Vinnerliste

I anledning av at Byggforskserien fyller 60 år (for uinnvidde er Byggforskserien en serie publikasjoner som sier noe om hvordan man kan bygge bl.a. hus) har SINTEF utgitt en jubileumsanvisning for gapahuk: Midlertidig bolig uten bruksareal Til ettertanke.

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

Ok. Kjøpte 900 idag for ca 1900 kr. Vurdere å ta med meg en 600 også, den kostet ca 1100 kr. Relativt billig med turutstyr i Praha

Jadda! Oktober-overnattingen er jaggu i boks, like ved Liatårnet, den høyeste toppen i Fjell kommune: Etter 30 døgn med over 660 mm nedbør her i Bergen, fikk vi et par døgn uten nedbør og sommertemperaturer, før det er på'n igjen - denne helgen skal det visstnok komme opp mot 180 mm... Uansett, jeg fikk tatt i bruk godværsdøgnene til å ta en uteovernatting og holde utfordringen min høyst levende. I går dro jeg rett fra jobb med ferdigpakket ryggsekk (i underkant av 13 kg inkl mat og vann) til parkeringen ved Fjell festning, og la i vei oppover i firetiden. I shorts og t-skjorte 😎 I stedet for å vrenge til høyre da jeg nærmet meg toppen, tok jeg til venstre og gikk opp til toppen like nordvest for Liatårnet. Hadde en tanke om at jeg kunne få litt ly fra den sørøstlige vinden der, og satte opp Golite Shangri-La 1. Vinden økte på mens jeg satte opp, og i kastene var den såpass kraftig at jeg ble litt skeptisk - røsket skikkelig i teltet, og pluggene hadde ikke godt grep i lyngen. Tok derfor en rekognoseringsrunde for å se etter bedre alternativer ved toppen, men det ble enten våt myr eller enda mer vindutsatt. Siden værmeldingen meldte en halvering av vindstyrken mot natten, bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av den plassen jeg hadde - spikket noen lange "plugger" av noen greiner og sanket noen steiner på 2-4 kg for å holde plugger/fester på plass. Det holdt fint gitt og i ti-elleve-tiden begynte vinden å løye betraktelig, det ble lett dulting istedet for røsking. Jeg hadde droppet å fyre opp gassbrenneren i det knøttlille teltet mens vinden sto på, og hadde spist meg såpass mett på det medbrakte "koldtbordet" at jeg rett og slett ikke gadd å styre med det da det ble forhold for det. Da var det heller tid for litt surfing på mobil og lytting på DAB-radio, før søvnen tok meg. Natten forløp rolig, selv om jeg nok hadde god bruk for øreproppene - det var fortsatt et og annet vindkast som fikk duken til å blafre. Måtte selvsagt ut mitt på natten for å lense, det var varm luft og strålende stjernehimmel I sju-tiden brøytet lyden fra mobilalarmen seg gjennom øreproppene, og etter å ha hørt morgen-nyhetene og økende vind utenfor, rullet jeg sammen liggeunderlag og pute, og stappet de og soveposen ned i pakksekkene sine. Deretter åpnet jeg teltet og gikk ut, og kunne se over på morgenrødmen i øst. Pakket ned resten og gikk nedover mot bilen rundt soloppgang for å komme meg på jobb i rimelig tid - og måtte stoppe to ganger å ta av klær fordi det ble så forbasket varmt. Hjernen min hadde ikke skjønt at lufttemperaturen lå på 17-18°C og istedet tenkt "oktobermorgen=kaldt", og hadde følgelig insistert på mye varmere klær enn kroppen likte Var på jobb i nitiden, veldig godt fornøyd med å ha fått til en tørr og flott overnatting i denne syndeflodsperioden

For oss hundekøyrare er hausten kanskje den viktigste tida på året. Her legges grunnlaget for alt som skal skje når det blir alvor og vinter. Det legges ned utallege timar bak hunderompane og for å halde motivasjonen oppe både hjå dei to og firebeinte, må man innimellom gjere som eg og pelsane har gjort denne veka. Da har vi laga camp ved Hornsjøen på øyerfjell og trena rundt i vakre kontrastar i haustfjellet. Det gjer godt i hjarte og sjel. Øyerfjellet er faktisk ei perle om man gjer det sjansen. Her er eit rikt dyreliv, og i morges kom ein diger elgokse spaserande rett forbi campen. Han frykta ingen av oss verka det som. Eg høyrde det smalt oppe i lia nokre timar etterpå.

