Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. nov. 2018 i alle områder

  1. For mange år siden skulle vi en gjeng gå opp til Månavatn , forbi Månafossen. Jeg hadde akkurat kjøpt en ny Optimus Nova , men kameraten som var primusfri , spurte om å få låne min gamle 111. Jeg sa ja til det. Jeg skulle protestert da jeg så at han hektet primusen på utsiden av sekken ved å tre ei reim gjennom bærehåndtaket til boksen. Jeg angret på det. Litt før vi kom til Månfossen løsnet primusen , midt i det bratteste partiet. Vi så primusen trille kast i kast nedover knausene , og etter noen meter så jeg at boks og lokk skilte lag. Vi klatret nedover og begynte å samle sammen løse deler. Vi fant alt . Alle delene ble puttet i sekken, og oppe ved Månavatn fant vi en fin rund liten stein og begynte på karroseriarbeidet. Vi fikk banket hengslene sammen og rettet ut boksen slik at lokk gikk på. Samme kveld fyrte kameraten opp primusen og den virket helt fint. Jeg har den enda. Jeg tror ikke Novane hadde overlevd det...
    4 poeng
  2. Bruker samme tekst som i 2015: Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2018. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på, for å kvalifisere.. Regler: Man må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Kun en dato pr pers. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Terka @Miamaria @graham Fjellsport bidrar med gavekort på 1500,-
    2 poeng
  3. Da kan jo ikke påstanden gjentas for ofte: "111 er den eneste primusen som er så solid at du kan slå ihjel en bjørn med den, og steke kjøttet på den etterpå."
    2 poeng
  4. Har blitt hektet på paracord... Fikk 30m signal-oransje med refleks tråder, 30m med glow-in-the-dark + 40m glow-in-the-drak Micro cord i posten fra Paracord.no i dag.
    2 poeng
  5. Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen. God stemning under tarpen på en svært våt dag. Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget. Ingen tvil om at det er høst. Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks. Klar for ei natt i gapahuken. I løpet av natta la det seg ei tynt islag på halve vatnet. Kaffivatnet hadde blitt til slush. Morgenkos. Myra har fryst til is og hjemturen blir ganske så fin. Se hele artikkelen
    2 poeng
  6. Forrige uke var en stor opplevelse fotomessig. Etter fire timers kjøring for å få oppleve lappugla fikk vi 10-15 minutter sammen med den mens den jaktet. Det var en drøm for meg som gikk i oppfyllelse og vi fikk noen bilder uten å forstyrre ugla på noe vis mens den jaktet 😊 Tidligere i uka tok jeg med meg kamera på en tur langs lokale turstier og dette bildet ble resultatet, ville utfordre meg til å se motiver. Bildet er handhold med ett sekunds lukkertid 😊
    2 poeng
  7. Man må ikke reise på fjellet for å få til en «topptur» hvor man kommer seg over tåka. Her på toppen av Barlindåsen nå på lørdag, 407 moh. Utsikten var nydelig med skyer over Maridalen og sola som tittet frem.
    1 poeng
  8. Det er vel omtrent så høyt sola gidder her nord om dagen...
    1 poeng
  9. Vi dro "arktesten" på Oslo Sportslager da jeg kjøpte mine E99, og det var veldig store forskjeller mellom parene. Om det skal være overraskelsespresang, så bør du ha med noen med samme vekt i butikken for å prøve.
    1 poeng
  10. Eg meinar at dersom ho er ein habil skiløper vil ho truleg ha glede av ei litt lenger ski. 12 cm lenger enn kropp er veldig kort. Eg er 166 og har fjellski på 187 cm (Amundsen) og 185 cm (Nansen). Men det er klart, det skal passe spennmessig. Amundsen er på grensa spennmessig til meg, men eg kjøpte den slik fordi den hovudsakleg nyttast til pulk og med tung sekk. Eg er nokre kilo tyngre enn dama di, så kanskje skal du sjå på damemodellane for å kunne få lengde utan at spennet vert heilt galt. Men dog, har ho god ski teknikk vil ho kunne takle litt spenn og, då ho truleg har godt stem i beina.
