Vinnerliste

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Har brukt tida mellom jul og nyttår til å farte land og strand rundt og treffe turfolk Rent trivelig har det vært .. Først en tur til Øyungshytta med @Elisabethsk ordentlig trivelig og sprett ny hytte på Hedmarksvidda med enerom og greier. Gode madrasser hadde de klart å få inn der også, i motsetning til veldig mange andre steder jeg har vært. Litt dårlig skiføre, men fikk da unnagjort en liten tur. Så gikk turen videre til Valdresflya hvor tur med @Tessatroll @graham og @Sig Man stod på planen, opprinnelig var planen å gå inn til Sandbakkbue for nyttårsfeiring der. Men planer er til for å endres og nyttårsværet i fjellet var nå meldt til vindfullt og bare så som så .. for å være sikre på å rekke jobb tirsdagen ble det teltnatt ved Heimdalsmunnen (har nå startet på prosjektet #nasjonaleturistvegerpåski jeg også) deretter relokalisering til hytte i Rennebu. Fin tur og et par netter i telt ble det nå likevel, og nyttårsfeiring på hytte er slett ikke dumt selv om markeringen av nyttår vel egentlig ikke bestod av så mye annet enn å rette opp stolryggen på lenestolen når vi passerte midnatt .. yr.no hadde forøvrig rett denne gangen ang. vind og snø og slikt, Dovrefjell var stengt og det gikk relativt pent for seg nedover RV3 på vei hjem tirsdag. Godt nytt år folkens!

Bitteliten nyttårstur i dag, til masten på Falkhetta like ovenfor Rørvik i det som enn så lenge er Vikna kommune (Link). Gikk marka fra Øvergården, og tok veien tilbake. Skikkelig kraftig nordavind, det var noen ungdommer som lekte seg med å legge seg på skrå i lufta mot vinden. Selv merket jeg at kinnene flagret hver gang jeg åpnet kjeften for å puste og at det var vanskelig å holde balansen - og det sees nok tydelig av bildene også, skarpe er de ikke Hadde faktisk blå himmel over meg store deler av turen, men siste bildet - tott mot nord - viser at nye byger er på vei over et skumhvitt hav, så da satte jeg kursen nedover igjen. En flott liten tur, jeg føler meg alltid oppfrisket etter en tur ut i ruskevær - og så fikk jeg ønsket godt nytt år til overraskende mange som hadde tatt samme turen

Jeg tror nok farfars historier fra egne turer i skog og på fjell til alle årstider var utgangspunktet for min interesse, og jeg tilbragte også en del tid med han og farmor på Hardangervidda hver sommer i barndommen. I tillegg introduserte han meg for en god del inspirerende turbøker, alt fra Bakom synger skogene-triologien og Mikkel Fønhus til diverse bøker om Tor Heyerdals ekspedisjoner og eventyr og ikke minst krigslitteratur. Av ukjent årsak hadde dessuten min mor kjøpt Jack Londons samlede verker, og den rekka med bøker havnet etterhvert på rommet mitt. Jeg leste samtlige i løpet av oppveksten, og alle villmarksbøkene mange ganger. Og så ble jeg ungdom, og glemte alt sammen. Etterhvert ble jeg voksen, og da vokste turlysten seg stor og sterk. I begynnelsen var motivasjonen mestringsfølelsen, og jeg plundret mye med å finne ut av ting på egen hånd. Jeg giftet meg med han som kanskje har vært min største inspirasjonskilde, og da vi begynte å snakke om barn fant jeg boka Fri der Lars og Inger Krempig skriver om turer med sitt første barn. Den inspirert meg enormt, og har nok på mange måter preget hvordan jeg har tenkt på mulighetene til å dra på tur med eget barn. I senere år kommer nok inspirasjonen aller mest fra datteren min, fra venner og herfra. Og fra kart. Jeg elsker å kikke på kart, se på ruter og fundere på muligheter. Instagram og blogger følger jeg ikke noe særlig med på, og jeg har vel heller ikke sett noe særlig med turprogrammer på tv.