Det er forsåvidt sant, turene hans er relativt like i måten de blir presentert, men det passer godt for noen, som meg. Jeg kan se de samme turene med ham om igjen og om igjen fordi de enkelt og greit minner meg om hvorfor jeg selv reiser på tur, og det er for å være ute i naturen og egentlig ikke noe mer enn det, satt litt på spissen. Det som kommer best fram i hans programmer osv. er gleden han føler over å være ute, han snakker veldig lite om utstyr, prøver ikke å se bra ut, går med den samme capsen i flere serier osv. Han overdriver gjerne litt når han "unner seg en kopp varmt vann til kvelds" i mangel på mat, men jeg ser det som å forsøke å sende et signal om at du trenger ikke sekken full av snacks for å klare deg, det går fint an å reise på tur spartansk osv. Jeg har i det siste begynt å se/følge den del Youtubere som driver med tur, test av utstyr osv. og kom etter hvert over en del forslag fra kvinner med egne buscraft kanaler ol. Det slo meg med en del av dem at de viser kropp, antagelig for å få opp antall abonnenter, og det ble jo reflektert i kommentarfeltet med uttalelser som "I only came for the strip" hvor en skulle sove i bare undertøy i soveposen i lav temperatur. Selvfølgelig ble jo avkledningen vist... Problemet er at jeg ender opp med ikke å klikke abonner på slike kanaler. Jeg søker ikke opp bushcraft på Youtube for å se kropp, da finnes det mange andre steder som egner seg bedre til det. Og der er litt av greien med Monsen, det er ikke noe BS, eller Pault Kirtley og folk som Ray Mears, det er saklige tema som bygger på kunnskap som er interessant å høre på, selv om det blir repetert. Men, så er jeg garantert ikke i målgruppen til dem som tilsynelatende mener at kroppen er et like viktig blikkfang som landskapet i et bilde fra en tur

Nydelig dag i Gloppen! DEN fortjente vi, etter at bøttevis med nedbørsrekorder er satt denne høsten.. En fantastisk deilig tur til Eikeneshesten (1093moh) i Gloppen, Sogn&Fjordane. Ser mot Hyeneshesten og skjerdalen på andre siden av innløpet til Hyefjorden. Hovedløpet Nordfjord til høyre. Hyefjorden. Mot snønipa (1827moh), på Myklebustbreen i horisonten. Gloppefjorden og Sandane. Ryssdalshornet til høyre bak. Helst bakerst er Myklebustbreen og Snønipa. Nordfjord mot Stryn og Loen. Hestnesstøylen nede til høyre. Skåla i horisonten, antar jeg at det er.. Kunstig vann like bak Eikenesstøylen Krysset Nordfjord og Gloppefjorden. Ser Anda-Lote, fergeforbindelsen (E-39). Anda flyplass nede til høyre.Du er hvorfor området kalles "Anda"? Nordfjord er en av verdens fineste plasser, når været spiller på lag, spør du meg!

Jeg optimaliserer alltid mine bilder etter min dataskjerm som er på 17" og ser over det på jobben hvor jeg har en på 26" skjerm. Justeres ytterligere hvis det trengs på den. Ser at skjermene på telefoner og nettbrett viser en kraftigere kontrast på bilder enn en tradisjonell dataskjerm. Men det kan være en diskusjon som kan tas opp i en egen tråd hvis det trengs å drøftes videre, uansett er mine rapporter anbefalt å lese på en dataskjerm hvis man ønsker å få gjengitt bildene slik de er ment å fremstå

Takk for det Tar man en titt på dem via en dataakjerm så skal ting bli meget bedre, virker ikke som det er helt riktig skalert for mobilbruk. Bruker imgur som plattform å laste opp bilder fra. Vil uansett anbefale å lese rapporter og se bilder via en dataskjerm enn en telefon, blir en bedre opplevelse da syns jeg.

