Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 16. des. 2017 i alle områder

  1. Not all those who wander are lost .. slik starter et av mine favorittdikt fra Ringenes herre, skrevet av J.R.R Tolkien. Det er vel ikke til å komme unna at Ringenes herre er en av mine favoritter, både i bok- og filmutgave. En av de flotteste scenene fra filmen og som bidro sterkt til reiselyst var scenen hvor vardene tennes. (The lighting of the beacons: https://www.youtube.com/watch?v=i6LGJ7evrAg) Jeg vet ikke om jeg bestemte meg allerede etter film en, men etter nummer 2 og 3 var jeg I alle fall helt sikker på at en tur til New Zealand måtte det bli. Når man først skal reise til andre siden av verden så burde man jo være borte en stund, så etter en god del organisering, målrettet sparing og administrering var jeg i begynnelsen av mars 2007 klar for utreise og 10 måneders gårdsarbeid gjennom Agriventure. Nå er jo dette et Fjellforum så skal ikke skrive så veldig mye om gårdsarbeid, men jobben var utendørs så ble mye frisk luft det året. Og det er jo helt greit å ha arbeidsomgivelser som dette: New Zealand er ikke så stort, og det er ikke så mange folk .. til gjengjeld mange kuer og enda flere sauer, men noe man er helt avhengig av er bil. Det er heldigvis ikke like dyrt som her og det tok ikke lange tiden før «Lillegrå» var innkjøpt og parkert utenfor huset der jeg var innlosjert. Klar for eventyr! Å kjøre på «feil» siden av veien var jo da ikke noe jeg så frem til men med et stort klistremerke med «Keep left» plassert godt synlig var det bare å bite tenna sammen og hive seg ut i det .. til opplysning kan jeg informere om at det er ikke skummelt i det hele tatt før man begynner å kjøre på autopilot, for da hender det autopiloten slår inn på feil spor ..Men dette kalenderinnlegget skal fokusere på fritida og turer rundt om på Nord- og Sørøya. Så her er et tilbakeblikk på noen av stedene jeg besøkte i løpet mine 10 måneder på New Zealand, tur-edition. Vel, bilen på plass og blitt kjent med andre traineer i området så da kan turlivet begynne. En av de første turene vi gjennomførte var Tongariro (alpine) Crossing, frem til 2007 het denne bare Tongariro Crossing, men «alpine» ble lagt til i 2007 for å legge mer vekt på de vanskelige forholdene som kan oppstå i høytliggende og værutsatt terreng. En av verdens beste dagsturer ble det sagt, det er i alle fall en av de mest populære dagsturene på Nordøya. Turen er totalt 19.4 km lang og starter på Mangatepopo Carpark 1120 m.o.h, opp til «Red crater» som er høyeste punkt 1886 m.o,h for deretter å avsluttes ved Ketetahi Carpark 760 m.o.h. 4 traineer på tur, 2 svenske, ei engelsk og meg, vi hadde en kjempetur! Har bladd i arkivet og sett hva jeg sa om turen den gang i 2007 og oppsummeringen ble: «Var ganske artig, men det var en lang tur .. og det var til dels bratt noen steder, men egentlig var det verste nedstigingen … kilometer på kilometer med nedoverbakke er ganske tungt for beina det også .. Vel .. vi kom da i alle fall levende gjennom alle sammen» Hanne 2007 Med turen noen år på avstand, og til å oppdage på bildet 10 år etter, til min store forskrekkelse at jeg gikk fjelltur i olabukse (!!) så kan jeg si at det var en flott tur, anbefales selv om det er i overkant mye folk på NZ beste dagsturer også. Det er jo et kjent fenomen også her. For å holde den røde tråden med Ringenes herre: Mount Ngauruhoe som ligger i Tongariro nasjonalpark ble brukt som modell for Mt. Doom. White Island og geotermisk aktivitet Det bobler, damper og koker på flere forskjellige plasser på New Zealand, og særlig i området «Bay of plenty» og rundt byen Rotorua er den geotermiske aktiviteten stor. Her er det mange muligheter til å oppleve vulkansk aktivitet på nært hold. En av de turene som ble arrangert for oss av organisasjonen vi reiste gjennom var en dagstur til White Island som er New Zealands eneste aktive marine vulkan. Den ligger 5 mils båttur fra Whakatane og er en av verdens mest tilgjengelige aktive vulkaner. Utstyrt med hjelm og gassmaske blir man guidet til krateret. Følelsen av å gå i land på en aktiv vulkan, Kjempestilig! Området kan bare besøkes gjennom organiserte turer (som det er mange av) og guidene forteller om geologi, dyreliv og også om forsøket på å utvinne sulfur på øya. Restene etter anlegget kan fortsatt sees, godt gjennomrustet men alt blir jo et kulturminne etter hvert. I tillegg til White Island besøkte vi flere andre geotermiske områder og varme kilder på egenhånd. Utrolig at boblende leire kan være så fascinerende. I tillegg til geotermisk aktivitet er Rotorda kjent for flere Maorilandsbyer, så flere kulturelle opplevelser ble det også her. The Shire “It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no telling where you might be swept off to” J.R.R Tolkien. Hobsyssel, eller the Shire for de som foretrekker engelsk ligger i Matamata, rettere sagt det som er igjen av kulisser ligger i Matamata. Det var bare en halvtimes kjøring unna der jeg bodde men det tok sannelig flere måneder før jeg klarte å komme meg dit. Uansett, man må være rimelig hardcore LOTR fan for å få noe særlig ut av det besøket, det er i bunn og grunn et sauebeite med «skallene» av noen hobbithuler stående igjen. Mesteparten ble tatt ned etter filmingen, til trass for dette er (var?) det massevis av besøk på stedet. Men jeg har lent meg på «The party tree da :P) Når det er sagt, NZ har gjort en kjempegreie ut av Lord of the rings og det er mange mange flinke guider på forskjellige innspillingssteder som er gode til å fortelle selv om mesteparten av kulissene ble tatt ned. F.eks ble det lagt ned et kjempearbeid i å håndmale bladene på trærne både i skogen som var kulisse for Lothlorien og trær i Hobsyssel (dagens LOTR nerdefakta) Nord – Sør, opp og ned, rundt og rundt … Det ble mye kjøring i løpet av oppholdet, vi kjørte både Nordøya og Sørøya rundt, det er mye fin natur på New Zealand ingen tvil om det. På turen vår rundt Sørøya ble det dagstur til Fjordland Nasjonalpark, båttur på fjorden .. det ble kommentert at når man var fra Norge hadde man kanskje sett en fjord før … og ikke minst noen dagers opphold i Queenstown, det er et sted jeg gjerne reiser tilbake til. Det ble kanskje ikke mye dedikert fokus på friluftsliv men vi både padlet kajakk, stod på ski på mt. Ruapehu, dro på båtturer, ridetur, parasailing, grottevandring, de tøffe (ikke meg altså) hoppet i fallskjerm og strikkhopp, noen fotturer ble det også. Oppholdet ble avsluttet med ferietur til Australia, men det får man heller spare til en annen gang. Alt i alt var det et fantastisk opphold på New Zealand og med 10- års jubileum i år er det vel snart på tide å reise tilbake for å ta bildene med litt bedre oppløsning og gå litt flere turer.
