Vinnerliste

Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:

Har altid med meg en Stor smartstore plastkasse med meg på vintertur, Fine å pakke i også flotte til å bruke som bord! Har hatt Primus stånede på denne, men har gått å fundert på å videre utvikle denne... Så etter 2 Dager i Boden er resultatet klart, Må si meg meget fornøyd, god plass til primus og kjeller på Kryssfinerplata som er limt fast i plastkassa, Ikke den beste finish på prosjektet men planen er å gjøre samme løsninger på Zarges Kasse, da plast og streng kulde over lang tid ikke altid er forenlig.

Jeg fikk en primus! I posten i dag kom det fra en ukjent venn over dammen en stk Coleman apex ii med 2 flasker pakkpose og pumpe. Jeg fikk for en tid siden en melding om at hvis jeg betalte for frakten skulle jeg få primussen, dette er det beste Coleman noensinne har fått til. Jeg er svært takknemlig, og i helgen blir det fin-tuning av kneet som er reparert, og prøvefyring.

Småbarnsfar som eg er og i manko av tørrmjelk, ja då fann eg ut at: kvifor ikkje prøve litt NAN morsmjelkerstatning til havregrautporsjonene? Det smaker faktisk heilt ok synest eg, som annet mjelkepulver, og eg brukte det igjen no nylig på ein liten tur på Vidde. No er det sikkert ein del som rynker på nåse, men det anbefales. Heilt latterlig at dette skulle være mitt fyrste innlegg på fjellforumet, men sikkert ikkje det siste 😂

I påvente av Tine: Jeg har bestilt en 25 kg sekk med Normilk 28% tørrmelk, som skal brukes til produksjon av melkesjokolade, men jeg klarer uansett ikke å bruke opp alt. Holder til i Nittedal, men er i Oslo rett som det er, om noen i området er på jakt etter tørrmelk og vil være med å "spleise". Dette er nøyaktig samme produkt som Nestle Viking Melk, den har blitt produsert av Normilk hele tiden, men i dette tilfellet altså uten at Nestle får en bit av kaka. Innholdet er ren tørrmelk, i motsetning til diverse andre tørrmelkprodukter fra Nestle, som vanligvis inneholder andre tilsetningsstoffer (som ikke nødvendigvis spiller noen rolle, men noen er jo mer obs på dette enn andre). Prisen blir ca 70-80 kr pr kg (ikke fått endelig fraktpris). Jeg kan sende med post og, men da kommer nødvendigvis porto i tillegg.

Nest øverste post er oppdatert som følge av dette litt klisjepregede bildet : Slett ikke utenkelig at det blir noen ord og bilder om turen når jeg kommer meg tilbake til Norge Edit: Noen ord og flere bilder er lagt her:

@Freebird Har ikke noe statistikk og ei heller noe antall å snakke om. Så her er vi over på rein skjær synsing. Jeg kjøper helt unntaksvis helt butikknye primuser, men skaffer di som oftes via finn. Ofte knapt brukt og funker ikke som de skal når jeg tester de før en gjennomgang. Så mitt svar er nok veldig påvirket av dette. Etter det jeg har hørt flyttet primus produksjon til et lavkostland, og det var etter dette at det var mye problemer. Men dette skal være løst. Tror det er rester fra slangekapping/innfesting som er hovedårsaken. Med dyser på 0.25 til 0.45 mm skal det ikke mye til før det blir litt krøll. Det er derfor jeg anbefaler å fyre opp en flaske med drivstoff, for å få den 100% gjennomvarm over litt tid. Tar du da en sikkelig rens, har du både blitt kjent med brenneren og har en brenner du kan stole på. Når det er sagt, liker jeg brennerne fra Primus og Msr best, ikke knekt koden på nyere Optimus eller Soto Muka. Coleman funker også meget bra, og er den perfekte bensinprimus bortsett fra høy CO produksjon - nesten som å bruke gass. De andre merkene har jeg lite erfaring med, men flere av de er veldig plastikaktige i pumpe/koblinger, men f.eks Fms f3 brenner veldig rent og lar seg simmre bra. Disse relativt billige bensinbrennerne er så og si aldri til salgs brukt. Om det er lite antall, blir kastet for at de er billige/ryker, eller funker OK vet jeg ikke. Selv små billige gassbrennere blir solgt brukt. Skal teste/filme en del i vinter, for så å rydde/selge de fleste jeg har. Får da frigjort litt kapital, for å evntuellt kjøpe inn nye for rep og testing. Når det er sagt, er det noen primuser som tydeligvis har blitt veldig mye brukt til salgs, og det er Primus Omnifuel, Optimus Nova (gammel type?), MSR whisperlight og MSR XGK. Så her er nok kvaliteten etter evntuelle oppstartsproblemer bra. Men disse trenger ofte et skifte av pakninger. Så det er veldig synd at ikke primuser faktisk blir testet før salg, mange som ikke har noen til å vise seg får en negativ opplevelse, og i værste fall aldri oppleve at brenneren de har kjøpt funker 100% før den begynner og fuske, og tror de gjør noe feil. Så ligger den i skapet noen år, før det selger den til gibort pris. Så har dere mulighet - gi gjerne bort et lite kurs i bensinbrenner og litt vedlikehold til de rundt deg. YouTube og Google hjelper i praksis ikke for førstegangsbrukere som for problemer i oppstarten. Mange mener dessverre også at nytt er bra og at vedlikehold av primus er bare for de som bruker den ekstremt mye. Er brukt og bra vedlikeholdt brenner er faktisk det beste, og holder i årevis.

Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri, jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort

https://www.ula-equipment.com/product/epic/ 1,36 kilo medium størrelse med 65 liter tørrsekk i tøft materiale og med sidelommene. Har prøvd denne ut, og den er heilt konge. Du kan bruke andre tørrsekker i forskjellige størrelser. Sea to summit big river fungerer best og passer med side lommene og kompresjons stroppene. 65 literen følger med, men eg har òg ein på 35 liter. De nederste stroppene du ser på bildet er lagd for å feste packraft, men funker bra til telt eller liggeunderlag. Sitter stein-bra på ryggen, finnes i 4 forskjellige størrelser, men de syr spessielt til deg om du er utanfor desse. Konge at du kan ha heile sekken liggande utanfor teltet, eller ekstra konge dersom du bruker liten tarp eller hengekøye. Blei overraska når eg såg at sekker på 60 liter gjerne veier fra 2 til over 3 kg! Flott å kunne spare opptil 2 kg før du har begynt å pakke sekken Litt dyr for å kun være nokon stropper + ein tørrsekk som koster cirka 500kr. Husk at du også må regne med moms på 25%.

Helsport Reinsfjell SL 2. Har man opplevd noen døgn i finvær og uvær med 2 innganger og 2 likverdige, relativt romslige fortelt, ja så klarer man seg ikke uten. Jeg sliter med å finne tilsvarende hos Hilleberg eller andre.

Etter å ha brukt ganske mye tid til å surfe rundt på nettet og gå i butikker for å finne en turbukse som skulle være presang til min sønns 19 års dag, gikk det plutserlig opp for meg at den store dagen var i morgen. Da var det bare en ting å gjøre og det var en tur ut i lunsjpausen for å besøke nærmeste butikk som burde ha et brukbart utvalg. Det ble Norrønabutikken, og et besøk der blir vanligvis ikke av det billigste slaget, men i nøden spiser fanden fluer, og bukse ble det. En Norrøna Falketind Gore Tex bukse så nå håper jeg at poden blir fornøyd.

Do it. Jeg sluttet i min forrige jobb i mai og rømte til skogs for å finne meg selv. Jeg fant ingenting og endte opp tilbake i samme bransje, men det var noen lærerike og avstressende måneder og derfor vel verdt det.

Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Siden jeg skulle gjennom Ullensaker så ble det selvfølgelig en tur til den høyeste toppen i kommunen. Hasleråsen, hele 348 meter over havet !! Ingen naturperle, men et norsk flagg reddet dagen....

Jeg ville startet på Seljestad og gått vestover til Simlebu, derfra videre via Sandvasshytta til Blomstølen. Fra Blomstølen ned til Kyrping (v/E134). 3-4 dager. Dette er den indre delen av den flotte Gullruta. Man har da også en returmulighet ned til E134 både ved Markhus (Sandvasshytta) og Rullestad (Simlebu). Etnefjellene er et fantastisk fint fjellområde. Her den første mila fra Seljestad langs Gullruta vestover.

Og Tine svarte at: "Takk for at du tar kontakt med oss. Vi arbeider med å få tørrmelk tilgjengelig i vår YT nettbutikk (www.nettbutikk.yt.no). Vi håper det er klart om ikke alt for mange uker, og at vi i alle fall skal ha det på plass til sommeren. I første omgang blir det helmelkpulver og skummetmelkpulver, men vi vil også vurdere andre av våre pulver etter hvert." Linken i svaret ser ikke ut til å fungere med www. foran. Med nettadressen 'nettbutikk.yt.no' derimot får jeg treff.

Den store utfordringen for meg i 2019 kommer allerede i januar - da er det Kilimanjaro som er målet Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på høyden, så jeg er forberedt på at jeg kan være blant dem som ikke kommer meg til topps - men forsøke skal jeg virkelig. Går det bra, kan det bli andre turer i høyden før jeg blir gammel og skrøpelig... Så må jeg ha noe som får meg ut av sofaen etter januar også : Minst 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur Minst 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai må jo vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Minst 12 stk uteovernattinger (foreløpig er Kilimanjaro-nettene lov å inkludere i tallet, mulig jeg blir striktere ). Bør være overkommelig - jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Jeg stemmer for Hilleberg Niak. Har sovet det i slagregn og opp mot 14 ms vind i Rondane og på Sunnmørskysten. Sett det opp riktig mot vind og du har et supert telt for det meste.

