Vinnerliste

Ble ei runde på Haukelifjell i år også heldigvis, denne gangen nord for Haukeliseter for å finne fjellets ro og få en pause fra hetebølgen i lavlandet Et kjent og kjært området for mange - både for gjennomgående hytte til hytte folk, for sportsfiskere og generelt friluftsmennesker som vil oppleve en helt egen viddenatur der øst møter vest. Vi tok en oss noen dager i fellesferien vår i dette området hvor vi suste rundt og hygget oss med toppturer, fiske og vandring i råflott natur. Legger med et knippe bilder her i en bilderapport og ha en fortsatt god sommer alle sammen

En liten tur på en topp i Levanger komune. Megen fin utsikt utover Trøndelag da

Sommer på ordentlig i indre Trøndelag nå. Herlig 😎😀 Dagens tur gikk fra Rugldalen stasjon (nedlagt) til Muggruva og videre til Orvsjøen og Fjellsjøene før retur til Rugldalen. En vandring i Falkbergets rike. Fint lite folk og dyr å møte. Dagens dyreliv besto av en fjellvåk som kretset over meg ved Mugg.

Ikke akkurat en tur men ei lita sårt trengt løpetur i Finnemarka og til Tverken. Kroppen er i feriemodus så det holder, så den trenger en liten oppvekker. Men å prøve å løpe bratt opp i 30 varme var litt overkill 😂 Var ufattelig tørt i marka dessverre, og jeg så også rester av ferskt bål i skogen 😭 og kloppene virker overflødige. Men litt vann i myra var det.

@Gittiamo Kjenner igjen mine egen motforestillinger fra 3-4 år tilbake, men ble litt omvendt da jeg omsider skaffet meg en selv og prøvde * Du kan pakke den ned når du er ferdig med å spise eller drikke kaffen. Spesielt hvis du kan bruke vann til å slukke resten av flammene og til rengjøring av brenneren. * Med tørr fin ved blir det verken mye sot, røyk eller tjære - på min blir det noen små felt med sot, som er rask å tørke vekk (enten vått tørkepapir eller mose). * Jepp, jeg har min i en egen pose. Også de andre brennerne mine har egne poser/beholdere. * Du trenger bare småtterier - vi snakker 2-300 gram ved - for å koke opp vann til en kopp kaffe og en Realpose. Intet behov for skogsrasering. * Med beskyttelse under ovnen vil ingen kunne se at noen har fyrt opp på stedet, på samme vis som om du skulle fyrt med en gassbrenner. Grav ned asken (den er fin gjødsel) så er det helt sporløst. Men akkurat i disse tider er det nok bedre alternativer - selv om man har mye bedre kontroll enn med et bål, er det nok ikke tilrådelig i veldig tørt terreng.

Er dette din første tur med overnatting og det er usikkert om det blir flere, vurder å lei et telt (søk f.eks. på "leie telt" på finn.no) Kommer du ikke til å bære teltet langt, ikke ha hovedfokus på vekt. Letter telt koster ofte mer en litt tyngre telt. Som uerfaren/førstegangstelter så er det en viss tjangs for at dine behov, eller hva du synes er viktige egenskaper for et telt, vil endre seg etterhvert. Start derfor gjerne med et billigere telt, lei (se over), eller lån telt i omgangskretsen om du har mulighet til det for de første turene. Skal teltet brukes sommerstid, på vidda, av en eller to personer ville jeg ihvertfall vurdert følgende: - Lufting / mulighet for å lufte. Det kan fort bli tett og varmt inne i et telt sommerstid. - Bredde i innerteltet. Dvs muligheten for å ha to liggeunderlag ved siden av hverandre. (en del telt smalner mye av inn mot enden). Ofte vil man velge et 3p telt for 2 personer, dvs gå opp en størrelse for å få litt plass og komfort. - Skal du ha ett telt, vurder behovet for fortelt. Oppbevaring av sekk, lage mat etc. Kjekt med fortelt om man kommer ut for dårlig vær. - Sittehøyde. Er det kun et pukt i teltet med ok sittehøyde, eller har teltet ok høyde over større område. Siste øker romfølelsen betraktelig og gjør at man kan sitte "ansikt til ansikt" ift den man er på tur sammen med. - Ingangsparti. Lav vs høy. Sideinngang vs front. En eller to. Må man krype/rulle seg inn/ut av teltet, støl og sliten etter tur, eller er det lett å komme seg inn/ut. Er man avhengig av at begge går ut om innerste personen skal ut eller har begge personer for tilgang til dør når man er to på tur. (F.eks. om man må ut på do på natta..) Bildet nedenfor er satt sammen av telt fra Helsports Outlet For å ilustreere ulike former på telt som da påvirker egenskapene til teltet (nevnt over). Dette bildet av to telt fra andre produsenter er tatt med for å illustrere at det finnes andre løsninger med mer kvadratiske innertelt (bunnformen) som også har god høyde. (Nevte Helsport har lignende.) Sikkert mye andre ting også som kan vurderes, men ikke "overtenk" heller, tips/kommentarer over et ment som innspill til å finne ut hva du selv ønsker ut av et telt (vi prioriteter alle forskjellige egenskaper i et telt). Stort sett så er alle telt fra kjente produsenter som Helsport, Bergans, etc. bra. God tur! 🌞

