Vinnerliste

Jeg har talt utenetter siden min datters første teltnatt i 3-måneders alderen. Nå er hun elleve år, og i dag fikk jeg endelig lagt inn påskens tur på Hardangervidda i excel-arket. Jammen har vi ikke kommet til en real milepæl: 365 utenetter! Snuppa på har altså overnattet på tur i et helt år til sammen. Hittil. Av de nettene har 219 (60%) vært bare oss to. Snakker om kvalitetstid! ... og for ordens skyld: kun utendørs overnattinger på tur gjelder. Overnattinger på terrassen, i telt utenfor hytta, ved siden av bilen underveis til turstart og tilsvarende er ikke talt med.

Fant et gammelt helsport telt i boden. Dette er det første teltet jeg har sovet i når jeg var liten, så det var utrolog gøy å finne det. Masse gode minner. Utrolig at det har holdt i så mange år. Noen som kan anslå alderen på det? Det er eldre enn meg, og jeg er 84 modell. Det heter Børgefjell 2.

Fin dag på Sør kvaløy i Sømna helt sør i Nordland. Tenk at de målte 54,8 m/s vind her i januar - kastevind men allikevel. Det var stormen cora. Nedenunder ser man utsikten sørover fra Sørfjellet. Heilhornet til venstre. Det første skikkelige nordlandsfjellet. En utrolig flott terreng opp mot Ingebrigtvarden. Men stien er helt dekt med is, og det er en balansegang uten piggsko eller brodder.. Torghatten ser liten ut herfra - midt i bildet. Med Dønnamannen i bakgrunn, 7 søstre rett til høyre. Vega til venstre. Ved topp nummer 2.

Bildene er 1600 px brede og kan sees i full størrelse hvis man klikker på bildene. Under: En bør ta med seg en form for piggsko. Jeg hadde med meg noe enkle greier som tres på utenpå skoa. Under: Etterhvert ble det mer snø på veien. Under: Det var en del folk her, men akkurat der var det ingen i bildet. Under: Etter litt oppoverbakke, er det mer slakt oppover mot Søndre Heggelivannet Under: Jeg måtte tråkke opp en sti, for at det skulle være mulig å gå på snøen. Under: Dette ser greit ut, men etterhvert ble det seende slakt og rart. Ikke sikker på hvorfor. Jeg brukte tau som ikke strekker seg her. Under: Koking av vann var gøy Under: Det var litt under og over null grader. Under: I etterpåklokskapens lys, kunne jeg latt øl'et bli hjemme for å kvitte meg med 1kg overvekt i sekken, som da veide ca 25kg på starten av turen. Under: Kløyving av ved med spade (ene siden er slipt skarp). Under: Bålplass. Tok tid å grave opp snøen, men det var artig. En må trå varsom ned mot bålplassen, for ikke å skli på den etterhvert harde snøen. Under: Grått og overskyet. Under: Silky F180 foldbar sag. Artig, men skarp.. og jeg måtte sette på plaster på den ene fingeren. Under: Tåke? Dis? Under: Denne panna er kun stabil, hvis man lar håndtaket ligge rett over hver av de tre støttebena på kokeapparatet. Under: Uten vind, stiger røyken rett opp. Under: Neste gang, må jeg planlegge bedre, for å unngå regn og vind. Det ble litt skummelt etterhvert med mye regn og så vind. Et av de første trærne jeg kutta ned, hadde noe grønt i toppen, jeg så ikke dette før det var felt. Granbar ble seinere lagt nede ved bålplassen sånn at jeg kunne sitte der med bena å bakken, for med regn så var bakken veldig våt. Under: Det begynte å snø siste dagen. Under: Litt snø på duken siste dagen like før pakking og avreise. Jeg var ikke klar over at bakken var litt på hell, så for å forsøke unngå at liggeunderlaget skled nedover og ut forbi duken, så lagde jeg en snøfonn der nederst. Under: Jeg var så glad å se at dette fungerte. Pakket sekken i den lille presenningen jeg hadde med meg. Under: Nedoverbakke, stort sett, fra Søndre Heggelivannet. Under: Presenningen tok skade og det ble tungt å dra sekken over snøen/isen. Nesten ikke slitemerke på sekken. Under: Siste dagen, så ble det veldig mye is på veiene nærmere bussholdeplassen.