Jeg har Trolltind. Det tåler utrolig med vær og vind. Jeg har modifisert mitt, med 2 ekstra pluggfester, og 4 bardunfester. Disse er på hver ventil for å tåle snø, og 2 på toppen for tarpfeste eller ekstrem vind. Et flott vandretelt siden det er lett. Ekstremt lite volum sammenpakket også. Men det er ganske lite, litt mindre enn en skulle tro. Reinsfjell 2 SL oppleves som mer enn dobbelt så stort i praksis. Det at det er så lite som stikker opp, gjør at det tåler vind fra alle kanter så å si like bra. Har hatt mange telt, men dette blir alltid med videre for min del. Her ser du de ekstra festene/bardun. Hjelper på avstand melllom inner og ytterteltet. Kjempestor sovepose for 7 fot personlengde (2.15) og 9LW underlag. Har også fått satt på en snor i åpningen, slik at teltet ikke forskrever seg, når du tar ned en del av innerteltet eller bruker det uten innertelt. Etter min mening er det et av Helsports mest undervurderte telt, betydelig bedre enn Feks telt med en buet stang i forhold til vind. Nigor er forøvrig konkurs, så her er alt en del av sortiment borte, det samme med service og deler. Er ei heller glad i store rette flater og masse plugger som må settes på eksakte plasser. Men kjenner ikke til teltet. Så bruk kontra vekt blir viktig.

Jeg har Hilleberg Unna og skulle foreslå det, men finner faktisk ikke ett godt argument til å foreslå det i forhold til det @Bjarne H.S. sitt forslag

Stå på og gleder meg til å se bilde av deg ved Holken igjen

Det er godt å se at du holder fokus og er positiv @Tom42

Gode nyheter dette Tom, men vær forsiktig jeg husker du hadde en skikkelig tung sekk i forhold til mine 12 kg.

Har en slik som jeg har testet på noen turer med og uten packraft. Da jeg har unormalt kort rygg og stor omkrets er det ikke så mange sekker som sitter godt, men ULA sine (har også en Ohm) med S-skulderreimer i str S sitter som støpt. Meget godt fornøyd så langt. Det eneste jeg egentlig har å utsette på sekken er at sidelommene godt kunne vært på størrelse med de som er på Ohm. De er _litt_ små på Epic. https://www.hengut.no/2018/08/09/feit-fyr-i-femundsmarka-avslutningen/

De skriver også: "Underhållsbehovet av köket ökar ytterligare jämfört med fotogen och kan, beroende på dieselkvaliteten, bli mycket omfattande. Stark lukt vid förbränning. Diesel är att betrakta som ett nödbränsle." https://www.primus.se/produktguide/valja-ratt-bransle/ Omnifuel på diesel her for kuriositetens skyld:

Ja da, jeg vet det er januar og vinter og slikt. Men etter å ha kjøpt en ny Speedmaster DX, og latt den stå i hjørnet i 3 dager måtte den prøves. Bitevillig lyr og kalde tær ble det også på en januartur ved fjorden. Ellers også litt ski, vinter og en sommerfilm fra Indre Troms på bloggen de siste dagene.

Mye nyttige tips her tror jeg, sikkert også det at du ikke bør skifte taktikk:) Tror allikevel du bør se på dette som nyinnlæring: Da bør du la hunden lykkes hele tiden, og ikke som nå, der du lar den gå på "feil side", og egentlig forsøker å avlære noe samtidig som du forsøker nylæring. Det er mye enklere å lære dette ved finne et enkelt skispor enn slike brede dobbeltspor. Her kan du også lett lære kommandoen "fram" og "bak", noe jeg garanterer du vil ha mye nytte av. Husk kommando først innføres når hunden skjønner tegninga og gjør det du forventer. Kun da gir kommando noe som helst mening for hunden. Hvis du må innom brede spor på veien mot et enkeltspor lenger inn i heiene, ville jeg ikke latt hunden trekke, eller krevd noe som helst. La den alltid lykkes. PÅ en enkeltspor har ikke hunden anledning til å gjøre "feil" i selen, og alt blir mye mer positivt. Den blir og "vant" til å ligge tett på skituppene dine, noe som i utgangspunktet kan føles ubehagelig, eller stressende for hunden (og grunn til å ligge på siden). Jeg går mye på ski, og møter følgelig mange hunder i trekk: påfallende mange sliter med nettopp det du etterspør her. Jeg ville investert tid i dette:)

Bendik, den mais boks greia ser lovendes ut. Kanskje eg kjem til å prøve noko lignande. Kva med å snu den opp-ned? Kan kanskje droppe vind skjoldet ditt også då. WOOO BUDDY.

Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!