Praktisk bruk I den bare årstiden settes ovnen på en flat stein. Dermed setter den ikke noe avtrykk i naturen, og den er lett å snu om vinden forandrer retning. På vinteren setter jeg den på et lokk fra et tiliters malingsspann. Under lokket legges granbar ol for å hindre at den "faller" nedover pga smelting. Opptenning. Jeg skjærer til tennbriketter i sukkerbitstørrelse. Om vinden gjør det vanskelig å få den til å tenne, gir jeg den en liten sprut lampeolje som jeg har på en liten sprutflaske -------------------------------------------------------------- Utgave MK I så dagens lys for omtrent 5 år siden. Da ble delene holdt ammen av 8 skruer. Men de var altfor lette å miste i lyngen, derfor ble den skrueløse MK II konstruert. Imidlertid, prinsippet er uforandret. Mk II veier 157 gram. Mål: Bredde 10 cm, høyde 10 cm Lengde 14 cm. Mk III veier 107 gram. Mål Bredde 8, 5 cm, høyde 8 cm, Lengde 12 cm. Selve utførelsen er helt lik. Mk III er en krympet utgave av Mk II Ovnen er laget av gamle malingsspann. Dette materialet er lett, og det tåler varme meget godt uten å brenne opp. Jeg har brukt den samme brenneren i over 4 år. For å hindre rustdannelse får den også av og til en omgang med 565. Etter å ha gitt ovnen kjærlig pleie, brenner jeg stoffet bort, slik at ovnen kan lagres luktfri. Et viktig konstruksjonsprinsipp: Ilegg av ved skjer fra ende/side. Dermed behøver ikke veden å ha en maxlengde , noe som er nødvendig med toppmatende. Fordelen med sidematet i motsetning til toppmatet er at kokekaret ikke å løftes bort når ny ved skal legges på. Ved sidematet versjon må ikke veden ha en maxlengde. Litt for lange vedstykker skyves bare innover etter hvert. Ovnen er sammenleggbar. I transportmodus er bygger den kun ca 2 cm. "Vindbestandig". Med Trangias stormkjøkken i tankene er en ende og en sideplate kun utstyrt med få luftehull. Dersom det blåser mye kan disse sidene settes opp mot vinden. Multifuelmuligheter. - Ovnen er primært konstruert for ved, grass, kongler ol. - Men den er også designet for Trangias/Magasinets gassbrenner. I brenneplanens senter har jeg boret et 8 mm hull, slik at den kan skrues fast. Primært leveres denne brenneren uten mutter fordi den er beregnet for bruk i stormkjøkkenet. Det er mulig at det finnes original mutter for fingjengene, men jeg hadde "dårlig" tid. Derfor tok jeg en vanlig fingjenget mutter og "truet den på. (Det er også mulig at en liten vanlig sidematet gassbrenner (med forvarmingsbøyle. Viktig i høyder over 1000 meter)). - ovnen er også konstruert for Trangias rødspritbrenner eller hjemmelaget colaboksbrenner (Youtube) Om du ønsker å lage en ovn selv. Detaljert beskrivelse finnes under lenken "Gjør det selv" med tittelen: Tommetrix. Tom`s wood stove. Et bilde sier mer enn 10 ord Håper dette gav deg de svarene du var ute etter - + litt til. PS Du finner mange, og penere utførte, versjoner på E bay: Min ovn blir tross alt til på "kjøkkenbenken". Søkeord er "Backpacking Wood stove". Se også demonstrasjoner av ovner på "Youtube" med samme søkeord

