Vinnerliste

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Messing har nesten dobbel så stor massetetthet som titan, så man kunne tro at man da kunne halvert vekten. Men nei Messing har rundt seks ganger bedre varmeledningsevne enn titan - og Svea drives jo av at det ledes varme fra brennerhodet og ned til tankinnholdet, det er det som skaper/opprettholder trykket i tanken. For å få ledet samme varmemengde ned gjennom i en titankonstruksjon, måtte man ha økt tykkelsen på konstruksjonen så mye at den faktisk ville blitt en god del tyngre enn den opprinnelige messingkonstruksjonen Mmmmmmmmmessing Ikke bare pent, men smart også

For å skape litt ro kan eg korrigera feil i innlegget ditt. I dag ligg co2-innhaldet på ca 0,04% dvs ein null mindre enn du viser til. Auken på siste 100 år er på 45%, det er ikkje ein liten auke. Andelen av eit stoff vs resten er uvesentleg, det er verknaden som er viktig. Absorbsjon av strålingsspekteret til co2 er mindre ja, men det absorberar der H2O ikkje gjer det så graden av absorbsjon auker vesentleg med auke i co2, kjempebra komplementering :-). Her er litt nyttige lenker som gjer at du slepp å analysera og konkludera kompliserte problemstilingar som ingen enkeltpesoner har forutsetninger for å gjera. Kva kan forklare den globale oppvarming? Bloomberg har lagt ei samsstilling, med grundige referanser, som ligg her: https://www.bloomberg.com/graphics/2015-whats-warming-the-world/ Og kva er egentlig forskjellen på å fly opp og henta is frå Svartisen og å transportera kaffe frå Kenya eller kiwi frå New Zealand til Norge?

Tåke hjemme, sol i Sandnes. Onsdag, og sola skinner fra blå himmel på morgenen. Det innbyr til en tur. Broderen er på fjellet og Bestyrerinnen er på jobb. Hun har bare et par dager igjen før hun også blir pensjonist. Jeg titter ut vinduet og lurer på hva jeg skal gjøre. Og det holder jeg på med en stund..... Litt over 10 ser jeg at tåka kommer sigende fra sør. Det blir tettere og tettere. Skal det bli tur, å må jeg få opp farten. Halv elleve sitter jeg i bilen og lurer fortsatt på hva jeg skal gjøre. Det kunne jo bli en tur langs stranden. I fint vårvær er det en kjekk tur. Med sol i ansiktet og lite vind er det skikkelig flott. Det var bare tettere ute ved sjøkanten. Det måtte bli en tur litt lengre nord. Det så ut som om det fortsatt var sol i Sandnes. Kunne jeg muligens klare å gå inn fra Gramstad og opp til Mattisrudlå og så få med Bjørndalsfjellet, før jeg satte kursen mot bilen? På Gramstad var det flere enn meg som ville på tur. Det var flere biler på parkeringsplassen enn på søndag. Og det var sol... Jeg startet mot Paradis-skaret og bakken opp mot Mattisrudlå. Den bakken er en utfordring. Denne gangen både på grunn av bakfoten, og på grunn av mitt problem med høyde. Bakken er så pass bratt og åpen at jeg gruer meg for å ta fatt oppover. I tillegg så blir jeg selvsagt andpusten.... De siste gangene har jeg gått opp bakken uten noe særlig problem. Denne gangen var det ikke helt lett å komme opp. Jeg kom til topps, men delvis på grunn av at jeg synes det er verre å gå ned bratte bakker. Det var en del mennesker på tur mellom Mattisrudlå og den siste bakken opp mot Bjørndalsfjellet, men det var folksomt i bakken opp mot toppen og på toppen. Denne dagen, i finværet, tok jeg det med ro og snakket med en del av de jeg traff. Selvsagt bare hyggelige folk. Noen for første gang mot Bjørndalsfjellet og andre som går det flere ganger i uka. Nedover går greit, selv om jeg brukte tid på grunn av foten. Nede ved veien var det på tide å vurdere turen videre. Egentlig så kunne jeg godt tenke meg å fortsette de 3 kilometerne mot Fjogstadfjellet og Revholstjørn og tilbake til Gramstad. Det ville gi en brukbar tur – på en onsdag. Jeg burde muligens ha gått direkte til bilen. Fysioterapeuten mente i hvert fall at jeg kunne ta det litt med og heller trene opp hælen hjemme. Han sa også at han mente problemene med akkilesn nå var på bedringens vei, og da kan det vel ikke skadde med... Jeg satset på Fjogstadnuten. Rett etter selve nuten møtte jeg en som jeg tidligere hadde truffet på Nilsebu. Hun er også opptatt av STF og stiller gjerne opp der. Vi fikk en hyggelig prat. Jeg sto i bare i en svett ulbluse, men ble ikke kald. Det var virkelig flott vær... Siste del av turen er litt nedtur – det første stykket ned mot Revholstjørn. En del myr og sorpe i hvert fall. Fra Revholstjørn og inn er det vei, noe som ikke er spesielt kjekt å gå på. Les hele artikkelen

