Vinnerliste

Mulig dette blir et langt innlegg, men med bakgrunn i alle sommerens teltdiskusjoner, så har jeg tenkt å forklare litt om mine egne valg i jakten på det perfekte soloteltet. Å velge solotelt kan oppleves som vanskeligere enn å velge et større telt. Ved å velge solotelt (les gjerne også 1 mannsstelt) så blir det en del kompromisser. Her er det en del man bør tenke godt igjennom ift hva man vil ha. Mulig jeg ikke har gjort en god nok jobb i forkant, slik at «jakten» tok kanskje lengre tid enn den burde gjøre. Men på en annen side så har en del praktiske erfaringer turer også betydning for valg og konklusjon. For min del har jeg testet ut flere av disse «kompromissene». Dette gjelder mine krav til vekt, lengde, høyde, kvalitet, pris, areal, fortelt/ikke fortelt, solid inner/mesh, service fra leverandør, etc. Selv om kravspesifikasjonen har vært i forkant, så kan behovene endre seg etterhvert. Dette kan være egenerfaring, nye løsninger, nye funksjoner og ikke minst ift hvilken tur man skal på. For meg så finnes det ingen perfekt løsning på Solotelt uten at det går på tvers av enkelte «krav» og kriterier. Kriterier jeg tidligere ikke har vektlagt, har med erfaring fremstått som viktigere underveis i prosessen. Et eksempel på dette er plass i forteltet. Her tenkte jeg først at det det holder med plass til bagasjen. I ettertid ser jeg at mulighet for fyring i forteltet betyr mye for min del. I tillegg har enkelte kriterier igjen mistet betydning. Jeg setter pris på at du kan sette opp et solotelt nær sagt hvor som helst. Man trenger ikke store arealet. Det har gjort det enklere å finne plasser hvor man kan sette opp teltet, spesielt i områder der vi vet det er få teltplasser å finne. Å lete etter teltplasser når man er sliten og sulten er ingen favorittøvelse. Hadde det ikke vært for akkurat dette kravet, så kunne flere tomannstelt også fungere som et meget godt solotelt. I allefall innenfor mine krav til akseptabel vekt. Jeg vet det finnes mange amerikanske alternativer til de teltene jeg har prøvd ut. Vektmessig så er det nok mye å spare. Men når det kommer til stykket så har servicen til Helsport og hjelp fra Sømhuset bidratt til å favorisere Hilleberg og Helsport. Jeg kan prøve å forklare de valgene jeg har tatt og hvorfor jeg har havnet på nåværende løsning. Nåværende løsning synes jeg er genial for mitt bruk. Og leser du videre er det kanskje greit å ha med seg at det er langt mere telting vår, sommer og høst enn vintertelting. Dette blir litt overordnet forklaring mtp lesbarheten. Hvert telt burde egentlig fått en ordentlig og systematisk teltrapport, men igjen handler dette kun om egne valg og preferanser. Andre kan vektlegge noe helt annet. Mitt første telt, som solotelt var Hilleberg Nallo 2GT. Ikke et utpreget solotelt i den forstand, men glimrende som basecamptelt og ikke minst ha mulighet til å ta med et barn en gang i blant. Dette er en klassiker hos Hilleberg og er et telt jeg ikke har klart å kvitte meg med. Jeg liker Nallo 2GT godt både som sommer- og vintertelt. Ulempen for min del er vekten om sommeren. Den er til å leve med, men siden jeg kjøpte dette teltet så har det kommet mange gode og lettere alternativer. Et alternativ til Nallo jeg ville teste ut var MSR Carbon Reflex 2. Selvstående, lettere og to sideinnganger skulle erstatte Nalloteltet. Teltet ble en nedtur sammenlignet med Nallo. MSR CR2 er selvstående, har et bra pakkvolum og lav vekt, men det krevde større areal ift egnet teltsted. Noen steder er det krevende å finne plass nok. I tillegg ble jeg ikke begeistret over å måtte slå opp innerteltet først. I uvær var det ingen favorittøvelse. Mesh i innerteltet ble vel luftig i sterk vind. MSR CR2 virket simplere enn Nallo, og valget var enkelt. Heller ekstra vekt og Nallo, enn MSR CR2. Teltet ble solgt. Jakten på et lettere solotelt startet for alvor da vi planla å gå deler av Kungsleden i Sverige for noen år tilbake. Det var nå rotet virkelig skulle starte😊 I tillegg ble det et mål om å bli lettpakker. Big Agnes Fly Creek Platinum 2 kom jeg tilfeldig over på finn.no til en billig penge. Og dette var en lettpakkers drøm. Lykken var stor. Selvstående, meget lett og relativt god plass til en person. Det var nesten slik at man ikke kunne vente til vinteren var over før teltet skulle testes. Når våren kom ble teltet tatt med til skogs utenfor Trondheim og på fjelltur nord for Årefjellene. Teltet ble raskt solgt på Finn igjen. Mine viktigste grunner til salget, var at det ble for luftig (for høy avstand mellom bakken og teltduk, samt myggnetting i innertelt). I tillegg kunne jeg styre meg for frontinngang, samt løsning med å slå opp innertelt først. Teltets beste egenskaper i mine øyne var vekt, det trengte liten plass og et hadde et fantastisk lite pakkvolum. Gode råd var dyre. Nå sto jeg uten telt. På denne tiden var de mest aktuelle teltene Helsport Ringstind og Akto. Ringstind var uaktuell, mens Akto ga liten vektbesparelse mot areal. Hilleberg lanserte så både Enan og Niak. Jeg var ikke helt keen på å betale fullpris for disse teltene. Men begge var jo høyaktuelle alternativer, selv om det var lite brukererfaringer å hente. Nå skulle vi på en lang vandring på Kungsleden og vi skulle bo i telt. Basecampliv med fisking, fotografering og leirliv var uaktuelt. Vi skal gå langt. Vekt måtte prioriteres. For å gjøre en lang historie kort, så kom jeg over et tilbud på et rødt Hilleberg Enan med 600 duk, som jeg takket ja til. Teltet ble testet, og funnet godkjent som vandringstelt. Det ble en perfekt løsning på denne turen. Meget raskt å sette opp, «god plass» (eller plass nok), tålte vind og uvær, trengte lite areal, etc. Jeg opplevde i tillegg Enan som lunt og godt. Til en lengre vandring var dette et fantastisk solotelt. Jeg har ingenting å utsette på teltet til dette formålet med unntak av lufting. Jeg skulle ønske Hilleberg hadde spandert på seg en høysittende ventil tilsvarende den på Akto. Til tross for mesh på kortsidene så opplever jeg teltet som veldig lunt. Men med tanke på dannelse av kondens så kunne jeg tenkt meg mere luftgjennomstrømming. I tillegg kunne jeg tenkt meg at det hadde vært enkelt å ta ut pinnene/stengene på kortsidene når man pakker ned teltet. På Kungsleden hadde vi med oss en Tarp på deling. Den fungerte meget godt sammen med Enan. Dette er en løsning jeg har gjenbrukt