Legg nesten alt av tid og penger i støvler. Pønsk på hva du ønsker å prioritere, da alt utstyr består av kompromisser: Har du like mye glede av motbakken som nedturen? Er det viktigste å kjøre hardt nedover? Vil du gjerne løpe fra vennene dine oppover? Blir det en del kjøring anlegg også? Skal du kunne bruke støvlene i vanlige alpinbindinger eller kun tech? Er du skikkelig sprek kan du ha tyngre utstyr uten å være ødelagt før nedturen. Gå til en butikk som har godt utvalg og kan det de driver med og helst som kan justere støvlene ved behov og kjøp de støvlene som passer på foten din og er passe tunge/lette/myke/stive. Ski og bindinger kan du kjøpe billig brukt eller på salg eller låne/leie. Det er lurt med tech-bindinger da de er mye lettere enn rammebindinger. Skiene kan godt være rundt 100mm på midten og relativt lette. You date your skis but you marry your boots. PS: Disse rådene er gitt på bakgrunn av den antagelsen at du har et budsjett. Hvis det er helt ubegrenset kan jeg gjerne synse om ski og bindinger, men støvelrådet blir stående.

Det finnast nok å bekymre seg for, ein kan alltids finne årsaker/fornuftige grunnar til å søkje tryggleik. Likevel trur eg at prosessen, læringa og opplevinga av å sleppe taket i det som er trygt, gir det heile ein heilt annan verdi, enn den ein oppnår ved å safe seg inn. Når ein safar seg inn "heile vegen" er der nokre mekanismar som ikkje slår inn, og ein mistar mane gode prosessar i livet (mi personlege meining). Men, me er ulike. Alt kjem an på korleis ein fiksar å forholde seg til uvisse og x-faktorar. Det siste dominerar verda likevel, kanskje er nett det årsaka til vårt behov for å skape trygge bobler? Eg vel å forhalde meg til at livet er skjørt, sårbart og fullt av uvisse samme kva ein prøver å skape av materiell tryggleik. Difor like greit å leve trufast mot seg sjølv. Gjer ein det trur eg ein er rusta til å trives og ha det ganske bra uavhengig av bobla. Å vandre gjennom livet utan skrubbsår på knea er tilnerma umogleg uansett. Spørsmålet er vel meir kva ein skal få skrubbsåra av.

Jeg ville seriøst vurdert tur sånn du beskriver din situasjon nå. Ser flere har svart om hva det betyr for fremtiden, økonomisk. Men la oss si at du står i fremtiden allerede og ser bakover. Hva tror du da du ville ha vektlagt? Hva gikk du glipp av og vil angre på? Hva tror du at du vil være mest fornøyd med? Hvilken "livskapital" har du å tære på..og se tilbake på. Personlig tror jeg altfor mange hopper inn i tredemølla dag ut og inn og kanskje i for liten grad reflekterer over hva de egentlig vil.. Statistisk sett vil en stor andel av oss være friske og kanskje ha en aktiv pesjonsalder, men veldig mange av oss vil også ha sykdommer som kanskje reduserer mulighetsrommet. Vil vi da angre på de opplevelsene vi valgte bort? Jeg tror det er viktig å ha en realistisk fremtidsbilde og at til større usikkerhet fremtiden bringer til mer bør man kanskje vurdere å ta ut opplevelser jevnt og trutt. Personlig har jeg gjennomført turer opp til kun 3 uker etter studietiden, og det er kanskje for lite, men når jeg ser tilbake har disse gitt meg mye mer en utallige helgeturer som ofte blir for "komprimerte" (pakking, reising, kort opplevelse, retur, utpakking/vask).

Hei, og takk for gode svar! Når det gjelder permisjon så er dette ikke mulig å få nå, rett og slett fordi vi er midt i en krevende omstillingsperiode, noe jeg også har full forståelse for. Pensjonssparing har jeg svært lite kunnskap om. Hvor stort utslag vil det kunne få? og jeg er vel uansett sikret et minimum? Jeg er veldig lite materialistisk av meg, og er stort sett fornøyd med livet så lenge jeg har god helse, et sted å bo og har det greit sånn ellers. Når det gjelder ny jobb så tviler jeg på at jeg noen gang vil komme tilbake i samme bransje, i hvert fall ikke innenfor samme type IT-jobb. På grunn av manglende interesse føler jeg også jeg henger litt etter rent kunnskapsmessig, i hvert fall i forhold til hvor jeg føler jeg burde ha vert. Før jeg jobbet med IT har jeg jobbet både som musikklærar, med ungdom og barn, med foto og andre ting, i tillegg til firmaet mitt og en del andre prosjekter. Jeg vil vel alltids tro jeg kan få meg en ny jobb, men akkurat nå trenger jeg en pause fra alt om jeg går til det skrittet å si opp. Jeg har vel også følt litt på at jeg ikke helt har det livet jeg ønsker meg.. og at jeg ikke får brukt "talentene" mine.. når ting nå topper seg med flere oppsigelser og omlegging.. kjenner jeg på hele kroppen at noe må gjøre. Så lenge jeg har en god plan, så tenker jeg også som josteink skriver at pauseåret bare er positivt. Og som Anders_G skriver så trenger ikke for eksempel en NPL-tur bli så dyr. Jeg liker å gjøre ting enkelt, både generelt i livet og på tur:)