Min farfar! Grenselos som 14 åring. Gikk den 4,5 mil lange turen fra Norge til Sverige. En gang kom de fra Sverige i uvær, og når de nærmet seg gården så de at det var tyske soldater på besøk. De måtte snu å gå tilbake. Ni mil på dårlig vinterføre, lite sikt, med datidens utstyr, har jeg ofte lurt på hvordan de maktet. Men hjelper vel med fanden i hælene. Reingjeter etter krigen (søstra hans var gift med en same). De var ute i fjellet i all slags vær og vind, og beskyttet flokken mot rovdyr. En kjent fjellfant fra området, Cato Hultmann (blant annet skrevet for Friluftsliv og div. tur bøker) beskrev en gang farfar slik: "Jeg møtte en høyrøyst mann i barføtter inne i fjellet. Sekken var så tung at jeg ikke klarte å rikke den". De har siden vært gode venner. Farfar tok meg alltid med på fisketurer da jeg var liten, og når jeg var gammel nok til å jakte tok han meg med på det og.

Ytterskia (i sving) kjøres med trykk fra hele skoen (tå + hel) så du kan montere generelt som for alpint: Midtpunkt på sko (som sikkert ikke er der, mål da hel til tå/frem til 75 mm hulla (ikke helt til tuppen)). Skal de brukes primært utenfor preppa løype/i løs snø, så kan man bakmontere et par cm. Noen linker for teoretikere : http://www.telemarktalk.com/viewtopic.php?t=1870 http://www.telemarkphat.org/_pages/_learn/_workshop/binding_mounting_1.html / http://www.telemarkphat.org/_pages/_learn/_workshop/binding_mounting_2.html

20 meter hjemmefra? Er ikke det da bedre å bruke det du ønsker å ta med på tur, og heller ha alt det andre i backup? Ellers lærer du jo ikke hva som trengs for å holde varmen på lengre turer. Som overquilt kan du bruke soveposen helt åpen. Underquilt kan du evt. bruke en vanlig dyne Hvis du bruker liggeunderlag trenger du ikke underquilt.

I sommer oppdaget jeg at strikkene til stengene i Hilleberg Niaken min begynte å bli litt slappe, samme problemet fikk @graham med Nalloen sin. Jeg reklamerte til Fjellsport, og hilleberg aksepterte reklamasjonen og jeg har nye strikker på vei derfra. I nyttårshelga så oppdaget jeg samme problemet med Helsport Patagonia, der to av seks strikker er slappe, disse strikkene er identiske som dem på hillebergteltene. Strømpa på strikken er like hel, men strikken inni har helt tydlige brudd flere plasser og elastisiteten er kanskje 1/3 av det på en ny strikk. Er det noen flere som har hatt dette problemet, er det bare jeg og @graham som er ubrukelige i teltoppsett, eller er det Dac som har spart på strikken?

Den store utfordringen for meg i 2019 kommer allerede i januar - da er det Kilimanjaro som er målet Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på høyden, så jeg er forberedt på at jeg kan være blant dem som ikke kommer meg til topps - men forsøke skal jeg virkelig. Går det bra, kan det bli andre turer i høyden før jeg blir gammel og skrøpelig... Så må jeg ha noe som får meg ut av sofaen etter januar også : Minst 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur Minst 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai må jo vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Minst 12 stk uteovernattinger (foreløpig er Kilimanjaro-nettene lov å inkludere i tallet, mulig jeg blir striktere ). Bør være overkommelig - jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Hei, Jeg har en Optimus 111(T?) som har vært med på flyttelasset i 21år. Jeg fikk den til jul i en alder av 19 år Denne har vel aldri fått den behandlingen den fortjenner. Stort sett bare pakket sammen og stuet vekk så snart den har blitt kald etter hver bruk og aldri fått noe som helst form for vedlikehold. Likevel fungert 100% hver gang den har blitt dratt frem og jeg oppfatter denne som bunnsolid. Den ble brukt i nyttårshelga under et strømbrudd for koking av kaffi, fungerte igjen tilfredsstillende, men jeg oppdaget en liten dam av parafin der den hadde stått lagret på høykant. Jeg har vel aldri sluppet ut trykket av tanken når denne har vært stuet vekk, så jeg antar at trykkforandringer har presset parafin ut korken når den har stått lagret på høykant med full tank. Det som slår meg, at jeg bør gjerne tenke på å gjøre litt vedlikehold og gjerne ha litt deler liggende. Hva anbefaler dere? Jeg har i alle år brukt lampeolje og tenkt dette er OK, men leser flere steder at jeg bør holde meg til ren parafin. Tenker nå at jeg bør ta et skritt videre som skjødesløs bruker og sørge for at ting er helt i orden, eller ihvertfall ikke virker etterhvert. Alle råd om bruk, vedlikehold og lagring mottaes med stor takk P.S. Denne var opprinnelig blå, men etter flere års lagring i en trebåt så fikk denne et rask omgang med svart hammerslagslakk for å skjule rusten

