Vinnerliste

Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.

Med dette innlegget vil jeg slå et slag for det enkle og nære friluftslivet i en periode det ikke er så mange andre på tur. Det trenger ikke være så langt, bratt eller fancy for å få en fin turopplevelse. Kanskje kan dette innlegget inspirere deg til å ta en enkel tur i nærmarka? Ikke trenger man så mye utstyr og ikke koster det noe særlig. Kanskje kan du låne en lavvo eller hvorfor ikke rigge seg til med en tarp eller under en skjørtegran? For mange er ikke Desember en typisk turmåned. Det er litt synd for Desember har også mange fine kvaliteter. Det er mørkere, tempoet er lavere og det er færre folk ute. Her kommer en liten skildring fra en fin helgetur i Desember. Fredag formiddag møter jeg min gode turkompis @Tor-Erik-L-77 utenfor Kongsberg. Vi kjører i følge mot et for oss ukjent område som ligger bare en snau times kjøring hjemmefra. Vi kjører til Heistadmoen og videre mot Raje. Her skal vi ifølge iherdig research finne vårt nærmeste røyevann, Fagervannet. Raje Fiskelag har masse nyttig informasjon og de virker til å være flinke til å kultivere. Mye tyder på at det kan bli en skikkelig bra helg. Vel fremme ved parkeringen treffer vi en hyggelig, nysgjerrig dame som lurer litt på hva vi driver med der vi pakker ut pulker og sekker fra bilen. "Skal dere sove ute??". Åpenbart ikke så vanlig her omkring på denne tida av året. Det viser seg at damen er aktiv i fiskelaget og har mye kunnskap og gode tips til oss. Tusen takk for det. Ikke akkurat lettpakking... Vi hekter på pulkene og sklir innover. Mildvær og regn tidligere i uken har gjort det hardt og isete, men det er ikke mer enn en kilometer inn til Fagervannet. Vi følger skiløypa og tar av nordover. Først prøver vi å tråkke oss over Fagervannsåsen, men det viser seg å være en dårlig taktikk så vi søker heller ned mot vannet og følger isen langs østsiden til vi finner en fin plass på en liten høyde midt på østsiden. Vi hekter av et reinskinn, setter oss ned og nyter det siste som er av dagslys. Det går ikke lange tiden før det dukker opp en isfisker på vei tilbake til bilen. Isfisker´n heter Arnfinn og kan fortelle at han allerede vet at vi er her på overnattingstur. Skal si ryktet sprer seg fort her i området. Det er jo litt komisk, men også Arnfinn gir oss verdifulle fisketips og kan fortelle at han har fått fire fine steikefisk. Normalt sett kan man ikke stole på at det er de beste tipsene man får når man møter andre fiskere på denne måten, men på isen er det vanskelig å fjerne sporene sine.. Leir etablert Når det begynner å skumre rigger vi lavvoen og vedovn. Lavvoen fra Helsport er nesten 15 år gammel, men gjør fortsatt nytten. Jeg har egentlig brukt den lite de siste årene og hadde nesten glemt hvor fint det er å ha god plass og kunne fyre med ved. Vi flytter inn og rigger oss til. Det går ikke lang tid før vi har god varme i ovnen og nyter litt tvilsom drikke fra lommelerka. Det blir tidlig kvelden nå i Desember, men det jo litt av sjarmen og gjør at man setter så ufattelig mye mer pris på lange dager i sommerhalvåret. Lange rolige kvelder foran vedovnen i lavvoen er virkelig medisin etter en travel høst. Lørdag morgen våkner vi til litt vindvær, men lett skydekke. Larsen er som vanlig mer morgenfugl enn det jeg er og fyrer opp før jeg kommer meg opp av posen. Vi setter kaffekjelen på ovnen og tar det helt med ro. Ingen plan for dagen utover å bruke mesteparten av tiden med dagslys til å fiske oss rundt vannet. En utmerket plan totalt blottet for ambisjoner. Før vi kommer så langt inntas det store mengder kaffe, egg og bacon. Akkurat sånn det skal være. Optimistisk fisker Først litt før 12 får vi rotet oss ut av den lune hula. Jeg pakker sekken med fiskeutstyr og litt godsaker, mens Larsen sverger til pulk og bedding. Vi beveger oss først til nordøst-enden av vannet. Her ser vi noen pilkehull etter Arnfinn og borer opp igjen noen av disse. Vi er først litt skeptiske til at de er borret så nær land men det viser seg å være 3-4 meter dypt bare 2-3 meter fra land. Ifølge vår lokale fiskeguide fra dagen før står Røya nå og passer eggene ved gyteneplasser nær land. Vi biter på den teorien og fisker oss sørover uten å merke så mye som et napp. Kanskje var vi blitt lurt allikevel? Viktig å ikke stresse... Etter et par timer uten hell beveger vi oss mot sørenden for å prøve andre plasser som ble anbefalt. Vi borer noen hull bare et par meter fra land her også. I mitt andre hull dunker jeg tydeligvis røyeblinken i hode på ei røye og det biter umiddelbart. Jippi! Trua er tilbake. Utrolig hvor lite som skal til for å booste opp motivasjonen igjen. Fisken er ikke stor, men absolutt fin steikefisk. Med nyvunnen iver fisker vi oss rundt den lille odden. Etter en liten stund senker jeg blinken ned i et nytt hull og får umiddelbart fast fisk igjen. Omtrent samme størrelse, litt feitere. Da har vi ihvertfall forrett til middagen. Perfekt! Optimistisk fisker nummer to... Vi fisker litt til men det blir med de to. Ikke akkurat storfangst etter flere timer på isen, men det spiller ingen rolle. Det har vært en strålende dag med godt vær, lite vind og ikke et menneske å se. Grei steikefisk... Når mørket begynner å sige på trekker vi mot lavvoen og fyrer atter en gang opp i ovnen. Det merkes at temperaturen har sunket en del og vi anslår at det må være rundt ti kuldegrader ute. Inne i lavvoen har vi raskt 15 plussgrader. Vel inne setter vi til livs en hel spekepølse sammen med litt tvilsom drikke før vi fyrer opp til middag. Hva smaker vel bedre enn nyfisket røye? Det blir et skikkelig herremåltid med stekt røye til forrett og karbonader med stekte poteter til hovedrett. Desserten består av sjokolade og vi smaker litt mer på innholdet i lommelerka. Livet er herlig! Her og nå eksisterer det ingen verden utenfor lavvoens lune nylonvegger. Litt utpå kvelden finner vi ut at vi skal rusle en tur med kamera. Det er stjerneklart, kaldt og flott. Lun bolig Søndag morgen våkner jeg av at jeg hører stemmer utenfor. Jøss, er det folk her, tidlig søndag morgen? Etterhvert hører jeg flere og flere stemmer og stikker etterhvert hode ut for å se. Der står det jammen 6-7 mann og rigger seg til for å fiske. Normalt sett er vi vel forholdsvis sosiale vesener begge to, men akkurat på tur foretrekker vi å være litt alene. Uansett er det hyggelig å se at flere finner glede i å være ute en helg i Desember. Vi kjører normal prosedyre med en solid dose kaffe, egg og bacon før vi pakker sammen leiren og setter kursen mot bilen. Det ble en herlig, rolig helg uten ambisjoner av noe slag. Helt topp og noe flere burde ta seg tid til i en hektisk hverdag.