Jeg fikk med meg en venninne, hennes to gutter og en til på tur til en av de flotteste strendene i området denne uken. Vi trosset gråværet og dro av gårde, det lønte seg grovt for vi fikk et flott døgn og knallvær etter hvert. Jeg padlet dit, de gikk kyststi. Alle lå i telt, og hadde bålpizza på menyen. Ungdommen fikk selvsagt ansvaret for bålet, og løste oppgaven med glans. Like artig å kunne gi et klapp på skuldra for bra jobb som å brife med egne bålferdigheter - eller egentlig, kjekkere. Selv om bål er artig. Turrapport i bloggen HER.

Det kommer sikkert litt an på hva flekkene består av, vil jeg tro. I utgangpunktet bør du se hvor langt du kommer med lunkent vann, jfr: http://no.hilleberg.com/SV/frågor-svar/mitt-tält-är-smutsigt-hur-kan-jag-rengöra-det/ Hvis flekkene ikke forsvinner, og du MÅ ha dem vekk (hvorfor ikke akseptere dem som minner fra turer?), ville jeg kanskje prøvd med mildt såpevann - muligens med en liten dæsj av den gode gamle traveren "Nylonvask"? Det som er kjempeviktig dersom du bruker såpe, er å få skylt vekk alle såperester etterpå. Såpe virker motsatt av silikon, den hindrer vannet i å perle seg - og det ønsker du ikke. Antar det er derfor Hilleberg fraråder bruk av såpe - det er nok et fornuftig råd.

Tradisjoner må følges. En uke på Nilsebu er i seg selv en fjelltur, men å bare bli på hytta medfører dårlig form. De siste årene på hytta har det blitt en tur til Stakken - nabohytta på andre siden av Nilsebuvannet og inn Urdalen. Det har liksom ikke blitt tid til flere turer, og jeg har egentig syntes at det har vært greit med en "hvileuke". De første dagene på hytta hadde vi fint besøk, og det var kjekt å snakke med venner. Tirsdagen ville gå med til å forberede komlemiddag, om jeg ikke.... Det ble en tur til Stakken. Først med båt over vannet og inn bukta mot Storhidleren. Stakken er 3 timer eller 8 kilometer fra Nilsebu. Stien går opp Snetonå mot Svabergdalen og ned til Storhidlerdalen. Derfra går det - ikke bratt - men seigt opp til over Kannekleiv og så ned mot Dyrgrovtjørn og rundt til Turistforeingshytta i Stakken. Alle navnene har sin forklaring: Navnet Snetonå har ingen ting med snø å gjøre, men med en hylle på snei (skrå). Svabergdalen sier seg selv - med svabergene nedover. Den lille hytta under storhidleren er godt synlig. Hidleren er stor, med et høyt "dråpefall" og stor flate. Hidleren er delvis utgravd, og det ble funnet spor fra steinalderen. Kannekleiv er egentlig enkelt å forklare. "Kanne" betyr å telle. Stien går på en liten kant, med vann på siden. Her måtte sauene gå på rekke og var enkle å telle. Dyrgrovstjørn kommer selvsagt av at det er dyregrav (fangstgrav) i nærheten. Den ligger like i stien i bakken ned mot vannet. I dag er den bare synlig som et "hull" i sandbakken. Stakken kommer av en stein med form som en høystakk. I gamle dager ble det slått høy nesten over alt i heia. Ikke samme plass hvert år, og det høyet som ble slått, ble lagt i stakk. En en lang påle som de tredde høyet på og som sto til de hentet det på vinteren. For meg denne tirsdagen, var spenningen knyttet til påhengsmotoren. Jeg og motorer er aldri venner. I mitt selskap oppfører motorer seg stadig motvillig og tregt. (At problemene ofte skyldes manglende ferdigheter hopper vi uelegant over...) Denne gangen gikk det greit. Bortsett fra at jeg klarte å miste åren i vannet uten å merke det, og andre måtte ta en tur... Turen fra båten til hytta går på litt over en time hver vei. Det er bare noen hundre meter fra båten til den merkede stien mellom dammen og hytta. Inn Urdalen går stien opp og ned på noen svaberg. I vått vær kan det være litt utfordrende, selv om det er brukt dynamitt på noen steder. I tørt vær som i år, er det mulig å passere nede i elva enkelte plasser. Det var folk på hytta da jeg kom. en gjeng med ungdom, var sent ut fra Turistforeninggen for å rengjøre og rydde, men også tømme "dassen". En skikkelig drittjobb. To jenter var også på oppdrag for turistforeningen og skulle male T`er på en rundtur til Grasdalen og Eidavatn. For meg ble det en kort stopp, før jeg tok veien tilbake. Det ble bare denne ene (korte) turen denne uka... Les hele artikkelen

