli, da var det i følge noen på hytte i nærhet 3-4 grader på natt. Men største utfordring var vind. Blåste ikke all verden men nok til at det tar varme. Gikk da i ulltrøye, lett dunjakke og skalljakke og det var kjølig nok. Brukte tarp som vindskydd. Klart man kan ligge mye i teltet men jeg liker ikke det. Liker være ute mest mulig i tillegg blir jeg forholdsvis stiv i kroppen hvis jeg skal ligge mange timer i telt i tillegg til det jeg sover. Noe jeg merket under 4 timer med regn og torden på Hardangervidda i fjor. Skal ikke mer enn regn og torden litt sent på ettermiddagen så blir det som regel kjølog resten av kvelden, hvertfall i fjellet. Så jeg tar med nok varmt tøy. Unntak var 3 netter i Femundsmarka i fjor langs Røa hvor det var veldig varmt og sikre værprogonser.

Det gjør det helt sikkert av de som tar turen i området utover våren. Du kan også benytte deg av webkameraene langs veiene rundt vidda, f.eks. her på Dyranut. Også på Senorge.no kan du få en ok indikasjon på snømengde. :)

Når jeg ikke går på ski på vinteren så bruker jeg samme sko som på sommeren. Alfa Walk King gjør jobben året rundt. Jeg supplerer med fotposer på de kaldeste dagene og det fungerer veldig bra. Fotposene brukes kun i Camp eller ved stillesittende aktivitet som feks isfiske. Fotposene er forøvrig med på skitur også og har reddet meg mange ganger fra å fryse på beina. Forsvaret har en variant som er helt ok og som kan kjøpes billig. De jeg har fra HV passer dessverre kun til feltstøvlene, så jeg endte opp med å kjøpe et par Neos Navigator 5.

På ski uten kortfellesystem har eg hatt to par feller. Eit par lange feller i passe breidde til bratt/mykje laussnø. Eit anna par langfellen, relativt smale kappa ved helen. Kjøper du desse i ein mohair eller mixvariant og har på glider på fellen er det ganske god glid sjøl om du har fell også framom festesona. Til gjengjeld slepp ein bremsing av felle festet. Å kappe langfellen kortare og kortare utetter turen og ende med Langfell kappa under fot, var ganske vanleg før på Grønlandsturar, der festebehovet minkar etterkvart som ein stig opp på isen Eit konkret felletips er Silvretta mohairmix. Desse synes eg har grei balanse på slitestyrke/glid. Du får dei ganske smale.

Kunne vi kanskje slått sammen denne tråden med denne, admins & mods? -> Jeg tror det er åttende gang jeg leter etter andre tidligere svar i tråden og oppdager at det ikke er tråden jeg trodde det var...

Etter det jeg har lest om du i det siste er ikke varmeeffekten så forskjellig som mange tror, det er mer vekt og pakkbarhet. Men noe forskjell burde det vert (er begge EN-testet, så skal det jo være riktig). Men høy fillpower er også mindre motstandsdyktig mot press og fuktighet enn lavere.

Strips funket kjempebra! Snudde den opp ned og ristet på platen, men primusen rikker ikke på seg! Må vri den ut med hendene for at den skal løsne, så det anbefales. Nå må den pusses. Jeg tenker å olje den inn under og lime/stifte på aluminium på oversiden. Noen tips til type aluminium? Tenker å kjøpe en sånn engangs aluminumsform på butikken imorgen. Litt tykkere enn folie. Stroppene var noe jeg hadde liggende, men burde byttes til plast for å spare litt vekt.

Hei Nova Det er ikke feilaktig informasjon. Det er ny informasjon, som endrer vår oppfatning av det vi visste tidligere. Hvis du ser programmer og fakta om istidene fra 80 tallet på NRK nett-tv så er det selvfølgelig gammel og utdatert informasjon som ligger der. Nå vet vi at det var langt flere istider enn før. Arkeologer, geologer, og klimaforskere finner ny kunnskap hver dag. Slik får vi puslet sammen puslespillet. At pensum oppdateres og endres mens vi gjør nye oppdagelser skulle da bare mangle. Det er jaggu ikke mange år siden homofili var ulovlig også. Men vi mennesker utvikler oss. Heldigvis. Hvis du ser gamle NRK programmer fra 60 tallet så snakker programlederen tilogmed om "klimaforbedringer". Allerede da visste de at ting ble varmere. Men kunnskapen strakk ikke til for å se hvor galt det var på vei for fremtidens mennesker. Den gangen tenkte man kortsiktig og fokuserte på at det ville bety bedre avlinger. Nå tenker man derimot i de baner at økt nedbør kan føre til en ny istid her i nord, både ved en svekket golfstrøm og fordi isbreene kan komme til å vokse betraktelig. Til tross for høyere globale temperaturer totalt sett. Det er mange kilder til informasjon tilgjengelig for deg. Jeg anbefaler amerikanske Cosmos på det sterkeste. Neil De Grasse Tyson er en glimrende programleder, og tv-serien tar for seg det meste av viktig forskning og vitenskap rundt menneskets opphav, klodens dannelse, og universet forøvrig. https://www.platekompaniet.no/dvd/cosmos-a-spacetime-odyssey-1/ Ellers er TED talks en god kilde til kunnskap, direkte fra ledende forskere på emnet også: https://www.ted.com/playlists/78/climate_change_oh_it_s_real

