Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 16. feb. 2019 i alle områder

  1. Til tross for mildvær noen dager er det heldigvis fortsatt snø i hyttefjellheimen. Været var ikke akkurat noe å skrive hjem om, men tur er tur, og felleskia oppførte seg aldeles nydelig
    3 poeng
  2. Droner kan ta fine bilder og videoer fra vinkler man ellers ikke får til, enkelt og greit. Samtidig så har jeg ikke sans for at hvermansen flyr droner rundt i fjellheimen. Jeg har opplevd private droner flygende over hodet mitt i flere steder i Jotunheimen, på Gaustatoppen, og på idrettsarenaer hvor det var mange barn og trente. Dette er er et forstyrrende element (opplevd mekanisk lyd for min del), og kan være en risiko mtp sikkerhet/skader, og film/bilder av personer ut på nett hvor dette ikke er ønsket av ulike grunner. Bildet under er fra en dronevideo @Gittiamo fant på instragram, hvor hun og undertegnede er på bildet (videoen). Jeg har selv ingen problemer med å bli filmet/tatt bilder av, men f.eks. dronen som tok videoen bildet over er hentet fra fløy over hodene våre halve skituren ned fra toppen og lyden fra den forringet min opplevelse av denne turen. Det er mange gråsoner her på hva som er greit eller ikke. Hvorfor ikke tillate scooterkjøring på snø der det tillates droner? Det er også en midlertidig forstyrrelse som ikke setter varige spor i naturen? Skal man gi frislipp på elsykler i skog og mark, selv om enkelte elsykler kan begynne å nærme seg elektriske enduro "motorsykler"? Andre ting som f.eks. bomblastere som spiller høy afterskimusikk på kvelden i nærliggende telt inne i fjellheimen har jeg heller ikke særlig stort sans for, ikke på noen måte en sikkerhetsrisiko men det kan påvirke andres opplevelse på tur ute i naturen. På generelt grunnlag så er jeg det er nødvendig å sette et forbud mot motoriserte gjenstander som beveger seg selv eller trasporterer last/fører ute i natur. Og så får man gi tillatelse til de som driver næringsvirksomhet, eller på medisinsk grunnlag. Alle andre kan ta "kardemommebyloven" litt inn i tankesettet sitt. Presset på "urørt" natur blir bare større og større uansett etterhvert som det blir flere mennesker som benytter seg av tilgangen. Samlet sett er det kanskje et tegn på at jeg må begynne å se på meg selv som en gammel gretten grå gubbe siden jeg skiller på naturlige lyder og unaturlig støy når jeg er på tur bort fra tettbebyggelse. 🤔 😁
    3 poeng
  3. Fredagstur i flott vær. Snø? Hvem snakker om snø? Helt unødvendig, når det er mulig å gå tur i skikkelig flott turvær – i midten av februar. Fredag er normalt ikke turdag på vinteren. Likevel ble det til at jeg pakket sekken og tok fram turklærene. Sola skinte. Termometeret utenfor kjøkkenvinduet krøp over 10 varmegrader, og det var tørt. Det er jo ikke mulig å sitte inne i slikt vær – i midten av februar. For mange er det flott og fint med snø og ski, for meg handler det bare om fjellstøvler, hele året – om mulig. Jeg må på ski noen ganger i løpet av vinteren. Den årlige turen til Blåfjellenden er ikke mulig uten å bruke ski. I hvert fall den ene veien. Det blir likevel mindre og mindre morsomt å ta seg fram med planker under beina på betongføre eller i løssnø. Jeg holder meg til turer på beina. Det var over en måned siden jeg hadde tatt turen rundt Lifjell i Sandnes. Fra Dale mot Bymarka, til topps på Lifjell med senderen og tilbake til Dale via Dalevann. Jeg burde kanskje være leie denne spesielle turen - mulig burde jeg være dyktig lei den alt for 20-30 år siden, for turen har stått på programmet siden 1990 omtrent. Hver vinter blir det noen turer her. Ofte en gang i uka. Det er, på tross av alle gangene jeg har gått her, stadig noe å