Jeg planlegger Norge På Langs til fots med hund sommeren 2020 med 4-5 måneders disposisjon. Jeg har kommet langt i planleggingen, men mye står igjen. tips og triks på ruter, distanser, forskjellige tider, anbefalte steder man burde gå innom osv. Vis det er noen her som har gått eller skal gå NPL og har skrevet noe om det i form av blogg eller lignende legg gjerne ved en link i kommentarfeltet Erfaring er gull så blir det mindre tull

Det kreves mindre energi til å lage isbitene lokalt enn bare å holde de frossen til de kommer dit de skal.. Så kommer avtrykket i naturen, og forurensningen av utvinning/transport oppå det. Utvinning av isbiter vil aldri bli "grønnt". Dessverre kan vi ikke dyrke hva som helst i Norge. Og er det noen som egentlig tror på at sesongarbeiderne som skal utvinne isen vil være lokal arbeidskraft.. Har signert oppropet.

@Memento mori til spørsmålet ditt - jeg har ingen av teltene, og har heller ikke erfaring med noen av dem. Så det så. Når du heller ikke sier noe om hvilken bruk du har for disse blir svarene fort like spredt som en flokk med kaklende høns. JEG ville beholdt Cho Oyo, bare fordi. Det er kult. En spesialitet, kuriositet, vanskelig å få tak i, bare .... derfor. I tillegg ville JEG gått for Unna. Du har allerede lettvekter (Zpacks), du har tunnel/flermanns, og så lenge Unna gir deg nok benlengde ville JEG mene Hilleberg gir bedre resultat enn Helsport i SL-serien. Nemo tiltaler meg rett og slett ikke. Trolltind vs Unna, hvis jeg skal ha ett kuppeltelt med minimalt fortelt, mener jeg sideinngang er å foretrekke. Det gir også muligheter for å ligge i teltet samtidig som man kokkelerer/ser ut bedre. @Jan Erik Hansen sin blogg gir mange gode eksempler på dette. Sånn. Det var mine to cent.

Veldig bra innlegg 👍🏻 Men her må vi faktisk holde tunga rett i munnen. Kaffe er livsviktig medisin. Det er ikke isbiter fra en isbre. Og kaffebønner blir vel helst fraktet med båt (selv om det også er en trussel for miljøet).

