Vinnerliste

Tur til Elgåhogna i dag

Jeg skilte dette ut som et eget emne.. Om man ikke merker stier blir stiene og veiene og slitasjen ekstremt stor. Det er mange eksempler på det langs populære turmål. Folk går i hytt og gevær og finner sin egen vei, og bredden på stien blir 20-30-40 meter, mens om det hadde vært merket en fast sti ville slitasjen blitt en meter bred. (Jeg tenker her på svært trafikerte stier). Jeg har med årene endret mening om dette. Det skyldes vel erfaringen jeg har fått med å merke stier. Jeg ser at de fjellene som ble merket for 20 år siden, og som ikke har hatt trafikk de siste årene, så har naturen tatt tilbake områdene og rødmerkene er nesten borte. Så de lokale fjellknausene som blir merket er en innfallsport for mange, som bruker de til innføring i gåing i fjell, bruk av kompass, utstyr, klær osv. Neste steg er da at man går i områder uten merking, nasjonalparker osv. Vi må alle starte et sted, og de røde prikkene (som vi bruker) har jeg innsett er til god hjelp for de som har lett for å rote seg bort, og det er også bra for folkehelsen..

Aslan, Frøya og dei fem kvalpane Frøya fekk den 14 juni. Far til kvalpene er kompis fra Alta. Frøya og Aslan er både tur og arbeidskompisane mine. Ja eg er heldig som får jobbe med dei aller beste venane mine 😊

Ja, og så kan vi konkludere med at dette er et i-landsproblem.

Se der ja. Da gikk turen rett fra Røverkjøp-tråden til kommentartråden, til hva har jeg kjøpt nå-tråden... Det ble et Allak så klart, nå har jeg ventet på 25% så lenge, så når det da kommer på 30% så er det ikke så mye å lure på. Jeg får heller lure på framover hvilke telt jeg skal beholde, nå tror jeg at jeg har flere enn jeg trenger. Men Allak blir nok det siste jeg sitter igjen med vil jeg tro. Ble en spice missile og en julegave i tillegg.

Oisann! Jeg har jo siklet på et rødt Hilleberg Allak en stund, men siden jeg allerede har tre telt, har jeg sagt til meg selv at jeg kan kjøpe Allak om/når jeg runder 50 utenetter i år. Hittil i år har det blitt 39 utenetter, og det er jo lenge igjen av året, så målet er så godt som inne, og man sier ikke nei til et godt tilbud, gjør man? Jippi, mitt første todørs telt!

Ny ti på topp tur - denne gangen med sykkel og fjellsko. Min tur nr 15 av 20. Den lengste sykkelturen i års utgave. Turen går fra Soknedalen og over til Ådalen. Start og slutt i Hønefoss. Slapp unna regnet med ca 2 minutt i min favør😀 Tracket turen med topkart appen, men den har ikke lagret noe på denne turen som ble lang 27 km. Må nok teste litt mere. Fant ut at termosen passet i den ene sykkelflaskeholderen også. Kom over et rådyr. Flyttet meg til andre siden av huset for å komme nærmere, men da var det vekke Turen var oppgitt til 2 timer, jeg brukte 4,5 inkl pauser. Halvdødt Helikopter også på veien. Syklet også feil i en nedoverbakke - i minst 50 km/t ble det nesten 700 meter med motbakke ekstra på turen. Syklet gjennom Hallumsdalen, den er nå stengt og veldig sliten. Kom på historien om en arbeidskamerat som skulle anmelde en bilfører for råkjøring der i sin tid. Det var det først og eneste bilføreren som hadde greid å holde følge med ham gjennom svingene der...

Ble visst en liten handletur i dag. Fiskars X7-øks, Stanley Adventure lommelerke, 2x fortom til fluefiske, samt en Black Diamond Revolt Nickle-hodelykt. Da er man klar for høstturer!