senere. Teltet er beholdt, men jeg velger gjerne andre løsninger hvis det blir større grad av basecamp, leirliv og fisking. Og det er her kompromissene slår til for fullt. Å dra med seg Enan på fisketur i Børgefjell, Lierne, Tydal og Meråker når man skal ha med seg mer utstyr, og at det i tillegg kan bli noen timer med teltliv i påvente av bett, matlaging, etc, så ønsket jeg å teste ut andre muligheter som har bedre plass til mine 190 cm. Da kom turen til Helsport Trolltind. I utgangspunktet et fantastisk telt. Trengte liten plass, det var lett, det hadde lite pakkvolum og jeg fikk teltet til en meget god pris. Det så ut som en soleklar løsning for meg (men da uten fortelt …). Etter en tids bruk så var det klart at med mine 190 cm, så var teltet altfor kort for min del. I tillegg likte jeg ikke løsningen med å ta med våte sko og klær inn i teltet. Etter en telttur i Tydal hvor det regnet inn frontinngangen og hvor vinden blåste teltduken inn mot føtter og sovepose så fikk teltet tommelen ned. Trolltind ble solgt på Finn. Her var det flere ting jeg burde ha tenkt gjennom på forhånd, men uansett fikk jeg prøvd teltet. I tillegg ble teltet kjøpt brukt og solgt brukt. Omtrent samtidig fikk jeg tak i et Helsport Reinsfjell Superlight 2 fra Helsport. Litt usikker på om jeg turde prøve flere Helsport telt. Kunne kanskje komme til å like det. Og da med stor fare for å få stempelet Helsport Mafian 😊 hengende over seg. Men endelig et telt som var et fullgodt alternativ til Nallo. Flott vekt, flott størrelse, selvstående, to innganger, god plass til å lage mat i forteltet, meget gode luftemuligheter, etc. I ettertid har Helsport sydd på ekstra pluggfester på kortsidene og langsidene. De ekstra pluggfestene løste det jeg anså som de største svakhetene med teltet. For min del er nå Reinsfjell et fullgodt alternativ til Nallo GT2. Bruker det gjerne med tur på barna når det blir mye utstyr som skal med. Har full tiltro til SL duken og har ikke hatt noen utfordringer med tanke på holdbarhet og kvalitet. Har ingen betenkeligheter med å ta med meg dette teltet på fjellet i store deler av barmarksesongen. Ser og hører andre erfaringer, men kompenserer heller med valg av mer «beskyttet» leirplass hvis det skulle være behov for det. Så her ble det kun et stort men! Reinsfjell er ikke det soloteltet man ønsker å bruke på steder hvor det knapt er teltplasser. Kravene til et solotelt fremstår nå tydeligere for min del enn slik jeg tenkte tidligere. Vekt er ikke like viktig lengre. Det er heller andre løsninger og egenskaper som blir viktigere. Kamp mellom Soulo og Unna En lengre diskusjon om Unna og Solulo ble startet. Holder en knapp på Soulu fremfor Unna pga forteltet, og til tross for vekta. Og plutselig var det et billig Soulotelt på Finn. Soulo ble kjøpt inn. Det måtte jo prøves. For et herlig telt. Ved å kneppe ned innerteltet så har man et palass til å lage mat i. Det står fjellstøtt. Liker måten å feste duken på også. Plugg hjørnene, sett i stengene og vipps så er teltet oppe. Men det har en klar ulempe i andre sammenhenger. Har man nok areal å sette opp teltet på, så er det bare 200 gram lettere enn Nallo og da har man mye mere plass. Det gir litt å tenke på. Men jeg kan leve med å ha begge teltene og bruke de til hver sitt bruk. Denne tanken holdt jeg på inntil Finn serverer et Unnatelt. Unna kom til gjengjeld med to innertelt (et solid og et mesh). En ny mulighet åpenbarte seg for Unna sin del vs Soulo. Er det en mulighet å sy om innerteltet på Unna (redusere bredden)? For Unna med større fortelt ville vært et meget godt alternativ til Soulo. Nå hadde jeg muligheten. Sist vinter snakket jeg med både skotter, amerikanere og andre. Kan noen ta et slikt oppdrag? Både ja og nei. For noen var det uaktuelt. De som kunne ta oppdraget var så kostbare at ideen gikk i vasken. En ting var prisen på jobben, mens det andre var fortolling, frakt, etc, som kommer i tillegg. Det ble bare med tanken. Å sy selv var totalt uaktuelt. I juni fikk jeg høre om Sømhuset. En rask telefon og avtalen var i boks. Meshteltet skulle sys om. Og det skulle være klart til årets langtur i Tydal😊 Vi var enige om å ta inn ca 30-40 cm. Når Unna kom i retur fra Sømhuset ble teltet satt opp på stua. Jeg så raskt at dette var en meget god løsning for min del. Unna med fortelt! Teltet ble tatt med på årets langtur, og det fungerte utmerket. Her er det plass til bagasje og annet utstyr, god liggelengde, raskt oppsett, etc. I tillegg var det aldri problem å finne egnede teltplasser, etc. I tillegg slår Unna lettvektsalternativene på bunnduk. Når jeg i tillegg skiftet barduner, kom vekten ned i 1,9 kilo. Endelig et solotelt som blir en mer varig løsning. I tillegg kan man skifte ut pluggene, men jeg liker V-pluggene til Hilleberg. De har god kvalitet og sitter bra. De veier 11 gr. pr stk. Jeg kan spare 72 gram med å velge 6 grams plugger i stedet. Men jeg tror jeg kan bære de 72 grammene i noen år til😊 Var alt bare fryd og gammen? Nei. Jeg ønsker meg nå et solid inner som er sydd om på samme måte. Det er fortsatt trekkfullt med myggnetting i innerteltet når vinden raser gjennom Tydalsfjella selv om teltet står fjellstøtt. Når jeg kom hjem ble Solulo solgt. Min teltbeholdning består nå av Enan, Unna (modifisert), Reinsfjell 2 og Nallo GT2. Alle med klare og definerte bruksområder for min del. Overkill? Kanskje. Men det kan jeg leve med. Jeg har også brukt Unna på vintertelting. Enkelt oppsett er en fornøyelse, men jeg savnet et stort fortelt når det gjelder vintertelting. Ser jeg andre solotelt som alternativer for min del? Ikke med det første. Tarptent og Big Sky – Kanskje? Men da mister jeg servicen til Helsport og Hilleberg (Sømhuset). Det vil jeg ikke være foruten. Med Unna som teltvalg så får dette også konsekvenser for valg av sekk. Jeg preferer 65 literen. Dvs at «de tre store» vil veie omtrent 4,6 kilo. I enhver lettvektdiskusjon så er det mer enn det som er nødvendig. Min enkle konklusjon er at jeg er villig til å bære denne vekten, for å få ønsket komfort. Basevekt vil da ligge på mellom 10-11 kilo før mat og fiskeutstyr. Jakten på Solotelt endte ikke med at jeg ble Lettpakker, men jeg har en sekk som er lettere enn før. Og det er jo godt for noe. Også andre justeringer er gjort i sekken. I tillegg har jeg en teltløsning som møter de fleste av kravene som jeg har.

