Vinnerliste

Vært bra vær noen dager så godt for en skrott med Bekthereves kom meg på tur igjen igjen i går. Gikk fra Gullbotn til Gullfjelltoppen 987moh . Fin tur ,del vind fra 800 m men varmt og roligere kom på toppen . Minket på snøen og passelig hard fin gå på slapp brodder , i fjor på samme tiden var det hardere. På tur opp Begynner nærme seg Fin kaffi utsikt

Mens vi er inne på det: Hvis du skjærer brødskivene dine på skrå så kan du smøre i nedoverbakke og spare krefter...

Trangia 27 er det lille stormkjøkkensettet som passer til 1-2 personer. Her er mine tips om valg av brenner og hvordan jeg pakket mitt. Et meget flott sett Håndtaket passer ikke nedi kaffekjelen slik ser kommer. Jeg har kappet mitt et hull, her sammenlignet med et orginalt et. Da passer det fint nedi kaffekjelen Tuten til kaffekjelen butter i kjelen når det settes sammen. Jeg har meget forsiktig bøyd tuten flat, slik at kjelebunn ligger helt flat mot kjelen under. Ikke fullt så god og helle av, men greit nok. Da får jeg plass til mere i settet. Her kan dere se at den såvidt stilker opp over kanten. Har laget plastlokk av isbokser, for å beskytte kjelene. Disse har jeg byttet ut til duossal typen. Gassbrenneren til magasinet passer nedi kaffekjelen Den orginale gassbrenneren til trangia er for høy i den lille kaffekjelen, så den passer ikke oppi. Her er brenneren på plass inni kaffekjelen Her er også håndtaket fått plass Har med en vaskesvamp og et tennstål for å tenne brenneren. Tilpasset en sleiv med flat bunndele og en steikespade for bruk i panna. Har også med litt salt og pepper, og litt aluminiumsfolie hvis jeg får stor fisk Bruker også beskyttelsetrekk Vekt inkl alt også gassbrenner. Et lite og kompakt sett, et av de jeg bruker mest på turer hvor jeg laget mat til en til to posjoner. Har også tilpasset vindskjermen til bruk med bensinbrenner. Skriver litt om den senere.

Rimelig travle dager med fjelltrasking for min del. Har byttet bøker, reparert varder og merket ruter til den store gullmedalje. I år har jeg 47 bestigninger på fjelltrimtopper lokalt (14300 meter opp), og jeg hadde et lite håp om å komme inn på topp 10 listen lokalt, men det klarer jeg nok ikke. I går fikk vi merket opp et fjell på 759 meter, der stien starter i fjæresteinene. Mye spreke folk, og han som var med meg er 75. De gamle rødmerkene er nedslitt og for det meste borte. Varden sto ikke på Trigpunktet, så vi benyttet NGO sitt trigpunkt på toppen og de gamle wirene til å feste vårt eget skilt. Skal gå opp med ny wire for innfesting senere. Det er godt å få opp skiltene nede når alt er gjort og offisielt åpne ruten.

Topptur Gaustatoppen i går

Trangia Stormkjøkken av type 25 som er den store er et fint sett, det passer til 3-4 stk på tur. Her er hvordan jeg pakker mitt mest mulig kompakt og hva jeg ligger inni det Trangias gassbrenner og håndtak passer nedi kaffekjelen. Legger først håndtaket, så brenneren mens den ligger i posen. Ligger den i posen blir det mindre riper inni kaffekjelen. Legger en vaskesvamp, liten flaske zalo og en liten salt/pepper bøsse inni. Slik er det pakket inni. Har også laget plastbunner av isbokser, for å ha mellom hver kjele, Trangia har også et lokk som passer på kjelene og du da sile ut pasta. Det beskyttter også steikepanna under transport. Har også kappet en trespade til bruk i steike panna, og en sleiv med flat bunndelen for å røre med. Tar ikke noe ekstra plass. Vekt inkl alt jeg har med bruker også et trangia trekk under transport Gsi tea kettle passer også inni, da for di også en rustfri kjele. Slik som jeg som har byttet ut grytene fra ren aluminium til Duossal og panne med nonstick belegg, har jeg en flott og holdbar løsning, uten å få noe aluminium i maten som mange er skeptisk til. Som bilde viser stikker den ikke opp over vindskjerm. Gsi kjelen har større lokk, og gjør det lettere å ha bensinbrennerrn inni også om du bruker settet også på vinteren.