(Jeg skal komme med kommentarer og bilder senere i dag, eller i morgen. Jeg liker ikke å lage veldig store poster i frykt for at noe går galt og alt blir slettet) Dag 1 (overskyet og tidvis lett regn): Kollektivtrafikk ut til siste bussholdeplass i Sørkedalen (Skansebakken), Buss 41 fra "Røa T" holdeplass, Nær T-bane stasjonen. Overskyet vær og mye snø å se rundt i området. Snøen er hvit og fin, men med fargeskiftende brilleglass, så blir alt sammen mer grått. Det tok ca 90 minutter å tråkke fram på de store skogsveiene, fram til 'Storebekkbua'. Her var det folk denne lørdagen og det fristet med en times pause her, og en pølse m. lompe til kr 30. Skiftet også til en tørr trenings t-skjorte (quick dry). Bomulls t-skjortene lot jeg ligge hjemme. I området ved 'Storebekkbua' gikk det skiløype. De har visst en beltemaskin som lager nye spor og som kjører fram og tilbake. Akkurat denne lørdagen var det greit å tråkke oppover til Søndre Heggelivann med tung sekk på ryggen, uten å tråkke ned i den dype snøen i skisporet. Oppe ved Søndre Heggelivann så gikk jeg litt feil. Jeg gikk forbi en vei som synes å være igjensnødd, eller det var mitt inntrykk uansett, dermed kom jeg litt på avveie. Det ble klart at det var helt uaktuelt å forsøke tråkke opp på noen av høydene, det så ut som om at det var mye snø i skogen og det var bratt mange steder, så jeg var desperat og måtte ta til takke med å slå leir ikke så langt unna skogsveiene (nå skiløyper). Jeg måtte tråkke opp spor i den ca meter dype snøen, for å ikke hele tida tråkke dypt ned med sekk på ryggen. Jeg fant raskt ut at det å tråkke gangbane med tung sekk på ryggen var dass, så da var det bare å legge sekken ned og hente den seinere når stien var laget over den dype snøen. Det var godt å ha gamasjer, som holdt bena tørre. Nederste del av buksebena ble litt fuktige. Med 'bank line' kjøpt på ebay (Catahoula No 36 Tarred Braided Bank Line 4 oz Spool 138 ft Nylon Twine, ca 3mm tykk) så trakk jeg snor mellom to trær og forsøkte meg på en variant med de to dukene jeg hadde med meg. I bunn la jeg også en liten presenning. Det ble litt sånn tilfeldig med valg av knute, så neste gang for jeg undersøke hva slags knuter jeg må lære meg. Siden jeg ikke så snurten av bakken noe sted, så brukte jeg en halv peanøtt på duken her og der, for å lage nye festepunkt, for at duken ikke ble hengende innover enkelte steder. Jeg var ikke veldig fornøyd med oppsettet, så neste gang skal jeg prøve å lage gapahuken annerledes og mer sikker mot regn og vind. Det var artig å se at det var flere døde trær i nærheten, og med Silky F180 foldbar sag, var det moro å kappe ved. Jeg brukte en spade til å kløyve veden, men det å kløyve over der man ser at kvistene er på veden, det var praktisk talt umulig. Det ble ikke tid til noe bålbrenning denne lørdagen. Mat, ble REAL Tikka Masala. Det knaste litt og så skjønte jeg at jeg hadde glemt å røre rundt, etter å ha helt på varmt vann. Smelting av snø var kjempemoro med vannkanna jeg kjøpte til kr 200 tidligere. Først nå fikk jeg først testet mitt nye Soto Muka kokeapparat som jeg hadde med meg på turen. Det var overraskende hvor mye vekt det var for alle pakkene med kakao-drikk og solbær-drikk. Jeg tror jeg fikk tid til å så smått begynne å grave et sted i snøen, for å lage bål. Med liten spade.. var det ikke lett å få fortgang, uten å skulle ende med å stå der og svette. Så jeg bare tok tida og fjernet snø, litt og litt av gangen. Det ble verken pølser eller nakkekoteletter denne første dagen Dag 2 (overskyet, en god del regn, hele dagen): Frokost, REAL Viltgryte. Minnet meg litt om potetmos. Jeg fikk omsider fjernet all snøen for bålplassen, med "innebygd" sitteplass i to høyder. Det var nesten en meter ned til bakken. Bakken var noe våt, men det ble verre etter en dag med bare regn. Det ble noe plunder med dukene, slik at jeg måtte justere litt for at ikke regn drypte rett ned på soveposen. Det var artig å se at det var flere døde trær i nærheten, og med Silky F180 foldbar sag, var det moro å kappe ved. Jeg brukte en spade til å kløyve veden, men det å kløyve over der man ser at kvistene er på veden, det var praktisk talt umulig. Jeg ble ikke enig med meg selv om jeg skulle spise nakkekoteletter denne dagen. Omsider kom jeg til den konklusjon, at pølsene jeg hadde med meg, bør stekes på bålet, og så får de fire nakkekotellenene jeg hadde med meg bli stekt i panne med kokeapparat. Igjen, artig å koke opp vann fra snø. Jeg passet på å fylle en 0.5 L brusflaske jeg hadde med meg, slik at jeg har vann å drikke. Med på turen hadde jeg heh en bag med 2L vann fra springen. Hadde jeg visst hvor artig det var å koke opp vann fra snøen, så hadde jeg nok latt være å ta med meg vann. Jeg kunne høre vindkast lengre unna, lenge før vinden kom bort til meg. Det ble endelig bålbrenning, og jeg spiste tre pølser, med tre pølsebrød som mirakuløst var nesten helt intakte i posen (hang utenpå sekken) Det var godt å kunne tørke bukseben, hansker og sko ved bålet, selv om skoa ikke ble 100% tørre, så hjalp det godt. Dag 3: (overskyet, en blanding av regn og vind) Frokost, REAL Tikka Masala igjen. Jeg likte maten, men det var hint av chili tror jeg. Middag ble to nakkekoteletter stekt i panne med kokeapparat, gikk helt greit, saftige koteletter (var frosne første dagen) Så ble det tre pølse i brød, stekt ved bål. Denne dagen la jeg merke til noe jeg hadde glemt, en pakke med "skogs bacon". Jeg brukte pølsespydet og stekte seks biter, før jeg gikk lei, resten havnet på bålet. Dag 4: (overskyet rolig, et par kuldegrader, noe snø etter soloppgang, siden sol og pent vær fram mot ettermiddagen) Siste pakke med REAL mat tok jeg med meg tilbake uspist. Det ble prioritert å forsøke tilberede de siste nakkekotelettene, med det jeg hadde igjen av bensin for kokeapparatet. Jeg hadde altså tatt med meg 1L Alkylat bensin (4T). Det gikk bra, og jeg kunne også koke mer vann etter maten. Siden jeg ikke hadde med meg regntøy.. så bestemte jeg meg for å benytte sjangsen ca kl 0600, å komme i gang og pakke sakene og dra hjem, før det ble enten regn, eller noe annet tull. Utover dagen, så kom sola, og med myk snø i skiløypa, så ble det en del dype tråkk, og hadde jeg ventet lenger med å dra hjem, så ville dette kanskje blitt enda værre utover dagen. Jeg fikk en ide dagen i forveien, å pakke sekken i den lille presenningen jeg hadde med meg, og så trakk jeg den etter meg, ca 7km, helt til det ble upraktisk å dra den videre, pga, ujevn is på skogsveiene. Desverre.. så viste det seg, at is etterhvert revnet presenningen, og jeg merket etter en stund at det ble betydelig hardere å dra sakken bak meg. En midlertidig løsning var å flytte sekken litt til siden på presenningen, der presenningen fremdeles var intakt. Til hjelp med å trekke sekken etter meg, brukte jeg to håndtak i plast som normalt brukes på bæreposer, for å løfte tungt, mer behagelig, sammen med "paracord". Jeg er glad for at jeg hadde mye flaks med både vær og denne presenningen, som holdt nesten hele veien. Det tok meg ca 3 timer å gå hele veien fra området ved 'Søndre Heggelivann' tilbake til bussholdeplassen, kanskje 8km hele veien usikker. Ved bussholdeplassen så kastet jeg McKinley turstolen fra XXL i søppeldunken. Den sviktet meg, og var irriterende å bruke etter at knasten i plast sprakk (og jeg falt bakover). Vel hjemme noe tid senere, så virker det som om at alt luktet bål. Så jeg ble pent nødt til å gå i gang med å vaske det meste av klærne. Dyr i skogen: Overraskende lite fuglesang i skogen 1 stk. mygg der jeg overnattet, den måtte dø. 1 kråke som fløy over meg 1 hakkespett, den forsvant før jeg fikk tatt noe bilde 1 kjøttmeis en del maur med vinger som lå der i skisporet lørdagen spor av hare her og der på kryss av skogsveiene noe som hørtes ut som et ulvehyl, eller kanskje det var en bikkje, hørte bare et enkelt tilfelle av uling.

