Vinnerliste

Jeg kjøpte for en tid siden en fiskestang av typen kort (til kajakkbruk, opprinnelig til isfiske tror jeg). Der fulgte det med ei snelle. Den kjentes billig ut, men det var nå dumt å kjøpe ei ny når jeg fikk ei med, så jeg tok den i bruk. Den varte ikke lenge, rett og slett ramlet fra hverandre. Så da jeg fikk et kvarters tid til overs i sentrum før en avtale, slang jeg innom en lokal jakt- og fiskeutstyrbutikk, for å se om de hadde ei rimelig snelle liggende. - Kan vi hjelpe deg med noe? Har dere ei rimelig snelle som ikke ramler fra hverandre? *blikk utveksles mellom betjeningen* - Hvor rimelig tenker du da? Jeg betaler det jeg må for at den ikke skal bare ramle fra hverandre, men jeg fisker ikke så ofte akkurat, så jeg vil helst ikke betale allverdens heller. Det tenkes litt og kikkes litt rundt. Om jeg kan klare ei snelle til seks hundre? Jo, det går nok bra. Så kaller de det høstsalg og 40%, for den koster visst egentlig 1000 kroner. Hjelpe meg, jeg har kjøpt en snelle som er verdt tusen kroner. Nå må jeg fiske i vei her, ei så fancy snelle kan man jo ikke bare ha liggende... Snelle med inkludert motivasjon er ikke verst, for seks hundre kroner. Tøff var den også. Tilføytelse: Man skal selvsagt ikke sjekke sånt på nett etterpå. Om noen vil ha kul snelle, så har Skitt Fiske nå samme på salg. Førpris 999, nå 399... https://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/haspelsneller/okuma-frontbrems/ceymar/okuma-ceymar-xt-cxt-35-haspelsnelle-med-ekstra-spole-183024-p0000241826

LørdagsTUR. Det er egentlig ikke noe å skrive hjem om - dagens tur. Den var verken lang eller tung, men det var en TUR. Og det var lenge siden jeg hadde vært på tur. Forrige uke ble det en tur fram og tilbake til Blåfjellenden. Det var, både lørdag og søndag, en lengre og tøffere tur enn dagens. Likevel var dagens utflukt en TUR. Til topps på Bjørndalsfjellet. Antakelig ikke stort mer enn 5 kilometer tilsammen og vanligvis bare en time til sammen. Det måtte bli en liten tur, bare en test tur. Bakfoten oppfører seg ikke slik jeg ønsker, og antakelig burde jeg ikke ta på tur i det hele tatt. Lett å si, vanskelig å følge opp. Jeg må på tur en lørdag med noenlunde bra vær - hjemme. Hadde været vært bedre, hadde det selvsagt blitt en tur opp i heia, mot Blåfjellenden. Klarte jeg å komme fram og tilbake forige uke, ville jeg vel klare det denne uken også. Denne uka ville det også være mulig å se Leonidene. I fjor var jeg på Blåfjellenden for å se astriodesvermen. Det var overskyet. I år var det snakk om både skyer og vind - sterk kuling - med mer enn 17 m/sek. Da flagrer ørene..... Ikke forhold for å sjekke nattehimmelen akkurat. Hjemme fikk det bli en kort tur for ikke å presse kneet for mye. Ikke at det har hjulpet å sitte hjemme, det virker ikke det heller... Da achillesen gjorde opprør, brukte jeg Bjørndalsfjellet som treningstur. Det fikk bli en tur opp der denne gangen også. I følge YR skulle det blåse i lavlandet. Nå ligger mesteparten av turen opp mot toppen av Bjørndalsfjellet rimelig godt i le for østavind, så jeg mente det ikke ville være problemer uansett vindstyrke, før helt mot toppen. Det er ikke så mange lørdager jeg har vært på Gramstad. Og det jeg ble overrasket over hvor mange biler det var parkert da jeg kom. Og enda flere da jeg kom ned... De aller fleste går mot Dalsnuten. Jeg traff en del mennesker på min vei opp mot toppen. Fra toppen er det mulig å se stien oppover og deler av stien mot Matisrudlå. Ikke en kjeft å se. Jeg var helt alene fra toppen og ned. Det var kjekt å gå slik - på tur. Det gikk sent nedover bakkene. Jeg kan godt kjenne det i kneet når jeg må ta i mot med venstre bakfor. Det fikk bare være, jeg måtte jo ned uansett. Det ble en del stopp, både for å se meg rundt og for å hvile foten. Det er høst, trærne var bare og marken var brun og gul. Det er lenge til bjørka igjen blir grønn. Nå gjelder det å være fornøyd med godt vær og tørr sti. Og i det hele tatt få lov til å gå tur. Jeg snakket med et par omtrent halvveis oppover. De mente det blåst så pass på toppen at det var vanskelig å puste. Jeg har vært på tur i vind før, og faktisk krøpet over kanter for å komme fram. Det ville antakelig ikke blåse verre enn det. Oppe var det ikke mer enn en stiv bris, antakelig ikke sterkere en liten kuling i akstene. Helt uproblematisk. Det viser at forholden kan skifte ganske fort. Les hele artikkelen