se, og i hvert fall så blir turen ikke direkte lettere med årene. Jeg trenger jo all den trening jeg kan få til. Det er noen kjappe ganske bratte bakker. Stien må kalles «uryddig», det er ikke lett å holde god fart. Det er alltid noen hindringer, som bratte kneiker, kjettinger, myrer og glatte svaberg. Og det er før den lange bakken opp mot toppen. Stigningen her er opp mot 200 høydemeter, uten noen skikkelig «pause». Den bakken tas (av meg) i rolig jevnt tempo. Jevnere og roligere etter som årene går.... Etter toppen gjenstår like mange meter nedover, og noen av hengene er bratte. Det tar tid, i hvert fall for meg som må ta hensyn til en bakfot i uorden. Denne fredagen var det helt greit å bruke tid rundt. Været innbød til å virkelig nyte turen. Ikke mange andre var på tur denne dagen. Jeg møtte en mann som hadde startet på Li. Og siden det var få folk ute å gikk, var det bare kjekt å møte samme mann en gang til rett etter toppen. Det er for tidlig til å finne skikkelige vårtegn, som bjørk med knopper og liknende. Likevel er det kjekt å se grønn tyttebærlyng – og vite at det er mange måneder til det er mulig å finne røde bær. Det kan bli en del turer før tyttebærene er modne, om jeg er heldig. Det er jo litt underlig å omtrent ikke treffe folk på turen rundt Li i slikt flott vær. Nå kan nok forklaringen være at folk ikke er på tur på fredager. Det er bare oss pensjonister som har tid til slikt. Klokka var omtrent to da jeg kom ned til Dalevann. Her møtte jeg folk, og nede på parkeringsplassen var det andre biler enn min, og det kom en del mens jeg gjorde meg klar til å dra. Folk er på kveldstur på fredagene, ser det ut til. Les hele artikkelen
    3 poeng
  4. Vandring over Lyderhorn hjem fra jobb i dag - alltid flott når jeg greier å få synkronisert jobbkalender og værvarsel til å passe for en sånn tur
    3 poeng
  5. Hei. Jeg har tenkt meg på tur til tafjordfjellet neste uke alene. Tenkte hovedsaklig å sove i telt, men ha dnt hyttene som nødløsning dersom det skjærer seg. Jeg har aldri vert så lenge på tur før(verken alene eller sammen med andre) og lurer derfor på dette med mat for en uke i vinterfjellet på ski. Til frokost tenkte jeg granola blanding som jeg har varmt vann og honning i, evt rester fra middagen kvelden før. Middag prøver jeg å variere litt fra dag til dag. Er møkk lei real turmat, får dårlig mage av det så prøver å styre unna. Tenkte noe slikt: Dag 1: bacon (har med 500g bit) m knekkebrød m smør og en halv pose potetmos dag 2: Betasuppe med ferdigsteikt grytekjøt av hjort som eg har med vakumpakka.(blir dette tungvint? Er jo kjølig i sekken no vinterstid så tenker kjøtet held seg bra. Nokon som har erfaringar med dette el.?) dag 3: hurtigrisgraut med honning, rosiner smør og kanel. (Tenkte ta med en flaske honning istadenfor sukker. Honning er jo like godt! Tenker ha det på frukostblandinga også. Og kan maule det som evt.nødmat. Erfaringar/tips?) dag4: bacon og potetmos. Evt betasuppe i tillegg. Dag 5:betasuppe m bacon oppi. Dag 6: hurtigrisgraut. Dag 7: berre et det som er igjen! Legger ved et bilde av det eg har handla inn til no. Til lunsj blir det vel mest nøtter frå first price(masse fett og 512kcal/100g), mårsnabbar(salt kjøt), eldorado kornbar(100kcal per bar), 1 stor sjokolade til dessert etter middag i teltet, bixit kjeks. Tenker kjøpe tørrmelk i tillegg for å ha i frokostblanding og grøtris, men er det nødvendig? Smaker grauten høveleg greit utan tørrmelk? Kva synest de meir erfarne fjellfolk om matmengda? Har ikkje tenkt å gå så langt og hardt eg klarer, men ha fokus på å kose meg og prøve å bli meir vandt til å vere lenge på tur åleine. Er godt turvandt frå før, men føler meg klar for å prøve meg åleine ei vekes tid. Takkar for alle tips og innspel
