Vinnerliste

Fikk skvist inn en ettermiddagstur i går. Litt snillere turterreng en dagen før og målet denne gangen var Mjelkhaug på 1005 moh. Det fine oppover langs kysten på Vestlandet er at nesten alle turer starter fra mellom 1 og 100 meter over sjøen, så du får fort noen høydemeter i beina 😄. Fin utsikt frå Mjelkhaug Ser også inn mot området jeg var på tur i dagen før. I områder er det to hytter for fri bruk, Varhaugselet og Olderbotn. Med ved og gass. Fint å ha ildsjeler som helst slikt på dugnad Varhaugselet: Olderbotn:

Kjørte opp den 19. juni. Overnattet på campingplass første natten. 20 juni: Opp med MS Femunden til Røa. Deretter gange inn til Langeggtjønnan. Etterhver begynte det å blåse kraftig og teltet (Ringstind 2) fikk seg en trøkk. Den fra før skadede stanga bøyde seg enda mer. Nå må den snart byttes ut. Minn meg på det om jeg glemmer det..… Pakningen til brennerpumpa viste seg forøvrig å være sprukket og trykksetting ble umulig, heldigvis hadde jeg med korken til flaska og den pakningen der er jo av samme type, så jeg tok bare å byttet over. Dette bør man selvsagt sjekke FØR avreise, men man gidder liksom ikke for det har aldri skjedd før. Flinkiser hadde nok sjekket og det er bra for flinkisene. Gratulerer til flinkisene! 👏 21 juni: Blir værende på samme sted denne dagen. Da jeg sjekket sniksnøret etter at teltet hadde blitt blåst flatt, så satt det på en ørret på ca. 250 g. Den stekes samme kveld. Jeg sier som Per Fugelli: Nam, nam! 22 juni: Fortsatt kraftig vind. T-stien går i starten på toppen av en rygg og her blir man nesten blåst av denne. Går inn mot Revsjøen. Roter med orienteringen og havner ved båthuset ved vestbredden. GPSen viser 900 meter i lengderetningen, men dette bygget ligger da på 700? Jeg dropper nå å stole på GPS og går over til kart og kompass igjen. Tråkler meg opp mot Styggsjøkoia, som jeg ikke finner. Etterhvert må jeg bare finne en leir og ender opp ved et vann som står i.f.m Revsjøen. Det blåser fortsatt kraftig, men jeg får etterhvert kontroll på oppsettingen. Glemmer til og med å se etter bjørn. Fisker ikke her av flere grunner: Det blåste nemlig kraftig pålandsvind, og også fra vest. Var også litt tung i kroppen. 23 juni: Denne dagen går jeg mot T-stien som kommer fra Sverige. Det tar ca. to timer før jeg er ved denne og kan se Rogen i det fjerne. Nå blir det en transportetappe der tankevirksomheten kan kobles ut, noe jeg ikke har noe i mot. Bjørnefrykten har vært sterk det siste døgnet, hvor jeg knapt hadde mobildekning og følte meg helt isolert ute i ødemarka. Uten våpen, uten hund og helt alene er man ikke høy i hatten. Nasjonalparkbevæpning må jo være bra? Monsen har jo alltid pumpehagle med slugs? Hvor er vår 2. amendment? Jeg sov likevel ganske godt. Ser folk ved en koie (M…..et eller annet, husker ikke navnet) langs stien og deretter to andre telt nærmere Kløfthåtjønnan. Jeg er nå så sliten at jeg bare må få opp teltet og det blir ved et tjern/myrhull der en bekk renner inn. Kummerlig. 