Enten det blir Helsport svea, Spitsbergen eller hilleberg Keron, så tråkker du ikke feil. Alle er fabelaktige telt. Jeg har selv Keron, og trives godt med et oppsett med 4 like lange stenger. Det har både Keron og Spitsbergen.

En ganske kjapp tur over Holefjellet og Gravdalsfjellet for å kjøpe meg en søndagskaffe og en vaffel i Viggohytten (link til Nordnesrepublikken). Overraskende varmt vær, kunne godt ha brukt shorts Her er Lyderhorn sett fra toppen av Gravdalsfjellet, på onsdagens tur hjem fra jobb gikk jeg opp etter en matpause nede til venstre - det ser vel ikke så bratt opp der på bildet, men jeg kan love at jeg hadde god puls da jeg kom på toppen: På turen mot Gravdalsfjellet måtte jeg selvsagt knipse standardbildet nordover mot Askøy fra Holefjellet. Fra Viggohytten kunne man se langt sørover, det var ikke noe problem å telle vindturbinene på Midtfjellet/Stord over 50 km unna - uventet klar luft når det var såpass med skyer. En fin og lun tur, med god kaffe og vaffel med blåbærsyltetøy

«Dette kan bli fryktelig bløtt!», sa jeg etter å ha sjekket værmeldingen en siste gang til kompisen min Simon som også skulle være med på den tre dagers lange turen i Mykland, Indre Agder. Målet for turen var å få trening i å håndtere tørking av tøy, å tenne bål når alt er bløtt, sette opp tarp og telt raskt osv. Les og se bilder på bloggen her: OBS – varsel fra Yr­ - ingen hindring!

Jeg har Zpacks Duplex i Camo. Er vel et av mine to yndlingstelt. Men til ditt bruk, med mye regn og vind i fjellet vil cuben fiber sin dårligste egenskap bli slitsom over tid. Det er lyden, blir bedre over tid, men spesielt ved regn blir det mye lyd. @tronn kan vel bekrefte dette. Et telt med mye mesh blir også et kaldt telt, så da må du ha et tyngre sovesystem enn med et varmt telt. Så da går vinninga opp i spinninga. På en lengre tur i Norge, er det litt skummelt å tenke for mye UL. Har selv brukt Hilleberg Rajd i Jotunheimen på tvers i 8 dager med flott resultat.

Var på Austlendingen (812) i Nordhordland i dag. Flott tur, men kraftig vind. Vanskelig å holda balansen enkelte plassar.

Hvis du er ute i en sånn pose på vinteren kan det hende du også har damosperrepose.. De er potte tette med bare åpning i enden, da kan det være lurt og ikke fise, for hvis du gjør har du glede av fisen lenge😁

De posene er så dyre at jeg ikke hadde tørt å slippe en fis i de engang

Det har jeg fått streng beskjed om i butikken. Når den koster såpass opprinnelig, så er det ikke umulig at jeg faktisk gjør det - har i hvert fall gjort det på den ene turen jeg har brukt den til nå. 100% så langt, altså.

Nå som du har fått så rå snelle så må du vel se deg om etter en ny stang også snart da?

