Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 22. des. 2018 i alle områder
-
I årets julekalender vil jeg fremme "nærturen". Klimaproblematikken er såpass komplisert at jeg velger å stole på konsensus blant forskerne, så kan andre gjør andre valg. Men som en konsekvens av mitt valg, har vi kvittet oss med bilen. Vi bruker sykkel, buss og tog så mye vi kan (selv om vi er medlemmer av Trondeim bilkollektiv og kan booke oss en bil hvis vi må). Som en konsekvens av dette, sitter det rimelig langt inne å kjøre til Dovre, Trollheimen eller lignende. I stedet bruker vi rutetabeller og kart (spesielt Openstreetmap som har bedre informasjon om stier i vårt nærområde enn statens kartverk) og laget turer utifra det. Dermed har dagsturene blitt mye i nærområdet, deravr "nærturer". Utifra det har vi oppdaget mange skjulte perler innimellom bebyggelsen her i Trondheim. Men bedre halvdel som gikk 50 mil i oktober og november på denne måten kan rapportere om mange fine steder som jeg ennå ikke har fått med meg. Riktignokk må en tolerere både blokker og boligfelt og asfalt innimellom, men opplevelsen er fine. En annen positiv effekt er at en ikke trenger å ende opp der man startet. Så dermed blir oippfordringen: la bilen stå og bruk buss og tog og kart og finn dine lokale perler. Som Henry Thoreau skrev i "Walking": ... Dessuten er 22. desember bursdagen min.... Se mer i bloggen min. Og så noen bilder (kanskje til inspirasjon):
14 poeng -
Tror jeg skal være litt anderledes og faktisk si min far Han lærte meg fra tidlig alder å gå på ski, plukke bær, fiske, samt tok meg på turer året rundt. Vi dro mye til østfold der vi besøkte familie og der ble det mye fisking. Gammern er snart 86 år, går morratur på drøye 1 time i skauen og en tur på drøye 1,5 timer utpå dagen. Balansen er vel ikke helt den samme som den var men gleden med å komme seg ut i skogen er den samme som for 75 år siden. Vi har bilder av han og min onkel i mønetelt rett etter krigen samt bilder av hjemmelagd kajak som de padlet rundt i på tidlig 50 tall. Han har vel slik sett ingen meritter slik mange andre kjendiser har, men for meg så har han vært ett forbilde på å bruke skog og mark i over 45 år. Så han er mitt forbilde6 poeng
-
På forsommeren fant jeg ut at jeg måtte ha meg en tur nordover. Forrige tur nord for Sør-Norge var Sylene for elleve år siden, så det var på tide. Kikket på flere turområder, og falt ned på Rago. som det er mange fine bilder fra - dramatisk og vakker natur. Da langtidsvarselet så bra ut ble togbilletter bestilt: Oslo - Trondheim og Trondheim - Fauske, og tilbake, for en åtte dagers tur. Endelig var avreisedagen der, dro med morgentoget til Trondheim, der ble det lang byvandring i knallvær, og både lunsj og middag, før jeg gikk på nattoget mot Bodø. Ankom Fauske på morgenen, så en 20 minutters busstur til utløpet av Nordfjorden, hvor jeg hoppet av. Etter noen hundre meter gjennom en dårlig opplyst tunell, tok jeg en enkel frokost nede ved fjorden. Så var jeg igang! Mot Rago: Kilometrene langs veien gikk greit unna, og det var lite trafikk. Tok stien oppover Sanddalen i retning Litlverivannet, bra stigning på den stien. Etterhvert kom kleggen som gikk etter leggene, så det var bare å holde beina i gang. Kommet noen høydemeter opp, utsikt mot Nordfjorden, hvor jeg hadde kommet fra: Grei sti, litt kronglete enkelte steder. Litlverivannet i det fjerne: Framme ved Litlverivannet etter en ikke veldig lang dagsmarsj: Før turen hadde jeg lurt på muligheten for å finne teltplass med utsikt mot fossen, det hadde vært virkelig ideelt, men svaene nedover mot Litverivannet var ikke flate nok. Isteden ble det teltplass på en slags hylle, med utsikt mot dalen, elva og elvemeandrene. Det var liggeplass nok for en person, men ikke så mye mer. Lå to netter i telt ved