Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 04. nov. 2018 i alle områder

  1. Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen. God stemning under tarpen på en svært våt dag. Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget. Ingen tvil om at det er høst. Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks. Klar for ei natt i gapahuken. I løpet av natta la det seg ei tynt islag på halve vatnet. Kaffivatnet hadde blitt til slush. Morgenkos. Myra har fryst til is og hjemturen blir ganske så fin. Se hele artikkelen
    4 poeng
  2. Mot Blåfjellenden. Den siste tiden har bakfoten nok en gang laget trøbbel. Akilles-problemer er ikke å spøke med. Jeg har til nå ikke tatt dette skikkelig alvorlig, og planla derfor – som vanlig – en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det skulle ikke bli slik. Værmeldingen tidligere i uka var mindre bra. Det var snakk om regn – i bøtter og spann. Ut over uka ble det meldt bedre vær på både fredag og lørdag. Det som ikke var fullt så bra, var bakfoten. Etter trening på torsdag, var det vondt å gå. Fredags morgen virket det som en gjennomførbar plan å ta til Blåfjellenden. Det regnet hjemme, men YR mente det bare ville være litt nedbør – yr – i Hunnedalen. Og denne gangen hadde de rett. Været var egentlig skikkelig bra til å være i begynnelsen av november. Rundt månedskiftet oktober/november, pleier jeg å ta siste turen for året innover. Det kunne i hvert fall lett bli siste gang denne helga – om jeg bare kom meg inn. Det å pakke sekken for en tur til Blåfjellenden er en enkel sak, men all maten jeg drar på veier litt. Sekken pleier å virke tung til den kommer på ryggen – så glemmer jeg hele greia. Jeg startet tidlig hjemmefra. Mørket kommer fort på, og det blir skikkelig mørkt før klokka er seks. På parkeringsplassen var det ingen andre biler enn min. Jeg regnet likevel med at det ville komme noen innover – gjerne i mørket med hodelykt. Jeg må krysse bilveien og følge den 100 meter før stien oppover bakkene begynner. Jeg kunne med en gang kjenne at akillessene ikke var helt komfortabel med tur denne dagen. Om jeg tok det med ro og passet på hvordan jeg satte foten, kunne det tenkes at jeg kom meg inn? Oppe i bakken sa det «spong» i foten. Skikkelig vondt... Etter en liten pause, fortsatte jeg forsiktig videre. Jeg sa til meg selv at om jeg fikk en slik opplevelse til, så måtte jeg snu. Det gikk egentlig greit mot Fossebekken. Ikke fort, men greit. Et stykke oppe i bakken ble det full stopp etter en ny mindre god opplevelse. Jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville gjøre. En del ganger har jeg vært i den situasjonen at jeg har vært nødt til å bestemme meg et av flere dårlige valg. Jeg har etter hvert lært meg til å følge «planen», gjøre det alt har planlagt. Jeg snudde. Det gikk smått tilbake. Nå hadde jeg det ikke travelt, og været var bra. Det var kun foten som laget trøbbel. Litt smerte er nå ikke så galt. Jeg gikk forsiktig og fikk – delvis – en fin tur nedover mot bilen. Nå var dette muligens den siste turen på en stund, så jeg fikk glede meg over det jeg hadde... Det var en fin dag å si farvel for året til hei og fjell. Litt trist, men fint. Et stykke nede i bakken, traff jeg kjentfolk. Det ble stopp og raddel. Det er alltid hyggelig å treffe kjente i heia. De to jenten var på vei mot Blåfjellenden og vi ville sikker fått en hyggelig kveld om jeg bare hadde kommet meg inn. Neste år mår da bli bedre..... Les hele artikkelen
    4 poeng
  3. Klarte å glemme lotion for noen år siden. Var heldigvis på en 1-nattstur men ble tidlig avreise sellvfølgelig.
    4 poeng
  4. To småturer i helgen. Skulleruddumpa - Rundvannet - Skulleruddumpa i går. Rakk litt bålkos før regnet kom. Pizza fra kvelden før i matpakka. I dag ble det en liten tur i Kantoråsen, med kort rast ved Gjersjøen.
