Vinnerliste

En enkel dagstur med barna i går. Vi skulle egentlig inn Simskardet men oppdaget etterhvert at det var brøytet inn til sommerparkeringen. Stor skislitasje om vi skulle gått der, så vi måtte snu.. Alternativet ble fjellområdet ved Kvannlia, Bæråsen. Stormen Ylva har vært steinhard her inne, og kommet fra en veldig spesiell vindretning, Øst eller kanskje Sør Øst. Mye nedfallstrær etter veiene og veien har av forståeige grunner vært stengt i lang tid. Dette har også gjort at den halvmeteren med snø som lå så fint overalt er blåst bort fra fjellskråningerne. Litt skigåing, soling, bål, og bålslukking med granbar, aking og kakaodrikking gjorde denne stille ettermiddagen til en kontrast fra de voldsomme kreftene som har vært i sving her inne for en dag siden..

De er jammen meg ikke lite frekke hos Helsport. Fake news!!!! Her er det verken soloppgang eller solnedgang før 20. januar...

Tre bilder fra en tredagerstur til Smørstabbtindene i Jotunheimen denne uka sammen med en kompis av meg. To netter i highcamp på Sauen (2077m) med bestigninger av blandt annet Storebjørn, Veslebjørn og Kniven. Avsluttet turen umiddelbart i går morrest da uværet slo til.

Det er ikke akkurat "instagramryddig" i vinterteltet når vi er på tur, men vi har det jammen meg trivelig likevel. (Mens vi går og tripper og venter på at det atter en gang blir dyp nok snø til skikkelig kuldegrop!!)

Etter at det evinnelige regnet ga seg i en gang rundt kl 14 her i Bergen, rakk jeg en liten tur før det ble mørkt - her er dagens utsikt :

Godt innpå Sennalandet har den lokale jeger- og fiskerforeningen en hytte som er flott utgangspunkt både for tur/jakt og også som et sted for nordlysfotografering da det er langt til kunstlys og annet forstyrrende lys fra byer og folk. Ingen strøm og ved/kullfyring gjør det til et flott sted for å lade kroppens batterier...

Rundt Li med hvitt på toppen. Vintertur, det betyr 3 til 5 grader hagel og regn. Og vått, over alt. ' Det blir som regel en tur eller to langs sjøkanten før jul. Om bakken er hvit, og det er kuldegrader, blir det som oftest til at turen går i lavlandet, og stort lavere enn langs nordsjøen er det vanskelig å komme. Det var hvitt i hagen på lørdagsmorgenen. Det meste var hagel. Det var ikke frost, 3-4 grader fra morgenen av. Jeg hadde planlagt en tur rundt Li. Forrige ukes tur gav mersmak. Treningsturen rundt Li er nøyaktig det jeg trenger etter to - tre måneder på lavgir. Med snø og hagel, ville det muligens bli glatt. Det er så avgjort ikke drømmeforhold for meg. Jeg skylder litt på at jeg går alene, og derfor ikke bør ta for mange sjanser. Skulle jeg ta en tur langs havet - fra Hå til Varhaug? Jeg bestemte meg for å følge planen. Inn til Dale, en runde rundt Lifjellet, med besøk på toppen. Jeg var skeptisk til hele prosjektet da jeg startet. Det var hvitt hjemme, og til og med litt snø/hagel på veien. Lengre mot Sandnes var det bart og grønne marker. Det så riktig bra ut. Det pleier å være varmere ut mot fjorden. Det ble bare mer hvitt. Og på veien helt ute mot Dale var det glatt. Jeg, med sommerdekk, tok det helt med ro. Som noen ganger før, ble det til at jeg fikk forsøke meg utover mot Eienerneset. Ble det frost og glatt, fikk jeg snu.... Nede ved fjorden var det bare litt hvitt. Det var mulig å gå uten å ta for mye hensyn til om det var glatt. Men vått var det. I bakken oppover fra Bymarka, ble det heldekkende hvitt. Selv om det ikke var frost ble det glatt. Det var liksom ikke skikkelig hold i snø/hagel over sorpe. Frem og litt tilbake, ble regelen i bakken. Det var egentlig enklest å gå der det var rennende vann i stien. På toppen var det spor av folk - en del hadde kommet opp veien, men noen ganske få hadde gått fra Dale. På toppen fikk jeg selvsagt dårlig vær. Det virker som om dette er regelen mer enn unntakene. Hagel og regn i mot. Det gikk smått ned de bratteste kneikene. Jeg satte føttene enten på toppen av steiner eller nede i mellom. På grunn av problemene med kneet, går jeg for tiden med stokk. Den kom vel med i bakkene nedover. Det er helt greit å ha ekstra støtte. Det er sjeldent jeg ikke treffer folk på turen rundt Li. Det er ikke så mange som tar hele turen rundt - nesten en mil, men på toppen og ned til Dale pleier det alltid å være folk. Denne gangen var det ingen. Det ble mer spor i snøen, men jeg verken så eller hørte en kjeft. Det var biler på parkeringsplassen og det kom folk i det jeg satte meg i bilen. Det hadde ikke gått fort rundt, omtrent tre timer, men med det føret jeg hadde denne dagen, så var jeg likevel fornøyd med farten. Jeg var ikke tørr. Jakken var på hele turen, og det blir vått under. Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til at det vått og kaldt, men nede ved bilen kunne jeg vri underskjorta - og skjorta.Les hele artikkelen

