Vinnerliste

Nå har herr og fru vært på heile 3 pulkturer så det er på tide å dele av vår uendelig kunnskap og erfaring! Tur 1: Fjellpulken transporter med stivt drag og medfølgende sele. Ingen klager over selve trekkekomforten, men savnet av sekk hos trekkdyret er påtakelig. Det er ikke selve kiloene på ryggen som savnes, men seler, lommer og reimer på framsida for oppbevaring av drikkeflaske, kamera, mobil og GPS. (Personlig fikk jeg bære GPS-en heile turen og syns det var flott, men dette var tydeligvis ikke ei varig løsning). Tur 2: Googling og diverse undersøkelser førte til tur på XXL. Fjellpulken sin pulksekk viste seg å ha feil bæresystem i forhold til trekkdyrets rygg og utgikk. I stedet kjøpte vi en Bergans Helium som har feste for pulkdrag. Festet viste seg i praksis å sitte for langt fram på magebeltet og vil kun passe for taudrag (uten å begynne å mekke til noe mellomstykke). Trekkdyret er fra Senja og avlet fram med beinbygning tilpasset å bære Jan Baalsrud i land fra sjarken, så å klemme ham inn i det stive draget førte til gnag fra både draget og drageren. Sekken var i tillegg for "ledjete" i bæresystemet slik at man endte med en følelse av å trekke først sekken og så pulken. Dessuten var ikke lommer og reimfester på rett plass i forhold til Godsekken og ville kreve en lengre innflyttingsprosess. Heliumen er nå til salgs... Tur 3: Selveste Godsekken (Ortovox Peak 45) har et svært godt magebelte med gjennomgående webbing fra rygg til front. 500 m takkelgarn blei kjøpt inn fra nærmeste båtsjappe og stoppenåla hentet fram. Ring og feste blei sprettet av en gammel pulksele og sydd på for hand med sirlige (kors)sting. Turen blei gjennomført med bare godlåt både oppover og nedover. Sekken satt like godt på ryggen som alltid og tyngda fra pulken kom på rett plass. Personlig utstyr var akkurat der man ville ha det og alt var bare velstand. Pulksela vil fortsatt bli med på tur i tilfelle man blir lei og vil ha sekken på pulken eller noen andre skal trekke. Moralen er vel at alle er forskjellige både i rygg og behov, og at det som passer til den ene ikke nødvendigvis passer til den andre. Men med litt kreativitet kan de fleste bli fornøyde.

Ikke tur, men luftetur... Har laget meg en liten løype i et hogstfelt, etter nattens påfyll med snø var sporene borte. Skiene kladdet bra, men hadde godt grep oppover der jeg normalt sett sliter med å komme meg opp.

Det samme gjorde rypesuppe med rypekjøtt og halve rypehjerter...

Ja, temmelig sikker Om eg har kapitulert og ikke lenger produserer egen energi ser eg at det kan være nyttig med diverse varmelagre som hjelper meg å holde best mulig på energien eg allerede har i kroppen, enten det er en ekstern eller intern tisseflaske, kroppsvarme fra en annen person eller varm drikke. Men kun for en kortere periode. Om målet er å holde seg i drift, og fungere i kulden er nå er nå engang fysikken slik at det som ikke selv produserer varme må få den tilført annensteds fra. Og "døde avfallsprodukter" vil da, som resten av kroppen, trenge energi for å holde seg rundt 37 grader. Energi som tas fra forbrenningen i kroppen. Forsvaret lærte oss det samme, og sånn i praksis er det nå greit å kvitte seg med skiten uansett

På fredagen stod @Anders Eriksen og jeg klar med hver vår overlessede pulk på slep. Det ble en skikkelig lavterskel vintertur med telt, isfiske og bålfyring.

Testet ut mitt nye Spitsbergen X-Trem med ungene på 5 og 8 år. Snø og vind i hele natt og det var morsomt for unga å se landskapet helt nedsnødd da vi åpnet teltdøra i morges.

Speket og røyket rypebryst på babyspinat med tyttebær og tyttebærkrem slo bra an blant gjestene på lørdag...

Du klemmer rimelig hardt til for å få litt tempo når det er 30 effektive kuldegrader. Blir ikke akkurat tid til å scrolle på Instagram

Jeg er ingen ekspert på kniv, så ta det følgende med en klype salt så å si: Jeg lurte selv litt på hvordan jeg skulle slipe kniven jeg kjøpte nylig, og etter hvert valgte jeg følgende løsning. En utfordring blir å greie å slipe kniven min med 20 graders helning, uten at det bærer galt av sted. Hm, et triks kunne jo være å legge slipesteinen slik at den skråner, og hvor man forsøker å slipe eggen ved å holde kniven horisontalt, som antagelig vil være enklere enn å prøve seg på f.eks 20 graders helning med øyemål. Edit: Men søren, da renner jo vannet av! Stor slipestein til å ha hjemme: Wüsthof vannsten, dobbel grit: 400 & 2000 (ca 330 kr) F400 og F100 Ssilicone carbide pulver, til å heh slipe slipesteinen på glassflate som vist i videoen nederst tykk bit av lær, til å eh gjøre ren eggen helt til slutt Liten slipestein til å ta med på tur: Fjällkniven DC4, dobbel grit, diamant-flate (grov) og slipestein (fin) (hvis ikke jeg husker helt feil) (ca 200 kr)