    2 poeng
  6. Velkommen i klubben.... https://nb-no.facebook.com/pages/category/Product-Service/Eidestroppen-210851222838689/ Eidestroppen kan virkelig anbefales Har en slik selv, å denne karen vet virkelig hva han holder på med (sender alle mine kniver til sliping hos han)
    2 poeng
  7. Kjøttpølser var ikkje dumt! Men eg tenkte å berre steike noken baconbitar og hive oppi suppa! Tenkte å steike grytekjøt av hjort som eg vakumpakkar og varmar i suppa eine dagen. Å ete suppe synes eg er heilt prima, sant det friluftsnoob seier at væske er noko som er vanskelig å få i seg nok av på tur! Er uansett ingenting som varmar kroppen meir enn suppe etter ein dag på tur synes eg vertfall (utanom akevitt kanskje, men orkar ikkje sitte å drikke åleine i fjellheimen) Har ikkje orka å regne ut kalorier per dag, men prøver å sjå for meg sann ca kvart måltid og veit eg blir mett slik eg no har sett det for meg. Memento mori: kokekaffi er heilt klart best ja! Men eg synes nescafe gull er ganske bra også, er ikkje så fin på det hehe.. ja kanskje du har rett og at eg blir møkklei betasuppe, men det får vise seg! 😅 Lofoten Møring: Jo takk for det! Må jo berre hive seg rundt og prøve no mens eg er ung og har tida tenker eg... Ja strandamår er heilt fantastisk! God snacks. Tenkte ta med ein pakke knekkebrød heimafrå. Har jo smør og honning eg kan ete på det. Brenne søppel på hyttene var lurt! Det hadde eg ikkje tenkt på, takk for tipset! Har ikkje heilt planlagt ruta egentlig, men tenkte gå frå billingen og opp torddalen til veltdalhytta og fieldfare. Fieldfarehytta har eg hatt lyst å besøke i fleire år, mest på grunn av historia til hytta. Takk for alle tips
    2 poeng
  8. Kuldetest: Tok rødspriten og begge lighterene ut av fryseren i dag. Helte litt rødsprit over MSR XGK som har veke i forvarmingsskålen og forsøkte å få fyr. 1. Mini Gasslighter: Helt dau, bare å glemme. Må varmes opp før den virker. 2. Batterilighter: Lysbuen som varer 10 sekunder til vanlig om man holder inne knappen, varer bare 0,5-1 sekund når lighteren er så kald og har ett tynt lang med is over seg. Men den tente allikevel rødspriten på primerpaden umiddelbart. Holder man lighteren nær metallgods, slik at lysbuene slår over der, så varer lysbuen betydelig lengre før den slukker og du må trykke på nytt. Om det er rødsprit der lysbuen slår over, antenner rødspriten, selv når den var så kald. Jeg prøvde å legge litt røsprit i en stålkopp, og rødspriten antennes enkelt med lysbuen hvis man holder nært metallet slik at lysbuen slår over. Jeg konkluderer med at batterilighteren fungerer bra til å få kjapt fyr på primusen, når alt er frosset ned til -18C. Ved bruk av tennstål har jeg tidligere ikke fått fyr på rødsprit når det er så kaldt, men bensin tenner fint. Så dersom det er kaldt og jeg bruker rødsprit til forvarming er batterilighteren klart best, og mye enklere å betjene med hansker. Verdt 40 gram for meg. Skal du fyre bål med denne når lighteren er så kald bør du ha noe helt tørt og lettantennelig tørkepapir eller lignende. Når en vanlig lighter fungerer tror jeg det er bedre å fyre bål med, og fyrstikker såklart. Men batterilighteren er ikke følsom for vind og lysbuen får lett fyr på treflis når lighteren har mer normal temperatur. Noen fyrstikker, i en liten, lett og vanntett boks, blir alltid med som backup når jeg tar denne med på tur. For lettpakkere er kanskje 40 gram for mye sammenlignet med en liten bic-lighter eller noen fyrstikker. Savner batteriindikator på lighteren. Det hadde vert veldig fint å ha. Men den kan tenne svært mange ganger, du skal være ute i mange uker/måneder for å bruke den opp.