    21 poeng
  2. Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.
    12 poeng
  3. Tur i Nordmarka, lite snø, hadde tenkt å bygge en iglo, men ble ikke på plassen jeg hadde tenkt. 11 kuldegrader, msr xgk er kjekk å ha, første turen med artic pump. Dårlig dekning, men prøver med et vasket bilde. Hogstfeltet var plutselig blitt et juletre felt av den naturlige sorten 😀
    7 poeng
  4. Dagens tur var en planlagt tur som hadde blitt utsatt alt for lenge. Det medførte at forholdene var langt fra optimale, men ut måtte man. Jeg pakket sekken og satte i vei. Det ble fort klart at det ble en kamp mot elementene. Likevel så kom jeg meg fram til første plass på turen, og videre. Etterhvert ble det mer og mer klart at føret ikke var optimalt, jeg sleit til og med å finne et sted for å spise lunsj. Til slutt fant jeg en lun plass, akkurat stor nok til å kunne sitte meg ned. Så måtte jeg videre, jeg kavet meg framover i motvinden, det gikk trått. Men slitet ga meg de resultatene jeg trengte. Etter langt om lenge kunne jeg sette kursen hjemover igjen, sliten. Phew, det er tung å være på julegaveshopping i hovedstaden.
    5 poeng
  5. I dag ble det en av mine faste ruter i hjembygda. Runden kan gåes begge veier og denne gangen valgte jeg å spise høydemeterne kjappest mulig Var spent på føret oppe på Oppsalfjell men det var helt greit trugeføre. Dette er en veldig fin rundtur med variert terreng og er en helt herlig effektiv vintertur.
    5 poeng
  6. Kveldstur på meg ble 3,5 timer i denne løypemaskina. Et lokalt prosjekt med kunstsnø, som trengte hjelp til å få kjørt opp skiløyper. Barnehagen ligger rett ved og de skal bruke den delen jeg glatta i kveld. Fint å kunne bidra.
    4 poeng
  7. I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.
    3 poeng
  8. Jeg får teste den når jeg skal ut for å rengjøre fuglekasser. Jeg har ca. 30 fuglekasser plassert rundt i området og disse må jeg sjekke og rengjøre for gammelt redemateriale. Dette gjør jeg helst når det er kaldt. Minusgrader er bra for da er de ikke fulle av lopper og andre små kravlende kryp. Da blir det en del klatring i trær og busker og da får jeg vel et lite inntrykk av hva den er god for.
    3 poeng
  9. En søndag i juli parkerer vi ved Tveråga, rett utenfor Mosjøen. Planen er å bruke 2 uker på å gå gjennom Lomsdal-Visten, med Grunnvassdalen og Elgviddvatnet som avslutning. Lomsdal-Visten er en av landets nyere nasjonalparker, og et fantastisk stykke villmark. 10 år gamle D og jeg har vært her før, og er klar over at det venter oss et kronglete terreng uten stier eller hytter. Det er fortsatt mye snø i fjellet, men vi satser på at snøsmeltingen ikke skal skape for mye problemer. Allerede på vei til Tveråga har våre planlagte 14 dager krympet til 13. Det går nemlig ikke noen buss tilbake på Mosjøen på lørdager, så av hensyn til videre ferieplaner bør vi absolutt være fremme på fredag. 13 dager bør fortsatt være rimelig greit. På parkeringa dukker neste problem opp: sekken min er ødelagt! Ramma har røket, og da fungerer en pakkrammesekk dårlig. Det er ikke annet å gjøre enn å vente til mandag og få tak i ny sekk før en litt forsinket start. Dermed har vi 12 dager igjen til turen, men tar likevel med fullt utstyr til 14 dager. Man vet jo aldri. Dag 1 Sekken med mat og utstyr for to i 14 dager er tung og bakkene opp fra Tverråga lange og bratte. 10-åringen har også real sekk, men det blir fort klart at det er jeg som begrenser tempoet denne dagen. Jeg trenger pause ca hvert 50. minutt, og D er uhyre hjelpsom med å hente vann og motivere en sliten mamma. I starten følger vi en sti, men vel oppe på fjellet blir den stadig vanskeligere å følge. Vi har heller ikke tenkt oss ned i Sørvassdalen, men vil over Aksla og holde høyden nordover. Etter hvert dropper vi å se etter varder, det er like greit å finne vår egen vei. Like før toppen av Aksla er dagen slutt for min del, og jeg erklærer at vi må slå leir. D er ikke like sliten, så hun tar alt ansvaret. Jeg får et liggeunderlag, en kopp vann og resten av snacksposen, legger beina på en stein og er usigelig takknemlig for at teltet blir satt opp. Vi rekker akkurat å få alt inn før regnet starter. Dag 2 Så godt det er å være i gang, og deilig å kjenne at vi har mange, lange dager på tur foran oss. Det er ikke langt igjen over Aksla, og vi holder som planlagt høyden sørover. Det er lavt skydekke og litt regn, men ikke mer enn at vi gleder oss over det flotte området vi går gjennom. Vi krysser bekk etter bekk uten store problemer, men blir søkkvåte på vei gjennom krattskogene. Etter Gårdselva blir terrenget mer ulendt, og ved vann 496 vurderer vi å slå leir. Vi blir enige om å ta en etappe til og komme oss til Gippetjønna. Det er mye lettere sagt enn gjort, først og fremst på grunn av litt for dårlig kartlesing. Vi kravler lenge oppi en fryktlig bratt fjellside før vi omsider kommer oss ned og ganske utslitte får opp teltet. Dag 3 Alt er gjennomvått og vi er slitne etter en drøy økt dagen før. Vi satter kursen ned mot Sørvasselva og tenker å følge den opp mot Innertjønnen. Etter en ganske heftig elvekrysning ved utløpet blir vi raskt enige om at det er nok for i dag. Vi er slitne, gjennomvåte og iskalde. Teltet kommer opp på første mulige sted, middag fortæres og roen senker seg. Dag 4 Fortsatt regn, alt er gjennomvått og skydekket lavt. Det er en veldig lett beslutning å bli i teltet. I et bittelite opphold i regnværet får vi flyttet det omtrent en meter, og dermed sover vi enda bedre følgende natt. Dag 5 Fortsatt lavt skydekke og lett regn, men vi må videre. Den planlagte ruta mot Nordre Austerfjordvatnan ser grei ut på kartet, og det er den også. Tåka kommer og går og det er vått overalt. Planen er videre å gå sørostover opp til den ene merkede stien over Vistfjellan. Det lille vi kan se i den retningen ser både bratt og kronglete ut, så vi bestemmer oss for å slå leir og håpe på bedre sikt neste dag. Dag 6 Mer regn, mer tåke. Vi leser, slapper av og spiller kort. Teltliv er innimellom ganske så greit. Dag 7 Mer regn, mer tåke. Jeg begynner å bli rastløs, og