Et forsøk på å liste opp ting jeg har kjøpt nylig (første gang jeg besøker denne tråden): Pakke med enkelt teltstang i glassfiber og metall, delt i 9 deler (over fire meter totalt). Jeg skal bare bruke 2 x 3 deler til gapahuk = 575g. Kommer med to "hetter" i metall til toppen, så nok til to separate stenger altså. Elastisk tau fulgte også med. 4 par Ulvang sokker i ull. 3 pakker med nød-varmeteppe i metallfolie Duk/tarp 2 x 1,5 m, camo, et festepunkt i hjørne. Skal bruke denne ekstra, til å dekke over inngang til gapahuk. 2 "quick dry" t-skorter i "khaki" og "green", med netting under armer og bak på rygg. myggnetting som dekker hatt og hode (kjekt å ha tenkte jeg) liten lampe, som lyser sterkt hvitt, svakt hvitt, samt rødt, grønt og blått. mini lommebok skulderputer til ryggsekk (velcro), 10 cm brede 10 x paracord trykklås borrelås 10L foldbar vannkanne med håndtak jakke til 87 kr (lol), er spent på hva som dukker opp plastsylinder med lokk, til fyrstikker to ulike "Nite Ize CamJam cord tightener" for to ulike tau-tykkelser 50ml plast cylinder, til å samle tørr sevje fra tre, til bålbrenning mer borrelås frysetermometer, med "display" som viser nåverende temperatur samt, min OG maks temperaturer. "Reset" knapp på forsiden boonie hatt, med tiger striper (til bruk med Fjällreven's voks, og hodelampe, og evt. myggnetting) Rotcho boonie hatt, grønn 10x små metallfjærer evt. til gapahuk 2 carabiner med hull i enden 5L foldbar vannkanne med håndtak beltepung, camo beltepung, stor, grønn, arme grønn (til samling av brannstart materiale i skog) artig nøkkelknippe plastbokser for 8 x AA batteri 2 x beholdere med lange grafittstaver til blyant Silky F180 foldbar sag Vanntette bagger med snor til lukking: liten, medium og ekstra stor Netting bagger med snor til lukking 5 små runde metall clips kompass/carabiner combo 10x mini carabiner med hull i enden nylon "velcro" med eh metall clip til belte speil til "med kit" 5,6 cm bredt belte, arme grønn belteholder for liten lykt belteholder for 0,5 L vannflaske, grønn beltepung, medium, arme grønn Catahoula no 36 tarred braided bank line 4 oz spool 138ft nylon twine (2mm tykk snor) liten post til teltplugger, 20 cm lang 5x 20cm lange teltplugger i stål (solide greier) teltplugg drager dings 8 sammenhengende alu plater til skjerming av kokeapparat, 24 cm høy plastbokser til 2x 18650 batterier en liten men tykk lærbit til skjerping av knivblad IX bukser, brune "hot men cobra buckle rapid release" belte, arme grønn, 4,3 cm bred/høy hansker, med fingre, arme grønn hansker, fingerløse, arme grønn 200g F400 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein 200g F100 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein diverse paracord tau i orange, sort, selvlysende gul og arme grønn lasermåler, 50m Kan forsåvidt også nevne: Ka-bar 1213 med kydex slire (ikke helt fornøyd, bladet er litt bøyd og pommelen er ikke helt flat som forventet). Skal kjøpe en sekundær slire som jeg skal modde kortere med to stk sorte chicago skruer i stål (!) som jeg får gratis som vareprøve (heldigvis, eller så har jeg ikke bruk for en stor pakke med 100 par av disse skruene). Slira er like tøff som kniven synes jeg, men kydex slira minner meg også om sånn morakniv i plast, så det gir slira et litt verktøyaktig preg vil jeg si. Jeg er egentlig ikke hissen på sånne typiske ting fra USA, men da jeg lette etter samekniv på internett så fant jeg ingen som solgte dem, så da kom jeg til å tenke på noe broren min hadde da jeg var mindre. Denne nye varianten (1213) har kydex slire og håndtak i et slags plastmateriale som er bitte lite mykt og kan trykkes litt inn med fingerneglen. Foldbar spade, 12 cm bred 3,5 x 3,5 duk/tarp, "tre/natur" mønster. Jeg har funnet opp en måte å sette opp duken på, så dette gleder jeg meg til å prøve ut en gang. Er meninga å ligge inne der med sovepose, og så sitte på rumpa med underlag i åpningen, og evt sitte med stol utenfor med en sekundær mindre duk som overheng og som henger litt høyere. Håper virkelig ikke at elgen kommer trampende gjennom duk og greier.

Har man en liter i blæren så tror jeg vi alle kan enes om at det er lurt å tisse før man legger seg.

Det elgen sier ovafor her er sjølsagt riktig om du ligger stille på flatt vann. Det er to ting som gjør at det allikevel blir feil. 1) Skal du svømme langt, må du dra med deg alt vannet som er i klærne, og det koster ekstra krefter. 2) Om du er i strømmende vann, følger du IKKE overflaten. Du blir dukka i alle bølger og valser, og det er tungt å komme seg til overflaten igjen med vassfylte klær. I et større stryk blir dette fort farlig.

Eg

Med så kort skaft er vel bruksområdet noe begrenset? Jo lengre skaft jo mer kraft i slaget.

Da skal du slippe å lure mer, svaret på det er ja Definisjonen på en kalori er den varmen som skal til for å øke temperaturen i 1g vann med 1 grad celcius. Når lufttemperaturen går ned, går forbrenningen (...av kalorier) opp. Du kan gjøre mye for å isolere kroppen med klær, men noe varmetap til omgivelsene vil det alltid være. Det går også med energi til å varme opp "døde" avfallsprodukter i kroppen til normal kroppstemperatur, så ingen grunn til knipe igjen..... Du kan sammenlikne det litt med strømforbruket hjemme som går opp om vinteren for å holde innetemperaturen mest mulig jevn. Eller forskjellen i energiforbruk på å skulle omdanne snø og is til kokende vann/damp i forhold til å koke opp vann fra en rennende bekk sommerstid.

Den attende dagen ble nok mer av en transportetappe, Kochi er som kjent det prefekturet på Shikoku hvor det oftest er lengst mellom templene, fra Iwamotoji til det neste tempelet, Kongofukuji, er det bortimot 9 mil å gå. Likevel var det en fin tur, som etterhvert ble preget av været, tåken om morgenen ble etterhvert byttet ut med en klar blå himmel og en bakende sol. Jeg gikk fra Iwamotoji og Shimanto Town til et hotell med et eget badehus ved Irino Matsubara. Trollsk skog i morgendisen. (Shikoku Henro) Dag 18: Iwamotoji - Irino Matsubara

Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol

Småen fikk bestemme aktiviteten i dag! Ski, uten tvil ski 😂 så vi fikk oss 2 timer i sporet på Gullbotn