Nerdealarm😀 Detaljer om et telt som mange elsker. Det er noen få her inne som har dette/ eller har hatt dette litt myteomspunne teltet.  Ikke veldig stort, men lett og lett å sette opp. En duk i Dermizax.  Det er stormmatter på alle sider. Jeg har byttet til 2 mm Hilleberg barduner og strammere. Alle de gamle var tatt av og veide ca 60-70 gram. Så ikke noe særlig å spare på å ta de vekk. Lagde bardunene etter Hilleberg prinsippet med 2 strammer istede for en bardun og utgjevner.  Litt spesiell dørløsning, hvor den blir lagt innover i teltet.  2 ventiler på toppen.  Gode strammere.  Borrelås for å hindre blafring.  Barduneringsflak på langsidene, med utjevner.  88 cm bredde på stormmattene  Dybde 25 cm  Myggnetting og justering på begge ventilene.  Åpen ventil, teltet er veldig mørkt inni, sikkert fint i midnattssol.  4 oppheng i toppen til lampe, klestørk etc. Vekt telt og stenger.  8 plugger og låsing på lukketråden. Pluggene virker av god kvalitet og må ikke sammenlignes med det som helsport eller de som er på Trillemarka serien.  Vekt en plugg.  6 kantet i formen.  Oppgitte mål. Mål lengde. Mangler 4 cm. Målt bredde - mangler 6 cm.  Målt høyde. Stemmer med oppgitt😀 Bra høyde inni til å være så lite.  Vekt på stenger. Står ikke noe fabrikat på de. Låsing på lukketråden.  Bra pakkpose. Med strammere og låsing på lukketråden.  Lengde på stenger, det var med en ekstra stang, men uten strikk, men hadde litt til overs.  Forbausende lite pakkevolum. Det ligger en test av det på Friluftsliv som er fra 2006.  @Vandrefalk @Aalstad @bento @shark76 @Dag G - Evje @ekorn @Joachim @OlaM @hilmersen @Vinjesvingen Disse trådene er gamle, og det hadde vært fint og høre hva de syns om teltet i dag. Jeg har Unna, Trolltind, Nemo i Goretex og dette og tenker å redusere dette til 1 eller 2 telt. Den gylde teltregel N+1må nok vike her.   Mil 1 var også i samme feltet, men ble byttet bort i går.  Satte opp alle 3 som var like forrige gang jeg skulle velge, og Trolltind vant soleklart. Resten havnet på finn. Litt værre nå som det er snø ute og sette opp alle 4 det står mellom nå. Blir mye tørking inne. Hvilke av Trolltind 1.4 kg, Unna 2.2 kg, Cho oyu 2.5 kg eller Nemo 3.2 kg ville dere valgt og hvorfor? Trolltind tåler litt snø, men ikke mye, men tåler mye vind. Unna ser også ut til å tåle litt snø og vind. Nemo tipper jeg tåler mye vær, uten at jeg har fått sjekket det ut. Cho oyo må vel også tåle mye vær.

Her i Trondheim kom det vi kaller "second winter" i dag.

Skrev en blog underveis som du kan finne her http://utentur.com dersom det er noe spesifikt du lurer på er det bare å spørre her, eller så finner du kontaktskjema på bloggen. Det er bare å begynne å glede seg, det er en kjempe fin tur 🇧🇻

Hei, og velkommen til Forumet. Har du vært gjennom dette Søket her «Norge på langs» Det kommer opp mange blogger etc. Det hadde vært fint med en egen kategori for NPL, men det er ikke ønsket. Så søkefunksjonen er din venn. Er flere her inne som har gått npl siste var vel @Anders_G. Har du noen blogg IG face selv?

Sant nok i teorien, men i praksis er pusteevnen så lav at det ikke kommer mue fukt ut i løpet av en pause, antar jeg Det blir den mest praktiske måte å løse det på, å bare bytte ut Bomullsjakken («vinterjakken») med Goretexjakken («regnjakken»). De fleste jeg ser på tur går i Goretex, og da får man ikke samme utfordringen tipper jeg, siden det puster mye dårligere enn bomullet. (Jeg mener egentilg G-1000, som er det jeg bruker). Jeg kom allikevel på noe (som ikke krever noe mer i sekken) : De gangene jeg skal ha den type pause hvor jeg finner fram vindsekken (Exped Bivybag Duo UL2, med åpning til hode og armer, helt vanntett), så kan jeg jo like gjerne ta dunjakken utenpå hvis jeg er så svett at det er nødvendig.

Jess, var fint i høyden i dag. Håper på masse snø i mars!

Enig i alt du sier, det er logisk. Tenkte selv på dette med «dampsperre», det eneste fornuftige da er å bruke Gore-Tex jakken i stedet for bomullsjakken (men det er bomull som er ekte vintertøy for meg ). Egentlig burde dunjakker vert vanntett på innsiden, og vindtett på utsiden. Det virker som «alle» bruker en dunjakke som pause og leirplagg på tur «aldri» opplever at det samles fukt i dunjakken når det er kaldt og tørt ute. Men svarene i tråden tyder jo på at det kanskje ikke stemmer helt. Jeg vet jo at noen bruker dun som mellomlag, DET kan jeg ihvertfall glemme på mine turer, har aldri vurdert det. Min kone kunne nok gjort det, hun er en av de som aldri svetter, selv ikke på en strand i varmere strøk (de finnes visst de også). ———————————————————————— Når det gjelder den påståtte vanntettheten til ytterstoffet i Trollveggen Down er det fullstendig skivebom fra Norrøna. Ytterstoffet bare helt vanlig pertex quantum, som er totalt avhenging av en DWR for å hindre vannintregning. Altså helt vanlig vindtett DWR behandlet syntetisk stoff. Men en tykk dunjakke for min del brukes utelukkende i kaldt vær, og da regner det ikke, så vanntett ytterstoff seg jeg på som en ulempe mtp. tørking.

