Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 13. nov. 2017 i alle områder

  1. [gallery600x480] [album]475[/album] [/gallery] Produkt Fjällreven Down Jacket No. 16 Levert av Fenix Outdoor Veiledende pris kr. 7.399 Fakta fra leverandør Vekt: 1.282 g. (Medium) Forbruksmateriale: G-1000 padded Yttermateriale G-1000 ECO 65 % polyester 35% bomull Fyllvolum: 700 cuin Fyll: 95% gåsedun Fyll: 5% fjær Fyllvekt: 280 g (Medium) Fakta fra Fjellforum Vekt: 1507 g (Xtra Large) Bredt snitt Pakkpose ca 35 x 21 cm Fakta om testperson Kjønn: Mann Alder: 37 Høyde: 188 cm Vekt: 118 kg Testkriterier Vekt Beskyttelse av hals og ansikt Kuldebroer Isolasjonsevne Bevegelighet Slitestyrke Funksjonalitet (lommer, snøring, glidelås, hette) Detaljer Pris Fyll i dunkamrene Utforming Dunkvalitet Dunflukt Beskrivelse av produktet Beskrivelse fra produsenten: Jacket No.16 er en vendbar dunjakke i G-1000 Eco ytterstoff. Isolert med polyamid og dunfyll av høy kvalitet. Jakken har fast hette med justeringsmuligheter. Snorene i hetten er myke og har endestykke i lær. Jakken har to sidelommer med glidelås og to toppmatede lommer med klaff og trykknapp. På den blå polyester siden har den to sidelommer med glidelås. I ermene er det strikk og kan strammes ytterligere med trykknapp. Jakken er oppgitt å veie 1282g i størrelse Medium. Glidelåsen på jakken er toveis og har beskyttelsesklaff på begge sidene, med trykknapp oppe og nede på G-1000 siden. G-1000 siden er mer slitesterk og beregnet på arbeid, mens den blå siden er for å bli mer synlig på tur i all slags vær og terreng. Testforhold Testen har vært gjennom vinteren 2015-16 og 2016-17 samt høsten 2017. Jakken har vært brukt til hundekjøring i temperaturer mellom -5 og -30 grader. Og ved arbeid i hundegården helt nede i -38 grader noen ganger kun iført t-skjorte under. Været har vært tørt og kaldt for det meste men også noen snøstormer. Jakken har ikke vært testet under mildere/våtere forhold. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke om denne jakken holder mål i forhold til prisen. Isolasjon Dette er en skikkelig varm jakke, selv om den ikke føles enorm ut holder den godt ute ekstrem kulde selv om man ikke er særlig aktiv. Det ble ikke registrert kuldebroer eller tap av isolasjonsevne i perioden jakken ble testet. Dunet har holdt seg der det skal være. Jakken har ikke blitt vasket eller renset i testperioden. Utforming/bevegelighet Snittet er bredt og passer fint litt robuste kroppsformer. Opplevdes noe kort i ermene men med store gode votter er ikke dette store problemet. Lett å bevege seg rundt i og gjøre nødvendige gjøremål. Kanskje litt kort men det er smak og behag. Tester kunne kanskje gått opp en størrelse for best mulig passform. Slitestyrke Denne jakken er skikkelig slitesterk - det er minimale tegn til slitasje etter over to vintersesonger med hard bruk i hundegården, på trening med hundene, i skogen på jakt og utallige timer med bålfyring. Har ikke fått ett eneste svimerke eller hull av glør fra bål. Det er kun litt tegn til slitasje rundt håndleddene ved at fargen i stoffet er litt lysere enn resten. Funksjonalitet Trykknappene på ermene er ikke den beste løsningen jeg har vært borti. Knotete å håndtere med store votter på og ikke særlig funksjonell til å stramme og lukke skikkelig rundt håndleddet. Om man kun ønsker en forsterkningsjakke til å ha utenpå skallklær holder løsningen nok, men om man er ute etter en primærjakke ville jeg gått for en annen. Knotete å trekke store votter over og ermene på jakken hadde en tendens til å lett gli unna når man prøvde på dette. Hetten er enkel med snor bak og en på hver side. Snorene er ikke elastiske og kan oppleves litt trege å få til å stramme. Kunne vært streng i kanten på hetten for å stive av denne da den fort ble bølgete om man strammet den mye. Det ble flere ganger erfart at glidelåsen frøs fast pga damp