Vinnerliste

Jeg er jo 30’ish cm kortere enn @Memento mori, så jeg slipper nok litt lettere unna når det gjelder teltvalg, da jeg ikke trenger å ta noe særlig hensyn til liggelengde, i tillegg har jeg korte soveposer. Har selv følgende småtelt: Hilleberg Unna Elsker dette teltet. Dobbelduk. Inngang på langsiden. Fungere fint med to, palass for 1. Greit pakkevolum og vekt på rundt 2 kg. Ved bruk av liten tarp i tillegg, får man ly fremfor inngangen. Jeg har testet med STS ponchotarp og magasinets 3x4m tarp. Foretrekker den lille ponchotarpen. Fungerer greit å klipse av deler av innerteltet for å få plass til kokkelering i "forteltet". Har oppgradert med karbonstenger som letter vekten litt og reduserer volumet noe. Har dermed også dobbelt stangsett som gjør teltet til ett lite bomberom som tåler mye vær. Veldig lett å sette opp. Planlagt innkjøp etter vurdering av flere telt i samme størrelse. Nærmeste konkurrent var Tarptent Scarp 2, som er ett nydelig telt det også. Her med ett 65cm og ett 53cm underlag Exped sin duomat passer perfekt i Unna teltet. Er ikke stor forteltet, men får plass til ryggsekken i fotenden i innertelt, så brenner, sko og annet "møkkete" utstyr kan stå i forteltet. Mountain Hardwear Direkt 2 Singleduk (vanntett ikke pustende). Inngang på kortsiden. Flott selvstående telt med lite footprint. Tåler mye vær. Lite volum sammenpakket og vekten lander på rundt 1,5 kg klar til bruk. Fungerer greit med to, god plass med 1. Kjøpte fortelt som kan hektes på og som gir plass til kokkelering og gir inngangen beskyttelse mot vær. Ikke mye brukt i henhold til intensjon det ble kjøpt inn for, men har testet det i Østmarka og ett par netter i Rondane. Har ikke opplevd noe særlig kondens selv om det er forholdsvis små lufteluker. Noe knotete å sette opp siden man må inn i teltet for sette opp stengene. (Per intensjon da det er for klatrere og toppturer.) Stengene står i godt spenn mot teltduken, så må arbeides litt for å få de på plass. Men øvelse gjør mester. Planlagt innkjøp. Tanken er å bruke det på toppturer, primært på våren, sommeren og høsten på bar bakke. Fint med lett bomberom i bratt terreng. MLD Duomid Singleduk eller med innertelt. Jeg har både enkel og dobbelt innertelt i myggnetting og SiNylon bunn. Inngang på langsiden som har ingen beskyttelse mot vær. Lite pakkevolum uten innertelt, nesten dobbelt hvis med innertelt, men lav vekt åkkesom, lander på rundt 1,2 kg med yttertelt, innertelt, stang og plugger. Flott telt som tåler mye vær når det er satt opp riktig. På flatt grunn er det ganske lett å sette opp, om det er kupert/ujevn grunn blir det litt vanskeligere å få det satt opp bra, med god spenn på duken. Litt impuls innkjøp. Hadde lyst på ett lettere telt enn helsport droget på 4 kg og knapt med plass i henhold til oppgitt størrelse som "3 manns" telt. Av teltene ovenfor så er det Unna det jeg setter høyest. Det er ikke det letteste. Men det tar det igjen ved å ha høyere bruksområde, være enklere i bruk og bedre plass enn de øvrige teltene. Så om jeg skulle gått ned til ett telt hadde det uten tvil blitt Unna. Om jeg skal selge ett, så blir Direkt 2 teltet beholdt og Duomid’en som får ny eier. Som en kuriositet ville jeg vært tilbøyelig med beholdt Bergans Cho Uyo teltet om jeg hadde hatt ett, men samtidig ville den dårlige samvittigheten kommet snikende om jeg ikke hadde brukt det. Derfor ruller jeg litt på bruk av teltene listet ovenfor (i tillegg til de andre teltene 🙈) slik at jeg rettferdiggjør for meg selv at jeg har de i min besittelse. Om jeg skulle satt meg i din posisjon, så ville jeg beholdt Unna og eventuelt Trolltind og solgt de øvrige. Du har allerede ett lettere telt enn disse som dekker alene/lettvekts segmentet og du har også større og tyngre telt som dekker vinter og flerepåtur turer. Unna teltet er slik jeg ser det det beste kompromisset i segmentet teltene er i. Best plass(?) Trolltind har mindre footprint og er noe mindre i pakkvolum, tåler nok noe mindre vær enn Unna. Bergans teltet tåler masse vær og ser litt awesome og klar for ekstremtur ut. Beveger seg litt over i segmentet 4 sesongs telt, og det har du vel egentlig dekt inn? Med dobbelt stangsett tenker jeg at Unna kan fungere helt til Patagonia teltet på ta over. Nemo teltet er forholdsvis lite og lavt og tungt. Om du er som meg så liker du litt komfort, og selv korte meg ville ikke likt å bodd i Nemo teltet. Sånn, nå må jeg pakke til helgas telttur. Blir ett telt i helt andre enden av skalaen som blir med på den turen.. Hilleberg Saitaris 😳

