Vinnerliste

Dersom ein tenkjer at dette er ulovlegheiter er vel det rettaste å ta det opp med rette instans. I tillegg til at eg betraktar dette som ei plikt for dei fleste, bidreg det også til korrekt datagrunnlag. Underrapportering og "saken" i eigne hendre har i alle fall sjeldan ført til endring av noko som helst slags beslutning. Om ein vel å ta det opp med vedkommande i tillegg er ei anna sak, men eg har anna å drive med enn å leike Tante Sofie når eg er på tur, det er for meg rein energilekkasje. Om andre vel å gjere det er deira sak, men eg stiller meg tvilande til effekten på dei som "treng det mest". Uansett lovleg eller ikkje lovleg; oppførselen til den personen JensM har møtt her er beint fram pinsam, etter mitt begrep. Eg avsluttar med å understreke at eg i utg pkt er SÆRS lite liberal overfor motorisert ferdsel i utmark. Men eg er også særs lite tolerant overfor dritt-oppførsel, same kva side ein står på. Brøling til andre (dersom det var tilfellet) utgår. Det er faktisk menneskjer med ei anna "sanning" ein står overfor, det synes eg me med fordel kan minne oss sjølve på innimellom, og spørje oss kva som er formålstenleg oppførsel dersom ein ynskjer fremje eiga sak/syn.

Og det er blant Senterpartigutta i Trøndelag når de blir spurt om hvem som sendte SMS..

Kanskje en del mennesker bør gå i seg selv og tenke over på hvordan man virker på sine omgivelser. Noen er så snevre på andre sin opplevelse av fritidsaktiviteter, at man ser ikke andre sine gleder. Fisker man med garn, får man inntrykk at man er faunakriminell. Oter er ikke fiske på lik linje med garn. Fisker man med mark, er man lat og mangler kunnskap om fiskets viderverdigheter. Slukfiske ødelegger idyllen på et stille vann. Har også hørt om en som fikk hele turen ødelagt om han kjente røykelukt ute. Mororlyd ødelegger også hele opplevelsen av naturen. Det samme gjør hjulspor i marka. Jeg mener ganske mange mennesker bør åpne opp synet sitt, og være litt mer raus mot andre mennesker og deres behov og gleder. Noen mennesker tåler knapt sitt eget vesen. Mine rettigheter og MINE følelser er i ferd med å bli vår nye folkesykdom.

.....sa han som kjører skuter.... Andre velger bort skuter fordi det gir ting man setter pris på. Som trim, stillhet og naturopplevelse... Støyforurensning er ikke noe mindre irriterende enn annen forurensning. Jeg velger hovedsaklig å bruke ski på beina når jeg skal på isen for å fiske eller telte på vidda. En av fordelene med dette er at jeg kan velge å gå bort fra løypenettet som skuterne benytter. Dermed kan jeg også fiske i fred på isen uten et noen på død og liv skal kjøre opp i hullet ditt med skuter for å slå av en prat og dermed potensielt ødelegget fisket. Jeg har mye mer enn ett eksempel på at fisket er bra helt til det er skutertrafikk på isen eller rundt hullet. En av fordelene er altså at jeg kan velge stillheten og villmarksfølelsen eller jeg kan velge et mer sosialt og støyende alternativ ved å dra ved eller i skuterløypene. Når man da blir forstyrret fordi folk som f.eks kjører på disp også tror de har disp til å ødelegge naturopplevelsen for andre når de kjører utenfor løypenettet så har jeg forståelse for at folk blir irritert når de har valgt stillheten fordi skuterbruken normalt er henvist til løypenettet. Det er mer enn en måte å vise hensyn på. Det er f.eks ikke en folkerett å kjøre ut på vann der noen sitter i ro og fred, selv om man har disp. Det går f.eks an å parkere på land, på andre enden av vannet osv når man vet at man er utenfor etablert løypenett. Som sagt: Folkeskikk kan være så mangt.... (Forøvrig har jeg et sånn der rødt og gult ekstremtelt som ser pent og veldig nytt ut. Det er godt brukt over flere år, men ser helt nytt ut. Sånn som ting kan holde seg om du tar godt vare på dem vettu... Og for ordens skyld: Jeg bor "her oppe")