24 juni: Kort etappe på 1 kilometer inn til Røa-elven. Fin teltplass og jeg ser også tre fiskere ved Abbortjenn da jeg går forbi. DAB-radioen (Sony X...) får ikke inn signaler i teltet her ved Røa uansett vinkel på antenna. Eneste mulighet er å gå opp på nærmeste topp/rygg, og da får jeg tross alt hørt Dagsrevyen på Alltid nyheter. Omleggingen er uansett bare noe tull. De som lyttet til radio via luftsignalene var fornøyde med både lyd og dekning, nå er det en masse problemer og man må henge rundt oppe på en åsrygg for å bli oppdatert på siste nytt. Den gruppen som virkelig trengte radiodekning via radiobølger og ikke hadde andre alternativer, har blitt vektet ned og ignorert. Fisker i Grislehåen. Bruker mark og dobbe der snøret løper fritt igjennom dobba. Får på en ørret på 800 gram. Knallrød og fin i kjøttet. Da har jeg fått nok og slutter å fiske for ikke å legge meg ut med høyere makter. 25 juni: Fisker i Abbortjønn og får en 250 grams ørret. Slapper av og restituerer meg etter to dager med henholdsvis 7 og 10 km gåing I tungt terreng. Prøver å fiske i Røa sent på kvelden og lar en dobbe med mark-fortom drive nedover. En ørret som så helt lik ut som den på 800g er på, men slår seg av inne ved bredden. Arrgh... 26 juni: Marsjen til Elgå (25+ effektive km) starter. Jeg er godt restituert og har rehydrert, sekken veier nå rundt 16 kg. Det går greit opp mot Krokåthåen og jeg passerer en hytte som ikke er avmerket på kartet (2008). Det må være der de fire unggutta med fluestenger jeg møtte bodde. De var uforskammet opplagte og fulle av pågangsmot, men det er også jeg - i hvert fall foreløpig....Jeg fyller vann i bekken der og ser at noen på andre siden av et vann følger nøye med. (Det ligger plastkasser i bekken med ting som tydeligvis behøver kjøling, og vi vet alle hva som behøver kjøling). Oasen åpenbarer seg snart som et Soria Moria i det fjerne og jeg går på. Tilslutt er jeg der, men det er tilsynelatende ikke noe vann her! Jo, det er det likevel, takk Gud. Jeg måtte bare gå lenger opp. En oase uten vann? ; det skulle tatt seg ut. Men det er helt klart tørre forhold for tiden. Jeg passerer over det høyeste punktet ved Falkfangarhøgda og spiser litt havregryn blandet med tørrmelk, vann og sukker = velling. Nå blir terrenget lettere og det er rene autostradaen mot Svukkuriset. Det er nok her planene om å gå helt inn til Elgå faller på plass - jeg har rett og slett masse energi. Grusveien på 9 km ned til Revlingen og videre mot Elgå blir likevel en hard påkjenning. Det brenner under fotbladene og jeg banner og steiker hver gang en nye endeløs sving trer fram. Men endelig er det over, og jeg ser at turiststien som krysser veien vil føre meg rett til parkeringen ved fjellstua. Jeg går med merkelig ganglag over plenen der og er fremme ved bilen. Butikken i Elgå er stengt ved denne tiden, så det blir Joker Drevsjø som stenger klokka 20:00 i steden. Det må sies at det var en vellykket tur. Stor fisk og også nok fisk til å få det ekstra i matveien, og jeg overrasket meg selv med en siste langmarsj.