Forrige helg var jeg på kanotur i Mykland med hengekøyer på jakt etter årets første ørret. Det ble virkelig en fin tur og fiskekonkurransen var intens mellom pappa, Simon og meg! Les og se mange bilder fra denne turen på bloggen;)

Jeg ser av henvisningen at jeg nok må si meg enig i at UD har bommet. Jeg har en 10 meter høy flaggstang og en skuff full av flagg. Noen av dem er ganske gamle, og jeg stoler mer på fargene på disse gamle flaggene enn på UDs anbefalinger, og her er det stor forskjell.

Det ble flagg i dag også...

Hei Har gått opp der på ski, og mener å huske at det var greit, men er en stund siden. Har også gått opp den bratte renna i vest, og på turen på bildene gikk vi opp bakveien/nordfra. Var ikke så mye hjelp i meg, men fin topp er det vertfall!

Endelig har vannsystemene i indre Agder begynt å åpne seg! Det ble en flott kanotur og jaggu beit ørreten også;) Har testet hengekøyene fra Amok en del nå og er veldig fornøyd sålangt... (PS: Herlig morrasveis på bilde😂)

Tida med åpent vann nærmer seg i nord, så i helga ble det et forsøk på en litt for tidlig tur med packraft i rennende vann. Hele 500 meter padling før isen stoppet turen videre. Men 500 meter er bedre enn ingenting.

Liten tur til Smalvann i Østmarka for å teste en natt i hengekøya 😍

Mye tur og blogging her for tiden, supert. Jeg har også blogget del 2 av havhenget, som nå er på plass i bloggen HER. Ble en flott retur på søndag, i knallvær, mens fjellene enda er ganske hvite rundt oss. Fabelaktig. Det kan fort bli flere ganger i dette området.

Siden det ble så magert resultat forrige helg så måtte jeg nesten ut en tur til, ny myr - nytt forsøk. Og denne gangen måtte teltet opp. Bra liv på myra, litt for langt unna til å ta de gode bildene men men, artig lell. Måtte frem med teltet, burde spurt om å få låne det i bakgrunnen .. perfekt plassert. Finfin soloppgang på myra i dag Tryggest å holde seg i trærne Kom ei trane å kræsja leiken, men de ble til slutt enige om å dele myra

Kobler du pumpesekken på utløpsproppen er det mye lettere/raskere å få inn lufta. Bare vær rask når du skal sette inn proppen. Kobler du sekken via pumpproppen må du trykke hardere for å overvinne tilbakeslagsventilen.

Greit å vite føre over der... takk for bilder @KimH

Et lite ørretbonanza opplevde jeg i formiddag i høljeregnet her på sørvestlandet. Moro!

Det høres jo absolutt ikke bra ut. Jeg har en MSR Pocket Rocket 2 som er med på alt av turer hvor det er over null grader og det bare skal kokes vann. Denne er jeg strålende fornøyd med, og det er også det som gjør at jeg heller litt mot MSR Windpro.

Det er nok slik at den norske importøren ikke har valgt å ta inn 6:1 (HG) snella til Norge. http://fish.shimano-eu.com/content/fish/eu/eu/en/homepage/Product-detail.P-STRADIC_CI4PLUS_FB.html

Sånn for ordens skyld: 2.8° er i underkant av 50m feil på 1km.