Påskedag gjekk eg på skitur til Stortuva, som ligg mellom Ålvundeid og Ålvundfjord i Sunndal. Meir om den kan du lese i bloggen min: http://ladyingunn.blogspot.no/2018/04/turblogg-debutant-pa-toppskitur.html

Må oppdatere denne: Vi fikk med oss to pulker på bussen uten problem, og vi var slett ikke de eneste som hadde pulk heller. Bussen var stappfull palmelørdag morgen, men det var likevel ikke noe problem med plass i bagasjerommet.

Fottur høres luksus ut. Her hos oss tror jeg vi skal vente til medio juni ca...

Sluser er gøy:

Jeg har nå fått den siste påskepadlingen i bloggen. Prøvde meg på sjøørreten igjen, men det var stein dødt. Det har det for såvidt alltid vært, så jeg har mista trua. Men har skjønt at den som får fisk er den som har krok uti, så da prøver jeg innimellom. Så KAN jeg i hvert fall få. Turen ble helt som meldt, ørlite medvind den ene veien, og så motvind i retur. Det er jo helt omvendt, men sånn hadde jeg altså lagt opp turen. Gir ingen ekstrapoeng til meg sjøl for det. Til slutt ringte jeg og ble hentet, men da begynte det å bli sein ettermiddag. Fin tur var det i hvert fall, og det var i grunnen kjekt å endelig bli passelig sliten av en tur igjen. Har blitt mye koseturer den siste tiden. Turberetning i bloggen HER som vanlig.

Navn: Tar en titt på Marmot Limestone 4P Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-10 Innsendt av: Isak Knutsen Trenger du et nytt familietelt for sesongen? Isåfall er teltet jeg viser frem i min nyeste Youtube video et godt forslag, sjekk ut videoen over;) Tar en titt på Marmot Limestone 4P

Det ligner veldig på et Helsport-telt jeg brukte noen år, jeg mener bestemt det heter Tirich Mir, men finner ingen info om det. Det har skjedd mye innen teltutvikling siden da, slike mønetelt er heldigvis et tilbakelagt stadium. Helsport var forresten de første som lanserte tunneltelt på markedet, i 1971. Året etter kom Norrøna med legendariske Ravneskar, det første tunnelteltet med åpning i begge ender. Mitt eksemplar fungerer fortsatt som det skal

Garmin 60 Cx handlet i backup da jeg sprakk glasset på min i fjor. Dvs jeg kommer til å bruke den nye på fjellet og fjerner landkart på den gamle og kommer til å bruk den i båt til kveitefiske osv med bare sjøkart på. Da det er begrensninger på spor osv på den så er det greit å kunne slippe å være sparsom på spor osv også. Nå kan jeg beholde slepesporene etter kveitefiske mye lengre enn jeg pleide før også 700,- på Finn.no Jeg trenger ikke mer enn denne. God batterikapastitet og jeg kna stort sett håndtere den i blinde da jeg har hatt maken i 10-12 år...