Kjørte fra Oslo til Geilo, og videre til Hardangervidda, for å se meg litt rundt, og vurdere muligheten for andre turer neste år. Parkerte bilen på en grei plass, og overnattet i bilen. Stod opp tidlig kl. 06:00, skrapte bilruter for rim, kjørte tilbake til Geilo, og opp til Prestholtstølan. Gikk opp til Prestholtskaret, og videre til Prestholtskarvet. Enkel og rask tur. Var nesten nede igjen før jeg møtte store mengder folk på vei opp. Ble lei av å si "Hei", men må jo hilse...

Natt til i dag ble det telttur med familien. Første telting for jenta på halvannet år, en av mange for poden på nærmere fire år. Nærme veien for enkelhets skyld men uansett utrolig deilig. Og jentungen sov faktisk.... SUKSESS!!!

Asbjørn og jeg tok en femdagers extreme survival-tur i Nordmarka, og her er videobeviset:

Ja, jeg var litt for kjapt ute her. Beklager! Sånn går det når man skumleser slurvete.

SL tåler fint hund, men ikke mye vind. Det er min erfaring.

Og det var fortsatt sånn kl 23:30. Damn . Da er min aller første hengekøye bestilt, gitt.

Synd jeg ikke visste dere var på Storflåtan. Er mitt nærområde, og har mange turer dit ved dammen, flott sted å telte. Vi har et uttrykk hjemme som heter "å bade 3 kanoer" som kommer derfra. Jeg pleier ikke å bruke badebukse når jeg bader på skauen. Så jeg og sønn tok et bad ved dammen der. Plutselig dukket det opp en kano, med to unge jenter. Jeg ble pålagt å bade videre. Så kom en til kano, også med unge jenter, til slutt en kano med en mamma og en pappa. Men alle skulle jo ha kanoene på land der vi badet, for å komme seg videre til Vesleflåtan. Ble et langt bad for min del, bra vannet var varmt! Her er det sikkert mange telt nå i helga

Da ble det en Amok kopp som ikke selges løst. Fulgte med mye annet ræl også, tarp, liggeunderlag XL og Draumir XL hengekøye i rødt. Gjør vondt langt inni sjela og kjøpe noe som blir levert med postnord. Men greide ikke å løse det på et annet sett. Siste dagen for det beste kjøpet.

Det skulle ikke være enkelt å komme ajour etter sommerferien nei. Så her er litt ferieblogging, ble litt kajakkpadling på slutten. Skulle egentlig et annet sted, men der var Monsen og co, så da ble det denne turen istedenfor. Det angret jeg ikke på, den ble aldeles nydelig. Uten midnattsol, men med solnedgang. Kanonfint. Ligger i bloggen HER.

4-dagers fra Oppdal til Hjerkinn Se https://berntsturer.wordpress.com/2018/08/29/oppdal-hjerkinn-pilegrimsvandring-xiii/

Jeg er på tur 😂 hatt meg en uke på finnskogen og kjørt TET ruten nord til Blåhøe (Vågå) i all hovedsak på motorsykkeltur, men håper det blir flere innslag av fjellturer etterhvert.

