Vinnerliste

Fredag 1.2.2019: Da var tiden kommer for helgetur. Det spøker veldig for turen, det er meldt 12m/s med vind -12 grader og det er kolonnekjøring på rv7. Jaja, vi kjører fra Bergen og tar kjangsen. Veien er heldigvis åpen, men det kan innføres kolonnekjøring på kort varsel. Ved ankomst Dyranut var været ganske heftig. Det blåser minst like mye som det var meldt, og det er mye kaldere enn meldt. Vi legger i vei ut i mørket ca. kl 18-19 med kun skibrillene og hodelyktene stikkende utenfor dunjakken. De som er på treningsleir for Expedition Amundsen er i full gang, kanskje 20-40 personer ute i terrenget. De skal jo normalt ligge ute denne natten, men det ser ut til at de trekker tilbake til Dyranut, det ble kanskje litt for heftig å sove ute i det været? Vi tar ikke hintet, og fortsetter ett par kilometer og slår opp leir. Vi treffer kun èn person resten av helgen, på scooter... Jeg lar videoen fortelle resten, den ble ikke så veldig lang. Med kulig og temperaturer ned mot 30 minus var ikke fingre og kamera alltid på lag. Men ett GoPro hero lar seg faktisk betjene fint med tykke votter Kos dere:

Hun har dratt pulk siden hun fylte 9. Her er bilder fra tur over Hardangervidda det første året. Da tok jeg pulken hennes innimellom, som regel fordi hun ville kjøre skikkelig i nedoverbakkene og innimellem fordi hun var sliten. Hun dro den vel minst halvparten av tiden alle dagene.

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig. Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Om du legg ei kald pølse i en kald thremos vert ho ikkje varm. No har du som menneske heldigvis evne til varmeutvikling sjølv, men likevel gjeld prinsippet delvis. Dersom du ikkje får varma opp soveposen med kroppsvarmen din fordi du sjølv er for kald, eller fordi du isolerar all kroppsvarmen din inne med masse kle, vel...så vert posen aldri gjennomvarm og det stilleståande varme luftlaget den skal representere rundt deg vert aldri som tenkt. Du kan anten kle av deg meir, og varme opp posen med din kroppsvarme, for så evt å spe på litt med plagg på dei punkta du kjenner at du treng det (knehaser, trompe , føtter). Eller du kan få hjelp av ei varmeflaske til å varme opp posen. Mykje kle i posen forhindrar/forsinkar mao posen i å gjere jobben sin skikkeleg.

Sammen med en kollega holder jeg på å teste tur-i-uka-konseptet, det vil si dra i marka etter jobb, sove og gå på jobb dagen etter. Vi hadde første forsøk i går kveld, la oss ved Svartkulp så det skulle være relativt raskt og greit å komme seg på jobb morgenen etter. Vi har begge litt fleksitid og var på jobb til kl. 10, det fungerte bra. Deilig med et sånt avbrekk på en hverdag. Beklager dårlige mobilbilder.

Ahh, datteren på 12 med egen pulk. Musikk i mine ører 😍 Imponerende 👍👍👍 Datteren min på 6 bærer bare bamser bøker og spill, og hun på 4 bærer bare bamser og godteri 🤣 Men det er ihvertfall en sekk

En kjapp tur opp på lokalt fjell i øyTroms. Herlige kjøreforhold, men kunne gjerne vært litt mer sny😊

Her ble det nytt system da datteren (nå 12) begynte med egen pulk. For lengre turer pakker jeg i pakkposer, som igjen plasseres i større "nett" fra et eller annet byggvarehus etter tema. Oppå dette kommer arctic bedding med underlag og soveposer for to og så teltet på toppen. I datterens mindre pulk er alt vi kan komme til å trenge ila dagen: Mat, jervenduk, førstehjelp, varme klær, rep kit osv. Det er ikke så mye og ikke så tungt, og det passer jo perfekt for henne. Samtidig blir disse tingene mye mer tilgjengelige enn de er i min pulk med arctic bedding osv. Fin løsning for oss i denne fasen.

Pakkramma!