Her er alle mine selvstående gapahuker på rad og rekke. Tenkt å fortelle litt om systemet og litt om hver av dem. Intro Min start med gapahuk, startet med å bruke billige presseninger brettet til gapahukform, for så og gå over til Helsport Nordmarka Gapahuk som er avbildet under. Funker greit når du er mye på samme plassen og har bare med deg duken. Har lagret rajer som står fast fra gang til gang, på de mest brukte plassene. Men fikk øynene opp for selvstående gaphuker etter noen år. Disse er flott å ha med på tur, hvis stadig nye turmål er det vanlige, både sommer og vinter. Tar liten plass i sekken, veier relativt lite, lette å sette opp over alt, og gir god ly mot vær og vind. I tillegg gir de beskyttelse mot mygg og ikke minst regn, hvis du trenger å ta en overraskende hvil. Er du liten av vekst, dvs under 1.80 kan du overnatte i flere av disse. Bilde fra Høgfjell 1009 MOH. Magasinets Dovrefjell. Den fineste utsikten er ofte på fjelltopper, og som regel er det der du ønsker å raste og nyte synet med du lager deg litt mat på primusen. Det blåser mest som kjent mest på toppene, og spesielt på høsten er det ofte sol, men ly bare bak en stein gir ikke nok vindbeskyttelse til en skikkelig rast. Har jeg mulighet tar jeg gjerne minst en times rast, ofte med en liten ryggstrekker også. Ligge slik i ly og nyte utsikten, er flott. En historie jeg pleier å fortelle er når vi var på Høgfjell og det var knall sol men veldig mye vind (søring standard). Jeg slo opp gapahuken (bilde over) og fyrt opp primusen slik at vi fikk varm mat og kokt kaffe. Det kom en familie med boblejakker og de synes det var veldig kaldt spesielt når nista skulle nytes. Den minste gutten spurte faren hvorfor ikke de hadde tatt med telt!, han ble svar skyldig. Familien hadde på seg alt de hadde med seg av klær, og sto å spiste nista. Jeg satt da i bare fleecen hadde det varmt og fint. Kona hadde som vanlig kledd seg bedre, siden hun har en annen termostat. Når vi skulle begynne å gå ned igjen måtte vi også ha på boblejakkene/luene vi også. Bilde fra Valdresflya sammen med teltet jeg ikke får lov til å selge av kona - Hilleberg Keron 3 GT. Et veldig langt telt, og ofte kan du ikke velge hvilke vei du skal sette det opp, da er en liten gapahuk kjekk, slik at du er litt skjermet, men fortsatt har full utsikt og kan snu den etter sola. Gjennomgang av de forskjellige Tenkte at det var lurt, og ta med Helsport Ly Gapahuk som referanse. Har aldri slått opp alle sammen på likt, tatt tider og det var faktisk artig. Men det var bare is og ikke nok snø, og jeg hadde ikke med spiker/hammer. Fikk derfor ikke satt opp Helsport Ly gapahuken. Her kom en av fordelene, med selvstående gapahuker tydelig fram med en gang. Så Helsport Ly ble ikke med. Dette med plugger gjelder også svaberg. Virker mye å ha 4 nesten like gapahuker, men liker å teste litt. Får en helt annen følelse for produkter ved å teste dem, og å bruke de. Aller helst liker jeg å kjøpe turutstyr fortrinnsvis brukt på finn, det meste blir også solgt på finn igjen. Alle her med et unntak, har jeg kjøpt brukt. Den nye ble kjøpt på Dyresku'en for 195 kr. Det har derfor kommet noen nye modeller, men grunnfunksjon er lik på disse. Samlingen består av disse selv stående: Backpacker 1 fra Campex (XXL), Primus Shelter, Finnmarks iglo, og Magasinet gapahuk. Øverst er Finnmarksiglo, Primus shelter, Backpacker 1 og Dovrefjell. Alle er laget etter samme prinsipp: en lang stang over foran, to korte over denne som holder baldakinen opp. Nesten som et halvt Exped Orion eller Helsport Reinsfjell. Felles for alle er: Delte stangkanaler, trange pakkposer, dårlige strikker i stenger ved kulde, åpne ender på stangkanaler, billige strammere på barduner og mangler fester til radio/lys/tørketråd. Dørsystem Åpen/lukket Dører: Finnmarksiglo 2 stk -hel tett og hel myggnetting, Primus shelter hel myggdør, Backpacker og dovrefjell -Litt myggnetting øverst, resten tett. Det beste er at det er mulighet for duk nederst, ellers spruter regne inn, når det slår i bakken. Hel myggnetting er fint på varme dager. Som dere ser i den tekniske tabellen er det ikke så store forskjeller, men unntak av Primus Shelter som er litt i en egenklasse, med teltduk over alt og alu stenger. Dette syns veldig bra på tidene på oppsetting og nedtaking hvor jeg utførte dette alene. Tekniske data Finnmarksiglo Primus Shelter Campx (XXL) Backpacker 1 Dovrefjell Classic 1 Vekt oppgitt 2.25 kg 1.50 kg 1.60 kg Vekt målt 2.16 kg 1.33 kg 1.64 kg 1.5 kg Bredde (målt) 260/(260) cm 250/(250) cm 235/(230) cm /(225) cm Høyde (målt) 130/(140) cm 120/(120) cm 115/(117) cm /(107) cm Dybde (målt) 110/(110) cm 100/(125)cm 125/(130)cm /(125)cm Type stenger Glassfiber 8 mm fargemerka Alu stenger 7 mm fargemerka Glassfiber 7 mm fargemerka Glassfiber 8 mm Stangvekt 703 gram 408 gram 576 gram 642 gram Antall plugger 8 stk V i stål 23 cm lange 376 gram 6 stk Firkanta alu Hillebergtype 61 gram 6 stk runde stålplugger vekt 151 gram 6 stk i alu vekt 76 gram Antall barduner 4 stk 6 stk Ingen! 2 stk Baldakin nei nei ja ja Ventiler 2 stk med myggnetting nei nei nei Stormmatter/poser 3 stormmatter 4 stk poser nei nei Isfiskehull 2 stk nei nei nei Duk Polyester 3000 mm Polyester 2000 mm Polyester Bunnduk Polyeten vevforsterket Pu-coating 7000mm Polyeten vevforsterket Polyeten vevforsterket Dukvekt 1081 gram 861 gram 913 gram 782 gram Innvendig lomme 1 stk skrå ingen 1 stk vegg 2 stk på gulvet! Pakk størrelse 60xØ15 cm 50xØ10 cm 45xØ12 cm 52xØ12cm Tid på oppsetting 05:51 03:30 06:57 06:34 Tid på pakking 05:30 02:18 04:54 03:57 Pris kr 899,00 kr 1 195,00 kr 399,00 kr 349,00 Finnpris kr 500,00 kr 400,00 kr 250,00 kr 195,00 Alle er bitte litt forskjellige i lengde, så her er alle fire satt inni hverandre. Ikke så stor forskjellen på disse. Sammenpakket er forskjellen litt større, enn man skulle tro. Presseningsduken som er bruk i bunn, gjør de vanskelige å pakke slik at de går inni pakkposen igjen. Dette gjelder ikke Primus Shelter, som har vanlig bunnduk. Øverst er Finmarksiglo pluggen på 23 cm, Campx, Backpack og nederst Primus Shelter. Dovrefjell Går gjennom disse i forhold til størrelse/vekt: den minste er Dovrefjell som Magasinet selger. Den er ofte med i sekken på dagstur. Den er lett 1,5 kg, tar ikke mye plass i sekken. Men egner seg best for en til to personer. Dette er nok den jeg har hatt mest med på tur - ca 40 turer. Den har også mulighet til å lukke igjen fronten og har noe myggnetting i toppen. Den er laget med et utspring så at det ikke skal regne inn. Men den er ikke spesielt vanntett i sømmene. Her følger det med bra plugger, men disse er ikke mulig å sette ned gjennom plastdelen som er tenkt, da hullet er for lite. Har derfor bundet tråd på alle festene, og på alle pluggene. Eneste med reflex i bardunene. Den har utgått fra Magasinet, de selger en oppgradert versjon nå. Her er det også lommer som ligger på gulvet inni. Har ikke funnet noe praktisk bruk til disse... Stangkryss kan bindes sammen for enda mer stabilitet. Her syns også den åpne løsningen som gjør at ståldelen på glassfiberstengene hele tiden henger seg fast, når du skal tre eller ta ut stengene. Campx Campx Backpacker 1 som XXL selger er ganske lik den til Magasinet. Samme glassfiberstenger og grunnkonstruksjon med baldakin. Passer best for en til to personer. Denne ble kjøpt brukt fra forumet her sammen med noe annet. Den blir brukt til bålfyringsturer i marka, da den ikke har noen barduner. Den er heller ikke spesielt vanntett i sømmene. Vekta er litt mer enn Dovrefjell, vekt 1,64 kg. Her er alt laget så enkelt som mulig, stenger, plugger etc. Fargemerkede stenger og knytting, ellers helt plain. Primus Shelter Primus shelter, et bilde tatt etter insta-metoden. Den står i nedoverbakke, slik at det ikke lar seg gjøre å sitte i den, og alt rotet bak fotografen, men bilde ble best slik. Primus Shelter er den eneste som har ordentlig stenger i aluminium, og teltduk i bunn. Den er mer forseggjort enn alle de andre, hele vanlige teltstenger gjør det mye lettere og tre stengene på denne. Den veier heller ikke så veldig mye selv om den er stor, med sine 1.3 kg. Her er det 4 lommer til å fylle med sand/stein slik at den kan stå helt selvstendig på for eksempel strand og svaberg. Denne her er heller ikke helt vanntett men ble mye bedre etter en impregnering runde. Det er sømmene som er lekkasjepunkt. Her sammen med Akto. Shelter er også så stor at den passer for tre personer eller en person som ligger. Konstruksjon her er uten baldakin, døra går i glidelås helt foran. Hel myggdør, men regnet som treffer bakken spruter inn, burde det vært minmum 15 cm med duk nederst. ikke lommer innvendig. Ofte med på sommersturer, hvor myggen biter og det kan komme styrtskurer med regn. Den absolutt raskeste og sette opp og ta ned. Ok liggelengde for dagsturer, for en lang person. Her er to av stangkanalene hele, som gjør det mye lettere å tre stengene. Den har 6 barduner, bruker sjelden mere enn 2. Finnmarksigloo Finnmarks iglo er den største og tyngste av de som jeg har. Vekt på 2,16 kg. Den går det an å ligge i. Men som dere ser på bilde, er selv Bamse ekstrem i lengste laget. Kjøpt etter tips fra @Espen Ørud Fargen på denne er orange slik at du skal synes godt isen . Den har også to hull i bunnen uken festet med borrelås slik at den kan brukes til isfiske, hele stangkanaler, bortsett fra endene. Den har en innvendig praktisk lomme og ikke minst ventiler med myggnetting. Hel myggdør og tett ytterdør, minsker behovet for baldakin, som den ikke har. Konklusjon Om jeg skal prøve meg på en konklusjon: Har lettere tarper og telt, men ender som regel med at en av disse selvstående gapahukene blir med på turen. Har også andre gapahuker, men de selvstående er enkle og du får alltid ly uansett hvordan underlaget er. Så langt er nok Primus Shelter kommet lengst totalt sett, men den ideelle Gaphuk er det ikke. På mange telt, holder det å tre stanga inn og den går i en lomme på andre siden. Det finnes ikke på noen av disse. Ikke mulighet til stangjustering, ei heller til pluggene. Gode barduner gjerne med reflex og gode strammere savnes også. Kvalitetsplugger bør inngå også. Flammehemende duk, hadde vært fint, blir mye bålhull av granfyring. Innvendige lommer som kan brukes og et par løkker til tørketråd/radio/lys hører med for en god tur. Så kanskje jeg burde ta en telefon til Helsport og få de til å lage en god modell, er jo nesten et Reinsfjell delt i to. De har både kunnskapen og muligheten. Vekta på den letteste er jo 1,3 kg så den er i boks etter min mening. Siden dette er mitt jubileum med innlegg nr 1000 her på fjellforum og siste innlegget, vil jeg ønske alle fjellforumere en riktig god jul og godt nyttår, og håper dere får mange fine turer fremover, aller helst med en selvstående gapahuk i sekken. Ps: Har du nytte og glede av innlegg her på forumet så trykk gjerne på 👍, eller skriv en kommentar. Det setter vi som skriver her pris på😀