    2 poeng
  9. Godt det ikke bare er meg. Er nok bedre for miljøet også 🙂
    2 poeng
  10. Laget selv. Kjøpte for noen år siden lærrester/avkapp fra Skinnlåven. Se: www.skinnlaaven.no/laerrester-pr-kg. Beskrev i bestillingen hva jeg skulle bruke det til og spurte derfor pent om de kunne finne noen litt større biter til meg (oppga et minimums mål i lengde/bredde). De selger pr. kg, og jeg kjøpte den gangen bare ett kilo (+ noen andre varer når jeg først handlet der og måtte betale den faste prisen for frakt). Det meste jeg mottok kunne brukes til formålet. Fine store biter, mer enn nok til mitt lille prosjekt. Så da var det bare å finne/kappe til høvelige plankebiter. Laget da tre stykker 7cm bred x 35cm lang (1,5m cm tykk), så da gjentod bare å skjære til læret og lime det fast med trelim. Funket fint. Da fikk jeg stropper til hhv grønn, hvit og svart "voks". Har også laget et par smalere, kortere og ikke minst lettere stropper (brukte noen listverk til "plank") som blir med på tur ved behov. Finnes flere på nett som selger skinnrester: www.google.com/search?&q=skinnrester
    1 poeng
  11. Da er vi to som mener det samme, da er jeg ikke blitt helt fargeblind enda
    1 poeng
  12. Jeg legger oftest Sotoen i fryseren i 15-20 min før fylling, for å ta ned trykket inni - men vet ikke om det har noe for seg i praksis. Jeg tror kanskje at folk som har trøbbel med Soto-en ikke er klar over at den avviker en del fra vanlige lightere i måten man holder den og utfører tenning. Som det forhåpentligvis fremgår av den ikke veldig kunstneriske strekskissen ovenfor, holdes Sotoen ganske så forskjellig fra de vanlig lighterne. Tommelen skal ikke komme inn fra siden, men komme inn på kortenden på knappen. Knokene holdes ganske rette, ikke tilnærmet 90°. Tommelen skal ikke dekke knappen, slik man gjør på vanlige lightere. Tuppen på tommelen skal være på ytterkanten av knappen. Tommelen skal ikke presses rett ned, slik man gjør på vanlige lightere. Tommelen skal først presses rett inn, kraftig, for å skyve av sikringsknasten. Knappen skal absolutt ikke ned så fort som mulig, slik man gjør på vanlige lightere. Etter at sikringsknasten er skjøvet inn, drar man (med den lille millimeteren eller to av tommelen som ligger oppå) knappen rolig et stykke ned, vent bittelitt (er det stille kan du høre at det strømmer gass inn i røret) og dra deretter helt ned. Gjør man det omtrentlig sånn, er min erfaring at Soto-en tenner på første forsøk bortimot hver eneste gang
    1 poeng
  13. For meg så ser den orange ut med et godt rødskjær. Så om det går ann og kalle dyp orange kanskje. Amok kaller den jo selv rusty red. Og rust er ikke akkurat knall rødt
    1 poeng
  14. Finn ut hvor mye kalorier det blir pr dag. Er kanskje et godt utgangspunkt. Du trenger vel 2-3000 kalorier om dagen Og som Whistler sier, pølser kan jo være utmerket til for eksempel suppe. Men til forskjell fra Whistler syns jeg supper og andre måltider som gir mye væske (Mr lee) er gull på tur fordi man får som regel ikke i seg nok væske på tur. Andre middager som er relativt enkelt: Amerikansk gryterett eller lignende fra toro hvor du tar med kjøttdeig.
    1 poeng
  15. Definitivt bedre for miljøet @esphojo at @TheSleepwalker får tilsendt alle tinga i en pakke en av hver av dem skal sendes/transporteres enkeltvis! 😁
    1 poeng
  16. Da begynner Allak 3 å komme ut på markedet. Kom over denne på YouTube, han selger Hilleberg - men er relativ nøktern i sine beskrivelser av telt. Er det noen her som vurderer det? Relativt mye telt - som sikkert er knall til feks padling og svaberg.