studerer kartet for å finne alternativer. Så plutselig forandrer lyset seg. Letter tåka? I første omgang tror jeg ikke helt på det, men går i alle fall ut for å heng opp litt av det klissvåte tøyet vårt til tørk. Jammen lysner det ikke skikkelig, og i firetida er vi klare til avmarsj. Terrenget videre er kronglete, og jeg er veldig glad vi ikke surret oss oppi her i tåke. Vi går mye på snø, og slår etter hvert leir noen hundre meter unna den merkede stien. Ikke den lengste etappen, men vi er glade for å ha kommet videre. D har samlet stein hele turen og er strålende fornøyd med å finne et «arbeidsbord» av stein rett ved teltet. Dag 8 Det regner hele natten, men er opphold igjen neste morgen. Nå må dagsetappene økes betraktelig hvis det skal være mulig å komme til Tosenvegen allerede dag 12. Jeg har avskrevet Grunnvassdalen, men har et lite håp om at vi skal klare å komme oss til Tosbotn innen fredag. Det skal være litt lettere terreng. Tåka og regnet kommer og går hele dagen, men her oppe i høyden er terrenget nogenlunde lettgått og navigeringen er grei. Det er oppmuntrende å se at Vistmannen nærmer seg, og når vi slår leir er det ikke langt igjen. Dag 9 Mer tåke, mer regn. Sikten kommer og går, og D vil selvsagt opp på Vistmannen. Jeg funderer på om det hadde vært lurere å gå ned til Nordre Vistvatnet, men lar meg overbevise til å ta veien om toppen når regnet gir seg. Vi prøver å gå sørøstover for å følge den markerte ryggen mot toppen, men det viser seg å være mye lettere tenkt enn gjort. Det er uoversiktlig og bratt, og vi må stadig returnere og prøve nye ruter. Langt om lenge kommer vi oss opp på ryggen, men den er neimen ikke lettgått den heller. I glimt ser vi ned i skaret mellom Vistmannen og Vistkjerringa, og jeg har mest lyst til å gå rett dit. D vinner diskusjonen igjen, vi setter igjen sekkene og klyver opp mot toppen. Vel tilbake ved sekkene, viser det seg å være temmelig bratt og guffent ned til skaret igjen også. Dette tar tid! Vi er temmelig utslitte når vi endelig kommer oss fram etter å ha tilbakelagt 2,5km i luftlinje, og regnet øser ned mens vi setter opp teltet. Jeg er helt tydelig på at det ikke kommer til å bli tur på Vistkjærringa dagen etter. Nå må vi få opp farta! Dag 10 Den enkleste ruta videre ser ut til å være å gå ned til Søre Vistvatnet. Det er bratt ned, men går overraskende greit over store svaberg. Verre er det å følge vannet videre gjennom store steinrøyser, men omsider kommer vi oss til sørenden og sikter opp mot Dåeriesjåårke. Her er det fortsatt vår, mye snø og mye vann. Vi pusher på, vil se hvor langt vi kan komme. Etter Henriksvatnet finner vi et greit vadested, og på andre siden er det en flott leirplass. Her slår vi oss ned. Dag 11 Det er sol! Skikkelig finvær! Vi vet vi må gå langt, men er likevel trege med å komme i gang. Det er så innmari deilig å sitte i sola og slappe av. Plutselig ser vi også folk, for aller første gang på turen! Ei dame kommer samme vei som oss, og vi tar en liten prat og sammenligner ruter. Jeg forteller at vi håper å rekke bussen fra Tosbotn neste dag kl 18. Hun ser tvilende ut, og mener dessuten at kveldsbussen ikke går på fredager. Vi bør nok planlegge med å være der kl 15. Ops! D har begynt å klage på vondt i beina, og jeg forlanger reduksjon i steinsamlingen hun bærer med seg. Det tar sin tid, men hun klarer omsider å kvitte seg med over halvparten av vekten. Vi langer av gårde det beste vi klarer, men tar oss likevel tid til en liten jakt etter Henriksdalshelleren. Vi finner den også, men tar bare en kort rast før vi fortsetter mot Lomsdalen. Den siste biten mot broa er lengre enn vi forventer, men omsider kommer vi fram. Rett nedenfor broa hadde vi en fantastisk rast på en stein midt i elva da vi var her for 3 år siden, og D husker den enda. Akkurat den steinen finnee vi ikke igjen, men jammen er det flott der vi raster denne gangen også. Med sol og finvær dukker også innsektene opp, og nå er det deilig med litt sprut fra elva for å holde dem på avstand. Men vi må videre. Neste rast er ved Dybergtjønna, og her tar D seg et langt bad mens jeg steker pannebrød. Med nye krefter setter vi kursen for vadestedet sør for Nedre Breivatnet. Vi bestemmer oss for å gå opp i høyden med en gang i stedet for å følge Lomsdalen nedover. Jeg mener å huske at det er greit å gå der oppe. Det er nok en feilvurdering. Omsider kommer vi likevel frem til elva. Det er allerede kveld og D er sliten, men skal vi ha håp om å nå bussen neste dag må vi fortsatt videre. Vi spiser en real-middag der på bredden før vi vader over og går en siste etappe opp til Nedre Lappskardvatnet. Det vel blir midnatt før D er i soveposen, og jeg slokner litt etter. Dag 12 . Tidlig vekking og vi er i gang klokka åtte Masse knot i krattskogen langs Nedre Lappskardvatnet, deretter god fart mellom Midtre og Øvre Breivatnan og ned mot Bjørnstokkvatnan. Så begynner det å gå tregt. Det er kronglete og D er sliten. Det er fortsatt en viss mulighet til å rekke bussen kl 15, men jeg begynner å tvile. Så møter vi lokalkjente folk, og de tror det går buss kl 18. Håpet stiger. Vi møter en ny gjeng, som også tror på buss kl 18, og så får jeg endelig mobildekning nok til å få sendt en sms, og to ulike svar bekrefter buss kl 18. Herlig! Vi bråstopper ved den siste kulpen i elva, steker pannekaker og nyter roen. Vi nyter roen så mye at det blir temmelig hektisk å rekke bussholdeplassen til klokka seks, men vi jogger bortover veien med sekkene våre og kommer fram i tide. Men det gjør ikke bussen. 45 minutter senere kommer en buss motsatt vei, og informerer om at kveldsruta ikke går på sommeren likevel! Vi prøver å haike, men det er minimal trafikk på denne veien og det ser veldig lite lovende ut. Så viser det seg at den ene familien vi spurte om busstider på holder til i nabohuset, og vi blir invitert inn for å slappe av litt. Det er deilig å sitte i en stol igjen! Etterpå får vi skyss hele veien til Trofors, der vi kan ta toget videre til Mosjøen og bilen. Det er en 45 minutters biltur. Snakker om å redde dagen, vi er utrolig takknemlige!