Har montert Omnilite i et nova adapter slik at den kan bruke i Trangia. Har også stillebrenner til den fra Berniedawg. For å slippe og demontere/montere har jeg laget et kutt i Trangia sin triangle. Da bruker jeg den som bein hvis jeg ikke vil ha med hele Trangia stormkjøkkenet. Vekt med stillebrenner er 367 gram. Har også senket brenneren ned slik at den fordeler varmen bedre, samt laget en karbonfilt som dekker hele bunn. Kan nå forvarme uten høye flammer.

I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.

Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda. I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå. Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også. Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del. Langtur på sykkel sommeren 2017 Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017. Det starter med en drøm. Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer. Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste. Og drømmen nå, er langtur på sykkel. Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her. Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. Turstart, dag 1. 25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo. Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg. Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter. På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått. Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue. Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen. Fortsettelse følger...

Jeg fant kun én forumpost her om spader, så jeg tenkte å si noe om en spade jeg har bestilt. Er ikke meninga å lage noen produktpresentasjon, men vil jo legge ved så mye info som jeg kan her. Foldbar spade (liten størrelse) (fra 'www.2gosystems.com' designet i USA, produsert i Kina), med kort el. lang håndtak til graving, hogging og kløyving av ved. (Må ikke brukes til hogging med håndtaket forlenget, men spaden kan visstnok brukes til graving med håndtaket forlenget. Noe med at det skal være dobelt sett gjenger på innsiden med håndtaket forkortet tror jeg det var, og at spaden vil ta skade under hogging med håndtaget forlenget.) Originalpris: $50 (USD) + frakt, eller, kr 382,90 + 316,83 = kr 700 før evt. 25% moms og fortollingsgebyr, til en totalpris på kr 1.025,- med frakt og fortolling hvis tollvesenet slenger på moms og fortollingsgebyr på kr 150,-. Tilbud: ukjent https://www.2gosystems.com/collections/tools-shovel-knifes/products/lijo-shovel Vekt: 940g uten cover. Jeg lette etter en foldbar spade og syntes at denne så solid ut, i motsetning til andre spader jeg kom over. Spaden er sånn 12 cm bred tror jeg. Fordelen er laget i stål, med håndtaket laget av såkalt "aircraft aluminum" hva nå det betyr. Det følger med et etui som på bilde iallefall også ser solid ut. Det er et kompass i ended, og det skal være er et hulrom i enden til småting, uten at jeg vet hvor mye man får plass der. En som har testet spaden på youtube mente at kompasset i ended var å forstå som en designfeil, foredi man kunne jo hatt noe annet mer praktisk der på enden av spaden. "The head of the shovel is constructed of 3cr13MOV steel with an oxidation hardness treatment. The handle is aircraft aluminum." Denne spaden er fremdeles underveis som pakke, så jeg har ikke fått testet denne spaden selv.

Har allerede Exped Venus3 … høyt nok som bare det,og super kvalitet! Men relativt tungt,nesten det dobbelte av Olivin … Intressant med skråstang på Robens Green Cone! Men nå har jeg jo altså Olivin; som er lett i vekt (rundt 3kg.ca ?) Lynkjapt å sette opp,aldeles ypperlig lavo! Og joda,holmeslet har jeg sett på i flere år… Takk for alle innspill! Men jeg gir meg ikke på den Olivin-stanga.

Jeg kjøpte et brukt Eureka Spitfire Solo. Har ikke lest en eneste dårlig omtale om det teltet så jeg tror det blir bra. Det er dok ikke fristående... Men har kjøpt meg tarp + tarpstang som jeg kan bruke i vanskelig terreng utenom mygg-sesong.

Bare at den ikke spiser noen av slukene jeg har i boksen! 😂 @Bjarne H.S. har bedre peiling der.

Takk! Blir kjøpt en ny bok nå med det samme, "BYRKIJE/BØRGEFJELL"..

Den merka ruta du prater om går vel over Høgevarde og Reinsjøfjell, og kommer ned ved Tunhovd (på nedsiden av Langedrag), ca 2 mil nord for Rødberg? Fin tur etter min mening, hadde heller gått der enn ned til Rødberg over skauen. edit: Var andre som kom meg i forkjøpet her med turbeskrivelse fra ut, ser jeg nå men

Takk for linken. Nesten flaut å ha kåla med dette i noen uker uten å ha sjekket UT.no.

Er jo forsåvidt ikke noe problem å finne turstier den veien (jeg har aldri gått disse, jeg har kjørt veien jeg beskrev ) turbeskrivelse ligger på ut.no (stopp på Torsetlia og fortsett over Hardangervidda derifra) men hvordan dette blir i forhold til "minst energi" er jeg vel noe mer i tvil om ...

Tenker du Noresund Krødsherad? Jeg kan gå rett på synsing .. Noresund --> Eggedal --> Borgegrend --> Rødberg --> Imingfjell --> Hardangervidda --> Kinsarvik ? Litt kjedelig å følge vei da (Til Imingfjell), men det tar vel minst energi. Rute

Jeg er helt enig i det @Jan Otto skriver. I forsvaret ble vi fortalt at man holder seg varm enklere ved å gå på do. Dette har jeg lest flere andre plasser også, feks her: https://www.norskfriluftsliv.no/gode-tips-for-vintertelting/

Et aspekt med både Voile 3 pin cable og Rottefella med wire som ikke alle får "gleden" av å finne løsningen på er kombinasjonen av store sko, type med innersko - Lundhags og St.Andrews, i 47 +. Sålen på Lundhags går akkurat inn, men wiren blir liggende under sålen på yttersiden fordi skoen er på det bredeste er bredere enn bindingen. Det samme gjelder med St.Andrews men der er sålen som skal inn i tåjernet i tillegg for bred til at den går inn uten plunder (og ja det er 75 mm sko), måtte pusse av på sida etter at bindingen begynte å skjære seg inn. (har riktignok ikke prøvd de i Rottefella enda, siden det ene paret med Rottefella med wirefester jeg har nettopp er tilbake fra sveising...), Utover det er Voilebindingene egentlig det eneste alternativet om man vil ha gå bindinger med mulighet for å bruke wire. Jeg for min del bruker alltid wiren, synes det blir for lite motstand uten. (Kan ha noe med at det som oftest er en vorsther i front som trekker og gir nedoverbakkefart selv på flatmark.)

Ikke jeg, jaffal! Har nådd en sånn alder at det ikke holder bare å tømme før en legger seg. Må opp en tur om natta óg..

Og hvem drar på tur i kulda uten tisseflaske?

Har trua jeg Fikk heldigvis fri fra jobb i 5 måneder pluss ferie. 1 1/2 måned igjen. Kan bli gøy detta!

Etter at tre par Åsnes hadde gitt tapt gjekk eg over til Fischer 109. Skia held nesten eit år før fyrste bruddet i stålkanten dukka opp. Kan sjølvsagt skuldast brukaren, men eg meiner no forsåvidt skia burde tole min bruk. Er difor svært skuffa over kvalitet på både Åsnes og Fischer (spesielt Åsnes da det var ei ekstra glede med eit norsk skimerke og namnet Ingstad).

Inspirerende turrapport! Fersk i gamet, men gleder meg til å få packraft i hus og komme meg på tur.

