Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 06. des. 2018 i alle områder

  1. Jeg har jo latt meg trollbinde av vakre Instagrambilder fra perfekte toppturer med sol, pudder og vakre linjer nedover fjellsidene. Når Instagram kom seilende inn fra sidelinja og jeg selv begynte å utforske fjellturer og natur med fokus på klatring, så kom jeg også over toppturer på ski. For meg har ski i fjellet alltid vært trauste skiturer over vidda i Kvikklunsjtempo eller spektakulære nedkjøringer av proffe frikjørere med bøttevis av attitude. Og selv har jeg alltid vært et sted midt mellom traust og skikkelig spinnvill, så det å ha to planker under beina på fjellet var aldri aktuelt. Men det var som sagt før jeg oppdaget toppturer i sosiale medier. For jeg ble helt bergtatt av alle de flotte bildene av myke linjer nedover snødekte fjellsider. Det ser ut som de flyter på hvit fløyel. Samtidig var jo dette helt normale mennesker jo. Til og med mennesker jeg kjenner. Sånne helt normale mennesker med en normal frykt for døden. Jøsses. Er det sant? Er det mulig at sånne som meg også kan? Jeg var rett og slett dypt fascinert over bildene jeg så. Og sånn kan man la seg lure av Instagram. Jeg fikk jo noe å tenke på. Halvveis til hundre og med en gretten nakke og en stiv skulder etter det helvetes snøbrettet jeg lekte med da jeg var ung og kul, så var vel ikke en skikarriere det lureste? Ikke hadde jeg vært i en alpinbakke på over 15 år heller, og jeg var livredd etter de stygge fallene. Nei jeg hadde ikke mye tro på dette. Men med venner som jobber i alpinanlegg så var det faktisk ikke snakk om ikke å tørre å stå på ski, selv om jeg kun har hatt slalåmski på beina en håndfull ganger i tenårene. 30 år siden sist jeg hadde planker under labbene der altså. Så med et par arvet twintip-ski, nyervervede barneskistøvler med rosa blomster på, og en islagt bakke etter en natt med regn, så ble jeg mer eller mindre dytta ut på ski. Himmel og hav. Galskap. Men som jeg koste meg, selv om plogemusklene skrek etter kun få minutter. Ski var jo bare så mye bedre enn snøbrett. Så det ble et par turer i barneløypa i bakken, før jeg fikk leid meg et par toppturski og sammen med @Denali bar det til Slettfjell i Hemsedal. Turen opp gikk lekende lett. Toppturski var jo bare helt magisk. Både feller og hælløfter var jo noe jeg knapt ante eksisterte før denne turen. Hele veien opp storkoste jeg meg. Dette var hjem. Endelig. Min første snukaffe! Men så var det ned da. Snøen var absolutt ikke som hvit fløyel der det veksla mellom skare og tung snø. Og dette var jo mye brattere enn barneløypa i Uvdal. Shit. Men jeg kom meg ned sakte men sikkert og alt annet enn vakkert. Det finnes en video av dette som jeg såvidt så en gang og heftig har prøvd å fortrenger i ettertid. Det ble så et år med drodling på om jeg skulle ta dette videre eller ei. Det krever ikke bare skiegenskaper, men også vite en del om fjell og snøskred, kjøpe kostbart utstyr og ha tid og bekjente å reise til fjells med. Så jeg la det hele litt på is. Jeg hadde ikke alle disse parameterne på plass. Men jeg fortsatte å leke meg i barnebakken på mine gamle arvede twintip og jeg fortsatte å sikle over toppturbilder. Drømmen var der fortsatt men jeg stresset ikke så mye med den. Bedre å heller tenke tanken om at jeg får holde alle dører oppe for engang å kanskje oppleve drømmen. Men for et år siden så øynet jeg håp om å kjøpe meg egne ski da jeg snubla over et tilbud som faktisk var både godt og sant. Ting falt på plass og vips satt jeg der med et par brukte ski til en god pris, en heftig hjerteklapp og et noe lavere julegavebudsjett enn normalt. De perfekte skiene til meg kom bare rekende på en fjøl, og jeg kunne bare ikke la de gli avgårde Første tur ble en av årets mange turer til Gaustatoppen med @Terka. Han har heldigvis all den erfaringen jeg mangler, og generøst deler dette med meg. Det er en stor trygghet å gå med en med så mye erfaring. Vi