Det er enda godt at Monsen ikkje er gramjeger, viss ikkje hadde han nok bytta til tenner av isopor.

Jeg har kanskje nevnt det før, men en gang gikk jeg i Lappland et sted og lette etter teltplass. Det var bare tuer og stein overalt, men helt åpenbart var det ett eneste sted som man kunne sette opp telt. En liten lav slette ved stien, med en bekk ved siden av. Det lå en flat stein midt i teltplassen, og jeg plasserte teltet slik at steinen kom i forteltet - kjekk å koke på (tenkte jeg). Etter at teltet var plassert der flyttet jeg litt på steinen, som gled mistenkelig lett. Tror du ikke det lå en "dobbel kabel" med tilhørende papir under steinen midt på denne eneste teltplassen? 😭😠 Flyttet teltet, men helsikes heller! Hvor trengt hadde ikke denne mannen vært? Ja, for det må ha vært en mann.. hehe Jeg er spent på hvordan Monsen skal gjøre det med Sommeråpent på slep, uten dasspapir og uten mulighet for å bruke flammer.

Opprinnelig utgave 1 er å finne under "Gjør det selv!" "Tommetrix. "Fotostativ" - 218 gram" av 18 september 2017. Den finner du på side 2 i "Gjør det selv". Og her er versjon 2 med leddede bein i motsetning til versjon 1 som hadde faste lange bein ----------------------- Det er rart med det man lager, alt kan gjøres bedre!?. Litt repetitisjon. Jeg var på fjellet og trengte et litt stort fotostativ. I utgangspunktet hadde jeg med meg dette Og ved hjelp av noen vierkvister laget jeg et større - som fungerte Da jeg kom hjem ønsket jeg å lage et lett fotostativ, og det jeg hadde til rådighet var: - det lille fotostativet, - tre stangtopper, - en mobiltelefonholder fra et selfiestativ, - og så kjøpte jeg et kulehode på Ebay - og en fjernutløser som jeg fant på nettet t. Men jeg var ikke helt fornøyd med å ha så lange bein. derfor kutte jeg dem i to og sto tilbake med 6 deler. Surret ved hjelp av sterk sytråd den tynne enden (toppen) på beina fast til beina på fotostativet, som jeg for øvrig hadde kappet 5 cm av. . I den nedre enden på disse beina limte jeg fast "holker" som jeg saget ut fra en gammel rotstokk.. Men siden beina ikke tre forskjellige diamameter. Derfor var det viktig at rett bein kom på rett plass. For å lette sammensettingen sprayet jeg like bein grønne, hvite og orange.. Nå ville det hele bli noe ustøe greier hvis det ikke ble vektet. Derfor sydde jeg en liten pose med en løpekant øverst. I denne løpekantet tredde jeg en ståltråd, slik at posen forble åpen. Når jeg la en stein oppe i posen synes jeg at stativet sto rimelig støtt. Beina "lever sitt eget liv". Derfor på ujevn mark kan de settes i den vinkelen som passer best Stativet tåler ikke all verdens vekt, men det burde tåle et ikke altfor tungt speilreflekskamera. Selv bruker jeg kun mobiltelefonen og et lite digitalkamera. Så har du behov for et lett fotostativ - som veier under 200 gram, og du har noen gamle stenger tilgjengelig er det meget enkelt å laget et slikt.