Mange fine plasser e Nordmarka. Grusveier overalt demper jo litt av villmarksfølelsen men gjør det samtidig lett å komme seg rundt. På sykkel kan man komme seg langt innover på kort tid. Mange utgangspunkt med kollektiv. Frogneseteren og Sognsvann mee tbane. Movann, Hakadal, Harestua Og Grua med tog. Buss inn i Sørkedalen og Maridalen. Stemmer at det er stigning i terreng. Nesten alle utgangspunkt har stigning i starten. Terrenget er variert men stort sett kupert. Lite flate områder av størrelse. Vannene innholder størt sett ørret og abbor. Noen rene ørretvann. Noen vann har også røye. I de største vannen er det også sik. Et tips kan være å kjøpe OFA's fiskekartbok. Der er det kart og info om de fleste vann. I tilleg er det ofte info om muligheter og plassering av leirplasser ved vannene.

Det synes jeg du gjorde klokt i. Er man ung, bøyelig og tøyelig, kan Arium fungere bra men jeg så nesten "Klaus dro forbi" i mitt eksemplar av dette teltet. Joda, det er plass i bredden til seg selv og kanskje en liten hund i tillegg, men noe stort mer er det ikke. Som en gammal kall på nesten femti år så ble jeg nesten gal av den lave takhøyden som ikke gir rom for å strekke på ryggen i oppreist sittestilling. Jeg brukte teltet på tre turer, parkerte det for godt, og skaffet meg et Naturehike Taga 1 istedet og føler at jeg har fått MYE mer for pengene her. Arium-teltet kunne også være kronglete å få satt opp her på østlandet, blandt trær og lyngtuer, fikk jeg erfare også. Taga-teltet er mer frittstående og er mye lettere å hanskes med slikt sett. Arium er etter min mening overpriset. Verdien vil jeg anslå til ca 5-600kr, ikke noe stort mer. Oppgitt vekt (1.1kg) stemmer ikke. Riktig vekt er ca 1.8kg. Dette er en halvkilo mer enn mitt Taga 1, og jeg har større vestibyle.