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Jeg skulle ikke ha flere telt nå. Med mindre det skulle dukke opp et Kaitum 2gt brukt og rimelig. Så dukket det heller opp et Kaitum 3… Hm, det kan nok gjøre samme nytten tenkte jeg, slo til på et svosj og i dag kom det i posten. Heldigvis har jeg også et Helsport- og et Tarptent-telt, så jeg er ikke blitt Hilleberg-samler. Bare teltsamler. 🤣 (Men NÅ skal jeg ikke ha flere telt. Mer sannsynlig selge ett, eller to.)

Finnene har mer peil på dette enn oss.

Jeg liker også spritkjøkken For noen år siden brukte jeg mye Trangia 25, og da (i 2001 - tida flyr!) modifiserte jeg sparelokket til å bli trinnløst regulerbar utenfra. Den gjorde det veldig mye enklere å bruke og justere stormkjøkkenet syntes jeg. Først bøyde jeg littegranne på vindskjermen der de to delene settes sammen, slik at delene 'låste' seg i fast posisjon når de ble satt sammen. Et lite hull ble boret i øvre vindskjerm, så en reguleringsstang (sykkeleike) kunne tres igjennom. Sparelokket fikk montert på en liten stang (igjen, en sykkeleike - se bilde). Og så ble det boret et lite hull ytterst på lokket på spareringen for stanga. Bruk: Reguleringsstanga ble tredd gjennom øvre vindskjerm og festet i sparelokkets lokk. Lokket ble så satt nedi hullet sitt med lille stanga gjennom et hull. Så kunne hele sparelokket vippes til siden ved å vri på stanga (lokket la seg over reguleringsstanga) så full effekt kunne oppnås. Gryta måtte løftes litt for å kunne vri sparelokket over brenneren igjen (vha reguleringsstanga), og så kunne varmen reguleres trinnløst ved å dra reguleringsstanga inn og ut. Jeg prøvde også vintertillsatsen, men endte opp med å bruke en (for meg) enklere løsning. Jeg tok en aluminiumsplate, kanskje 2-3x20cm og 1mm eller så tykk, og festet noe Glava på den ene enden og bøyde plata på andre enden først rett opp, skarp knekk rett ned, og så flatt ut. Ved bruk fyrte jeg opp i brenneren, stakk så Glavadelen av plata nedi - den fylte seg da med rødsprit og tok fyr. Så stakk jeg plata inn i nedre vindskjerm gjennom det hullet gassbrenneren passer i og hektet den fast i hullet. Underlaget under stormkjøkkenet bør ikke være brennbart... Nå for tida bruker jeg noe gassbrennere og noe rødspritbrennere, sistnevnte mest med hjemmelagde brennere og vindskjerm/stativ. En variant som ligner på Trangia men blir lettere er Optimus Tor 91 (eller en kopi, kanskje denne: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/friluftskjokken-og-piknik/turkjokken/stormkjokken-770027) med hjemmelaget justerbar rødspritbrenner (dobbeltvegget, med stang så den kan justeres utenfra stormkjøkkenet). Oppkok av en halv liter vann har jeg målt til ca. 5 minutt; omtrent det samme som med Trangia-brenneren med forvarming, uten forvarming målte jeg tre minutt ekstra. Titankopp eller brusboks med rødspritbrenner og vindskjerm m/kjelestøtte er også kjekt - min letteste utgave med brusboks veier ca 60g med brusboks m/silikon-drikkekant og lokk, brenner, vindskjerm/stativ og isolerende 'pot cosy'