Vel,mitt lille innlegg var igrunn intet forsvar av de eldre som sådan,eller gamle dager generelt,kun en hyllest til en samling eldre friluftsmennesker som omgav meg i min oppvekst,og dermed gav meg verdifull input i barndom/formingsår. Jeg skal ikke direkte motsi deg,så allvitende er jeg dog ikke,kan kun trekke veksler på egne erfaringer,men,opplevet ikke å se så mye søppel tidliger,uoppgjorde leirplasser,drite i hytt og vær osv osv.Mao synes det å være økende,det er adskillig flere mennesker ute å traver pr idag,samt, profilering av landet vårt i turistøyemed,bringer med seg noen merklige holdninger,vet ikke helt om jeg skal le eller gråte.Jeg,du,vi kan jo påvirke på våre ferder i naturen,i den grad det synes nødvendig,på en rolig og "saklig"måte,aggresjon har jo en tendens til å avle aggresjon. Så har vi landbruket da.Å eie ett stykke Norge betyr ikke det nødvendigvis at man kan gjøre hva fanden man vil,som jeg ser det innebærer de faktiskt ett forvaltningsANSVAR,og personlig har jeg hatt mang en samtale rundt det tema,ganske sårbart egentlig,har flere ganger fått beskjed om å dra ett visst sted,Akk ja,konstanten er kansje konstant,men,er der ikke von i hengandes snøre da?

De eldre (våre forfedre) kasta bra mye søppel de også. Men det var stort sett metall og tre. Det ligger noen kilo hermetikk og piggtrå å ruster der ute. Fordelen er at det forsvinner lenge før plast. Men det er ikke mange år siden søppel ble slengt borti en krok hjemme på tomta. Eller under en stein på tur. Jeg tror ikke folk i dag kaster mer søppel enn våre forgjengere. Det er bare et annet antall mennesker og en annen type søppel. Mennesker ubrukelighet er en konstant faktor.

En bra oppfordring fra nasjonalparkforvalteren der - det blir flydd ut noen sekker med søppel..

Haha, nei dessa har eg inga formeining om 🤣

Grattulerer! Du har til med fått en versjon som ikke er tilgjengelig lenger, og som er mer slitesterk .85 tykkelse på selve teltet. Håper du får mye glede av det du kjøpte.

Telt (selvfølgelig) igjen; MLD Solomid XL i DCF-Camo https://mountainlaureldesigns.com/product/solomid-xl/ Takker for tipset/tråden du startet her inne @Vandrefalken

Jeg er 197 cm og har Alta Long pose, så for meg er det egentlig ikke noe stort problem tror jeg, og som @Gittiamo er inne på så har jeg lest/hørt en del om mulig kondens så jeg vil forsøke å ha den så luftig som mulig. Det var egentlig bare litt pussig at veldig mye av poser og f.eks lettvekts feltsenger kommer i 195 cm området i lengder, men når man kjøper et rimelig trekk fra Helsport så er det plutselig lengde til spillere fra NBA

Helt fantastisk! 😍 Skal selv på tur i helga og satser på at det blir endel oksidering av stedlig forekommende organisk materiale 😂

Ja, jeg fikk heldigvis ikke bruk for førstehjelpsutstyr og reparasjonsutstyr som stangledd, tape, etc. Av klær fikk jeg ikke bruk for hansker og de mellomtykke ullsokkene (Ulvang Spesial). Av annet utstyr var det myggnettingen og 22mm-objektivet som ble liggende ubrukt. I proviantposen lå det igjen to poser RiK fiskesuppe samt litt te og kaffe. Så hvis jeg ser bort i fra førstehjelp- og repkit er det vel rundt 320g med utstyr jeg kunne ha lagt igjen hjemme.