Intro Vi er inne i den mørkeste uka i løpet av året, passet bra med en tur på Krokskogen. Tok for en gangs skyld litt bilder med mobilen. Jeg har en Sonim xp7 telefon som tåler det meste til turbruk, men som har et ok minus kamera og en meget dårlig skjerm, slik at du ikke ser helt hvordan bildene blir, i tillegg til dekning som kommer å går, har jeg samlet de beste bildene i en liten tur-rapport. Syns bildene i "hvor har du vært på tur i dag" ble for få og for dårlige. (Vasket di, slik at de gikk å laste opp, selv med liten dekning "E".) Alle bilder er uredigert, har bare beskjært noen få av di, alle tatt med mobilen (innebilder hjemme med iphone X). Dere ser på kartet her hvor turen gikk, dette er full oppløsing på skjermen. Sonim xp7 er ikke den første som fryser, og tåler garantert minus 20 grader. Iphone dør i kulda, og da hjelper det lite om at den har et bra kamera. Sony Rx100 III/Speilløst kamera står høyt på ønskelista til jul. Startet fra Kleivstua lørdag kl 13.00 Turen gikk til et sted jeg har vært mange ganger før, litt bortgjemt på en lite besøkt del av Nordmarka. Hugstfeltet var tydeligvis beplantet og har vokst mye de siste to åra. Jeg skal på toppen her ca 200 meter unna, den ligger på ca 470 MOH. Normalt fine solforhold her. Måtte sette fra meg pulken for å finne en rute opp. Pariserpulk, helstivt drag og ekspedisjonsele fra Fjellpulken. Gikk opp på ski, og ned igjen på beina for å hente pulken. Første primuskaffen i 12-15 minus er alltid spesielt god. Har med Pathfinder Bush pot og svartkjele. Regner med at det blir bålfyring. Kaldt, klart og sola i ferd med å stå opp på søndag. God natts søvn på tross av kulda. Real feltrasjon til frokost, MSR XGK er en flott, og den minst skummel av brennerne jeg har til å fyre inni teltet, pga kullosfaren. Bush pot har håndtak både på topp og side, så den er lett å helle fra, den har en hellekant så du treffer termosen greit. Den tar ca 2 liter. Helsport Patagonia blir litt overkill i marka, men tar det som øvelse til seinere turer i vinter. Pleier å sette 5 literen med miljøbensin på utsiden. Planen var å lage en iglo til bruk senere i vinter, men ikke nok snø. Såvidt det var plass på en ispytt til å finne et flatt sted å få opp teltet. Klundrete med plugger i is/tæla bakke. Bare vakkert når sola står opp ved 10 tia. Lite snø, klundrete å finne en god vei ned, blir noen velt.... hugstavfall og stubber innimellom alle juletrærne. Lite snø i skiløypa. Men dette er bonus, normalt kommer skiføret i uke 1. Furutrær på myrene, for lite snø til iglobygging her også, men fint å telte. Ikke oppkjørte spor. Men fint på myrområdene for en skitur. Klart og fint vær, 15-16 minus på natta. God fiberpose og bra liggeunderlag, sov til nesten til kl 9. Pyntet til jul med en lyslenke, fra Rusta til 30kr. Nok til vanlig arbeidslys. Brukte nesten ikke hodelykta i de hele tatt på turen, bare når jeg var ute. Frokost i bare stillongsen, minus 9 grader ut, fin temp inne. Nydelig himmel, dette blir en flott dag! Helt vindstille. Instabilde - titter ut av teltet og nyter været. Klart begge veier. Flotteste mandagsmorgen på lenge. Artig fenomen når sola er lav og står opp, bare halve trærne som får sol. Helt postkort, traff den lokale løpebasen på Kleiva, Kjell Berg som var ute med ATV og pakket løyper. Han stoppet for en liten prat. Han er veldig hyggelig og veldig flink til å få til skiløyper. En sjelden fin dag på jobben sa han. Lange skygger, sola er bare så vidt oppom i disse dager. Lyngføre i skiløypa. Tok av skia i noen bakker, litt is også, så det er tryggest. Litt mere skyer i bygda, og isen ligger fin og venter. Pleier å bli et lokk over Ringerike på kalde dager. Pulken klar til tømming. Bare å bære rett inn, en kjedelig del av turen.... Rydding og tørking, ikke spesielt populært, men må gjøres og er det eneste stedet vi har og tørke på når det blir så mye. Etterarbeid/forbedringer Plastplugger på spaden må fikses, rette teltplugger, fylle gassbokser, etterfylle flaska med kosekaffe. Vil også sette på tau på lommene på Artic beddingen, de er for vanskelig å åpne med hansker/votter på. Vil også skrive på hvilke ende som skal mot teltåpningen slik at jeg alltid trer den riktig vei inn i teltet. Kjøpe inn plugger som tåler frost og is. Helsport sølvpapirplugger, tåler ikke is/tele og øks til å banke de ned med. Hilleberg Y plugg, knakk vers av i kulda. Har bestilt Hilleberg x-pegs, spent på om de holder. Hva funket bra Varmeposer fra Biltema på tær, er fint når det blir så mange minus❄️, og du helst ikke vil bli for svett på resten av kroppen. EDIT: Kokte opp en termos med varmt vann, slik at jeg kunne helle litt varmt vann på pluggene som hadde fryst fast i isen, da er de myye lettere å få opp! Det øvrige utstyret funket bra, som forventet. Kondisen kunne vært mye bedre, men det er en annen sak😂 Så for alle som lurer, det er bare å ta seg en tur ut i marka, et enkelt og trygt sted å starte vintercamping på!, og med mange gode turminner.