    2 poeng
  10. Jeg vil slå et slag for det som ikke er så fancy, nærområdet, og de små ting. Jo mer erfaren på tur og i kajakk jeg har blitt, jo mer fancy turer har jeg i likhet med mange andre drømt om. Men nå svinger pendelen andre vei igjen - og det tror jeg i grunnen er sunt. I fjor sommer padlet jeg en tur sammen med disse turistene i jobbsammenheng inn Lifjorden. Det er en fjord jeg har padlet X antall ganger før og det har vært fine turer – men entusiasmen til disse turistene slo meg. Så fint vi egentlig har det! Jeg nøt det litt ekstra denne dagen, og tok det som en tankevekker. Man kan ha godt av å se lokalområdet sitt med turistøyne. Jeg har også et bilde som gir meg en tankevekker hver gang jeg ser det. Historien bak er ikke spektakulær, men det er likevel et bilde jeg får en spesiell følelse av, og en episode jeg nok aldri kommer til å glemme. Det var første påsken etter den høsten jeg kjøpte meg kajakk. Jeg hadde padlet noen småturer, men nå var lyset kommet tilbake og dagene ble stadig lengre. Nå skulle jeg padle en litt lengre tur enn før. Jeg hadde enda ikke lært meg hvordan jeg skulle få opp eller igjen glidelåsen som var plassert oppe på ryggen, så jeg turte nesten ikke å drikke underveis. Tomat og druer var matpakken, for her var det om å gjøre å ikke måtte på do før jeg var framme. Turen gikk en strekning jeg aldri hadde vært før, heller ikke i annen båt. Jeg fant steder jeg ikke visste om fantes, sånn som denne vika. En gang bodde det noen på en gård ovenfor, men det er noen år siden nå. Våren kommer ikke først her, så isen lå tykk i fjæra. Jeg gikk ikke i land. Jeg padlet videre, og la merke til en småfugl i lia bortenfor. Den hadde tydelig kommet i vårmodus, selv om snøen lå i fjellet (sjåføren min var på skitur mens jeg padlet) og isen i fjæra. Jeg lyttet på sangen, og nøt dagen. Plutselig kom det flytende en forlist sommerfugl i vannsskorpa. "Mayday, mayday!!! "BF Tidliguteiår", posisjon tvers av Skålebøl, tar inn vann, trenger øyeblikkelig assistanse." "Mayday received. Redningskajakk to the immediate rescue!" Den fikk sitte på åra mi og tørke seg i sola til den selv fant det for godt å fly av gårde, en sommerfugl i vinterland. Dagens gode gjerning. Jeg kom over dette bildet igjen da jeg funderte på sommerferien, og det slo meg igjen at jeg burde være flinkere til å sette pris på turområdet jeg bor i midt i. Kroatia? Hvorfor drev jeg og sjekket ledige plasser dit? Betale tusenvis av kroner for å reise så langt bort, når det stadig blir flere som kommer hit, fordi det er så flott? Det ble for dumt, da skal jeg i det minste gjøre det på en tid av året de har noe vi har lite av her - varme. Nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flinkere til å ta inn over meg opplevelsene jeg har jevnlig her hjemme i Vesterålen m/omegn, ikke la meg påvirke av en sydenfull Facebook og tenke langt fram hele tiden. Det ble en flott sommerferie. Det første jeg gjorde var som turistene, en tur til Nyksund. Men jeg padlet dit, og underveis fant jeg formasjoner ikke ulikt de jeg har sett i syden før. Billig! (Så kjøpte jeg meg heller nytt telt for de pengene spart...) Flott tur ble det også, selen som kom så nært at jeg måtte stikke åra fram og imellom lever jeg lenge på, selv om bildet kun ble tatt på netthinna. Jo, jeg besøkte havsula dagen før også, for den del. Den får kanskje ikke telle med siden ferien egentlig ikke starter før mandag, men den er så fin at bildet får være med tross tyvstart. (Akkurat dette er et arkivbilde, fra da jeg turte å ha med speilrefleksen.) Neste tur gikk i hjemkommunen. Å være på havet sammen med staselige båter er alltid skøy, denne gang var det Christian Radich som ble hilset velkommen av nordlandsbåt, andre båter og én kajakk - meg. Deretter var det ut på tur igjen. Lonkanfjord har jeg i mitt indre som en litt kjedelig greie, og har derfor aldri dratt dit. Men på grunn av en feilvurdering med været måtte jeg legge om en tur og havnet der - for øvrig den fjorden mange starter innerst i, når de skal gå opp Møysalen. Den overrasket, for å si det pent - tross kjipt vær var det jo flott her! Det så jeg jo selv uten å ha med en gjeng turister. Har jeg lært det nå? Etter en snartur i Lofoten for å møte padlevenner, ble det ny tur i nabofjorden Ingelsfjord. Den går langs deler av Lofast, og har også sett litt kjedelig ut i mitt indre. Feil igjen. I tillegg ble det flotte opplevelser der - kanskje ikke så spekakulære, men mange små. Sånn som denne sjøstjernen, for eksempel. Eller svartstjerne, heter den kanskje. Første gang jeg har fått studere på nært hold. Brennmaneten underholdt meg i lang tid. Med det klare vannet her, var det som å se på et akvarium. Ren terapi, helt gratis. Burde utleveres på blå resept i store doser. Etter den turen dro jeg til fjells. Nei, ingen imponerende tur overhodet. Jeg kjørte til Sandvikhalsen, og gikk halvveis (knapt) opp på Bufjellet derfra og slo opp teltet. Du kan sikkert slå lens ned til bilen, en såkalt "pessbette". Nja, litt lengre var det nok, men dog. Noen ville neppe kalt det en tur - men der lå