Jeg synes folk skal drite i å kjefte på andre ute i naturen, men heller ta et bilde og ta det opp med rette instans når man kommer hjem. Det blir så utrivelig med kjefting. Pust dypt ti ganger og snu ryggen til. Det er mye irritasjon over folk fra storbyen som kjefter på andre i naturen, men jeg lurer på om for eksempel en trønder, nordlending eller vestlending hører forskjell på om den som kjefter er fra Oslo, Hurum, Romerike eller Ringerike? Er det da ens egne fordommer som plasserer de sinte i storbyen?

Ikke for å være krass.. men du utstråler ikke nødvendigvis kunnskap. Spørsmålet jeg ville stilt meg selv er da; er det lurt å begi seg ut i relativt vanskelige forhold? Kan godt hende du har mer kunnskap enn det gis uttrykk for, men verdt å tenke over om du burde trosse forholdene når selv ikke hyttene i området anser det som fottursesong enda. Eksempler: - Tungt å gå i snø. - Våte og dertil kalde føtter. Goretex meg der sola ikke skinner, vasser du i snø i et par dager kan du banne på at det ikke holder. - Er du litt uheldig møter du på kaldt vær, snødriv og kraftig vind, kan være farlig selv for en erfaren fjellvandrer. - Det er ikke sikkert du ser de røde T-ene, ergo må du være i stand til å navigere ut i fra kart og kompass. - Snøsmelting. Bekker blir til elver og elver blir til.. tja store elver. - Det er ikke sikkert sommerbruene er montert enda, hvilket betyr dertil vanskeligere og farligere elvekryssing. Aldri gått ruta mellom Finse-Geiterygghytta selv (gikk Aurlandsdalen fra Geiterygghytta og ned), så er ikke sikkert det er noen store farlige elver du må krysse eller at alle disse farene vil gjøre seg gjeldende på denne etappen, men jeg vil anbefale å være føre var og velge en annen tur. Aurlandsdalen forsvinner ikke med det første, kanskje dere får tid til høsten eller neste sommer? Finn en rute i et fjellområde et par hundre meter lavere, og gjerne østover, da vil det fort bli mer farbart i fjellet.

Det er veldig sjeldent jeg syns det er forstyrrende med tråkkemaskin eller scooter. Men jeg er en kar som blir litt trigget av motorsport og ser gleden og gøyen av dette spekteret også. Da må man kanskje spørre seg om man er spesielt sensitiv til denne typen støy? Å min erfaring er at de som bruker motor redskap i marka ofte viser hensyn, selv om de kan dra litt på når ingen ser de. Jeg har selv opplevd å få så ørene flagrer, for at jeg har kjørt ATV på gangsti når jeg hente ut pasient. Det passet ikke at vi bråket så jævlig for noen personer som var på "søndagstur" i området. Lar man folk holde litt på uten at vi skal mene så voldsomt mye om det hele tiden. Tror jeg at man kan møte mye aksept andre veien, samt spare seg for noen grå hår. For en ting er sikkert... man får ikke marka for seg selv lengre.

Vi diskuterer jo to ytterpunkt her, men hvordan skal man få respekt for egne synspunkt om man ikke respekterer andres synspunkt først? At noen velger Scooter, og andre velger stillheten krever like mye forståelse og aksept. Er du/dere, noe bedre enn meg for at dere eventuelt velger deres vei/måte å gjøre ting på? Folkeskikk kan være så mangt, det er jeg helt enig i. Men noen ganger hendler det om å ha forståelse og akseptere at andre velger noe annet enn deg, selv om du kanskje ikke liker det så veldig godt selv

Denne helgen var jeg og @Tor-Erik-L-77 på jakt etter Orrhaneleik. Hvordan det gikk kan du lese ved å klikke her.