Noen fine dager i Østmarka

Her er dagens tilbud fra Helsport, dette til ettertanke, · Idag har vi MASSE GODE TILBUD.... GRATIS NORDLYS✨ GRATIS ØYEBLIKK FORAN BÅLET MED DINE BESTE VENNER💚 GRATIS STILLHET GRATIS SOLNEDGANG🌅 GRATIS SOLOPPGANG🌄 ALT dette kan DU FÅ om du drar ut på tur i dag! Vi oppfordrer ALLE til å flykte fra kjøpehysteriet og bruke utstyret dere har og DRA UT I NATUREN OG OPPLEV!💚

Første topptur på ski denne sesongen: Ruten, Hemne kommunes høyeste med sine 1039 moh 😊

http://www.kochalpin.at/marken/snowline/ og http://snowlinegear.com/ Pro er beregnet på vandring og jobbing, Trail er mer rettet mot løping. Light er en mellomting, og der er jeg . Så har de vel også Ultra som er nesten stegjern, og City som ikke er tenkt brukt utenfor vei.

Jeg skal gå til anskaffelse av noen, og så får vi se om jeg prøver. Det er i hvert fall noe nytt.

Hersens black-greie som ikke gikk over i går, da jeg trodde jeg var berget. Tilfeldigvis oppdaget jeg at de hadde pulk til halv pris i dag, og det har jeg jo hatt litt lyst på en stund. Så da har jeg fundert i hele dag, og nå plutselig gikk bestillingen. Sånn kan det gå. Jeg fant mange gode grunner, altså. En investering for å få brukt de andre turtingene mer, rett og slett. https://www.fjellsport.no/fjellpulken-xcountry-turpulk-mod-130-komplett-orange-130cm.html

Tredje dagen var en litt mindre spennende affære, men inneholdt nok av artige engelske navn. Som The Devil's Punchbowl, Rubblebit Plantation. I tillegg ble lunsjen kjeks, øl og potetgull da jeg glemte tiden helt og ankom puben jeg hadde tenkt å spise lunsj i for sent. Jeg gikk til Goring on Thames. Hvor George Michael faktisk bodde, noe jeg ikke visste, inntil jeg så antallet personlige minnesmerker for ham i en liten gate der. Bodde i et fint og knirkende gammelt ølhus, The John Barleycorn. Men fjernt fra fjellet det her. Ruten krysser Themsen på sin vei inn til Goring on thames. (The Ridgeway) Dag 3: Sparsholt - Goring on Thames

Noen bilder fra de to siste dagene på Kvamskogen, ca. en time fra Bergen.