jeg, og fikk en fantastisk kveld, og en fantastisk morgen - for første gang i den nye utgaven av Rogen-teltet mitt. Så ble det "langtur". Mine padlevenninner Kirsti og Gunn var i Steigen nemlig, og nå syntes jeg det kunne være kjekt med selskap på havet igjen. Jeg satte kursen dit. Underveis satte jeg kajakken på vannet i Lødingen og padlet til Rotvær, før jeg duret i vei videre sørover. Roadtrip! Det ble en nydelig tur sammen med damene, fra Nordskott (4 timer hjemmefra) til Måløya. En rolig tur med sans for detaljer, fisk og vafler underveis ble det også. Jammen har vi det fint. Dagen etter dro jeg på flerdagerstur alene, for første gang i ferien. Det nærmeste jeg kom ekspedisjon. Jeg startet fra Engeløya og padlet i området vest for den. Slo opp teltet på toppen av en øy ytterst mot Vestfjorden, med panoramautsikt til Lofotveggen på andre siden. Den som nå heller hadde ligget på en tettpakket strand i syden? Eller ikke! Heldigvis. Da jeg kom hjem ble det en tur til Taen, heller ingen lang spasertur. Ellers i området lå tåka tett, men her hadde vi det flott. Frisk luft, godt selskap og et godt liggeunderlag i teltet etter en herlig solnedgang. Ren luksus. I innspurten av ferien ble det én padletur til, ut Åsandfjorden til Sandvika og Åsand. Et par perler i hjembygda Bø. Nå var strandlivet i ferien komplett. Dra gjerne til syden, det er for såvidt de fleste vel unt. Det kommer vel litt an på hvilket nærmiljø man har også, men jeg tror nok mange av oss blir litt vel blind for det vi ser hver dag. Kanskje har noen av oss flere og flottere ting enn vi tenker over til daglgi. Ikke minst - ta deg tid innimellom til å se det store i det små, og kom deg ut på tur også når det ikke blir de mest fancy bildene å legge ut på Facebook. Trollfjorden for eksempel, er populær, og selv om den har mistet litt sjarm etter hvert som det blir flere og oftere båter der, så er den fortsatt flott å besøke. Bilder som dette får mange likes både på Face og Insta. Men like stas som omgivelsene med fjellsiden rett ned i havet er, synes jeg personlig det er å kunne fylle opp vannflaska/-blæra fra fossen lenger bort, når jeg er på tur. Det er det jeg husker best fra turen, sammen med teisten som hekket oppi fjellsiden. En flott teltutsikt som denne med fine farger etter solnedgangen er såvisst ikke å forakte. Men det har sin sjarm å åpne glidelåsen i gråværet, og se to innpakkede turkompiser slå av en passiar nede på stranden også. Denne turen glemmer vi aldri. God advent, og god tur!
    2 poeng
  11. Jeg har også satt til livs en del real, av alle typer, inkl frokost. Ikke merket annet enn at jeg syns smaken blir litt 80% real og 20% det som står på pakka. Litt ekstra vann og la den stå inn i ei lue med en pose litt lengre enn det som står på pakka. Er ellers veldig glad i Lyofood posene, der smaker alt forskjellig. ps det er en ledig kalenderluke den 18! Når har du sikkert er par bilder og en liten tekst som kan passe der etter turen! Alt er bedre enn en tom luke😀 Trenger bare et par bilder og litt om turen. Litt kvalme gjør jo turen litt mere interessant! nb: er du sikker på at du ikke har fått sotpartikler i kjelen? Da blir det lut og du blir kvalm.
    2 poeng
  12. Ny video på kanalen! Denne gangen fra turen jeg var på i sunnmørsalpene hvor jeg blant annet besteg Slogen, den råeste toppturen jeg noen gang har vært på! Anbefaler sterkt å ta en titt på denne videoen, muligens min favoritt så-langt!
    2 poeng
  13. Etter å ha prøvd å røyke fisk fikk jeg lyst til å prøve å lage speket rypebryst. Prøvde to metoder. En som tok 3-4 dager, og en der kjøttet var ferdig etter drøyt to uker. Video og oppskrifter finnes på bloggen.
    2 poeng
  14. Med innspurt på jobben og julestria godt i gang så er det vanskelig å lure inn turer. I dag ble det tid til en av standard turene opp det lokale skisenteret igjen. Etter å ha truget opp her tidligere så gikk det helt fint å nå gå opp uten truger. Deilig å få litt høydemeter i beina igjen!
    2 poeng
  15. Tidligere i uka gikk turen til Grøvelnebba i Sunndalen. Gikk fra Viromdalen en time før sola sto opp og rakk oss akkurat ned igjen idet mørket senket seg. 1400 høydemeter, litt over 12 km tur/retur. Fantastisk pudderføre under tregrensa og i østhellingen fra 1300m ned til 1100m. Ellers noe vindblåst. Og som ellers i fjellet denne vinteren, mye snø! Grøvelnebba ser grei ut å bestige herfra, men en krevende hammer gjør det værre enn det ser ut til. Vi gikk ei litt mindre krevende rute og besteg toppen vestfra. Vestruta opp med ca 80 høydemeter lett klyving.
    2 poeng
  16. Klokken 8, 3. Desember, gikk turen fra Movatn stasjon til Gaupekollen. Gikk derfra opp til Midkollen og videre til Mellomkollen før jeg tilslutt endte opp på Skar. Utrolig fin tur! Og må si det frister å overnatte på Midtkollen! Ikke originalbildene, så noe redusert kvalitet...
    2 poeng
  17. 1 poeng
  18. Har du prøvd å justere ned effekten på ventilen på flaska? Hadde samme lyden(dog svakere) på Dragonflyen min, og fant et tips på YouTube om å nesten slå av på ventilen på flaska. Funka bra det!