Det finnes mange tilfeller av CO-forgiftning i telt. Vegard Ulvang er et kjent eksempel. Mener å huske at forumedlemmet @zyrpe hadde en skummel episode i fjor vinter. @Tor-Erik-L-77 henviser til en episode lenger oppe i tråden der vi to fikk kjenne på alvoret for akkurat to år siden. Vi hadde frem til da fyrt mye brenner i telt og mente vi hadde god kontroll på det. Problemet var at vi var blitt for komfortable med fyring i telt og tenkte ikke på å rengjøre ventilene for snø ofte nok. Det snødde og blåste kraftig slik at to av tre ventiler tettet seg helt på veldig kort tid. I tillegg satte vi på en kaffekjele med kaldt vann. Dette var nok dråpen som gjorde av CO-konsetrasjonen ble (for) høy. Man lærer så lenge man lever.. Etter denne episoden er jeg mye mer bevisst, men jeg kosefyrer fortsatt i innerteltet. Hadde rett og slett kuttet ut vinterturer om jeg ikke tok sjansen på å fyre i teltet.

Hiver meg på! Jeg er forsåvidt enig generelt at med mye erfaring så trenger man kanskje mindre "hjelpemidler". Samtidig sier ofte statistikken at det er de mest "erfarne" som oftere havner i ulykker. Hvorfor det? Jo fordi når du kan noe eller har bedrevet noe i veldig lang tid så blir hjernen litt sløv og man føler at man kan ting så godt at man hopper over ting som bare gjelder "nybegynnere". Ref f.eks endel arbeidsulykker. Akkurat når et gjelder CO så er problemet at denne gassen er helt totalt smaksløs og luktfri, det er derfor ikke mulig å oppdage dette i praksis uansett erfaring. Selv om brenner visuelt ser ok ut så betyr jo ikke det at det ikke kan produseres CO alikvel. Derfor mener jeg en enkel alarm som vel kostet 199 spenn eller noe på clasern er en billig forsikring. Samtidig mener jeg heller ikke å bedrive skremsel for den reele faren for CO - viktig at det ikke spilles opp for mye heller. Vil si faren er størst (selv om den erliten) når man fyrer i fortelt på vinteren. Da blir gjerne teltet mindre luftig og det pakkes mer inn og ventiler kan tette seg om man ikke følger godt med.

Hmm. Håper ikke dere som er så bastante drone hatere er jegere e.l. holdning, ytringer og "temperatur" i debatten er bemerkelsesverdig lik jakt og jeger krangler som foregår på nettet. Drone er en fin ting til sitt bruk. Og regelverk begynner å komme på plass slik at det ikke skal være unødvendig støy eller fare for å bli overvåket. Forøvrig er lyden av en drone høyfrekvente frekvenser som har kort bære lengde. Så en drone må være i umiddelbar nærhet for at den skal høres. Jeg liker overhodet ikke å bli "forstyrret" av drone. Har heldigvis aldri opplevd å møte drone i "villmark". Men møtte derimot en gjeng med portabelt "diskotek" på Dovrefjell i fjor. DET!! Var forstyrrende og irriterende det! Og bass frekvenser bærer laaangt på åpne sletter.

Ikke helt enig i dette. Det finnes mye lett utstyr som gjør at man kan få en lett sekk uten å ha det fælt. Poenget for meg med å pakke lett er jo at det blir mindre pes å gå langt. Og når basevekten er lav så kan man plusse på med ting og tang og fremdeles ha en rimelig lett sekk. I mitt tilfelle handler det om fotoutstyr og hundemat. Lettpakking i form av lettere utstyr legger til rette for bedre turer, ikke lidelse. Det du driver med er slik jeg ser det noe annet og kanskje litt ekstremt.

Hvorfor ikke en syntetisk vindjakke? Eller softshell? Disse skal puste mye bedre enn goretex ol. Jeg er en svett og varm type, og har for egen del funnet ut at kombinasjonen lite og pustende klær og vindjakke ved behov fungerer bra, selv i minusgrader. I vinter har jeg brukt en Rab vapour-rise (som jeg ikke blir klam i) og en tynn vindjakke ved behov. Masse bommulsanorakker på finn.no forøvrig.