Søndagstur med Bestyrerinnen, broderen, Kjell Arild og Fjell-Vandring Av og til har vi flaks. Bestyrerinnen ville som vanlig på søndagstur. Og hun hadde planlagt turen. Dagseddelen lød på Karten og Brusaknuden. Dette er en tur vi har forsøkt oss på noen ganger, men omtrent alltid truffet på dårlig vær. Denne gangen så det ut som om det umulig kunne komme regn. Og det ble meldt om lite vind. Og det ble etter en omgang på telefonen, klart at denne dagen ville vi bare være tre på tur. Broderen, Bestyrerinnen og meg - trodde vi.... Våret må nevnes: strålende. Vi så en god del biler på parkeringsplassen et stykke opp fra Husavannet. Vi gjorde oss klar. Samtdig begynte en hel gjeng på 25 stykker å vandre oppover veien mot heia. Vi tok kjapt etter, og på toppen av bakken tok vi igjen gjengen. Kjentfolk - selvfølgelig. Det var Kjell Arils Numedal og "FjellVanding" som var på søndagstur. Og hyggelig nok, ble vi invitert med på turen. Som om to gamle pensjonister, (Bestyrerinnen jobber fortsatt....) ville passe inn i denne gjengen av gode fjellfolk? De ville opp på Brusaniten og videre til Jonenuten. Til denne siste nuten var det ikke merket sti, eller helst ikke sti i det hele tatt. Det er ikke så ofte vi gå nye plasser og enda sjeldnere utenom sti. Vi trengte ikke mye press for å bli med. Gjengen som nå var blitt 28, tok rundt Kartavannet og opp på Brusanuten. Denne dagen var det skikkelig bra vær, selv om det blåste litt. Vi kunne se til sjøen og langt til fjelles. Det ble en liten pause før hele gjengen tok fatt på turen mot Jonenuten. Som så ut til bare å være et lite stykke borte - rett over noen "små" myrsøkk. På kartet så det ut til å være ca 3 kilometer, men det virket mye nærmere. Over åpne søkk virker alltid avstanden mindre. Det ville ta oss omtrent en time. Det ble en time over stein og tuer og myrsøkk. Det var noen av deltakerne som hadde lave sko. Det ble noen lange hopp og steg bortover for disse. Vi gikk opp til toppen av Jonenuten på en side og ned på andre. Det var adskillig enklere å komme ned enn opp.. Nede fra nuten var det tid for en ny pause - i sol og varme. Rene sommeren. Det var virkelig hyggelig å ta det med ro i slikt vær. Det ble et nytt stykke i omtrent stiløst terreng. Men stykkevis var det helt greit å gå. Vi kom ned på veien mot Ognedalsstølen og fulgte denne til vi tok av mot Kartavannet og veien ned til parkeringsplassen. I det fine været hadde dette vært en skikkelig fin tur. Vi var heldige som fikk lov til å følge med gjengen på denne turen. Turen vil bli husket som en av de virkelig fine søndagsturene. Og i tillegg kom vi opp på en topp son vi ikke hadde vært på før. En god tur, som ble litt lengre enn ført tenkt. Men i fint selskap og flott vær, var det bare kjekt. Takk for turen. Les hele artikkelen

Kanskje greit å ta med en større flaske med solkrem. Jeg kjøpte en liten tube med reise-solkrem her på våren, men skjønner at dette blir for lite på sommerdagene.

Tipper du klarer å holde deg varm nok, alt etter hvor varm den ullgenseren er. Skulle du oppleve ekstremtilfeller som beskrevet over får du ta deg til nærmeste koie og fyre opp i peisen. De er vel sjelden langt unna i Femundsmarka.

Glem vekt, tenkt behov. Stegjern er sikkerhetskomponent. Skal du kun gå enklere topper på fast snø og kanskje tråkke innom ett par steiner - er ok med alu. Skal du bare vandre også på en del stein, og aksepterer slitasje - alu bør vurderes. Brevadring på snø - alu bør vurderes. Til alt annet vil jeg si - stål / sterkere legeringer. Brattere - stål Hardere snø -stål Fronpigg bruk - stein, klippe snø, is - stål. Belastning på enkelt pigger - stål. Brevandring (blåis) - stål Trygt feste på små formasjoner - stål og som flekser lite. Hvor bratt avgjør type: For "tinderangling" bruker jeg Grivel G1 som passer til fleste typer sko. De duger til det meste, men har for myke frontpigg til seriøs bruk på is. For bre - jern med flere pigger og sterkere frontpigger. Vertikal is - dedikerte klatrejern.

Ellers går det an å vade over om lag ved oppsynshytta overfor Øvre Roasten. Litt avhengig av vannføring, selvsagt.

Det er bru stykke opp fra Røoset ved Starhåen og helt oppe ved nedre Roasten.

Forskjellen mellom UTM-rutenettet og sant nord er ca. +/-2.8° i utkanten av UTM-sonen her i Trøndelag (mindre lenger sør, mer lenger nord). M.a.o er det neglisjerbart for de fleste praktiske formål, og i alle fall når man navigerer til fots med et håndholdt kompass. Midt i sonen er forskjellen 0° (For sone 32 som er mellom 6° og 12° Øst, er det 9° Øst som er midt i). Litt større forskjellen kan du få på kysten av Vestlandet siden sone 32 strekker seg vest for 6° akkurat der (Sone 32V er et unntak som går mellom 3° og 12° Ø, de andre sonene er 6° brede).