Så var det endelig tid for litt skikkelig fjell. På dag 35 klatret jeg opp til toppen av Ishizuchisan, på 1982moh, det høyeste fjellet i den vestlige delen av Japan. Klatringen opp var både tøff og flott, selv om været ikke var på min side. Jeg hadde blitt fortalt at det skulle bli pent vær, til min store glede, men den værmeldingen slo ikke til. Det ble en klatring opp i skyer til ingen utsikt fra toppen. Likevel var det en tøff tur, med flere klatrekjettinger underveis og hvor den siste biten av klatringen til toppen gikk over en utsatt fjellrygg som jeg kunne se skyene blåse over som bølger. På toppen av Ishizuchisan, på 1982moh. (Shikoku Henro) Dag 35: Ishizuchisan

Tilbake fra 5 dager i indre Troms. Tungt gjennomslagsføre og lite snø under tregrensa (både ski og pulk har blitt noen riper rikere) men flott i høyden. Bikkja på ni mnd fikk kjørt seg i sukkersnøen, men imponerer stadig med sin arbeidsinnsats. Neste vinter blir bra når hun kan trekke pulk fullt ut med eget drag. Enn så lenge går det i snørekjøring. Nok en gang er det finfiske med Mormyskha som må til for å lure storørreten.

Et tips, hvis pumpelæret er tørt får du ikke trykk når du pumper. Legg læret i bløt en stund i noe olje gjør at pumpelæret blir godt som nytt 😊 Ellers kan både oring og pumpelær smøres med silikonfett, skal ofte ikke mer til for å ha fungerende primus 😊

Dette handler vel bare om menneskelig psykologi. Om individuelle preferanser i forhold til natur og friluftsliv. Og for mange så er nok en snøskuter en snøskuter. Uansett. Som mygg. Den ene er ikke andeledes en den andre. Jeg har kjent helt normale bønner og skogsarbeidere som overhodet ikke er i stand til å forstå hva andre legger i "naturopplevelse". Fuglekvitter eller traktorlyd spiller liten rolle. Gammel urskog eller store hugsflater betrakts kun ut fra et økonomisk perspektiv. "Det er så vakkert med store plantefelt i god vekst". Derimot kan de kanskje ha et ekstatisk forhold til jakt. Veldig rart. Andre har et helt kunstnerisk forhold til fiske med spesielle fluer og stenger til tusenvis av kroner. Det å strekke ut fluesnøret på vannflaten og vente på at ørretten skal hugge på en selvbundet flue er noe de kan se frem til gjennom en lang vinter. Andre synes dette er helt idiotisk når de kan hove opp kilovis med fisk med garn. Slik er det nok med folks forholdet til motorisert ferdsel og tradisjonelle naturopplevelser også. Det ene er "usynlig" for den andre og omvendt. Hva om noen bygde en gondolbane opp til Mount Everest og bygde en Mc Donalds på toppen med eget lekrom for barn? Eller fast beltebiltransport over sydpolen med to avganger dagelig og turristhotell med billige rom på sydpunktet? Hvordan ville dette innspirere klattrere og polfarere? Litt på samme måte kan det kanskje bli med motivasjonen for å dra lange veier og leie seg inn på et hotell for gå på ski over hvite fjellvidder også, hvis snøskuterne hele tiden brøler forbi i hundre kilometer i timen. Den store frustrasjonen hos mange ligger nok i at de ser alt dette i litt perspektiv. Det er jo bare er et spørsmål om tid før anntallet snøskutere blir veldig mye større enn idag. På et tidspunkt vil det kanskje vippe over slik at høyfjellshotell må leie ut snøskutere for i det hele tatt å få gjester. Jeg vedder hundre kroner på at anntall supersinte fjellskiløpere vil øke proposjonalt med økningen i anntall snøskutere. Helt til man når skjæringspunktet hvor det totoale anntall fjellskiløpere blir mindre enn anntall supersinte. Det selges jo myggspray og bjørnespray. Hva med snøskuterspray? Eller sintskiløperspray? Muligens en god forrettningside siden markedet for dette sikkert vil kunne eksplodere.