Bytta nettopp strikk i stengene til Salewa teltene mine (elendig strikk originalt) til Hilleberg Tent Spare/Accessory Elastic Shock Cord 3mm Black. ... men strikk og annet tauverk har jo begrenset levetid. Strikken står også i spenn i teltstenger. Hva er egentlig forventet levetid?

ref. Massdrop teltet så har jeg det i bestilling @a_aa her er noen bedre mål: Det skal også komme i 2Pers samt cuben. og med solid inner som opsjon. @a_aa du kan jo komme for et prøveligg....

Kom over denne tråden da jeg lette etter erfaringer fra Kungsleden på forumet. Litt seint innlegg altså. Jeg kjøpte dette teltet i sommer: https://www.yamamountaingear.com/cuben-fiber-cirriform-sw-1p/ 607 gram på vekta mi (pluss gåstaver/stenger og plugger). God sittehøyde (er 180), god lengde (kunne vært en del kortere for min del) og god plass på sidene til alt utstyret. Forteltet er stort, men kanskje litt luftig. For meg virker det åpenbart at Cuben er bedre enn silnylon. Det absorberer ikke vann og er lettere å bære, strekker seg ikke i løpet av natta og fremstår som utrolig solid når det er stramt (som en tromme). Designet på dette teltet synes jeg virka litt mer aerodynamisk enn zpacks sine telt. De eneste ulempene med stoffet er at det ikke er like lett å komprimere og ganske dyrt. Etter å ha lest litt om hvordan man velger gode teltplasser (et stykke unna vann), har jeg ikke opplevd kondens som et problem med endukstelt. Etter å ha testet det en del i høst solgte jeg alle teltene mine fra Hilleberg og Helsport. Bilde fra nordmarka.

Jeg har ikke merket noe til slakke strikker i stengene til teltene jeg har kjøpt de siste par årene, og som jeg har brukt endel: Hilleberg Akto (kjøpt i 2015) og Hilleberg Soulo (kjøpt i 2017).

Selv Long-Wide-utgaven av downmat er litt smal for å brukes som eneste underlag i hengekøye. Hengekøyen følger jo kroppen, og trykker derfor flat soveposen også på sidene. Særlig i litt vind er det lett å bli kald på skuldrene og overarmene. Kombinerer du med enten et kort liggeunderlag eller reinsdyrskin på tvers ved skuldrene så er du langt på vei. Det er sikkert en god ide å teste det utstyret du vil ta med på tur, men ikke vær redd for å overdrive på første forsøk. Det er ikke sikkert du gidder å prøve igjen etter en kald og kjip natt, men har du først opplevd en skikkelig god natt i hengekøye kan du jo heller skrelle vekk det unødvendige på senere forsøk.

Mange (de fleste?) nye langrennsski har påmontert NIS-plate, som NNN-bindingen glis inn på. Det er såvidt jeg vet ikke mulig å få NIS-kompatible BC-bindinger. Sjekk også prisen på skipakker. Det er ikke umulig at full pakke med støvler er billigere enn ski og BC-binding. Fra et miljøperspektiv er det jo hyggelig å kunne gjenbruke det du har.

Hvis det går på bredden skulle det ikke være noe i veien for å bruke BC binding på løypeski. En ting du går glipp av er å kunne flytte bindingen for/bakover etter feste og glid. Det gjør turen gildere, men ser poenget med å bruke sko du allerede har i hus

Må si jeg også blir inspirert av mange flotte fortellinger her fra Fjellforum 😊 Helt klart at Lars Monsen er den som har gitt meg interessen for friluftsliv. Men inspireres også av youtubere som viser det enkle friluftslivet på en flott måte. Mye bra på youtube, men liker best de som har en fin miks av fisking, camping og natur – litt sånn som Monsen filmer. Blant annet: Frank Rune (sluttet?) Villmarkslivet Peter Persson Joe Robinet Torgeir Dahl Beard Brothers (telttur med sykkel) iohan Gueorguiev (sykler fra Canada til Argentina)

Ingen konstruktive tips herfra, men hva med å holde diskusjonen om CO/kullosproduksjon fra brenner(e) i egen tråd og la denne tråden hande om trådstarters spørsmål?