Da har jeg forsøkt meg på en prototype. Er det noen åpenbare blemmer eller svakheter her som dere ser, eller kan dette funke?

Snublet over denne på intersport i går: XXL var lettere forvilet når de måtte gi meg 400 kroner på prisløftet sitt. De mente at 789 som de tar allerede er alt for billig. Om disse passer gjør du altså et kupp. De er svært lette, tørker fort, men er på ingen måte vanntett.

Bålstank? Du får det til å høres ut som en branntomt. Selvfølgelig er det lukt, men av den gode og koselige sorten. I tillegg har du full kontroll på bålet. Og her er vi inne på en virkelig sannhet. Et indiansk ordtak: Hvit mann - stort bål - sitter langt unna. Indianer - lite bål - sitter nær.

Kommer an på hva du mener med "tåler vann". Det meste av tursko tåler vann, men hvis jeg antar du mener vanntette tursko så kan jeg si med en gang at du ikke får noen vanntette tursko som tørker fort. Til den bruken du skisserer ville jeg gått for noen terrengløpesko som puster godt og ikke er vanntette. Stikk innom XXL og fortell dem at du vil ha ikke-vanntette terrengløpesko og prøv ut hva som passer din fot. Sko med gore-tex puster dårlig og hvor vanntette de er kan diskuteres. Skal du ha ordentlig vanntette tursko må du fort opp i mer kraftige saker som ikke akkurat skriker regnskog slik jeg ser det.

Jeg kjøpte en rimelig kvistbrenner på Aliexpress i fjor for å finne ut om dette var noe for meg. Er egentlig godt fornøyd med den lille saken, jeg drar den gjerne med meg på fisketurer hvor jeg ikke skal gå langt og ønsker muligheten til å koke litt kaffe. Det eneste som er kjedelig med den er at den er noe knotete å demontere, det gjør at jeg ikke gidder å flatpakke den og heller drar den med meg ferdig montert. PS! Bjørken nede til venstre ble ikke skadet av meg, den var dessverre død allerede når jeg ankom holmen. Har vanskelig for å forstå hvorfor folk sager ned friske trær når det finnes rikelig med dødt brennmateriale. Når det attpåtil ikke blir brukt til bålet forstår jeg enda mindre. I dette tilfellet var treet skjært av ca. en meter over bakken også, merkelig. 😞😕

De kommer i mange varianter og størrelser, for eksempel den lille Firebox Nano i titan på ca 113g, Emberlit UL også i titan på ca 200g (som er den jeg oftest har i sekken), til for eksempel en Bushbox LF i titan på ca 315 g med veske, eller en tyngre G2-5" Folding Firebox Stove av stål på ca 900g uten ekstra "duppeditter". Og så har du sylinderformede varianter som Bushbuddy/Solostove/Woodgasstove mk2/Toaks titanum og lignede. Flere linker og tips finner du i følgende tråd: 41529-hvem-bruker-wood-burner-stove-og-hvorfor/.

Tok bussen på jobb i dag, for å vandre i yr-meldt solskinn over Lyderhorn hjem igjen. Det ble litt forsinket avgang fra jobb, men solskinnet viste seg å være enda mer forsinket (faktisk ser det ut til at det uteble helt idag ) Samtidig hadde det poppet inn en SMS om at en pakke jeg ventet over helgen kunne hentes allerede i dag - og da ble det plutselig full fart og null pause for å rekke det før de stengte. Det gikk med god margin - fikk skikkelig fin flyt i klyvingen oppover og småløpingen nedover, tror ikke jeg har tatt turen så raskt tidligere