Første overnattingstur for jentungen på 10 måneder. Lettgått tur inn til Viglesdalen i Ryfylke-heiene med familien og et vennepar. https://www.ut.no/hytte/3.2339/ Strålende vær med innslag av bading, fisking og kos. Diverse iPhone-bilder:

Ja hva har jeg IKKE kjøpt nå, eller enda er vel litt mer passende. I lengre tid har jeg sittet og ruget på en bunke pengesedler som jeg hadde tenk skulle brukes på en grei båt slik at jeg kunne komme meg ut på fjorden og fiske i stedet for bare å stå i vinduet med kikkert å se på at andre haler om bord dagens middag. Men for fire år siden så ble oljeprisen halvert og da ville arbeidsmarkedet at noen tusen ingeniører tilknyttet oljeindustrien ble satt på gaten. Siden jeg da var en av disse dyre konsulentene som forsynte seg litt grovt av firmaenes budsjetter, så ble også dette min skjebne. Uten videre gode utsikter til ny jobb så ble båtplanene satt på vent inn til videre, og for ikke så lenge siden kunne dagsrevyen melde at Norges Bank skulle skifte ut en del gamle sedler. Etter en viss dato ville de gamle sedlene være ugyldige, og da var det bare å gå til banken med en plastpose med pengesedler. I banken hadde de en sånn kjekk automat som spiste opp sedlene og sette beløpet inn på min konto, og selv om det ikke akkurat var det jeg hadde tent så trøstet jeg meg med at en slik maskin sikkert ikke stod i ledtog med kemneren og ville stille ubehagelige spørsmål angående disse pengenes opphav. Pengene ble derfor puttet inn i denne maskinen, men plutselig var det stopp. Var den full, eller var det rett og slett mulig at banken var fornøyd med innskuddet? Å nei, de som tar imot penger er vel ikke akkurat kjent for å være måteholdne, men det skulle vise seg at det var en øvre grense for engangs innskudd. Denne grensen var nådd og en høflig bankansatt kunne fortelle at jeg nok måtte komme tilbake etter noen dager hvis jeg ville sette inn mer. Ja ja, da får jeg bare tusle hjem igjen med posen min, litt lettere, men fremdeles ikke tom. Et par uker senere var jobben gjort, men på hjemveien etter siste innskudd så traff jeg tilfeldigvis min kusine. Hun og hennes to søsken eier i dag min barndoms ferieparadis, en hytte på en av øyene et stykke inne i Ryfylket. Men verken hun eller hennes søsken er i stand til å gjøre noe som helst angående vedlikehold, og derfor begynner stedet å preges av dette. Båt har de heller ikke lenger, og da jeg nevnte at jeg hadde planer om båt og at jeg ofte tenkte på de sommerferiene jeg hadde hatt der i barndommen så ble jeg høflig men bestemt bedt om å fortsette å tenke på dette, og hjerne også på min planlagte båt. Jeg var akkurat en slik handyman som de trengte og hytta kanne jeg benytte når som helst og så mye jeg bare orket. Dette var jo et flott tilbud, men jeg er ikke akkurat den typen "som rir den dagen jeg saler", og enda har jeg verken klart å somle meg til å kjøpe en båt eller benyttet hytta. Men minnene om barndommens ferieparadis kommer stadig oftere tilbake.

Litt flere bilder. 1.Blokkmark øst for Revsjøen. 2. Teltplass ved Røa 3. En gapahuk laget en eller annen gang, ved Abbortjønn. 4. Før Svukkuriset. 5. Røa, ved teltplassen.