Perfekt @graham! "Varme" rumper på vintertur! Vurderer dog å forsterke løsningen da avbildet objekt knakk under en hard landing senere en gang.

Greit å få et varsel om man bør lufte mer/fyre mindre. Pdas, slike innretninger kan jo fort gi en falsk trygget. At man stoler for mye på teknologien, at man venter med å lufte til man "må". Kan være fristende nok det i kulden, også uten slik alarm. Men uansett, i forlengelse av Tubbs sin skepsis, hvordan vet du at batteriet er i ferd med å gå tomt? Får man varsel som ved en vanlig røykvarsler (blip-blip-blip) når spenningen begynner å bli for lav, ev. blinker det i lamper e.l)?

Ble litt tunge i hode og kanskje litt «apatiske», men spratt ut når alarmen gikk. Etterpå var det vel mest nervene som spilte oss et puss. Det tok et par timer før vi var i humør igjen, men ingen tvil om at alarmen gjorde at vi kom oss ut i friskluft så tidlig at vi slapp med skrekken og klarte oss uten medisisk bistand. Vi lå langt inne på fjellet og været var dårlig. Kunne gått ille om ingen av oss hadde skjønt hva som skjedde i tide..

..Tilbake til Bivy. Har bestilt denne nå: http://dro.ps/b/7bMQrOJe8UA9/l

Har brukt en del slike poser (flere som lager og selger) når det er kaldt. Både i skoa og i teltskoene ellers. Hjelper utrolig på. Også i soveposen. https://www.clasohlson.com/no/Hot-Spot-varmepose/Pr341976006

Ull ❤️ Alltid ull. Et bilde av våt ull vs våt bomull. Ulla er like fluffy. Den holder derfor bedre på temperaturen. Men mange her på forumet vil sikkert anbefale dampsperre også. Det har jeg selv aldri testa ut. Og en ting til. Folk er forskjellige og der noen tror de skal fryse ihjel så svetter andre. Jeg er personlig en frossenpinne av meg og synes ull er det mest fantastiske produkt som finnes, sammen med fluffy dun.

Et varmt måltid, varm drikke, tømme blæra + litt hopping og spretting og kanskje slå floke før du entrer posen kan også hjelpe😀 Det hjelper i utgangspunktet godt å opparbeide litt kroppsvarme før du inntar horisontalen.

Noen ganger gjør man et kupp... Kom over en annonse på finn, "fjelltelt til 2 personer selges. Ikke vært i bruk de siste 20 år." Det var alt som sto, og det eneste bildet var av pakkposen snørt igjen, med teltet oppi. Ingen info om merke eller modell. Men jeg mente å kjenne igjen den lange, olivengrønne posen, og ikke minst fargen på snoren som lukker posen. Prisen var særdeles lav, så jeg kjøpte det, og fikk det i dag. Og mistanken min var riktig - det var et Norrøna Ravneskar versjon 2 (med gult innertelt)! Til og med de originale glassfiberstengene var med, de bytter jeg nok til aluminium etter hvert. I hvert fall hvis jeg skal bære det på ryggen. Moro å gjøre sånne kupp

Jeg ville ikke skutt hunden, ta med den nervøse kjøteren til dyrelegen?

Fint ute på sotra i dag: (beklager det dårlige mobilbilete) Eit litt hetre eit:

Det er vel ingen som kan gi deg ert svar på hvor mye lufting du trenger dessverre, men jeg kan komme med noen fakta som kan hjelpe deg på vei til ett svar. Og generelt, luft så mye du kan i begynnelsen, uten at poenget med brenner i teltet er borte. Luft godt med kjelen på, lukk litt mer igjen for å holde på varmen når du er feridg med koking/kjele. Over tid opparbeider du deg trolig en viss erfaring, og kan gjøre bedre vurderinger, forhåpentligvis. Men CO er jo luktfri, og forgiftning kan oppstå akkutt, så hvordan kan man egentlig vite noe sikkert? Bruk hodet og fornuften, kjenner du friskluft fra ventilen? Eller sitter du i en hermitisk lukket bakerovn? Er det 5 minutter, eller 5 timer det skal fyres? Er det ett stort lagstelt, eller ett lite enmannstelt? Alt dette er momenter å ta hensyn til. - Ytterteltet er sjeldent like tett som ett lukket innertelt. Både med tanke på varme og CO. - Gul flamme indikerer mer CO - En flamme som blir nedkjølt av en kald kjele produserer mye mer CO enn ingen kjele. - Høy avstand mellom flamme og kjele gir mindre CO. - Kjele med flammeveksler gir enorme utslipp av CO, bruk flatbunnet kjele om du ikke skal lufte fullt under koking. - Tette vindskjermer (jotun malingsspann etc.) kan gi mye co - Ingen kjele på gir generelt veldig lite CO - Forskjellige brennerenproduserer forskjellig mengde CO. (Styr unna coleman om du skal ha kjele på!). - Parafin produserer normalt mer CO enn bensin. Gass og rødsprit kan produsere svært mye CO - Ett telt som har godt med snø pakket rundt hele veien, også ved inngangsdøren, blir ganske tett med lukkede ventiler. - MSR XGK gir meget lite CO produksjon i følge målinger. Men den bråker. - Utsettelse for CO gir akkumulering i kroppen over flere dager. Ville vert mer påpasselig med ekstra god lufting på langtur, for toleransen blir lavere ettersom dagene går hvis man puser inn CO. - Sigarettrøyking gir en ekstra risikofaktor, det er mye CO i en sigg. Dette er det jeg kom på i farten. Kjenner jeg at det kommer frisk luft inn en ventli eller det blåser inn under døren er ikke jeg bekymret, personlig. Jeg vil tro at mange overdriver faren fullstendig, og noen undervurderer faren. Men CO er luktfri, så hvordan skal man vite hvor man er på skalaen?

Funnet død i telt Han hadde brukt en engangsgrill som varmekilde. Funnet død i telt, trolig kullos Ektepar i campingvogn døde av kullosforgiftning propanbrenner 22 åring døde av kullosforgiftning i båt 2 til sykehus kullos i telt 9 militære i telt til sykehus trolig kullos 3 til sykehus - kullos i telt Det som også er rart, er at mange av de som blir kullosforgiftet ikke skjønner at det er det di har blitt. Noe av det jeg liker med MSR XGK er at den er dokumentert minst skummel med tanke på kullos, og den bråker på en slik måte at også selv når du står på utsiden av teltet i nødvendig ærend - hører du hvordan den har det.

Nkr 313,72 fra Amazon ble det, bestilte en nå. Stoler fremdeles på meg selv, men det kan jo være at den vil vise at jeg ikke er til å stole på i denne sammenheng.

Gammel kilde, men man kan jo lese om noen episoder frem til da her

Takk! Fikk også prøvd pulkposen til teltet for første gang også, hjemmesydd av e-bay ripstop-nylon. Heldigvis litt ruskevær 😁 Genial løsning 👍

Jamming forstyrrer radiofrekvensen mellom kontrolleren og selve dronen. De fleste droner er programmert til å returnere og lande pent der den tok av hvis den mister kontakt med kontrolleren.

"Problemet" med masse slike tekniske ting som går på batterier er jo at ting fort slutter å fungere. Se hvor mange som klarer å gå seg bort pga strømtom gps (og manglende kunskap på bruken av kart/kompass). Derfor jeg er en tviler på mye slikt !

Da har Zpacks kommet med et nytt telt, for de som syns Duplex på 595 gram er litt tung. Ser også ut til å kunne brukes som gapahuk. Billig også med sine 549 USD før mva og frakt.

Har googlet litt: Soveposen er designet for å holde på varmen. Ekstra klær på kroppen vil gi ekstra isolasjon og dermed være gi mer varme. Unntak: Du har på så mye klær at isolasjonen i soveposen komprimeres, da kan ikke soveposen holde på den varme luften. Våte klær trekkes inn i isolasjonen til soveposen og svekker egenskapene til soveposen. For mye klær når du legger deg som gjør at du svetter, samme effekt som våte klær. Hvor mye klær du kan ha på deg avhenger derfor mest av alt om hvor stor sovepose du har. Personlig gikk jeg til innkjøp av en vintersovepose som var alt for stor for meg (kjøpt online). Det ble for mye luft å varme opp. Men ved å legge inn en sommerpose holder jeg på varmen og blir god og varm.