Anbefaler en tur i en butikk der de har peiling på ski. Da får du god hjelp og kan forklare hva du trenger. K2 Wayback er en god og allsidig ski for topptur, og grei pris. Vølkl VTA som @TheSleepwalker never har godt rykte. Ellers mange å velge mellom i samme klasse som vil være gode ski. Generelt ville jeg ikke anbefale dyre lette ski om du ikke er spesielt ute etter å gå raskest mulig til topps på bekostning av kjøreegenskaper. Litt tyngre ski takler som regel bedre ulike fører. Typisk vil ski på 90-100 passe for de fleste forhold. Hva som er forskjellen på løssnø og pudder vet jeg ikke, og løssnø finner jeg oftere på fjellet enn på Instagram. Det er bare å se på vindretning og velge riktig fjellside. Som regel er det fokksnø på toppen og løst lenger ned.

Jepp, og det er forskjell på laussnø og pudder..... sjølv om skianlegga ikkje ser forskjell....

Jeg har alltid likt toppturer, både om sommeren og om vinteren. Den følelsen av å stå på toppen av et fjell med flott utsikt etter å ha strevet i timevis, er bare helt «topp»! I løpet av julen har jeg delvis fått i julegave og delvis kjøpt meg nytt utstyr som skal hjelpe å nå fjelltoppene enklere vinterstid, nemlig randonee-utstyr!

Flott turrapport @a_aa og jeg har kommunisert om dette emnet tidligere, og han har forært meg en slik ovn. Ellers om du ønsker å sett et kokekar direkte på en alkoholbrenner, lag deg en pepsican/pennycanstove. Du finner oppskriften på Youtube. Jeg lagde en "for morro skyld" tidligere i kveld og det tok meg under 10 minutter. For øvrig kan du bruke både Trangiaovnen og Colaboksovnen i kvistbrenneren din

Overnattingstur til Øyungen med en kollega i helgen. Relativt folksomt rundt vannet men det må man vel regne med. Litt sol fikk vi også.

Bitteliten nyttårstur i dag, til masten på Falkhetta like ovenfor Rørvik i det som enn så lenge er Vikna kommune (Link). Gikk marka fra Øvergården, og tok veien tilbake. Skikkelig kraftig nordavind, det var noen ungdommer som lekte seg med å legge seg på skrå i lufta mot vinden. Selv merket jeg at kinnene flagret hver gang jeg åpnet kjeften for å puste og at det var vanskelig å holde balansen - og det sees nok tydelig av bildene også, skarpe er de ikke Hadde faktisk blå himmel over meg store deler av turen, men siste bildet - tott mot nord - viser at nye byger er på vei over et skumhvitt hav, så da satte jeg kursen nedover igjen. En flott liten tur, jeg føler meg alltid oppfrisket etter en tur ut i ruskevær - og så fikk jeg ønsket godt nytt år til overraskende mange som hadde tatt samme turen

JIPPI!! Feirer at jeg har passert 40 000 høydemeter i år Da ble det et lite indianerbål med 4x bamsemums, mandarin og te.

Det er den eneste primusen jeg er kjent med, men aldri sett en ny før!

@Memento mori, den er kjørt på en mengde forskjellig drivstoff - Dvs flere merker med alkylat. Aldri vært kjørt med parafin/diesel eller annet. Er derfor sikker på at fuel kan utelukkes. Har også forsøkt flere dyser uten noe bedre resultat. Forøvrig er ideen om en dag til dag tråd meget bra! Eneste negative er for min egendel da jeg blir minnet på denne driten hver dag 😂 Heldigvis har @Kjell Iver akkurat lagt til en ignore funksjon på tråder! 🤡

Da er faenskapet solgt til @Memento mori 😂

Ja hun er kjempeflott! Og bra hun tar førstepremie hos noen, for skulle vi komme til å stille på utstilling så risikerer hun vel å bli skutt på stedet Neida, men det som er i skuddet nå er jo store, hvite (eller «krem» som de kaller det - for da faller de innenfor rasestandarden, men de strekker det begrepet meeeefet lang i mine øyne), kortbente kosebamser av noen golden retrievere. Hvor ethvert brukspotensial (både mentalt og funskjonelt) er avlet bort - for å sette det litt på spissen. Det er litt rart, for jeg vet ikke om noen andre enn dommere og de som driver med utstilling som ikke foretrekker jakt-varianten rent estetisk.

Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse! Etter noen vinterturer var vi nå klare for en tøffere utfordring, turkompis @Tor-Erik-L-77 og jeg. Vi satte av helgen 19-21 Februar og planla å gå nordøstover på Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue. Vi reiser oppover på fredag formiddag og ankommer Haukeliseter rundt 14.00. Planen er å prøve å nå Mannevann før det blir mørkt. Fra Haukeliseter er det en ganske tøff oppstigning for å komme opp på platået, men det er kvistet en rundløype og vi planlegger å følge denne til vi skal ta ut kursen nordover mot Mannevann. Når vi starter er været greit, men det blir etterhvert lavt skydekke, tåke og dårlig sikt. Vi følger på i den kvistede løypa og bommer litt på navigeringen slik at vi ender litt for langt vest. Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å bare ta ut kurs litt nordover igjen og slå leir. Vel oppe en litt bratt bakke vurderer vi det slik at vi må slå leir. Sikten er ekstremt dårlig og det begynner å bli mørkt. Vi står og vurderer litt på GPSen. Ser at det er relativt slakt terreng der vi befinner oss og før jeg vet ordet av det ser jeg Tor-Erik forsvinne rett ned foran meg. Jeg kjenner jeg får puls og blir bekymret for hvor bratt det var. Vi sto rett og slett med skituppene på en snøskavel uten å se det. Det var heldigvis ikke langt ned og Tor-Erik er uskadd. Vi slår leir rett ved og tar en rolig kveld i teltet med god mat. Lørdag morgen er det fortsatt dårlig sikt og vi går først i 11-tida. Vi er ved godt mot og tar oss nordover. Været skifter veldig og det går fra god sikt til ekstremt dårlig. I perioder må vi stoppe opp og vente på at tåka skal sige bort. Det er en god del stigning og vi skjønner hvorfor folk på vi traff på Haukeliseter sa at vi kom til å bli gode og varme. Når vi kommer opp i skaret mellom 1469 og 1393 høydene er sikten dårlig, det blåser og det snør. Vi må sjekke GPSen kontinuerlig for å være sikre på trygg kurs og må i perioder nesten føle oss frem med stavene. I utgangspunktet var tanken å komme oss opp til Storhellervatnet, men vi har brukt altfor lang tid i det dårlige været. Vi kommer imidlertid trygt frem til Mannevann i god tid før det blir mørkt og setter leir på sletta noen meter fra "vannkanten" sør i Mannevann. Ingen vits i å jobbe mot været, nå er det bare å kose seg i teltet til været blir bedre. Søndag morgen våkner vi til kraftig vindvær og snø. Det har kommet en god del snø i løpet av natta og sikten er lik null. Vi får en oppdatert værmelding hjemmefra via Inreachen min og den er ikke akkurat lystig. Det er meldt 16-18 m/s vind og snø hele dagen. Vi tar umiddelbart avgjørelsen om å bli liggende denne dagen. Å ta seg videre er like sjanseløst som å komme seg trygt tilbake til Haukeliseter. Vi nyter derfor en rolig dag i teltet kun avbrutt av korte lufteturer. På turen har vi med isbor og pilkeutstyr og trosser etterhvert vind og snø for å prøve isen. Det ligger anslagsvis 1-3 meter snø ute på isen og vi finner et sted med minst mulig snø. Etter å ha gravd oss ned starter vi å bore. Overraskelsen er stor når vi borer boret helt ned uten å komme igjennom isen. Det er rett og slett mer enn halvannen meter is! Vi får imidlertid vann i hullet og fyller flasker og termoser, så slipper vi i det minste snøsmeltingen. Slukøret trekker vi inn i teltet igjen, blander oss en solbærtoddy med litt attåt, fyrer primus, spiser og koser oss. Livet værfast er igrunn ganske ålreit. Dagen går overraskende fort, været er like dårlig og det er ingen tvil om at avgjørelsen om å ligge var riktig. Mandag morgen er været definitivt bedre. Litt tåket fra morgenen, men ingen snø og mindre vind. Vi forbereder avgang og rundt halv elleve er vi klare for turen tilbake til Haukeliseter. Vi starter optimistisk, men har ikke tenkt så mye på konsekvensene av all nysnøen som er kommet. De to siste dagene har det kommet anslagsvis en snau meter med løssnø. Allerede på sletta mot stigningen opp fra Mannevann skjønner vi at dette blir tungt. Vi synker igjennom og pulken kjennes blytung i løssnøen. Vi jobber oss oppover og må tråkke sidelengs for å klare å trekke pulken oppover. Vi bruker 2 timer og 20 minutter på den første drøye kilometeren... Vekselvis er det litt mer avblåst, men det er skikkelig tungt de første tre kilometerne. Plutselig får vi øye på tre personer med pulk etter stykke fremme. Vi tror de er på vei i samme retning som oss, men etter en liten stund har vi de plutselig bak oss. De har bare gått rundt en liten høyde der vi sto ned. Livet ser vesentlig lysere ut og vi kommer oss raskt i deres spor. Antar at de følte det samme og var glad for vårt spor mot Mannevann. Nå går alt så mye greiere og vi suser nedover og treffer etterhvert på kvistet løype som vi følger tilbake til Haukeliseter. Bilen pakkes og vi trekker inn på fjellstua for mat og en kald øl på meg. Det smakte fortreffelig, selv om burgeren var i tørreste laget... Kort oppsummert: Flott tur med mye vær. Vi har lært mye, igjen, og føler oss enda mer sikre på at vi har ferdighetene og utstyr som holder i vinterfjellet. På tross av noen tunge stunder i løssnøen tilbake til Haukeliseter begynner vi allerede å sysle med ideen om å krysse Hardangervidda vinterstid.. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse!