fossen. Gikk videre østover, fant enda bedre utsikt mot fossen en drøy kilometer fra brua over fossen. Mener å huske at det er mulig med leirplass her, men det er et stykke til friskt vann: Ragotoppen i det fjerne. Hadde opprinnelig planer om å dra opp dit, kanskje ta et slag innover i Sverige, men siden det var meldt grått og regn dagen etter, fant jeg det får bli til en annen gang. Istedet slo jeg opp teltet på en fin plass ved et av de nedre Sølvskarvannene, ble der i to netter, leste bok og drakk te i regnet. Lettgått sti i retning Storskogvannet til venstre. Fine teltplasser ved vannet til høyre i bildet. Det var enkelte bratte partier på vei mot Storskogvannet, hvor jeg måtte bruke hendende, ellers grei sti. Klart vann i Storskogvannet: Så endel telt ved Storskogvannet - ikke rart så fint som det er her. Utløpet av Storskogvannet: Gikk nå videre vestover. Småbratt en drøy kilometer fra utløpet av Storskogvannet, og storslått utsikt: Tok av fra stien, fant en høytligende teltplass med utsikt mot fossen, kanskje fem hundre meter nord for Heligholet: Neste dag: tur ned til elva, til Tjønnmoa. Tok et forfriskende bad i elva, ved sandbanken som kan sees på de tidligere bildene av elva og dalen. Soltørket kroppen etterpå, herlig! Bratt sandbanke som elva har gravd ut: Dagen etterpå ble det ikke så mye av, hadde god tid til toget som skulle gå om noen dager, og det var skikkelig varmt, viste seg da jeg var tilbake i sivilisasjonen at det hadde vært en av de varmeste dagene i sommer. Slanget meg i skyggen av noen store furutrær ved leiren, og leste bok. Neste dag var siste dag på tur. Etter å ha gått gjennom Nordskaret har jeg kommet ned til elva. Det var helt klart vann, småfisk svømte rundt, det var stille og fredelig, satt lenge her: Idyll: Hengebrua ved Melloforsen: Skuer tilbake mot fjellene: Endte fotturen nede ved Lakshola. Oppsummert: brukte en uke på en tur som kunne vært gjort unna på to dager. Er en av de minst aktive fotturene jeg har hatt, men ingen grunn til å være misfornøyd, for det var en skikkelig bra tur! Tok nattoget fra Fauske, flott å suse gjennom Nordlandsnaturen en lys sommernatt.
5 poeng
-
Min bestefar er den som har inspirert meg aller mest og sannsynligvis er å takke for at jeg så glad i friluftsliv i dag. Bestefar tok meg med ut i skauen fra jeg knapt kunne gå. Sommerstid gikk det i fiske og jeg lærte tidlig å ro båt. Når høsten kom satte vi garn, plukket bær og jaktet hare. Vi kunne sitte hele dagen foran bålet med flesk i stekepanna og høre harelosen gå. Så fort vinteren kom og isen la seg var det ut med isbor og pilkestikker. Det var fast tradisjon å starte pilkesesongen i romjula. En tradisjon jeg prøver å videreføre med mine barn. Bestefar lærte meg det meste jeg kan om det å ha det fint ute med enkle midler. Det var aldri noe fancy utstyr eller bekledning, men jeg kan aldri huske at vi savnet noe. Jeg lærte tidlig mye som mange aldri lærer eller bruker årevis på å lære seg i voksen alder. Finne den beste veden, lese terrenget og velge gode ruter, finne de beste fiskeplassene, holde varmen i kulda og så mye, mye mer verdifull kunnskap som jeg i dag videreformidler til mine barn så godt jeg kan. Bestefar gikk dessverre tidlig bort og jeg kjenner jeg blir litt beveget av å skrive dette. En fantastisk skogens mann! Ellers lar jeg meg som mange andre inspirere av Lars Monsen som jeg syntes har en veldig fin tilnærming til friluftslivet. Det er også mange her på fjellforum som inspirerer stort og særlig når det gjelder vinterfriluftsliv på høyfjellet har jeg latt meg inspirere av mange her. Dette hadde jeg ingen kunnskap om før jeg ble mer aktiv her. Har lært så mye og på bare noen få år har jeg gjort mye jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare eller mestre.3 poeng
-