Dagstur til litle brekkevatn i Hausdal. Jerven duken med teltender er suveren å koke lunsjen under

Denne brukbar?: http://www.nrk.no/mat/peanottsjokolade-1.7017330 INGREDIENSER 1 glass grovt peanøttsmør 2 dl lys sirup 1 dl sukker 4 dl corn flakes 2 dl kokos 200 g lys kokesjokolade Rist kokosmassen gyllen i en tørr stekepanne. Smelt sammen peanøttsmør, sirup og sukker over svak varme. Hvis du får fatt i det, kan du bruke finkornet sukker – det smelter på en litt annen måte enn vanlig sukker. Trekk kasserollen til side, og bland inn corn flakes og kokos. Kle en liten langpanne med plastfilm. Trykk massen jevnt utover bunnen i formen. Tykkelsen bær være cirka én centimeter. Smelt sjokoladen over vannbad. Bre den jevnt utover «karamellen», og sett formen kaldt. Når massen er stiv, løfter du den ut av formen, og skjærer den i jevne biter. Peanøttsjokoladen holder seg godt hvis den oppbevares i en tett boks i kjøleskapet.

Det var klart for årets siste fisketur på fjellet. Datoen viste 27 september og nok en gang kunne jeg konstatere at årets sommer hadde gått altfor fort. Etter å ha sett på et av turkartene over Sunnmøre, ble jeg oppmerksom på et lite vatn som ligger under fjellet Skopphornet i Sykkylven. Dette var et helt ubeskrevet blad og jeg hadde ingen anelse om der var fisk eller ikke. Fra tidligere hadde jeg hørt vage rykter om at vatnet var svært dypt, og ut i fra høydekurvene på kartet kunne dette se ut til å stemme godt. Det er alltid spennende å prøve nye områder og dermed ble det bestemt at Tussavatnet skulle besøkes. Christoffer, en kompis jeg har vært på flere fisketurer med, slengte seg rundt og ble med. Nå gjenstod det å se om det i det hele tatt var fisk i vatnet, og ikke minst om der var storfisk. Klart for årets siste fjellfisketur. På en strålende fin høstdag begynte vi å gå fra parkeringen ved Åsen på Ikornes. Herfra gikk vi opp til Kalddalsstølen og forbi Kaldalsvatnet. Etter gode tips fra Trude som har bloggen "lillemann og mor i fjellheimen", fant vi ei grei rute oppover langs elva som rant ned fra Tussavtatnet til Kaldalsvatnet. Her var det stupbratt, men med god tid og x antall småpauser kom vi oss opp. Siste biten opp mot vatnet var virkelig flott, med solen som akkurat gikk ned bak Skopphornet, og de siste solstrålene som speilte seg i en liten pytt vi passerte. Vi hadde ikke med telt denne gangen, og satset på å sove i hver sin fjellduk. Det var første gang for min del, og jeg var litt småspent på hvordan kombinasjonen med sovepose og fjellduk ville fungere. Da vi endelig var fremme brukte vi god tid på å finne leirplass, og for en leirplass vi fant til slutt. Ei lita flate rett under et berg på nordsida av elva. Her hadde vi utsikt mot vatnet og nedover dalen vi kom fra. Mer eller mindre helt perfekt. Det ble ikke noe fisking første kvelden, men flere vak ble registret. Da var her hvert fall fisk. Utsikt mot Tussavatnet som vi passerte på turen oppover. Så var vi straks fremme. Tussavatnet med Skopphornet i bakgrunn. Neste dag ble den store fiskedagen. Vi jobbet oss systematisk rundt vatnet, men måtte konstatere at flere steder var det så bratt at der var umulig å komme til. Men fisk fikk vi, en hel del faktisk. Ikke av de største, men ut på kvelden fikk jeg en fin ørret på halvkiloen. Den var i full gytedrakt så den ble forsiktig satt ut igjen. En annen ørret som kom på land manglet deler av snuten. Jeg har aldri sett noe lignende før, og den ene syltynne teorien etter den andre ble lagt frem. Mest sannsynlig var alle feil, og den snuteløse ørreten er fortsatt et mysterium. Kom gjerne med innspill om noen har gode forslag. Dette ble en virkelig flott dag, med vakende ørret og strålende sol. Når sant skal sies, så vi ikke så mye til solen. Den befant seg stort sett bak fjellene forann oss, og det var ikke mange solstrålene som nådde fram til der vi sto. Tydelig at høsten var her, og solen lå lavt. Utpå kvelden fikk vi fyrt opp et lite bål som gjorde turen mer eller mindre komplett. Bålkaffe, og røyk i øynene mens man myser opp mot stjernehimmelen er aldri feil. Morgenstemning. Noen som sover lengre enn andre. Toppers liggeplass. Ikke noe å si på utsikten. Det nytes. Medbrakt. Svært bratt rundt store deler av vatnet. Spesielt. Flere ørreter tok på flue. Litt lesk før fiskeriet fortsatte. Halvkilos ørret i gytedrakt. Helt supert å droppe teltet og heller gå for fjellduken. Kveldsbålet er i boks. Fornøyd smilerynketryne klar for morgenkaffe. Etter nok ei natt i fjellduken var det klart for å tusle hjemover. Kombinasjonen av sovepose og fjellduk var virkelig en positiv overraskelse. Artig å kunne droppe teltet og heller ligge å kikke opp på stjernehimmelen til man sovner. Så dette ga mersmak, og skal absolutt prøves igjen. Det gir en litt annen følelse å sove sånn, enn å ligge inne i et telt. Begge deler er bra på sin måte, men så lenge været er noenlunde, er duken et meget bra alternativ. Når det gjelder Tussavatnet ble det ikke storfisk denne gangen, men for en flott plass. Og ryktene om at dette var et dypt vatn virket å stemme bra. Flere steder langs vatnet måtte vi stå lenge før sluken nådde bunn. Hvem vet? Kanskje langt nedi der, i det mørke dypet, skjuler det seg en kjempeørret som ikke har sett dagens lys på lenge. Forhåpentligvis er klar for å bite på en kobber og rød 12 grams spesial. Kanskje neste høst? Da skal jeg være der. Se hele artikkelen