Borr hull først. Sett opp telt etterpå om det viser seg at det ikke er overtrykk under isen. Ved overtrykk presses vann opp av hullet og det hele blir en spesiell opplevelse...

Her er min anekdote, kanskje den kan gi noe mer innsikt i problemet til brenneren din. Jeg kjøpte meg en optifuel nå i våres, og registrerte også at den pulserte i overkant mye på parafin. Testet den med parafin av ulike merker før jeg slo meg til ro med at den er best egnet for gass og bensin. Tilsynelatende samme problem som i videoen. Etter å lese denne tråden begynte jeg å eksperimentere litt mer. Som foreslått her prøvde jeg å delvis strupe tilførselen fra flasken. Det hjelper men struper tilsynelatende også effekten. Jeg kom også så langt at jeg la inn bestilling på en polardawg i håp om at den skal hjelpe. Så begynte jeg å se på flammesprederen... av en eller annen grunn (og sikkert mitt verk) satt den ganske skjevt på. Jeg fyrte opp Polarisen og dyttet den siden av flammesprederen som stakk opp ned med en skrutrekker. Pulseringen gav seg, men flammen ble gul. Deretter arbeidet jeg meg forsiktig rundt flammesprederen og bøyde den opp jevnt rundt hele. Resultatet er at nå brenner den på full åpning med helblå flamme og uten merkbar pulsering. I mitt tilfelle ser det derfor ikke ut til at problemet var trykkbølger i røret, men at gassen fra dysa traff skjevt på flammesprederen. Foreløpig testet kun på parafin. -F