Lar meg inspirere som mange andre av Lars Monsen, ser alt han er med på mange ganger om og om igjen. Vet ikke hvorfor, men syns han er en ålreit karakter og følge med på tur Ellers så lar jeg meg inspirere av mange av dere her inne som fks: @Bjarne H.S. - Knallbra blogg og en bra kar som har flere ganger har inspirert meg og mine med tanke på hvor vi har dratt på tur. @Anders Eriksen - Samme der, flott blogg og turrapporter som har vært en inspirasjon og ikke minst dyttet meg selv i gang med å skildre mine turer med bilder og tekst her inne. @Espen Ørud - En legende fra Fiskersiden på tidlig 2000 tallet, en av dem som jeg så opp til når jeg selv dro frem fiskestangen og skulle dra livet i en annen retning. En som har utviklet seg innenfor friluftslivet og utvidet interessen rundt dette som jeg selv og har gjort. Kul type. @Sovjetunionen - Rett og slett en real bidragsyter på da særlig instagram som hun har blitt så populær på. Mye bra bilder og inspirasjon for turer og annet. @whistler - En kar som farter mye rundt om i turområdene her hjemme, har inspirert meg til å dra til steder som jeg selv ikke har besøkt. Da spesielt på andre siden av Lågen, har notert meg flere plasser i Lardal som han har vist frem som er steder jeg må på tur i fremtiden. Og da også spesielt med barn, da jeg selv er en pappa så er det alltid ekstra kjekt å se andre på tur med småtrolla sine. @Jan Erik Hansen - Tursiden hans har jeg koset meg med mange ganger, fantastiske skildringer og inspirasjon fra turene han har hatt. Kanonbra skriverier og bilder. @Erland L - Kollega og venn som på tragisk vis gikk bort tidligere i år. En fenomenal fluefisker og turmenneske, han fikk meg til å drømme om mange plasser som jeg må besøke og som jeg har besøkt. Stundene hvor han sto å siktet seg inn på en ørret med hjemmelagd tørrflue og hvor jeg nippet til en kaffe mens jeg fulgte med ligger i minneboksen med glede. Ellers er alle dere andre som bidrar med flotte turrapporter her inne inspirasjon for meg selv og mange andre og håper dere fortsetter med akkurat det3 poeng
-
Veldig bra tema @Gittiamo ! Lokalt i RL: I de to siste årene har jeg latt meg inspirere av lokale fjelltrimmere. Det gir meg mye energi å yte bidrag lokalt, og det inspirerer at folk er så positive til den innsatsen vi gjør. Jeg styrer altså mye med fysisk dugnadsvirksomhet på fritiden, og det er flott å gå på tur med aktive folk som kan sette seg ned og ta en blås på en tue. Det er noe uhøytidelig over det, som jeg setter veldig stor pris på. Så jordnært og enkelt, og det er jo det som virkelig teller. Her på fjellforum er jeg mest inspirert av de som deler fra sine turer og gir av seg selv her på forumet. Det betyr mye for mange! Uten aktive bidragsytere er vi ikke liv-laga. Det er også til inspirasjon at folk treffes via forumet, og at de reiser på treff, og at det får "sosiale følger" for folk. Det har en veldig stor verdi, og gir mening i det vi holder på med her.2 poeng
-
Jeg sender herved en takk til alle som bidrar i kategorien "Turrapporter" her - der er det et veritabelt oppkomme av inspirasjon2 poeng
-
Ikke helt enig med deg i at bilen nødvendigvis bør ofres, men helt enig i at nærtur er topp! Mindre transport - mer tid til tur og det er bra 😃1 poeng
-
Nei bilen må jeg ha for å komme rundt til fjellstrøk. Men så går den på 0,35 liter pr mil og en buss må ha ganske mange passasjerer for å matche det co2 utslippet.1 poeng
-
Takker for et flott resyme. Fine bilder og frister med en tur ja..1 poeng
-
En biltur vi hadde med familien mens jeg var veldig ung har inspirert meg ganske mye. Det var rett og slett det jeg så ut av bilvinduet som trigget min lyst til å gå i fjellet og få sett mere av den fine utsikten fjellet kan gi. Derifra utviklet lysten seg til å komme ut i litt annet terreng også. Ellers så har de mange turrapportene her inne på fjellforum fra diverse litt lengre turer vært en god inspirasjonskilde til mine langturer om sommeren. @Bjarne H.S. sin blogg har også inspirert meg endel med gode bilder og skildringer av turene han er på1 poeng