En flott artikkel om denne saken her https://www.nrk.no/finnmark/xl/mellom-liv-og-dod-pa-vidda-1.14425867

Ble inspirert av @eer sin ferske tråd om spritbrennernes fortreffelighet, og la min selvmekka lett Fancee Feest (link) i sekken før jeg tok bussen på jobb i morges. Hjemturen gikk opp "brattstien" på nordenden av Nipetjørna til toppen av Gravdalsfjellet - og der ble det både kaffe og real. Og frukt til dessert, selvsagt Og radiosportens hoppsending gikk fullstendig uten overdøvende forstyrrelser fra en lydløs brenner

Det var ikke for å åpne en ny sykle-i-naturen-debatt. De har vi nok av her på Forumet, og kan tas opp igjen om ønskelig. Nå synes jeg bare vi skal glede oss over at det kommer tiltrengt kunnskap.

@Miamaria, må nesten sitere meg selv her fra en annen tråd på forumet. Nå må du jo snart begynne å nærme deg min teltbeholdning, og da merkes ikke innkjøp av helt så mye så lenge du holder deg til å kjøpe ett om gangen. 😄

Kjempefint at vi har fått opp denne tråden, det har aldri vært min beviste hensikt å diskriminere spritbrennerene. Hadde et skoleprosjekt hvor vi bygde noe ala pepsi can stove. vi fant den mest effektiv i kaldt vær når diameteren på hullet i midten var omtrent lik dybden. Soting var avhengig av distansen mellom brenner og kjele, men ikke minst drivstoffet. Etanol iblandet drøyt 10% metanol var best. Husker ingen tall, men selv om metanol hadde reduserte effekten så var "mangelen på sot" noe som økte effekten. Tror at brenneren vår som lignet veldig på Trangia sin veide ca 15 gram. Kjelestøtta ble laget av kleshenger, og vindskjermen av trykkeplate (offsett) i aluminium. Forøvrig så har førsteutgaven av boka til Nansen: fram over polhavet, eller "Farthest North" Westminster : Constable, 1897 bilder av nansenkjelen som der ble brukt med den nye oppfinnelsen kalt primus.

Tusen takk for deres inkluderende opptreden ovenfor en som har tatt steget og «kommet ut av skapet» @Marius Engelsen He he Nå hadde, meg bekjent, ikke Nansen tilgang til et system med så effektiv utnyttelse av varmen som et Trangia stormkjøkken kan tilby. Med et slik system så fungerer jo sprit helt utmerket om vinteren – alt annet er feilinformasjon! Mener jeg. Når det er sagt, er jeg veldig ydmyk til alle der ute som har mye mer erfaring og kunnskap enn meg. Både med brennere, ekspedisjoner og friluftsliv generelt. Tilnærmet alle bruker jo en type brenner under samlebegrepet primus, spesielt om vinteren – så jeg sier ikke at det ikke fungerer og sikkert kan være beste løsning for mange i flere tilfeller. Men etter å ha hørt på flere av deres påstander i mange år, gått runden selv, og gjort meg mine dyrebare erfaringer, så dukker det opp en del kritiske spørsmål i mitt hode; En vanlig mann som meg, får noe til å fungere særdeles utmerket, i alle situasjoner over lang tid, uten noe black-magic, tross at «ingen andre» får dette til? Hva skjer? Noe merkelig er det ved dette! Selv om jeg er helt unik som menneske, så kan vi ikke regne meg og min type bruk av Trangia Stormkjøkken med spritbrenner som unikt. Jeg vil tro at jeg snarere tvert imot er akkurat den typiske brukeren som stormkjøkkenet er produsert for. Kanskje ligger årsaken i at jeg kun har benyttet dette ned til -32 grader celsius, og at det skjer drastiske endringer når vi bikker under denne temperaturen? Tror ikke det, men kan ikke utelukkes når det ikke er prøvd ut. Jeg hører folk si det, har aldri målt det selv, men vil anta at T25 og T27 fyrt på sprit produserer CO i samme størrelsesorden som andre brennerløsninger som har en så høy utnyttelsesgrad av varmen. Så lufting er like essensielt her som med andre brennere! Nå er jo CO en luktfri gass, men jeg synes å kjenne igjen lukten av brennere som produserer mye CO, eller rettere sagt når de produserer mye CO. Det er noe med lukten på avgassene som blir ganske lik, enten jeg fyrer med renset bensin, parafin eller sprit. Det er tydelig noe av det samme som skjer med forbrenningen uansett brensel synes jeg å oppleve. Selv den kvist-fyrte BushBuddy Ultra produserer lik lukt når den blir satt inn i et «system» med vindskjerm etc. som utnytter varmen til det maksimale, og dermed antagelig produserer CO til det maksimale. Ingen nøyaktig vitenskap fra min side her altså, men timer brukt i snøhule, telt og andre type bivuakker med forskjellig type brennere har gitt meg såpass med erfaringer at jeg synes å se noen klare tendenser. Dette synes jeg høres merkelig ut? Jeg har aldri opplevd den slags med riktig brensel og oppsett. Men hva er nå riktig brensel og oppsett? Som overskriften i tråden antyder, så er det Trangia Stormkjøkken jeg baserer mine uttalelser på. Og jeg bruker Trangia sin originale brenner (Spritbrännare (602500)) og primært Kemetyl Finfyr brensel. Har aldri prøvd bioethanol, og liker ikke avgassene og smak/lukt som Rødsprit har å tilby. Både ren og utblandet desinfeksjons-sprit har jeg brukt med hell, men har ikke så mye igjen av dette. Jeg stusser også litt på hvorfor «vi» ser ut til å gi opp og forkaste sprit-brennere etter ett (muligens to,,,) mislykkede forsøk, men kan holde på i det evige med kranglete primuser som forårsaker HV-bål og svidde øyenbryn. Sett fra utsiden er det nok noen som ler rått av slikt😂 @Blaser, @Freebird og @Bjørn J supert at dere er i gang å diskutere brensel – veldig interessant! Selv er jeg nok blitt både lat og feig etter disse årene; Når jeg endelig har funnet noe som fungerer for meg, under så varierende forhold, så skal det mye til for at jeg endrer på det. Derfor er det veldig behagelig å sitte på gjerdet og nyte testing og utviklings-arbeidet til flinke og kreative folk.👌 @Havørn Tusen takk for deling av nyttige erfaringer og løsninger! Den løsningen for flammeregulering var helt ny for meg, og kanskje det beste jeg har sett! Tror jeg vil ta meg den frihet å prøve ut en tilsvarende løsning. Du skal i så fall krediteres for den