    1 poeng
  11. På en måte. Jeg bruker 111 fordi jeg synes den er mest praktisk og best. Den er stor og stødig, tåler mye, brenner fint og har ekstremt god flammekontroll. Slagebrenneren min, MSR Simmerlite, er med når vekten er viktig. Men den har ingen sjel, er mer ustødig, dårligere regulering, må demonteres fra flasken/pumpen og tåler ikke å trakkes på engang...
    1 poeng
  12. Det som er så merkelig er at det blir så mye følelser for en liten metallgreie, men ja det blir det. Jeg føler det samme for SVEA 123 men den er jo litt liten. Av likevel så har jeg utrolig nok varme følelser for Coleman Apex ii, men ingen nyere slangebrennere fra Coleman.
    1 poeng
  13. Det gikk kjapt - min SRK lå i postkassen i dag. Den snek seg forbi fortollingen, så det ble en rimelig kniv. Den virker robust og velbygd, og ser ut for å tåle hård bruk. Slira er funksjonell, men jeg må si jeg foretrekker gode lærslirer.
    1 poeng
  14. Holder på å ferdigstille video fra fjelltur i Finnmark med 2 kompiser om dagen. Filmen ser ut til å bli ca 18 minutter og passer helt sikkert som et bidrag her. Tar gjerne litt ut i måneden da jeg trenger ferdigstille kommentarer og litt bakgrunnsmusikk... Ca den 18. kanskje?
    1 poeng
  15. Var på tur i helgen, i Maridalen i Nordmarka. På lørdag startet jeg på Skar, fulgte skogsbilvei til Øyungen, videre til Kalven (283 moh), med delvis ishinne: Videre forbi Liggeren, over Gørjehøgda. Etterhvert tok jeg av fra stien i nord-nordvestlig retning. Grått og regn i lufta, rester av snøen som falt tidligere i uka, stille og fint: Ikke lenge etter kom jeg til Søndre Lamyr, hvor jeg slo opp teltet ikke langt fra bildet: Brøt leir ganske sent på søndagen, kom meg avgårde kvart på fire. I halv fem-tiden hadde jeg Liggeren gård i forgrunnen, Øyungskollen til venstre, Øyungen nede til høyre: Brukte hodelykt siste timen ned til Skar.
    1 poeng
  16. Nok en standardtur på en Søndag for meg - det ble nærfjellene på Laksevåg, fra Vågedalen til Nipedalen over fire topper, med en appelsinpause ved Viggohytten. På toppene var det såpass kraftig vind at balanse-evnene ble utfordret - og det var ren flaks å få knipset et skarpt bilde med mobilen, der vinden rev og slet i fotografen. 12-13°C og kraftig vind gjorde sitt til at terrenget slett ikke var så vått som jeg hadde tenkt - og ikke kom det noe regn på turen heller Helt grei søndagstur
    1 poeng
  17. To småturer i helgen. Skulleruddumpa - Rundvannet - Skulleruddumpa i går. Rakk litt bålkos før regnet kom. Pizza fra kvelden før i matpakka. I dag ble det en liten tur i Kantoråsen, med kort rast ved Gjersjøen.
    1 poeng
  18. På hytta - tradisjon med tur innover simskardet Kjørbart til sommerparkeringen enda. Snøen som kom for to uker siden er i ferd med å forsvinne. Synd.. Vi ordnet bål og koste oss med kakao og kaffe. Lite folk å se men fikk en trivelig prat med den nylige pensjonisten Per Lorentzen i fra Statskog. Jenta ble kald så vi måtte opp med jervenduk og reserveklær. Skiftende vindforhold.