-
Fantastisk flott innlegg! Rago frister med et besøk ja!1 poeng
-
Jeg lar meg ofte inspirere av andre som sitter å sliter bak en kontorjobb fra 8 til 16 hver dag Minner meg på hvor heldig jeg er som har mye fritid å kan dyrke hobbyene mine. Det er mange her inne som inspirerer på hver sin måte de fleste er allerede nevnt, men en viktig bidragsyter her inne som både inspirer og kommer med gode råd er @Memento mori1 poeng
-
Satser på et godt 2019, Kjell Iver. Nå har jeg både tid, planer og anledning 😂1 poeng
-
Deg @Gittiamo, og alle de andre kule folka på Fjellforum.no! 😍1 poeng
-
2018 er snart omme og det er på tide å gjøre opptelling med året som har gått. Det har vært et flott turår for min del med mange fine turer til ulike kanter av landet! Januar Mange skiturer i lokale skiløypene og til Neveltoppen og Godlidalshytta med gode venner som kommer innom på skiferie. Februar Det laver ned. Skiløypene snør igjen nesten like fort som de blir kjørt opp. Mer skibesøk og det blir enda en tur til Neveltoppen pluss en telttur i Ringsakerfjellet for å teste nye telt og utstyr før årets første forumtur i slutten av måneden. Den går til Grotli og Heillstugguvatnet. En kald, men flott opplevelse! Mars Eldstesønn vil på telttur men yngstesønn synes ikke det høres noe stas ut i det hele tatt. Det er heldigvis løsbart – man kan jo telte i hagen. Kjempestas og stor suksess å få sove ute helt alene! Påsken kommer med strålende sol hver eneste dag men beinkalde netter. Første halvdel tilbringes med ungene og det blir en tur til Godlidalshytta. Deretter byttes turfølget ut og kursen settes mot Øyerfjellet. En natt i telt, og så to netter på DNT-hytter - Lyngbua og Djupslia. Fullmåne, stjerneklart, godt turfølge, og no h…s. gnagsår. Det ble rett hjem og kjøp av nye skisko, og «noe varmere soveopplegg» settes på planen for innskaffelse til vinteren 18/19! April Våren er i anmarsj og det blir mest trimturer langs veiene hjemme, et par skiturer i nærfjellet og noen turer opp hoppbakken. Mai Høsten 2017 fikk jeg en utfordring. «Bli med på vårskitur til Storebjørn» var beskjeden og jeg klarte å svare «JAH!». Pga ustabilt vær på yr i dagene i forkant endte vi i stedet opp i Sunndalsøra (det er visst bratt der også…). Det ble en natt på trivelige Kårvatn før resten av turfølget kom etter, og vi fant oss en teltplass med utsikt rett mot Innerdalstårnet. Heldigvis ikke målet for den bratte turen – den skulle gå mot Dronningkrona. Det ble riktignok ikke helt til topps på meg. Motet sviktet underveis og beina ble både skjelvne og sluttet å lystre helt til slutt, men lysten til å utfordre mer var født. Det er jo så mye morsommere å få vært med på tur heller enn å sitte igjen hjemme fordi det virker så skummelt. Kjapt sceneskifte, og det som nå har blitt en fin Fjellforumtradisjon – Kanotur på Hurum. Langhelg og lange fine varme dager med padling og bading og glade unger. HERLIG! Månedens siste tur gikk til Blefjell og nytt forumtreff. Dagstur oppom Storeble og innom Sigridsbu. (Vi ble ekskludert fra lettpakkerklubben alle mann..) Juni Kanotur med Barnas turlag til Fjorda. Kajakkåre viser seg å være en utmerket ting å ha når man er alene voksen til å padle i en stor tung kano i motvind og skal ordnes med til senere kantoturer! Mer bading, og masse knott! De er ikke satt på lista over nye venner som er anskaffet i løpet av året. Turbesøk med kommunetopprunde over Ringsakerfjellet og så tid for Rondaståk, med en svipptur innom Muen når vi uansett var på vei forbi. Sikkert fin utsikt derfra, men det må nok oppleves en gang senere for vi gikk i snøføyk og tåke. Juli Tidenes road trip til Vestlandet sammen med @Heriks hvor @Tessatroll ventet med skumle planer om mer bratt (dog uten ski). 