    3 poeng
  5. Warmpeace Viking 600 wide ankom Hedmark og ble overlevert til han som skulle få den. Ble full klaff Vedkommende ble veldig fornøyd. Takk for tips
    2 poeng
  6. Og nett dette er litt av mitt poeng. Som astmatiker/allergiker og mor til barn med slikt, er eg temmeleg kurert for lettvinte uttalar om årsak og verknad. For dei som har dette i dagliglivet er nok bileta hakket meir komplekse enn om eg let kidsa mine krabbe rundt i hybelkaniner og suge på småstein i tunet, for å sette det på spissen. På linje med at din sønn teke med keisersnitt ikkje har utvikla noko, har mine born vokse opp i det enkelte vil skissere som ideelt ut frå tanke om eksponering for bakterier. Født inn i eit småbruk, med relativt avslappa foreldre. Det hjalp ikkje ein døyt, og dei var ganske små når plagene dukka opp. Dei er no friske, til tross for at eg vaska hyppig og hadde ein nokså tekstilfri heim etter at plagene dukka opp No var dette eit langt sprang frå vassflaska og eg skal halde fred 😎
    2 poeng
  7. Blir mye pent "brukte" fjellsko til salgs når trenden er over. Men bevares la nå folk kle seg som de synes er gøy
    2 poeng
  8. Nå har vi endelig lagt til høydedata i kartet. Slik at en får 3D-visning, fjellskygge og høydeplott (i Basecamp). Vi har også lagd et eget kart beregnet for topptur med skredkart @Jaben76 Jeg er usikker på hvorfor du fikk feil høydepunkt. Men hvis det var et spor så bruker Garmin GPSer den innebygde høydemåleren (basert på trykk) og ikke kartet for høyden. Disse høydemålerne må kalibreres hvis lufttrykket har endret seg, da kan du ta utgangspunkt i høydekurvene fra kartet.
    2 poeng
  9. I nyere tid er min erfaring kun med Silva og den ble valgt fordi den hadde utskiftbare batterier. Den streiket på nyåret i fjor og da startet søket etter ny lykt og jeg endte opp med Nitecore HC60. Batteriet som følger med er et oppladbart 18650 men det kan også bruke 2xCR123A. Jeg trodde jeg ville savne de utskiftbare batteriene, men det har jeg ikke gjort, tvert i mot. og jeg er superfornøyd med lykta som er i aluminium og er vanntett til 1m. Nå har XXL lykta til 499,- og på fredag kjøpte jeg like godt en til kona også. Den har 5 forskjellige lysmengder og det svakeste bruker jeg til å lese eller som generelt lys i teltet og det nest svakeste bruker jeg når jeg går eller sykler rolig. Stropp over hode og i esken ligger også et sett ekstra O-ringer og pakninger.
    2 poeng
  10. God lørdag godtfolk. Her sitter jeg å venter på å bli klar til en tur til skogs. Jeg skal straks dra på meg Fjellrevenbuksa og ullundertøy. Skauturer er min meditasjon og egenterapi fra en hverdag som stort sett bare består av å jobbe med bakterier og antibiotikaresistens. I tillegg er disse turene for meg absolutt påkrevet hver gang dette landet svinger ytterligere mot mot høyre og lenger vekk fra naturen. Uansett, kanskje noen har glede av et par fun-facts? Den levende organisme, eller "ting" om man vil, det finnes mest av på kloden er planter. Gress, trær osv. Det representerer 82% av alt liv. Bakterier kommer på en god andreplass og representerer 13% av alt som er levende. Hva med oss, 7,6 milliarder mennesker? Vi representerer kun 0,01%! Mao, og målt etter biomasse, det finnes 1300 x mere bakterier enn det finnes mennesker på jorda. Herre Jesus kan enkelte kanskje tenke, i hvert fall om man bor i Rogaland og har fest med kaffe og wienerbrød i dag, men nesten alle bakterier som finnes er enten harmløse eller våre venner. Vi er avhengig av dem, og de spiller faktisk en viktig rolle i vårt forsvar mot infeksjoner. De er endel av immunforsvaret vårt. Bakterier er våre venner. Jeg er skikkelig glad i dem. En annen ting jeg tenker det er viktig at så mange som mulig veit, er at det har eksistert antibiotikaresisten (AMR) like lenge som