av utånding ved aktivitet i streng kulde. Virket som klaffen på baksiden ikke dekker tilfredsstillende og ble nødt til å ta av vottene for å tine opp glidelåsen for å kunne bruke denne. Ikke særlig behagelig når det er ekstremt kaldt og man er ute med hundespann i mange timer. Jakken har få lommer noe tester savnet. Kun to på siden og to «innerlommer» på den blå siden av jakka. De to sidelommene er igjen store og romslige så greie å ha når man holder på med gjøremål ute om vinteren. Tester opplevde ingen lekkasje eller forflytning av dun under bruk i første del av testperioden. Yttermaterialet er svært slitesterkt tåler hard bruk. Jakken har hverken stramming rundt livet eller i nederkant. Konklusjon: En skikkelig kvalitetsjakke til sitt bruk. Men en veldig stiv pris. Enkel og robust men savner noen detaljer som fins på andre modeller og merker. Isolerer godt i kulde og holder sterk vind ute når man har pause på tur. Lett å dra over skalljakke om man ønsker det. Etter et års bruk må det tilføyes at tester opplever kuldebroer på innsiden av armene - merkes særlig i mye vind under kjøring med atv eller hundespann når man ikke selv er i aktivitet. Tester har ikke gjort noen undersøkelser eller funnet tiltak for å få dunet tilbake på rett plass foreløpig. Jakken har blitt mye brukt og har stort sett vært oppbevart hengende på kleshenger og har kun en kort periode om sommeren og på turer vært oppbevart i posen som følger med. Dette skjedde med produktene etter endt test Jakken er fortsatt i bruk av tester. Avtalen er at den skal sendes tilbake til leverandør Fenix Outdoor etter endt test.
    4 poeng
  2. Enkelt svar: ferdsel etter evne. Svar er avhengig av hvilken kontekst/studie og nivå du har fått oppgaven. Har muligens fått litt mer innputt for oppgaven også, som om det går på refleksjon, egenferdigheter o.l.
    3 poeng
  3. I Forsvaret så la vi vel til 15-20% litt avhengig av terreng ved normal forflytning Populært kalt "idiot-tillegg"
    3 poeng
  4. En fin tur med Bestyrerinnen. Alt på lørdag var det klart at vi - bestyrerinnen og jeg - skulle på tur søndag. Værmeldingen var god, uten regn, og helst sol store deler av dagen. Hva som ikke var like klart, var hvor vi skulle ta ut. Oppe i høyden ville det være snø og vinter. Langs stranden var jeg på lørdagen. Vi ble enige om at det måtte være mulig å gå rundturen på høgjæren. Skulle det være for mye is og snø, kunne vi jo kjøre ned til stranden og ta en tur langs sjøen. Hvor mye is og snø er "for mye"? Det var en hel del på parkeringsplassen ved Holmavatn og så avgjort ikke mindre det første stykket mot Steinkjerringå. Nå er det egentlig ikke noe problem å komme fram selv om det er både snø og is. Det tar bare lengre tid. Denne dagen hadde vi tid. Selv om det var nesten hvitt, så var ikke myr og mark frosset. Tråkket vi feil var det langt til bunn av myra. Vi ble godt skitne oppover buksebeina. Merkelig nok, med tanke på at sola skinte, så var det ikke mange spor mot Steinkjerringå. Det er her v i som oftest treffer folk. Ofte omtrent et 17.mai tog - uten flagg og faner... Rett etter start, bare et lite stykke oppover lia, så bestyrerinnen en stor fugl, og spurte hva det var. Den flakset mot vinden og det var ikke umidelbart klart hva det var, men da den kom seilende nedover, kunne vi se at det var en ørn, mørk med litt lyst på vingene. Den seilte ned mot enda en ørn. Det er kjekt å få oppleve slike ting, selv om det er blit mer vanlig etter hvert. Vi tok igjen mor og datter på 9-10, og så ikke andre folk før helt ut mot statuen. Til gjengjeld kom det mange folk i mot på vår vei mot Synesvarden Her var det langt mer folk enn vanlig. Det blåste ganske friskt, med temperatur ned under 4-5 grader var det helt greit å ha på vinterklær. De fleste som kom i mot hadde hetta godt på og tett rundt ansiktet. Men noen hadde lave sko, joggesko. Ikke helt