    1 poeng
  19. Datteren min har cøliaki. Vi lager ofte vafler på bålet (bruker posepulver, Evt ta med røre hvis den ikke fryser), tomatsuppe m makaroni/pølser, ostesmørbrød, viltgryte (oppskriften på cremefraicheboksen), egg og bacon. Og med bål må vi også lage s’mores (mariakjeks, marshmallows og sjokolade).
    1 poeng
  20. Da har jeg gjennomført et lite forsøk. Satte på flamesprederen jeg har for trangia X2 på Polarisen. se bilde. Pulseringslyden kom bort!. Men denne løsningen gir ikke nok effekt, så da blir det med forsøket. Som dere ser så har Polaris langsgående ribber i klokka, det har ikke Triangia ( og Primus ? ). Mistenker at disse og sprederen gir høy lyd. For de av dere som ønsker eller har Polaris er mitt klare råd, kjøp en PolarDawg 2 !! Med en slik kombinasjon så er forvarmingen enkel, rask og neste ingen lyd under bruk. PolarDawg 2 setter seg heller ikke fast, den ligger på ribbene.
    1 poeng
  21. Det er moro å sove under open himmel med born, mine har elska å falle i søvn meda dei rotar i bålet med ein pinne i siste gløra. Varmeflaske er god knall, likeins ein jervenduk breidd iver som dyne over soveposer, eller ein syntetpose utanpå egen sovepose, så slepp ein vere bekymra for "medfart" og fukt. Lue er eit must, og kvar sin sekk/pose for skoparkering inni, slik at skoa kan stå rett ved posen for naudsynte ærend.
    1 poeng
  22. Forsvaret tok inn to modeller av denne "Gore-Tex" uniformen. En fra Bergans og en fra Helly Hansen, ingen av de kan måle seg opp mot Norønna sin Recon dress som kun ble tatt inn til spesialstyrker da den ble for dyr. Kvaliteten i disse uniformene er helt elendig... Har brukt den mye og kan si at det finnes sivile varianter som er langt bedre. Går man derimot for Norønna sin så er den noe av det beste jeg har brukt. Prisen derimot er stiv... Skal sies at Cato Ringstad selger disse jakkene sivilt også, så det er nok ingen som reagerer på videresalg av disse "uniformene".
    1 poeng
  23. Dersom du vil, kan du åpne kalenderen for den 18.12 for så å legge inn som aktivitet at du ønsker å skrive innlegg, kalle det for f.eks. Kristians kalenderinnlegg. Deretter publiserer du innlegget den nevnte dato, Husk å tagge innlegget med Julekalender 2017.
    1 poeng
  24. Nja. Dekker den lengdemessig over begge bøylene så får man festa den greit. Skal du løfte den opp ferdig pakket så er det litt tyngre. Jeg er vant med 1-3 kajakker på taket så en pulk er småsaker å ha på taket. men har jeg plass så legger jeg ned et av baksetene og skyver den rett inn ferdigpakket i bilen.
    1 poeng
  25. Pulker gjør seg klart best i bagasjerom. Men skjønner det er komplisert om bagasjerommet er fullt av hundebur.
    1 poeng
  26. Har mange real på samvittigheten ifbm turer og HV. Aldri opplevd kvalme etter inntak av real.
    1 poeng
  27. Jeg har også x- antall Realposer (middag) bak meg og har aldri merket noe ubehag. Riktignok spiser jeg fortsatt av lagerbeholdningen i kjelleren, fra før de endret til "helrøde" poser. Har aldri prøvd noe annet enn middagsvariantene fra Real, men de funker bra for meg.
    1 poeng
  28. Nei. Aldri hatt problem med det bortsett fra med sånne muzlivarianter, men jeg klarer ikke spise noe som ligner muzli, havregryn, havregrøt eller noe som ligner ellers heller. Ga bare sjokolademuzlien en sjanse for en lettbåret frokostvariant Jeg har sikkert spist 100 Real-poser i løpet av de siste årene og har aldri hatt noe problem med dem. HA gjerne litt mer vann enn anbefalt i dem om du er på tur over flere dager. Det er bedre for magen med for mye vann i dem enn for lite vann
    1 poeng
  29. Fine bilder og flott fortellerevne. At du minner oss på å ta vare på det man har i nærheten, tror jeg er viktig - nordmenn er bortskjemte med å reise til Syden God jul
    1 poeng
  30. Skulle bare skrive en liten sak om godbiter fra naturen, og så vakket det på seg litt. Hyggeskriving
    1 poeng
  31. Sterkt inspirert av Torbjørn Ekelunds mikroekspedisjoner omtalt i boken «Året i skogen» i skogen så ble fjorårets julegave til min kone; tolv teltturer, en tur pr mnd. Vi er riktignok ikke helt i mål, ettersom vi fremdeles mangler desember, men vi har stor tro på at den går i boks også. Dersom du ikke har ordnet den viktigste julegaven enda, så er ideen herved luftet. Vedlagt er to forslag, første med 12 turer en hver mnd eller en litt lettere variant med 12 turer (da uten at det nødvendigvis trenger å være en pr. mnd). Som min kone uttalte; et forslag om telttur i januar hadde blitt blankt avvist, men en telttur i hver måned var en spennende utfordring. Vi hadde, før dette stuntet, aldri ligget i telt annet enn i sommermånedene. I de mørkeste månedene så er har hovedsaken vært campen og overnatting og mindre fokus på turen. Det eneste kravet vi stilte til teltplassen var at vi ikke skulle se ett lys eller høre en bil. Turrapport.pdf Julegavetips.pdf
    1 poeng
  32. Til Bjørns innlegg som jeg fikk på mail, men som jeg ikke finner her. Det er tydelig at du ikke tror på min forklaring angående klær og skyting, men det får være ditt problem. Jeg forteller bare det som er realitetene og trenger ikke dokumentere dette overfor noen. Hva du tror og ikke tror får bli din sak. Jeg forholder meg til voksne personer som har jobbet et langt liv i forsvaret og har ingen grunn til å betvile deres utsagn. "End of story".
    1 poeng
  33. Sparker liv i denne tråden igjen - NRK hadde i går et veldig lærerikt program med intervju av Dag Olav Hessen. https://tv.nrk.no/serie/torp/NNFA52121317/13-12-2017 Se spesielt historien han forteller etter 17 minutter - mye god lærdom om hvordan forholdene kan være i vinterfjellet der!