Tar en liten pause i TV-tittingen og legger ut: Dag 5. Du trenger ikke vekkerklokke når sola treffer teltet på morra´n. Det blir godt og varmt for å si det sånn. Jeg er våken etter en god natts søvn selv om det tok litt tid før jeg var helt i drømmeland. Teltplassen jeg ble tildelt ligger ganske nær RV7 og det var en del støy fra den og innimellom jernbanen på andre siden av elva. Men jeg føler meg i god form nå og er klar for dagens etappe. Været er helt supert i dag også og jeg gleder meg til å komme i gang. Får i meg en god frokost og pakker sammen og lemper alt på sykkelen. Passerer Ål og tar meg helt forbi Torpo før det blir noe trafikk å snakke om. Et stykke før Gol blir det gang og sykkelvei igjen og det er veldig greit selv om det ikke er mye trafikk. I en innkjørsel står en eldre dame med sykkel og venter på at jeg skal passere. Jeg gjetter at hun skal på butikken siden håndveska ligger i kurven på styret. Jeg hilser, både som et hei og som en takk for at hun holdt tilbake så jeg kunne passere først. Ikke lenge etter plinger ei sykkelbjelle og nevnte dame kommer opp på siden av meg og suser forbi. Jeg kikker forundret ned på computeren. For søren, jeg sykler da ikke så sakte. Holder meg på 7´eren forbi Gol. Gidder ikke svinge oppom sentrum siden jeg har vært her mange ganger både på sykkel og med bil. Trafikken er ikke påtrengende og jeg opplever at de fleste viser stort hensyn til meg. Det er ikke verre enn at jeg nyter turen og flotte Hallingdal. Det er enkel sykling hele veien og jeg når Svenkerud litt tidligere enn jeg trodde. Her velger jeg imidlertid å forlate RV7 og tar heller inn på FV213 som løper parallellt. Det starter med en aldri så liten bakke som trilles og når den er passert er det brått helt stille. Det eneste jeg hører er fuglekvitter og lyden fra gir og sykkelhjul mot asfalt. Et par biler på hele strekket greier ikke bryte den gode følelsen der jeg sakte ruller langs skogteiger og gårdsbruk med elva rolig flytende på høyre side. Snart dukker mer bebyggelse opp og fjellet som hele tiden har hatt steile vegger på begge sider vider seg nå ut og gjør plass til Nesbyen. Jeg sykler over brua og legger turen innom bensinstasjonen for å fylle opp vannflasker. Deretter tar jeg sikte på nærmeste rasteplass på andre siden av RV7 hvor jeg tar dagens første lunsj. Som regel har jeg mer enn en lunsj på sånne turer. Hvor mange og når de tas avhenger av form og terreng. Dette er dagens første og det sier litt om hvor lett syklingen så langt har vært. Jeg nyter brødskiver og Cola og er glad jeg ikke skal opp Rukkedalen som jeg ser begynnelsen av vest for sentrum av Nesbyen. Den syklet jeg, eller det vil si, den gikk jeg i tenårene, mens jeg dyttet min tungt lastede 3 gira DBS oppover. Trafikken har tatt seg opp litt når jeg fortsetter og jeg må ha litt mer fokus på selve syklingen. Det er likevel mulig å få med seg og glede seg over naturen rundt. Et par steder føler jeg meg litt utsatt der veien er smal mellom fjellveggen og elva. Her er noen ubehagelige svinger og plassen innenfor den hvite stripa er minimal. Savner speilet på forrige sykkel og tråkker på det beste jeg kan. Prøver å sjekke avstand til biler jeg har bak meg. Ønsker på ingen måte å bli innhentet i disse uoversiktlige svingene. For å unngå trafikken kunne jeg selvfølgelig ha valgt en sidevei. Det er mulig på flere strekk nedover Hallingdalen. At jeg nå er på RV7 er på grunn av beina og at trafikken ikke er alt for tett. Det er blitt litt mer kupert når jeg nærmer meg Flå og jeg begynner å kjenne meg sliten. Dog ikke så mye som sist jeg syklet her. Det var i 2014 og jeg var på vei hjem etter en tur på Nord-Vestlandet. Den dagen hadde jeg syklet fra Borgund i Lærdal og over Hemsedalsfjellet. En seig motvind gjennom det meste av dagen hadde tæret kraftig på kreftene og jeg lette etter et sted og sove. De siste timene hadde jeg forgjeves prøvd å finne plass til teltet mitt. Alternativet til teltplass var å ta inn et sted. Etter å ha blitt avvist på motellet på Bromma fant jeg redningen her jeg nå er. Stavn Camping stilte den gang opp med dusj og fin hytte til en veldig sliten syklist. Jeg kikker med takknemlighet ned mot campingen i det jeg passerer. Ikke lenge etter har jeg muligheten til å slippe trafikken ved å ta av på FV203. Austsidevegen går som navnet tilsier på østsiden av elva. Jeg har aldri syklet den, men vurderer den som mer kupert en 7´eren og det orker jeg ikke nå. Gjennom siste sving nå og så ned bakken og inn i Flå. Jeg trenger hvile og dagens andre lunsj tar jeg utenfor butikken. Innunder tak, langs veggen på en krakk roer jeg ned med påsmurt baguette og en sjokomelk. Jeg har selvfølgelig mat i sideveska, men lar meg lett friste når jeg er sliten og sulten. Som vanlig smaker et slikt lettvint måltid godt. Jeg fortsetter på RV7 det siste stykket fram mot Gulsvik. Det er mer kupert, mer trafikk og ganske masete, men det er ikke det værste. Nei, det værste nå er at Statens vegvesen har bestemt seg for å lage en masse hakk i asfalten. Disse hakkene er selvfølgelig på tvers av kjøreretning og vesentlig breiere enn den hvite kantstripa. Når så plassen utenfor stripa er begrenset er du tvunget til å sykle på dette vaskebrettet. Det føles ille etter et par meter, men er rene torturen når det telles kilometer. Det er garantert at hverken bilister eller syklister sovner med hjulene på dem. Billister kan unngå ruglene ved å holde seg våken, men for syklisten er det ingen vei utenom. Alternativet til ruglene er å sykle i grøfta, eller langt ute i veibanen og begge deler er like uaktuelt. Så når jeg rett før Gulsvik ser skilt som tar av til høyre inn på FV202 og at det til og med er merket sykkelrute 4 er jeg ikke sein om å forlate ruglene. Her er det flat fin asfalt med fuglekvitter og det er deilig å sykle. Jeg koser meg virkelig her jeg er. Stille og rolig sykling uten rugler og jeg slipper trafikken som haster avsted. Det er litt oppover og jeg triller der det er nødvendig. Et sted passeres noen flotte kulper i en elv og hadde det vært varmere hadde jeg garantert duppet meg. Etter en stund med fin sykling kommer jeg til Søre Veteren og det er slutt på asfalten. Veien er stengt med en bom, men fortsetter