Uansett om man sitter på en scooter eller utenfor et telt så er det nå greit med litt folkeskikk? Om jeg nå skulle treffe på en som kjørte scooter ulovlig (i motsetning til i trådstarters tilfelle, ettersom han kjørte lovlig) kan jeg ikke tenke meg at det hadde vært særlig vits i å hyle noe særlig? Kunne jo spurt om vedkommende var i lovlig ærende, og om han ikke var det så ville jeg høflig bedt vedkommende om å prøve å finne seg et annet sted å bråke, eller eventuelt dra hjem...

Ser ikke for meg det hadde vært særlig populært å flytte den makta fra de lokale oppi nord og ned til Oslo

Ikke i dag, men i helgen skulle vi prøve oss etter sjøørreten. Guttungen er hjemme på helgeperm og vi la turen til Hvaler. I herlig nesten sommerlig vær prøvde vi i noen timer å friste sjøens prikkepetter. Guttungen fisker av grunna i vika, men uten resultat. Det blir noen kast på meg også, og jeg tar for meg odden utenfor. Må innrømme at for egen del ble det mer kaffe og kos, enn fisking. Når vær og natur er slik som her spiller det ingen rolle om fiskeveska forblir tom.

Hadde lagt den på stuebordet ved siden av PCn. Altså ved siden av GPS, actionkamera, lommekniver, fiskeutstyr og powerbanken ++

Det jeg reagerer på og opplever alt for ofte, er hvor forbanna bedreviter mange skal være. Synse, mene og hyle ut om ting de overhodet ikke har greie på... for at det ikke passer de så godt der og da! Det er så uendelig mange eksempel på samfunnspoliti, som skal legge seg opp i ting og nesten gå til angrep på folk som gjør ting de mener er feil. Hadde vi brydd oss litt mer om hva vi selv gjorde, og ikke stupe ut med antagelser og stemple folk som idioter bare for de gjør noe som kanskje du selv ikke ville gjort, så tror jeg vi alle hadde spart oss for mye styr

Uheldigvis, så skjønner jeg godt hva memento mori mener, og det er et godt råd. Det er mye som er kjekt å ha med seg på tur, men med erfaring så lærer man seg hvilke ting som man må ha med på tur, og hvilke man godt kan prioritere bort. Du har kanskje også hørt utrykket: "når man kjøper billig, så kjøper man dyrt"? Siden man ofte ikke har råd til det beste av alt, så blir det ofte til at man går på kompromiss, fordi man ønsker å få på plass alt utstyret man trenger for å reise på tur. Når man går for mellomløsninger og kjøper utstyr på butikker som Biltema og Jula, osv... så vil man senere kanskje komme til å kjøpe en bedre og lettere utgave senere, og da kommer man økonomisk sett verre ut av det enn om man hadde kjøpt det utstyret man egentlig har lyst på i utgangspunktet. Så - sånn jeg forsto memento moris innlegg, så var det en utstrakt hånd for å hjelpe. Hadde noen gjort det samme for meg tidligere, så hadde jeg kanskje ikke hatt 4 kokekarsett...2 lavvoer... 4 turbrennere osv. osv.... Det er for sent for meg, men du kan fortsatt reddes

Hva er "beste" hodeplagg til vandring i fjellet? (se bort i fra streng vinter) Ullue? type Klättermusen. Vindlue? type Klättermusen/Lowe alpine Eller? Erfaringer ønskes.