Har tenkt samme tanken (faktisk planla jeg å gjøre dette på Kilimanjaro-turen nylig), men har kommet til at det enten blir litt upraktisk eller temmelig ubehagelig. Tar man regnjakken rett utenpå de pustende klærne som man går svettende i, er de sannsynligvis blitt skikkelig våte når man tar av regn- og dunjakke for å gå videre, og innen kort tid temmelig ubehagelig kalde i vintervinden... Skal man unngå det, må man ta av lag på lag til ingen lag eller kanskje kun ett lag (PP-netting?) blir liggende innenfor dampsperren, og så på med lagene igjen det når pausen er over - og det blir jo litt upraktisk. Jeg tror at det å planlegge for pausen med å senke aktivitetsnivå og øke kjølingen (=reduser svetteproduksjon) og øke ventilasjon (=lufte bort allerede produsert svette) i forkant av pausen er blant de bedre tiltakene man kan vurdere. Er man veldig svett, hjelp til med et håndkle. Men nå har ikke jeg helt fått dreisen på dunbruken min ennå, jeg heller, så ta alt jeg skrive med to klyper salt

Oki. Da er nok Hakadal den nærmeste fornuftige vei inn i marka for sammenhengende grusvei til vest.

Trillestien ved Gerdingsdammen er delvis klopplagt, fin å trille også med smale dekk. Når utgangspunktet er rv. 4. Vil det si at du kommer med tog på Gjøvikbanen, eller syklende lenger østfra?

Svensk tørrmelk kan se ut til å kunne bestilles herfra!

Skiforeningens markadatabase har en turplanlegger som er veldig fin. Da får du opp ruta og høydemeter. Er veldig fin å leke seg med for å finne den beste ruta. Men det blir en del opp og ned, mye mer enn en skulle tro.

Bra innlegg, takk takk. Er selv en ivrig bruker av spritbrennere. Trangia sin og andre som Evernew sin i titan (titan mindre god om vinteren). Montert i Trangia kjøkkenet eller i en kvistbrenner. Trives med de langsomme opplevelsene, særlig når jeg våkner i teltet om morgenen og bare vil nyte livet, utsikten, været og de naturlige lydene rundt meg. Da fyres det i spritbrenneren ... og livet er bare godt.

En kort vei gjennom er fra Stryken opp til Gjerdingen. Så er det er sti og klopper et par hundre meter over til vein fra Svarrbekkn. Går fint å sykle strekket med vanlig terrengsykkel men vet ikke hvordan den biten går med tungt lastet sykkel. Så videre langs Gjerdingen til Tverrsjøen. Derfra veien ned til Jevnaker. Andre alternativ er samme start men ta grusveien mot Manntjern og Sandungen. Så lamgs nordsiden av Sandungene og så videre mot Storfåtan, så til Damtjern og så bilveien ned til Norderhov. På alt 2 kan du også starte ved Hakadal og sykle forbi Langvann/Elvann og Trehjørningen. Så videre forbi Måsjøene og rundt nord3nden av Hakloa. Så dra opp til nordenden av Sandungen og så videre som alt 2. Du kan så klart også starte i Maridalen og sykle til Bjørnsjøen og så videre opp langs Hakloa til Sandungen. Vær obs på at det stiger mye uansett startpunkt med dertil mye utfor ned igjen på vestsiden.

Det høres ut som du også bør investere i et dobbelt stangsett, og der er det bare plass til i extreme serien. Det er den tyngste bruken som teller. Et bra vintertelt funker hele året, men vekta er en av grunnene til at mange har 2 telt. Du kan ikke få begge deler, både lett og sterk når vinterteltingi hardt vær er med. Har selv Helsport patagonia med dobbelt stangsett, og det tåler mye vær, men er tungt å bære ellers.