2 overnattinger på vei over – Øvre Heimdalsvatn på Valdresflye og Aursjoen før straka veien over Gamle Strynefjellsvei og videre ned til Ørsta. En natt under åpen himmel på Klovetinden med en vanvittig utsikt utover mot Hareidlandet, etter en stund dekket i havtåke. Jeg er svak for både solnedganger og soloppganger, og fikk med meg begge deler derfra før jeg som sistemann sovnet. Videre den uka gikk turen innom Skårasalen, Lyngstøylsvatnet, Trollstigen og Trollveggen. August Sommerferie med ungene. Hyttetur på Værskei, vandretur inn til Reinsjøbua (åpen bu)i Gausdal Vestfjell. Tur innom Øvre Heimdalsvatn igjen men der ble vi etter en natt invadert av en hel bråta med storfe som syntes vi var veldig morsomme, og med varslet uvær i vente bestemte vi oss heller for å rømme til Syden (aka Horten) og sandstrand. Lave skuldre og late, rolige dager der vi fant på akkurat det vi fikk lyst til! Nøyaktig slik en sommerferie skal være! September Høst=familietreff med forumet. Årets tur gikk til Gjevilvatnet. Camping på sandstrand er kult men medfører en del ekstra sand med hjem. Over alt! Vi fikk endelig tatt i bruk lavvoen som tidligere bare har vært brukt hjemme i hagen. (Her var jeg altfor opptatt med alt mulig rart til å ta brukbare bilder, så har fått låne noen av de fantastiske bildene @Heriks tok. ) I slutten av september var det lagt inn en helg med ei venninne i Rondane og en litt mer utfordrende topptur for meg som ikke er så glad i høyder. Helga ble tilbrakt på Rondvassbu og første topptur gikk til Veslesmeden. Det var litt mer snø enn vi hadde planlagt men ikke verre enn at det gikk helt fint å gå, og temperaturene var snille. Vinden var det litt verre med, og opp mot toppen var det full storm i kastene og flere ganger var det bare å sette seg ned på huk og vente på at det skulle stilne igjen. Ikke drømmevær, men ikke verre enn at det i grunnen gikk overraskende greit. Rett før toppen falt imidlertid rullegardina helt ned og det var bare å sette seg ned og prøve å huske hvordan man pustet. Men med god tålmodighet og støtte fra verdens beste turfølge kom vi oss opp og følelsen av seier var enorm. Søndag var det heldigvis langt bedre vær og turen gikk opp til Storronden. Mengdetrening hjelper tydelig, for selv om turen var tung nok i lengde var den veldig langt fra så skummel som jeg regnet med! Mest slitsom, og veldig veldig flott å komme på toppen! Oktober Turpause, med unntak av joggeturer i mørket etter jobb (gir særdeles uspennende bilder..) November Hyttetur med @Heriks til Skjellbreidhytta i Fåberg Vestfjell. Yr lovet sol, noe vi ikke så noe til før vi kom oss i bilen og av gårde på hjemveien utpå søndagen, men det ble noen fine rusleturer oppom Prestkjerringa, Myssmørhelje og Gammelhans. Desember Endelig skiføre! 2017 ble rekordtidlig med to skiturer allerede i oktober. I år har både tid og føre satt en stopper for noe særlig til skiturer, men endelig har begge deler kommet seg litt. Foreløpig kun blitt rusleturer oppe ved Nordseter, men satser på at jeg rekker å få inn en liten overnattingstur til DNT-hytte i Romjula. I går ble imidlertid årets trimmål nådd og km nr 1000 gått - alt heretter blir bare ren bonus! Jeg opprettet bruker på forumet her våren 2015 med den plan å finne ut av hvilket telt jeg skulle kjøpe for at jeg og ungene kunne komme oss ut på noen få teltnetter i sommerferiene framover. Lite visste jeg da om alle turene som bare lå og ventet, og utstyret jeg skulle ende opp med å anskaffe – for turliv hele året. Jeg har fått tak i teltet jeg søkte da, men også så veldig mye mer. Gleder meg til 2019 og er spent på hva slags turer som venter fremover.