Bestemt meg for å beholde Reinsfjell SL. Grunnen er at det er selvstående, mer fleksibel i forhold til lufting, to innganger og at det krever mindre plass å slå opp. Veier riktig nok 300 gram mer enn Fjellheimen, men det er nesten ikke merkbart når jeg holder de side om side. Jeg har større telt hvis jeg trenger mer plass, og da kan man bare dele på vekten når man skal bære. Derfor tror jeg reinsfjell er perfekt for meg på alene tur eller med en til med meg.

Hei! Jeg har nylig bodd i Nepal, hvor jeg unnet meg flere fjellturer i både øst og vest. I den forbindelse ønsker jeg å dele min tur til Mera Peak, 6461 meter over havet med dere. Jeg beskriver turen på engelsk, håper dere finner den interessant og blir inspirert til å gå i det virkelig høye fjellet! IMG_9687.mp4 Mera Peak The clouds have always made me enthusiastic. The feeling of being above them or even better walk in them, make me feel marvellous. Throughout this story, you can take a major part in my newest adventure of peak climbing. I want to share my adventure to Mera Peak situated 6,461 meters above sea level in Himalaya with you. Welcome aboard on an adventure over the clouds and in the deep valleys in Nepal. My adventure started out in Lukla. The village of Lukla has a kind of famous airport, situated on high elevation on a hill side. The reputation appears from a perfect storm of small facts and factors. Tiny planes and turbulence is your least concern, making it the world’s most dangerous airport. From Lukla I began my hike towards the Zatrwa La pass which you can see in the second picture. The path to Zatrwa La went through some small settlements in a jungle of rhododendron trees. The rhododendron flower is known as the national flower of Nepal. During late March and April, the flower turns to blossom. The smell of this flower could remind you of pure incense. Could this be the hidden secret of why the local people of Nepal are always so warm and kind? All the native people I met during my path in this jungle greeted me with a Namaste and a warm smile. After the first day of hiking I settled down for a rest in Chutang, in a house built out of stones from the mountains. As dawn turned up, my adventure continued towards the pass. To get to the pass I had to climb 1300m in a steep ascent. The struggle of climbing in high altitude came back to me from my previous experiences with altitude from the roof of Africa, Kilimanjaro. The struggle went on for three hours and the climb was completed at the top of the Zatrwa La pass on an altitude of 4,600m. From the top of the pass the view took the breath out of me, with peaks so far the eye could see. Majestic above the clouds, the peaks covered in snow was shining from the light of the sun. The path continued down into a mystical valley filled with fog and clouds. The weather in the valley was heartless with winds and snow, creating a whiteout. Due to the weather conditions, I had to find shelter and spend the rest of the day in Thuli Kharka on an elevation of 4200m. This gave me an opportunity to sleep at a good height to become acclimatized for even higher elevation in the future. The weather turned during the night to great conditions on the fourth morning. This meant that the adventure continued deeper into the valley. The path was descending towards a village called Khote. This village is situated in the valley on an elevation of 2800m. The village offers different shops, showers and even internet. At this place, I could fill up my backpack with some energy and chocolate bars for the rest of the adventure. During my stay in Khote, the guides and porters sat around the camp fire and told stories from their mountain life, such as stories from Mount Everest and Ama Dablam. The different stories made my great passion for the mountains grow even higher. After a rest in Khote the path continued to Thangnak in a scenery that is hard to compete with. Walking in this valley was mystical. During the day, the clouds came into the valley and I was walking in the clouds. The path was located just beside a river created of the melted ice from the glacier on mount Mera. On the path to the next settlement, Thangnak, I came across a monastery located on the hill side. The monastery was built in the mountain, with painting and statues of the three gods in Buddhism. Here it was a monk who gave me his blessing to achieve my aim to stand on the summit of Mera Peak. While I hiked to the next settlement I slowly increased a higher altitude. Thangnak is located on the foot of the Mera mountain. It is surrounded by mountains such as, Kyasar and Gonggila. The tall mountains often gave sounds and sceneries of avalanches, which reminded me of some of the dangerous parts of being in these hard conditions. The next day my hike continued towards a new village called Khare. The distance between the settlements is not that far, but when trekking in high altitude you must have in mind that there is less oxygen and more demanding to get around. If you push too hard your body won’t be able to stay in greater altitude. In worst case, you