Hei! Jeg var nylig på tur til Russland og Elbrus. Jeg ønsker å dele eventyret med dere! Kanskje noen av dere skal ta turen selv og får et inntrykk av hva som venter dere! Det er et flott fjell i mine øyne, og kanskje fått et rykte på seg at det er fult av søppel og skit. Slik fant jeg det ikke, jeg fant frodige dalsider og et hyggelig folkeslag! Håper rapporten kan inspirere. Jeg legger ellers ut ekspedisjoner og eventyr på https://www.facebook.com/hikeandadventure/?ref=bookmarks Gi meg gjerne en kommentar om hva du synes! Mt. Elbrus This adventure is all about the highest mountain in Europe, Mt. Elbrus, reaching 5642m into the sky. Elbrus is a sleeping stratovolcano, located in the European part of Russia. You find this mighty mountain in the Caucasus-mountains, on the border to Georgia. Elbrus has two different peaks where the west peak is the highest, and the one I was aiming for. My adventure began in Moscow, and goes like this: When I woke up in Moscow, I didn’t know what to expect of the city. In the capital of Russia, you find old, gorgeous and enormous buildings. The people were kind, warm and helpful and the only difficulties I encountered was the language. I think this only gives a more joyful way of meeting new people, when you must be creative to be able to communicate with language berrier. During my day in Moscow I got to see the red square, Kremel and the iconic Saint Basil’s Cathedral. The capital was filled with joy and excitement with so many different nationality’s due to the world championship in football. People where singing their national songs in the streets, cheering for their country. After a day of sightseeing in Moscow it was time to move towards the mountains. From the capital, I flew to Mineralnye Vody. From this location, I got picked up with my guide from Pilgrim Tours and drove 4 hours to a city called Cheget, situated in the lower path of Elbrus. During the road trip the I got to view some striking scenery’s out the window. When I reach Cheget, the hotel was in a forest with stunning surroundings of mountains covered in snow. I even had a breathtaking view just outside the window from my room. I was so stoked to be here! During breakfast on the hotel I finally got to meet the rest of my team. The team was a great mix of nationalities where USA, France, Vietnam and Norway was present. After breakfast, we headed out for an acclimatization hike to Cheget Mountain with an altitude of 3100m above sea level. To get on to the mountain we used chairlifts, and I'm sure they lasted since the Soviet Union. They were colored, and a perfect way to use all your energy to turn your head all around because of the staggering views. While up on Cheget mountain I got this wonderful view of the mountain range, it was peaks everywhere. You can't summit this mountain due to heavy security and armed guards because of the borderline to Georgia. After our first day of hiking I felt great, I was ready to head to the slopes of Mt. Elbrus. We had a short brief and an equipment check before we drove to the foot of the mountain. On the foot of the mountain there is lifts that takes you up on the mountain. In total, there is three lifts that takes you to an elevation of 3800m, where the huts are positioned. These huts work as a base camp. We enjoyed a lunch with a staggering view before we were starting to hike to higher altitude, to prepare for even greater altitude. From the huts, we hiked up to Pastukhov rocks, 4800m above sea level. This hike is tough climb, climbing 1000m into thin air and the skies. There is in fact some rules you should follow when climbing in high elevation. It’s always best to climb high and sleep low, because this will give a boost of red blood cells so you can keep up with the altitude. However, you should never sleep higher then 600 to 700 meters higher from where you slept the night before. I found this acclimatization a bit of a struggle and way to quick. When I returned I could feel the headache. Luckily for me this headache past away during the night. Sleeping in a hut or a container filled with 7 other people is not that easy. It was difficult for me to fall asleep due to the altitude. In higher altitude, your heartrate increases to help the body to adapt to the lack of oxygen. When I woke up I knew we were supposed to have a rest day. I had a great time and found the relaxing day very useful. During the day, I learned and practiced self-arrest. Self-arrest is a technique employed in mountaineering, in which a climber has fallen and is sliding down a snow or ice-covered slope arrest the slides by themselves with the use of a glacier axe. This is an important skill to know if you fall or slide because the slope is steep and it's a long way down. When we finished the practice, we got served dinner and an update on our summit attempt. We got the latest update on the weather and the forecast was not looking good. It was forecasted thunderstorms and strong winds. Nevertheless, we made the decision to push for the summit during the peaceful night: Tror ikke filmen funker 😕 I found my sleeping bag and gave my body a last rest. During the four hours of resting, I listen to the thunderstorm outside. The thunderstorm was powerful and you could hear the power of wheatear. I didn’t sleep the last hours before my summit attempt, only lising to the thunder and luckily it went by around 22.00. I got dressed at 22.30, finding all my equipment such as crampons, glacier axe and head torch before I headed over to the eating container. Our schedule was to start climbing from the huts at midnight. The summit push is a real struggle and one of the toughest summit push of the seven summits. You need to climb 1800m in elevation from the huts to reach the summit. I was climbing with two other persons, the rest of my group took the snowcat, and drove up to Pastukhov rocks 4800m. During the hours from midnight I witnessed several people driving up the mountain, but I didn't get the point of driving up. I was here to climb a mountain, not drive up a mountain. Four hours into to climb we reached Pastukhov rocks. At this location, we meet up with the rest of my group. I could feel the excitement from my group, everyone with the same ambitions, to reach the highest point in Europe. From Pastukhov rocks the climb continued to the Saddle, located at 5300m above sea level. The wheatear was perfect, the sun was shining and there was almost no wind at all. This made us so happy that we had to dance for a short time in the higher slopes of Elbrus: IMG_1418.mp4 From the Saddle, we spent three more hours of climbing. During this period, the wheatear turned quickly and we found our self in a snow blizzard and a complete white-out. We climb in fixed ropes making it possible to continue towards the summit. The wind was cold, and I became covered with snow and ice crystals. After 11 demanding hours of climbing in thin air I finally reached the highest point in Europe, the summit of Mt. Elbrus 5642 meter above sea level. I felt proud, happy and relieved to reach the summit. I only got to spend 10 minutes at the summit, but I didn’t have any view due to the snow blizzard and it was a dangerous place to be. It was time to get out of the snow blizzard and down to thick air. During the ascent, it was only me and my new French friend who climb all the way down to the huts. In total the climb took 15 hours but it was all worth it. The people, the views, the feeling of accomplish the highest mountain in Europe made the climb memorable. Thank you for taking a part of my adventure towards Elbrus, the highest mountain in Europe. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bring your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Rååååååååååååsa Crocs! (No så vanvittig ekstremt rosa og!!)