På tur - uten å bli svett. Fredag og flott vær. Vinterferie og ikke vinter. Det er ikke like lett for alle å ta ut på tur. For noen stenger helsa for et aktivt turliv. Dette gjelder dessverre for min datter og hennes familie. De tar gjerne ut, men ikke på langtur. Det blir helst korte turer i nærmiljøet. Mine barnebarn setter pris på å være med ute. Både min svigersønn og datter er flinke til å finne på spennende og kjekke ting som ikke krever jernkondis. De tar ut for å fyre bål, steke mat – fiskepinner til minstemann og ostesmørbrød til jenta på 12. Det har blitt noen turer med barnebarna inn til Blåfjellenden. Vi har også vært på andre av STFs hytter. Jeg husker spesielt et par besøk på Nilsebu med glede. Denne fredagen ville gjengen igjen på tur. Det var snakk om å ta til Sele og ut til en plass min datter og svigersønn har tatt med ungene en del ganger. Bestyrerinnen hadde sin siste dag på jobben torsdag, og var innstilt på å bruke sin første fridag på best mulig måte. Hun ville bli med til Sele. Det var ikke spesielt mange andre på tur fra Sele denne dagen, selv om været var det aller beste. Nesten vindstille, sol og en god del varmegrader. Minst 8-9.... Det er ikke lange turen, en liten kilometer, delvis på vei og bare det siste stykket i sand-dynene. Det er ikke sandstrand der vi slo oss ned. Her er det stein og mye stein. For ungene, som jo har vært her før, så fant de fort fram til steiner og planker som de kunne bruke. For oss andre, var det å få fyr på spritbrenner og gassbluss. Jeg hadde med en gassbrenner som jeg har fått, nå har jeg et par stykker gassbrennere i tillegg, men denne hadde jeg aldri prøvd. Det var en god anledning til å teste denne. Jeg hadde ikke mye vann i kjelen, men med en brenner som skulle gi 3500watt, så kokte vannet omtrent med en gang. Det tok litt lengre tid å få kokt opp søtpotet suppe med nudler, som min svigersønn disket opp med. Det var jo ganske fint å kunne sitte i sola, ute i havkanten og nyte varm te. Denne dagen kunne vi også nyte utsikten. Det var virkelig klart, og jeg er nesten sikker på at vi kunne se over fjorden til Skudesnes. Det var likevel ikke lett å finne ut av hvilke øyer vi så ute i fjorden. Jeg er ikke helt sikker på hvor lang tid vi tilbrakte på stranden. Tiden fløy. Jeg tenker det egentlig ikke gjorde så mye om jeg ikke brukte tiden til å gå. Det ble antakelig noe andre kaller «kvalitetstid» sammen med min datter, svigersønn og mine barnebarn. Rolig og avslappende tid mellom sand og strand, uten å bruke tid på så mye annet enn å kokke vann.... Jeg håper det blir anledning til noe tilsvarende i fremtiden også. Les hele artikkelen

Det er ikke noen offisielt startpunkt og stoppunkt etter det jeg vet. I syd har det vel blitt startet på Lindesnes, syklet til Ljosland og Svinesund er vel også brukt. I Nord er vel både Nordkapp, Slettnes fyr og Grense Jakobselv brukt. Det er vel de færreste som faktisk har bare gått hele turen i Norge. Noen år er det etter det jeg har skjønt ei heller fysisk mulig. Mange deler det også opp, og går ikke alt i en og samme kontinuerlige tur. Blir litt som å gå femmila på ski over flere dager, blir ikke det samme i mitt hode. Men for all del, det er en flott tur, og hver enkelt må lage sin tur, på sine premisser. Ser ut som det er flere og flere som prøver, noen gir seg alt etter et par dager. Så grunnlaget er nok forskjellig. Så en nå som lurte på om det gikk å gå NPL på joggesko. Håper noen lager en dag for dag tråd med hele NPL inkl litt planlegging, og hvordan hverdagen faktisk var etterpå. Etter så mange dager på tur, skjer det gjerne noe i hode. Mulig @Anders_G kan si litt om det.