Ser at STS Reactor ligger fra 600 opp mot 800 kroner rundt omkring og det er nok heller dyre kroner for en fleece-lakenpose når man kan få en bra syntet-sovepose til den doble prisen(Mountain Hardweare Lamina feks). Min erfaring er at det gir nokså liten effekt og veldig langt fra de 16 ekstra grader som man skryter på seg. Men STS ler nok godt når de drar innom banken da dette pleddet umulig kan koste mye å produsere.

Man kan ikke bare hensynta naturen uten å se ting i en større sammenheng. Var litt det jeg prøvde å si tidligere. Man må se hele total bildet og ikke argumentere kun med en isolert hensikt. Jeg mener generelt at merking og tilrettelegging av stier totalt sett er en god ting når man ser på alle de positive elementene dette drar med seg. Det er tross alt minimale inngrep vi snakker om og naturen tar slikt tilbake relavtivt raskt. Så finnes det helt sikkert unntak og steder hvor hensynet til naturen noen ganger må veie tyngre, dette er jo generelt tatt hensyn til med f.eks nasjonalparker og verneområder (spesiell fauna og/eller dyreliv). Selvfølgelig skal ting vurderes men syntes det blir litt enkelt å velge en isolert fanesak uten å se på det større bildet.

Bloggen er opptatert med en film(!) fra rundturen jeg hadde med Allykano i 2014 i Vätsäri ødemarksområde i Nord-Finland. Filmmediet er ikke helt min greie, men jeg gjorde endel opptak på den turen som jeg nå, 4 år etter her snekret sammen noen minutter av. Den finnes selvsagt også på youtube.

Du har heldigvis rett. De fleste stier som ikke er merket gror igjen.

Jeg tror nok at "folk flest" ikke er så opptatt av sporløs ferdsel.. i den grad at det er et problem med de røde merkene. Jeg syns selv det er et stort dilemma, for jeg er ikke uenig med deg i det du skriver. Et lokalt fjell er stedvist veldig bratt, og enkelte steder er det klyving og utallige bukser er sundrevet, og mange har skadet seg oppover der i årenes løp. I vår la vi om stien (etter utallige forespørsler), og sikret med tau på den nye stien/oppstigningen. Dette ble svært godt tatt i mot. I stedet for 100 besøkende på et år, blir det no 1000 besøkende. Det er blitt en kjempebra sti, men når jeg var der sist, så jeg at det burde vært sikret et par plasser til. "Problemet" her er at folk ikke bare går når det er tørt eller sommer eller dagslys. De går når det er vinter, når det er is, når det er mørkt! Denne utviklingen som har vært mhp dette de siste årene er helt ekstrem. Hodelykter, piggsko, stegjern og pigger, og sosiale medier der folk følger med på hva andre gjør.

Det er vel litt opp til utleveringsstedet å bestemme hvordan utleveringen organiseres ut fra bemanning og plass osv, men siden det ikke er et felles datasystem, så kan ikke pakkene blandes i samme hylle. Dette kan være en av grunnene til at hentingen er adskilt. Posten f.eks skal åpenbart ha skranke, litt fordi det er en del andre tjenester i tillegg utenom å hente pakker. Jeg har ingen ting å utsette på min lokale Coop butikk, selvsagt kan det være kø, men en kan ikke forvente et folketomt utleveringssted til enhver tid. Er det kø i kassen for handling stiller jeg meg aldri i den køen med mindre jeg handler samtidig, jeg bare går rett til ekspeditøren i kassa og spør etter Post Nord mens de andre kundene betjenes, da roper som regel den i kassa opp en annen ansatt via callingen og det kommer noen med en gang. Jeg bestiller aldri hjem på døren, en grunn til det er at det er under 1km til mitt utleveringsted og de er åpen til 23 så det er lett å vrenge bortom. En annen grunn er at man "aldri vet når de kommer", så da slipper jeg å sitte hjemme på nåler å vente på en pakke, eller at noe blir liggende på trappa. Det tredje er at en slipper usikkerheten med at sjåføren finner frem, det er heller ikke samme bil. Utleveringsbilen er en bil full av stykkgods, bilen som kjører til utleveringsstedet har en samlelevering. Altså det er trolig litt mindre sannsynlig at Murphy stikker innom en tur i det siste leddet når dette er et utleveringssted. Forøvrig så handler jeg aldri noe den dagen jeg MÅ ha det (men når prisen på det jeg skal ha er riktig), selv om det alltid er spennende å få pakke, så er det som regel ikke noe problem at frakten tar den tiden det tar. Vi er litt merkelige.. vi kan sitte å fundere og vente i månedsvis, men i det øyeblikket vi har sendt bestillingen haster det som bare pokker å få det i hus..