På nyttårsaften 2016 bestemte jeg meg helt spontant for å gjøre noe helt annet en jeg hadde gjort tidligere år. På kvelden pakket jeg sekken med god mat og drikke, et lite telt og varme klær. Deretter gikk jeg ut ytterdøren hjemme og la i vei alene på tur i mørket med mål om å få god utsikt når det nærmet seg midnatt. I løpet av kvelden så tenkte jeg at nå var det virkelig på tide å bli mer aktiv utendørs igjen. (Jeg har vært mye på tur av forskjellig slag tidligere, men av diverse årsaker så dabbet friluftslivet av litt etter litt.) Jeg kom på to mål som burde være enkle: Sove utendørs minimum 2 netter hver kalendermåned. Ikke la aktivitetene bestemmes av sesonger (vinter=ski, kajakk=sommer osv.) Nå er det desember 2017, og hvilke tanker sitter jeg igjen med? Dette var noe av det som gjorde at jeg føler jeg fikk til dette rimelig greit: Bryt ned det store målet i spesifike delmål Definer konkrete aktiviteter som er gjennomførbare for hvert delmål. Det gjør det enkelt å komme i gang Det gjør det enkelt å måle/bekrefte gjennomføring Når du starter med nye aktiviteter så er det mye mentalt arbeid som må til for å komme i bebegelse. Man må jobbe en del med seg selv for å komme over “dørstokkmila”. Når du har repetert en aktivitet flere ganger, så begynner det å bli rutine, du er inne i en flyt, og ting går mye av seg selv. Ved å definere en aktivtet basert på kun aktiviteten i seg selv, og ikke legge til begrensninger som sesong, omgivelser, osv. så kan du få gjort mer og lært/erfart mye nytt. Jeg har sovet ute minimum 2 netter hver måned (desember er ikke helt på plass enda) og jeg har sovet ute rundt 50 netter totalt dette året. Barna (og venner) har vært med på overnatte ute hver måned, og de synes det er helt supert. En tur ut trenger ikke å være langt unna hjemmet eller vare lenge. Vi har flere netter hvor vi har sovet i telt i hagen. Vi hadde faktisk et telt oppslått i hagen nesten hele januar og februar dette året. Det var bare å dra ut på "ekspedisjon" når barna ønsket det, selv spontane overnattingsturer ble enkelt da. Nærturer har fått en oppsving for min del dette året, men jeg drømmer fortsatt opp alle de fine turene litt lenger unnna. Alle typer turer bygger erfaring, og gir nye opplevelser. Dra på turer med menesker du ikke kjenner fra før, det dukker opp nye venner innimellom. Dra på turer alene, kjenn på det å stole på seg selv og det å senke skuldrene og trives i eget selskap. Og det er fantastisk fint å sykle i januar, padle kajakk i februar, bade i mars, og stå på ski i juni. Senk målene litt, dra ut og nyt, enten det er ti meter fra husveggen eller to tusen meter over havflata. Det ligger noen fine opplevelser og venter der ute uansett.

Da er jeg per definisjon gammel, jeg da....

Da har pulken vært ute på sin første testtur. Det ble med truger på føttene for min del, ettersom jeg hadde glemt fellene til ski. Det gikk i grunnen fint. Været var ikke sånn som jeg hadde planlagt, vinterværet med stjernehimmel og nordlys skulle egentlig vare minst et døgn til, men isteden fikk jeg ganske varm nedbør. Resten i bloggen HER.

@Imp : Jeg leste hele julekalenderinnlegget ditt mens jeg satt i godstolen her hjemme og drakk en kaffe. Så hentet jeg litt mer kaffe og leste det en gang til. Du skriver så levende at jeg så de forskjellige situasjonene for meg. Bildet av den lille jenta som står mo stille og lytter til fuglesangen, for et vakkert bilde, din datter som ligger i soveposen men hun ser stjernehimmelen og gnistene som stiger opp fra bålet, likeså. Tusen takk for kalenderluka, det ble en veldig flott start på dagen.