For å spore tråden litt inn igjen, har jeg målt og veid. Målte bare 27 settet, men har også samme oppsett i 25 serien. Øverst er Nonstick hard anodisert Midten er Dussal ver 1.0 Nederst er Duossal 2.0 Målte tykkelsen på godset og det ble 1,2 mm på duossal ver 1.0. Den nye er oppgitt til: Tjocklek på materialet är totalt 0,8mm. Rostfritt stål 0,3/ Aluminium 0,5 mm. Hvis de oppgitte tallene og vekta mi stemmer, har mine duossal steget enda mere i verdi 😀

Da ble det mammut tyin mti 5 season poser her. Er bra pris på dem nå, å de skal holde til 25-. Vekt og volum har ikke så mye å si siden vi bruker pulk og trekkhunder.

Takk for innlegg @RAS. 👍 Det blir forøvrig et "budsjettoppsett" på meg meg Falketind 68 og Look ST 10 bindinger. Kunne kommet enda 200 g lavere pr binding men måtte da lagt ut en del mer enn hva jeg fikk disse bindingene for. Ift det andre oppsettet mitt som både har vært på en del totusenmetere og trukket pulk med så sparer jeg 1,8 kg pr fot når jeg også inkluderer ny sko (Scarpa F1 EVO). Jeg kan gi deg en tilbakemelding på vårparten @Tessatroll når jeg har fått brukt dette en del. Mulig det kommer inn et par lette randonéeski etterhvert også slik @RASerfarer, men denne sesongen får jeg prøve å holde meg til Völkl Nunataq og Åsnes Falketind 68.

Vindskjermene hadde i hvert fall egne varenumre for to år siden, så det kan jo hende man kan søke dem opp et eller annet sted?: http://trangia.se/wp-content/uploads/2015/09/Weight-and-measure-table.pdf Ooops - jeg fant, jeg fant : http://www.outnorth.no/trangia/trangia-tilbehor-og-deler http://www.base-camp.co.uk/trangia.htm

Så ut som en utrolig flott tur, mange fine bilder! Artig å se litt bilder fra turterrenget i Svarstad området, har besteforeldre i Kvelde å bruker ofte å kjøre gjennom Lågendalen på vei nedover. Alltid likt den kjøreturen, mye flott natur! Utsikten man får fra høydedragene rundt Lågendalen er utrolig fin, små koller dekket av både bar og løv skog med Numedalslågen som svinger seg gjennom dalføret. Takk for deling!