Jeg har brukt downmat7, og vintersovepose med Jerven mini hunter utenpå soveposen. Det blir litt kjølig nedenfra, men når jeg har lagt ullklærne jeg har kledd av meg på de punktene kroppen ligger hardest på, så har det gått akkurat. Men jeg ville nok helst hatt et reinskinn eller et skumunderlag i tillegg. Synes foreslått kombinasjon her høres grei ut, hvis du vet at soveposeoppsettet funker. 👍

Ikke ulik tankegang når jeg prøvde noe lignende: https://www.fjellforum.no/forums/topic/31167-lavbudsjett-i-en-tynn-tråd/

Tusen takk for svar! Turen ble gjennomført 2. helga i april i helt fantastisk vær! Vi endte med å gå retningen fra Jøldalshytta mot Trollheimshytta etter kvista rute. Nå planlegges ny tur flerdagers skitur i Sylan, så håper å snuble over noen turanbefalinger her inne. Gikk Nedalshytta-Sylstasjonen-Storerikvollen-Nedalshytta til fots, men har så lyst til å få med Blåhammarstugan også på skitur. Blir nok hytte til hytte denne gangen også. Har dessverre for liten erfaring med telting om vinteren og håper selvfølgelig å slippe å måtte mellomlande i sovepose og fjellduken i dårlig vær.

Bruker Trangia-kjøkken med Trangia gassbrenner til både matlaging og varme i telt på vinterturer. Om du bruker vintergass fra Primus er ikke temperaturen et problem før den nærmer seg -30 grader.. Det er også relativt trygt å bruke i telt, siden det står stødig, det er vanskelig å komme borti flammen, og det er ingen fare for å søle med drivstoffret.

JIPPI!! Feirer at jeg har passert 40 000 høydemeter i år Da ble det et lite indianerbål med 4x bamsemums, mandarin og te.

3 dager med nærturer og is i fokus ila romjula. Noen bilder fra kveldens tur nedenfor. 😊 @Gittiamo syntes det var nok løs is fra oven og ville opp selv. 😅 Siste tur for å plukke ned isskruer og andre sikringer.

Kjapp tradisjonsrik ribbebrenner-tur til Valøytind ytterst på Ytre Vikna i formiddag: Fikk litt regn idet jeg nådde toppen, og heiv på den lette skalljakka over vindjakken. Da kulingen begynte å piske meg med hagl, tok jeg det som et tegn på at det var tid for å gå ned igjen. Ikke lange turen - jeg så ikke på klokken, men det tok neppe mer enn tre kvarter til sammen. Da er ustadig vær ikke så nøye, og det er uasnett deilig å komme seg ut og lufte vekk litt julematos Og det er min topp nr 10 på RIL Fjelltrimmen 2018

Ikke akkurat i dag, ei heller i går, men legger ut en liten collage av turbilder fra Tenerife hvor vi tilbragte første halvdel av desember. En flott tur-øy for de som ikke orker å ligge på en solseng hele ferien. Bildene er fra Barranco del Infierno, Teide, Montana de los Brezos og Los Gigantes.

I går var det 2-3 uker siden jeg var på tur, så måtte ha meg en tur. Det ble i Maridalsalpene: fra Vaggestein opp til Mellomkollen, videre til Tømte gård, forbi Tømtehytta og ned til Vaggestein. Rundt tjue centimeter snø, temperatur rundt null, drypping fra trærne. Var ute i tre timer, møtte bare fire personer / to turfølger. Utsikten fra Mellomkollen var kanskje mer imponerende enn selve turen. Fra Mellomkollen, Oslofjorden i det fjerne:

En kald og NYDELIG dag på sjøen. Fra soloppgang til ettermiddag i mitt eget område En padletur på ca 25 kilometer, med krysning av hjeltefjorden, lunch, en rulleøkt og ett kamerauhell som avsluttet filmingen ganske greit. Dette er min tredje video, jeg valgte å gjøre denne litt lengre (10 min). Stabiliseringen var dessverre av denne gangen, som følge av en bug som gjør at hvis ikke video er valgt som standard modus blir stabiliseringen dekativert når man bruker quick-capture og stemmestyring. Men det var en kjempeflott dag på sjøen, og jeg fanget litt sjøfugl på film