Kjøp ny bøtte, grav denne delvis ned og legg på en isopordoring. Og så får du se hva du gjør med bøtta når du skal hjem 🙈 men det vil jo være fryst oppi bøtta frem til våren.

Den vil i alle fall falle ned når batteriet er tomt

Kommer an på hvordan den er programmert. Den mister radiosignalet og kan ikke kontrolleres.

Jeg googla et par-tre av disse jakkene, og det ser ikke ut til at de har lufting under armene.. Når du skal redusere til absolutt minimum, så må klærne gjerne fylle flere funksjoner. Den vanntette jakka bør være din vindtette jakke, men ei jakke uten lufting funker dårlig som vindtett plagg. Og med et sånt tempo som det legges opp til på denne turen, så bør lufting være et krav. Det går jo ut over isolasjonsevnen også i mellomlagene at det ikke kan luftes i ytterste lag. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal ha isolasjonsjakka utenpå skalljakka. Det bør heller være motsatt..

Jammeutstyr rammer også uskyldige tredjeparter som sivil lufttrafikk og ambulanser (både flygende og kjørende) og er følgelig strengt forbudt. Å skyte ned droner vil sannsynligvis være et brudd på våpenloven og selvtekt. Meld det heller til politiet. Særlig viktig er det å melde fra dersom ferdsel med ubemannet luftfartøy observeres nærmere enn 5KM fra en lufthavn, og det antas at nødvendige tillatelser ikke er innhentet. Jeg har ingenting i mot droner. De tar noen fantastiske bilder. Jeg forventer dog at fotograf og pilot forholder seg til lover og regler, og har satt seg inn i disse. Spesielt viktig er dette i nærheten av byer med flyplass som er omringet av fjell. Her er det gråsoner i regelverket hvor man tilsynelatende kan fly droner opp i høyder hvor sivil lufttrafikk beveger seg. Et eksempel på dette er området rundt Ulriken i Bergen hvor det flyr mye småfly og luftambulanser. Beveger man seg 120M opp fra Ulriken vil man også være inne i luftrom hvor rutefly beveger seg på finværsdager.

Som for alt nytt, så er det noen som ikke vil ha det der. Når bilen var ny var det helt sikkert noen som forbannet det, men i dag vil de fleste ha bil. Jeg hadde en gang en nabo som til min store irritasjon røykte på kvelden slik at det sev inn på mitt soverom. Han kunne til og med røyke kl 03 om natta, så røykesuget var stort. Jeg ble sjeleglad når røykeloven kom og håpet han ville slutte å røyke. Men det skjedde ikke. Jeg kontaktet advokat for å høre om jeg hadde noen rettigheter. Det hadde jeg ikke. Han kunne røyke så mye han ville på sin veranda. Selv om jeg kunne holde meg unna restauranter etc før røykeloven kom, var jeg rettsløs når det kom til steder jeg ikke kunne holde meg unna (et sted må jeg jo sove). Som på de fleste arenaer i livet må det være høyde for flere aktiviteter og man må akseptere at man ikke kan skyte ned en drone fordi man ikke liker at den er der. Men respekten er gjensidig, så dronepiloten må også ta hensyn.

Såklart, jeg er enig i det du skriver. Det er ulike grader av lettpakking og motiver for å holde på med det.

Kjøpte den på Amazon, på den siden jeg linket til, mener jeg...Veier 118g

Det er en tid siden jeg ble møkk lei skalljakker som skal "puste" så bra, men det gjør de altså ikke. De er flotte til turer i regn og vått vær (fordi de er stort sett vanntette), men lite egnet i kaldt vintervær. Så jeg har sluttet sirkelen og gått tilbake til bomullsanorakk (eller egentlig en blanding av bomull og syntetstoff, ofte 65 og 35 %). Vinterstid er de mye bedre. De puster mye bedre, og de er stille! Mange skalljakker bråker infernalsk, og det høres kanskje ut som en dustete bagatell, men det er faktisk temmelig slitsomt i lengden. Jeg har Norrøna Svalbard og Fjällräven Singi anorakker. Førstnevnte er lett og tynn, og utrolig behagelig å ha på. Men det er ikke et plagg du krysser Hardangervidda med, for å si det sånn. Super til småturer og dagsturer. Singi er en annen klasse, tung, robust og laget i kraftig bomullsblanding. Mye tettere enn Svalbard. Den kan du gå på langtur med! Ulempen med alle slike anorakker er at de ikke er vanntette, og de bruker tid på å tørke. Derfor er de best egnet i godt gammeldags vintervær - hvis noe slikt finnes lengre.