Etter ukesvis med gråvær og regn her på østlandet så snudde været endelig. På Fredag så hadde jeg tatt meg fri da det var meldt strålende vær, og våknet til sol fra skyfri himmel. Da var det bare i grunn å klargjøre en dagstursekk. Jeg er såpass heldig at jeg har turterreng kort avstand fra døra slik at jeg bare kan spassere direkte ut Jeg hadde bestemt meg for å ta en langtur i dag og tste formen litt. Jeg liker å ta en lang dagstur i ny og ned for å sjekke formen. Planen denne dagen var å få med meg 4 topper og turen ble en blanding av asfalt, grus, stier og frinavigering i terreng. Første delen av turen ble en ren transport etappe opp til selve tur terrenget. En kort rapport følger per bilde nedover På vei opp til første målet, har ruslet denne mang en gang før. Høstfargene er virkelig noe for seg selv på denne tiden. Første stopp på noe som kalles Raubergkastet, her er det en turkasse med bok. Etter Raubergkastet kommer man til denne turens høyeste punkt (høyeste i kommunen) - Ruketuten! Det du ser på bildet er en stasjon for sikringsradio som står her oppe. Fra Ruketuten kan man se bort til Skrimfjella i det fjerne. Neste stopp etter Ruktetuten er Floretuten som ligger noen kilometer nord. Her er det desverre ikke opparbeidet noen tursti slik at det blir frinavigering i terrenget. Men det er vel verdt turen ut her når man får en slik utsikt. Vannet du ser heter Svartangen og er et populært firluftsområde for bygda. Her ble det en lenger stopp med mat og kaffe. Etter endel transport på grusveier etter Floretuten så kom jeg til Kinnaseter. En gammel seter som i dag drives privat og leies ut til diverse formål. Fra kinnaseter gikk turen over til Rognestulen, nok en gammel seter som er i privat eie. Ligger utrolig fint til opp i en li med utsikt ned mot bygda. Etter Rognestulen så var det på tide å bevege seg oppover i terrenget igjen til turens tredje turkasse som liger på Oppsalfjell. Her er det ingen majestetisk utsikt men terrenget er veldig fint. Når man går ned fra Oppsalfjell så komemr man til toppen av bygdas skisenter. Det har ikke vært drift her på noen år desverre. Men man får en fin utsikt ned over bygda På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne det litt i beina så jeg var glad for at det ikke var altfor mange kilometer til turen var over... Noen kilometer rett nord for skisenteret ligger det høyeste punktet, Askjemåsen. Heller ingen utsikt her men et flott terreng. På vei ned fra Askjemåsen blir man belønnet med et flott utsiktspunkt ned i dalen. Herfra gikk turen bratt nedover og etterhvert hjem. Noe som passet slitne bein helt greit! Hele turen var en knall opplevelse og i dag nytes sofaen med sofabein

Ja stemmer. Jeg har pro-varianten. Prøvde tidligere finne ut hva annet enn pris som var forskjell på pro og trail, og fant vel ut at de kun var en del lettere mener jeg.

Jeg tror nesten jeg kan love at du ikke blir å angre hvis du prøver disse:-) et av mine beste kjøp. Brukes både bratt og flatt. 249 på xxl:)

Varierende snø og isforholdene her nord også, da er disse kjettingene som du trer på skoene kjekke å ha hengende i drikkebeltet ved behov😊

Worksharp fungerer glimrende, og lager barberbladskarpe konvekse egger som en lek.

Noen som kjenner seg igjen?

Min erfaring er at det er billigst i Norge om man vet hva man skal ha i god tid og så har is i magen til det er tilbudshelg eller lignende. Det fordrer at man følger med i de nettbutikkene som fører soveposen du ønsker jevnlig dog, men det er som regel verdt innsatsen.

Men der kommer også produsentens ansvar inn. Ikke bare skal Arcteryx ha kontroll med kvaliteten på produktene som blir sydd i utlandet, de skal selvfølgelig også sørge for skikkelige arbeids- og lønnsforhold for de som syr klærne. Hvis de gjør det er det på mange måter en fordel å handle klær som er sydd i land med høy arbeidsledighet og mye fattigdom. Når det er sagt vet vi jo at mange vestlige produsenter i stor grad gir blaffen bare de får varene billig nok (Apples fabrikk Foxconn i Kina er kanskje et av de verste eksemplene). Men det er i grunnen en annen diskusjon. Det eksisterer fortsatt en del fordommer blant oss i Vesten at varer laget i Østen pr. definisjon holder lavere kvalitet enn varer fra vesten. Av og til er det faktisk motsatt - hørte jeg noen nevne engelske biler....?

jeg tok heller det tilbudet her så jeg dro på tur på Black fredag rett etter jobben.jeg fikk ikke med meg noe soloppgang men jeg så månen ,og hørte bølgene fra havet så det kan ikke bli så mye bedre fredags kveld det .