Aller først: min mamma. Hun dro tidlig hjemmefra, vekk fra et alkoholisert far, for å jobbe på Liseter på Hardangervidda. Der ble hun kjent en eldre kar som hun senere overvintret på Hardangervidda med, i en liten hytte langt fra folk. Med en flokk hunder livnærte de seg på syv reinsdyr den vinteren. Det er en opplevelse ikke mange jeg kjenner har hatt. Hun er et utpreget turmenneske som dro oss til skogs og fjells fra vi var veldig små. Som 22-åring hørte jeg Lars Monsen sitt foredrag fra Canada på tvers. Å se den flotte, sterke, veltrente, værbitte mannen som kom rett fra villmarka, fortelle om sitt møte med barsk natur gjorde sterkt inntrykk på en ung jente. Han inspirerte meg til å kjøpe mitt første telt. Siden er det naturdokumentarserie, bøker, blogger og historier som inspirerer meg. John Giæver har skrevet om ishavsfolk og Trygve Gulbrandsen beskriver norsk innlandsnatur mens Mikkjel Fønhus omfavner det ville, usette. Også dere her inne. Ingen nevnt, ingen glemt. Men dere er til stor inspirasjon og drivkraft, og god hjelp hver gang man lurer på noe. Takk!!

I 2018 hadde jeg som mål 100 topper i den lokale fjelltrimmen, og dette klarte jeg uten veldig stor anstrengelse. I 2019 har jeg som mål å klare 200 topper. Ut av disse er målet å besøke alle de 51 toppene som har vært med i den lokale fjelltrimmen siden oppstarten i1994. Det er å legge listen veldig høyt, så jeg er spent på om jeg vil klare det mellom alle andre turer.

En rask tur utover fra Rørvik til hytta ved Langvatnet i Vikna, nesten blitt en juletradisjon: Det var isete i stien, men jeg gadd ikke stoppe for å ta på broddene som lå i sekken - så dermed falt jeg selvsagt så lang jeg var. Tok derfor en stopp like etterpå, ved "Einarhytta", og satte på noen Grivel-brodder som jeg aldri har prøvd før. Grove saker som funket knall - eneste aberet er at de er litt tunge. Så ble det en tur opp på Vattatua, videre til gapahuken i Bardalen (der jeg skrev meg inn i boken), før ferden gikk videre til hytta ved Langvatnet. Skikkelig flott og tykk is jeg gikk på det siste stykket - det var vel -8°C i natt, og fortsatt rundt -6°C da jeg ankom ved lunsjtider. Fyrte opp i både kjøkkenovnen, og peisovnen på stua, temperaturen kom raskt over på plussiden, og kaffen var nytrukket da jeg satte meg ned for å skrive litt i hytteboken. Der avsluttet jeg skriveriene på samme vis som jeg gjør her: God jul!

Flott løsning 👍

Det har vært et nydelig turvær de siste dagene, og jeg har daglig fått en fin dose med frisk luft. På mandag var jeg på Trælneshatten og skiftet turbok. 567 meter på skrå oppover i snø og is var tungt, men alltid godt når det er gjort. 2800 som har skrevet seg inn i boka her i år. På Tirsdag var jeg på en isdekket Torghatten som den første siden det kom is/snø. Til venstre i dette bildet ser vi fjellet jeg var på dagen før. Til høyre ses Sømnas høyeste fjell Lysingen, som vi vurderer å ta en tur opp på en gang - ikke sant @graham Det er flott utsikt oppover fjellryggen her, men mye is i stien Isen ligger løst over stien/fjellet, så jeg må være svært nøye med hvert et steg oppover her. Jeg er kjent med hver en knaus opover, så det er ikke noe stort problem, men usikker på om det anbefales for alle.

I serien "Fruktspising på toppene" har vi kommet til episode 2: "Pære på Olsokfjellet" Det lå forresten en del appelsinskall der, som jeg plukket opp og tok med ned - mange vil nok mene at slikt raskt blir kompostert, men skall fra sitrusfrukter tar faktisk en halv evighet å bryte ned, og det ser jo ekstra "søplete" ut pga fargen. Grav ned, brenn opp eller ta med hjem. Ellers en fin liten tur med sol og medvind på turen opp, og motvind fra nord med litt regn/sludd på turen ned.

Hadde ikke tid til en skikkelig tur men måtte ut i den fine nysnøen, så da ble det ei natt i køya i skogen som ligger ganske nærme huset vårt. Nå nyter jeg morgenkaffen.