Høres i mine øre ut som det rette valget er xtrem. Ved svært mye vind er det digg å vite at man har det mest solide teltet. Dersom du av og til skal bære det i sekk på sommeren så går nok det greit. Jeg har bært mitt fjellheimen xtrem telt i sekk noen få ganger og det gikk helt greit.

Litt om opprinnelsen til teltet nevnes her: https://www.friflyt.no/klatring/telt-i-nordskaret @Memento mori, du skal ikke ha det til teltmuseet ditt istedenfor å selge det da? 😁

Det heter vel Dermizax?

Siden skalljakken din er i bommullsblandingen G-1000 vil den være "våt". Når du trer en dunjakke utenpå vil skalljakken begynne å tørke. Dunjakken er ikke like "vanntett" på innsiden så fuktigheten kryper ut i dunet og stoppes i ytterlaget på dunjakka. En skalljakke med membran vil til tross for "strålende pusteegenskaper" være tettere og ikke slippe ut like mye fuktighet, og heller lukke den mer inne. Den vil også trolig ha mindre fuktighet på utsiden. Dette ville trolig gjort problemet mindre med en "tex" jakke. I prinsippet burde du hatt en dampsperre for å unngå fuktigheten å gå ut i dunet. Altså når du skal ha pause og er god og varm tar du først på en ultratynn regnjakke, deretter dunjakken utenpå. I leir når du ikke er like varm kan dunjakken benyttes alene.

Best i sitt slag, men smalt bruksområde?

Alle detaljer og konstruksjon viser et telt med spissede egenskaper. Den tykke duken, og utrolig mye barduneringsmuligheter, gjør at det blir lite blafring i duken, slik at du kan sove bra selv om det blåser. Footprintet er lite også, så her er det ikke store hylla som skal til for å få satt det opp.

Nettopp. Det ble laget for ekspedisjoner på vinterstid og høye/kalde fjell, da samsvarer ikke nødvendigvis behovene/kravene på dette sammenlignet med telt tiltenkt bruk på viddeturer/koseturer. 😊

Den er allerede signer her, selv om jeg er en såkalt osloborger som egentlig ikke har lov å uttale meg ting som skjer utenfor Ring 3 (mens alle har meninger om det å bo i Oslo. For i Oslo blir alle knivstukket daglig. Så da vet dere det 😂 ).

Området vest for Neiden. Kalt Gallok Mye fisk og du ser ikke folk der. Større sjangs å møte på bjørn der enn folk som Randulf Valle sier.

Mener å huske det var et Fjällräven telt med et lite fortelt. Fuktgjennomslag var problemet. @Memento mori Det virker til mange bruksområder som mer praktisk med åpning langs siden enn på kortsiden. Det virker i allefall fint på koseturer hvor man gjerne bruker teltet som en gapahuk i finvær. Det var det jeg savnet på Souloen som fikk meg til å kjøpe en Niak nettopp. Nemo og Cho Oyo (spesielt sistnevnte) fremstår mer som ekstremtelt for brukere som allikevel trenger et lett telt. Kanskje fjellklatrere og den slags.

Eg har GT og tenker at mitt neste truleg er utan. Eg nyttar fortelt minimalt, og trives godt med å ha det meste i innertelt. Eg greier kokelere i tilsvarende små fortelt som Keron3, men eg er kort og mjuk, og sitt i innertelt og styrer med det som er i fortelt, uten grop. Er litt ekstra forsiktig akkurat når eg fyrer opp og til brenner brenn jamt og stabilt.

Tja - jeg fant linken som jeg mente jeg hadde sett her på forumet, i et innlegg fra @Thomas E: (Innlegg i "Valg av sovepose"-tråd) Her er en annen diskusjonstråd: https://sectionhiker.com/pros-cons-waterproof-down/ Det synes å være mye meninger og tolkninger på ganske sparsomt datagrunnlag. Skulle jeg oppsummert, tror jeg at jeg ville sagt at man alltid bør forsøke så godt det lar seg gjøre å unngå at dun blir fuktig, og at impregneringen kun gir litt ekstra "slakk" å gå på om man skulle mislykkes med den målsettingen. Det kan tenkes at man betaler for den slakken med redusert dunspenst (volum pr vektenhet) i tørr tilstand, men jeg synes ikke jeg til nå har sett godt nok datagrunnlag for å konkludere med at den effekten er kraftig nok til å ha praktisk betydning.