would most likely suffer of altitude sickness which could be lethal. During the time I spent walking between these villages my destination finally turned up. Ascending almost 2000m above me, I saw Mera Peak. Luckily for me I had a rest day in Khare before the path led towards base camp and real great altitude. During the acclimatization day, I went up to a flag post to view the sunset. If you want to give your body an opportunity to stay in great altitude, here is a good tip for you; work high and sleep low. This will boost the production of red blood cells, doing it easier for the human body to transport and obtain a great flow of oxygen. My body took a great advantage of an acclimation day in Khare on an elevation of 4900m. I had regained energy and the body felt ready to the demanding task ahead. After lunch in Khare, an omelet with 8 eggs, I started my ascent to base camp. The campsite is located close by Khare on an elevation of 5250m. Most of the people hike straight to high camp, but if you consider the elevation from Khare to high camp, you are sadly asking for altitude sickness. During my hike, I met a lot of people who got sick due to the altitude because they went straight from Khare to high camp. The path and altitude drains your energy at all time, and the demanding climb makes your chances to reach the peak low. I decided along with the guide to spend a night in base camp, and I felt it was the right decision. The view was unbelievable, and during the sunset, the sky was filled with stars, there were so many of them. Spending a night in a tent in base camp gave me flashbacks of the tent life at Kilimanjaro. The true feeling of being out in the wildness could only be achieved if you spend some nights in a tent in my opinion. The task ahead was to find the path to high camp. The path was located on a glacier, called Mera Glacier. While walking on the glacier I had to wear crampons and use my ice axe from time to time. The ice axe is a perfect object to find deadly crevasses which are hiding in the glacier. The climb to high camp was affected by bad weather, and lack of visibility due to another whiteout. This made the climbing even more demanding, but it also gave me a motivation boost. The excitement of slowly reaching my destination and feeling the thin air. I reached high camp, I was above the clouds, and the camp site offered a breathtaking site. The view of Makalu just outside the tent and the view of the special campsite made me excited! It was time to gather all the energy that was possible to find. The time for the final push towards Mera Peak was soon arriving. The excitement grew in the tent, and a sleepless night with a lot of thoughts that seemed to never end, finally ended, and it was time. The clock was 03.00 pm. I had been waiting for 9 hours in my sleeping bag to start the most demanding part of my adventure. I placed my head lamp over my head, closed my jacket, and clipped the crampons to my mountaineer boots. The footsteps towards the summit could start to lead the way. The weather conditions were good. The stars were shining down at me, the wind was resting and it wasn’t that cold, maybe -15 Celsius. My footsteps were taking me higher and higher in a slow phase into the even thinner air. After climbing for two hours I finally reached an altitude of 6000m. At this time, you feel the low percentage of oxygen, and how much you breath for every step. On the summit of Mera Peak the percentages of oxygen is about 44%. If you compare this to altitude of sea level the percentages is 79%. The view became more and more beautiful while dawn set in. Several of the highest mountain were visible, such as Lhotse, Everest and Ama Dablam. The view and surrounding took the attention of the demanding task away. The majestic feeling of having the clouds underneath you, and gazing at the view on 5 of 6 highest mountains in the world. The view took all my attention from looking ahead on the summit. The ascent flatted slowly out and suddenly I only had a step wall of 100m to overcome before I could stand on the summit of Mera Peak. At 08.34 am, I stood on the summit of Mera Peak 6,461m / 21.197 ft. above sea level. What an adventure, what a view. My feelings around the summit is hard to explain, they were filled with happiness, fear, pride, and I felt amazing. Thank you for taking a part of my adventure towards Mera Peak. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures. My next adventure will take place in Russia, where I will try to summit Mount Elbrus, the highest mountain in Europe. This will hopefully be my second of the seven summits. Det var en fantastisk tur og eventyrene mine står ikke på vent. Jeg har nylig startet et nytt prosjekt med de høyeste fjellene på hvert kontinent, hvor jeg reiser til Elbrus i Juni som mitt andre fjell. Jeg har en Facebook side hvor jeg skriver om tips til turer rundt om i verden og andre eventyr jeg har i den norske naturen. Følg meg gjerne på min vei og forhåpentligvis bli inspirert! https://www.facebook.com/hikeandadventure/?ref=bookmarks Joachim B. Andresen