Ser den. Men på den andre siden sparer man Røde Kors for mange leteturer til skogs. Og innimellom er det greit å konsentrere den verste slitasjen. Ofre litt jord for resten av naturen.

Har sett meg ut denne egentlig om jeg skal kjøpe meg ei ny dedikert regnbukse/tynn skallbukse. Men ser nå den kun har 3/4 åpning langs sidene på bildene, trodde den gikk helt opp. Uansett går det greit ved av og påkledning. Lett i vekt, uten buksesmekk og annet dilldall. https://xxl.no/berghaus-paclite-gore-tex-pant-skallbukse-herre-svart/p/1130489_1_style

DNT eller skiforeningen har vel ikke noen enerett på merking i naturen? Så lenge grunneieren gir tillatelse er det fritt frem, hvis det ikke er vernet da.

Har ikke brukt det vinter ennå kun gassbrenner utpå høsten såvidt frost med og uten gløtt døra, håper på mer suksess i vinter 😀 Vil nok gå fint ikke breiest de yttertelta men om har fiskestenger, sekk osv så er det nå fremdeles greit med plass. Er man 2 i 3er versjon så er det jo mye plass innertelt til legge fra seg utstyr og,vi har 2 thermarest neoair allseason longwide på 63×196 men mye gulvplass til overs så luksus på plass . Eneste bilde fra inni fant ikke lett se plass men romslig :

Mitt reinsfjell pro 3 2017 modell veier over 4 kg. Så tror du skal beregne at det tipper vekta på over 4 kg. Har også et reinsfjell pro 2 2018 modell og dette veier 3,3 kg. Fyrer primus inne i både to manns versjonen og 3 mannsversjonen. Jeg fyrer bare med gass da det er det jeg har. Plassen inne i 3 manns versjonen er gigantisk.

Når gjelder vekta så økte den nok litt i 2018 på pro med forandring ventiler og noen andre småting er litt usikker hva er la merke til endring vekt hos nettside helsport. Ser du hos xxl så oppgir de fremdeles 3,8 m plugger https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-pro-3-tremannstelt-gronn/p/1137173_1_style Står på merkelapp teltposen når teltet er lagd . Har selv pro 3 og godt fornøyd med plass , kjekt med 2 innganger når har med små og godt var i sommer var så varmt med 2 dører få luftet skikkelig ha dører oppe bare lukke myggnetting stas mot tunneltelt før med 1 dør . Pakker man det riktig så tar det mindre plass enn trodde i sekken. Eneste kan pirke på er pluggene kunne vært mer solid spart litt lengde og heller litt mer gods i de når er steinete grunn må være omtenksom med de 😀

Mulig du allerde har sett det, men SL er noe lavere og smalere. Mulig et moment å ta med seg....

Sjekket litt: Ser ut til at nåværende modell ikke har en 100% glidelås (ganske nært da), og at det ikke går an å splitte beina Den ble derfor straffet med mindre skriftstørrelse og lavere plassering i førsteposten

Sjekket litt, og det ser ut til at glidelåsen stopper i underkant av borrelåshempen på senere modeller - det betyr at beina fortsatt kan splittes helt - man dropper bare "smør på flesk" de aller øverste centimeterne.