Jeg trodde jeg skrev tørt... Snakk om å bli satt på plass! 😂

Enig med @Marius Engelsen ift slitestyrke/robusthet på Falketind. Min bukse har nå småhull på lår, tape på ben (beskyttelse for stålkanter/stegjern ligget på innsiden av ytterstoff på denne versjonen). Jeg har riktignok brukt min mye, året rundt, over en del år, til fotturer, toppturer, fjellklatring, bre, isklatring osv. Det jeg liker med denne (ref kriterier/begrensninger ift "sjitvæt" mitt forrige innlegg), er at den er myk og lett å gå med. Passform må dog treffe bruker. 😊 Bilde fra annen tråd, min slitte Falketind-bukse til høyre: Mange av de store produsentene laget jo egne bukser rettet mot ski/topptur, hva med å dra rundt i noen butikker å prøve? Jeg passer selv str M i noen modeller/merker, mens jeg må ha str L i andre. Greit å finne ut av. 😊

Herlig bildereportasje 😀 Og supert at du deler pakkeliste! Hvor mye "overvekt" hadde du med som du kunne latt ligge igjen hjemme? (Tenker da på ting du ikke fikk bruk for under turen)

Dette var herlig lesning på formiddagen. Takk for strålende beskrivelse og flotte bilder

Jeg bruker normalt en iPAD, og ikke så mye mobil, selv om iPhone XS Max'en er nesten en liten pad. Men 9,3" tommer og god skjerm som det er på IPad, blir bildene normalt best hos meg på iPAD kontra PC. Har alltid lurt på hvordan fordelingen er mellom mobil/PAD eller PC er her inne. Men optimalisere normalt for PAD/mobil da jeg tror flesteparten bruker det. Mulig admin vet det.

For en kanon turrapport, dette var skikkelig morgenstund med kaffekoppen Flott levert og kom gjerne med flere reiseskildringer.

Man vet ingenting om hvordan avtaler som ble gjort i forbindelse med denne turen, og hvordan tips, råd og veiledning de har fått etc. jeg er usikker på om man skal dra bastante konklusjoner ut i fra et generelt tipshefte om tur i Yukons villmark. Jeg er forsåvidt enig i at slik denne saken (og da mener jeg denne ekspedisjonen som faktisk ikke er det tråden handler om) har kommet frem ser det ikke så bra ut, men det er det ganske mye annet som ikke gjør heller når man bare får en side av saken servert gjennom media. Jeg foreslår at man sporer tilbake inn på hva tråden handlet om.

Ajour og ajour... Jeg er jo ikke ajour her en gang. Bursdagspadlingen i september er også kommet i bloggen. Jeg fikk akkurat det været jeg ønsket meg, og padlet tur på yttersia med huler og fine greier. Endte opp med gravøl på den beste teltplassen, på Gaukværøy, der det snart kommer til å ligge et oppdrettsanlegg som helt sikkert bråker. Attpåtil kom det trivelig selskap utover, i akkurat passelig antall. Fenomenal kveld med nordlys og nytt Allak på den kuleste teltplassen. Bildene finner du HER i bloggen.

Her er pakklista fra turen.

Det er et sjelden flott sted i Hole, ned i bygda og det er Naturreservatet som heter Lemostangen. Litt forrvirring om navn, på kartet står det Limovnstangen. Område heter også på kartet kartet Rytteråker, men på folkemunne Rytteraker, så det er best kjent som Rytteagertangen. Det har vært et teglverk ute på tangen. Grunn til at det er et naturreservat er berggrunnen, det er derfor ikke lov å fyre bål her, noe det syndes mot, trolig på grunn av mangel på kunnskap og lite merking. De er ei heller lov med teltslaging. Veien hit er privat og smal, selv om den har asfalt, mye skilt om privat vei og parkering forbudt. Litt langt å gå på asfalt, så de minste sliter litt. Men de som virkelig er lokalkjente parkerer på Løken Barnehage istede for på Borgeng (Byggtorvet Ringbygg) Håper at denne turen blir en 10 på topp tur neste år. Den gule streken er der hvor vi gikk, den røde ringen er Løken og stien forbi gapahuken. Det blir bygget en ny flott gapahuk her, med strøm og bålplass. Du går på nedsiden her. Stien går akkurat på nedsiden av Heksehuset. Går du denne veien, slipper du ca 700 meter med asfalt hver vei. Følger du stien gjennom skogen kommer du ut ved gården hvor bygdebakeriet ligger. Flott utsikt til Svartøya og Finnemarka Det er et fint sted å raste, og i og med at det er en tange, kan du nesten alltid finne litt le for vinden. Forsøk på instabilde. Storøya i bakgrunn. Litt fint at fjellvettreglene har kommet på kvikklunsjen igjen, greit å repetere av og til. Får litt mindre dårlig samvittighet for å ha spist en da. Typisk fjellformasjoner på tangen Det burde stått litt mere info på skiltet etter min mening. Mest populære plassen på tangen, alle vil sitte her når det er fint vær.

