Vinnerliste

Ja da er teltet kommet i hus og her har dere mitt første inntrykk av teltet. Jeg har ikke brukt teltet, så inntrykket jeg har av teltet er basert på det jeg ser. Jeg har forøvrig ingen bindinger mot leverandører og teltet er kjøpt og betalt av meg.

Ettersom jeg hadde bursdag fredag så ble det feiring etter eget ønske: Pulk og ski ble pakket og dette området ble sirklet inn: https://kart.finn.no/?lng=24.22357&lat=70.15892&zoom=13&mapType=normaphd Planen var todelt. Fredag skulle jeg inn til en plass kompis har camp med Venor-gamme og både parafinovn og propanovn. Det ble en fin tur inn og en flott aften med både fiske, mat og fersk kake fra stekovnen!!! Far selv tok i mot: Man skal ikke klage på fasilitetene når det serveres nybakt bursdagskake! Forsvarets gode gamle multifuel hold lunk i teltet på natten.. Dagen etter var planen å møte en kollega som skulle bruke skiseilet innover og måke frem døren til en gamme han har tatt initiativ til å få i stand igjen. Vi regnet med måking var påkrevet og derfor hadde vi utstyrt oss med ekstra spader som skulle legges igjen på stedet. Dvs vanligvis henges disse høyt på hytteveggen, men pga snømengdene som tidvis samler seg her valgte vi å henge dem høyt i et tre da vi dro. Kompis kom en halvtime før meg og hadde allerede klart å måke frem selve døren og var i gang med å hugge vedkubber til fyring da jeg ankom med enda flere vedsekker i pulken. Det ble en økt med måking og fyring der.... Etter en stund var det klart for en pils og lunch i sol"veggen"... Det ble en fin kveld med både tid til litt radio, lesing og løsninger på verdensproblemer. God middag med rødvin til ble en fin kroning av kvelden. Pulkene måte pent finne seg i å sove ute.. Søndag morgen var det klart for rydding og avskjed. Vi skulle gå hver vår vei ut igjen også. Jeg skulle oppom campen til kompis igjen og fiske litt på isen før hjemtur...: Heldigvis hadde ikke sporene føyket for mye igjen i løpet av natten. Sporet hadde satt seg så det var mye mer behagelig tur gjennom løssnøen på tilbakeveien...

Da er jeg med i Diypackraft-gjengen også. V3 størrelse XL med 1000D bunn og glidelås. Har også kjøpt stoff til spruttrek, som kanskje kommer på etter hvert. Tok 20-25 timer og var lufttett på første forsøk. Rett under 2kg...

Vi skulle egentlig prøve å få med oss Orhaneleik men fuglene uteble. Hva gjør vell det når vi koser oss som bare det 🙂. 100m fra bilen var en passelig ekspidisjon i natt. Se film Telttur

Jeg har gått til innkjøp av 2 stk Woolnet trøyer som er meget populær og som jeg selv ikke har alt for mye erfaring med. De fleste som har gjort seg erfaringer med disse produktene sverger på at det ene er bedre enn det andre. Dette har jeg nå tenkt å gjøre noe med. Jeg skal de neste månedene og året bruke disse to produktene like mye, vaske de likt (henhold til vaskeanvisning og anbefalinger fra produsent) å se hvilken som utmerker seg som "best i test" Brynje Wool Thermo Shirt W/Inlay Aclima Woolnet Crew Neck Det ryktes at de kan krympe litt i vask, så jeg har kjøpt begge i størrelse 2XL som er en størrelse større enn jeg vanligvis bruker. Jeg vil se om de krymper nevneverdig, om de begynner å lukte tidlig eller en før den andre og generelt hvordan kvaliteten er ved normalt bruk. De vil bli brukt på småturer i nærområdet, lange fjellturer og motorsykkelturer i nordisk klima (behov for klær som varmer) Vil poste oppdateringer i denne tråden underveis. Jeg har kjøpt trøyene for egne penger og har ingen tilhørighet til noen av produsentene.

Jeg oppdaget at Biltema har billige vakuumposer. En pakke med én rull 22cm og én rull 28 cm, 3 meters lengde på hver, koster kr 60.-. Samme rullene i 5 meters lengder koster 100.- . Til sammenligning tar Elkjøp 149.- for 2 ruller 22cm, 3 meters lengde. Eller 199.- for samme i 28cm bredde. Biltema sine koster altså omtrent en tredjedel av Elkjøp sine! Jeg har brukt Biltemarullene, og jeg ser ingen forskjell på dem og de som Elkjøp selger. Sikkert laget på samme fabrikk. Jeg bruker dem på en OBH Nordica vakuumpakker. Biltema selger også en vakuumpakker til 600.-, den har jeg ikke prøvd.