Hadde en skoeske fulle av gamle kniver, som jeg har grudd meg for å rydde i... Ikke viste jeg at de var verdt såpass😀 Gpser, øks og lykter for nye liv, både kontoen og posten har bra dager! Det å ha færre, men bra ting føles bra.

Har det ofte med på dagsturer og helgeturer. Boksen settes rett på brenneren på lav varme 😊 Fungerer greit, har ikke tatt skade av varme den slik enda... tror jeg🤭

Jeg må bare slå et slag for gode gamle Snurring og ikke minst Turistproviant. For meg er lukten av parafinbrenner og brødskiver med snurring gode barndomsminner fra teltturer sommer som vinter. Snurring kan spises som pålegg på brødskiva, en kan avansere med ost/speilegg, en kan lage makaronigryte, steke den sammen med potetbiter eller bare spise den som den er. Til fotturer noe lenger enn en helg er den neppe hensiktsmessig og bære med seg i sekken, men på korte turer eller turer hvor vekt ikke har avgjørende betydning (hundespann/pulktur etc.) er den god, næringsrik og mettende. Ørud`s tips over her med chilli bønner skal jeg teste ut rimelig kjapt, hørtes slett ikke ut som en dum hurtigrett!

Med opptil 5-6 timer kjøring så når dere mange steder. F.eks Femund i sydenden på ca 4 timer. Utleie der så vidt jeg vet. Ulempen er at Femund er stor og utsatt ved vind. På 6 timer eller litt under når du Kjæringsjøn på svensk side av Femindsmarka. De har utleie der. Fint område å padle i alle småvannene langs Rogen selv om der blir noen korte bæringer der.

Et par fra i går fra Hamnøy i Lofoten.

Da er det pakket og sendt ut følgene, alt via finn: Lett dunpose - erstattet av quilt i fjor Fiberpose med kompresjonstrekk - byttet til WM dun så kone mor ikke fryser på tur Eldre Recon pakksekk - kjøpt nye versjonen Hilleberg Nallo 2 - blir trolig byttet i Nallo 2 (3) GT - Et bra telt men savner et sted å lage mat. Helsport Børgefjell T2 SL telt - Ikke vært i bruk på 2 år Fjellpulkenbag 155 - Oppgraderte til 250 L Primus gassbrenner - Ikke vært i bruk på 2 år Hilleberg Soulo med bunnduk - Ble litt lavt under taket, men et knall telt Litt postkontor følelse😂, og bankkontoen smiler😀

Nå har skjedd. Operert på Drammen sykehus 4 april. Et par nerver er gitt bedre levekår, i tillegg er det foretatt en betydelig renovasjon. Og dermed fikk kneet endelig bedre leveforhold. Våknet rimelig smertefri, og kunne glede meg over å gå uten krykker Og bare det er mye å glede seg over. 9 måneder med intense smerte var litt i overkant. På den andre siden har jeg fått et lite blikk inn i en kronikers liv. Når må jeg bare summe meg litt, men kjenner jeg meg rett er jeg snart i full gang med planlegging av - ett eller annet. Og "dette ett eller annet" blir ikke mer ambisiøst enn tur på skauen i nærmeste nærområde med kaffekjele og winerbrød - og komme hjem og lukte bål.

Etter hva jeg klarer å avgjøre er dette teltet fra 1980, så godt og vel 38 år gammelt telt du har der. Dette fant jeg på denne linken http://www.socimage.net/media/1074522835320158833_189409973 Siden er en såkalt "web viewer" for instagrambilder, og det er Helsport som har lagt ut et bilde på sin instagramprofil etter at en person hadde sendt inn bilde av samme telt. Kort sagt, du burde finne det på instagramprofilen til helsport, om du tar deg tiden til å lete Forklaringen fordi det er sunt å være skeptisk til linker Edit: litt leting, så fant jeg dette bildet på Helsport sin profil på instagram, som sier 1983. Da kommer ikke jeg noe nærmere enn å si tidlig på 80-tallet

Ja, mente "den lille" er en ok bok. En av mange skredbøker jeg har valgt å ha i bokhylle. Boken "Livsviktig kunnskap" var det jeg mente var en unødvendig bok. Absolutt viktig å tilegne seg kunnskap, var kun bøker jeg kommenterte.

Pust ut. Falketind hybrid har jo lufteglidelås den også 😀 (i hvert fall årets modell)

Joda, det er heeelt normalt - sier jeg som ikke vil oppgi hvor mange jeg har Du har et hull i samlingen din, Svalbard Heavy Duty (se outlet-en). Kraftigere og mer robust enn Flex1, og litt tykkere, og den har lufteglidelås på lårene. Jeg er blitt veldig glad i min.