Takk for tilbakemeldinger! Vi har den siste uka presentert alle ekspedisjonsmedlemene, sjekk det ut Kommer mer moro på siden fremover. Tro meg, man "drasser" ikke med seg seks topptrente grønlandshunder, de drasser på oss

tipi-design fungerer meget bra over tregrensa. kjører selv Nigor Wickiup 3 med ett rimelig 3ful gear vinterinnertelt. 674g for teltet og 358g for innerteltet. Fungerer vel så bra i høy vind som for eksempel helsport fjellheimen. Osprey kommer ut med Levity 58l i 2018. Minner om exos men veier kun 870gr. sikler selv på denne. minuset er at det mangler lommer på hoftebeltet. https://hikinginfinland.com/2017/07/outdoor-2017-backpacks.html

Fra Canada, samme dato i fjor høst. Topptur til Mt. Norquay i Banff National Park.

15. desember legger Lasse Wendelbo Kornmo og Kjell-Harald Myrseth ut på en 500 km lang «pub-til-pub» -runde, gjennom den nordnorske, nattsvarte villmarka. Sammen med 6 grønlandshunder, nansenslede, gammeldags utstyr og treski, skal pubene i Narvik, Øverbygd og Alta få kjørt seg, under den månedslange ekspedisjonen. Ruta går høyt oppe i grenseland, mellom ruvende tinder og over forblåste vidder. Bli med og følg eventyret, før, underveis og etter. Lik siden vår på facebook.com/pubtilpub og pubtilpub på Instagram.

Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!

Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.

Har selv brukt en slik i nærmere 2 år nå. Funker bra, noen av garmin sine klokker er den litt treg på å koble seg på og man må da ta å koble til manuelt for å lese temp. Men funker jo ellers feilfritt

Tolker heller innlegget som at dette er poser han kunne ha valgt dersom pris ikke var noen hindring.

Ein liten maraton no sidan eg har hatt det for travelt til å henge med for kvar sending... Må no berre seie at det er fleire personar i årets sesong som verkeleg ikkje har skjønt heilt mekanismane i ei gruppe på skitur i høgfjellet #skrekkoggru

Eg har nytta mitt med dunis til - 3 og sommersyntet i - 20

Helsport Svea 4 er vell omtrent keron 4GT med stormmatter

Og om et år eller tre kan du finne frem litt verktøy, olje og grease - med litt vedlikehold har du den i mange år. Har nesten samme snelle selv, bare litt mindre (Ceymar C 25 FD) - og her er en kjapp redegjørelse for hvordan jeg smurte opp min: Det viktigste du gjør, etter å ha brukt den i sjøvann, er å skylle godt av den i ferskvann - dersom jeg har mulighet for det, legger jeg den i en elv eller bekk noen minutter for å få vekk mest mulig salt. Det var stort sett det eneste av vedlikehold jeg gjorde på min snelle på over to år, før jeg tok en mer grundig runde nå i høst. Har du litt symaskinolje, kan du en gang eller to pr år legge en dråpe på de punktene der du slipper å åpne den opp, det tar jo bare et minutt.

Det er dumt du setter stormmatter som et absolutt krav. Keron 4GT er nok et av de beste vinterteltene som er å oppdrive, og det har blitt benyttet på begge poler, samt andre ekstreme steder som Grønland. Både uten og med stormmatter (som Hilleberg, eller seilmaker, syr på mot betaling). Jeg hadde fjellheimen x-trem 3 camp. Teltet virket, men skrått tak, og stormmatter som må temmes i alle andre værforhold enn snø gjorde at jeg byttet til Keron. Har du vurdert lavvo, eller skal det tåle ekspedisjoner?

Eg personleg synes det er best me d syntetisk yst då det vil skåne dunposen mtp fukt. Med ein dunpose e med comfort - 2 trur eg ikkje du treng så veldig tjukk syntetpose før du kjenner merkbar forskjell.

Holde seg varm på beina er kanskje det viktigste, kartanker og forsvarets fotposer funker guill (og er fine til å loffe rundt i leiren med og)

Hva tror/vet du blir hovedbrukern din? Transportere telt i i sekk/pulk? Sette opp i kort avstand fra bil/motorisert transport for basecamp-bruk ifbm dagsturer? Jeg gjør litt av alle overnevnte, og har forskjellige telt til forskjellig bruk. Stort fortelt er noe jeg absolutt foretrekker, både til oppbevaring av utstyr og til oppholdsrom. Spesielt ok om man sitter værfast eller oppholder seg en del inne i teltet. Skal jeg gå mange høydemeter og bratt slik at pulk ikke er aktuelt så velger jeg et telt som veier lite, på bekostning av innertelt og fortelt. Og så finnes telt som kanskje er en mellomting, med innertelt og bittelite fortelt, Hilleberg telt uten GT er eksempler på dette. Mitt valg for lett/bratt, gå høydemeter med sekk på vinter, OG mye mindre komfort. Mitt valg på alle andre turer, med mye mer teltkomfort.