det har eksistert bakterier. Dvs i sannsynligvis millioner av år. Og AMR begynte å øke før vi oppdaget antibiotika fordi vi allerede hadde oppdaget desinfeksjon. Dette henger sammen. Bakterier gjør (selvfølgelig) hva de kan for å overleve farlige stoffer de utsettes for. Feks tetravalente ammoniumforbindelser, sulfa-preparater osv. Desinfeksjonsmidler mao. Og de pakker og stokker genene som beskytter mot disse desinfeksjonsmidlene sammen med gener som koder for AMR. Så når de klarer å bli motstandsdyktige mot ett stoff blir de ofte motstandsdyktige mot mange andre i samme slengen. Det nesten mest fascinerende er at bakteriene, også de helt harmløse, kan sende disse pakkene med resistens-gener til andre bakterier av helt andre typer. De deler på beskyttelsesmekanismene. En harmløs men resistent miljøbakterie kan derfor gjerne dele sin ervervete resistens med en potensielt sykdomsfremkallende bakterie. Dette er ikke bra. Det er faktisk en av de største utfordringene vi står ovenfor. Til slutt, dette ble lenger enn planlagt. Alle levende vesner lever med en felles bakterieverden (the microbial biosphere). Resistens som utvikles i miljøet eller i dyrepopulasjoner betyr noe for oss. One Health er en anerkjennelse av sammenhengen mellom helsa til planeten, dyr og mennesker. Ikke kontroversielt eller oppsiktsvekkende. Det er bare en "selvfølgelighet" altfor få tenker på. Vi mennesker har i veldig mange år øst ut med desinfeksjonsmidler og antibiotika på oss selv, og ikke minst i landbruket og annen industri, og har derfor i stor grad påvirket forekomsten av resistens i denne mikrobeverdenen alt liv må forholde seg til. Det mest behagelige er kanskje å ikke vite dette, men jeg overbevist om at vi alle kommer til å merke det. God helg, god tur. Jeg drar nå.....
    2 poeng
  11. Nok en standardtur på en Søndag for meg - det ble nærfjellene på Laksevåg, fra Vågedalen til Nipedalen over fire topper, med en appelsinpause ved Viggohytten. På toppene var det såpass kraftig vind at balanse-evnene ble utfordret - og det var ren flaks å få knipset et skarpt bilde med mobilen, der vinden rev og slet i fotografen. 12-13°C og kraftig vind gjorde sitt til at terrenget slett ikke var så vått som jeg hadde tenkt - og ikke kom det noe regn på turen heller Helt grei søndagstur
    1 poeng
  12. Jeg har siliconfett, og o-ringer har jeg ingen vanskeligheter å ha med som backup. Så lenge den er til å stole på i vinterkulden er det greit tenkter jeg :) Har lærpakning på 111C, og den fungerer veldig bra. Siliconfett er overlegent på den lærpakingen i forhold til alt annet synes jeg. Takk for tips og artikkelnummer :) Med noen o-ringer i kassen (jeg har alltid med noe reservedeler) så høres det ut som det går greit ja :)
    1 poeng
  13. Er vel bare å gå for Amok Draumr med en gang så slipper du å ha lyst på den når du har kjøpt en annen type
    1 poeng
  14. Kanskje de grønne kommer fra forsvaret? O-ringen på pumpestanga har erfaringsmessig kortere levetid enn lærpakninger, og de slutter plutselig å virke. Ei lærpakning kan du redde ved å legge den i olje. Ha alltid med reserveringer hvis du har pumpe med o-ringer. Biltema artikkelnr 86-823
    1 poeng
  15. Har også begge. Dragonfly fungerer best til kokkelering, men den er også god ved bare snøsmelting og varmeapparat. Har aldri opplevd problemer med den. Bruker den på bensin. XGK er like bra og robust, men er vel egentlig ikke noen finjusteringsmuligheter på denne. XGK funker best på parafin, eller JP-8, Jetfuel. Men jeg bruker F-34 og det er definitivt bedre enn bensin på denne. Dragonfly presterer ikke spesielt bra på parafin etter min mening.
    1 poeng
  16. Jeg lastet den ned nå, den er blitt litt større, 1 329 823 744 bytes for å være presis. (Dette er .img-fila for direkte kopiering til GPS.)