Hoy. Tenkte å skrive litt om min 4 års erfaring om hengekøy og litt info om køyer. Eg har fått prøvd ut någen av di flotteste og dyreste, og det rimelige køyene. Eg har testet ut: Hennessy hammock, DD superlight, ticket to the moon, warbonnet ridgerunner, warbonnet blackbird og dream hammock. Det som har gjort min opplevelse bra er underquilt. Jervenduk og liggeunderlag kan bare ligge i skapet. Å stresse med liggeunderlag eller fikkle med jervenduk for å få varme, blei eg drit lei av. Warbonnet ridgerunner var den eneste køya eg kunne bruke liggeunderlag i og sove godt. Prøvde og lynx underquilt som er laget til køya. Fekk en bedre varme. Ridgerunner er den beste køya eg har hatt. Den kan man ligge flatt i og på siden. Det kan føles som man skal tippe ut av køya, men det gjør man ikkje. Med max uhell kansje. DD hammock superlight var en enormt behageli køy. Sikker for att eg er 1.70 høy, og den passet meg. Medfølger oppheng. Ticket to the moon er en grei køy, men di "sideflappsene" kunne dem spart seg for. Det går fint an å ta dem av og sy ny kant på køya. Har prøvd det på en dobbel. Enkel køy blir alt for smal. DD og TTT må man ha ridgeline for å få best mulig komfort, og myggnettet vekk fra ansikte. Myggnett må kjøpes utenom til blodpris. Dream hammock, blackbird og hennessy har jo innsydd myggnett med glidelås åpning. Dream hammock må eg si er den beste gathered end køya som er å få kjøpt. Men man sover ikkje bra i den vis man ikkje har skikkeli underlag som UNDERQUILT😉 som gjelder for alle køyer som nevnt lengre oppe. Blackbird er og en fantastisk køy. Sover flatt og behageligt, men... til tider fekk eg klem bak knærne som var irriterende. Den hyllen som den har er genial til oppbevaring av dilldall. Blackbird xlc for di som er lengre en 1.80 eller for di som vil ha vintercover og underquilt protector. Hennessy er og en grei køy. Merker att den var "made in china". Man ligger greit i den. Passet meg greit. Kan være for kort for enkelte, og man må dermed kjøpe en lengre og meir dyrere utgave. Opphenget som fulgte med blei fort byttet ut kan man sei😄 prisen var akkurat verdt det. 1549,- på xxl. Dream hammock er den bedre køya som eg har nevnt tiligere. Den får man kjøpt i 10 fot og 11 fot, etter hvor høy man er, eller for meir komfor. Bredden på køya er og etter bestilling, fra 58". Kan fås med overcover som blokker vind og holder varmere temp inne enn utføre køya. Er ca 6 uker leveringstid og koster litt mer. Men ikkje så mye mer enn di dyreste hennessy køyene. Ja, det medfølger tarp med hennessy😄 Eg bruker nå wooki underquilt fra warbonnet. Har og en yeti fra warbonnet som er en bra quilt uten fikkling, har lav vekt og pakk str. Men den har strikker som presser mot ansiktet, en liten pute fikser det. Wooki må eg si er verdens beste quilt. Heng den på å la den være i fred. Ingen strikker som klemmer her og der. Full lengde som varmer fra topp til tå. Har og fått testet ut jacks are better greylock 4 underquilt som er 3/4 lengde. God quilt med fikkling😅. Med 3/4 lengde så fikk eg kalde føtter. Den var varm og ment for å bruke på vinterstid da den hadde enormt mye dun. Den blei for varm for vår og sommer. Helt grei quilt. Det som eg har opplevd gjennom 4 år, er det med å fikkle med underquilt for å få den til å passe. Spesielt viss man har flere køyer. Ikkje alt er likt. Så litt forhåndsjustering før man drar ut pleier å hjelpe. Skal man sove i hengekøy, så er underquilt ett must, syns eg.Om man har for eksempel en ticket to the moon med ridgline innstillt til din komfort , og med wooki underquilt eller en annen quilt av god kvalitet som er stillt in til den køya, så sover man skikkeli godt. Liggeunderlag og jervenduk har eg prøvd i starten. ALDRI skal eg anbefale det til någen. Det er synd att underquilt her til lands har lite utvalg . Eno underquilt med dun som man får kjøpt her er dyrere enn å importere fra statene. Latterligt. Di fleste køyer man får kjøpt her er av "fallskjermstoff" eller ripstop nylon. Og di er uten myggnett. Kjøpes separat av en pris som er dyrere en køya😂. Google fronkey bug net. Så har du ett godt fremskritt til å lage myggnett. Myggnett får man jo altids tak i rimeligt. Skal man gå for innkjøp av hengekøy, så er så og si alle køyer gode nok. Det kommer an på din høyde og vekt. Rart og skrive det, men tror neppe man får bedre og rimeligere køy en ticket to the moon dobbel. Jepp, dobbel. Åsså fjerne di ubrukelige påsydde sidene😜 tilpass køya med justerbar ridgeline, helst av tau som ikkje strekker seg. Dyneema er anbefalt. NEI! Ikkje paracord🤨 oppheng til køy er hva du liker å dille med. Woopie sling og stropper rundt treet er en lett og god løsning. Så kommer jo underquilt. Dyrt... ja. Opp i mot 3000kr. Vert hver en krone. Er ikkje det samme uten. Det kan nok di som leser dette som har underquilt si. Vær gjerne uenig. Eg har kun hatt gode opplevelser og god natt søvn med underquilt. Sparer og vekt å plass. Det er ikkje alle som har lik økonomi. Begynte til slutt å lage mine egne køyer. Dei blei faktisk så gode å ligge i att eg solgte vekk en del av di andre køyene. Pris for å lage en køy blei fort ca 1000kr ink frakt,moms og postens fortollingsgebyr. Det er ikkje gale. Da får man kvalitets stoff. Innsydd myggnett eller vindtrekk. Alt etter hva man vil ha. Får man det til så har man en rimelig køy laget til dine mål. Samme kan man gjøre med underquilt. Er flere leverandører på nett. Legger ved bilder av någen diy prosjekter. Kansje di gjør litt inspirasjon😉 Eg har ikkje nevnt så mye om tarp. Tarpen holder deg kun tørr når det regner😆 Kan nevne att eg har testet warbonnet superfly. Super tarp. Kan anbefales. Lett og liten pakk str. Ticket to the moon. Bra nok tarp. Regner det så renner vannet inn under tarpen, så den må ha dryppline. DD hammock superlight tarp er og en grei tarp. Lett og med mangen festepunkter. Holdt i vind på 12-13 m/s. Da har eg skrevet litt om min erfaring. Håper någe av det kan ver til hjelp😀