    1 poeng
  19. God lørdag godtfolk. Her sitter jeg å venter på å bli klar til en tur til skogs. Jeg skal straks dra på meg Fjellrevenbuksa og ullundertøy. Skauturer er min meditasjon og egenterapi fra en hverdag som stort sett bare består av å jobbe med bakterier og antibiotikaresistens. I tillegg er disse turene for meg absolutt påkrevet hver gang dette landet svinger ytterligere mot mot høyre og lenger vekk fra naturen. Uansett, kanskje noen har glede av et par fun-facts? Den levende organisme, eller "ting" om man vil, det finnes mest av på kloden er planter. Gress, trær osv. Det representerer 82% av alt liv. Bakterier kommer på en god andreplass og representerer 13% av alt som er levende. Hva med oss, 7,6 milliarder mennesker? Vi representerer kun 0,01%! Mao, og målt etter biomasse, det finnes 1300 x mere bakterier enn det finnes mennesker på jorda. Herre Jesus kan enkelte kanskje tenke, i hvert fall om man bor i Rogaland og har fest med kaffe og wienerbrød i dag, men nesten alle bakterier som finnes er enten harmløse eller våre venner. Vi er avhengig av dem, og de spiller faktisk en viktig rolle i vårt forsvar mot infeksjoner. De er endel av immunforsvaret vårt. Bakterier er våre venner. Jeg er skikkelig glad i dem. En annen ting jeg tenker det er viktig at så mange som mulig veit, er at det har eksistert antibiotikaresisten (AMR) like lenge som det har eksistert bakterier. Dvs i sannsynligvis millioner av år. Og AMR begynte å øke før vi oppdaget antibiotika fordi vi allerede hadde oppdaget desinfeksjon. Dette henger sammen. Bakterier gjør (selvfølgelig) hva de kan for å overleve farlige stoffer de utsettes for. Feks tetravalente ammoniumforbindelser, sulfa-preparater osv. Desinfeksjonsmidler mao. Og de pakker og stokker genene som beskytter mot disse desinfeksjonsmidlene sammen med gener som koder for AMR. Så når de klarer å bli motstandsdyktige mot ett stoff blir de ofte motstandsdyktige mot mange andre i samme slengen. Det nesten mest fascinerende er at bakteriene, også de helt harmløse, kan sende disse pakkene med resistens-gener til andre bakterier av helt andre typer. De deler på beskyttelsesmekanismene. En harmløs men resistent miljøbakterie kan derfor gjerne dele sin ervervete resistens med en potensielt sykdomsfremkallende bakterie. Dette er ikke bra. Det er faktisk en av de største utfordringene vi står ovenfor. Til slutt, dette ble lenger enn planlagt. Alle levende vesner lever med en felles bakterieverden (the microbial biosphere). Resistens som utvikles i miljøet eller i dyrepopulasjoner betyr noe for oss. One Health er en anerkjennelse av sammenhengen mellom helsa til planeten, dyr og mennesker. Ikke kontroversielt eller oppsiktsvekkende. Det er bare en "selvfølgelighet" altfor få tenker på. Vi mennesker har i veldig mange år øst ut med desinfeksjonsmidler og antibiotika på oss selv, og ikke minst i landbruket og annen industri, og har derfor i stor grad påvirket forekomsten av resistens i denne mikrobeverdenen alt liv må forholde seg til. Det mest behagelige er kanskje å ikke vite dette, men jeg overbevist om at vi alle kommer til å merke det. God helg, god tur. Jeg drar nå.....
    1 poeng
  20. "Skal en merke en sti må du ha avtale med grunneier." er vel relativt ofte at dette ikke gjøres. Husker jeg kom tuslende over mellom jotkajavri og stabburdalen for et par-tre sommre siden. Da var det røde merker hele veien både på berg og oppsatte varder. Er en del av E1(fra italia til nordkapp) løypa som dnt så stolt har merket. Uten at det var gjort avtale med Fefo om det.
    1 poeng
  21. Fjellrev som lurer på om det er forsøket verdt å komme bortom meg for å få seg en matbit:
    1 poeng
  22. Kaffekopp med bakgrunn.. Tatt ved foten av Bunuten.
    1 poeng
  23. Da spurt Skiforeningen om å få bruke bilde mitt, ble også delt på FB. Firkantformat syns jeg ofte er mer krevende. Tok flere bilder av samme motiv med tanke på instaformatet. Ikke justert. Hadde også dette, men her har jeg justert en del, lyset ble feil, og tok bare et bilde, og et insekt fløy også forbi.
    1 poeng
  24. Men plast havner jo før eller siden i naturen..? All den tid det slites i små molekyler. Det som er spennende blir jo hvordan plast vil påvirke menneskekroppen og dyrelivet ellers. De fleste av oss har sikkert mikroplast i kroppen nå, og hva konsekvensen blir når tiden går og mengdene blir større, blir spennende å se.
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.