Vi er rimelig heldige som bor i Norge som har en så utrolig spektakulær og vakker natur! Sjekk ut den nyeste videoen jeg laget som viser noen klipp av Norges natur fra lufta;)

Er det bare jeg som får en emmen smak i munnen av heksejakta mange av dere driver med? 🤔 Jeg kan synes enkelte såkalte friluftsmenn driver med ting jeg ikke vil eller ønsker å realitere meg med, men heksejakt mot de? Nope. Kommer dere med konstruktiv kritikk, så skal jeg lese. Men dette smaker bare vondt.

Tur med broderen. Søndagstur? Det var et meget godt spørsmål – på søndagsmorgen. Planen var å ta med Thor på tur. Thor er minste barnebarn, og 7 år. Begge barnebarna var på overnatting hos bestyrerinnen, med litt assistanse av meg... Jeg skulle altså ta med minstemann på en tur, og hadde tenkt at Dalsnuten måtte være et godt valg. Thor var ikke lysten på en tur. Hva skulle jeg da finne på? Broderen ringte og spurte om det ville bli søndagstur. Bestyrerinnen mente at jeg godt kunne ta en kjapp tur. Det ville antakelig være bedre enn å sitte hjemme – mørk i hu og med en sur mine. Det ble tur. Etter uker med dårlig vær var det helt greit vær på søndagsmorgen. Til og med værmeldingen var så pass god at det kunne passe med en tur. Værmeldingen lød på overskyet, lite vind, og ikke nedbør. Egentlig perfekt gå-vær. Broderen mente at det fikk holde med en litt lengre tur enn den vi vanligvis tar på Høgjæren. Onsdagsturen går normalt fra Holmavatn mot Steinkjerringa og videre til Synesvarden og tilbake. På gode dager, en tur på en time og et kvarter. Det var farten for lenge siden – noen år... I dag er vi glade om turen går unna på under halv annen time. Som sagt, var planen å ta en litt lengre tur denne dagen. Fra parkeringsplassen på Toppdal opp til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå og samme vei tilbake. Broderen lunne tenke seg å gå i terreng, mer enn å gå på god sti. Han savner litt det å gå utenom god sti. Ankler og bein burde ha godt av litt trening i nettopp det. De siste gangene har vi vært omtrent alene på Høgæren. Været har holdt folk hjemme. Denne søndagen var det flere enn oss som ville på tur. Det kom en bil samtidig med oss på parkeringsplassen. Det var folk på Synesvarden da vi kom til toppen, og vi kunne se folk både ned mot Holmavatn og mot Steinkjerringå. Ikke så mye folk av det ble folksomt. Langt fra noe 17. mai tog, men mer enn det vi har truffet på en stund. Nede ved Steinkjerringå satt det en hel familie, og en jentunge satt – ikke med familien, men på fanget til Steinkjerringå. For vår del ble det et kort opphold ved statuen. Vi tok tilbake samme vei som vi hadde kommet. Hjemme hadde det regnet om natten. På høgjæren så det ikke ut som om det hadde kommet sørlig mye nedbør. Det var helst tørt i stien. Selv myrene var greie å komme over. Selv om det heter Høgjæren, så er det ikke så mange meter over havflaten. Bare så vidt over 350. Her går sauene ute nesten hele året – om vinteren er mild. I heia er sauene tatt ned. På Høgjæren lyder det fortsatt sauebjeller. Det gir en liten smak av sommer. Turen ble tilsammen omtrent 9 kilometer. Vi brukte nok så nøyaktig to timer. Til sammen var det også 350 høydemeter. Alt i alt en søndagstur som fortjener å bli tatt med i loggen. Les hele artikkelen

Nja. Nå tror jeg du undervurderer mange av dagens unge. Jeg tror faktisk flertall av dagens unge er flinkere til å skille ut produktplassering enn en god del eldre. De har garantert bedre filter enn flesteparten over 50 også. Du har kanskje bedre teknisk forståelse enn mange unge, men evnen til å se bredere på ting og med flere nyanser, der tror jeg de unge har et veldig stort fortrinn. De må faktisk forholde seg til enormt mange plattformer og inntrykk og blir derfor også flinkere til å sortere all info de har tilgjengelig.