Åja, "ditt" telt er samme som "mitt"! 😂 Har du ikke todørs telt fra før synes jeg det er grunn god nok til å handle. Har du nesten inndekket kravet også, så var det jo null å lure på spør du meg. Gratulerer! Hva ble det slags hos deg?

Med våte sko nesten hele turen. Det er blitt nærmest fast regel at Bestyrerinnen og jeg tar på tur søndag. Selvsagt skulle vi på tur denne søndagen også. Hvor turen skulle gå var litt uavklart. Lørdagskvelden snakket vi med Sigbjørn og anne Lise - svoger og svigerinne. De har vært med på en del søndagsturer, eller mer rett, vi har fått anledning til å være med på turer. Ofte til nye spennede plasser eller stier. Været har alltid en viss innvirkning på valg av tur. Jeg prøver å unngå de høyeste toppene i storm, og helst også de bratteste stiene i regn. Mine fjellsko henger ikke like godt på vått berg som på tørt. Det var meldt rimelig bra vær for søndagen. Sigbjørn foreslo at vi skulle ta turen fra Nodhagen ved Bersagel og opp til Vårlivarden. Dette er en merket rundtur på ca 8,5 kilometer og tiden er beregnet til 3 timer. En passe søndagstur. Jeg var skeptisk til opplegget. Slik jeg husket det - fra 30 år tilbake, var stien fra Myrland til toppen av Vårlivarden temmelig bratt. Så bratt at jeg en gang i fjern fortid hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle ta den turen flere ganger. Sigbjørn, som har gått turen et par ganger, mente at den ikke ville være bratt eller utsatt i det hele tatt. Jeg var fortsatt skeptisk, men gikk med på å "prøve". Jeg ble ikke mindre skeptisk da det også begynte å regne. Jeg tok feil, og Sigbjørn hadde rett. Det var med en viss forsiktighet jeg tok fatt på "veggen" opp mot toppen, men det ble aldri bratt.... Før det hadde vi gått i oppoverbakke - mye oppover. Stien startet omtrent i strandsteinene og vi skulle opp nesten 400 høydemeter. Til å begynne med gikk vi på grei, men bratt vei og traktorvei. Ett stykke oppover gikk traktorveien over i stølsvei/sti. Det var helt greit å gå, men vått. Stien var delvis en bekk enkelte steder, og vi skulle over noen myrer. Lave sko var denne dagen ikke rett valg.... Det var likevel et spennede terreng å gå tur i. Barskog, myr og vann, og av og til litt utsikt. Ikke helt "hei" slik jeg er vant med, men kjekt å bli kjent med uansett. Etter å ha passert Eskelandsstemmen og kommet et stykke lengre opp, kunne vi se varden på toppen. Det gikk en helt grei sti mot toppen både fra Vårli og den vi fulgte. Ved å sjekke karte - i ettertid - kan jeg se at vi kløv opp omtrent direkte fra parkeringsplassen ved Vårli. Og der er det bratt.... Vi brukte nesten 1,5 timer opp til toppen og da var vi langt fra halvveis. Nedover fulgte vi først en "vanlige" veien mot Øvre Hetland, før vi kom ned på flaten og tok mot Furetjørna. Her gikk det opp og ned, og med litt klyving inne i blandt. Slikt tar tid. Vi lå langt bak skjema da vi tok fatt på bakken ned mot Bersagel. Det siste stykket gikk også på stølssti og traktorvei, men helt nederst mot veien, gikk stien langs en bekk, eller delvis i bekken. Bra våte, så det surklet i skoene, nådde vi veien og hadde en kilometere til bilen. Det gikk selvsagt helt greit, bortsett fra at veien var så pass smal at det ikke var plass til oss og en bil. Vi måtte stoppe for å la biler passere. Ved Nothagen var det sol og sommer, og anledning til å få av våte sokker og sko. Det føltes helt greit etter nesten 4 timer. Les hele artikkelen

Kanalisering av turstier er nok dessverre det minste problemet naturen har i vente. La heller de stiene bli gått og brukt, så kanskje folk lærer å sette pris på naturen vår nå. Før det er for sent.