Bloggen er oppdatert med en rask beskrivelse av en fin skitur med familien i Kvambekkheia i Påsken. Været denne Påsken var absolutt helt nydelig: Påskeskitur i Kvambekkhei og Angre

Kjenner meg igjen, jeg hører til den gruppe kreftpasienter som ikke døde men som heller ikke blir friske, men lever videre med hele lista med senskader.For meg ble det kano.Den kjøpte jeg fordi jeg ikke trodde at med de skjelettskadene jeg har, ikke ville kunne gå på tur mer, men sitte på rumpa i en kano kunne jeg klare.Så da har jeg siden parkert på Fagerheim Fjellstugu og padlet på Krækkja. Etter mye trening har ting endret seg, Det går greit nå å gå på tur hvis ikke sekken er for tung, 10-12 kg er maks grensen. Mye flott lettvekts utstyr har det blitt, men å gå mer enn en ca 8 km max pr dag klarer jeg ikke. Tenker nok av og til på hva som ble tatt i fra meg, men er veldig glad for det jeg har igjen. Håper du finner en vei videre, lykke til.

Da er jeg hjemme igjen etter over to uker på farta! Første delen av påska var jeg på en hytte midt i Sunnmørsalpene, eller det vil si på toppene rundt hytta;) På bloggen i dag skriver jeg et langt innlegg med mange råkule bilder om turen jeg hadde på dag 5 hvor jeg bestiger Ausekaret på 1202 moh i perfekt påskevær! Siste delen av påska ble dermed brukt på å gå ca. 140 effektive kilometer fra Lindesnes til Evje, Norge på langs er i full gang! Mer om denne ekspedisjonen kommer senere...

Var på Camp Villmark på lørdag og var innom standen til tre(!) forhandlere av pack raft. Det er en bransje i vekst.. På den halvtimen jeg var hos Kipara, solgte de tre båter.

I dag blei det litt nok en innkjøp av småtterier, blant annet en Black Diamond Moji leirlykt. Skal bli greit med en ekstra lyskilde i tillegg til hodelykten når mørket kommer utover høsten igjen

En dag. Kanskje i morgen, eller om tre uker skal jeg bytte ut stive fingre med et stort glis og en feit sjøørret. April er den lange ventetida for en sjøørretfisker i Troms. Heldigvis varmer kaffekoppen fingrene, og på neste kast sitter den helt sikkert...