Jakken er is om morgenen, men jeg begynner dagen med mellomlag på, og merker derfor ingenting til det

Gikk på skitur på Glomma i dag da en drone kom og skremte livet av bikkja. Dessverre hadde jeg ikke haglegevær med meg. Finnes det andre metoder til å få skutt ned faenskapet...??

Det finst like mange ulike pakkeoppsett som folk. Det eg har sett som kan vere lønt når ein er ny, er å snu hjerna litt over frå å pakke etter "kategori" og heller tenke situasjon. Gjer du det på generell basis får du ofte meir funskjonell pakking. Dvs verbeskyttelse som du treng lett tilgjengeleg, i ein pose samla ( i mi pakkeliste heiter dette stormpose. Noko misvisande då eg også har solbeskyttelse der, samt hauelykt. Består av masker, solkrem, solstift, briller, goggles, ekstra liner). Er det ein dominerande vertype ein dag, får dette kanskje ligge på lomma. Til dømes mykje sol så kjem stifta og kremen fram og får ligge på lomma. I denne posen har eg også gjerne haudelykt. Evt refleks, dersom du ikkje har det på selen din. Eg slår ein slik "wristslapper" rundt reimane på selen min. Ein pose heiter dagens mat. Den har i seg lunsj, komaposar, energibarer m.m. Denne ligg lett tilgjengeleg saman med drikkeflaske, thermokopp, thermos, stormpose, framkomstpose og do-pose. Framkomstposen består av korte og lange fellar og smurning, alt etter behov. Denne treng ikkje komme inn i teltet på kvelden. Dunjakke og varmeskjørt skal ogå vere lett tilgjengeleg. Kva som for deg er lett tilgjengeleg avheng av type oppsett på pulk. Arctic bedding eller ikkje osv. Matposen din med all mat for 4 dager ligg normalt i midt, denne plukkar du middagen utav, og all mat for dagen etter, når du flyttar inn i teltet på kvelden. Slik kan den store matposen berre i pulken heile tida, mindre husafyll å halde orden på. Vasstett pakkpose til fuelflasker er ein fordel, samt evt ei lita trakt om du skal fylle over frå/til noko. Koken for seg. I denne kan du også putte spisetøyet som evt ikkje ligg i "dagens mat" pose. Fyrtøy. I tillegg til dediketrt fyrtøypose som ligg i koken, har eg fyrstikker "Overalt". I dopose, klespose, sovepose, dunjakke. Det verste eg veit å gå tom for, og gidd hjeller ikkje leite etter den berømte nåla i høystakken.Er også ei sikkerheit mtp fukt. Brennarplata legg ein i botn under matpose eller nokre andre av dei større kollia. Telt litt avhengig av oppsettet ditt, men pluggar og stenger langs "veggane" på pulken, samme med evt søkestang. Dersom teleskopspade => spada i pulken. I alle fall om du likar å kunne slå den saman/ut. Førstehjelp og reparasjon for seg. Desse treng ikkje inn i telte på kvelden om du ikkje treng noko i dei. Sportstape og gnagsårplaster har du fordelt i førstehjelp og toalettsaker. Teltkleder for seg, kanskje i ein pose med anna "teltstæsj" som toalettsaker, batteribankar, bok osv. Sovepose og underlag i bedding, eller som kolli pakka vasstett. Ved bedding, er nok dunjakka og varmeskjørtet også der. Eit tips dersom du brukar bedding; ta med eit par vasstette pakkposer til sovepose og dunjakke og legg under liggeunderla. SKulle veret slå om og bli skikkeleg grisete, er det kjekt å kunne pakke dette heilt vasstett. Som du ser opererar eg med fleire små kolli i staden for nokre store "samlekolli" . Dette gir meg betre oversikt, og eg har kolli i henhald til situasjon. Slik slepp eg flytte fram og tilbake på ting som eg eigentleg ikkje treng, til dømes i teltet om natta. Likevel er det pakka så pass funksjonelt, at eg stort sett får med meg alt i "ei vending" , når teltet er oppe og det er tid for å flytte inn. Kollia får plass langs teltveggen ved sidan av min soveplass, og eg opptek slik veldig lite plass i teltet. Det plar mine teltpartnerar sette pris på