Her fant jeg kartet som jeg lagde etter turen, som viser ruta sånn i grove trekk.

Det beste kameraet er det du kan å bruke.

Pokker, jeg skulle gått for 2500-pakka.... Jeg får fisk i bøtter og spann, men det tar ikke heeeelt av på Instaen min likevel. Har du noen råd? De aller fleste ønsker vel å gi andre lyst til å forsøke eller bli inspirert av hva man driver med. Og da formidler man gjerne de beste stundene. Tar meg selv i å ikke dele alt for mange bilder av resultatløs fisketur i øsende regn...

Jeg har ikke kritisert fototeknikker eller bruk av Instagram og andre kanaler for å formidle opplevelser. Det er ikke det som er poenget. Som du har sett har jeg en Instagram-konto og enn nettside med friluftsinnhold selv. Jeg har ingen forbindelser til noen og får ikke betalt for det som mange andre gjør, men det er ikke å få betalt eller ikke få betalt som er essensen i det jeg prøver å formidle. Det jeg syntes er litt betenkelig er "motegreia" som går akkurat nå der man fremstiller turer og turmål på en glorifisert måte som ikke har rot i virkeligheten. Jeg har ingen problemer med å se at det fenger, men jeg må få lov til å stille spørsmålstegn ved det. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg prøver å fremstille turer, turmål og utstyr på en realistisk måte og håper med det å inspirere andre til å komme seg på tur og helst turer og turmål de selv har kommet frem til, ikke de samme stedene som "alle" andre reiser til og promoterer.

Om så hun har vært like ille som alle andre, og nå har innsett det og stiller seg lagelig til for hogg for å få flere til å reflektere over det samme, hvorfor skulle det være negativt? Hvis man innser at man har gjort noe dumt selv, så skal man ikke kunne peke på hvor dumt det var sjøl om man tar til vett, så andre også kan gjøre det samme? Eller i hvert fall reflektere over det og bli mer bevisst? Eller hadde det kanskje vært bedre å diskutere saken enn personen? På et friluftsforum i hvert fall? Neivel.

Om hausten legges grunnlaget for vinterens turar. Motivasjon i seg sjølv å trene når moderen malar slike vakre kontrastar.

Vel, ikke helt... Å kjøpe likes og følgere er noe falskt, gjerne profiler som ikke en gang består av mennesker, men ofte boter og algorytmer i et program på en datamaskin. De som klikker på en annonse, link til blogg, følger og liker bilder fordi de selv velger det, er faktiske mennesker som har interesse for det personen gjør og driver med. I mine øyne, to forskjellige måter å gjøre det på, sistnevnte mye bedre enn den første. Syntes Tonje treffer ganske så bra med innlegget sitt på slik trenden har blitt på feks Instagram for tiden. En liten sak om det som foregår på Instagram: https://petapixel.com/2017/06/01/instagram-created-monster-no-b-s-guide-whats-really-going/ Og litt for gøy, en sak om en konto på instagram som gir et lite stikk til den dårlige fantasien og kopieringen av motiver som og har blitt en trend innpå der..: https://petapixel.com/2018/07/26/this-instagram-account-shows-how-instagram-photos-look-the-same/

Jeg lagde en tilsvarende av en fiskebolleboks og en mindre innvendig boks. Fungerte bra, men var mer plunder enn spritbrenner så den ble plassert innerst i skapet. Kan tenke meg det må etterfylles kvist ganske ofte i en så liten en. https://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/ Nå fikk jeg lyst til å ta den med ut og teste den igjen...

Og så har du sånne gamliser som jeg som trodde at "friluftsbransjen" var de som produserer og/eller selger friluftsklær og -utstyr, samt de som selger friluftstjenester som f.eks overnatting i fjellet eller guiding....

Holder det med en fjær?