Det ble jentetur med kajakker i helgen. @Åsa L og jeg padlet ut fra Tjøme, surra litt rundt, og endte opp på Hvalø. Passet bra for en Blåhval 🐳 Men å nyte ro og fred i naturen er jaggu ikke lett der. Var mye trafikk og ikke like lett å bestemme naboer til camp 😂 men det var virkelig godt å komme seg ut på skjæret igjen. Her jeg har valfarta rundt i barndommen, og sola gikk aldri ned, men ga oss et fantastisk skue. Liker padling altså 😀

Var på hyggelig kaffebesøk hos @Kjell Iver i går, litt utveksling av erfaringer og utstyr. Jeg hadde en raskt demo oppsett av Zpacks Duplexteltet i hagen hans, slik at både ham og hans fru fikk se på mitt yndlings lettpakkertelt. Bruker et bilde fra i dag 10-12 grader og regnbyger/tåke da ingen av oss tok noen bilder i går. Alltid hyggelig å treffe likesinnede fra forumet. 😀

Sjekk ut anker powercore ii slim 10000 Anker går for å være noe av det beste. Veier 210 gram tror jeg og har quick charge begge veier.

Lå en liten pakke på postkontoret og venter på meg i dag. Er så fornøyd med min Nitecore HC60 at jeg har kjøpt en til datteren min også.

Fikk ny silencer i posten i går, denne ser ut til å fungere bra med gass.

Nærmer seg avreise til Finse, drar på lørdag og har 9 dager på meg til og tusle rundt på Hardangervidda før jeg etter planen tar toget hjem fra ustaoset søndag 15 😁 sånn som jeg gleder meg 👍🏻

Siden du skriver at det er første gang på lenge at du skal telte på tur vil jeg anbefale en liten prøvetur, med lave ambisjoner og null stress. Det trenger ikke egentlig være lenger enn ut i hagen, men noen km inn i skogen er kanskje det beste. Da vil du fort oppdage ting som er vanskelig å fundere seg fram til hjemme. Kanskje soveposen er for varm/for kald, eller underlaget for tynt. Kanskje lå ikke teltpluggene i teltposen likevel. Kanskje du trenger noe foran øynene for å få sove i et lyst telt. Kanskje er det enklere med pulverkaffe enn med presskanne (eller kanskje det er motsatt). Med litt flaks finner du også ting du kan ta ut av sekken, som ikke gir verken økt komfort eller sikkerhet. På en sommertur med bare en overnatting finnes det under normale forhold ingenting du kan glemme som vil påvirke noe annet enn komfort PS: Hvis det blir prøvetur i hagen, så prøv å motstå fristelsen til "bare å hente" noe.

Tur i fjellan i indre Troms. Fra Dividalen og gjennom Anjavassdalen. Sørgelig fiskeri, men en fantastisk tur i storslagent landskap Og selvsagt herlig nordnorsk sommertemp;-) http://utinord.blogspot.com/2018/07/dividalen-og-anjavassdalen-i-nord-norsk.html

Viktig at normalsamfunnet går lagt inn sitt siste element av stress før fjellroen kan komme

Etter nok ei helg med nesa i teltduken, og klissvåt sovepose i et Ringstind SL 1-2 bestemte jeg meg for at nok er nok, og kjøpte meg et Hilleberg Allak. Håper det er verd de ~2 ekstra kiloene!