Alle nonstick panner være seg hjemme eller til turbruk har begrenset holdbarhet. De var bare en periode ved mye og aktiv bruk. De er best i bruk som @dsk skriver, og jeg oppfatter nonstick-panner som forbruksvarer. Duossal er jo alu på utsiden, og rustfritt innvendig, og er evigvarende. Siden det er alu på utsiden, fordeler de varmen bedre enn en ren rustfri panne. Det som er litt synd er at Trangia ikke lager ferdig et ideal sett: hardanodisert vindskjerm, Duossal gryter, nonstick panne og rustfri kjele. Har bygget det opp selv på det store Trangia sett (Gsi kjele), og på det lille med alukjele med bøyd tut og avkortet løfteklype. Skal prøve å få veid di grytene jeg har, for å se om vekta har gått ned.

I 2016 (13.-17. juni) ble turen lagt til Njardarheim, sør for Suleskarvegen. Vi (Jens og jeg) har vært der før, og vi kommer til å dra dit igjen. Det er et område etter vår smak. Varierte fiskemuligheter i elver, tjern og vann, lite folk, flott natur og gode padlemuligheter (uten for mange og lange portager), lite mygg og gnagsår, og mye medvind for Allyen. Vi parkerte ved Suleskarvegen, bærte sørover til Øyuvsvatnet, padlet til sørenden, bærte videre til Sandvatnet, romlet så rundt i området, både øst og sør for Sandvatnet noen dager før vi tok samme vei tilbake til bilen. Fiske var bra, men det manglet de helt store denne gangen. Men det viktigste er å få fråtsa i fisk noen ganger om dagen. Spesielt sprøstekt ørret som Jens er ekspert på, er en nødvendighet på en sånn tur. Villmarksfølelsen var stort sett tilstede (blant annet en kongeørn sørget for det). Men det er en fordel å tolerere/ignorere sau. De ordner med fine forhold for bakslengen da. Enda viktigere enn villmarksfølelsen er vel frihetsfølelsen som en slik tur gir. Vi har som regel en grovplan, et område vi skal til, resten tar vi underveis.

Mine erfaringer med Storetind og low-tech bindinger er gode. Jeg bruger dem typisk som en fjellski i terreng hvor hovedparten av turen er opp eller ned, som t.d. Jostedalsbreen på langs, kryss og tvers, eller nordiske skiturer her i de indre vestlandske fjellene. Ville nok ikke ta dem med på vidda. Hovedargumentet for dette oppsett for min del var at Low-tech og lette rando sko var lettere end alternativet med samme styrke og stabilitet i BC segmentet. Det er fint at kunne kjøre "alpint", men i praksis er det faktisk ganske sjeldent at det blir slikt. Setter jo sjeldent "utfor" med tung sekk eller pulk hengende bak, og da er det like bra å kjøre uten låst hel for min del. Jeg så også for meg at nytte de på laaaange toppturer over mange fjell, som alpin turski. Men kjøre-egenskapene er så dårlige sammenlignet med lette randoski, at det bare har vert testet en gang og så var det tilbake på relativt lette randonnee ski. Brukte mye mer energi nedover, og fikk mye mindre ski-glede. Jeg har både kortfeller og langfeller. Bruker faktisk mest langfellen, da den har usannsynlig bra gli, opplever det faktisk som bedre gli end med kortfell. Smurning er dog fortsatt å foretrekke, her kan ingen fell konkurrerer.