Fra Reve til Orre og tilbake. Etter en langtur på lørdagen, var jeg ikke sikker på om det ville passe med nok en langtur på søndagen. Det hadde gått hardt ut over føttene med blå negl som resultat.... Heldigvis ville Bestyrerinnen også på tur søndagsmorgen. Det fine været på lørdagen hadde lokket, og hun hadde håpet på samme fine været på søndagen. Det ble ikke helt slik. Snøen lå fortsatt, og det var frost. Ikke mange gradene, men nok til at det lå is i veien. Værmeldingen var likke helt på vår side og meldte om både nedbør og vind. Ikke mye, og senere på dagen. Med litt flaks ville vi unngå begge deler. At v i skulle gå langs stranden, sa seg selv. Det var egentlig den eneste plassen som var farbar - uten brodder og staver. Og det er ikke lange kjøreturen til startstedet ved Reve havn. Broderen hadde meldt sin interesse for turen alt på lørdagskvelden. Vi avtalte at han skulle ta opp til oss for at vi kunne kjøre sammen til Reve. Bestyrerinnen ombestemte seg to ganger før det endelig ble klart at hun ville være med på turen. Både Bestyrerinnen og broderen hadde andre planer for dagen, så selv om forholdene hadde ligget til rette for langtur, så måtte jeg ha tatt den alene. Og det er jo kjekt med selskap på tur. Vi ble noe overrasket da vi startet turen. Stranden manglet sand og det lå rullestein i stien et stykke opp fra sjøen. Det var bare to-tre uker siden jeg var her sist, og endringene var i grunnen store. Da vi kom til Revesanden, var det ikke sand men rullestein. Rullestein er vond å gå på, og det tar tid. Vi kravlet oss opp i sanddynene og fulgte stien langs brinken av dynene. Ute på stranden kunne vi se en hel gjeng komme i mot. Det tok ikke lang tid før de også kom seg opp i dynene og vi traff de på stien en liten stund senere. Oppe på stien var det Bestyrerinnen som tok komandoen - og ledelsen. Det gikk i bra tempo sørover. Broderen hadde ingen ting i mot det, klokka to var han nødt til å være hjemme... Bestyrerinnen hadde antakelig peiling på en kopp kaffe på Friluftshuset på Orre. Med det tempoet vi holdt, ville det holde fint med en fem-minutters pause og en kaffekopp. Bortsett fra at det var stengt. Uten kaffe og nesten uten en stopp, satte vi kursen mot Reve igjen. Også nå med Bestyrerinnen i front, og i god fart. På tilbaketuren holdt vi oss litt inne i landet og i sanden. Det gjorde nok turen tilbake litt kortere enn om vi hadde holdt oss helt ute i sjøkanten. Og vi hadde ikke problem med å holde tempo oppe. Vel tilbake til bilen kunne vi sjekke av en tilbaketur i bra tempo, selv målt mot "gamle dager". Ikke over 50 minutter, og det gikk omtrent på 45 minutter tidligere. En skikkelig fin førjuls trimtur mellom Reve og Orre.Les hele artikkelen

På den andre dagen skiftet finværet totalt til å bli nesten gjennomgående regn hele dagen, uten at det igrunn gjorde noe for hvordan dagen fortonte seg. Det var en fin dag, hvor to av templene utmerket seg i spesiell grad, Kumadaniji og Kirihataji. Jeg endte dagen med å komme til en fabelaktig gratis hytte for henroene i Kamojima, som attpåtil lå rett ved siden av et japansk badehus, Kamojima Onsen. Etter en dag med omtrent vandring i regn hele tiden var det ekstra godt å kunne senke seg ned i et dampende varmt bad. Toppen av den gamle pagodaen i Kumadaniji som stikker opp av trærne. (Shikoku Henro) Dag 2: Anrakuji - Kamojima

Nå ble jeg turklar, takk for inspirasjon:-) Synd det øser ned her nord, til å bli mektig deprimert av. Men satser på bedre tider, og masse sny snart

Så ut som en fin tur! Smart med enkel julebelysning som også gjør det riktig koselig 👍 Inspirerende innlegg, ser fram til en tur med teltet og pulken over nyåret innover ved Lygna!

Kansje ha ett eget delforum for oss "gamlinger" ?

@whistler jeg kjørte 4 km! Så dette er noe av mitt nærområde. Slike turer er fine, og blir det for ille, kan alt stå igjen og hentes neste dag. Guttungen og kompisen gjorde det ei natt, da lavvoen ble satt opp på steingrunn og blåste ned. Lavvo står dårlig uten plugger. I dette område er det lite bruk, slik at det er enkelt å finne ved også.

Fin rapport og flotte bilder Det er fint med tur i fjellet, men jammen er det bra med en tur i skauen også. Man får mye av den samme turfølelsen og slipper å bruke tid på å reise til og fra.

Takk for flott turrapport. Det enkle er ofte det beste

Legg merke til trikset med å ha sekkestropper på liggeunderlaget. Hilleberg har mange fine instruksjonsfilmer.

Bilde fra skogsområdene øst for Lille Sameti i Pasvikdalen. Vinterens første tur med hundene på slede.