kom litt sent i gang og møtte mange på vei ned. Alle med salige glis om munnen mens de lo og jublet nedover. Flere på veien sa til oss «gled dere». For dette var vel den dagen det var fløyelsmyk pudder og perfekte forhold. Men siden jeg var uvant med dette, så kom vi bare halvveis før vi snudde. Og jeg fant fort ut av det å kjøre i pudder faktisk ikke var så lett. Jeg så absolutt ikke ut som noe instavennlig ned bakken gitt. Det var blytungt for uvante bein og jeg ble bare hengende bakpå skia til lårene skrek og leggene verket. Sinna som fy blir jeg også, fordi jeg stiller alt for høye krav til meg selv. Jeg ville jo kjøre som de jeg så på vei ned, selv om jeg vet jeg faktisk må lære meg å krabbe før jeg kan gå. Tålmodig? Nope! Det flere turer til Gaustatoppen denne vinteren, og jeg lærer også at fjell og snøforhold er vanskelig å forutse. Jeg lærer meg brutalt hva kartongsnø og betongsnø er og at pudder gjerne blåser vekk før man får glede av denne. Jeg bruker også mye tid på å lese og høre på andre forelese om snøskred. Men jeg har fortsatt for liten erfaring på snødekte fjellsider til at denne informasjonen gir meg trygghet. Den gir meg heller mer utslag i en frykt, siden all snakk om snøskred gjerne begynner med en real dose skremselspropaganda. Såpass voldsomme at jeg innimellom denne vinteren har mareritt. Akkurat det der sa Instagram aldri noe om... Etter en hel vinter med trening skal endelig den beryktede vårsnøen testes ut og jeg er klar, men det blir med kun en vårtur. Og denne vårturen veksler mellom å være et helvete men også den jeg har best minner fra når jeg ser tilbake på turåret 2018. Den troner helt klart øverst på turlista. Turens mål er Ulvanosa i Kvinnherad. Vi starter opp ved skisenteret i Tveitedalen og går på ski innover på hardpakka skispor før skiene må av og beina ta fatt. Snøen ligger kun i flekker i lavlandet og å gå på ski her er helt uaktuelt. Men turen opp er fin gjennom skogen. Og vips er vi over tregrensa. Vi var litt sent ute, så varmen fra sola var på hell og med en lufttemperatur på seks kalde, så frøys alt som var begynt å nærme seg for slush til is. Så det hele begynte så vidt å skare seg til og samtidig syntes jeg det begynte å bli bratt, så jeg ble livredd. Livredd for skred, livredd for nedfarten, livredd for å traversere. Det var bare rett og slett kjipt å være der da og snørr og tårer renner. Men Terka fikk roet meg og forklart mer om snøen og forholdene vi hadde rundt oss og vi traska videre og vi kunne nyte en helt fantastisk tur på vei opp til toppen av Ulvanosa. Der oppe på toppen stod vi midt mellom havet og Folgefonna og jeg var overlykkelig. Dette var jo belønningen jeg har jobbet mot. Denne utsikten. Det var helt magisk. Sola stod fortsatt på, men kuldegradene begynte å ta mer og mer over på veien ned. På det varmeste hadde sola stekt bra på snøen og satt i gang en smelteprosess, men ikke mer enn at kun et tynt lag oppå hadde smeltet for så å fryse fort til is. Så når vi skulle ned igjen, så var hele fjellet glasert. Det virket som det var et tynt og hardt glasslag oppå hele fjellsiden. Jeg hadde ikke sjans enkelte steder. Klarte ikke å sette nok stålkant til at jeg var komfortabel, så et par steder var det kun en ting å gjøre og det var å ta av skia og gå ned. Snøen var hard som betong. Men betongsnø får man ikke se på Instagram så jeg fikk en brutal lærdom der. Men vi kom oss ned til skogkanten uten for mye knall og fall. Og turen ned igjen var like kos som turen opp, selv om skia satt på sekken og ikke beina. Det hele ga meg en veldig god turopplevelse fordi jeg fikk med meg alle elementer jeg ønsker. Jeg fikk ny læring, jeg fikk oppleve naturen og alle dens påfunn, jeg fikk testa psyken og bruke kroppen, og jeg fikk gå i godt selskap. Og svingene mine? De er fortsatt ingen ting å legge ut på Instagram. Men en vakker dag nailer jeg det perfekte Instabilde. In the mean time - fake it til you make it!