Sol og sommer også siste turen. Det var en gang – nesten. Det er tross alt noen timer til flyet nordover tar av, men siste tur denne gang, er unnagjort. Det er 4. året på rad vi har vinterferie i «syden» for å gå tur. De tre musketerene, Sigbjørn, Edvin og Kjell, har gått hver dag. Og det er ikke snakk om «småturer» disse karene har gjort unna. Ofte både 15 og opp mot 20 kilometer og tur på minst 4-5 timer. Imponerende utholdenhet. For egen del har det gått litt opp og ned. Akillesen har ikke oppført seg i følge planen, og oppholdet ble mer soling enn tur. Flott opphold i finværet, men ikke akkurat som planlagt... Jeg var langt fra sikker på om det ville bli flere turer etter gårsdagens utflukt til Norskeplassen. Det ville vært en skuffelse og ikke komme seg på tur siste dagen. Det fikk bære eller briste – bokstavlig talt. På tur skulle jeg. Jentene ville en tur i byen, muligens til Amadores langs sjøen. De tre musketerer hadde planer om Arguineguin og miljøløypa til Norskeplassen og ned. For egen del hadde jeg sett for meg en tur til «Våres plass». Det har ikke blitt noen tur ut mot Arguineguin dalen i det hele tatt dette året. Da resten av gjengen gikk Champanjedalen til «Våres Plass, sto jeg over. Som vanlig var det samling på gårdsplassen klokka 10. Alle stilte. Jeg var klar for tur. Det ble til at jeg spurte om gutta kunne tenke seg å «snu» på sin tur. Slik at vi fikk følge til Norskeplassen. Det var selvsagt ikke noe i veien for å gjøre litt om på planene, og vi fire satte friskt i gang med bakken opp fra «Natural Park» mot Norskeplassen. Det er nesten 3 kilometer inn, og det gjorde vi unna på «vanlige» 3 kvarter. På Norskeplassen var det selvsagt folk – mange folk. Det var ørlite mindre varmt denne dagen enn dagen før. Det var likevel varmt nok til at de fleste går uten noe på overkroppen. Flaggene på Norskeplassen hang nesten rett ned. En flott dag til å ta ut i terrenget. Etter en liten drikkepause fortsatte vi mot våre mål innover. Etter bare noen hundre meter tok jeg av til venstre mot Sukkertoppen – 100 høydemeter over Norskeplassen, og de tre musketerene satte kursen mot miljøløypa Etter sukkertoppen er det å følge veien til skiltet med «Våres Plass» En liten kilometer fra Sukkertoppen. Det går vei videre mot «Våres Plass», og det er omtrent en drøy kilometer igjen til selve utkikkspunktet. På Våres Plass var jeg ikke alene. En gjeng fra nordnorge satt og skrev seg inn i protokollen. De ville ta Champanjedalen tilbake mot Norskeplassen. For egen del ble det samme vei som jeg kom. Jeg var antakelig ganske tidlig ute, for det kom en god del folk i mot, og på Norskeplassen var det fullt på alle benkene. Så gjensto bare turen tilbake til hotellet. Både for denne turen og ferien. Det måtte bli «dalen» tilbake. Det er en flott tur utover mot kysten, selv om «dalen» egentlig ikke har noen utfordringer. Denne dagen var det sol og varme. Hele bekledning besto av en lett treningsbukse, sko og strømper. Det er lenge til sommeren... En skikkelig flott avslutning på en fin vinterferie. Les hele artikkelen