Etter litt fram og tilbake, å en stor takk til glimrende Service hos XXL i Åsane. Har jeg fått meg en ny Optimus Vega. Jeg kontaktet Optimus og de kunne bekrefte at dette var en kjent problemstilling, men ville gjerne ta en titt på mitt eksemplar. Så jeg fikk sendt den inn og jeg fikk ny i retur. Gjorde meg ikke noe, da jeg bruker denne stort sett på vinteren. Ned å hente den i morgen... Håper at den nye ikke har samme problemet som den gamle

Bare husk at mAh betegnelsen kan være endel misvisende. Hvilken effekt du faktisk får kan variere veldig mellom de forskjellige merkene. Tek.no artiklen beskriver denne problemstillingen. To forskjellige powerbanker med samme mAh verdi kan være helt forskjellige med tanke på hva du faktisk får ut av energi

Jeg har hatt min Dragonfly siden en eller annen gang før juli 2004. I begynnelsen brukte jeg helst rødsprit til forvarming. Det føltes tryggere. Imidlertid er det flere år siden sist jeg brukte rødsprit. Det går helt greit med miljøbensinen. Ingen av delene er "feil". Bruk det du føler deg mest komfortabel med.

Jeg syntes absolutt dere skal ta dere en tur til Jotunheimen, fantastisk flott område. Man må på ingen måte være i toppform for å ta seg en tur i fjellet, men man må være i stand til å gjøre noen vurderinger i forhold til egen sikkerhet, og ha med nødvendig utstyr for dette f.eks om man skulle komme ut for dårlig vær. Om dere får til tiltenkt rute på 5 dager vet jeg ikke, men det er jo bare å prøve. Dere blir nok ikke alene og vi ser frem til amatørguide til Jotunheimen

Åja, det skjønner jeg! Jeg kunne vel ha vært litt mer spesifikk enn det jeg var innledningsvis... 😅 Beklager om jeg fremsto negativ eller på noen måte ikke setter pris på svar, jeg fikk litt panikk 😅 Jeg har sendt e-post til DNT, men er godt å høre andres erfaringer. Virker som dette forumet har mange flinke fjellfolk! Skulle ønske terrenget var litt bedre forklart på nett, men jeg får heller skrive om turen etterpå og lage amatørguide til Jotunheimen 😅

Dette syntes jeg hørtes ut som en ambisiøs første-tur, Spiterstulen - Gjendebu via Urdadalen Dette oppfatter jeg er turer for folk som er godt fjellvant og kjenner utstyret sitt, og ikke minst har full kontroll på dette med kart og kompass. Jeg skal dog overlate til de som er mer kjent og har fartet mer i området å si noe om de ulike etappene og hvordan det er å gå der. Det er høyst sannsynlig ikke "flatt og fint" og høyst sannsynlig en hel del stein og ur. Når det gjelder (store) rovdyr så skal det vel svært mye til å treffe på noen, det er få og langt mellom dem i Jotunheimen. Det er vel mest sannsynlig å se lemen, rype og (tam)-rein tenker jeg.

Anbefaler et støttemedlemskap koster fra 100kr om jeg husker rett. Lang redigeringstid og ikke reklame. Takk for artig Rapport. 👍

Den stanga må byttes, ja.😆 Kaotisk redigering med klipp og lim av avsnitt skrevet som kladd litt ulike steder. Men jeg fikk i hvert fall ut en rapport før fellesferien. Anbefaler Femundsmarka.

Jeg ville ikke brydd meg om denne huggtabellen. Er mye mulig den går etter diverse månefaser, men står nå ikke noe beskrevet. Men det som betyr noe på fjellet er stort sett og være på riktig plass til riktig tid. For å få fisk må en fiske. Noen dager er det helt dødt, andre dager er det supert. Du kan få en time h or det biter hele tida og resten av den dagen er det dødt. Poenget er at en ikke vet. Det som stort sett teller negativt for bettet er kald vind fra nordvest, men ingen regel uten unntak der heller. Så konklusjonen er; ta med fiskestanga og kos deg på tur

Han fyren her er er på en bitteliten langtur. Nordkapp til Cape Agulhas, eller fra nord i Europa til syd i Afrika. Bare innom vestligste punkt i Europa også for moro skyld. 30.000 km vandring. https://www.facebook.com/profile.php?id=100008365867112&lst=812170034%3A100008365867112%3A1530606753

Jeg regner med det vil si at jeg trenger 2x 5000MAH for samme effekt? I så fall så skilter f. eks Power med en Eletra 5000mah til 85gram. 2 x av denne blir da 170g. Det er under halvparten av min nåværende (som jeg mener er en 10000mah), og det er jo ikke så verst vektbesparelse, i mine øyne! Takk for tips om testen, forresten. Litt rotete oppsett angående vekt, men fant en del jeg kunne sjekke ut :).