    25 poeng
  2. På forsommeren fant jeg ut at jeg måtte ha meg en tur nordover. Forrige tur nord for Sør-Norge var Sylene for elleve år siden, så det var på tide. Kikket på flere turområder, og falt ned på Rago. som det er mange fine bilder fra - dramatisk og vakker natur. Da langtidsvarselet så bra ut ble togbilletter bestilt: Oslo - Trondheim og Trondheim - Fauske, og tilbake, for en åtte dagers tur. Endelig var avreisedagen der, dro med morgentoget til Trondheim, der ble det lang byvandring i knallvær, og både lunsj og middag, før jeg gikk på nattoget mot Bodø. Ankom Fauske på morgenen, så en 20 minutters busstur til utløpet av Nordfjorden, hvor jeg hoppet av. Etter noen hundre meter gjennom en dårlig opplyst tunell, tok jeg en enkel frokost nede ved fjorden. Så var jeg igang! Mot Rago: Kilometrene langs veien gikk greit unna, og det var lite trafikk. Tok stien oppover Sanddalen i retning Litlverivannet, bra stigning på den stien. Etterhvert kom kleggen som gikk etter leggene, så det var bare å holde beina i gang. Kommet noen høydemeter opp, utsikt mot Nordfjorden, hvor jeg hadde kommet fra: Grei sti, litt kronglete enkelte steder. Litlverivannet i det fjerne: Framme ved Litlverivannet etter en ikke veldig lang dagsmarsj: Før turen hadde jeg lurt på muligheten for å finne teltplass med utsikt mot fossen, det hadde vært virkelig ideelt, men svaene nedover mot Litverivannet var ikke flate nok. Isteden ble det teltplass på en slags hylle, med utsikt mot dalen, elva og elvemeandrene. Det var liggeplass nok for en person, men ikke så mye mer. Lå to netter i telt ved fossen. Gikk videre østover, fant enda bedre utsikt mot fossen en drøy kilometer fra brua over fossen. Mener å huske at det er mulig med leirplass her, men det er et stykke til friskt vann: Ragotoppen i det fjerne. Hadde opprinnelig planer om å dra opp dit, kanskje ta et slag innover i Sverige, men siden det var meldt grått og regn dagen etter, fant jeg det får bli til en annen gang. Istedet slo jeg opp teltet på en fin plass ved et av de nedre Sølvskarvannene, ble der i to netter, leste bok og drakk te i regnet. Lettgått sti i retning Storskogvannet til venstre. Fine teltplasser ved vannet til høyre i bildet. Det var enkelte bratte partier på vei mot Storskogvannet, hvor jeg måtte bruke hendende, ellers grei sti. Klart vann i Storskogvannet: Så endel telt ved Storskogvannet - ikke rart så fint som det er her. Utløpet av Storskogvannet: Gikk nå videre vestover. Småbratt en drøy kilometer fra utløpet av Storskogvannet, og storslått utsikt: Tok av fra stien, fant en høytligende teltplass med utsikt mot fossen, kanskje fem hundre meter nord for Heligholet: Neste dag: tur ned til elva, til Tjønnmoa. Tok et forfriskende bad i elva, ved sandbanken som kan sees på de tidligere bildene av elva og dalen. Soltørket kroppen etterpå, herlig! Bratt sandbanke som elva har gravd ut: Dagen etterpå ble det ikke så mye av, hadde god tid til toget som skulle gå om noen dager, og det var skikkelig varmt, viste seg da jeg var tilbake i sivilisasjonen at det hadde vært en av de varmeste dagene i sommer. Slanget meg i skyggen av noen store furutrær ved leiren, og leste bok. Neste dag var siste dag på tur. Etter å ha gått gjennom Nordskaret har jeg kommet ned til elva. Det var helt klart vann, småfisk svømte rundt, det var stille og fredelig, satt lenge her: Idyll: Hengebrua ved Melloforsen: Skuer tilbake mot fjellene: Endte fotturen nede ved Lakshola. Oppsummert: brukte en uke på en tur som kunne vært gjort unna på to dager. Er en av de minst aktive fotturene jeg har hatt, men ingen grunn til å være misfornøyd, for det var en skikkelig bra tur! Tok nattoget fra Fauske, flott å suse gjennom Nordlandsnaturen en lys sommernatt.