Tur rundt Lifjellet -omsider. Det var med en viss engstelse jeg så fram til lørdagens tur. Værmeldingen ble studert. Det ble meldt om overskyet (som ble endret til litt sol) vind opp mot 9 m/sek og høy temperatur - i forhold til hva vi har hatt i det siste. Med andre ord, det så riktig bra ut. Det måtte bli en lørdagstur. Og aller helst en "fjelltur". Med fortsatt vinter de fleste plassene, betyr det rundt Lifjell i Sandnes. Bakfoten - kneet - var grunn til engstelsen. Forrige gang jeg gikk i det området, ble det skikkelig vondt på slutten. Skulle jeg måtte snu denne gangen også? Denne gangen var det i hvert fall ikke is og snø som eventuelt var årsaken, men helsa... Det pleier å være folk med redningshunder på Dale. De var på plass, men det var lenge siden jeg hadde sett disse folka. Et dypdykk iarkivet avslørte at jeg ikke hadde gått rundt Dale-Li siden i slutten av januar. Dårlige knær er ikke å spøke med.... Denne turen har i mange år vært selve vinterturen. Selv med frost og litt is har jeg mange ganger tatt turen. Det tar da litt lengre tid, men det er som regel helt greit å komme rundt. Det nå riktig nok lengre tid i 2018, selv uten is og snø. Alderen gjør merkbare innhogg i tids-skjemaet... Det var skikkelig kjekt å igjen være på en tur i "terreng". Selv om også denne turen delvis går langs sjøkanten, er det lite som minner om strand og sand. Det går opp og ned, og det er både stein, røtter og trær. Og et og annet myrsøkk. Utover langs sjøen gikk det greit. Det var tørt. Steinene var helt greie å tråkke på. Ingen ubehagelige overraskelser der, denne gangen. Svabergene var tørre det var bare å vandre over, uten å ta hensyn til at det av og til er litt bratt. Skikkelig kjekt, og det skal det jo være - på tur. Jeg går fortsatt med stokk. Den er grei å bruke spesielt nedover. Det tar tid å sette stokken riktig, og følge opp med bakfoten. Det er likevel bedre enn å kjenne at det stikker og gjør vondt. Jeg ble i godt humør. Det gikk jo bedre enn forventet. Det var andre på tur. Jeg gikk forbi to stykker helt i starten, og det kom en i mot. ellers var jeg mye alene. Ingen andre før opp mot toppen av Li. Det er lett å se at stien blir mer brukt nå en tidligere. Nå kan nok ikke slitasjen sammenliknes med stien opp mot Bjørndalsfjellet, men det går folk her. Noen har også ryddet skikkelig opp i stien under henget. Her lyser det hvitt bortetter av alle stubbene som står igjen. Noen har brukt en motorsag. Det gikk rolig for seg på nordsiden av Lifjell. Bakken opp mot toppen er dryg. Jeg startet rolig, og holdt jevn fart oppover - sakte, men jevn. Et stykke oppe, traff jeg på kjentfolk, og det bleen liten stopp. På toppen var det folk. Det sto en barnevogn ved huset. Noen hadde kommet opp veien. Broderen ringte. Han lurte på hvor langt jeg hadde kommet. Han hadde tatt turen til Dale og gått oppover i motsatt retning aavmeg. Noenlunde skråsikker på at jeg var på vei rundt - uten av vi hadde snakket om det på forhånd. Han stoppet i bunn av "den fordømte bakken" og vi tok følge fra der og ned. Det var en stund siden vi hadde gått her sammen. Det ble en mer enn hyggelig avslutning på en kjekk "fjelltur". Fint vær, godt følge, og aller best, foten holdt - hele turen. Det kan vanskelig bli bedre enn det. 10 kilometer, ca 400 høydemeter og det på omtrent 3 timer. Det burde gå kvikkere, i gamle dager - for fire fem år siden - gikk samme tur under samme forhold på 2 og en halv time. Les hele artikkelen

quinzee altså Uansett, Barna syns det var kult og ville igjen men da smelta den. snohule.mp4

Dette er jeg skikkelig spent på! Min erfaring etter en tids bruk av ullnetting, er at sixpacken ikke kommer like godt frem som på bildene dine..

https://www.magasinet.no/aclima-doublewool-polo-herre Denne burde jo være det du leter etter, og med rabatten som er ut denne dagen også overkommelig i pris.

@Tor Magnus, siden «noen» greide å overtale meg i løpet av helgen, så slenger jeg meg på en eventuell bestilling. Spec: Model: ULRB250 -> USD 364 (6-20)Color: RedSpray deck: Yes -> USD 64Thigh Brace Straps: Yes -> USD 16Airtight Tizip: NoInflateable floor: Yes -> USD 42 New triangel Seat (oppgitt som ekstra utstyr men ingen pris oppgitt, sjekker du om man må bestille det ekstra eller om setet følger med båten som standard utstyr?) Collapsible paddle: Carbon/Carbon -> USD 118 (Hvis ikke tilgjengelig, så går jeg for en Carbon/Nylon åre ) Total: USD 604 MERK! Bestillingen er for en (1) båt Spre ordet folkens slik at vi kanskje kan få til en større bestilling som vil gå igjennom. Er totalt uinteressant for meg å betale nesten dobbel pris i Norge. Da dropper jeg kjøp og tauer heller ungene i baderinger 😎 Har allerede en Llama som jeg betalte Sirkus Merano 8700 for, som stort sett er likt spekket som oppgitt ovenfor.

Fritt & Vilt 2018 (den tiende i historien) går som vanlig av stabelen i Grieghallen i Bergen, med den småskumle startdatoen fredag 13. april. Mangt og mye som vanlig, med klær/utstyr for både friluftsliv, landevei og camping. Ser umiddelbart ut som det er litt varierende hvor bra tilbudene faktisk er (-25% er for meg blitt normalpris), men noen røverkjøp er det nok helt sikkert ? https://issuu.com/sportnorge/docs/fritt___vilt_2018_z

Tusen takk for alle innspillene deres, skal kikke litt rundt på sekkene dere nevner Jenta fyller 5 om noen uker så da blir det tursekk i bursdagsgave

Er på hytta nå men skal oppdatere alle interesserte om status på PM når jeg er tilbake.