Godt å høre at du har kommet deg ut på tur, helt sikkert mange erfaringer rikere på hva som som funker og ikke funker

Klatring: - Freedom of the hills. Dekker mye, få siste utgave. - Training for the new alpinism. Dekker det fysiske aspektet med fjellsport. Ski og skred: - Skikompis. Knallbra bok om skred - Staying alive in avalanche terrain. Knallbra bok om skred - Freeskiing. Tar for seg bratt skikjøring, skialpinisme og skred, samt mye mer. En god bok.

Dalsland kanal i Sverige er flott. Spennende for ungene (og voksne) å kjøre gjennom slusene i kano. Langt kanalsystem, så velg en del uten store sjøer. De er kjedelige, og kan være farlige om det blåser opp. Vi padlet fra Laxsjøn til Hoverud på to hele dager. Bodde på campingplass ved start og mål, og hadde en villtelting på veien. Husker ikke helt, men tror kanskje ungene var tre og seks, og de syntes det var veldig bra. Vi hadde egen kano, men det er flere utleiefirmaer. Jeg tror de fleste har henting/levering av kano slik at du slipper å padle motstrøms. Vi var der i juli, og fryktet enorme folkemengder, men som oftest var vi alene i slusene. Slusevaktene hadde så lite å gjøre at de plukket rips til oss, og fylte vannkannen vår mens vi ble slust. (Eneste vi kunne klage på var at det var litt slitsomt med 35 grader i skyggen når vi skulle bo i telt. Dette var århudrets hetebølge, då sjansen for at det gjentar seg er relativt liten.)

Om det skulle bli behov, til rår eg at du nyttar varmeflaske i soveposen ved føtene Det treng ikkje ver ei tradisjonell, tung varmeflakse, men til dømes ei drikkeflaske som held tett, som toler varmt vatn. Det kan til dømes vere ei slik; https://www.fjellsport.no/nalgene-1l-vid-gra-tritan.html?gclid=CjwKCAjwwbHWBRBWEiwAMIV7E0YmkO-J9Hhrg2lBxR_95fdiOMr0Krxt4rKQOXycsDdz2N_VGkvGpBoCT7oQAvD_BwE

De sitter knallgodt på meg! Veldig komfortable å ha på seg. God plass og god bevegelighet. Jeg kjøpte de mye på grunn av passformen. De er "slim" og sitter godt på kroppen. Jeg hater baggy bukser så passer perfekt for meg. GPX'en er i stretch og har blitt en god favoritt, bruker den mye i hverdagen også. Syns det er mye bukse for penga.

Husfjellet bak Skaland er et kosefjell det går an å vurdere i disse skredtider. Om ikke brattheita er spektakulær, så er utsikten det.

Jobba i forsvaret for noen år siden og fikk tilbud om å kjøpe hele pakninger av død-mann-i-boks som sto i fare for å gå ut på dato. Handla inn og spiste på tur, både oppvarmet og kaldt. Men vil nok ikke anbefale å innta produktet kaldt, blir for tungt å fordøye. Ble nokså sår i rompa av all prompinga, ja!

Fjorda på åsen mellom Randsfjorden og Sperillen er ett flott område å padle i. Det er det kano utleie også.

Så godt! Ønsker deg mange gode stunder på tur utover sommeren!

Det slår meg at du må være et av de menneskene som anser glasset for halvfullt, ikke halvtomt.. Gratulerer!

Søndagstur med Bestyrerinnen. Yr hadde problemer med å bestemme seg for hva slags vær som skulle serveres på søndagen. Det begynte med regn, gikk over til overskyet og endte ut med begge deler. Bestyrerinnen var sent i gang. Selskap på lørdagskvelden, gjorde også at vi ikke snakket om søndagsturen. tidlig - i 10 tiden - ble det klart at søndagstur skulle vi ha. Våren er på gang. snøen og isen som omtrent har ligget siden jul er nesetn forsvunnet - i lavlandet. Det gikk helt greit å komme rundt Lifjellet på lørdag, og da må det være mulig å finne en tur som ikke er langs sjøen. Den turen jeg først tenker på, er Høgjæren. Der pleier det å være mulig med en tur, stort sett hele året. Om bare den globale oppvarmingen er på plass. Den har vært sørgelig fraværende denne vinteren, og det har faktisk vært skiføre rundt Synesvarden. Selv med ti grader på termometeret utenfor kjøkkenvinduet, så forsvinner ikke snøen og isen i en fart. Jeg var redd for at det ville bli mye vassing i fenner om vi satset på en tur til Steinkjerringa og Synesvarden. Hvor andre plasser kunne det være mulig med en tur. De fleste "toppturene" på høgjæren ville være vanskelig ut fra samme situasjon. Urådalen og Bjødnali var i hvert fall en mulighet, selv om det muligens fortsatt ville være mer vinter en ønskelig øverst. en av de fine tingene med å skrive blogg, er muligeten til å sjekke hvor turen har gått tidligere. Deter enkelt å søke, og informasjonen dukker fort opp. Vi gikk samme turen i november. Da er det på høy tid med en ny tur. Som nevnt kom vi litt sent avgårde. Det var helt greit. Det hadde regnet tidligere på dagen, og det så ut til å tørke opp ut over ettermiddagen. Vi var ikke alene på parkeringsplassen i Sælandsskoggen, men det var svært god plass. Oppover Urdalen gikk det denne gangen greit. Det var tørt på steinene og lite vann i elva. Vi holdt god fart oppover, men ble likevel forbigått av flere følger. Oppe på Bjødnali var det fortsatt nesten vinter. det lå snøflekker på jordene, og elva var full av is. vannet var fortsatt frosset. I følge arkiet omtrent som i tidlig februar i fjor. Vi stoppet som vanlig for en liten pause. Og forstyrret en liten røyskatt i sitt arbeid. (Det kan være en snømus, men vi sier Røyskatt for ikke å forvirre...) Den for fra sted til sted mens den nyskjerrig sjekket hva vi hold på med. Som var å forsøke å få tatt bilde av krabaten - uten å lykkes. Det ble bare en kort pause. Himmelen i øst ble blytung og mørk. Det kunne se ut som regnet var på vei. Etter en stund - et stykke oppe i bakken - mot Sjelset, lysnet det i horisonten. Vi fikk noen ganske få dråper på oss, men ikke egentlig regn. Det kom en del mennesker i mot oss, men helt nede ved elva ble det riktig folksomt. Det kom hopevis med unger og freldre som antakelig skulle ha en eller annen hendelse sammen. Vi var ferdig med nok en fin søndagstur. Det blir alltid greit på tur. Det er å komme seg ut som er problemet. Les hele artikkelen