Hagløvs LIM pants har jeg brukt i noen år. Bra slitestyrke for så tynt stoff. Minimalistisk uten lommer, men hel glidelås og lavt pakkvolum.

En silkepose utgjør ikke mange grader, men er mer for å holde soveposen ren, samt at det er behagelig å sove i. En lakenpose i merinoull gjør posen en god del varmere, uten å være sikker vil jeg si rundt 5-10 grader.

Hei. Posen har fått seg noen døgn ute nå og jeg må si meg veldig fornøyd med den. På varmere dager bruker jeg lakenpose i silke, mens hvis temperaturen kryper under 5 grader ville jeg gått for lakenpose i merinoull (så kan man jo regulere enda mer med undertøy, sokker og lue) Eneste negative jeg har å si om posen er at den ikke har full lengde på glidelåsen, men det er vel smak og behag. I tillegg er der bare å kaste kompresjonstrekket som følger med å investere i en ny en. Her vil jeg anbefale Mammut sin i strl XS (ca. 150,-), da tar den ikke store plassen i sekken. Jeg er 182 og ca 82 kg, og synes det er akkurat passe med plass i den. Selve soveposen tar veldig liten plass med ordentlig kompresjonstrekk og veier lite. Jeg vil anbefale på det sterkeste å investere i både silke og merino lakenpose, og på den måten regulere varmen, samt med/uten klær. på denne måten slipper man å ha for mange soveposer. Mener (uten å ha prøvd) at jeg skulle klart å sove godt i den ned i noen minusgrader med merino lakenpose og klær, og selvfølgelig et godt liggeunderlag (har Exped Downmat 7 LW). Vil absolutt anbefale den, men er jo også lurt å prøve den i butikk eller hjemme først, så man kan gjøre seg opp en mening og evt. levere den tilbake hvis den ikke treffer blink

Hos oss er de veldig streng på dette med hvor du kan hente pakker. Det er 200 centimeter forskjell, men umulig å få pakken hos Posten, eller omvendt. Dette er tydeligvis et problem enkelte steder.. https://www.nrk.no/ostfold/halvparten-av-butikkene-har-dobbel-post_-_-mange-gar-feil-1.14011244

Ett alternativ som jeg har brukt er å kjøre til Gjøra, og så videre opp til parkeringsplassen til Grøvudalshytta. Gå deretter opp til enden av Grøvudalen der du finner ett vann (Litlvatnet), der er det fint å telte. Toppstøt og retur går fint på en dag, det er steinete opp til toppen, men selve Grøvudalen består av kulturlandskap og det er fint å gå. En annen mulighet er å ta toppen fra sør

Vel, jeg er glad det ikke sitter folk i kommuner, hos grunneiere og statlige organer med så radikale meninger Så alle former for stier uansett hvor de er er for deg en uting?

Å f@en. Da gjenstår det bare å se om de har "mitt" telt på tilbud eller det er noe unntak.

https://www.millet-mountain.com/trilogy-gtx-pro-pant-mens-blue-mountaineering-pant.htm

Fjellsport har kampanje nå med blant annet 30% på alt av telt. Kode TELT30, gjelder til 26/8.

Skyggane er like relevante for telefon som for inReach. Ein nødpeil er det einaste ein kan komme nær å kalle bankers, i den grad noko er det Satellitt tlf er eit supplement etter mitt begrep.

Som trådstarterdiktator har jeg nettopp besluttet at lårings er et alternativ til bukse med hel glidelås i siden - men ikke i denne tråden. Det får bli en annen tråd. Kunne vel til og med vært en egen tråd om fordeler/ulemper med lårings vs bukser - men ikke her. Mottar gjerne flere tips om bukser som har hel glidelås i sidene og bidrar til at eieren trives i regnvær Anyone?