Her er en post som viser et eksempel på hvordan det kan gjøres: Jeg har to telt. Det ene er minste laget (jeg burde vært 10 cm kortere og 20 kg lettere), men OK om jeg stort sett skal gå og sove - et Golite Shangri-La 1, veier fint under kiloen om man ser bort fra vandrestav-vekt. Det andre teltet mitt er egentlig for stort, det er et Exped Orion III UL, på 2,8 kg - der kan jeg tilbringe laaang tid før klaustrofobien tvinger meg ut Så jeg har ekstremal-teltene på plass, og har for lenge siden blinket ut et modifisert Unna som det ideelle kompromiss - men har ikke slått til ennå. Da Fjellsport hadde 30% for en uke siden var jeg litt fristet, men droppet det. Jeg vingler litt. Er rett og slett usikker på om jeg vil ha et telt som passer OK til det aller meste av turer (kompromiss), eller om jeg vil ha flere telt som passer bortimot perfekt til noen få turkategorier jeg ser for meg som mest aktuelle (fortsatt ekstremist). Spekulatoren går fortsatt ...

Ti på topptur i dag/natt. Tar en litt lengere vei enn nødvendig. Men det er nattinaturen, så det passer en en overnatting. Små stier, vokser igjen. Lite vann Drømmedrivved av furu. Den ble til ved. Fiskars x7 øks som trenger en ferie hos min far. Den er alltid mye skarpere etter å ha vært der en tur. Litt mat må til. Nye type tørrmat for min del. Ok smak men litt lite. Prøvde meg på et INSTA oppsett, må nok bytte til rød gassboks som @Espen Ørud, blå med tape og skrift om blandingsforhold gjør seg ikke Fikk akkurat plass til teltet, Alternativ 2 var å ligge på en stor stein. Første bål på lenge! Biff, bakt potet med kryddersmør og lange paprika er alltid en vinner (Skogsspesial lært av @kokken81) Mest artige er å ha mye bedre bål enn naboen, der var det mest røyk😂

Bestilte sovepose via Massdropp: https://www.massdrop.com/buy/sierra-designs-nitro-800fp-sleeping-bags

Trådstarteren har Enan, og snakket jo pent om det Hadde det ikke vært for at jeg allerede har Akto, ville jeg sterkt vurdert Enan til turer hvor jeg skal gå langt og mye, og hvor vekt er viktig.

Jeg burde ha lest...

Artig og informativ lesing! Alltid interessant og høre hvorfor man har landet på det/de valgene man har gjort. Ikke alle ting som er like logisk å tenke over når man er ganske fersk i teltverden. Det være seg ting man både tenker man MÅ ha og ting man kanskje tenker absolutt ikke vil fungere. Så tommelen opp for gode begrunnelser og deling av erfaring 🤗

Artig med andres erfaring også Har selv hatt Allak også. Både Allak og Soulo er fantastiske. Støtter forresten begerepet akseptabel vekt. Kan vurderes individuelt, og til slutt er det vekta på sekken tilslutt som teller.

Artig lesning, og mange interessante detaljer! Selv startet jeg solotelt-karrieren med Hilleberg Akto, men fant etterhvert ut at det er vel trangt (for liten høyde, liggelengden er god nok for meg på 185), og avhengigheten av å bardunere for i det hele tatt å få satt opp teltet fornuftig, gjorde at jeg ikke kunne telte endel plasser jeg kunne ha lyst til. Neste telt ble Hilleberg Soulo, som har blitt favoritt-teltet mitt, blant annet fordi det kan settes opp nesten overalt, siden det er selvstående og med 12 barduner som kan festes separat om det er behov for det, greit med plass for å ligge værfast noen dager, akseptabel vekt. Nyeste tilskudd er Hilleberg Allak 2, et solo-palass, som er en slags dobling av Soulo, eller for å være korrekt: Soulo ble designet som solo-versjonen av Allak.

Gode erfaringer å ta med seg.

Bruker stort sett sprey xenithen, 105 liters sekk jeg. Enten det er dagstur, helgetur, ukestur, skitur, båttur eller tur på byen .. bare å tighte inn alt etter som. En stor og behagelig sekk. For ofte har det blitt tetrispakking i mindre sekker, og det orker jeg ikke...

Optimus har gjort det enkelt, samme sett, til Nova, Nova+ og Polaris. Det finnes også et enklere sett med pakninger/PAD for disse, ville kjøpt det store.