    1 poeng
  17. Min eldste sønn ble tatt med keisersnitt 11 uker før termin og har ingen tegn på verken allergi eller intoleranse selv om moren hans slet med både pollen allergi og allergi mot katt da hun var liten. Han er i dag 23 år og studerer ved NTNU. Men han er kanskje unntaket som bekrefter regelen. Jeg er ikke i tvil om at det er mer allergier, astma og intoleranse blant de som vokser opp i bye i forhold til de som vokser opp i mer naturlige omgivelser. Selv om jeg kjenner en gutt som var odelsgutt på en bondegård og som hadde pollenallergi, eller høisnue som de kalte det den gang, og som i dag er bonde, så endrer ikke dette noe som helst. Det som vel er sannheten er at det er veldig stor usikkerhet rundt hva som er og hva som ikke er en risikofaktor. For noen kan f.eks. en katt føre til at de utvikler allergi mot katt, men for andre har dette motsatt effekt. Men det kan se ut som arv spiller en stor rolle. http://www.naaf.no/AllergivitenSite/hoved-kategorier/allergi/ http://www.naaf.no/AllergivitenSite/Overfolsomhet/okning-hvorfor/ http://www.naaf.no/AllergivitenSite/presseklipp/ny-side/ http://www.naaf.no/AllergivitenSite/Allergi/BakteriemangelHygieneteorien-om-allergiforebygging/
    1 poeng
  18. Min favoritt er Nitecore HC30. Mer enn nok lys, selve lykta er avtagbar og kan brukes som lommelykt, den har ikke batterikasse bak som gnager i bakhodet (og dermed heller ingen ledning som ryker), den bruker et 18650 oppladbart batteri eller to CR123 engangsbatterier, den har 5 lysnivåer hvorav det laveste er svært svakt, supert som leselys i teltet. Lysbildet er fantastisk, med jevne overganger fra sentrum til ut i kantene. Jeg har hatt masse hodelykter opp gjennom årene, både LED-lenser, Petzl, Black Diamond, Silva m.fl., men detter er den absolutt beste jeg har brukt. Og om jeg høres skråsikker og overbegeistret ut, så er det helt korrekt
    1 poeng
  19. Vel. Denne forskinga rår det usemje om. Det er fryktelig mange barn som har astma og allergiplager frå dei er så små at det ikkje kan ha vore manglande eksponering for skit/bakteriar som gjer det. Og eg kjenner mange barn oppvokst "på landet" som har utvikla allergi, ja faktisk fått trigga sitt system så knallhardt at det tok lenger tid å få dei under kontroll enn det ville gjort om systemet var mindre provosert av allergener. Utover dette kan ein seie at forsking seier noko om samanheng mellom keisersnitt/vanleg fødsel og allergi. Ein tenkjer at ein ved keisersnitt ikkje vert utsett for viktige bakterier frå mor.
    1 poeng
  20. Det er en gruppe på Facebook (vi som trives i hengekøye) som arrangerer gruppeheng med jevne mellomrom. Det neste tror jeg er i Østmarka utenfor Oslo, hvis det ikke alt har vært. Om du har mulighet er det en god ide å høre med deltagerne der om det er mulig å svinge innom og prøve køyer :) Forskjellen i komfort mellom typene er nokså ubetydelig om man sammenligner epler og epler, så det går mest på personlig preferanse hvilken man ligger best i.
    1 poeng
  21. Var skeptisk jeg også, men god erfaring med denne jeg også nå. Fjellsport har den i outleten til 399 nå.
    1 poeng
  22. Husker ikke helt hvilken jeg har men har stropp over hodet også. Og batteribanker kan lett byttes underveis. Både fra å sitte på hodelykta sitt bånd eller med ledning og batteri på kroppen. Nå skal jeg straks (forhåpentligvis) teste den i en gruve. Men den lyser sjukt bra opp ute.
    1 poeng
  23. Jeg har Quest A/P/S og syns sålen er altfor myk slik at den vrir seg lett i ulent terreng. Den er vel mest ment for turer på vidde.. Vurderer Crispi Svalbard istedet
    1 poeng
  24. Har begge. På normale turer med pulk som går over flere dager eller basecamp i den norske fjellheimen så har jeg med begge to, bruker alltid Dragonfly og har XGK som backup. Har hatt null problemer med begge. https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/backpacking-stove/msr-dragonfly https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/backpacking-stove/msr-xgk-ex Dragonfly er finfin å kokkelere med synes jeg. Av de to ville jeg valgt denne dersom jeg kun skulle ha en og bruksområdet er "normale" vinterturer i Norge. Har forresten en Optimus Nova i et Trangia oppsett som sikkert er over 20 år og fungerer fint, minimalt med service og fortsatt 100% original (ingen deler byttet ut). Bruker forresten kun bensin på disse brennerene (også til forvarming).
    1 poeng
  25. Jeg har Mammut altitude down 5-ses, denne er god ned til -30 med ett skikkelig underlag. Dette er ikke den råeste posen mtp konstruksjon osv, men har tjent meg godt i mange år. Dunkvaliteten opplever jeg som god nok, og når man får denne posen til rundt 6000kr så får man mye pose for pengene (sett opp mot enkelte andre merker). Denne har en fotbrønn i fleece som man kan ta ut og vaske ved behov, noe som er kjekt mtp tåfislukt i fotenden.. Ellers så føler jeg at dun og fukt bekymringen er litt overdrevet mtp vanlig norsk friluftsliv, det er ikke ett problem å dra flere uke på tur i streng kulde med dunpose, selv uten dampsperrepose...