Første låringsene jeg kjøpte var fra Jerven på 80-tallet. Tynne, elastiske og sammenbrettet kunne jeg putte begge to ned i sidelomma på ei gaammel feltjakt. De holdt i over 35 år, både til jakt og noe turer. Eneste på kanoturer, hvor en sitter, at det kan bl et lite problem, så der har jeg hatt med hel regnbukse. Og de låringsene be brukt over alt, bl.a. i høye vierbelter og kratt en gikk og presset seg i mellom. Hør med REs, han har også gode erfaringer med lårings.

Det Res sier om å ikke bruke blåse/dobble eller plastkanne er noe jeg ikke ville gjort. Garn skal være synlige, slik at andre kan se at det er der. Trenger ikke feste i land heller. Har lagt garn i årevis på femund hvor det blåser over snittet mye. Sørg for langt nok feste fra garn til markør(les:kanne/dobble/blåse) Tenk på hvordan garn legges i forhold til vind. Vi har lagt garn fra helt inn til land til ut på hvor dybde er 5-15 meter

Syntes det er helt greit med merking av lokalturer, om det er gult blått eller rosa betyr lite for min del. Så fremt tillatelser er innhentet så ser jeg null problemer. Ofte er slike merkinger svært populært tilltak i nærmiljøene og det får folk i alle aldre ut på små turer som kanskje ellers ikke hadde gjort det. Her oppveier formålet med klar margin mot inngrepet/midlet. Vi har tross alt mer en nok igjengrodd natur her i landet! Så for de som ikke takler noen merker og en opparbeidet sti så finnes det fortsatt alternativ for dem også

Padletur for å treffe Maud.

Regn er ingen hindring. Det koster å komme til heis. Før jeg kan ta ut, må huset gjøres rent. Det tar et par timer, og jeg klarer aldri å svinge vaskekosten uten å bli svett. Jeg har ofte lurt på om rengjøring går inn under "trening"? Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til rent hus på fredagen, og jeg setter pris på å komme til Blåfjellenden. Denne byttehandelen gjør at jeg svært mange fredagskvelder kan kontaktes på Blåfjellenden. Ikke på telefon, det finnes ikke dekning, men ved personlig kontakt. Heldigvis er det få som kommer i det ærendet.... Jeg tilbringer derfor en god del fredagskvelder på Blåfjellenden. Noe jeg synes er skikkelig kjekt. Det ble derfor en tur denne fredagen også. Med retur på lørdag. Været har jo vært det samme i månedsvis - nesten 2 måneder i hvert fall. Flott sommervær, sol og tørt, og nesten litt for varmt. Denne uka bestemte værgudene seg for at nok er nok, og sendte lavtrykk innover kysten. Heldigvis bestemte de seg ikke for å skru for mye på temperaturregulatoren. Det var fortsatt varmt på fredagen. Oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen, gikk vindusviskerene. Og det kom mørke og truende skyer seilende fra sørvest. Det var på med jakke fra start. Likevel var det egentlig ikke dårlig vær innover. Enkelte regnbyer og litt yr. Siden det stort sett kom bakfra, var været til lite bry. Vann var det derimot et problem. Det må ha regnet store mengder den siste tiden. Fossebekken gikk flomstor, og var vanskelig å komme over uten å bli våt på beina. Det ble noen kjempehopp med buksebeina godt snørt runt fjellskoene. Jeg kom omtrent tørrskodd over. Innover heia vekslet været mellom regn og yr og litt sol. Solglimtene lyste opp hele heia og gjorde i hvert fall meg i godt humør. Å se nature renvasket og i sol, er kjekt. Vannet gikk høyt over steinene i vaet øverst - rett før bakken ned. Her var det ikke mulig å komme over uten å tråkke ned i vannet. Gore-tex buksa stramt rundt skoene, og nærmest fullt firsprang over, ga bare litt vann i skoene. Det er heldigvis ikke langt ned til hytta. På hytta var det folk, og det kom flere etter hvert. Det blir merkbart tidligere mørkt enn bare for noen uker siden. Noe skyldes selvsagt at det denne kvelden var overskyet. Det er likevel godt dagslys til frokost - i åtte tiden. Lørdag hadde værgudene bestemt seg for å "ta igjen". Det regnet fra morgenen, og bortsett fra litt opphold rundt frokost-tid, regnet det hele tiden til jeg sto på parkeringsplassen. Det var uvant å gå i regn. Og det var en god stund siden jeg hadde gått lenge i sammenhengende regnvær. Jeg har aldri klart å holde meg tørr under slike forhold. Våt til skinnet, og ulltrøya så full av vann at den kan vris. Selv bokseren var skikkelig våt. Oppe i høyden frisket vinden på og temperaturen kom godt under ti grader. Det ble surt. Selv under slike forhold, kommer jeg i godt turhumør, og småsynger for meg selv nedover liene mot Hunnedalen. Regnet, det kalde ufyselige vannet som trenger inn, glemmer jeg inne i mellom, og humøret er på plass. I bilen nedover, skudde jeg opp temostaten, og slo på varmen i setet. Omtrent som på vinteren. Det hadde vært en fin tur, men kaldt og vått var det.... Les hele artikkelen