Ble to nye hodelykter! Kikket lenge pezl og black diamond, men siden de kom på tilbud til 299,- i dag måtte jeg bare ha 2 stk! Da har jeg alltid en tilgjengelig

Takk for Prima Vera - bra versjon En bra artikkel om saken i denne artikkelen

Mellom surfing etter Blakk Fredags tilbud blir det tid til både litt skikjøring og oppdatering av bloggen. Som fra sesongens første tur på "fjellet der jeg vokste opp", med drømmeføre. Så om du vil lese, eller bare kikke på bildene ligger det en liten rapport fra siste topptur på Kvannfjellet i Fræna.

Han har rett i at en slik måling er vanskelig å gjøre, av flere grunner. Ulike brennere kan gi ulikt resultat, ulike typer parafin (og kanskje bensin) kan også gi ulikt resultat. Fyringsteknikk kan ha betydning (ufullstendig forbrenning). Heldigvis bruker han sunn fornuft og sier at god ventilasjon er viktig uansett brensel. Det er i grunnen det viktigste å tenke på når man fyrer i telt

Flotte forhold for nordlysselfie i kveld 😉

Det finnes grønne alternativer denne uka, bare for å ha nevnt det i alt det svarte: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/11121-dropp-kjpestress-kom-pa-byttefest/

Det ble ikke akkurat langtur i helgen, men Staika-teltet fikk i hvert fall luftet seg. Ikke alt utstyret som ble testet natt til søndag holdt mål, dessverre. Mer HER.

Cykeltur till Grønland (alltså gården i Vestmarka). Nysnö gjorde att det gick tungt upp. Cyklade vidare några 100 meter till utisktsplatsen dom har ordnat. Ser ut som ett kalhygge, så det blir inte bra på bild. Men utsikt mot Sylling med Gaustatoppen i fjärran. Bild nedan på honey-stove med trangia kaffepanna.

På (tidlig) tur hjem fra jobb i dag, hoppet jeg av bussen ved bussholdeplassen i Tennebekk og gikk til den på Kringsjå: Til tross for motstridende værmeldinger og regnponcho klar til innsats, ble det bare noen få regndråper på turen. Våte stier, da. Ble en liten middagsstopp med trivelig dur fra Svea 123R også (litt mye gultupper, men lyden var fiiin) - bare det er jo nok til at jeg smiler litt for meg selv

Tur fra Laksevåg senter til Nipedalen, via Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, Gravdalsfjellet og Viggohytteen. 6 km og ca 500 høydemeter: Siden det var tåke fra morgenen av, ble formiddagen benyttet til hjulskift på bilen - og sånn i tolvtiden var det bare en og annen lav skydott igjen. Da var det bare å komme seg avgårde for å få seg en kopp kaffe i Viggohytten. Føret var så som så, tynn is/skare med sludd under. Kald nordavind på toppene, lunt i sørhellingene. Stresset ikke og tok noen solnytestopp hist og pist, og var ved Viggohytten et kvarter før serveringen stengte kl 1400. Flere barnefamilier var ut på tur dit i finværet. Fin liten tur

Med den mørke tiden så er det på tide med litt nattfoto igjen. Her er et som ble tatt nå i helga på Skrim natt til Søndag.

Helsport Fjellheimen 2 Camp somewhere in Finnmark by Espen Ørud, on Flickr

Takker for svar. Blir nok ikke før 2018. Starter i nord når snøen har gått.

Nå har jeg laget en liten illustrasjon om hvordan du binder opp et tau, en bardun eller hva det nå måtte være som du trenger å få litt system på. Denne kan også brukes på tykke tau. Kveil opp bardunen rundt hånda eller fingrene. Surr tampen av bardunen rundt den oppkveilte bardunen. Lag en løkke på den løse tampen og stikk den gjennom hullet i toppen av bardunkveilen. Vipp løkka tilbake over toppen av kveilen. Stram løkka med den løse tampen og du har en kveil med bardunsnor som ikke blir en gordisk knute når du skal åpne den. Når den skal åpnes så trekkes bare den stramme løkka ut og vippes tilbake over toppen av kveilen.

Jeg pleier bare dra barduner helt sammen mot teltet så de er kortest mulig. Så bretter jeg de dobbelt-dobbelt osv til det er passe lengde til å slå en enkeltknute. Da har jeg omtrent aldri noen som henger seg I hverandre. I tilfelle er det ikke verre enn å riste de fra hverandre.