Jeg svetter selv veldig mye, men unngår for alt i verden å bli svett og våt på vintertur! Blir man svett og våt i kulde har man kledd seg feil. (Flåsete og bastant der altså! Jeg husker en som skrev her på forumet for mange år siden, som skrev at han alltid frøs når han startet turen på vinteren, før tur og etter pause. Blir man varm, så opp med glidelås, av med buff, ta opp glidelås på bukse, av med lue, av med jakke osv. Ved pause, på med fleece, dunjakke, buff skinnlue, jervenduk whatever.. Jeg har både bomull og Gore-tex, men foretrekker gore-tex uten noen tvil. Bomull fungerer fint i kulde det også, men slik som værforholdene har blitt nå kan man fort få varmegrader og regn, selv i indre strøk midtvinters, og da er bomull lite brukbart.

Her er det jo snakk om skikkelig kaldvær, og da slipper uansett ikke gtx gjennom damp.. Membranene puster ikke i kulde.

Jeg skal være forsiktig å komme med noe fasit, men jeg tenker nøyaktig slik som deg @KS10. Verken Hilleberg eller Fjellreven har stormmatter på teltene sine, så det trenger man ikke hvis man ikke selv ønsker å ha det. Antall barduner på Fjellheimen PRO er helt likt som på ekstremteltene til Hilleberg og Fjellreven (Black Label og Keb). Fjellheimen PRO og Xtrem har samme duk, altså like sterk. Stengene i PRO serien har vist seg å tåle masse vind, men du kan kjøpe ett Xtrem stangsett å bruke i PRO teltet i mer eksponerte områder vinterstid. Noen mener at til vanlig norsk vintervær på høyfjellet holder PRO i massevis. Andre vil gå for Xtrem og doble stenger med en gang (mens de ville også godkjent Black Label med enkelt stangsett?). Jeg synes at ett PRO telt med Xtrem stenger på papiret ser ut som å være sidestilt med Black Label serien fra Hilleberg. Men nei, jeg har lite erfaringer med Fjellheimen teltene i praksis, så jeg vet ikke