Monsen, eller hvem som helst av den generasjonen som ønsket å leve ut friluftslivet sitt ville i dag ha brukt de kanalene som er tilgjengelig som promo. Da de begynte var ikke dagens kanaler tilgjengelig. Men jeg er helt sikker på at de vil brukte både youtube, instagram, snapchat osv osv. for å får solgt historien sin om de var unge/startet i dag. De brukte jo bladene/magasinene som "alle" abonnerte på for å skrive sine historier og lage seg et "navn". Dagens generasjon bruker instragram etc som "alle" abonnerer på for å gjøre det samme. Dessuten så tror jeg svært mange er så fornøyd med sitt eget friluftsliv at de ønsker å formidle det til alle, slik at alle kan få oppleve det samme. Det fenger ikke meg i det hele tatt, men vil tro majoriteten av de som bruker disse mediene blir fenget. På lik linje med at jeg satt å leste tur- og jakt- reportasjer i "friluftsliv" eller "vi menn" osv. da jeg var barn/ungdom

Ja men friluftsliv er mere enn laaaaaange turer alene i villmarka. Btw så bryr jeg meg filla om det er sprekk eller tut selv. Men jeg blir oppgitt av at unge mennesker blir trykt ned, fremfor å bli løfta opp, her på forumet. Jeg synes det er kult med alle nye som prøver seg og får til. Selv om de tryner litt og kanskje til og med driter seg litt ut. Men det gjør det. De prøver. De feiler. De gønner på igjen. Og står opp for det de ønsker å gjøre. Sånt er så dritkult i min verden 😎

Prosjekt bli kjent, fortsetter, konemor kjørte meg til Nes, og jeg gikk turstien fra Nes og til Elstangen (grønn). Mere kupert enn forventet, fra 74 MOH til 282 MOH på en tur som ser ganske flat ut ved første øyekast på kartet, og E16 går ikke langt unna, og den føles ikke så bratt med bil. Litt lett å bli lurt, hvis du ikke sjekker høydene på kartet. Den er bra merket, men ikke mye brukt. Møtte ingen på turen, før jeg kom til stien fra/til Manaskaret. Milorg celle Baklia ligger rett til høyre for bilde. Hvalpåsen er utilgjengelig nedenfra, tror ikke det er klatret her en gang pga. Overheng/rasfare. Edtit: Lest litt på nettet: 58. Hvalpåsen (ved Nes ved Tyrifjorden) Mange har vært oppe og kikket på denne imponerende veggen (zoom) (zoom mer) opp gjennom årene, Men steinkvalitet har sendt dem hjem med uforrettet sak. En del renskearbeid må til for å få til forsvarlige ruter her. De etablerte rutene ligger i området der det danner seg is vinterstid (svart fjell), som også er klatret. Følg blåmerket sti i retning Sundvollen i 5 – 10 min og ta av sti/tråkk opp mot ura og veggen. Da kommer du opp der det ser ut som om det går en renne opp (men det går ikke da det starter med et lite dieder før man kommer opp i renna). Og man ser svart fjell opp til venstre. På en så stor og voldsom klippe må vi forvente av det kan hekke rovfugl. Ta i så tilfelle hensyn til dette og vent til ungfugler har forlatt reiret (juli). Bergart her konglomerat, sandstein og slamstein i bunn av klippen og basalt og rombeporfyrlava i øvre del. Fin utsikt noen steder over Tyrifjorden og så rett ned på Utøya. En sjelden fin varde også. Geitøya, Frognøya, Purkøya og Storøya.

Nei! Ingen jegere som skal legge føring for mine fargevalg.

En grei forholdsregel det. Apropos: Siden jeg styrer med den lokale fjelltrimmen er vi prisgitt grunneiere som er velvillige til merking, økt ferdsel og tilrettelegging på eiendommene de eier. Jeg snakket med en her om dagen og jeg nevnte også dette med jakt; at de måtte si i fra om vi skulle annonsere at de jaktet eller at de måtte skilte langs veien om de drev med elgjakt. Det var kontant NEI! De som jegere var 100% ansvarlige for hva de skjøt på, og en jeger som ikke så forskjell på en elg eller en rype i forhold til et menneske hadde ikke noe bak et gevær å gjøre! Det kom ganske kontant så det virket gjennomtenkt.. Så JA - greit nok at man skal gå med signalfarger, men man bør forvente at jaktutøvelse ikke begrenser andre brukeres friluftlivsopplevelser på noen måte, og ansvaret er klart.