det rette denne dagen. Det var ganske enkelt ikke mulig å komme fram tørrskodd med lave sko... Vi stoppet opp på toppen av Synesvarden. Det var klar sikt og det var mulig å se langt innover heia, og tilsvarende langt til havs. Klar kald luft, gir gode bilder. Vi snakket med en del av de som kom mot oss. De fleste bemerket at det ville være sorpe myr og våt sti på vår vei videre. Med andre ord var det slik hele veien rundt. Noen hadde gjort forsøk på å rette på forholdene. Det var laget nye gangveier på noen av de dypeste gjørmehullene både mot Steinkjerringå og mellom Synesvarden og Holmavatn. Skikkelig greit, for det er ikke mye igjen av stien som ble anlagt for noen år siden. Det er kjekt å være med bestyrerinnen på tur. Det har etter hvert blitt en del turer sammen, og jeg håper det blir fler. Dagens tur fikk meg likevel til å tenke på hvordan tingene utvikler seg. Med kneet ute av lage, blir det kortere og færre turer. Det har ikke bestyrerinnen noe ansvar for, og det er helt greit å ta på tur selv om den ikke er like lang og tøff som tidligere. Jeg håper likevel at tingene går seg til og at det til neste år igjen blir mulig med noen "lang"turer. Jeg savner virkelig muligheten til å ta på tur når været og viljen er på plass. Les hele artikkelen
    3 poeng
  5. Sitter inne og er værsjuk. Regn, vind, sludd og snø siden starten av oktober, et par hvil har været tatt seg og her er noe av det oppholdsværet ble brukt til: https://turmannen.blogspot.no/2017/11/en-liten-oppdatering.html
    3 poeng
  6. Det er da ingen som har valgt en bedre løsning enn meg! Bensin såklart. og jeg har i tillegg tre-fire gassbrennere som jeg kan le av....
    2 poeng
  7. Jeg regner med at spørsmålet er relatert til planleggingen av turen(e), og da er ikke metode under til noe hjelp. Men for å bygge seg opp egen erfaring så kan følgende være en ide: 1 - merk et veipunkt (waypoint) på GPS og nullstill tripptelleren. 2 - når du har gått et stykke som du tenker er representativt for området så måler avstanden i luftlinje tilbake til punktet. 3 - Ved å sammenholde denne avstanden med tripptelleren så har du ekstra distansen. 4 - %økning blir da (ekstra distansen/ luftlinje distansen) x 100 En kan da velge om en vil nullstille tripptelleren og begynne på en helt ny begrening. Eller forsette og ta nye beregninger senere med lenger avstand og da forhåpentligvis bedre datagrunnlag.
    2 poeng
  8. Nydelig kniv synes jeg. Knivporno. Men med HRC 62.5 er den vanskelig å få slipt opp ute i felten. Hender jeg bruker en kniv til ca 4000,- på jakt og tur, men har aldri tenkt over at jeg kan miste den...
    2 poeng
  9. Litt humor om et såpass ømfintlig tema er tydeligvis rødt kort 😂 å den moralske overlegenheten din er jeg ikke veldig imponert over med tanke på hva du fyller i fuel flasken din. Men godt å se at det bor sterke følelser i folk angående dette temaet! Gud forby om noen har valgt en bedre løsning enn seg selv 😂
    2 poeng
  10. Det er din konklusjon, men ikke min. Min Whisperlite fra 1992 fungerer feilfritt fortsatt. Har byttet nøyaktig to pakninger og fettet opp pumpekoppen i snitt hvert 10. år. Til gjengjeld har jeg hatt fordelen av å alltid vite hvor mye drifstoff som er på flaskene, og aldri å bekymre meg for om det er for kaldt for gassen. I tillegg har jeg nytt den moralske overlegenheten i at jeg ikke har produsert noe tomgods som må resirkuleres.
    2 poeng
  11. Jeg vil nok lagt på et påslag uansett, men som nevnt vær konsekvent. Jeg liker å legge inn omtrent 1t i buffer på dagsmarser som tommelfinger regel. Er det veldig kuppert så legger jeg nok til enda litt mer. Altså jeg estimerer heller i tid kontra km selv om begge gir input Hvis du kjenner deg selv og din egen form så er det relativt enkelt å beregne tid når man har lang erfaring. Så fort man blir flere i et turfølge så er det langt flere usikkerheter.