Not all those who wander are lost .. slik starter et av mine favorittdikt fra Ringenes herre, skrevet av J.R.R Tolkien. Det er vel ikke til å komme unna at Ringenes herre er en av mine favoritter, både i bok- og filmutgave. En av de flotteste scenene fra filmen og som bidro sterkt til reiselyst var scenen hvor vardene tennes. (The lighting of the beacons: https://www.youtube.com/watch?v=i6LGJ7evrAg) Jeg vet ikke om jeg bestemte meg allerede etter film en, men etter nummer 2 og 3 var jeg I alle fall helt sikker på at en tur til New Zealand måtte det bli. Når man først skal reise til andre siden av verden så burde man jo være borte en stund, så etter en god del organisering, målrettet sparing og administrering var jeg i begynnelsen av mars 2007 klar for utreise og 10 måneders gårdsarbeid gjennom Agriventure. Nå er jo dette et Fjellforum så skal ikke skrive så veldig mye om gårdsarbeid, men jobben var utendørs så ble mye frisk luft det året. Og det er jo helt greit å ha arbeidsomgivelser som dette: New Zealand er ikke så stort, og det er ikke så mange folk .. til gjengjeld mange kuer og enda flere sauer, men noe man er helt avhengig av er bil. Det er heldigvis ikke like dyrt som her og det tok ikke lange tiden før «Lillegrå» var innkjøpt og parkert utenfor huset der jeg var innlosjert. Klar for eventyr! Å kjøre på «feil» siden av veien var jo da ikke noe jeg så frem til men med et stort klistremerke med «Keep left» plassert godt synlig var det bare å bite tenna sammen og hive seg ut i det .. til opplysning kan jeg informere om at det er ikke skummelt i det hele tatt før man begynner å kjøre på autopilot, for da hender det autopiloten slår inn på feil spor ..Men dette kalenderinnlegget skal fokusere på fritida og turer rundt om på Nord- og Sørøya. Så her er et tilbakeblikk på noen av stedene jeg besøkte i løpet mine 10 måneder på New Zealand, tur-edition. Vel, bilen på plass og blitt kjent med andre traineer i området så da kan turlivet begynne. En av de første turene vi gjennomførte var Tongariro (alpine) Crossing, frem til 2007 het denne bare Tongariro Crossing, men «alpine» ble lagt til i 2007 for å legge mer vekt på de vanskelige forholdene som kan oppstå i høytliggende og værutsatt terreng. En av verdens beste dagsturer ble det sagt, det er i alle fall en av de mest populære dagsturene på Nordøya. Turen er totalt 19.4 km lang og starter på Mangatepopo Carpark 1120 m.o.h, opp til «Red crater» som er høyeste punkt 1886 m.o,h for deretter å avsluttes ved Ketetahi Carpark 760 m.o.h. 4 traineer på tur, 2 svenske, ei engelsk og meg, vi hadde en kjempetur! Har bladd i arkivet og sett hva jeg sa om turen den gang i 2007 og oppsummeringen ble: «Var ganske artig, men det var en lang tur .. og det var til dels bratt noen steder, men egentlig var det verste nedstigingen … kilometer på kilometer med nedoverbakke er ganske tungt for beina det også .. Vel .. vi kom da i alle fall levende gjennom alle sammen» Hanne 2007 Med turen noen år på avstand, og til å oppdage på bildet 10 år etter, til min store forskrekkelse at jeg gikk fjelltur i olabukse (!!) så kan jeg si at det var en flott tur, anbefales selv om det er i overkant mye folk på NZ beste dagsturer også. Det er jo et kjent fenomen også her. For å holde den røde tråden med Ringenes herre: Mount Ngauruhoe som ligger i Tongariro nasjonalpark ble brukt som modell for Mt. Doom. White Island og geotermisk aktivitet Det bobler, damper og koker på flere forskjellige plasser på New Zealand, og særlig i området «Bay of plenty» og rundt byen Rotorua er den geotermiske aktiviteten stor. Her er det mange muligheter til å oppleve vulkansk aktivitet på nært hold. En av de turene som ble arrangert for oss av organisasjonen vi reiste gjennom var en dagstur til White Island som er New Zealands eneste aktive marine vulkan. Den ligger 5 mils båttur fra Whakatane og er en av verdens mest tilgjengelige aktive vulkaner. Utstyrt med hjelm og gassmaske blir man guidet til krateret. Følelsen av å gå i land på en aktiv vulkan, Kjempestilig! Området kan bare besøkes gjennom organiserte turer (som det er mange av) og guidene forteller om geologi, dyreliv og også om forsøket på å utvinne sulfur på øya. Restene etter anlegget kan fortsatt sees, godt gjennomrustet men alt blir jo et kulturminne etter hvert. I tillegg til White Island besøkte vi flere andre geotermiske områder og varme kilder på egenhånd. Utrolig at boblende leire kan være så fascinerende. I tillegg til geotermisk aktivitet er Rotorda kjent for flere Maorilandsbyer, så flere kulturelle opplevelser ble det også her. The Shire “It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no telling where you might be swept off to” J.R.R Tolkien. Hobsyssel, eller the Shire for de som foretrekker engelsk ligger i Matamata, rettere sagt det som er igjen av kulisser ligger i Matamata. Det var bare en halvtimes kjøring unna der jeg bodde men det tok sannelig flere måneder før jeg klarte å komme meg dit. Uansett, man må være rimelig hardcore LOTR fan for å få noe særlig ut av det besøket, det er i bunn og grunn et sauebeite med «skallene» av noen hobbithuler stående igjen. Mesteparten ble tatt ned etter filmingen, til trass for dette er (var?) det massevis av besøk på stedet. Men jeg har lent meg på «The party tree da :P) Når det er sagt, NZ har gjort en kjempegreie ut av Lord of the rings og det er mange mange flinke guider på forskjellige innspillingssteder som er gode til å fortelle selv om mesteparten av kulissene ble tatt ned. F.eks ble det lagt ned et kjempearbeid i å håndmale bladene på trærne både i skogen som var kulisse for Lothlorien og trær i Hobsyssel (dagens LOTR nerdefakta) Nord – Sør, opp og ned, rundt og rundt … Det ble mye kjøring i løpet av oppholdet, vi kjørte både Nordøya og Sørøya rundt, det er mye fin natur på New Zealand ingen tvil om det. På turen vår rundt Sørøya ble det dagstur til Fjordland Nasjonalpark, båttur på fjorden .. det ble kommentert at når man var fra Norge hadde man kanskje sett en fjord før … og ikke minst noen dagers opphold i Queenstown, det er et sted jeg gjerne reiser tilbake til. Det ble kanskje ikke mye dedikert fokus på friluftsliv men vi både padlet kajakk, stod på ski på mt. Ruapehu, dro på båtturer, ridetur, parasailing, grottevandring, de tøffe (ikke meg altså) hoppet i fallskjerm og strikkhopp, noen fotturer ble det også. Oppholdet ble avsluttet med ferietur til Australia, men det får man heller spare til en annen gang. Alt i alt var det et fantastisk opphold på New Zealand og med 10- års jubileum i år er det vel snart på tide å reise tilbake for å ta bildene med litt bedre oppløsning og gå litt flere turer.