Selv om jeg har vært på sporadiske vinterturer tidligere har jeg aldri tatt steget ut og prøvd meg på telting over tregrensen vinterstid. Tanken har imidlertid modnet en del det siste året og jeg bestemte meg i høst for at denne vinteren skulle det bli flere turer, såfremt jeg syntes det var ålreit og taklet kulden greit. Fant derfor ut før Jul at jeg ville ta en testtur rett over nyttår for å finne ut om kunnskapene og utstyret jeg hadde holdt mål. Jeg kikket litt rundt etter egnede områder og det var ikke så mye å velge i når kritieriene var over tregrensa og nok snø til å gå på ski med pulk uten å kjøre landet rundt. Jeg satt til slutt igjen med Dagalifjell og Haukelifjell. Valget falt på Dagalifjell der jeg har vært på hytte noen ganger før og er litt kjent. Dagalifjell ligger øverst i Numedal i Buskerud fylke og grenser til Hardangervidda Nasjonalparks østre del. Dagalifjells høyeste topp er Fjellbunuten (1340 moh.) mens det meste av platået ellers ligger på 1000-1100 meter. Det er cirka 3 timer å kjøre fra Vestfold, så det passet bra. Planen var å finne et sted noen få kilometer fra bilen for å kunne ha forholdsvis enkel mulighet til å avbryte om været skulle bli for dårlig. Samtidig ønsket vi oss litt vær slik at vi fikk testet oss og utstyret skikkelig. Vi fikk alt vi hadde håpet på! Fredag 1. Januar reiste jeg og Tor Erik oppover Numedalen. Jeg plukket opp Tor-Erik på Hvittingfoss rundt 11.00 etter å ha kjørt en ekstratur tilbake til Tønsberg for å hente det glemte pulkdraget (gratulerer til meg). Rundt 14.00 sto vi klare på parkeringen litt nord for Ånevannet. Planen var å følge skiløypene litt innover for så å ta en avstikker ut av løypene for å finne en rolig camp uten for mye folk forbi. Når vi starter er været brukbart med lite vind og lettskyet. Jeg bruker barnepulken som transportpulk og merker at det er uvant at den er såpass tung, men det går igrunn overraskende greit. Venner meg raskt til den og finner et greit tempo som fungerer uten for mye rykk og napp. Feste er det imidlertid så som så med. Jeg har satt på kortfeller og det viser seg snart at limet ikke er all verdens lenger. Fellene løsner stadig vekk, særlig når jeg må ta fiskebein i motbakkene. Stopper innimellom og setter dem på igjen, men det varer sjelden mer enn 500 meter. Vi kommer oss imidlertid til Hovdeseterbakken og jeg setter ut bakken med friskt mot. Like over toppen kommer pulken som et prosjektil og drar meg ned for full telling. Det setter imidlertid ingen demper på stemningen og jeg er raskt på beina igjen. I bunn av bakken bryter vi ut av skiløypene og går videre vestover. Etter kort tid finner vi en fin leirplass rett før det lille 1074. vannet sør for Perstulhovda. Vi kommer frem litt før det begynner å skumre og setter raskt opp teltene. Vi har med hvert vårt telt på denne turen da begge ønsker å teste dem i litt tøffere omgivelser. Jeg har et Bergans Helium Dome som jeg forsåvidt har testet en del før, men ikke der det hører hjemme, i høyfjellet vinterstid. Tor-Erik har et nyinnkjøpt Husky Fighter han er spent på å teste så da har vi hvert vårt. Det er ofte greit å ha hvert sitt telt uansett så lenge man ikke skal gå langt. Da slipper man eventuelle gnisninger når det kommer til leggetider og rot fra turkompisen. Med teltene vel oppe rigget vi oss en liten sitteplass ute i mellom teltene. Enda var det rolige vindforhold og bare 7-8 kuldegrader. Det ble tilberedt Tor-Eriks hjemmelagde pytt i panne, bestående av poteter, bacon, flesk og bacon og litt mer bacon. Smakte fortreffelig! Etter maten dro han jammen opp en liten kaffepresse og lagde nypresset kaffe av egenmalte bønner. Nesten i grenseland på tur og særlig i vinterfjellet, men du verden så god kaffe. Vi satt ute litt, prøvde etterhvert å ta noen «telt i mørket» bilder med litt varierende hell. Det var et lite slør på himmelen som gjorde at det ikke ble de mest spektakulære bildene. Vi begynner etterhvert å bli kalde og trekker inn i teltet mitt for litt ljuging og prat om turer og utstyr. I 10-tida går vi hvert til vårt og finner etterhvert soveposen. Jeg har i et par år hatt en Mammut Tyin Expedition pose til vinterbruk og hver gang jeg har brukt den har jeg syntes den har vært for varm. På denne turen tenkte at jeg skulle få testet den skikkelig og tror kanskje det er kaldere enn det faktisk er denne natta. Legger meg i tynt ullundertøy