Hurum -> Røskestadvann/Langvann. Rødbysætra leier ut kanoer og kan sette ut kanoer ved vannet for deg etter avtale, eller du kan hente kanoen hos dem - parkering helt nede ved vannet. Vi hadde en flott tur med forumet inn dit i fjor - se turinfo her (turrapport på siste side) Vi koste oss såpass i fjor at vi går for ny tur i år. Info om årets tur finner du her. Vi blir ikke lei oss om det blir med flere melder seg på.

addnature.no har grytene og stekepanna/lokket i "løs vekt": www.addnature.no/trangia.html?page=3 Trenger du vindskjerm etc for å lage et sett,så ligger det et sett på finn til 80kr!

Aaahhh, dette var gode nyheter @Tom42. Da håper vi på rask framgang og at du snart er "fit for fight".

Kjenner meg igjen, jeg hører til den gruppe kreftpasienter som ikke døde men som heller ikke blir friske, men lever videre med hele lista med senskader.For meg ble det kano.Den kjøpte jeg fordi jeg ikke trodde at med de skjelettskadene jeg har, ikke ville kunne gå på tur mer, men sitte på rumpa i en kano kunne jeg klare.Så da har jeg siden parkert på Fagerheim Fjellstugu og padlet på Krækkja. Etter mye trening har ting endret seg, Det går greit nå å gå på tur hvis ikke sekken er for tung, 10-12 kg er maks grensen. Mye flott lettvekts utstyr har det blitt, men å gå mer enn en ca 8 km max pr dag klarer jeg ikke. Tenker nok av og til på hva som ble tatt i fra meg, men er veldig glad for det jeg har igjen. Håper du finner en vei videre, lykke til.

Jeg bruker Fjällräven Vidda Pro stort sett hele året. Vidda Pro er omtrent samme buksa som Keb bare uten stretchmaterialet. Bruker kun Gore-Tex når jeg må pga nedbør og tynne bukser om det er veldig varmt.

Hei. Tør jeg driste meg til et par tips selv om jeg synes bildet er fint: Bildet har en såkalt "falsk horisont". Ofte er dette forårsaket av at andre siden av et stort vann eller lignende ligger på skrå eller at f.eks en fjellkjede ligger i horisonten. Øyet oppfatter bildet som skjevt fordi "øyet har en ide om" at horisonten er vannrett. Derfor retter jeg opp bilder som også oppleves som skrå eller skjeve selv om de ikke er det. Bilder tatt midt på dagen på solrike dager kan bli litt "blasse" dersom det ikke benyttes polariseringsfilter. Her har bakken og telt osv fått greie kontraster og farger, mens himmelen kanskje blir litt kjedelig. På slike bilder pleier jeg i Lightroom under HSL-fanen velge Luminance, klikke den lille runde saken oppe i hjørnet til venstre (som lar deg gå ut i bildet med markøren) og så klikke og holde i himmelen og så dra musen ned for å trekke ned lysstyrken i blåfargen noe. Det pleier fungerer kjempegreit når det ikke er masse andre elementer i bildet som er blå. (Kan også brukes sterkt overdrevent som en del av prosessen til å lage et dramatisk bilde hvor man gjerne bruker enda flere triks)

Greit det. For deg som kan. Det er så absolutt bærekraftig også 🙂 Men jeg kjenner jeg er lei «krigen» mellom veganere og kjøtteter. Jeg er lei av at enkelte henger ut veganere og på trass omtrent fråtser i kjøtt, og lei veganere som kaller kjøttetere for barbarer (dette er ikke retta direkte mot deg nå Lompa. Dette er generelt). Man trenger ikke være rakettforskere for å forstå at verden generelt har bedre av at kjøttforbruket går ned. De fleste har jo ikke tilgang på digre og urørte vidder med vandrende fribiffer tuslende rundt. De fleste spiser «Fabrikkjøtt» som er verdens største klimatrussel. For all del folkens. Spis kjøtt. Men ha respekt for hvor dyret kommer fra og ressursene det har tatt å produsere kjøttet, og at andre rett og slett ønsker å begrense det totale fotavtrykket ved å leve så minimalistisk som mulig. Sånn; la oss alle ha en glad dag videre 😁