Tilbragte en uke på en liten "off the grid" hytte i svinndal skogene. Mye flott natur og veldig artig å se været skifte fra grønt til hvit på under 2 dager. Fikk testet alkohol brennerne også, kjøpt vs hjemmelaget. Konklusjonen er at den kjøpte fungerte bedre i praksis, da det var lettere å fylle på sprit og antenne. Den hjemmelagde slet litt med å bli varm nok til å antenne skikkelig, men ble flotte flammer etter litt tid. Litt suppe og reinpølse var en helt innafor frokost / lunsj etter en tung gange

Når man har jobbet for mye og gått for lite på tur, så tar man seg fri fra jobb og pakker sekken. Trillemarka måtte testes. Og den beryktede Madonnastien, som visstnok skal være Norges fineste sti. Vel det så jeg ikke mye til. Heldigvis for G4 og GPS for det ble mye surr og rot og tryning i snøen og sånt. Mest strabasiøse 6 km jeg har gått 😂 Neida. Det er en veldig fin tur. Men det var ingen spor i snøen og merkingen, som de skryter av, var så som så. Samt at folk hadde laget varder over alt. Dårlig tid hadde jeg også siden snøvær var på vei. Brukte 75 mins opp og 45 mins ned. Så det ble mye bil for en kort tur. Men det var godt å komme seg opp og ut. Og det var jo veldig idyllisk med harespor og revespor som hadde krysset mine spor underveis på turen. Synd jeg aldri så pelsdottene

Var en tur til Lom og Vågå i går og benyttet sjansen til å snoke litt her og der. Kjørte opp til Aursjøen i Skjåk Kommune. Fin grusvei helt opp og inn til demmningen. Dette er for kraftverk og ikke drikkevatn. Ingen bompenger, bare rett opp med bil. Perfekt utgangspunkt for fjellturer rett fra bilen. Det var flere med store telt som hadde rigget seg opp. Folk har også båter på vannet. Fisken skal ligge på 200-400 gram i vannet. Tenker jeg tar meg en helg uti August med fisking og telting ved vannkanten. Kart: https://kart.finn.no/?lng=8.28236&lat=61.93894&zoom=14&mapType=normap Se bilder...

@Johan2000: Formen på brennerens flamme og formen på kjelen må passe hverandre. En brenner som sprer flammene mye, må brukes med en kjele/panne med stor diameter dersom man skal "fange" energien før den forsvinner ut fra kanten i retning melkeveien. Mens en brenner med smal flamme kan brukes med en kjele med mindre diameter uten at veldig mye energi går tapt. I tillegg er det viktig å tilpasse pådraget. Det går selvsagt oftest raskest å gi full gass for å koke opp vann på kortest mulig tid, men det er ikke det som gir best brenseløkonomi - nettopp fordi man tilfører varme så raskt at mye blir fortrengt ut på sidene istedet for å bli tatt opp i kjelebunnen. Skal jeg råtippe, vil jeg tro at man får optimal brenseløkonomi med en plass mellom 50% og 75% av full gass med en normal brenner på en normal kjele Tror egentlig ikke bensinbrennerne i seg selv har kjempestore forskjeller i brenseleffektivitet - de fleste er jo nær en fullstendig forbrenning (med CO2 og H2O som hovedsluttprodukter) - men det er nok forskjeller i hvor godt varmen overføres til kjel/panne. Vil derfor anta at uten kjele, brukt som teltvarmere, vil varmeeffekten være proporsjonal med brensesforbruket, uavhengig av brennervalg. Men jeg kan selvsagt ta feil, har jo ikke testet selv

Jeg kom nettopp hjem fra en 44 dager lang tur så kan jo fortelle sånn ca hvor mye jeg brukte jeg beregnet ca 4 dl pr dag. Jeg endte opp med å bruke ca 3 dl pr dag. Dette gikk til smelting av snø ca 5 l vann pr dag i tillegg til oppvarming av lunkent vann. I tillegg ble det fyrt en time i innerteltet (for tørking av utstyr) ca. pr 3 dag. Jeg brukte omnifuel 2 på hele turen. Det avhenger selvfølgelig av temp og høyde du befinner deg på (jeg var rundt 1200 m høyde ca 35 av dagene). Brukte forøvrig 880 ml flaske.