Hei! Vi er et turfølge som drar til Seiland 1.august for en ukes tur. Foreløpig har vi en grovplan, men ønsker innspill fra folk med erfaring derfra; og eventuelt forslag til en helt ny tur om vårt valg er dårlig. Planen er å ta rutebåt fra Alta til Altnes, og prøve å gå inn på fjellet nord for altnes, sånn at vi havner ved søndre eller nordre Steinvann. Vel opp rusler vi rundt og prøver fiskelykken i alle småvann der mens vi beveger oss mot østsiden av breen. Retur er å gå øst mot den nord-sydgående dalen ved Gressnesfjellet, følge den nordover langs vannene til Storvannet for å komme ned til Hønseby. Der skal vi ligge en natt og leie en båt for å fiske litt større fisk på fjorden. I turfølge er det ett par dårlige knær og 3 fiskegale mannfolk. 4 av 5 er hardføre mannfolk. Derfor lurer jeg på: For minst mulig juling opp på fjellet og ned i dalen, er rutevalget OK? Er det såpass kupert at mannen med knærne bør holde seg på sofaen? Er det såpass mye vannføring at man må forvente et par vriene kryssninger? Er det egentlig fisk å få? Er det stort sett grunne fluefiskevann, eller kan man slukfiske? Et det øl til salgs på Hønseby? Noen erfaringer med båtleie i Hønseby? Vel, mange spørsmål, men får jo bare håpe på svar fra noen med peiling. Vennlig hilsen Jens

Hvor store et disse i størrelsen? - Hilsen en som er "tjukk i hue". 😁

Jeg har prøvd å finne den "perfekte" luen. Noen er for varm, noen er for stram, noen klør, noen er for kort... ja listen er lang. Men de luene jeg har hatt størst suksess med, sett vekk ifra Buff som vår alles kjære @Tor-Erik-L-77 nevner. Så er det T lua til turistforeningen. Også liker jeg utrolig godt Lowe Alpine Mountain Cap https://www.dntbutikken.no/produkt/51801251/lue-classic-mountain-cap-black-xl https://www.dntbutikken.no/produkt/50387386/dnt-lua-devold

Jeg vil også slå et slag for den ekstremt allsidige bøffen! -pannebånd, lue, halsvarmer, ballaklava, vaskefille, tørkefille, gryteklut, munnbind og sikkert masse mer! Har du en god og allsidig bøff i rett materiale så får du utrolig mye nytte ut av et enkelt produkt.

Hvis du har sittet en helg ved et vann langs en skuterløype eller ved enden av en skuterløype så er jeg ganske sikker på at du skifter mening om stillheten og naturfreden de kommer til å oppleve etter å ha stanset EGEN skuter....

Tusen takk til alle som har kommet med innspill! Det ble en MSR windpro II på meg.

Du har rett i betegnelsene på primusene. Den første er et prakteksemplar av den "ekte" hundreogelleve. Det går fint å bytte pumpestang til en med lærpakning. Deler får du hos Finn på finn som allerede nevnt, men det er flere der som selger deler til gamle primuser. Blant annet Halvard Teodor Gilje har en god del. Han har mer enn annonsene på finn tilsier: https://www.finn.no/user/profile/profile.html?id=2056475469&search=bap/forsale

Uten å ha sett bilder så kan du kjøpe det meste av deler av Finn Hjelmerud i Nittedal. Han finner du på Finn.no

For å være tydelig så er lengden min ca midt mellom @Tessatroll og @Matisurasine lengder. 😁

Merker for egen del at jeg setter mer pris på høyde og bredde enn lengde. Som en relativt gjennomsnittlig mann på 179 med 180cm langt underlag syns jeg det er upraktisk å ta nytte av noe særlig lenger telt enn 200 cm gitt relativt bratte endevegger. Nåværende telt er 213 cm langt(altså marginalt kortere enn CloudUp 2) og jeg har meer enn nok å gå på.

Tror ikke 166 skal være noe problem. Jeg opplevde rett og slett å stange hodet i døra eller føttene i veggen mer enn jeg orket. Men enig at det blir mye med hva man foretrekker.