    24 poeng
  3. Når man har jobbet for mye og gått for lite på tur, så tar man seg fri fra jobb og pakker sekken. Trillemarka måtte testes. Og den beryktede Madonnastien, som visstnok skal være Norges fineste sti. Vel det så jeg ikke mye til. Heldigvis for G4 og GPS for det ble mye surr og rot og tryning i snøen og sånt. Mest strabasiøse 6 km jeg har gått 😂 Neida. Det er en veldig fin tur. Men det var ingen spor i snøen og merkingen, som de skryter av, var så som så. Samt at folk hadde laget varder over alt. Dårlig tid hadde jeg også siden snøvær var på vei. Brukte 75 mins opp og 45 mins ned. Så det ble mye bil for en kort tur. Men det var godt å komme seg opp og ut. Og det var jo veldig idyllisk med harespor og revespor som hadde krysset mine spor underveis på turen. Synd jeg aldri så pelsdottene
    7 poeng
  4. I september tok jeg og min bedre halvdel oss en tur til nordfylket på rypejakt.
    4 poeng
  5. Har investert i nytt vintertelt, et Helsport Spitsbergen 3 extreme. Mitt tidligere vintertelt var et Helsport Dovrefjell 3 light med påsydde stormmatter. Det har forsåvidt fungert overraskende godt, selv i 30m/s kast, men å ligge våken å lure på om det grønne krypinnet gir etter i de aller værste kastene har jeg fått nok av. Heretter sover jeg godt, uansett vindstyrke. ☺️
    3 poeng
  6. Takk! Du hadde jo en flott tur i Rago i sommer du også, jeg hadde stor glede av å lese om det på bloggen din! For meg, som vanligvis går utenom sti i de mindre kjente turområdene, så var det mye folk. Det var kanskje 20-30 som gikk forbi de nesten to døgnene jeg var ved Litlverivassfossen, selve hovedattraksjonen i Rago, og traff på noen folk nå og da langs stien, men heldigvis ingen busslaster med turister. Så egentlig ikke veldig folksomt. Jeg må også tilbake til Rago en gang, tenker på området øst for Litlverivannet og opp til Ragotoppen.
    2 poeng
  7. 2 poeng
  8. Nå prater vi om vanntetthet - ikke hvor godt membranen puster. Alt du nå har nevnt blir irrelevant i sammenheng med hvordan å teste for vanntetthet. Gore-Tex selv sier at man skal fylle skoene med vann(samme om det hadde vært hansker), og det har jeg selv fått høre i alle de årene jeg selv jobbet i butikk. Vi fikk beskjed av Gore-Tex å utføre denne testen i butikk før vi i det hele tatt sendte noen gore-tex plagg for reklamasjon til dem, så jeg har levert plagg direkte tilbake til kunder som har hevdet at membranene hadde feilet, hvilket de ikke hadde likevel, men også vice versa.
    2 poeng
  9. Ser det er tilbud på marmot never summer på fjellsport. Noen som har erfaring med denne posen? Jeg har ikke noe annen vinterpose og tenker at denne skal dekke hele behovet mitt om vinteren uansett. Er den varm nok? Hvordan er den i forhold til for eksempel Mountain Hardwear Lamina Z Blaze?
    1 poeng
  10. Hamsund dilemmaet. Går det an å skille ein forfatter frå forfatterskapet? Eller meir enkelt spurt, kan ein ond/dum person prestere noko bra?
    1 poeng
  11. 1 poeng
  12. Ok. Hvordan kan vi hjelpe trådstarter med problemet sitt? Jeg tror at hvis det ene foten virker betraktelig bløtere enn den andre, ville jeg reklamert på skoa Anyone?
    1 poeng
  13. Det ser jo så fint og lekende lett ut på instagram, youtube og diverse andre kanaler. Godt å se at det er flere enn meg med den følelsen når skia ikke lystrer og bakkene blir flere grader brattere på vei ned enn de var på vei opp Fin skildring.