Takk for det, kunne ikke vært mer enig. Folk er forskjellig og godt er det! Noen ønsker å ta med seg kosen fra sofan hjemme inn i teltet ved å trene seg opp til å bære mest mulig. Andre, kanskje pga fysiske begrensninger ønsker å lære seg å trene på å gå langt ved å bære lite. Som skrevet tidligere, lettpakking er ikke for alle og går selvfølgelig ut over sikkerheten, kosen osv. Det er mulig jeg har fremstått på en måte at "forumistene" her inne får inntrykk av at jeg ikke har gått fjelltur tidligere. Det er ikke tilfelle da jeg har vandret i Jotunheimen, hovedsakelig på toppturer fra tid til annen gjennom de siste 25 årene uten å ha spesielt fokus på lettpakking. Jeg er også en ivrig milsluker på langrenn om vinteren og vet litt om hva det vil si å fryse. Mitt "vanlige bombesikre oppsett" for fjelltur er, brynje netting, ull, og skallbekledning. Jeg har stor interesse av å diskutere tekstilenes egenskaper og begrensninger, samt dele erfaringer med andre og derfor er jeg nå her.

Jeg tenker hver av oss skal gjøre det som motiverer og en trives med selv. Jeg trives ikke i hengekøye, jeg har fiskestanga med hvert skuddår, jeg liker "påsketurer", og jeg liker å ta noen turer hvor jeg utfordrer/flytter komfortsonen min. Det at vi har personer som skriver på forumet i "alle kategorier" er berikende for forumet selv om det ikke treffer mine interesser. (Og alle andre medlemmer forventer jeg heller ikke forstår hva som driver akkurat meg og mine turvalg. 😊) @Admiralen hvis denne type turer & fremgangsmåte er noe som motiverer deg til å komme ut på tur; Kjør på så lenge du ikke utsetter andre for unødvendig risiko. 👍

Denne talen er nok, i likhet med både hellige skrifter og diverse andre skriverier som har overlevd i lang tid, blitt endret og fikset på slik at de skal passe til dagens oppfatning. Og når det gjelder oppfatningen av at Nord Amerikas indianere bare tok ut det de trengte av vilt fra naturen så tror jeg heller at det var teknologien deres, våpnene og jaktmetodene, som satte begrensningen. Vi vet jo at jo mer en jeger klarte å nedlegge jo høyere status fikk han i stammen. Men like vel, mye eller ikke, så har vi i dag en helt annen forståelse av og holdning til naturen. Vi vet at hvis den ikke tas vare på så kan den bli så ødelagt at den ikke lar seg reparere i menneskenes tid. Enten det er turister og kommersielle interesser eller lokalbefolkningen som skader naturen så er skaden den samme. Men vi angriper jo alltid de som har minst mulighet til å forsvare seg. Vadefuglene på Jæren forsvinner og kråka får skylda. Ingen våger å påstå at oppdyrking og mangel på våtmark er årsaken, for da får man en samlet bondestand i mot seg. Kysttorsken forsvinner og tyske turister får skylda, men hvorfor er det ingen som ser på kystfiskerne og hvor mye de tar opp hvert år? Havet fiskes tomt for industrifisk, tobis, kolmule og lodde som ble brukt til produksjon av oppdretts fór, men vi finner alltid en løsning. Oppdrettsfisken fóres på soya- og palmeoljebasert fór mens sjøfuglenes unger sulter ihjel i redene. Hos oss forsvant hummeren på 1970 og -80 tallet og sportsdykkerne fikk skylda, men hvor mye fisket de lokale fiskerne? Min kones bestefar var hummereksportør og kjøpte hummer fra de lokale fiskerne. Det er bare å se på regnskapene hans så ser man hvor mange tusen hummer som ble fisket helt lovlig av lokale fiskere hvert eneste år fra før krigen og opp mot 1970 tallet. Og så kan man plusse på alt som ble solgt direkte fra fiskeren og til privatkunder uten noen form for regnskap. Nei, uansett hva eller hvem som er skyld i skadene så er skaden den samme og nå bør vi snart begynne å våkne før det er for seint.

Legg merke til at plakaten er festet med ducktape. Blir litt mdg - ikke kjør bil selv - bruk for Guds skyld taxi...