Håper link på engelsk er ok i første omgang. Ikke bare @Tessatroll som ikke finner kokeboka Jeg bytter ut halvparten av honningen med lys sirup og hiver ofte oppi litt knuste nøtter og rosiner. Kaka har "reddet" meg gjennom mange kalde fiskeøkter senhøstes. Kos å sitte i mørket og se Kelly kettelen koke opp kaffe/tevannet mens man knasker litt kalorikake http://www.caughtbytheriver.net/2009/08/28/cake-by-the-river-5/

Oppskrift?

Du kan også prøve Finn Hjelmerud (på finn) https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=62606523 Han har mye som ikke er avertert også.

På finn er det flere som selger deler til 111. Nå i disse juletider er det færre enn vanlig, men prøv denne: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=72296728

Får lyst til å komme seg ut når en ser slike bilder. Flott inspirasjon!

Islandske vulkaner Kraftige jordskjelv i Bárðarbunga i dag tidlig, henholdsvis 4,1 og 4,4 på Richters skala etterfulgt av hundrevis av mindre skjelv. Under en overflyvning over kalderaet for to dager siden observerte geologer damp som stiger ut av tre store hull is isbreen. Isbreen er 800 meter tykk her så den geotermiske energien som slippes ut under isbreen regnes som svært betydelig. Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson

Takk for en herlig rapport og flotte bilder! Jeg ville ikke gått i kupert terreng med den vedpulken der! Når man leser om disse kort-turene blir man veldig motivert for å gjøre noe slikt selv.

Så ut som en skikkelig kosetur det der Viktig med slike turer hvor man har god tid og stresser ned, det er ofte en strategi jeg har for nærturene mine. Flotte bilder fra kveldstur med kamera. spesielt det med hodelykt og stjernehimmel. Takk for kalenderluken, @whistler

Jeg har lånt en av Magasinets duker til postering på jakt, og den virket OK. Litt kort for å kunne brukes å sove i for meg, som er nesten to meter. Har stort sett god erfaring med Magasinets ting.

Så fint å lese historien din

Haha! Skikkelig avsporing i denne tråden nå. 🤣 Tåler sikkert litt til. Jeg hadde denne innredningen bak i turbilen min. Alltid lett å sortere ting og på vinteren tok jeg ut skuffen og hadde innvendig skiboks under gulvet og plass til bagasje over. Turbotraktoren ble dessverre solgt for noen år siden.