    2 poeng
  12. Her er det mulig på nett. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=15063 https://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=215045
    1 poeng
  13. Finnes garantert ingen fasit, alt til sitt bruk. Hvor mye styr den ene eller andre løsningen er kommer jo ann på behov og bruksområde. Fuel brenner med litt verktøy og riktige reservedeler er langt sikrere på lange vinterturer hvor du trenger stabil fyr. Jeg ville ikke satset på gass da. Til enklere turer og på sommeren så kan man velge fritt, men du får nok en lettere og mer kompakt løsning om du går for gass. Hva man trenger når og hvor er noe som den enkelte erfarer over tid
    1 poeng
  14. Ja det var bare midlertidig for meg også. En bra side som jeg har hatt mye glede av. Håper de klarer å holde den oppe i mange år til
    1 poeng
  15. Pen sak, men 350USD syns jeg er mye for en kniv i A2 - og med coating på bladet. Men bevares, har man råd så har man råd - og man betaler jo for håndarbeidet her. Sikkert utmerket herding av stålet, og det er jo det som avgjør kvaliteten der. Har man råd til denne, så har man kanskje råd til å miste den også? Er der grensen går for meg, knivene blir for dyre dersom jeg er redd for å bruke de fordi jeg er redd for å miste de. Sånn sett burde jeg vel bare holdt meg til Mora kniver til turbruk, resten til "husbruk" (og som "stas kniv").
    1 poeng
  16. Må jo være basis da! Har vel heller aldri regnet friluftsliv som et fagområde Som @TheSleepwalker sier, spørs hvilket utgangspunkt man har. 1. Navigasjon kart/kompass 2. Lage bål 3. Lage ly/soveplass 4. Kjenne egen form/kropp og bedømme egne egenskaper Er jo mye annet men jeg mener de her nevnt er noe alle burde kunne for å bedre friluftsliv ofte og mye.
    1 poeng
  17. Cumulus tar 15 euro i frakt ved forsendelse ut av EU. Jeg handlet hos dem i vår. De trekker fra Polsk moms. DHL krever så norsk moms + et gebyr på rundt 200 kr (tror jeg det var). Man kan få endret på posen ved å kontakte dem på e-post, noe man uansett må for å bestille til Norge. Litt skummelt å bruke IBAN kontonummer for overføre penger fra nettbank i stedet for kredittkort, men jeg forhørte meg med andre som hadde prøvd, og opplevde ikke noe tull. --- Her er det jeg betalte: Your order: Comforter M400, hydrophobic down - 249 EUR Price of the products, VAT excluded: 202 EUR Shipping cost: 15 EUR Total amount to pay: 217 EUR I tillegg kom moms og gebyr til DHL.
    1 poeng
  18. Hehe, eg vil hevde stikk motsett Det treng ikkje vere så mykje styr
    1 poeng
  19. Man kan vel konkludere med at det er mye styr med bensinbrenner
    1 poeng
  20. Tror det som oftest tar livet av pakningene er at dem ligger tørre når dem lagres. Jeg har nok som oftest en pumpe alltid i en flaske og en i reserve. Det er nok pakningen som blir lagret helt tørt og sjeldent blir brukt som oftest blir dårlig. Sannsynligheten for at man klarer å pumpe trykk nok i flaska under transport er nesten ikke tilstede. Faren er vel om man skulle klare å åpne ventilen under transport, også det er det liten sjans for. I alle fall på MSR sine pumper.
    1 poeng
  21. Jepp som regel er det godt nok, eller gå med den på jakka siste halvtimen før leir Men foregår dei krevjande tilhøva over tid opplever eg at den vesle o-ringen som ligg inne i controll valve må ha litt ekstra tlc for å stenge skikkeleg. Ekstra pumpe har eg med om det er kritisk, men når det handlar om at tilhøva gjer at ein treng å vedlikehalde litt ekstra, og desse tilhøva varer over tid, så er det berre å bite i det sure eplet og gjere det som er påkravd. Eg har heller ikkje med to pumper per brennar, det er evt ei i reserve uansett, og ein gjer det som må til før ein tek til å nytte seg av "reservedelane". Poenget mitt er vel i grove trekk at på lengre vinterturar så vil du oppleve å måtte drive med noko "pumpe-handling" og at nokre bensindråpar her og der som oftast går heilt steikje fint.