Får vel gjøre det da. 🤣 Etter en rundtur med fjellturer i Jotunheimen og litt padling på Vestlandet siste uker, ramla vi inn hjemme forrige uke sent onsdag kveld, som klimaflyktninger en stund tidligere en tenkt. Det ble hviledag torsdag, og en nærtur opp Kjøsterudjuvet fredag med tilhørende bading i Gamledammen. Deretter våkna vi lørdag med fortsatt turabstinenser i kroppen, her måtte det pakkes litt. Med godt innarbeida feriemodus ble sekkene pakka innimellom økter horisontalt på verandaen, og avreise ble først halv åtte på kvelden. Sola var gått ned når vi ankom Stavsro, og etter å ha cruiset stripa en runde, ble teltplass kjapt bestemt. Sen middag i kald og fin fjelluft etterfulgt av lørdagsgodt mens man ligger i soveposen er en vinner. 😄 Søndag morgen var ganske så frisk, men sola varma godt utover dagen. Etter å ha pakka ned leiren kom vi oss avgårde like over ni søndag morgen. Allerede da var det mange på vei opp mot toppen. Å dra på tur med barn svinger fort er min erfaring. I det ene øyeblikket er dem superfornøyd og gira, og i det neste er dem helt utslitte. For så å være fulle at energi og pågangsmot etter det igjen. Det gjelder bare å finne de riktige faktorene for motivasjon, disse er ikke alltid enkelt å finne for en voksen 🤣 Enten det er å telle sekunder og få prompe hvert femte minutt, eller det er hjemmelaget sjokoladekake som venter på toppen, motivasjon er alfa omega. Toppen ble nådd, vafler og drikke til helikopterpriser ble inntatt, og barna syntes eggen var (litt for) bratt og luftig. Før retur måtte medbrakt sjokoladekake inntas. Denne hjalp definitivt bra, for det ble småløpt nedover steinura såpass at føttene ble såre under. 😄 Når 4 nysgjerrige sjeler er på tur var det selvsagt umulig å gå forbi en åpen dør inn til Gaustabanens toppstasjon. 🤣Spennende for både store og små! Ut tunellen igjen, en rask tur videre nedover, og vel nede var alle fire fornøyde med at vi hadde nådd målet. Vi klarte deretter en natt hjemme før jentene måtte på ut på ny overnattingstur. 🤣 Forresten så forlenges en tur til Gaustatoppen med minst en time hver vei når barna skal hilse på samtlige hunder på vei opp og på vei ned 😂

Da er det noe gæernt med det! Snakk med Helsport. Har flere turer på høyfjellet i røft vær og jeg vet om mange andre som har hatt det i røft vær uten problemer av noe slag. Skrytet som blant annet jeg har kommet med kommer ikke ubegrunnet. Hadde det ikke holdt mål hadde jeg byttet det ut for lenge siden