Nerdealarm😀 Detaljer om et telt som mange elsker. Det er noen få her inne som har dette/ eller har hatt dette litt myteomspunne teltet.  Ikke veldig stort, men lett og lett å sette opp. En duk i Dermizax.  Det er stormmatter på alle sider. Jeg har byttet til 2 mm Hilleberg barduner og strammere. Alle de gamle var tatt av og veide ca 60-70 gram. Så ikke noe særlig å spare på å ta de vekk. Lagde bardunene etter Hilleberg prinsippet med 2 strammer istede for en bardun og utgjevner.  Litt spesiell dørløsning, hvor den blir lagt innover i teltet.  2 ventiler på toppen.  Gode strammere.  Borrelås for å hindre blafring.  Barduneringsflak på langsidene, med utjevner.  88 cm bredde på stormmattene  Dybde 25 cm  Myggnetting og justering på begge ventilene.  Åpen ventil, teltet er veldig mørkt inni, sikkert fint i midnattssol.  4 oppheng i toppen til lampe, klestørk etc. Vekt telt og stenger.  8 plugger og låsing på lukketråden. Pluggene virker av god kvalitet og må ikke sammenlignes med det som helsport eller de som er på Trillemarka serien.  Vekt en plugg.  6 kantet i formen.  Oppgitte mål. Mål lengde. Mangler 4 cm. Målt bredde - mangler 6 cm.  Målt høyde. Stemmer med oppgitt😀 Bra høyde inni til å være så lite.  Vekt på stenger. Står ikke noe fabrikat på de. Låsing på lukketråden.  Bra pakkpose. Med strammere og låsing på lukketråden.  Lengde på stenger, det var med en ekstra stang, men uten strikk, men hadde litt til overs.  Forbausende lite pakkevolum. Det ligger en test av det på Friluftsliv som er fra 2006.  @Vandrefalk @Aalstad @bento @shark76 @Dag G - Evje @ekorn @Joachim @OlaM @hilmersen @Vinjesvingen Disse trådene er gamle, og det hadde vært fint og høre hva de syns om teltet i dag. Jeg har Unna, Trolltind, Nemo i Goretex og dette og tenker å redusere dette til 1 eller 2 telt. Den gylde teltregel N+1må nok vike her.   Mil 1 var også i samme feltet, men ble byttet bort i går.  Satte opp alle 3 som var like forrige gang jeg skulle velge, og Trolltind vant soleklart. Resten havnet på finn. Litt værre nå som det er snø ute og sette opp alle 4 det står mellom nå. Blir mye tørking inne. Hvilke av Trolltind 1.4 kg, Unna 2.2 kg, Cho oyu 2.5 kg eller Nemo 3.2 kg ville dere valgt og hvorfor? Trolltind tåler litt snø, men ikke mye, men tåler mye vind. Unna ser også ut til å tåle litt snø og vind. Nemo tipper jeg tåler mye vær, uten at jeg har fått sjekket det ut. Cho oyo må vel også tåle mye vær.

voile_3_hole_mounting_template-1.pdf Du kan bruke denne malen, skruehullene og "pin plasseringen" er standard så Voile malen skal passe. Balansepunktet er i diamanten på malen. Bruk maskeringstape oppå skiene da blir det lettere å merke balansepunkt og senterlinje. Utfordringen kan være å få skaleringen på utskriften til å bli helt nøyaktig. Bruk automatkjørner til å markere hvor du skal borre. Lag en liten kloss som du borrer gjennom som så festes på borren og justeres sånn at 9-10mm (sjekk spec for rett dybde) av tuppen på borren stikker ut. Da har du dybdemal så du ikke borer for dypt.

Tja krabbe og krabbe. 🙈 Hadde fortsatt skiene på føttene da jeg tredde på meg teltet. Om man er sterk som fy og står fjellstøtt, så kan man sikkert greie det i kuling også 😎 Men ja det er noen utfordringer. Den største tenker jeg er minusgradene og nødvendigheten av bare hender for å legge/sikre teltstengene. På Direkt 2 gjorde Mountain Hardwear det litt mere knotete da de oppgraderte noen detaljer og bla gikk fra borrelås festing til en T-plast krok som skal inn i en løkke. (Jeg har siste versjon med T-krok) Greier det også med tynne ullhansker, men det blir mere knotete enn med bare hender. Nå blir det faktisk det at man kan sette opp teltet fra insiden brukt som ett positivt argument, mest fordi man trenger liten plass (type fjell hylle) men også at man er beskyttet fra været. Fant den ikke igjen i farten, men så en video på YouTube av en kar som satte opp teltet i mye vind og snøkov, og det gikk egentlig lekende lett på videoen. Skal ikke påskryte meg å være like flink, men som sagt så gjør øvelse mester 😏