Nå ville vel neppe "han staten" i dette tilfelle vært i Oslo, men hos fylkesmannen, som slett ikke holder til i Oslo.

https://balticlivecam.com/cameras/norway/bergen/finse-station/

Hasle kanoen flyter selv om den ikke har tette luftlommer foran og bak. Det er bare de nyeste modellene som har dette. Det er materialet som den er laget av som teller. Det plastmaterialet som Hasle kanoen er laget av flyter, men en del kompositt materialer som f.eks. glassfiber er tyngre enn vann og synker. Men flyteevnen er ikke bedre enn at den synker hvis den er full av vann og du forsøker å komme opp i den. Ved kantring så må du øse ut ganske mye vann før du kan entre den uten at den synker. Det er ikke så lett å tømme en kano for vann hvis du er alene, men hvis det er flere i følge så kan du trekke den kantrede kanoen, med bunnen opp, på tvers over en flytende kano og da renner vannet ut. Så er det bare å sette kanoen på vannet og holde den fast inn til en av de andre kanoene mens "svømmeren" entrer kanoen sin. Det kan være lurt å øve på slike ting under kontrollerte forhold.

Hei, har brukt dette siden februar med Gstove. Både Tentipi og ovnen er meget bra. Kvalitetsfølelse.

Det var litt regnvær her i Oslo da jeg tenkte å ta meg en kort 2km treningstur med 31 kg tung ryggsekk rundt parken der jeg bor, så jeg hadde vett på å teste ut denne poncho'en fra Fjällreven som kom med posten like etter at jeg kom hjem fra siste overnattingtur. Første praktiske problem var å få på ponchoen, med sekken allerede på ryggen (Bergan's powerframe). Etter et minutt så ble det klart at trikset, hvis man er alene, er å først kaste ponchoen bakover over sekken, og så tre på hetta framover, og over hodet. Det var naturlig å løsne på alle knappene på siden, men det er ikke utenkelig at man muligens kan få kneppet et par knapper like under armene, men det er ikke åpenbart fir neg at dette vil være greit å få til. Andre praktiske problem var hetta, som sånn uten videre henger bitte litte grann for lavt, sånn at man bør trekke litt i stroppen i nakken for at kanten på hetta henger bedre rundt ansiktet. Jeg er over 180 cm høy og opplevde på vei opp trappeoppgangen der jeg bor, at ponchoen henger for lavt når man attpåtil skal gå oppover trappa, sånn at en må passe på å ikke tråkke på poncho'en. Sånn ute, var det opptil 10cm klaring fra bakken og opp til poncho'en, noe som var helt greit (jeg var nok litt foroverbøyd også). Det er nok slik, at hvis man knepper til knappene på sidene, så vil poncho'en løftes noe opp fra bakken. Det var artig å se at poncho'en så ut til å dekke over hele ryggsekken. Med armene inn under poncho'en så ble ikke armene eksponert for regn, og poncho'en hang noe nedover skuldrene. Et potensielt problem, vil være sterk vind med alle disse knappene ukneppet, så hvordan det vil se ut i sterk vind kan jeg bare forestille meg i fantasien. Det slo meg at, hvis det virkelig var om å gjøre å holde seg tørr mens man går, så kunne det jo gå an å ha på gamasjer, som vil dekke til det nederste partiet på bena, så blir man kanskje litt svett i stedet for å bli helt våt omsider nederst på bena i mye regn. Hetta kan tres áv hodet, men ansiktsåpningen er ikke så stor, slik at man bør først trekke hetta bak over hodet, og så nedover ved haka, og ikke omvendt. Det er helt nederst fire hemper, som finnes enkeltvis ved hvert hjørne helt nederst. Det er en stropp som løper rundt ansiktsåpningen og som går ut ved to hull på forsida ved halsen. Og er også en stroppen i nakken på baksida. Åja, og så er det fem par med knapper på hver side under armene.

Når man har skia, måtte man nesten skaffe seg genseren også 😉 Devold leverer nok en gang

Da sømmene på glidelåsen løsnet i begge ender, fikk jeg en lokal salmaker til å sy de, da det var enklere enn å reklamere på den. Hun sydde også over de andre sømmene😀 Så tipset er å vrenge beddingen og sjekke om trådene er ordentlig sydd i endene.