Morgentur med lett klyving på Torghatten - fortsatt frost og vinterlig. Blir aldri lei av utsikten her oppe

Str liten, arvingan blir fornøyd😄

Model: ULRB250 -> USD 364 (6-20)Colour: BlueSpray deck: Ja -> USD 64Thigh Brace Straps: neiAirtight Tizip: NeiInflateable floor: Nei Collapsible paddle: Carbon/Nylon -> USD 52

Spennende!! Kan du veie de før du begynner, slik at man kan se evt. svinn av stoff ?

Haren derimot....

Interessert, men usikker på størrelse. Hva tror dere er passe til en på 190cm, 95kg?

med jeg og ! Model: ULRB270 -> USD 470 (1-5)Colour: GreenSpray deck: Ja -> USD 69Thigh Brace Straps: Ja -> USD 16Airtight Tizip: NoInflateable floor: No Collapsible paddle: Carbon/Nylon -> USD 52 (Hvis tilgjengelig)

Vi kan sikkert ta med dette i ordren, men eventuelt bytting og slikt må du nesten gjøre utenom, ellers blir det fort komplisert. Eventuelt så kan du spørre noen av de som har spesifisert Nylon åre om de vil bytte med deg og få de til å bestille en carbon åre istedet.

100% enig Har både polo og jakkevarianten

Forsøkte meg i et nytt og spennende fiskevann på Haugalandet i formiddag.

Støtter forslag om Aclima Doublewool. Helt suveren!

Jeg er også meget interessert ved et evt. gruppekjøp, og da for 2 stk packrafter, men må sette meg litt mer inn i størrelse og utstyr før jeg kommer med eventuelle spesifikasjoner. Du kan gjerne sette meg på lista over interessenter.

Kan jo følge med på snøforholdene og været på http://www.senorge.no/ Ikke helt nøyaktig, men en god pekepinn.

Med jeg og. Model: ULRB270 -> USD 470 (1-5)Colour: GreenSpray deck: Ja -> USD 69Thigh Brace Straps: Ja -> USD 16Airtight Tizip: NoInflateable floor: No Collapsible paddle: Carbon/Nylon -> USD 52 (Hvis tilgjengelig)

Problem solved 👍🏻 Arc’teryx Gamma Rock Pant 😂 Min mest brukte bukse. Brukes til alt fra bybukse, overtrekksbukse til og fra trening, inneklatrebukse, lanngrennsbukse, oppognediskibakkenbukse og turbukse 👌🏻 Den tåler overraskende mye og sitter veldig pent på. (så man må faktisk ikke ha en Norrøna-bukse altså. Denne er kjøpt brukt på Finn til kr 400,- Men skal aldri si aldri for brått har det ramla inn en Norrøna Falketind inn hit)

Jeg sliter litt med å forstå hvordan dere kan synes at disse knivene som omtales her passer bedre i den ene, enn i den andre hånda. Alle disse har da vel helt symmetriske skaft? Og vil således oppføre seg likt i høyre og venstre hånd. De blir hengende "bak-fram" hvis de henger på venstre side, men ut over det så sliter jeg med å se problemer knyttet til dette. Jeg er selv delvis kjevhendt, og bruker kniv, primært med venstre hånd, men har aldri hatt noen problemer med knivskaftene pga dette. Derimot har jeg noen kniver med omvendt slire. Slik at kniven blir hengende riktig vei på venstre side. Edit: Hva det skjulte innholdet er, og hvor det kom fra, aner jeg ikke. Og ikke blir jeg kvitt det heller

Kjøpte Asivik Speidersekken til junior i bursdagsgave. https://www.speidersport.no/produkt/asivik-hiker-speidersekk/

Jeg har Osprey Jet 18 på jentene, handlet inn når de passerte 5. De er nå 7 og 9, og sekken takler egen sovepose, varm genser og en bamse når vi er på tur. For min del holder dette, guttungen på 11 som er adskillig større i vekst har Deuter 40.