Tusen takk for hjelpa alle sammen! Har nå sendt tilbake alpinisten og gleder meg til å få prøvd ut Xenithn på tur i ferien

De aller fleste nødladere baserer seg på vanlige 18650 celler, vekten på disse varierer lite da sammensetningen stort sett er ganske lik. På grunn av dette er det bare innpakningen som utgjør nevneverdig vektforskjell. Hvis du ikke ønsker noe mer enn noe helt enkelt så kan Nitecore F2 + løse celler være en løsning.

Hvis du skal lade en smart telefon 3-4x så trenger du en powerbank på 10000mAh minimum. Tek.no har nylig gjort en relativt grundig test av slike powerbanker så foreslår du leser igjennom den artikkelen.

Bra det løste seg ... Anbefaler å ikke søle ostesaus på silenceren for det gir også rare flammer 🙈

Å forvarme med alkylatbensin er helt uproblematisk om du kjenner brenneren din. Det er likevel noe man ikke bør gjøre i et lite fortelt, for flammer kan slå opp. Soting har jeg aldri opplevd og jeg har brukt brenneren i over 10 år nå.

Kan du tegne opp ruta du har tenkt på et kart, og legge ut? Så kan det kanskje være lettere å se hvor du har tenkt å gå? Da er det enklere å komme me innspill 🙂 Og ingen panikk 🙂

Det er ingen som har sagt dere ikke kan gå. Men det er umulig å gi konkrete tips uten å vite utgangspunktet deres. Du skriver fersking, men hva du legger i det, kan ingen andre vite. Du må så absolutt gå. Og nyt turen. Men utifra det du skrev kunne du kjapt vært halt, gå i converse og med festivaltelt og en sliten teppepose fra 70-tallet (satt på spissen). Vi fikk ingen informasjon om nivå utenom at dere var ferske og ikke ville ha bratt terreng. Jotunheimen er godt merka med røde T’er og man går sjeldent lange strekkene alene om man går de populære rutene. Vil du vite mer, så snakk direkte med DNT også. God tur 🙂

Aner ikke hvor god form dere er i, og hvor bra dere foter dere? Skal dere ha med telt? Blir sekken tung? Hvor lang tid tenker dere å bruke? Er utstyret bra nok tilfelle skikkelig norsk sommervær på fjellet? (Sterk vind, snø, regn) Flatt og fint på kartet kan bety vått og myrete. Det beste er vel kanskje å sjekke hver enkelt etappe på ut.no for å lese dere opp om de spesifikke etappene. PS: Dere er griseheldig om dere ser ville rovdyr.

Her er et par alternativ, Mammut bottle holder på tilbud hos Skittfiske: www.skittfiske.no/mammut/175211/mammut-add-on-bottle-holder-lettvekts-flaskeholder-til-ryggsekker Mammut bottle holder, en annen variant fra samme: www.skittfiske.no/mammut/175212/mammut-add-on-bottle-holder-insulated-lettvekts-flaskeholder-til-ryggsekker Flaskeholder hos Gramjegeren: gramjegeren.no/shop/product/flaskeholder?tm=nettbutikk

Da jeg fant en Mountain Hardwear Ghost Whisperer tynn og lett dunjakke til halv pris på sportsnett.no forsvant det noen feriepenger der også...

Sansynligvis 0,87kg lettere enn et telt som er 0,87kg tyngre 🤣

Jeg har en xenith 75 og er veldig fornøyd med den hvertfall.