Lufta nedoverskian i dag. Herlig fridag😎 Troms😎

Siste leddet av setningen ja. Første del er egentlig en konsekvens av "choice-supportive bias". At en i ettertid beskriver valget en tok mer positivt. Det er kanskje litt klønete forklart. For når jeg mener forsvare, så mener jeg ovenfor seg selv. Det er ikke så mye man kan gjøre med et valg man allerede har tatt, da er det lettere å endre hva man tenker om valget.

Det er ikke alle som tenker over at topplokket ofte er rigget slik at det kan benyttes som en selvstående sekk, og at spennen på denne faktisk passer på magebeltet på hovedsekken. Det er laget slik med hensikt. Det er i hvertfall slik på mine Norrønasekker. Jeg ville ellers lagt en slik spenne hjemme. Det er ikke SÅ krise om en slik spenne ryker - man finner alltids en løsning.

Mofjellet i dag - 525 bratte høydemetre. Stien er nordvent og delvis bratt. Skiftet bok. Vi skal merke den på nytt i en annen trase, og har gått ruten noen ganger. Ikke helt lett å finne trase'er som er gode. Siden stien er nordvent er det mye snø oppover. Dette er et populært fjell for fjellturer på kveldstid når solen steker oppover. I dag var det bare mye snø og bløt. Vind og kaldt på toppen så jeg ble snar. Flott utsikt mot nord - 7 søstre og Dønna. Nedover var det greit å fure å sørpa.

Gikk en 10 dagerstur Nordmarka på ski i 2010. Noe av det som sitter igjen etter turen, var at jo nærmere Oslo, jo mindre hyggelig var folkene jeg traff. Noen likte ikke at jeg gikk med pulk i skiløypa, for da måtte de ut av sporet, og de tapte tid.

Backpackinglight.com har lansert en podcast ganske nylig og har så langt to episoder som er utrolig interessante. Så langt er to episoder lagt ut som tar for seg dun vs syntetfyll og siste episode handler om DCF / Cuben Fiber. Anbefales! https://backpackinglight.com/podcast/

Har selv DD underblanket som OP nevner (men kostet 499,- når jeg kjøpte den), og har brukt den ned til 0/-1c med min Hennesy Explorer hammock uten å fryse. Tror ratingen på -5c er nokså realistisk. Men må nevnes at opphenget som følger med ikke er optimal, da den baserer seg på bruk av strikker festet på løkker langs hver langside (4 per side) som så skal clipses på ridgeline'en med karabinkroker. Litt pussig at de gikk for denne løsningen, da quilten faktisk har sidekanaler som kan brukes med "standard" langsgående underquiltoppheng uten store endringer. Selv bruker jeg de langsgående kanalene for oppheng, samt sydde på aliexpress-linelocs på hver kortside for sekundæroppheng. Passer bra for vår/sommer/høst for min del, samt liker at den er syntetisk. Har også overnevnte OneTigris, men den egner seg kun til hagehammocken på en sommerdag, da den ikke har noe justeringsmuligheter samt mindre isolerende masse.

Dag 34 så meg klatre opp i høyden igjen, til litt glede for øynene mine, men ikke for fingrene. Min opprinnelige plan, som var å gå i retning av Ishizuchisan (det høyeste fjellet i det vestlige Japan) da jeg ønsker å klatre opp til toppen, måtte derimot endres. Skyene kom tilbake på himmelen, ingen regn, men det var en fin dag likevel. Hoshigamori, den indre helligdommen til Yokomineji tempelet, på en klar dag kan man se Ishizuchisan i bakgrunnen. (Shikoku Henro) Dag 34: Iyo Miyoshi - Hōjuji