    1 poeng
  22. Fisketur til Sveio i dag i godt selskap. Et nytt forsøk etter røya. Se full rapport på bloggen.
    1 poeng
  23. Ikke turdame jeg heller, men enig i den vurderingen. Stålet i Strømeng sine kniver (karbon) er bedre egnet til store kniver en det Brusletto bruker (s. regel rustfritt - 440c) Det er kjekt med store kniver som kan brukes til det meste, alt fra å kappe kvist, skjære brød, rense fisk og til enkel spikking. Ulempen er størrelse og vekt og at man derfor risikerer at man ikke gidder å ta "storkniven" med seg på alle turer. Et alternativ kan da være en mindre beltekniv eller eventuelt en større lommekniv, og så supplere med liten tursag og/eller øks ved behov. Finnes mange mindre kniver på markedet og i ulike prisklasser. Foreslår en titt hos www.lamnia.com/no. De sender til Norge, priser uten m.v.a. M.v.a. betales ved innførsel på posthuset. Gratis frakt ved kjøp over kr 948, og de bruker en transportør som tar seg av fortollingen - så den er inkludert i fraktprisen , i motsetning til andre der man må betale et fortollingsgebyr til posten (minste er vel nå på kr 153) i tillegg til m.v.a når man henter pakken hos posten. Mange fine kniver der. Har selv stor sans for Enzo sine kniver, f.eks Trapper 95 (liten og fin, finnes også som 115, der tallet i navnet = bladlengden i mm) og Enzo Camper 125. De selger også Casström sine kniver der - som jeg også liker godt. En liten såkalt "bushcraft kniv" som er rimelig i pris og bør passe godt i en damehånd av "normal" størrelse er RealSteel Bushcraft II. Ser de er utsolgt for denne nå, men de får den snart inn igjen. Produsert i Kina, men svært forseggjort og med ok stål (D2). En annen kjekk ting med Lamnia sin nettside er at man kan søke på kniver etter type bladstål, og f.eks. kategori. Som f.eks. Bushcraft kniver www.lamnia.com/no/sc/5/kniver-og-foldekniver/kniver?sgid=5&sin=187 eller f.eks.Samekniver (Leuku) www.lamnia.com/no/sc/5/kniver-og-foldekniver/kniver?sgid=5&sin=70 . Man kan også krysse av for å bare se kniver på lager. Nei jeg er ikke ansatt der og har heller ingen andre fordeler der, er bare en svært fornøyd kunde der. Finner noen ganger noen kniver billigere her hjemme, men ikke ofte. Kan finne bedre priser i andre land via ebay, f.eks fra USA, men der kommer kommer jo fortollingsgebyret på topp og frakttiden spiller jo også inn....
    1 poeng
  24. Det enkleste er vel å kjøpe en pose i Norge, så slipper man å tenke på toll, mva, fortolling og ikke minst er bytte og retur relativt enkelt. Det er vel ikke toll på soveposer men standard med 25 % mva og et fortollingsgebyr (varierer med leverandør, 330 kr. hvis posten gjør det) på toppen av prisen du ser på produsentsiden hvis du skal bestille fra utlandet. Hva med å se på f.eks https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-equipment-glacier-1000-womens-foxglove.html, https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/4-sesongsposer/warmpeace-solitaire-1000 eller https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/4-sesongsposer/warmpeace-viking-1200 som kommer i en "Wide" utgave. og til sist husk at liggeunderlaget har vel så mye å si for om man holder varmen om natta som soveposen.
    1 poeng
  25. En av de villmarkingene jeg har størst respekt for er Randulf Valle. Ikke bare formidler han godt gjennom både tekst og bilder når han inspirerer andre til tur, men han har også en nøktern og fin tilnærming til turlivet. Nuh har han vist såpass storsinn at når han en ekstremt sjelden gang gjør en blemme så deler han med oss andre slik at muligheten for at ikke vi gjør samme feilen skal øke: ** Det er vel enda ikke helt avklart hva grunnen til bommen er, men jeg er trygg på at han oppdaterer oss når han finner det ut. Ikke umulig at det er samme blemme jeg har vært svært nære å gjøre minst et par ganger, nemlig å markere punkt på en nylig påslått GPS som ikke helt har klart å lokalisere seg enda...