    1 poeng
  26. På hytta - tradisjon med tur innover simskardet Kjørbart til sommerparkeringen enda. Snøen som kom for to uker siden er i ferd med å forsvinne. Synd.. Vi ordnet bål og koste oss med kakao og kaffe. Lite folk å se men fikk en trivelig prat med den nylige pensjonisten Per Lorentzen i fra Statskog. Jenta ble kald så vi måtte opp med jervenduk og reserveklær. Skiftende vindforhold.
    1 poeng
  27. Artig å finne tilbake til FF igjen :) Nå har jeg kjørt langtest av min gode gamle 111T, den er ca 25 år gammel og var noe av det første turutstyret jeg kjøpte Det siste året har jeg brukt den hver dag til å lage mat på, frokost og middag, samt kaffe og tekoking, den har kun vært fyrt med tennveske og forvarmet med rødsprit, jeg har ikke hatt ett eneste problem med den, den soter ikke og brenner fint Jeg lurer likevel på å skaffe meg en propanbrenner, siden det vil gi meg flere bluss, samt litt enklere når man bare skal varme seg en kopp te el... Muligens skaffer jeg en liten enkeltbrenner for innfelling, siden jeg som regel ikke har bruk for mer enn ett bluss, og kan dra fram 111en når jeg trenger det Men denne blir jeg nok å ha og bruke så lenge jeg lever
    1 poeng
  28. "Vi" er ganske fordømmende her inne synes jeg. Mange av oss har på ett eller annet tidspunkt i livet vært en "drittunge" eller gjort noe som ikke eg innafor ifølge andre. Jeg har ihvertfall vært innom den kategorien noen ganger hos andre som har solide skylapper hvor hva som er riktig å gjøre ligger smalt definert innenfor trangsynet. Hva med å glede seg over at personer som Elisa Røtterud har funnet interessen og gleden over friluftsliv? At hun har fått "hjelp" forsøk på å bestige Everest.. hvem gjør det uten støtteteam? (Svært få, om noen.) At hun klatrer Storen sammen med andre? Klatring over flere taulengder gjøres stort sett sammen med andre. Og kulturen med å bruke guider som etablerer seg i Norge, gjør at det er ganske mange "hvermansen" uten særlig alpin klatreerfaring som tikker av den posten på lista si. At hun er mye i media (Instagram, TV, ++)? Det gjør at hun klarer å få sponsa/dekket utgifter for å være på tur, skulle gjerne fått dekket mine utgifter selv jeg. (Men jeg er nok ikke et "salgbart" produkt i like stor grad 😂 Ikkje orker jeg allt jobbinga som følger med heller.) Dama har gått Ama Dablam, Manaslau, mange av de høyeste toppene i Jotunheimen, kryssa vidda midtvinters, og antagelig gått mange flere høydemeter, frosset mer, og hatt flere døgn i telt det siste årene enn de aller fleste her inne. Hvor er evnen til å glede seg over andre ift evnen til drittkasting på andre..? Ang. fjellsko og mote, jeg har i årevis gått i annmarsjsko til vanlig, og høye fjellsko på vinteren her hjemme når det er snø og kaldt, fordi det er praktisk og det er gode sko. Hva andre går i (mote) har jeg aldri vært flink til å bry meg om. Husker forøvrig en vintedag i Oslo rundt 2000. -18°C ute, jeg jobba i dress og skjorte, men tok på meg TNF summet dunjakke utenpå, og gikk i Kamik Oslo sko (pensko i pc-bagen), lue og tykke hansker. Mens jeg stod og venta på T-banen ute på Vollebekk stod det en dame i tynn strømpebukse og kort skjørt ved siden av meg og hold på å fryse seg forderva. Klær etter forholda er mine prinsipper, værre er det da at når man sender barna på barneskolen i ull og skallklær på vinteren så får man melding fra læreren at barna ikke får lov til å gå i undertøy (ull-longs) i timene.. Men å gå å fryse ute i en jeansbukse er greit. Ja til praktiske friluftsklær i hverdagen herfra! 👍
    1 poeng
  29. Ok. Etter å ha googlet litt har jeg ikke funnet noe om at fedme er trendy, så da har jeg hvertfall det.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.