Fantastiske bilder og rapport

Visste jeg hadde den etsteds. Da fant jeg den originale spritkannen som fulgte med primusen jeg arvet fra bestefaren min. Den hadde lurt seg seg vekk.

Jeg pleier å ha løse barduner bundet opp i en bunt som det bare er å trekke i endene på for å få løsne... Start med å vinde åttetall rund tommel og lillefinger med tampen så nært tommel som mulig: Etter å ha laget surringer rundt midten av bunten drar du forsiktig i tampen på den første løkken du lagde slik at den nærmer seg surringene (dra i enden du startet med) Brett den andre enden dobbelt og fest den i løkken og stram opp: Etter at du strammer ser den typisk sånn ut: For å løsne opp bunten er det bare å trekke i hver ende...

Ny video på kanalen! Denne gangen fra turen jeg var på i sunnmørsalpene hvor jeg blant annet besteg Slogen, den råeste toppturen jeg noen gang har vært på! Anbefaler sterkt å ta en titt på denne videoen, muligens min favoritt så-langt!

Etter å ha prøvd å røyke fisk fikk jeg lyst til å prøve å lage speket rypebryst. Prøvde to metoder. En som tok 3-4 dager, og en der kjøttet var ferdig etter drøyt to uker. Video og oppskrifter finnes på bloggen.

Etter at møtet etter lunsj ble amputert og halvert i tid, grep jeg sjansen og stakk fra jobb for å rekke en liten tur før solen gikk ned. Skyet litt over da jeg kjørte hjemover, men fikk likevel en fin dose sol ved postkassen på Damsgårdsfjellet. Deretter ble den dimmet av skyer igjen, men det var for så vidt et trivelig syn det også

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.

Jeg leste et innlegg som jeg ønsket å kommentere, men fant jeg det igjen? Neida. Derfor kommenterer jeg det på denne måten, etter hukommelsen. Lage feste for drag på Pariserpulken "Knabbing" av brøytestikker Pulktrekk Lage feste for drag. Vedkommende ønsket å bøye aluminiumrør, men fryktet at de ville knekke når han bøyde det i 90 grader, og det hadde nok blitt det triste resultatat. Et alternativ er å oppsøke en kalesjemaker/salmaker. De har rørbøyere som former draget som du vil. I tillegg har en kalesjemaker også aluminiumrør som kan brukes som drag. Men et slikt feste er lett å ordne selv. Du trenger en gammel campingstol, en baufil, et rør som passer inn i aluminiumsprofilen, 4 stk makinskruer med mutter eller popnagler, en rørstump på ca 10 cm som har en diameter slik at den kan tres utenpå aluprofilen og 2 splinter Mål ut ønsket bredde og kutt aluprofilen på 2 steder. "Tegningen" øverst Tilpass et rør som har kan tres inn i aluprofilen som holder delene på plass og forsterker Skru/pop sammen Kutt en rørbit som kan tres inn på utsiden av aluprofilen. Fest denne med en skrue eller pop på Fest aluprofilen til pulken ved hjelp av 2 stk patentbånd Stikk en alustang eller en banbusstang inn i rørbiten og sikre med en splint. Når pulken ikke er i bruk/under biltransport ta ut splinten og separer dragene fra aluprofilen ---------------------------- Personlig gjør jeg dette enklere. Skrur inn 2 øyeskruer i pulken. Har festet en karabinkrok i hver ende. Fest den ene karabinkroken til øyebolten og den andre til trekkselen. ------------------------ "Knabbing" av brøytestikke. Vedkommende har registrert at noen steder er det plassert 2 stikker inntil hverandre og vurderer å ta den ene.. Ikke gjør det!! Brøytestikker som er plassert slik er et visuelt signal til brøytesjåføren: der hvor 2 brøytestikker står tett inntil hverandre betyr det at endring av brøytemønstret endres! Det kan være en innsnevring av veibanen, en bro, begynnelse på et fortau osv. ------------------------ Trekk. Jeg har kopiert militærpulkens trekk. Det er feste til pulken vha lister og popnagler/skruer og øverst er det sydd et spor hvor to lister er tredd inni. Når pulken skal lukkes løftes listene opp og rulles over hverandre, og låses med en line i hver ende av pulken. For å øke styrken på listene har jeg laminert 3 tynne lister til en for å øke bruddstyrken Listene bruker jeg også som plugger, og den fluoriserende limefargen gjør det lettere å finne dem igjen i snøen.. Siste bildet viser pulken klar for tur, selv om den her hviler ut før morgendages utskeielse. Sov godt

hei.. turen er unnagjort, og alt gikk veldig bra.. Padlet første renna uten problem og bar forbi resten. Var en del grunne partier og steiner som subbet oppi båten men det gikk helt fint. Så hvis noen har packraft e.l. tut og kjør. Kjempefin tur