Me har nytta bergans Nordkapp og Deuter Fox 30 og 40 til våre, men kan hende det har skjedd ting i marknaden sidan det

Det virker ikke som det er noen ende på regnværet. På den 31. dagen på vandringen, altså har jeg vært ute og gått en måned, kom også det kraftigste regnværet i løpet av turen og. Jeg tilbragte kvelden med hårføneren i den ene hånden og en kald øl i den andre. En nydelig liten helligdom ved sjøen. (Shikoku Henro) Dag 31: Horie - Imabari

Til slutt klart å få lagt ut for dag 30 på turen, det går ikke så fort egentlig. Nok en regnværsdag, men av og på. Turen ble kortere enn vanlig, men årsaken til det var at jeg ønsket å besøke Matsuyama Castle når jeg allerede befant meg i byen og så brukte jeg mye lengre tid på Ishiteji-tempelet enn jeg hadde tenkt, det var både et større og merkeligere tempel enn jeg hadde trodd. Det mest merkelige med dagen var den falleferdige og noe skumle helligdommen jeg kom til etter å ha gått feil på en liten sti. Jeg har ennå klart å oppdrive et svar på hva denne merkelige, falleferdige og litt småskumle helligdommen midt inne i en bambusskog var. (Shikoku Henro) Dag 30: Ishiteji - Horie

Jeg er kanskje litt rundere i kantene når det kommer til slikt, men jeg mener at så lenge det er på utsiden av sporet så har det ingen ting å si. Da er antall meter utenfor skisporet en pekepinn på hvor hårsår og samfunnspoliti folk har lyst å være. Noen irriterer seg grønn på slikt. Andre bryr seg mindre Jeg har selv en unge som liker å leke å snø. både i spor og utenfor sporet. Han er ikke blind, så han ser hvor snøen er gul eller brun å holder seg til steder hvor det ikke er bæsj. På lik linje med den voldsomme mengden hjortebæsj vi har på hytten for tiden Jeg har fått tilsnakk for at ungen har "lekt" i sporet, hvor Northug og co wannabe skal skøyte og jeg har fått kjeft for å gå i veien for eller bråke for mye i nærheten av andre... Vi er nok alle idioter i mer eller mindre grad, men akkurat det! Ja det kan jeg leve med

Jaktet åpent vann på Haugalandet i dag. Det fjerde vannet jeg besøkte var fiskbart. Ingen fangst riktignok, men ikke langt unna. Ny tur i morgen.

En påsketur på grønn Swix

Norge er et langt land i mars, så påske i Troms betyr isfiskekonkurranse. I år gikk turen til Langfredagspilken på Takvatnet i skiftende vær.

Er det en ting det ikke har skortet på i de siste dagene i Japan, så er det regn, også i løpet av den 29nde dagen. Man blir litt lei innimellom av å gå dag etter dag under en grå og trist himmel og det var jeg i starten av denne dagen. Ting ble bedre da jeg kom til det første tempelet for dagen, selv om jeg ikke er veldig religiøs av meg, men templene inneholder alle en veldig fredelig stemning og en følelse av at tiden står litt stille inne i dem. Likevel var det ikke templene som sto for høydepunktet mitt denne dagen, det var det et eldgammelt badehus som gjorde. De som har sett Spirited Away av Hayao Miyazaki vet hva jeg snakker om. I Matsuyama ligger Dogo Onsen, som er ett av badehusene Miyazaki brukte som inspirasjon for det i filmen og det å komme dit og kunne se på det var storartet. For ikke å glemme at jeg og kunne få ta meg et bad, som gjorde ekstra godt etter en dag med en del regn. Dogo Onsen i Matsuyama. (Shikoku Henro) Dag 29: Kuma Kōgen - Ishiteji

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Hei alle! Tusen takk for gode og konstruktive tilbakemeldinger! Bare for å konkretisere; jeg drar selvfølgelig en tørr fille gjennom løpet etter olja. Forskjellen denne gang var at jeg hadde gått hardt til verks med børster og rens.. Jeg har vel landet på at jeg sannsynligvis hadde et dårlig avtrekk, men kommer uansett til å teste dette inngående på banen før årets jakt. Kanskje det var en blanding av flere faktorer, slik noen av dere nevner. Bomskudd og i verste fall skadeskyting er alltid et lite mareritt.

Syns at turkniver skal ha et pent utsende, og det skal være treskaft... Syns de moderne survivor og karbonkniver hører mer hjemme i NAVY SEALS enn i norsk natur Spesiell type, men..