Takk for svar og gode innspill. Kjøper kart og kompass som jeg tar med på turen. Men jeg er tryggere når jeg har en vei å følge. Tar meg en tur noen dager før minutt for minutt-sirkuset begynner😊

Nok en runde i skogen på jakt etter kjentmannsposter, denne gangen et spritlager i Lillomarka. Kjentmannsmerket: Nitedal Krudtværk. Ved Spritlageret På Kongen

Hhhmmm 2 dager er 48 timer da😂😂😂 press på så kanskje du kan få turen unnagjort på 2 døgn😜

Kommer jo litt an på hva du definerer som liten, lett og ikke alt for dyr Jeg er veldig fornøyd med Mountain Hardwearposene mine, denne bruker jeg som sommerpose men funker jo da litt dårlig om man vil vite med tærne Det er syntetpose, jeg har et snev av dunskrekk så har ingen selvopplevde anbefalinger å komme med der, men den stadig tilbakevendende Warmpiece Viking får jo gode skussmål ser jeg.

Har hatt noen sekker, og den jeg har nå er en klar favoritt, Osprey Xenith 105.

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Ble et meget pent brukt Keron 4gt i dag. For et telt👏

Har kjøpt utstyrsbod på 12 kvadratmeter med plass til alt av telt, liggeunderlag, soveposer, sykkeler, ski, ryggsekker og annet friluftsrelaterte ting, kosta litt men fulgte med et tilhørende hus på 134 kvadratmeter. Hipp hurra

Hei @pahatlem! Hehe, jeg kan trøste deg med at det ikke er kroppsfasongen din som er hovedcasen her, men heller hva dette produktet er laget for: Primært raskt friluftsliv, fjelløping og som superlett vind- og regnjakke primært vår/sommer/høst. Altså overhodet ikke for å putte dunjakka under. Om man sjekker spec'ene på hjemmesiden vår finner man følgende ingress: "Our featherweight option: a minimalist running jacket for changeable weather conditions. Fantastic air permeability, water-resistant and packs down very small." https://www.mammut.ch/NO/en_NO/B2C-Kategorie/Men/MTR-201-Rainspeed-HS-Jacket-Men/p/1010-14801-1205. Bortsett fra at jakken i denne tråden er laget i dyrere Gore-Tex Active er det samme jakke som beskrives her. Vi har også forskjellige passformer på jakkene våre, tilpasset bruksområder: Denne er atlethic fit, en vanlig skalljakke til turbruk vil være regular fit, mens frikjøringsjakker til ski og brett kan være loosefit. Det er altså viktig å velge riktig plagg til riktig bruk. Kan også nevne at jakken fikk toppscore på passform i UTEs nylige test av lette vind/regnjakker til løping ... mvh mammut

Da har jeg fått testet bivyen og er godt fornøyd - har lagt inn en liten turrapport med et par bilder i Hvor har du vært på tur i dag-tråden Edit: Enda flere bilder, bivy med en bitteliten tarp og et fotostativ, også disse bildene i Hvor har du vært på tur i dag-tråden /Edit Oppdaget da jeg pakket for turen at den romslige pakkposen til Xtherm-en faktisk også rommet den veldig komprimerbare bivyen og en elastisk snor, i tillegg til at jeg også har en minibatteripumpe, opplåsbar pute og selsvagt Xthermen med repsett i den fra før. Snedig! Sov veldig komfortabel og som en stein, ingen klausfølelse her nei Brukte ikke pluggløkkene, men tror jeg skal gjøre det senere, ser at jeg beveger meg såpass at jeg flytter litt på bivyen - og det kan i verste fall gjøre at løfteløkken bli strekt såpass at det skader nettingen. Dog skal det vel litt til, jeg brukte altså en elastisk snor som jeg i tillegg festet med en ganske løs glideknute. Ytterligere forbedringsmuligheter/ekstrautstyrsforslag: 3. Toveis glidelås. Nå må låsen dras over brystet og ned til nesten under utsiden av høyre skulder for å lukkes. Og selvsagt må man dit også når den skal åpnes. Med toveis gilidelås kunne man funnet en mer komfortabel lukkeposisjon for låsene - men på den annen side hadde vel noen knotter funnet veien inn i det lille åpenrommet som blir mellom "glidelåsnøklene"? 4. En liten lomme eller løkke et stykk opp på nettingen i hodeenden for å legge brillene mine, så jeg vet hvor de er og vet at de i hvertfall ikke blir knust under meg. Der kunne forresten en sovemaske hatt fast plass også. Selv om jeg ser muligheter for videreutvikling her, er jeg altså veldig fornøyd - dette ble ganske nært det jeg håpet da jeg bestilte