    1 poeng
  34. Rolig desembertur på snø. Det er ikke til å komme forbi - bestyrerinnen vil på tur på søndagene. Denne søndagen var det mer usikkert. Ikke fordi Bestyrerinnen hadde problemer, men på grunn av forholdene. Værgudene hadde dumpet en del hvitt ut over landskapet. Temperaturen hadde gjemt seg under nullsttreken, og det var ikke klart hvor turen skulle gå. Og så manglet broderen. Han hadde ikke gitt lyd fra seg, og andre turglade folk som svoger og svigerinne var ikke tilgjengelige. Det ville bar bli Bestyrerinnen og meg... Selv om det var snø på bakken, så var bakken under ikke frosset. Erfaringen fra forrige helg var i så måte ikke gode. Da ble det en god del tråkking i sorpe og myr. Det kunne bli enda mer av den sorten med snø som dekket over vanskelige partier. For egen del var jeg klar for tur. Været, om ikke forholdene, var slik at en tur måtte gjennomføres. Jeg ville bli skikkelig sur om denne søndagen ble en inne dag. Om ikke sol fra skyfri himmel, så i hvert fall mye blå himmel rett over. Ute i havet lå det mørke og truende skyer. Ved Bore kirke kunne vi se spor i snøen, men det var ikke mange. Det virket som om folk holdt seg hjemme. Litt underlig i det fine været vi hadde - rett over. På andre siden - ved den innerste gården på Gruda, var det folk. De sto og kikket på oss som kom gående. Det viste seg å være jegere som nettopp hadde skutt et rådyr. Bestyrerinnen syntes selvsagt synd på det flotte dyret, men det er etter hvert blitt så mange av disse at noen må skytes. Det kom en annen gjeng med nok et dyr, og med to dyr var kvoten full. Oppover mot Grudavarden kunne vi høre skudd, men det virket som om de kom lengre vekk en rett nedenfor. Fra veien øverst fikk vi flott utsikt over de nærmeste fjellene i nordøst. Dekket av snø, men antakelig ikke stort mer enn her nede på lavlandet. Snødekket Jærlandskap er jo ikke helt vanlig. Normalt ligger snøen bare noen dager, og alt i løpet av uka skulle det bli varmere. For vår del gikk turen med snø under skoene og i bra vær. Det var hyggelig å gå slik i vinterlandskap. Litt glatt enkelte plasser, men antakelig adskillig mindre "farlig" enn der jeg vanligvis går om vinteren, som f. eks rund Li. En kjekk tur i godt vær.Les hele artikkelen
    1 poeng
  35. Man skulle vel helst fortelle om noe positivt, gjerne med både bilder og lykkelig smil. Jeg tenkte jeg skulle si litt om en hendelse som ikke bare var positiv, men som også fikk følgekonsekvenser i nokså mange år, og som dessverre må overbringes uten bildedokumentasjon. Vi må tilbake til årsskiftet 97/98. Jeg var inne til førstegangstjenesten, og blant effektene man får utdelt der, var det også ett par sorte støvler. Såkalte M77. Disse bør være velkjent for store deler av den mannlige befolkningen, og etter hvert også mange av den kvinnelige delen. Nuvel. Disse støvlene pusser man gjerne både morgen og kveld, skinnende blanke så du kan se dine egne svettedråper i skotuppen. De er ikke så dumme heller, vedlikeholdes de riktig kan man vasse gjennom både gjørme og vann uten særlig store bekymringer. Med et par gode ullsokker fungerer de bra på vinteren også. Og så funker de for de fleste føtter. Tilbake til årsskiftet. Jeg var hjemme på juleperm, og vi nærmet oss nyttårshelgen. Antallet gamle kompiser hjemme var lik en, og tanken på en rolig nyttårsfeiring sammen med den øvrige familie fristet lite. Den nevnte kompisen var litt yngre enn undertegnede, så bytur var ikke midt i blinken. Alternativene syntes bleke. Været likeså. Tåka lå lavt over Nordmarken, snøen glimret med sitt fravær og kuldegradene kjempet en innbitt kamp med varmegradene om hvem som skulle få dominere. En typisk Oslo-jul med andre ord. Nyttårskvelden kom, og planen var fortsatt temmelig skrinne. En halvveis lys ide ble til ett siste halmstrå, og den nevnte kompisen ble med på tanken om å gjennomføre en nattlig kryssing av Nordmarken. Sekkene ble pakket med julebakst, ett par enslige nyttårsraketter fikk plass i en sidelomme, og de kjente og kjære feltstøvlene ble knytt på føttene. En (mot)villig pappa stilte en varm bilkupé til rådighet og ferden gikk i retning Stryken. Klokken 20.00 på Nyttårsaften 1997 startet altså ekspedisjon «Nordmarken på tvers» på Stryken rett sør for Harestua i Lunner kommune. Marka lå pakket inn i mørke og tung tåke, bakken var isete og hard. Sekkene ble lastet opp og ferden inn i skogen kunne ta til. Jeg skulle nå, 20 år etterpå, gjerne fortalt om en strålende tur, med stjerneklar nyttårsnatt, magisk rakettstemning og fantastisk føre. Kompisen skulle vært bytta ut med en yppig jente som villig lot seg henrive i romantisk kliss langt der innpå skogen, og historien skulle sluttet med «lykkelig alle sine dager». Så enkelt var det nå ikke. Ærlig talt husker jeg ikke så altfor mye fra selve turen. Det var mørkt, tåke, glatte isete veier (stiene var enda verre så der turte vi ikke gå), ingen utsikt og ganske så bedrøvelig. Kompisen var en god kompis, julekakene smakte godt, nyttårsrakettene ble skutt opp en plass mellom Bjørnsjøen og Fyllingen, og de forsvant opp i tåka så fort de fikk lettet uten å etterlate seg så mye som et lysglimt. Klokken 04.00 om morgenen 1. Januar 1998 var vi fremme på Statoilstasjonen på Bogstad, og fikk kjøpt oss en etterlengtet pølse. Derfra bar det rett i seng. Tilbake til de kjære feltstøvlene. De holdt meg god og varm turen igjennom, men noe særlig godt grep på glatta hadde de ikke. Siste del av turen gjennom Sørkedalen langs asfalt huskes som en heller vond affære, og resultatet dukket fort opp da jeg dagen etter igjen vendte nesen tilbake til militærtjenesten. Betennelse i Akillessenen. Baksiden av venstre fot var godt opphovnet, og de neste ukene ble tilbragt i joggesko og med fritak fra både tremilsmarsj og annet av den typen som gjorde at de andre gutta returnerte til brakka både våte, kalde og slitne. Jeg ble ikke den mest populære gutten på brakka den vinteren. Men hvordan kunne så dette ha effekt senere? Jo den kjære betennelsen har fulgt meg siden. Hyppig bytting av sko, såler, avkorting av turer og begrenset løping grunnet smerter bak på hælen og ett stadig irriterende unntak på personforsikringen. Bare fordi jeg ikke hadde noe fornuftig å gjøre nyttårshelgen 97/98. God jul.