Jeg har oppdatert bloggen med test av Thermacell Backpacker myggjager. Endelig noe som funker mot myggen og er lett nok selv for lettpakkeren Klikk her for å lese testen 😃

Jeg ser at du har fått svar på tjære og sot, og kan bare slutte meg til at det blir ikke tjære og lite sot. Så var det dine motforestillinger mot skader på naturen. Dette er kvistbrennerens store force. I motsetning til et bål som nødvendigvis må sette et avtrykk er kvistbrennere så små (min har en lengde på 12 cm og bredde på 8,5,) at de får plass på en flat stein, og gir derfor ingen signatur. Gledelig å se at du likevel er på gli. Og 22 august kan du vinke.

Jeg har verdt heldig å fått en av @Tom42 sine ovner, så er vel inhabil. Men den er laget av malingsspann som er tynt og blir utrolig fort kald. Den brenner med en slags skorsteinseffekt og det blir normalt veldig lite sot. Med min fulgte det også med en tøypose. Jeg har bare litt tørkepapir rundt den. Men et par tynne hansker for å bli skitten på henda har jeg alltid med. Men kaffekjelen blir mere full av sot/tjære. Er sikkert på grunn av at vannet kjøler ned kjelen, mens Ovnen blir varm. Bruker den på isen, men legger et par pinner mellom, her med litt for tykke pinner. Jo mindre jo bedre. Men kaffen var kokt og måtte teste litt 😀 Utrolig lite kvist som må til for å koke 0,6 liter kaffe!

Hvis du er fornøyd med den du har er det vel ingen god grunn til å bytte? Jeg bruker en gammel Garmin men lang batterlilevetid og som bruker samme batteri som hodelykt osv. Syns det funker greit enda, med skivotter, i kulde osv..

http://www.nikwax.com/en-gb/products/productdetail.php?productid=498 kan være greit å spraye på etter du har rengjort ytterduken

Flotte bilder av en flott gjeng!

I forhold til pris, vekt og hva de lover så synes jeg vell det ser litt for godt ut til å være sant

En rull hundeposer i sidelommen pluss vanlig dopapir gjør susen. I nødsfall, selvsagt. Sporløs ferdsel er obligatorisk mange steder i verden . Her hjemme er det bare nødvendig på Besseggen og Molladalen.

Fikk litt rare assosiasjoner av dette bilde fra bloggen til @Anders_G -en flott blogg som fortjener å bli lest, er en glede å følge turen deres på npl. Men jeg har naglene i denne fargen som natt/tisseflaske😱 for å ikke blande.....

Atmos er barndommens kosebamse som har hengt seg med på ryggen din for å bli med på tur - at den (med trivelig innhold) har lagt på seg noen kilo siden da, merkes knapt

Det lukter litt bål, det kan ikke unnslås. Men jeg for min del elsker lukten av bål. Litt mindre liker jeg lukten av parafin -og bensinbrennere. Der er det godLYD som gjelder.

Tror jeg ender opp med å prøve en slik kvistbrenner😊 Takk for inspirasjon😄

Takk for nok en inspirerende tråd @Tom42

Det gleder meg at så mange reagerer positivt på innlegget om kvistbrenneren. Registrere at det også er en viss skepsis - ikke minst når regnet høljer ned. Men ved som har tørket på rot forblir tørr. I et læger som jeg frekventerte i fjor lå det mange stokker av tørrgran på taket - uten noen form for tildekning. men den var knusk tørr - bare å knerte opp og putte i ovnen. Bildet er fra et annet læger. Slik er all ved som har tørket på rot. Tørrkvister f eks. En vinter hadde regnvær dekket grankvistene med et ispanser. Men da jeg hadde fjernet det og skrapt vekk det ytre laget brant veden , om ikke lystig - så brant den. På vidda finnes en mengde einerbusker. Og i disse finnes mye tørt. Men la deg ikke lure. En grein kan omtrent mangle all bark, men det er fremdeles liv i den. Kjennetegnet på tørt virke er at den brekker lett. Og om du begynner å sanke kvister når du nærmer deg leirplassen tar det ikke lange tiden å finne nok brensel. jeg har med et lite tau som jeg binder rundt veden Når jeg klargjør veden for bruk, brekker jeg den sakte og river mest mulig. eller jeg setter kniven i en sprekk, og kløver på den måten. Da får du finne flater som brenner lett. I tillegg har jeg alltid med meg et lite reservelager i sekken. Nok til å koke kaffe ++. Veden er utrolig drøy - som mange skriver. Bildet er fra hjemkomsten Så min oppfordring er nå som før. Reis på tur og ta med din vanlige primus ol, i tillegg til kvistbrenneren. Da har du gardert deg, og jeg kan garantere at du blir positivt overrasket .