@PTG Takk, ja det er en helt egen stemning når man kommer til Jotunheimen, kjenner det på kroppen hver gang @Kjell Iver Det er kjempefint, vi fikk nesten julefølelsen den kvelden når snøen falt når vi kom frem og hygget oss i steinbua. God stemning @Bjarne H.S. Takk for det Bjarne, og likeså med tursiden din @tonymakkaroni og @martin.m Takk for hyggelig tilbakemeldinger! Veldig ålreit at det blir satt pris på, det er bare hyggelig å kunne bidra til litt innhold på Fjellforum

Wow, det må jeg si 😊 sitter inni Finnskogen på tur og har lest og, ikke minst, sett bildene fra turen din/deres. Det, navnebror @Martin HJ så fanden meg ut som en fin tur 👍 Takk for at du delte opplevelsen hos oss på Fjellforum 😊

Letter litt rundt etter en egnet kjele I rustfritt stål og fant denne. Likner veldig I fasongen på Biltema sin som jeg har fra før. https://www.fjellsport.no/gsi-outdoors-glacier-ss-tea-kettle-1-qt-1-l.html Kjøpte den nå på salg

Derfor ser den tidvis slik ut når den er i bruk på snaufjellet og ikke bare skal være Instagrampynt :

Jeg har 3 toppmonterte reine gassbrenner. Har også et steikeadapter til jetboil, men det blir en annen løsning. Fra Høyre Primus Ekspress (1.gen 2008), MSR Pocket rocket 2, og BRS 3000. Alle er små og lette. Ganske like, men kjelestøttene er laget forskjellig, MSR pocket rocket 2 har den beste og mest solide løsningen av disse 3. 1. Gen av primus Ekspress tror jeg skal ryke hver gang, men har holdt i 10 år, men må lirkes på plass. Panna de står på er Trangia mini (Serie28). Her er det lite varme satt på, BRS3000 er veldig liten, best er primus i midten, MSR er også spiss. Det er også sammenheng mellom størrelse på hode og diameter på kjelestøttende. Vekt fra 25 gram til 74 gram. Ikke mye å snakke om. 16, 40 og 30 mm bredde på hode . Lite futt, maks guffe. Ny boks med 30% propan og 70% butan. BRS liker ikke mye gass og blir litt ustabil i flammebilde. Primus ekspress er jevnest og bredest. MSR er også ganske spiss, men vier seg litt ut akkurat ved toppen av kjelestøttende . MSR er ganske god på å simmre, det samme er primus. MSR tåler mest vind av disse. Små i volum passer inne de fleste sett. Alle kommer med pose eller eske. Gassforbruket på BRS3000 virker til å være ganske høyt, uten at jeg har tatt målinger. Konklusjon er at de funker til å varme vann, men til steiking på tynne panner, er ingen av disse spesielt gode, best av disse tre til steiking er primus. MSR PR2 er totalt sett den beste av disse, lett å regulere, solid og tåler mere vind enn de andre.

vpg.no har 30% på Hilleberg på de som de har inne. Feks Akto til 4302kr

Alltid lesverdig! Alltid suverent bildemateriale fra deg, Martin!

Syns det er enklere å snu en del ting med 2 steikespader, blir mindre fettsput inni teltet. Har smeltet en spork i varmt fett. Prøver å holde metall unna panna, da holder de lengere. Har også 2 meget flotte tynne/lette steikespader laget av @Tom42 i naturlig bøyd einer. Men de er litt for lange til et slik meget lett oppsett. Tom er også av de som bruker 2 steikespader.

Har selv nylig kjøpt crispi briksdal, som også ha stoff på tunga. Så første gang jeg også går vekk fra lær der. Så kan dessverre enda ikke si så mye om slitasjen da de skal på sin første tur denne helga

Min er stadig i bruk. Selv om jeg sikkert kunne fisket laks hele året så må man hvile en gang innimellom. I år har det blitt en del hviling i hengekøya og ved en anledning gadd jeg finne frem kameraet under oppsett....

Mine tanker rundt samme tema har vært at jeg gjerne vil klare meg med èn sekk. Hos Osprey skiller det litt over 600 gram fra 68 liter til 105 liter. Jeg har 105 literen. (Jeg har beholdt den gamle Bergans Alpinisten som veier over 2 kilo mer enn Ospreysekken og den brukes ca en gang året når jeg bære inn til en camp for meg og kompis da sekken fort blir 35 kilo til dette eller for lite volum slik at jeg har den ene på ryggen og den andre på magen. Når det gjelder 105 Osprey så synes jeg denne sitter så godt på ryggen at jeg ofte buker den på jakt eller annet jeg må gå lenge med sekk på rygg selv om jeg har lite innhold. Sekken lar seg strupe inn såpass at den ikke henger og slenger på ryggen selv ved liten last. Jeg har tidligere brukt mindre dagstur sekker på sånn 30-ish liter, men synes de sitter dårligere på rygg og er mer upraktisk enn å gå med den store sekken. Og så foretrekker jeg litt god plass når ting skal pakkes. Det gjør ting litt mer fleksibelt og man slipper å tøme sekken helt for å få tak i en enkelt ting. Jeg er heller ikke spesielt fan av å feste ting utenpå sekken. Det gir muligheter for å miste ting når det passer minst. Med såpass stor sekk får jeg alt opp i sekken til de aller fleste turer. Selv når jeg må bære noe av ungenes greier. I og med at jeg alltid har hatt stor sekk så har det gjort ting mer fleksibelt. Har vært på tur der begge de andre hadde forholdsvis liten sekk og det ble vrient når vi skulle fordele fellesutstyr/mat osv. Da var det greit med såpass romslig sekk at jeg kunne ta alle soveposer i min. Så det er mange variabler som inngår i valg av sekk og det er ikke sikkert du har kontroll på alle i dag. Behovet kan fort endre seg. Så derfor har min filosofi vært å ha en litt større sekk enn jeg kanskje trenger, men dermed får jeg heller ikke noe problem de gangene det er behov for mer volum....