Altså, nå synes jeg du er på grensen til utidig her, dra frem den tråden der, så jeg blir oppmerksom på at jeg nå faktisk har kommet ut av tellinga. 🤣 Jeg har i god tro oppgitt feil tall til turkompisen som var opptatt av at jeg ikke får flere telt enn han. (Jeg har så klart det allerede, og rykket nå ytterligere en ifra.) Nuvel. Jeg har som nevnt på planen å selge minst ett, forhåpentligvis to. Må bare finne ut hvilke. Jeg synes jo alle er kule.

Jeg borret hull gjennom platen, og så limte jeg magnetene fast med sterk tokomponent lim oppi hullet. En bit tape på baksiden gjør at limet holder seg der det skal. Jeg brukte to små neodymium-magneter (ca 5mm diameter, 3mm høy) på hver fot for å få nok holdekraft, men det holder gjerne med en magnet om den er stor nok.

Jeg bruker brynje Arctic og fleece som mellomlag, om det trengs. Goretex jakke med dragsela innafor jakka. Svetter mye og forsøker å balansere temperatur/fukt mens jeg går. Lufter under armene og i hals. Blir minimalt svett/våt slik. Å ha dragsela utenpå jakka er ikke alternativ, da blir jeg våt og varm. Dunjakke på i pauser, sjelden/aldri plaget med kondens/fukt i dunjakka. Gikk med bommullsanorakk tidligere og dragsela utenpå jakka, funket ikke for meg. Fikk fukt på ryggen i anorakken og det ble ett ispanser. Fukt/rim/is på innersiden goretex er bare å børste og riste av. Tror å ha kontroll på fukt under jakka og membranjakke er tingen.

Jeg har dette, er vel noen likheter her... https://rab.equipment/eu/latok-mountain-2

Tenkjer som deg om dette, i grove trekk. Hadde samme samtale med kompis for et par dagar sidan, med akkurat samme tema. Han landa ned på Pro. Eg vil også gå for Pro, dersom eg ikkje skal ha nytt Keron når mitt noverande utgår. (glad i Keron men synes dei har blitt veldig dyre).

Teltduk blir nok litt tynt /sårbart tror jeg. Ville ha gått for 210D PU coated nylon. Se på Extremtextil.de (eller Ebay).

Hvis det er vanntett og lett du er ute etter selger de mye bra og billig «ripstop nylon» på e-bay. Siliconbehandlet blir grusomt glatt og ekkelt tror jeg. Men til en pulk, kanskje noe kraftigere, som ikke er like tynt og lett - som flagrer mindre i vinden?

Dette var ren isopropanol 99,5 % uten tilsetningsstoffer. https://www.kjell.com/no/produkter/hjem-kontor-fritid/kontorstilbehor/kjemi-spray-lim/spray-olje-isopropanol/luxorparts-ipaclean-isopropanol-250-ml-p18358 Men når det er sagt så skader det ikke gjøre testen selv. Sotet var ikke fastbrent, så det gikk helt fint å rengjøre kjelen etterpå. 😊

Jeg har gjort noen tester. Bioetanol har ca. 66 % effekten av rødsprit, men soter mye mindre. Isopropanol har samme effekt som rødsprit, men soter som ingenting annet. Både brenner og kjele var helt sort etter testen.