For å være tydelig så må jeg få frem at jeg synes kvistbrenneren din er helt topp @Tom42 👍 ...men jeg mister lysten på vedfyrt varme når jeg går f.eks. i Finnemarka og ser hvordan enkelte skamhugger trær for å få litt ved, eller finner 5 forskjellige bålplasser med noen få meters avstand. Dette bryter skikkelig med sporløs ferdsel for min del. (Tror forresten heller ikke noen av de nevnte skamhuggerne er medlemer på Fjellforum.no for å være tydelig på det også.) Når det er sagt så er jo kvistbrenneren et fullgodt alternativ til bål, som man ikke trenger å kveste trær for å få fyrt opp i.

Vi har hatt en superfin etappe over Hardangervidda og nå er vi klare for en ny etappe etter en rolig hviledag i Rødberg. Sjekk ut et kort innlegg med bilder fra etappen mellom Rjukan og Rødberg i sterk vind over Hardangervidda på bloggen her

Usikker på hvor stor forskjellen er fra vikingmelk, men eg bruker som regel coffee mate der det burde vært fløte 😊 https://www.nestle.no/brands/coffee-mate

@Uoriginalpackraft har en https://kipara.no/produkt/kipara-perch-270/ hvor jeg er kjempe fornøgd. Padlet i akerselva og flere elver,sprut trekke fungere perfekt og båten har tålt mye stein etc, passer fint til 2 personer eventuelt 2 barn og 1 voksen. Får meg virker produktene helt like uten att jeg har prøvd "orginalen" veldig flink forhandler og syns jeg du vurdere hva du skal kjøpe eller?

Lars på Lørdag!

Ja, da er det på høy tid å blåse nytt liv i denne tråden! Blir en kort post, men i helga var jeg ute igjen på solotur etter noen år med lite vandreaktivitet. Oppussing, kjøp og og salg av ny leilighet må nok ta stor del av skylden. Jeg overnattet ved sørenden av Øyvannet og gikk til Sandungskollen dagen etter. Der oppe var det varmt og tørt! Ble en lang retur til Sørkedalen skole via Kikutstua dagen etter, men utsikten fra Sandungskollen var definitivt verdt det.

Tur over de 7 søstre i dag. Fantastisk vær, nesten for varmt for en slik tur😎 Godt fornøyd med 9, 38 timer fra første parkering på Søvik, til siste på Breimo. Forrige tur i 2013. Anbefales😄

i 1986 var jeg på fottur på Svalbard. En ti dagers rundtur fra Longyearbyen, innom Barenstburg og Grumantbyen og tilbake til Longyearbyen. Eneste stedet jeg møtte folk var naturlig nok i Barentsburg. Da jeg langt ute i "ingenmannsland" måtte lette litt på en stein på grunn av en indre trang, så å si, fant jeg selvsagt den eneste steinen som var brukt før. Tror i alle fall det var den eneste, jeg gadd ikke sjekke alle som lå der. Men sånt er helt typisk for meg. At jeg skulle løfte på den sikkert eneste "dosteinen" av alle tusener mulige. Tror ikke jeg skal gå sporene til sommerens Monsentur med det første. 😎

Kveldskaffen hadde denne utsikten. Da blir det Duplex rett ved Sognefjellshytta og satser på at været i morgen er like fint 🤗 Fanaråkbreen i bakgrunn.