    1 poeng
  36. Hvis de var medlem av DFS og søknad ble godkjent ja Var nok ikke like lett å få utlevert ammo til våpen som ikke var i kaliber godkjent av DFS. (egen erfaring)
    1 poeng
  37. Etter at møtet etter lunsj ble amputert og halvert i tid, grep jeg sjansen og stakk fra jobb for å rekke en liten tur før solen gikk ned. Skyet litt over da jeg kjørte hjemover, men fikk likevel en fin dose sol ved postkassen på Damsgårdsfjellet. Deretter ble den dimmet av skyer igjen, men det var for så vidt et trivelig syn det også
    1 poeng
  38. Forsov meg i dag, skulle egentlig på trening, men lykken skulle ha det til at det ble tur i stede 👏🏻 Fantastisk vær i Bergen i dag! periodevis mye snø på toppene bortover, men fortsatt greit å gå på bena! Må bare si at jeg er skremmende imponert over chainsen pro broddene!
    1 poeng
  39. Knabben i Drammen for å se solnedgangen 😀 Veldig kjekt med Chainsen Pro i dag gitt
    1 poeng
  40. Fra topptur til Big Sister ved Canmore i Alberta for ett år siden.
    1 poeng
  41. Fra samme tid i fjor høst, bilde tatt mens jeg jobbet med å bygge gangbro i stål over elva under Lower Falls i Johnston Canyon - Banff, Alberta.
    1 poeng
  42. Jeg har ALLTID med Maggi m/melk og gressløk på turene. Brukes som tilbehør til alt annet. Er mye energi i en slik pose. Her med bacon:
    1 poeng
  43. Hei Har ikke testet multi seilet så kan ikke svare på det, men vil si at det er en meget stor fordel å bruke stivt utstyr, i form av rando eller telemarksutstyr. Om en har vinden inn fra siden (90grader) så er det type 5 ganger (veldig grovt reknet ) tyngre og vanskeligere med fjellski. Om en har vinden skrått i ryggen eller rett bakfra går det greiere med fjellski. Det går å krysse med fjellsko også, men det koster. En kan justere farten med å velge hvor mye av seilarealet en viser til vinden. Så om en kjører seilet høyere eller lenger frem i vind-vinduet så kan en regulere farten. Dog, kjører en seilet for høyt blir det vanskelig å holde skiene på kant på grunn av løftet. Det at seilet gir litt løft (men ikkje for mye) hjelper til på stabiliteten som du sier, og om vinden er jevn og fin så kan en henge/sitte bra i selen
    1 poeng
  44. Jeg gikk fra samme sekk til en Osprey Xenith 105. Et bytte jeg ikke angrer på. Bærekomforten er upåklagelig, selv med en del kilo. Du får også samme "dagstursekken"-løsningen, ved at topplokket kan brukes på Xeniten. Det blir dog en rumpetaske. Hvis det er noe negativt med den så må det være klipsene. De er i vel underkant små og pjuskete. Men ingen har ryki enda (bank i bordet).
    1 poeng
  45. Jeg leste et innlegg som jeg ønsket å kommentere, men fant jeg det igjen? Neida. Derfor kommenterer jeg det på denne måten, etter hukommelsen. Lage feste for drag på Pariserpulken "Knabbing" av brøytestikker Pulktrekk Lage feste for drag. Vedkommende ønsket å bøye aluminiumrør, men fryktet at de ville knekke når han bøyde det i 90 grader, og det hadde nok blitt det triste resultatat. Et alternativ er å oppsøke en kalesjemaker/salmaker. De har rørbøyere som former draget som du vil. I tillegg har en kalesjemaker også aluminiumrør som kan brukes som drag. Men et slikt feste er lett å ordne selv. Du trenger en gammel campingstol, en baufil, et rør som passer inn i aluminiumsprofilen, 4 stk makinskruer med mutter eller popnagler, en rørstump på ca 10 cm som har en diameter slik at den kan tres utenpå aluprofilen og 2 splinter Mål ut ønsket bredde og kutt aluprofilen på 2 steder. "Tegningen" øverst Tilpass et rør som har kan tres inn i aluprofilen som holder delene på plass og forsterker Skru/pop sammen Kutt en rørbit som kan tres inn på utsiden av aluprofilen. Fest denne med en skrue eller pop på Fest aluprofilen til pulken ved hjelp av 2 stk patentbånd Stikk en alustang eller en banbusstang inn i rørbiten og sikre med en splint. Når pulken ikke er i bruk/under biltransport ta ut splinten og separer dragene fra aluprofilen ---------------------------- Personlig gjør jeg dette enklere. Skrur inn 2 øyeskruer i pulken. Har festet en karabinkrok i hver ende. Fest den ene karabinkroken til øyebolten og den andre til trekkselen. ------------------------ "Knabbing" av brøytestikke. Vedkommende har registrert at noen steder er det plassert 2 stikker inntil hverandre og vurderer å ta den ene.. Ikke gjør det!! Brøytestikker som er plassert slik er et visuelt signal til brøytesjåføren: der hvor 2 brøytestikker står tett inntil hverandre betyr det at endring av brøytemønstret endres! Det kan være en innsnevring av veibanen, en bro, begynnelse på et fortau osv. ------------------------ Trekk. Jeg har kopiert militærpulkens trekk. Det er feste til pulken vha lister og popnagler/skruer og øverst er det sydd et spor hvor to lister er tredd inni. Når pulken skal lukkes løftes listene opp og rulles over hverandre, og låses med en line i hver ende av pulken. For å øke styrken på listene har jeg laminert 3 tynne lister til en for å øke bruddstyrken Listene bruker jeg også som plugger, og den fluoriserende limefargen gjør det lettere å finne dem igjen i snøen.. Siste bildet viser pulken klar for tur, selv om den her hviler ut før morgendages utskeielse. Sov godt
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.