    1 poeng
  17. Har du veid den nå? 😁 (Sorry, fredagskveld...)
    1 poeng
  18. Et tangia triangel. Måtte også slenge med lokk og HA kjeler til trangiaen, kortfeller til madammen og vannflaske for å få fri frakt 😅
    1 poeng
  19. Da har jeg såvidt forsøkt batterilighter, jeg har kjøpt easyflame mini, som var best i test på tv2. På tv2 var det easyflame som ble testet, den er mye større. Easyflame mini er passe størrelse, og veier rett under 40 gram. Det er ingen kjangs for å feilbetjene den, heller ikke for små barn. Sikkerhetsbryteren går i lås når du lukker den. Den kan betjenes med hansker svært lett og trygt. Den antenner rødsprit som ligger i metallskål, rødsprit på forvarmingsveker, til og med litt kraftige treflis og 2mm kryssfinèrplater er lett å få fyr på. Papir og papp brenner umiddelbart. Jeg kommer aldri til å la ungene leke med den. Tenk om du putter lusbuen i munnen eller øynene... Den virker robust, men hva tåler den av vann/fukt? Jeg tror den tåler litt, men jeg ville ikke svømt med den. Som sammenligning kjøpte jeg også den beste gasslighteren jeg noen gang har hatt til bål- og primustenning. Bare noen få kroner og få gram på clas ohlson: Minilighter Denne nevnte jeg lengre oppe i tråden, veldig fin å bruke med hansker på og refillbar. Nå ligger begge to i fryseren over natten, sammen med rødsprit. Skal testes i løpet av helgen, og se om de fungerer. Foreløbig vurdering er at batterilighteren er helt upåvirket av vind og tenner hver gang under alle forhold. Gasslighteren har større flamme og antenner større treflis lettere, men går trolig mye fortere tom. Det mest pålitelige er trolig enda fysrikker, men de er ikke mest praktisk. Jeg vil nok ha noen fyrstikker i bacup inntil jeg er blitt trygg nok på batterilighteren, og fått testet den tilstrekkelig ut.
    1 poeng
  20. Hei Per Christian. Selv om jeg er i Spania følger jeg med: kanskje dette er redningen? Skriv følgende Ikke aksepter at glidelåsen din deler seg – du kan fiks i adressefeltet. Detter er hentet fra Kreativeideer.no. Lykke til Mvh Tom
    1 poeng
  21. Som utflytta kvinnhering så er eg vel pliktige til å svare her. 😁 Er ikkje så kjent med åpne hytter i fjella der men veit om følgende: DNT har Breidablikk og Fonnabu på "feil ende" av Fonna ut frå det området du spør om. Interesselaget for Varhaugselet har satt opp/vedlikeheld Blådalshytta i området du spør om, og Oldebotn og Vardhaugselet lenger ut i kommunen, hyttene er open for alle. Ellers har muligens kraftlaga noken hytter til, me leigde ihvertfall ei på nittitallet (men måtte då væra ein organisasjon for å få leigd).
    1 poeng
  22. Jeg er alt annet enn lokalkjent, men tok en titt av nysgjerrighet. Kan Blådalshytta ved Svartavatnet (aka Grøneviksvatnet) på nordvestsiden til Blådalsvatnet være aktuell? http://skl.as/nyhetsartikkel/bladalshytta-opna
    1 poeng
  23. En kjapp tur opp på lokalt fjell i øyTroms. Herlige kjøreforhold, men kunne gjerne vært litt mer sny😊
    1 poeng
  24. Sammen med en kollega holder jeg på å teste tur-i-uka-konseptet, det vil si dra i marka etter jobb, sove og gå på jobb dagen etter. Vi hadde første forsøk i går kveld, la oss ved Svartkulp så det skulle være relativt raskt og greit å komme seg på jobb morgenen etter. Vi har begge litt fleksitid og var på jobb til kl. 10, det fungerte bra. Deilig med et sånt avbrekk på en hverdag. Beklager dårlige mobilbilder.
    1 poeng
  25. Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
    1 poeng
  26. "Den ultimate turkniv finnes den" - Med 284 innlegg i denne tråden så har jeg vel egentlig landet på en konklusjon for min del. 😁
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.