Rett etter isen gikk i innlandet dro jeg avgårde på kanotur i Mykland i Sør-Norge. Denne gangen sov jeg ikke i telt, men i hengekøyer! Sjekk ut ny video fra denne turen her:

Denne helgen tok jeg og minstejenta Emma en liten spontantur fra lørdag til søndag. Tor-Erik dukket også opp etterhvert. Det ble en trivelig tur til Fagervannet på Raje, trass litt regn og mye knott 😀 Klikk her for å lese hele turrapporten og se en videosnutt.

Det har vært diskutert å opprette en ny kategori der det kunne vært naturlig, men det har blitt med tanken så langt, tror jeg: Så da blir vel det enkleste å skrive det du vil presentere om deg selv i profilen din (Klikk på "Endre profil" når du har åpnet din egen, der kan feks skrive "Om meg".)

Tørrmelk er forøvrig et biprodukt av smørproduksjon. Merkelig nok, og selv om det har brukbar holdbarhet kan det bli harsk Ikke lett å si hvor lenge det har vært lagret på forhånd heller.. sies 2 års lagringstid, men det er vel under optimale forhold. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/1nXpJ/Smorets-bakside-3200-tonn-torrmelkpulver-pa-lager Vi bruker restene i havregrauten hjemme eller på hytta. Det er egentlig ikke noe forskjell (syns jeg), på havregraut kokt på melk eller på tørrmelk, men det er meg.

Trofaste Viking Vetti II som holdt i 5 år og jorda rundt 6 ganger sånn cirka i driftstid og avstand. Jæskla gode støvler, kanskje litt for stive for noen. Men tilslutt måtte de gi opp kampen og lot vannet trenge gjennom der hvor gummibeskyttelsen møter læret ved lilletåa en vårdag på Skrim. Siste flørt er Crispi Skarven 2.0. De deiligste fjellstøvlene jeg har hatt på beina noengang, som nevnt tidligere. Det er som om de gir føttene en god klem hver gang jeg tar de på, de viser omsorg og omtanke for foten uansett hvor jeg tar de med på tur. Hvor lenge de varer og holder tett gjenstår å se, men håper på et langvarig og godt forhold med disse koseklumpene her

Hei mann28. Jeg har lyst til å gi deg det jeg mener er et av de bedre turtips for folk som bor i Oslo. Av en eller annen grunn tar et massivt flertall utgangspunkt i Sognsvann eller Frognerseteren når de skal på tur i nordmarka. Alternativt inn fra Nøklevann når de skal inn i østmarka, eller Skar/Øyungen fra Maridalen. Fellesnevneren er masse folk, tildels svært velbrukte stier og leirplasser, og ymse vesener (homo sapiens) det ikke alltid er stas å omgåes når det er friluftsliv som står på agendaen. Gjøvikbanen er cluet. Fra Oslo S, vanligvis spor 16. Hopper du av på Snippen eller Movatn koster det kun trikkebillett, og mulighetene er mange for kjempefine turer uten å møte for mye folk. Kjøp deg et kart (og gjerne OFAs fiskebok) og finn feks Kalvesjøen, Gørja, Manntjern, Auretjerna etc. Både fisk og kjempefine turområder. Vil du sove i hytta, sjekk ut Tømtehytta. Og for å røpe noen "hemmligheter", det er tatt ørret på 4+ kg i Mellomkollputten (Rett øst/nordøst for toppen "Mellomkollen") for et par år siden. Og fortsetter man videre til Svartvann noen hundre meter samme retning, finner man en lett tilgjengelig men skjult perle med litt vanskelig men pen fisk. Ikke vær redd for å gå utenom stier, følg kart/kompass/GPS. God helg og god tur.

Holdbarheten er utmerket så lenge det er en lufttett pakning. Bruk flytende smør som foreslått og sommervarmen er ei et problem. Smør smelter på litt over 30'C. PS For å skille mellom snørr og barter: Fremskaffelse av melk fra rein/moskus for så å spikke seg et halvt meieri med en Mora er et bushcraft-prosjekt. Lettpakkeren vil derimot beregne og måle opp nøyaktig dagsbehov for smør, vurdere de ulike sortene smør i forhold til kalorinnhold og så bruke et par måneder på å finne Den Perfekte Beholderen.