    1 poeng
  26. Fra Reve til Orre og tilbake. Det har skjedd noen ganger opp gjennom årene. I begynnelsen av november blir det skikkelig dårlig vær - akkurat den dagen jeg vanligvis går på tur. Dette året skjedde det igjen. Fredags kveld smalt det i bakken med haggel. Det ble hvitt i gårdsrommet, og på lørdagsmorgen var det ikke mye bedre. Nå hjelper det heller ikke at bakfoten fortsatt gjør opprør mot turer, og helst ser at jeg holder meg i ro. Likevel ingen lørdag uten tur. I tillegg til at det var hvitt på bakken, blåste det kraftig. Opp mot kuling. Som pensjonist er jeg jo ikke nødt til å gå tur de dagene det er dårlig vær. Jeg kan jo velge å gå tur på dager med bra vær. Gamle vaner er vonde og vende. Lørdag er turdag. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur rundt Lifjellet. En tur på (vanligvis) 2 1/2 time eller deromkring. Med foten i ulage ville det muligens gå 3 timer, men det fikk heller ta tid. Med snø og haggel og antakelig frost på toppen, virket det ikke direkte forlokkende med en tur rundt Li. Hvor skulle turen ellers gå? Vanligvis blir det en tur langs sjøen fra Hå til Varhaug om det er frost. Da jeg startet å gå flere ganger i uka, begynte jeg forsiktig. Det passet også bra å ikke dra for langt for å komme i gang med spaserturen. Fra Reve til Orre var da en grei tur. Det var grunnlag for å kikke på været. Det blåste. Det haglet. Det regnet, og sola skinte sånn inne i mellom. Kuldegradene var fraværende, men de få varmegradene som var tilstede følte seg nok ensomme... Det virket ikke som vinden skulle bli et problem da jeg kom ut på nordsjøveien. Nede ved Reve havn ble det fort klart at vind ville det bli. Nå fikk jeg heldigvis vinden mest fra siden og bakfra på veien sørover mot Friluftshuset på Orre. Enkelte plasser blåste det slik at jeg hadde problemer med å holde meg på beina. Det må i hvert fall ha vært over kuling. Jeg skulle tro at det enkelte plasser blåste over 20 m/sek. Med vinden bakfra gikk det jo greit. Jeg gikk og lurte på hvordan det ville bli på tilbakeveien med vinden i fleisen. Det var noen folk ved havna på Reve. Utover mot selve Reve så jeg ikke en kjeft. Det sto en enslig mann ytterst på Reve, men utenom han traff jeg ingen. Jeg trodde det ville være en bil på parkeringsplassen, men det viste seg å være hele tre biler der. Noen må ha gjemt seg i sand-dynene. Det ble ingen pause ved Friluftshuset. Jeg snudde på hælen og tok fatt på returen omgående. Nå hadde jeg hatt "vær" på turen sydover. Med både regne og haggel og mye vind. Noen fine stunder med sol dukket også opp. Hjemover så det ut til å bli bedre. Det var blå himmel i stede for mørke skyer, og forhåpentligvis ville vinden løye litt etter hvert. Jeg fikk litt problemer det første stykket. Da var det "oppoverbakke" på flatene, og pulsen gikk fort. Etterhvert ble det roligere, og bare enkelte plasser merket jeg vinden. Med bakfoten i ulage går det ikke like fort som før. Ved hjelp av bildene, kunne jeg se at jeg hadde brukt omtrent to timer på turen. I mine "velmaktsdager" gikk denne turen unna på 1 1/2 time. Det er gått noen år siden jeg gikk fort. Årene går fortere. Jeg kan nok ikke bare skylde på kneet når jeg ser på tidsforbruket. Likevel håper jeg fortsatt at det vil gå fremover når tingene blir bedre. Les hele artikkelen
    1 poeng
  27. Sist søndag er kommet i bloggen, vi hadde sikkerhetsworkshop for havpadlere. Artig, men svarte så tidlig det blir mørkt nå. Innlegget finner du HER i bloggen.
    1 poeng
  28. Jeg har lest siste boka til Lars Erik Sira, Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager! Du finner min omtale av boka på bloggen!
    1 poeng
  29. Laget av en hermetikkboks. Verktøy: kniv og vannpumpetang. Litt inspirert av @Tom42 sine ovner og film på YouTube. Brenner veldig bra, med en gang det er et rør, blir forbrenning rettet og det blir utrolig fart på ovnen. Billigere blir det ikke @Mareng😱 Skarpe kanter på den, men den får luft undenifra og har kjelestøtte. Blir nok kokekaffe i kveld😀
    1 poeng
  30. En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..
    1 poeng
  31. Hola! Hvor mange prosent kommer ann på terrenget. For min del så regner jeg mer på tiden. I kuppert terreng regner jeg ca 2 km/t, mens det på langflate vidder regner jeg opp til 4 km/t med oppakning. Så kan man basert ut i fra det regne seg frem til hvor langt man kommer, eller hvor mye tid man bruker for å komme frem til målet. F.eks. hvis kartet viser at lengden er på 12 kilometer, og du ser av kartet at halvparten er kuppert, så estimerer jeg 2 km/t på den avstanden (6 km / 2 km/t = 3 timer) og (6 km / 4.5 km/t = 1.5 time) Effektiv gange blir da 4.5 timer ++, og pauser.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.