Skulle til å si flotte bilder, men siste flexebildet var såpass blodharry at jeg skal spare meg for det 🤪

etter og ha lest og sjekke litt,ble det til slutt den her https://www.westsystem.no/p/11950/werner-skagit-padleaare stikker den bare på begge sidene på sekken så syns ikke det gjør noe att den ikke er 4 delt,den kan og brukes til vanlig kajak osv hvis man har tenkt det etterhvert. snakka med de på westystem og fikk intrykk av att det ikke var noe særlig hvis man hadde tenkt og padle i kajak med den 4 delte,og jeg har ikke lyst på X antall sett med årer så kjøpte like greit den. Har ikke fått prøvd den enda

Jeg har alltid flagg med meg på tur Det ber et vanlig 17 mai flagg som jeg har fjernet fra trestangen og festet på en gammel fluestangtopp. Når jeg etablerer leir trer jeg stangtoppen på midtre bunnstangdel, på samme måte som du fester elementene på en fluestang. Dessverre har ikke flagget kommet med på bildet under, men det er der.

Skisesongen er ikke helt ferdig i Nordmarka ennå, fredag ble det kjørt opp løyper fra Mylla og rundt om Bislingen, lørdag måtte jeg ta turen og idag har jeg til slutt fått skrevet litt og lagt ut bilder fra turen på bloggen. Kom mai du skjønne skitur

Flott morgen, varmt når sola står opp, tipper det var 23 grader i skyggen. Vurderte å bade, men vannet var iskaldt. Note to my self: husk solkrem neste gang😱

Treigt fiske sist uke, så jeg avslører den egentlige hemmeligheten bak å få mye fisk: Bomturer... fisken biter når kroken er i vannet, så er kroken i vannet ofte blir det mye fisk - og noen bomturer. Om det kan kalles bomtur når det er tur. Her er ukas bomturer oppsummert i et blogginnlegg.

Ett døgn på Liervatnet i Sveio. Et vann jeg kommer tilbake til hvert år.

Natt til første mai var padleklubben på havheng. Grunnet værmeldingen måtte vi endre plan, så jeg var litt spent på hvorvidt det kunne henges der eller vi måtte ta frem telt. Det viste seg å være mye snø, men i tørrdrakter går det rimelig greit å grynne, så kledde vi oss om når vi hadde passert. Imellom trærne var det nemlig snøfritt. En grunneier kom og var litt opptatt av at øya var "privat", men syntes det var greit at vi var der etter å ha blitt tilbudt sjokoladekake og hørt at vi hadde søkt ly for været. (Virker som det ofte blir greit bare de får sagt det og man er hyggelig mot dem, ikke setter piggene ut.) Turen ligger nå i bloggen HER for de som vil se.

Sånn i etterkant, har oppdatert bloggen med skituren i Nordmarka1. mai. Vårskiløping 1. mai under en grå og trist himmel

Endelig er fjelltursesongen i gang her jeg bor. To ørreter langt over kiloen ble fangsten på første fjelltur i mine nærfjell. Bedre start har jeg aldri hatt på sesongen her jeg bor!

Da har jeg omsider fått blogget turen jeg hadde sist helg. Tok med meg Ticket to the moon hengekøya som ble testet for første gang. Kjekk sak, selv om jeg nok kommer til å holde meg til Amok for overnattingsturer. For avslapping og kos på dagsturer er den aldeles utmerket. Årets første lundefugl så jeg også, og mye ørn. Våren er en fin tid, når den omsider kommer. Hele turen finner du HER i bloggen.

Etter mange uker med kalde fingre var det endelig fast fisk på dagens midtuketur. Sesongen er i gang. Endelig!

Rekk opp hånda alle forumbrukere som holder på å lære seg fotografering og som har valgt et kamera uten lysmåler... 😉 Den dagen du husker det der har du uansett lært deg et kamera å kjenne såpass godt at du neppe trenger den. Jeg v ille heller prioritert å lære ekte blender/lukker/ISO-verdier og kunne telle disse forlengs og baklengs. Det i kombinasjon med stativ/auto/manuell gir mye mer nytte over tid om man skal leke og eksperimentere litt (Synes jeg da...)

Det er så populært at du har en helt egen tråd om primusunderlag i forumet Dette er vel "hovedtråden". Det finnes en del kortere tråder om emnet også...