Er det en ting jeg er ute etter så sjekkes det alltid opp på Finn først, finner jeg det ikke momentant der så lagrer jeg søket og får beskjed når nye kommer ut. Har vel enda ikke vært spesielt misfornøyd med noe jeg har kjøpt på Finn egentlig, og man forstår fort hvem som er seriøse og ikke. Miljøgevinsten som nevnt her noe jeg syns er viktig, veldig mye impulskjøp som aldri blir brukt, som da igjen kan komme meg til gode. Ofte under halve prisen for en gjenstand som er tilsynelatende ny. Siste frilufts relaterte Finn handelen var en Bergans morgedal anorakk. Omtrent flunkende ny til 1/3 av ny-pris.

Breidablikk her også, på 4 året sånn deromkring. To polarhunder, pulk og bruker kortfeller av både nylon og mohair. Veldig godt fornøyd jeg da😊

Åsnes Breidablikk!

Har ikke noe særlig erfaring med andre fjellski enn Breidablikk, men er nå godt fornøyd med de. Brukes til å trekke pulk i variert terreng. Syntes de er lette og fine og kjøre med og gå på. Godt mulig andre ski er bedre, men føler ikke noe behov for å finne ut av det. Vi lærte på den harde måten, og kutta labben til hunden med fjellski med stålkant. Det var ikke noe særlig hyggelig og anbefales slettes ikke. Veterinæren fortalte at de slipte ned stålkantene på sine fjellski, men jeg mistenker at ski uten stålkant da vil gi bedre kantgrep.

Hei @Abboren, Ja nå har jeg brukt sekken noe mer, men kun på en tur med litt lengde. Har for det meste blitt brukt på småturer, type dagstur og helger. Dette er nok ikke nok til å komme med en grundig uttalelse, men nok til å kunne si noe om hvordan jeg så langt opplever sekken. Det første jeg vil trekke frem er selve bæresystemet, som til trods for prisen faktisk byr på innstillinger og justeringsmuligheter som jeg ikke forventet på en så billig sekk. Jeg er veldig svai i ryggen og kunne tenkt meg en litt kraftigere pute i korsryggen for at hoftebeltet skulle vært optimalt for meg. For personer med mer normal rygg er nok beltet mer enn godt nok vil jeg tro. Selve sekkerommet er delt i to og er adskilt i sekkens nedre tredjedel med tilgang utenfra såvel som gjennom sekkens hovedrom. Jeg bruker ikke drikkeblære, men mener å huske at det er en egen lomme mot ryggen for pose. Opplever forøvrig at sekkerommet er lett å utnytte og fargen innvendig er type grå/sølv som gjør det litt lysere nedi der. Topplokket kan heves og tilbyr derfor litt ekstra høyde om ikke alt går inn i sekken. På de turene jeg trenger mer plass enn det sekken normalt tilbyr stropper jeg teltet oppå topplokket ( i stedet for under) og et trekvart tradexunderlag på framsiden. Liker bedre å ha teltet oppå lokket, særlig de gangen det pakkes ned vått. Sekken har ikke sidelommer, men er utstyrt med ganske dype og gode nettinglommer hvor vannflaska faktisk passer. Jeg har fiskestang + flaske og teltstenger + flaske i hver sin lomme og det fungerer bedre på denne sekken enn det gjør på 130 literen min. På ukestur ligger vekta på ca 15 kg og på helgeturer noe mindre og for meg oppleves sekken som fortsatt komfortabel med disse vektene. Så til ditt spørsmål om den kan funke til enkle helgeturer i skogen er svaret helt klart ja. Og for meg funker den også til ukestur på vidda med 15 kg, men her det nok best at hver enkelt prøver med litt vekt siden vi er skrudd sammen litt forskjellig. Så ja, denne sekken duger for meg og jeg hadde garantert kjøpt den igjen basert på erfaringene jeg så langt har gjort meg.