Jeg burde kanskje oppgitt co2-innholdet i ppm, 400ppm Absorbasjonen pga co2 øker, men veldig lite. De frekvensområdene co2 har monopol på er ganske smale. Vanndamp er den helt domminerende drivhusgassen. Og jo høyere temperatur, jo potensiellt høyere luftfuktughet. Og da skulle man jo tro at "drivhuseffekten" og temperaturen løp løpsk. Men det skjer ikke. Selv ikke når den såkalte drivhuseffekten er hundre prosent. Grunnen er at varme og h2o skaper de viktigste kjølemekanismene. Hvordan varmen skapes er underordnet. Man erfare det på varme sommerdager. Det kan være 28 grader midt på dagen og luftfuktigheten øker mot ettermiddagen. Og så dannes det en tordenbyge med haggel og plutselig kan temperaturen falle til 7 grader. Så voldsom er denne nedkjølingseffekten. Interessant er det visst også å regne på hvor mye energi som går over i andre former når vann enten kondenserer eller fordamper i værsystemene. Det er helt kolosalt. Når man sammenligner hvor mye energi som kan lagres i tørr luft i forhold til vann og damp så blir det visst enda vanskeligere å gi co2 en viktig rolle. For h2o sirkulerer i værsystemene som kjølevannet sirkelerer i en bilmotors kjølesystem. Blir det for lite damp i luften forsvinner nesten all varmeabsobasjon og varmelagringsevne. Da blir det som i Sahara med kuldegrader om natten og femti varmegrader om dagen. De mest kjente variablene som påvirker klimaet er variasjonene i solstrålingen, jordens bane i forhold til solen og jorden eget magnetfeldt. Jordens magnetfeldt skjermer for visse typer solstråling på samme måte som magneter frastøter hverandre. Men siden jordens magnetfelt varierer så varierer også strålingen inn i atmosfæren. Og dette har stor betydning for skydannelsen. Og skydanneslen har ganske mye å si for den globale temperaturen siden skyene reflekterer veldig mye solstråling tilbake til verdensromment. Jeg har enda ikke hørt om en seriøs forsker som sier at de kan beregne effektene av de forskjellige faktorene i værsystemene. Det er uendelig komplekst. Men det de vet er at historiske kulturer og verdensriker blomstret opp i tider med varmere klima enn det vi har i dag og gjerne gikk til grunne i perioder kaldere og mer regnfulle perioder. Noen sier at klimaet forandrer seg mye fortere idag enn i tidligere tider. Men dette er ikke sant. Det finnes mye dokumentasjon på dramatisk raske omslag i jordens klima. Spesiellt gjennom den lille istid. Men bortsett fra alt dette har jeg store problemer med å forstå hvorfor politikerne fokuserer så voldsomt på skatter og avgifter som ikke har noen som helst betydning i den store sammenhengen. Hvis de virkelig tok dette alvorlig kunne de gjort veldig mye. Men de konsentrerer seg kun om ting som kan øke beskattningen. En flat beskattning som etter hvert kan bli ganske tung for de med middels og lav inntekt. Og i en slik sammenheng er jo co2 noe som kan kobles til energi. Og nesten alt som skjer i samfunnet kan kobles til energi. I de siste årene har det blitt slik at verdens milliardærer eier en stadig økende del av verdens totale kapital. Formuene deres øker dramatisk. Og nesten alle av dem er glødende opptatt av at vi må forstå at det er klimakrise. Jeg blir mistenksom. I mediene snakkes det om ekstremvær hele tiden. Men det ligger fremdeles store mengder meteoroligisk data på nettet som viser at dette ikke er sant. Men slik informasjon fjernes hele tiden. Og jeg har problemer med at det publiseres så mye feilaktig informasjon. Det som var pensum på norske skoler for noen tiår siden er i dag helt fyfy. Og da Brundtland lanserte klimakrisen i norge for en del år siden ristet meterologene på hodet. Gjør de det idag kan de miste jobben. Det Clinton og Al Gore fikk nobelsprisen for har i dag blitt slaktet som desinformasjon. Men de har begge blitt styrtrike og har et forbuk hinsides alt vanlige folk kan tenke seg.

Det kreves mindre energi til å lage isbitene lokalt enn bare å holde de frossen til de kommer dit de skal.. Så kommer avtrykket i naturen, og forurensningen av utvinning/transport oppå det. Utvinning av isbiter vil aldri bli "grønnt". Dessverre kan vi ikke dyrke hva som helst i Norge. Og er det noen som egentlig tror på at sesongarbeiderne som skal utvinne isen vil være lokal arbeidskraft.. Har signert oppropet.

For å skape litt ro kan eg korrigera feil i innlegget ditt. I dag ligg co2-innhaldet på ca 0,04% dvs ein null mindre enn du viser til. Auken på siste 100 år er på 45%, det er ikkje ein liten auke. Andelen av eit stoff vs resten er uvesentleg, det er verknaden som er viktig. Absorbsjon av strålingsspekteret til co2 er mindre ja, men det absorberar der H2O ikkje gjer det så graden av absorbsjon auker vesentleg med auke i co2, kjempebra komplementering :-). Her er litt nyttige lenker som gjer at du slepp å analysera og konkludera kompliserte problemstilingar som ingen enkeltpesoner har forutsetninger for å gjera. Kva kan forklare den globale oppvarming? Bloomberg har lagt ei samsstilling, med grundige referanser, som ligg her: https://www.bloomberg.com/graphics/2015-whats-warming-the-world/ Og kva er egentlig forskjellen på å fly opp og henta is frå Svartisen og å transportera kaffe frå Kenya eller kiwi frå New Zealand til Norge?

Ta en titt på youtube der er det mange som tester ut forskjellige felt rasjoner fra de forskjellige landene. Crazy russian hacker har en god del. samt Steve1989MREInfo

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.