Del to av dag 32, hvor jeg gikk et lite stykke videre på pilegrimsvandringen, men ikke veldig langt. Gikk til tempel #56, Taisanji, og på veien dit hadde jeg og fått besøkt tempel #55 Nankobo, blitt nesten blåst bort nede ved havnen til Imabari og søkt sikkerhet i Imabari Castle. Regnværsdager.... Imabari Castle. (Shikoku Henro) Dag 32: Imabari - Taisanji

Dag 32 og den niende sammenhengende dagen med regn. Og siden det regnet kraftigere enn noen ganger før på turen, så hva bedre å gjøre enn å klatre opp på et fjell. Skjønt, fjell og fjell, med en topp på 243.7moh så kan det nok være oppe til diskusjon, men yama betyr fjell og det var til toppen av Chikamiyama jeg fant det for godt å gå opp til i en tyfon av alle ting. Ikke så liten en tyfon heller skulle det vise seg. Om stien opp til toppen kunne defineres som en sti kan og være oppe til diskusjon, men opp kom jeg til slutt. Til en grå verden, men med glimt innimellom av Imabari nedenfor og Seto Inland Sea bakenfor. Jeg var fornøyd jeg. Utsikt mot Shimanamani-kaidō, en vei som kobler Shikoku med Honshu og som krysser over sju broer og seks øyer. (Shikoku Henro) Dag 32: Chikamiyama

Så hadde jeg endelig fått ryddet litt tid til marsturen. Det var ingen voldsomme planer denne gangen heller. Målet var å kave seg opp til Svartevatnet på Emblemsfjellet, få satt opp en tarp og fyre et lite bål. Med andre ord, business as usal. Men det skulle vise seg at turen ikke ble helt som planlagt. Det ble litt senere avgang enn planlagt, og sekken var i tyngste laget. Dermed gikk det treigt oppover i våt og råtten snø. Da jeg kom utenfor løypa og tok på trugene, vasset jeg med snø opp til knærne. Så mørket kom var jeg dausliten, og fortsatt ikke fremme. Dermed ble det å etablere leir midt i ingenmannsland. Her fant jeg ei lita flate midt i skauen og fikk satt opp tarpen. Det begynte faktisk å blåse opp en del, det å kunne ligge nokså beskyttet i skauen var ikke så dumt. Så var det bare å fyre opp et lite minibål under duken, og sprette den første pilsa. Kombinasjonen av bål, øl og smågodt er undervurdert. Selv om ett av disse elementene bidrar til å dra opp vekten på sekken betraktelig. Rynketryne koser seg under tarpen. Natten passerte uten særlig dramatikk, sett bort fra en liten ting. Vinden tok seg kraftig opp, og midt på mørkeste natten våknet jeg av et vindkast som tok skikkelig tak i duken. Ikke lenge etter hørte et smell og så at ene bardunen hadde slitt rett av. Dermed ble det ut av soveposen for å bedrive litt repareringsarbeid. Så sikkert ikke smart ut der jeg sto med fjellsko, boksershorts og ingenting anna. Heldigvis for meg, og ikke minst for dere, ble ikke dette dokumentert bildemessig på noen som helst slags måte. Etter et lite kvarter var jobben gjort og jeg kunne sove trygt gjennom resten av natten. Når dagen kom ble det obligatorisk morgenkaffe, og et par brødblingser før jeg satt kursen hjemover. Snøsmelting til morgenkaffen. Sov godt her stort sett gjennom hele natten. Tarpliv er jaggu ikke verst. Så var marsturen over, og jeg kan allerede se fremover mot april og ny tur. Til tross for litt problemer, er ei natt under en tarp absolutt å anbefale. Ikke minst på vinterhalvåret når man slipper å bekymre seg for mygg og anna småkryp. Har du ikke prøvd dette før, er det bare å hive seg rundt. Kjøp ei billig presenning på Biltema og noen barduner, så er du klar. Mer komplisert trenger man ikke å gjøre det. Bare sørg for at bardunene holder, så du slipper å skjemme deg ut mitt på mørkeste natten. Haaadeeee... Se hele artikkelen

Kan jo gå for tykkere, også...så kan du løfte opp bunnen og plukke fisken!