Var ikke helt sikker ut av ordlyden, derfor spørsmålet. Skurret litt med jegeravgift og kvote, om det er snakk om ulovlig jakt. Da holder det jo med våpenkort for å kunne ha eget våpen. Jaktet selv tidligere rype med grunneiers tillatelse i terreng det ikke ble solgt kort. Da var det jegeravgift som holdt. Straffen for tjuvjakt er vel av typen som gjør at det motiverer å holde seg på rett side av regelverket.

Forsåvidt heilt greitt for min del. For nokre av oss som er litt glad i rype og rypejakt er tjuvjakt ein faktor som gjer forvaltninga vanskelegare. Og dårleg forvaltning er ikkje det rypa treng no når bestanden kanskje ser ut til å være på veg oppatt etter fleire tunge år.

Jeg har Borah Gear eVent Snowyside bivy - overdel i vanntett pustende eVent og underdel i vanntett ikke-pustende silpoly. Overdelen er overraskende pustende med svært lite kondens inni, mens det blir en god del kondens på underdelen - men siden liggeunderlaget delvis skjermer meg fra dette, har det gått greit. Det skal sies at jeg har T-a-R XTherm MAX L, der både form og størrelse gir litt ekstra luft inne i bivyen (i tillegg til at jeg oftest fester en snor for å løfte overdelen ved hodet). Jeg har ikke prøvd den med dunpose ennå, men jeg ville vært skeptisk til mange netter på rad i fuktig klima - en natt eller to med med noen regnbyger tror jeg imidlertid burde gå greit. Avhenger selvsagt litt av dunposen også. Borah produserer ikke eVent-bivyen for tiden - tror de har slitt med å få tak i passende eVent-stoff til passende priser - manglende materialer var i alle fall forklaringen tidligere, nå skriver de bare at man må sjekke innom senere (link). Jeg kjøpte min på Black Friday i 2016

Jeg kjøpte en Mammut Grevling som jeg bruker i kombo med dunpose. Fungerer strålende. Grevling (Ny modell) har vanntett underside og pustende bomullstoff på oversiden. Hyggelig pris også.

Gammer'n og guttungen i Brungmarka Her forleden hadde guttungen (10 år) og jeg vår første tur i Brungmarka i Klæbu, etter hovedsaklig tidligere å ha tråkket rundt i Bymarka i Trondheim. Hensikten med turen var å rekognosere litt med tanke på senere telt/fisketurer, så vi tenkte å gå til Sikatjønna og derfra til Storavatnet, hvor guttungen skulle prøve seg noen kast med stanga. Dessverre er stort sett alle bilder fra turen over- eller under-eksponerte, så sånn er nå det (finner visst uansett ikke ut hvordan jeg setter inn bilder her :-o) Ihvertfall, vi dro ut i marka rundt klokka halv elleve. Første gang vi er der, så det ble hyppig konferert med kart og kompass. Hverken kart eller terreng stemte noe særlig, fant vi ut, men opp på fjellet kom vi oss ihvertfall etterhvert. Der var det myr, og alle ting som er våtere enn myr. Alt det der, myr og ting våtere enn myr, er samlet sammen og puttet i Brungmarka, bare så man er klar over det. Vi fant Sikatjønna, lett identifiserbar som det første større område med noe som var enda våtere enn myr, og tok en rast der, og slo av en prat med noen som var mer lokalkjent enn oss (....lett å se, ved at vedkommende hadde tatt på seg STØVLER....). Ifølge kartet var det ikke noen sti videre til Storavatnet, så planen var å ta ut kompasskurs, men ifølge denne mannen så gikk det opp en sti på den andre siden av tjernet. Det stemte forsåvidt, så vi begynte å følge den. Etterhvert forsvant stien, og vi var midt i svarteste skauen (bokstavelig talt), omgitt av myr. Brungmarka omtales som "Trondheims villmark" eller noe slikt, og det skal den ha: det er en god beskrivelse. Rundt oss så vi bare trestammer, mose, lyng og oppoverbakker. Og myr. Fram med kompasset. La det være sagt: et kompass til 79.90 fra Eagle Products egner seg godt til å kaste flyndre med, men til navigasjon anbefales det herved IKKE. Nord var snart i (presumptivt) nord, deretter brått i vest, samt litt i sør. På tross av dette fant vi etter mye pes og klatring fram til Fisklaustjønna. Her var det putselig mobildekning, så jeg fant det opportunt å sende en SMS til kona hvor jeg oppga vår kartposisjon og hvor mye batteri jeg hadde på mobilen, siden jeg begynte å få en feeling på at vi kanskje var litt på bærtur, men uten bærspann, for å si det slik. Dette hadde ikke akkurat en beroligende virkning, spesielt ikke i kombinasjon med at vi straks etter beveget oss ut av området med mobildekning. Og ned på ei myr. Så...vi står omsider ved Fisklaustjønna, tjønna mellom Sikatjønna og Storavatnet, hvor det blant annet befinner seg et tre som har blåst ned. Vi tar noen bilder av guttungen ved rota på treet, før vi tar oss videre over ytterligere en del høye topper og hauger, ned bratte bakker. Og over ei myr. Deretter ned en stupbratt bakke hvor vi rapellerer oss ned ved å holde i det som er av busker og trær. Og der foran oss, ligger Storavatnet. Yay! Tid for Kvikk Lunsj, kaffe, kakao og kos! Fint på tur, og deilig å være ute av myra for en stund. Ser ut til å være dårlig med teltplasser der oppe, observerer vi. Så er det på tide å la guttungen ta noen kast med stanga, da far begynner å bli redd for at det skal bli mørkt før vi kommer oss tilbake. Hvis det blir mørkt mens vi er her oppe, da er vi litt f**ed, for å si det slik. Har med greit med varme klær og slikt, en del kjeks etc, men det frister ikke å tilbringe natta her oppe i skauen. Eller i ei myr. Jeg tar etter stanga, som står støttet opp mot et tre som har blåst ned. Ved Fisklaustjønna. Bare så synd at vi befinner oss ved Storavatnet. Det er nesten en kilometer med bakker og berg og skau mellom de to stedene. Og myr. Etter å ha banket hodet litt i en sten i fortvilelse beslutter vi å forsøke å gå samme vei tilbake igjen som vi kom, hvilket innebærer omvendt rapellering opp alle skråningers mor, vassing over diverse myrer og klatring over 2-3 topper. En av dem har mobildekning, hvor bekymrede SMSer fra heimen strømmer inn. "Send bilde så jeg vet hva dere har på dere" (Så gutta i SeaKing'en vet hva de skal se etter, red.anm). Sender bilde pluss ny posisjonsangivelse før vi vasser og klatrer videre (og bare så det er sagt: på tross av alle disse høydemetrene og kilometrene og våte sko: ikke et misfornøyd knyst fra 10-åringen). Som en liten bonus begynner det å regne. Finner tilbake til Fisklaustjønna på første forsøk! Og der står stanga. Guttungen spør om det kanskje er mulig å fiske her, men vi kommer fram til at et vann med navnet "Fisklaustjønna" kanskje ikke er stedet å bruke tid på fisking. Veien går videre. Det taes ut kompasskurs med 79.90-kompasset. Kunne like gjerne brukt et strå med blåbær på, men utrolig nok: etter atter en del klatring og rapellering (og vassing i myr, om noen var i tvil), så fant vi tilbake til Sikatjønna! Her satte vi oss i gapahuken og tok en velfortjent kaffe/kakao og kjeks, og leste bekymrede SMSer hjemmefra (som vi ikke fikk svart på pga manglende dekning....). Deretter monterte vi stanga og guttungen heiv uti. Napp på de to første kastene, og flere napp ble det, men ingen fisk på land (en var med helt inntil land før den slapp, dog). Sannsynligvis var kroken for stor til at fisken fikk gapt over skikkelig, så det var nok like greit. Guttungen fant og plukket med seg 5-6 meter med fiskesnøre som lå slengt i fjæra. Ingen fugler skal være nødt til å sette seg fast i fiskesnøre, ikke på hans vakt! Etter litt mer kjeks og kaffe pakket vi sammen og vasset ned igjen. I løpet av turen rakk vi å hilse på og klø på 6 hunder og så 4 frosk (og utrolige mengder elg-skit). Fantastisk fin natur (på tross av mye myr) og veldig fint i skogen. Etter 9 timer på vift var det godt å komme tilbake til bilen og sette snuten hjemover. Vi kommer nok sannsynligvis tilbake, men vi har et annet turmål eller to vi skal til før den tid, tror vi. Og alle var enige om at det hadde vært en tur (sic).