på andre siden som grusvei. Den ser ikke mye brukt ut, men ser likevel både fast og fin ut tenker jeg, men er litt skuffet over at asfalten er slutt. Sykkelskiltet her viser avstander til både Ringnes, Noresund og Hokksund og betryggende nok at det er sykkelrute 4 så da manøvrerer jeg meg forbi bommen. Det viser seg at grusen er helt fin å sykle på. Ok, det er ikke helt asfalt, men det jammen ikke mye dårligere heller. Her inne finnes ingen andre lyder enn de jeg lager selv. Dessverre blir grusen gradvis mykere der den etterhvert ser ut til å bestå mer av sand. Det blir tyngre å sykle og selv i små hellinger må jeg av sykkelen. Skogen er ganske tett rundt meg så om bakken er kort eller lang vet jeg ikke før den er overvunnet. Det blir noen av dem før de lange bakkene kommer. Flere steder er grusen også så løs at forhjulet som ikke har særlig vekt sklir ut til siden når jeg dytter. Jeg prøver å begrense forhjulet fra å skli ved å ha kroppen tetter mot sykkelen. For hvert skritt må jeg da vri litt i frasparket for å unngå at pedalen treffer leggen. Jeg har merket venstre kne en stund og burde egentlig ta en pause. Jeg kan kjenne at jeg trenger mat også , men nå er jeg så sliten og svett at vann er det eneste jeg tenker på. Endelig flater det ut og jeg er oppe. Jeg ualminnelig langt ned i kjelleren nå, og forbanner syklistenes landsforening og alle dem som er ansvarlig for sykkelrutene her til lands. Ikke har jeg vann heller. Jeg tok siste rest sammen med noen piller for litt siden. - Nå må jeg ha vann !! Terrenget foran meg er heldigvis fallende og jeg kan bruke pedalene igjen. Kommer så over en liten slette og så er det forsyne meg ennå en lang bakke. Her er vegetasjonen ikke fullt så tett så etter alt jeg kan skjønne må det være toppen jeg ser der oppe. Det gir meg et lite håp, men jeg syns det ser håpløst langt ut. Jeg prøver å holde fokus, men graver meg ned i negative tanker samtidig som jeg prøver å holde tempo oppe for å bli ferdig med denne drittveien. På toppen, som jeg sarkastisk kaller Brennerpasset, men som egentlig heter Bukketalgåsen er jeg endelig oppe. Her er nok en bom plassert og markerer skille mellom Flå og Krødsherad. Til nå har det det vært fin grusvei, grei grusvei og litt løs grusvei. På andre siden av bommen er det pukk. Riktignok ikke stor grov pukk, men uansett pukk og helt uegnet for mine smale dekk. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Pukken varte ikke så lenge, for den var sikkert beregnet som underlag for den sanden som etter en liten stund dekker hele veien i ujevne lag. Vedlikeholdet er ikke kommet langt nok og sanden er ikke blitt kjørt til. Det blir en kamp der jeg prøver å presse sykkelen framover i den løse sanden. Til alt hell har jeg stort sett fallende terreng. Likevel er det vanskelig å sykle og det blir for det meste dytting. Det blir for mye og gal belastning og høyre kne begynner å krangle. Det er nok medvirkende at jeg i oppoverbakken i stad måtte vri benet for å unngå pedalen. Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene. Jeg lar sykkelen stå og karrer meg bort til en stubbe i veikanten. Her setter jeg meg, og blir sittende til jeg begynner å kjenne virkningen. Heldigvis har jeg ingen låsninger, men smerter i begge knær gjør det helt umulig å fortsette. Jeg vurder å finne en plass til teltet, men erfaringsmessig vet jeg hvordan knærne vil oppføre seg de nærmeste dagene. Smerter og problemer med å gå betyr bare en ting, så jeg drar fram telefon. Heldigvis er det signal og jeg ringer kona og forklarer situasjonen. Till alt hell har hun ikke vakt, men er straks ferdig på jobb så avtaler henting. Nå er det bare å komme seg så langt som mulig mens beina fortsatt virker. Endelig er jeg nede av Storekleiva og ser enkelte hus eller hytter og veien blir også noe bedre. Og snart kan jeg bruke pedalene igjen også. I hvert fall på det som er nedover eller flatt. Straks det er det minste oppover må jeg av sykkelen. Bare det å komme seg av og på er vanskelig og vondt. I stedet for å sykle triller jeg heller sykkelen visst jeg ser en ny bakke ganske nært. Og så, rett før jeg får øye på Ringnes gård er jeg ute på asfalt igjen. Er det virkelig mulig å bli så glad av å se asfalt ? Riktig nok er det fortsatt mye gåing, men det er også mye lettere å trille. Ved Møllegården fylles vannflasker fra Ringneselva og det er helt på høyde med det som navnet er mest kjent for. Humøret stiger og jeg tar meg i å rape høyt av velbehag. Heldigvis er RV192 nesten like flat som vannet på Krøderen og jeg kommer fram til Noresund 5-10 minutter før kona. Da har jeg, fra stedet jeg ringte, tilbakelagt 15 km på sykkel og til fots og hun 160 km med bil. Etter at hun har hjulpet meg inn i bilen, stabler hun sykkel og bagasje baki og så settes nesa hjemover. Omtenksom som hun er har hun med både cola og smurt baguette til meg og god og mett sovner jeg før vi kommer til Sokna. Dermed var det punktum for den lange sykkelturen i 2017. En lang rundtur i Sør-Norge, ble effektivt redusert fra 3 uker til 5 dager og 50 mil.. Har jeg dratt noe lærdom av dette? Nei, egentlig ikke, men jeg tror noe av problemet er at jeg er litt rastløs og lett glemmer fysiske utfordringer. Med 3 uker til rådighet skulle jeg egentlig ha all verdens av tid. Og det har jeg, men faktum er at selv med så god tid har jeg en tendens til å presse på. Med fullastet tursykkel prøver jeg å holde samme tempo som på trimturene hjemme. Pausene blir også for korte fordi jeg gleder meg og ivrer etter å tråkke videre for å se hva som er rundt neste sving. Prøver for mye og for lenge i bakkene i stedet for å gå av i tide og la det ta den tiden det tar. For meg er det ikke noe mål i seg selv å jage kilometer, men det er bare det at jeg liker å sykle. Særlig sykle langt, over flere dager. Jeg er heller ikke flink til å gjøre andre ting enn å sykle når jeg er på sykkeltur. Tror jeg må bli flinkere til å gjøre andre ting og rett og slett få litt mer variasjon på turen. Greier jeg det blir det færre sammenhengende timer på sykkelen og derfor ikke den ensidige belastningen gjennom dagen. Jeg må prøve å jobbe litt med disse tingene, for nå er det ikke lenge til ny langtur og du verden som jeg gleder meg.