    1 poeng
  14. Herlig! Denne skal jeg vise til samboer, som også føler på en del av det samme i forhold til nedkjøringene.
    1 poeng
  15. Fint der ja. Busslaster med tsjekkere som bruker ta den runden som dagstur....
    1 poeng
  16. En trykknapp der, altså.. Vi kan i alle fall være enige i det siste.
    1 poeng
  17. Lufta innenfor jakka blir varmere og mer fuktig enn utenfor. For å utligne denne forskjellen vandrer fuktig luft ut gjennom porene i membranen. Blir dampen da presset ut fra innsiden eller trukket gjennom membranen fra utsiden? Er det trykk eller kapillareffekt?
    1 poeng
  18. Traff du mye folk på turen? Flott rapport, artig å kjenne seg igjen. Smart å ta seg tid til å nyte også, jeg mest gikk og padla hele tiden, eller satt og spiste. Kunne absolutt lagt til en dag eller to og nytt området mer, når jeg først var der. Men jeg lot en del stå igjen, sånn at jeg må tilbake. Flott kalenderluke!
    1 poeng
  19. Ei ærleg og flott skildring kanskje ser eg dykk her til seinvinteren/våren?
    1 poeng
  20. Så fint! Rago har stått på ønskelisten noen år.
    1 poeng
  21. Så ut som ett nydelig område, og en plass jeg definitivt skal besøke ila livet! Takk for en flott rapport
    1 poeng
  22. Så riktig fint ut, må nok på den stadig voksende lista over steder å besøke
    1 poeng
  23. Jeg har et Granberg-skinn som er impregnert for utebruk som jeg har kjøpt på G-sport. Veldig fornøyd så langt, røyter minimalt.
    1 poeng
  24. Den er vel strengt tatt like relevant som når den kom ut for 25(!) år siden, i 1993. Om rett skal være rett. 😁 Nå leser jeg "Fiske på norrländskt vis" av Peter Ögren og Alf Andersson, ei lita perle av ei fiskebok fra 1986.
    1 poeng
  25. Verdt hver en krone! Pluss at du støtter en kar her inne som utvikler appen og er raskt ute med oppdateringer Jeg liker appen veldig godt!
    1 poeng
  26. Takk! Da har jeg kostet på meg kr. 99,-. for å teste ut dette kartet!
    1 poeng
  27. Tur i Dividalen i Troms, fra torsdag til lørdag. Lite sny, men akkurat nok til å få et par treningsturer med hundene. Varierende temperatur, fra -6 til +3. Et område som en bare blir enda mer glad i.
    1 poeng
  28. Da har jeg blogget litt igjen etter noen lite aktive måneder. https://turmannen.blogspot.com/
    1 poeng
  29. Skolen har tatt mye tid i det siste, noe som har ført til færre blogginnlegg enn normalt. Men nå... Endelig et nytt innlegg ute på boggen fra forrige tur i Fyresdal i Telemark hvor jeg og pappa jaktet på fugl og flotte bilder! Du finner innlegget på bloggen her!
    1 poeng
  30. Bare et lite mattips - som passer året rundt. Hjemmelagede vårruller. Kan stekes både ferske og rett fra fryseren. Passer mao. også fint på vinterturer!
    1 poeng
  31. Har en eldre utgave og jeg synes den er veldig fin. Har aldri har brukt den i så mange minusgrader som den skal tåle, så det verste problemet jeg har opplevd med den er at den har vært litt for varm. Tror ellers at det er vanskelig å slå den kombinasjonen av pris, vekt og temperatur.
    1 poeng
  32. never er et nøkkelord her 😅
    1 poeng
  33. Lurer på det samme.... Stussa litt på navnet på posen jeg da. Summer og er for Winter!
    1 poeng
  34. I helga ble det en gapahuktur sammen med @Anders Eriksen. Bål, alt for mye mat, og to bålkjeler for å være sikker på at det ble nok bålkaffe på morgenen. Noen ord og en hel del bilder kan ses her.
    1 poeng
  35. 14-15 grader og lite som minner om snarlig skiføre på Nord-Vestlandet i dag. Så dermed ble halga funnet frem for en tur på gamle jaktmarker. Rypejakt i Fræna kommune.
    1 poeng
  36. Det har blitt en og annen laks og sjøørret i løpet av sommeren. noe av fangsten skal bli røykefisk til jul. Men først må det bygges røykovn for å røyke fisken i. Del 1 av et gjør-det-selv prosjekt med å bygge ovn og røyke fisk selv.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.