Tåke hjemme, sol i Sandnes. Onsdag, og sola skinner fra blå himmel på morgenen. Det innbyr til en tur. Broderen er på fjellet og Bestyrerinnen er på jobb. Hun har bare et par dager igjen før hun også blir pensjonist. Jeg titter ut vinduet og lurer på hva jeg skal gjøre. Og det holder jeg på med en stund..... Litt over 10 ser jeg at tåka kommer sigende fra sør. Det blir tettere og tettere. Skal det bli tur, å må jeg få opp farten. Halv elleve sitter jeg i bilen og lurer fortsatt på hva jeg skal gjøre. Det kunne jo bli en tur langs stranden. I fint vårvær er det en kjekk tur. Med sol i ansiktet og lite vind er det skikkelig flott. Det var bare tettere ute ved sjøkanten. Det måtte bli en tur litt lengre nord. Det så ut som om det fortsatt var sol i Sandnes. Kunne jeg muligens klare å gå inn fra Gramstad og opp til Mattisrudlå og så få med Bjørndalsfjellet, før jeg satte kursen mot bilen? På Gramstad var det flere enn meg som ville på tur. Det var flere biler på parkeringsplassen enn på søndag. Og det var sol... Jeg startet mot Paradis-skaret og bakken opp mot Mattisrudlå. Den bakken er en utfordring. Denne gangen både på grunn av bakfoten, og på grunn av mitt problem med høyde. Bakken er så pass bratt og åpen at jeg gruer meg for å ta fatt oppover. I tillegg så blir jeg selvsagt andpusten.... De siste gangene har jeg gått opp bakken uten noe særlig problem. Denne gangen var det ikke helt lett å komme opp. Jeg kom til topps, men delvis på grunn av at jeg synes det er verre å gå ned bratte bakker. Det var en del mennesker på tur mellom Mattisrudlå og den siste bakken opp mot Bjørndalsfjellet, men det var folksomt i bakken opp mot toppen og på toppen. Denne dagen, i finværet, tok jeg det med ro og snakket med en del av de jeg traff. Selvsagt bare hyggelige folk. Noen for første gang mot Bjørndalsfjellet og andre som går det flere ganger i uka. Nedover går greit, selv om jeg brukte tid på grunn av foten. Nede ved veien var det på tide å vurdere turen videre. Egentlig så kunne jeg godt tenke meg å fortsette de 3 kilometerne mot Fjogstadfjellet og Revholstjørn og tilbake til Gramstad. Det ville gi en brukbar tur – på en onsdag. Jeg burde muligens ha gått direkte til bilen. Fysioterapeuten mente i hvert fall at jeg kunne ta det litt med og heller trene opp hælen hjemme. Han sa også at han mente problemene med akkilesn nå var på bedringens vei, og da kan det vel ikke skadde med... Jeg satset på Fjogstadnuten. Rett etter selve nuten møtte jeg en som jeg tidligere hadde truffet på Nilsebu. Hun er også opptatt av STF og stiller gjerne opp der. Vi fikk en hyggelig prat. Jeg sto i bare i en svett ulbluse, men ble ikke kald. Det var virkelig flott vær... Siste del av turen er litt nedtur – det første stykket ned mot Revholstjørn. En del myr og sorpe i hvert fall. Fra Revholstjørn og inn er det vei, noe som ikke er spesielt kjekt å gå på. Les hele artikkelen

Svensk tørrmelk kan se ut til å kunne bestilles herfra!

Fin tråd dette ! Anbefaler å bruke dette mediet som fuel: https://www.biltema.no/hjem/innredning/drivstoff/peisbrensel-2000034955 Vintertilsatsen/forvarmingen er konge.

Bra innlegg, takk takk. Er selv en ivrig bruker av spritbrennere. Trangia sin og andre som Evernew sin i titan (titan mindre god om vinteren). Montert i Trangia kjøkkenet eller i en kvistbrenner. Trives med de langsomme opplevelsene, særlig når jeg våkner i teltet om morgenen og bare vil nyte livet, utsikten, været og de naturlige lydene rundt meg. Da fyres det i spritbrenneren ... og livet er bare godt.

Tja, er det en sti? Hvor går skillet mellom sti og motorvei? Spurte han filosofisk. Dog, som du selv sier, sykling på lange og flate partier vil være noe for sære folk og spesielt interesserte. Det er også viktig å huske på at slitasjen fra Ultrabirken er et løp, og ikke normal sykling. Slitasjen etter løpeløp eller triatlon er minst like forferdelig, særlig i våtmark. I Trollheimen naturreservat (tror det er klassifisert som det), er det ulovlig å sykle utenfor etablerte veier. Da jeg ringte vernemyndighetene hadde vi en fin samtale og hun sa da at de hadde konkludert med at T-6 mellom Trollheimshytta og Jøldalshytta var lovlig å sykle på. Men i de våte partiene på myra så var det ulovlig, så der måtte vi trille for å skåne landskapet. Hun ønsket oss en strålende fin tur. Slike begrensninger er helt ok for meg. Som terrengsyklist så er jeg fremdeles først og fremst fremdeles en turgåer, DNT-dugnadsfyr, naturverner, og delevillig med mine naturgleder. Det er fint at andre kan komme etter og oppleve det samme. Men det er svært få av oss som driver med terrengsykling såpass langt bort fra huset. Det er særinger som gjør slikt. Når man sykler skånsomt så ruller faktisk dekket bare over terrenget. Jeg pleier å trille sykkelen oppover, hvor jeg antar dere tenker at vi spinner hull i stien, og jeg går heller ved siden av den. Det krever sin kondis å peise på i første gir opp stier 🤣 Den typen terrengsykling jeg ønsker fra nasjonalparkene f.eks., er mer tydelig i denne filmen her. Lettpakkertelt, tynn quilt, fiskesene i lomma. Høres ut som Fjellforum mat 😎