Det har vore forska på dette, i forhold til lagring av feitt ikkje som resultat av at brødkosten gjorde sitt inntog, men med fokus på korleis dei evolusjonsmessig har vorte annsleis på det feltet enn andre. Skal sjå om eg finn linkar. At muskelvolum relativt til overflateareal har betydning for korleis ein greier seg i kulde er i alle fall noko eg synes å ha erfart. Gjennom livet har ein jo periodar der ein får trent meir og periodar der en får trent mindre. Iflg måling i apparat varierar eg med fleire kg muskelmasse alt etter kva periode eg er inne i, og eg har sett ein nokså tydeleg tendens til at eg frys lettare, spesielt i soveposen , når eg har mindre musklar. Det er vel tildels dette som ligg til grunn for at kvinner generelt frys meir enn menn, og at kvinner treng varmare sovepose. Me har mindre muskelmasse relativt til overfllate å tape varme frå.

Som en kompis pleier å si: "Det lukter verre enn det smaker".

Når jeg padler kajakk så kommer jeg frem på 10-15 cm dybde med fullastet havkajakk, enda grunnere med tom kajakk. Vil tro du har omtrent samme fremkommelighet med packraft/kano? Er det kaldt så bruker jeg tørrbukse og våsko (neoprensko) når jeg padler pga sikkerhet ift nedkjøling om jeg skulle være uheldig på vannet. Skifter da til turklær og sko når jeg kommer i land. (Padler kun kajakk og innomellom åpne strekk et stykke fra land) Er det veldig varmt i vann og luft (type midt på sommeren, ikke værutsatt) så padler jeg i shorts og våtsko eller barfot. På fjellturer hvor det er sannsynlighet for vading over elv så har jeg enten mrd crocks eller våtsko/våtsokker med såle. Buksa rulles da enten opp eller tas av. Slik vading et selvsagt sesongbetont, uaktuelt å bli våt og få problemer med nedkjøling. Som sikkert forstått så pakker jeg alltid klær og sko jeg skal bruke på land i en tørrpose når jeg padler slik at det uansett hva som skjer, er tørt når jeg kommer i land. 😊

Ei bok eg har sikla på ved besøk på museumet i Longyearbyen, men som feriebudsjettet ikkje har tillete nokon av gongane. No var den jaggu på tilbud hjå bokklubben.

Var ute og testet min nye Optimus Nova og mine nye MSR gryter/skåler/kopper 😀

Orvis access hover int snøre. Kanskje prøve å fiske noe annet enn bare tørt

OMSIDER fikk jeg min nye øks, en Gränsfors Outdoorøks fra fjellsport. Definisjonen på hva som er en øks er heretter klar.

Nye dac-stenger 😊. Etter lang tids søk fikk jeg kjøpt meg en overligger av Helsport Fjellheimen Double 3 fra SkittFiske sent i høst. Har ikke tatt det i bruk enda da jeg hadde hørt noen rykter om sprø teltstenger i en periode (har ikke teltet i det siste heller om sant skal sies). Nå er dac-stenger og nye "pro" barduner på plass 👍 Innertelt med lik bredde hele veien, rette endevegger, to innganger, 110cm på det høyeste, 3,4 kg. Mange "check" herfra 😊 Så nå gjenstår det bare å finne ut hvorfor dette teltet ikke ble en slik suksess at det fremdeles er i produksjon 🤔

Nå er den lenge etterlengtet Nikon D7100 (brukt)kommet i hus