1 poeng
-
April 2016, og ein relativt stor gjeng vaksne og born er samla på parkeringsplassen ved Grotli Høgfjellshotell på Strynefjell. Det er klart for skitur med barnas turlag til Danskehytta. For underteikna si hushaldning er det også siste tur med barnas turlag, både som turleiar og deltakerar. Kids veks til og livet endrar seg. Grotli, omlag 900 moh. For å spare små føter og foreldre med tung oppakning for litt høgdemeter, nyttar me skitrekket og tek om lag 230 høgdemeter utan det heilt store kaloriforbuket. Samling på toppen av trekket, ein liten prat om å ferdast som gruppe, før me labbar innover fjellet. Foto: Tone drabløs Med nødprovianten lett tilgjengeleg Dei fleste har hatt nokre timar kjøring før ankomst Strynefjell, og det byrjar bli nokre timar sidan mat. Første pause vert av di avvikla ganske tidleg på den omlag 12 km lange turen frå Grotli til Danskehytta. Turen inn går via Tjerringtjønne og langs Fremste Vikvatnet. Mot sydvest Varmt og godt, på grensa til for varmt meinar enkelte. Lag etter lag vert effektivt skrella av, og solkremen får bein å gå på. Klaginga får imidlertid forbli usagt, med born på tur er det tross alt betre med hyppige drikkepauser enn ein tilværelse dominert av skibriller, vind midt i fleisen og raske måltid i ein vindsekk. Foto: Tone Drabløs Endeleg framme ved Danskehytta, beliggande 1450 moh. Den siste lille kneika fekk sette punktum for dagen, og både små og store har fått utfordra seg litt i sidebratt terreng, med og utan pulk, dog ikkje meir enn at gleda er bevart. Vel framme. Sosialt og mat. Rause mengder godteri og sukkerhøge kids, nett som det brukar vere når me er på tur. Når sukkeret avsluttar sin verknad, er det imidlertid ein nokså trøytt og fornøgd gjeng som sloknar, og dei omstendige hysjerundene ein nokre gonger må til med trengs ikkje i kveld. Neste dag skal me utigjen til Grotli. Vergudane har vore lydhøre, og vindstilt og lettskya gjer at me kan gå høgt utatt, over Helleggi. Denne ruta fører ein opp på drygt 1660 moh, og gir vakkert utsyn mot Tafjordfjella og Sunnmørsfjella i nord og vest, og Breheimen med Jostedalsbreen og Skridulaupen dominerande i syd. Utsikt mot Nord Gjengen i drivet. Tone legg Danskehytta under seg. Eg legg fornuftige spor opp ryggen mot eggi, men spreke kids synes dei er i overkant slake og durar rett opp. Har ein blitt gammal? Den einaste som fyl dei er Tone som kjem etter med pulk. Hint. Nordover Foto: Tone Drabløs Syd - sydvest Bortover Helleggi er det flatt/småkupert eit stykke, før ein kjem til det punkt der egga knekk markant nedover att. Der ventar ei lang og slak nedkjøring, perfekt for fjellski. Godt føre gjer det til ei sann glede, også for dei som ikkje er så komfortable på fjellski i utgangspunktet. Klar ferdig kjør! Siste km mot Grotli går som ein leik etter den livgivande utforkjøringa. Dei preppa løypene i skiannlegget, med hopp og moro, står som ei verdig avslutning for ei flott helg. Takk for turen!
1 poeng
-
Da kan jo ikke påstanden gjentas for ofte: "111 er den eneste primusen som er så solid at du kan slå ihjel en bjørn med den, og steke kjøttet på den etterpå."1 poeng
-
Jeg har lundehund og det er igrunn en fantastisk liten turhund. Stor nok til å bære sine egne ting på overnattingstur i kløven og liten nok til å kunne løftes over ting om det trengs. De aller fleste kan gå løse og holder seg i nærheten av flokken. De har også et godt språk og går stort sett greit overens med de fleste. Skulle jeg hatt kun ren turhund hadde jeg vel hatt en hel flokk lundiser nå
1 poeng
-
Godt å se at noen fyrer opp ubrukte og jomfruelige hundreogellevere. De er laget for å brukes, og de trives best i fyr og flamme med trykk på tanken (Sier jeg som selv har to ubrukte 111, av både bråketypen og stillevarianten. Tenkte å filme første oppfyringa så enkelte samlere i Asia får hjerteinfarkt .)1 poeng
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
.jpg.3e3c9a7fcaab1c85c151b0740b7b365d.jpg)
.jpg.88ebc84a46c75eb624f12d1876f8024e.jpg)
.jpg.d93c7153324b55bb70a24140c38b7376.jpg)
.jpg.cd76a07345fded23482ce3ebbc578932.jpg)
.jpg.702ed512d3bd4aff72afa5307b0d2c80.jpg)
.jpg.a26e2c524781488b11555939955140cd.jpg)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00