På bærtur. Blåbæra er sur og tyttebæra er ikke moden. Mye krekling og den er stor men ikke noe for meg. Da er det bare å gå ned igjen før regnet kommer.

Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Ny ti på topp tur i ettermiddag, min tur nr 17 av 20 forskjellige. Regnet var ikke langt unna i starten. Mange høner, men bare en Hane -Artig med dyr så tett inntil veien. På grunn av regnet og at jeg har vært på resten av sykkelruta tok jeg en for meg en ny vei. Var veldig usikker på om broa faktisk var der, da den var veldig dårlig for noen år siden. Sørgefoss som grenda og stedet heter var en fin plass ikke langt unna og i «middel of noware» En liten lokal perle😀 Her må det være fint å fiske! Og brua var restaurert! Fra andre siden må du være temmelig lokalkjent for å finne den. Rakk å komme i bilen uten å bli våt i dag også, men hadde ikke kjørt langt før det bøtta ned. 10 på topp - Det er fint å finne nye steder selv om en tror en er lokalkjent🤗 @tonymakkaroni, @kokken81, @TillaCharlotte hit må dere ta turen!

Kommunetopp i dag også gitt, Nordre Sålekinna. Os i Østerdalen. Funnet kjentfolk også! Trivelig. @graham @Sig Man Nå villmarkstv

Jeg og unga (7 og 10) hadde en fin fin tur 40km igjennom Nordmarka. Vi startet seint på Lørdag fra Tversjøstallen og gikk ca 3km opp på Pershusfjellet. Der campet vi i hengekøyer. Søndag kom vi oss til Sandungsdammen og Framme på Sognsvann klokka 16.00 på Mandag hvor vi feiret med ett bad og en is. Vi storkoste oss til tross for slitne bein som ikke er vant til så lange turer. Utfordringen på turen ble vell først og fremst at vi måtte klare oss med lite skift, ingen regnklær, ingen liggeunderlag i hengekøya. Det viste seg at vi hadde mer enn nok mat men hadde tatt med i beregninga en dag ekstra men likevell burde jeg offret litt av dette for liggeunderlag som hadde gitt en varmere natt. Nå var det dog bare far som klaget over at det var litt kaldt.

Disse Arc'teryx Bora Mid GTX skal få prøve seg for første gang fra Finse ned Aurlandsdalen og opp til Myrdal fra i morgen tidlig.

Jeg har opplevd det. Så derfor føre-var-prinsippet. Blir også bedre kjent med teltet gjennom prosessen. Mange telt får ikke regn på seg heller, blir bare brukt på turer hvor det ikke er meldt regn. Har du et telt med to innganger, prøv å smøre bare ene siden på det. Det blir lettere å lukke da. Så det hjelper på funksjon, og isen fester seg ikke på glidelåser som er smøret opp med siliconspray. Når jeg smurte opp stengene/stangkanalene på patagoniateltet, greide jeg å halvere tiden det tar å sette opp teltet med doble stenger, og det med votter. Så noe tror jeg det har for seg.

For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...