Ja, det var et godt poeng av @Lompa. Har ikke hatt problemer på ukesturer selv, men jeg svetter ikke så mye av bevegelse, mer av å ligge i ro på ei strand i syden

Signert 👍🏻

Som ivrig stisyklist og friluftsmann (alt er relativt #småbarnsfar) ønsker jeg all forskning på dette velkommen. Jeg klarer ikke helt ta et standpunkt til saken så jeg trenger litt seriøs informasjon, men inntil videre håper jeg ihvertfall elsyklene forblir i byen.

Her var det snakk om en helgetur. Dess lenger tur, dess større problem. Som pausejakke på dagstur er jeg helt enig med deg, men når man skal bruke den både til det og til leirjakke, så kan det bli mye oppsamlet fukt som er vanskelig å få ut før man kommer i hus.

Jeg klarer ikke la være å tenke at hvis jeg hadde svettet så mye at dunjakken hadde kollapset så hadde jeg nesten ikke klart å holde varmen uansett. Lett fuktig/klam er ikke dunjakkens beste venn, men jeg syns det skal ganske så mye til før den kollapser når det er snakk om korte perioder. Har aldri opplevd en pausejakke som kollapser.

Er det det at dunet kollapser og den ikke holder varmen som er problemet, eller flekker fra fuktigheten?

Lørdagens utflukt foregikk med hund og slede (for første gang). Trivelig med drahjelp selv om vi på to føtter ikke fikk trimma oss noe særlig på denne turen.

Fredag 1.2.2019: Da var tiden kommer for helgetur. Det spøker veldig for turen, det er meldt 12m/s med vind -12 grader og det er kolonnekjøring på rv7. Jaja, vi kjører fra Bergen og tar kjangsen. Veien er heldigvis åpen, men det kan innføres kolonnekjøring på kort varsel. Ved ankomst Dyranut var været ganske heftig. Det blåser minst like mye som det var meldt, og det er mye kaldere enn meldt. Vi legger i vei ut i mørket ca. kl 18-19 med kun skibrillene og hodelyktene stikkende utenfor dunjakken. De som er på treningsleir for Expedition Amundsen er i full gang, kanskje 20-40 personer ute i terrenget. De skal jo normalt ligge ute denne natten, men det ser ut til at de trekker tilbake til Dyranut, det ble kanskje litt for heftig å sove ute i det været? Vi tar ikke hintet, og fortsetter ett par kilometer og slår opp leir. Vi treffer kun èn person resten av helgen, på scooter... Jeg lar videoen fortelle resten, den ble ikke så veldig lang. Med kulig og temperaturer ned mot 30 minus var ikke fingre og kamera alltid på lag. Men ett GoPro hero lar seg faktisk betjene fint med tykke votter Kos dere:

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet. Pizza er helt super turmat på lavterskeltur. Se hele artikkelen

Min favoritt er Nitecore HC30. Mer enn nok lys, selve lykta er avtagbar og kan brukes som lommelykt, den har ikke batterikasse bak som gnager i bakhodet (og dermed heller ingen ledning som ryker), den bruker et 18650 oppladbart batteri eller to CR123 engangsbatterier, den har 5 lysnivåer hvorav det laveste er svært svakt, supert som leselys i teltet. Lysbildet er fantastisk, med jevne overganger fra sentrum til ut i kantene. Jeg har hatt masse hodelykter opp gjennom årene, både LED-lenser, Petzl, Black Diamond, Silva m.fl., men detter er den absolutt beste jeg har brukt. Og om jeg høres skråsikker og overbegeistret ut, så er det helt korrekt

Byrkjefjell? Vi gikk til Mødalen. Jeg gikk med vogntog: meg-sekk-pulk med lillesøster-akebrett-tau bak til storesøster 😅 Desverre endte turen med at lillesøster på 4 kjørte skistaven i øyet sitt. Heldigvis slipper hun unna med øyelapp en stund...