Når det kommer til "spedbarn og sikkerhet", er det som å stikke hånden inn i et vepsebol... Det dras alltid frem skrekk-eksempler og det kan jo skremme livet av både de med små barn og de som vurderer å få barn... Selv om det defintivt ikke er temaet her så har det desverre omkommet spedbarn både i bæresjal, vogn og i bil. Man kan ikke slutte å leve selv om man får barn, men man må så absolutt ta sine forhåndsregler. Vi puttet barn nr 2 i pulken for første gang i helgen - 5 mnd gammel. Altså 1 mnd før anbefalt minste alder. Noen vil sikkert kalle det uansvarlig, men for oss foreldre føltes det trygt. Vi har en Nordic cab der barnet sitter litt høyere. Han ble plassert i babyseat ved siden av sin søster. Det var meldt mildvær og det var 2 pluss da vi startet. I denne pulken sitter barna inne i en kalesje og vi har hengende termometer på den: 2 grader ute gav 11 grader inni. Når sola kom måtte vi åpne mer lufting i frykt for at det ble for varmt. Dag 1 gikk vi en times tid slik at han fikk en god lur. En god lang stopp/lunsjpause (strekke på ryggen for mini) og deretter en time tilbake med ny lur. Dag to gikk vi en halvtime - pause med grilling og aking for storesøster og samme vei tilbake. Det jeg vil frem til er at så lenge man tar sine forholdsregler - vær, temperatur og distanse så mener jeg at man fint kan ta med seg barn på pulktur. Selvfølgelig fikk ikke minstemann noe ut av denne turen og kommer defintivt ikke til å huske noe, men som familie fikk vi to flotte dager ute i friluft! En fantastisk flott opplevelse som gav masse energi og gode endorfiner til foreldrene og storesøster som smitter over på minstemann. ❤️ God tur med pulk - bruk huet så går det helt fint! ❤️

Lørdagens utflukt foregikk med hund og slede (for første gang). Trivelig med drahjelp selv om vi på to føtter ikke fikk trimma oss noe særlig på denne turen.

Tok en helgetur til Dollajavri, kjempegodt å få startet fjellsesongen igjen etter mye iskaldt og dårlig vær. Fredagen gikk for det meste til å fyre hytta varm og tørke vegger og tak, for det var ca 1cm med rim på veggene. 😂 Lørdagen var det knallvær og sol så det ble mye fisking men det var ikke spesielt godt bitt da. Fikk vel 5-6 fisk i løpet av dagen før vi måtte komme oss inn i hytta pga regnvær og sterk kuling. Søndagen gikk til pakking og vasking av hytta. På turen hjem stoppa vi på ett vann, og da skal jeg si at ørreten var bitevillig! Jeg har aldri fått så mye ørret på isen før! Største fisk på denne turen ble en røye på 1060g. Fiskene er godt fordelt rundt til familien slik at de også får smake litt av det fjellet har å tilby.

Hei @Lurifax, her må jeg nok dessverre skuffe deg å si at den er noen måneder med arbeid unna. Mvh Ivan

Slenger bare inn et alternativ. Kan jo bare anbefale de jeg selv har brukt, og har blitt svært fornøyd med, de siste årene. Mindre kjent merke her på berget, japanske Locus Gear sine CP3: http://locusgear.com/items/cp3/?lang=en Samme prisklasse som dine gamle. Kjapp levering direkte fra produsent. Lette teleskop-karbonstaver, men jeg opplever de som robuste til vanlig turbruk.

Byrkjefjell? Vi gikk til Mødalen. Jeg gikk med vogntog: meg-sekk-pulk med lillesøster-akebrett-tau bak til storesøster 😅 Desverre endte turen med at lillesøster på 4 kjørte skistaven i øyet sitt. Heldigvis slipper hun unna med øyelapp en stund...