Jeg leste i dag om den tragiske ulykken der nok en havkajakkpadler omkom - og kom på den gangen det nesten det samme skjedd meg. Erfaring er summen av alle feil man har gjort - kanskje noen kan lære av min feil - derfor vil jeg fortelle denne historien om hva som berget meg - når ulykken først skjedde med meg for 6 år siden. Havkajakkpadling var i en 5-6 års periode en viktig del av mitt friluftsliv. Både i ferskvann og i sjøen og i fjordene her på Helgeland - eller i Lofoten. Etter den hendelsen som jeg skal fortelle om - la jeg kajakken ubevisst på hylla. Ja - noen få turer har det blitt, men langt i fra på samme nivå som før. Nå har jeg fått tilbake padlegleden - hendelsen har kommet litt på avstand - og jeg bruker kajakken som før. Dette var sommeren 2008. Værvarslene var ganske OK - litt nordavind. Jeg la ut herifra (Horn) og nordover - overnattet i telt på en holme i Tjøttfjorden - før jeg la ut på morningen - mot Igerøy. Målet var Igerøya - evt padle over til Ylvingen (Himmelblåøya) - og tilbake hit. Ganske åpne strekk. Det var en del vind og noe bølger. Hvor høy er vanskelig å anslå. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes i høy sjø i kajakken, men denne gangen kom sjøen inn på låringen og det var veldig vanskelig å holde kursen, men jeg fikk ikke noe forvarsel på det som skulle skje. Plutselig kom en sjø som gjorde at kajakken veltet - støttetak fikk jeg ikke tatt og sekundet senere lå jeg i det svarte havet. Kajakken forsvant på et øyeblikk ut av syne og det var umulig å svømme bort til den. Åresnor! Jeg hadde glemt å feste åresnoren og kajakken for sin vei. Hva hjelper vel kurs og opplæring og åreposer og trening - når kajakken stikker sin vei! Jeg så et skjær en kilometer til venstre for meg kanskje - men det var fåfengt å tenke på å svømme bort dit. Den vinddrevne sjøen var det ingen vits i å kjempe imot. Jeg kjente at vanntemperaturen var ganske OK - og jeg hadde heldigvis dobbelt lag med ull - med en fleecevest utenpå - og vanlige gore-tex fjellklær over det igjen (edit: og redningsvest). Jeg kjente umiddelbart at dette skulle gå bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde denne gode troen - for selv med en vanntemperatur på 14° ville jeg ikke ha en sjans i mange lange timer så langt til havs. Det hadde ikke slått meg med en gang, men jeg hadde jo telefonen min hengende rundt halsen. En Nokia - pakket i en slik sak: Hadde jeg tastene rett vei? Ja! Heldigvis hadde jeg lagt telefonen rett vei i hylsteret slik at jeg kunne slå på telefonen og ringe med den, og ikke i mot blåsiden. Jeg ringte min samboer først og forklarte situasjonen. Hun mente (eller kanskje jeg selv) jeg måtte ringe Politiet - og jeg ringte 112. "Blubb Blubb - jeg ligger i sjøen 4 km Nord for Igerøya - kajakken har drevet i fra meg". Akkurat når jeg hadde snakket med Politiet slo det meg at jeg hadde en kjenning inne på Vega - kanskje han kunne hjelpe meg. Min samboer fikk navnet hans og ringte til han. Han var hjemme - og han hadde en kjenning som hadde fiskebåt som akkurat var inne til kai. Vi fikk koblet i hop slik at han ringte til meg. Da kom jeg på at jeg jo hadde GPS'en min rundt halsen! Posisjonen jeg hadde oppgitt var presis korrekt - 4000 meter nord for Igerøya. Den hadde jeg også glemt. Den viste posisjonen selvsagt - og dette fikk jeg formidlet til fiskebåten som nå var lagt i fra kai på vega slik at de satte kursen i mot meg. Jeg fikk varslet politiet om at berging var underveis. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten - men at de da ville avvente den. Jeg falt av og til ut - siden sjøene slo over meg og jeg mistet forbindelsen, men jeg klarte allikevel å dirrigere denne fiskebåten mot meg via telefonen. Det var direkte skremmende å se fiskebåten nærme seg meg - utan at de klarte å se meg i bølgene. Rød vest hjelper ikke så mye, men heldigvis så de meg til slutt, og jeg dirigerte de pr telefon. Å finne noen på det store havet er ikke så lett fikk jeg selv erfart. Etter at jeg var plukket opp - gikk vi sørover for å se om vi kunne se kajakken. Den var drevet hele 1,6 km på de 45 minuttene jeg hadde ligget i sjøen så jeg på GPS'en etterpå! Jeg bestilte noen dyre edle dråper til de som berget meg - og tok ferja hjem igjen. Jeg lærte mye av denne hendelsen. Først og fremst dette med padling i åpen sjø i rufsete vær - alene. Sikkert kritikkverdig - men føltes den gangen helt naturlig siden jeg padlet så mye. Likeledes var den manglende åresnoren en tabbe. Men det som berget meg var enkle ting som å ha vanntett mobil rundt halsen - samt at jeg var godt kledd. Jeg har sporloggen for denne turen liggende et sted. Det var litt artig å studere hvordan jeg selv drev - og hvor langt kajakken hadde drevet på samme tidsperioden. Bildet under viser hvordan ruten omtrent var til det skjedde.

Bare vær obs på at åresnoren også kan gjøre en del ugagn. Forpurre egenredning for eksempel, ved at man vikler seg inn i den. Fint illustrert for eksempel her: (Nuvel, det er flere ting illustrert der - generelt sett, hvor viktig det er å øve og faktisk teste kunnskaper og utstyr i praksis. I de forhold man skal ut i!) Det var forøvrig vanntett telefon som (såvidt!) berget fiskepadleren utenfor Stø i vinter også. Likevel tok det farlig lang tid før de fant ham. Så ja, sånt er viktig å ha med - men man bør ikke basere seg på bare det, heller. - Glemte å si, tusen takk for at du står fram med historien. Det kan få en eller annen til å tenke seg om to ganger i riktig øyeblikk.

Lars Monsen si pakkeliste for ukestur: 1 stk kaffekjele 7 kilo kaffe 7 stk fyrstikker 1 stk samekniv (Jæ#¤%"la) stor Fiskeutstyr Underlag,telt og soveposa.