og sokker og merker med engang at det ikke nytter. Av med alt sammen, allikevel svetter jeg i posen. Må vedkjenne at jeg ikke hadde trodd jeg skulle ligge å svette i soveposen på Dagalifjell i Januar, men det er altså under 10 kuldegrader. Natta blir litt oppstykket da jeg stadig våkner våt av svette. For første gang skulle jeg ønske meg noen flere kuldegrader.. Når jeg våkner morgenen etter har været som var meldt slått til og det snør og blåser ganske kraftig i kastene. Slapper en stund av i posen men må etterhvert ut å gjøre det man gjerne må på morgenkvisten. Det blir en forholdsvis kald opplevelse å gå fra den (i overkant) varme soveposen til snøføyke og 10-12 sekundmeter vind. Trekker raskt inn i teltet igjen og fyrer igang brenneren. Litt varm solbærtoddy og noen ostesmørbrød, samt en pakke med bacon går med. Vi avventer litt og i 12 tida tar vi oss sammen, får på oss skia og tar ut for å få luftet oss litt. Vi begynner med en liten tur rundt kammen på Perstulhovda og tar oss bort til toppen av Dagali Skisenter. Noen ivrige alpinister kommer opp med heisen og suser like fort ned igjen. Vi snur og begir oss mot Hovdeseter igjen. Her tar vi skiløypene mot Torsetlia og kjenner snøen piske mot ansiktet. Friskt og deilig når man får gått seg litt varm på ski. Fra Torsetlia går vi mot parkeringen der bilen står for å plukke med oss litt mer fuel til primusen og tar skiløypene tilbake samme vei som vi gikk inn fredag ettermiddag. Det ble en fin liten runde på 10-12 lette kilometer, uten pulk eller sekk. Vel tilbake ved teltene finner vi fort ut at det blåser for mye til å sitte ute og kose seg. Det kommer noen skikkelige kast og jeg kjenner jeg må ha mat etter skituren. Vi trekker inn i hvert vårt telt og får opp varmen med primus og lager oss litt mat. En REAL-pose og en melkerull går ned på høykant før jeg trekker over til Tor-Erik for å sjekke ut Husky-teltet fra innsiden. Her sitter Tor-Erik og tester litt på brenneren sin. Når den blir varm starter den å pulsere, som om fueltrykket varierer voldsomt og effekten blir derfor lav. Han finner imidlertid ikke ut hva det skyldes og det må nok testes mer hjemme på benken. Været holder seg stabilt ganske dårlig og det er vi egentlig ganske fornøyde med, siden vi ønsket å få testet oss og utstyret i litt tøffe omgivelser før vi begir oss ut på lengre vinterturer. Fortsatt ikke særlig fristende å være ute så vi trekker over i teltet mitt for et slag poker og litt snacks. Etter noen runder har nok Tor-Erik noen flere vinnerhender enn meg, uten at noen av oss teller veldig nøye. Kvelden kommer og vi slapper av litt hver for oss før det er natta. Jeg sitter og leser litt og koser meg med varmen fra brenneren. Temperaturen ute har droppet en god del og det syntes jeg er helt topp. Da slipper jeg forhåpentlig å svette meg gjennom en natt til. Taktikken i kveld er å gå ut en siste tur litt tynnkledd for å være litt smågrøssen når jeg går i posen.. Høres merkelig ut, men det funket bra! Litt motsatt av det man vanligvis gjør, men sånn er det når posen er ment for temperaturer godt under 20 minus! Søndag morgen våkner jeg ikke før halv ni og har sovet mye bedre. Temperaturen er nok rundt 15 kuldegrader ute. Inne måler jeg drøye 10 før jeg fyrer brenneren. Det er litt mindre vind men det snør ganske kraftig. Etter å ha mannet meg opp en halvtimes tid kommer jeg meg ut for å gjøre det nødvendige ærend. Jeg finner raskt veien tilbake til teltet og tar en solbærtoddy og slapper av litt før jeg begynner så smått å pakke sammen. Jeg pakker alt klart i teltet før jeg lemper det ut i pulken og tar ned teltet. Jeg fikk en såkalt «Arctic bedding» til jul. Denne viser seg å fungere svært bra. Poenget med denne er at liggeunderlag og sovepose ligger ferdig inne i trekket og man kan bare lempe det ut og inn av teltet og stroppe fast på pulken. Dette vil garantert være knallkjekt når man skal sette opp teltet i skikkelig ruskevær . Man lemper inn alt man trenger i ett kolli og kan krype ned i posen på rekordtid! I tillegg har beddingen lommer på toppen som gjør det enkelt å ha tilgang til viktige ting underveis. Terningkast 6! En kort skitur senere er vi tilbake ved bilen og konkluderer allerede med en særdeles vellykket tur. Takk for turen, Tor-Erik! Les turrapporten på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/arets-forste-tur-dagalifjell-1-3-januar/