Hvis penger ikke er ett hinder hadde jeg selv gått for Ultramid 2 med oooworks innertelt, Katabatic gear Alsek 22 Quilt, Therm-a-rest Neoair liggeunderlag og zpacks arc zip. til over bruk over tre grensa. sjekk ut hiking in finland, Nielsen Brown Outdoors, lighterpacks og trek-lite.com. det er vel det nærmeste vi kommer UL ifht vårt klima Problemet med Ul utstyr er at man her på berget har få mulighet til å prøve før man kjøper. Passform er og blir personlig. Se bare på Phill Werner(sectionhiker.com) hans favoritt er HMG. Samme med Roger Brown.

Alpene kan ta seg en bolle!

Heilt jæv.....pris. Kor vidt dei er mykje betre kjem an på kva du skal bruke dei til. Men, får du tak i eit brukt Keron til ein ok pris er det eit betre allround-alternativ. Wiglo er luksus/familie/kompisgjengtelt med komfort, til ok vekt og hyggeleg pris. Keron er alt det, med unntak av hyggeleg pris. I tillegg er det eit godt vinter/høgfjell og langturstelt som toler mykje vind og er enkelt å sette opp. Altså møter Keron betre mine behov enn ein Wiglo ville gjort fordi den dekker fleire bruksområder. Kor vidt det også klaffer for andre veit eg ikkje

Jeg driver og sniker meg rundt på fjellet med hagla her nord. Og nuh ble det jammen meg fort vinter, men fint lys kom på kjøpet....

Kronprinsens utsikt i dag😀. Høsten er en flott tid, medbrakt svenske var imponert🎉

Sein lunsj, bildefjellet, sotra

En som reddet en langhelg på skauen. Tatt på tørt og satt ut igjen (selvfølgelig ) Gleder meg alt til isgang , orrfugl som spiller og de første fisken som vaker på fjærmygg

Helsport Fjellheimen 2 Camp somewhere in Finnmark by Espen Ørud, on Flickr

Det er nå mer enn tre måneder siden jeg fikk satt inn en kneprotese, og ennå er det nok lenge til jeg kan bevege meg særlig i naturen. Men kose meg med bilder kan jeg. Og dette bilde er tatt på Andøya, ved Bødalsvatnet en tidlig morgen en vakker høstdag. Bålet som har gitt god varme mellom fiskeøktene natten gjennom er egentlig brent ned, men et slikt bål har alltid noe liv i seg. Derfor var det bare å rote litt i askehaugen og under der lå friske glør. Så var det bare å legge på et par pinner og bålet flammet opp igjen, og snart kaffen var klar.

Hvorfor drasse på slede og hunder gjennom villmarka for å besøke puber utenfor villmarka, i byen?? Ville det ikke vært smartere å ta bussen??

Høsten på fjellet altså....!! A not so famous one... by Espen Ørud, on Flickr

Ulike strategier for å takle kulde/vind. Her har jeg med to hunder på tur. Begge er på bildet.

21 minusgrader, godt varmedekken som er stort, bamse liggeunderlag og en Jervenduk Thermo extreme. Mer enn varmt nok og ila natta lå bikkja bare i varmedekkenet. Er jo ikke 21 minus inne i innerteltet, men kanskje 10-15 eller no slikt. ES jeg har er vel av det veltrente slaget og har ca 0 gram fett ekstra på kroppen. Har ca 35-40 rene jaktturer i fjellet i jaktåret etter rype. I tillegg kommer vanlig trening, så jeg tror nok din ES vil tåle 20 minus greit. Viktigere å passe på at hunden ikke kjøres for hardt når det er 15-20 minusgrader ute. Jeg bruker ikke være ute i mer enn 3-4 timer med aktiv jakt da fordi bikkja bruker mer energi enn normalt i slik kulde. Jakter selvsagt med en kondomdress og så lenge bikkja løper så holder den varmen godt. Har også brukt en sovepose med comfort -10 til han, men den ble for varm i 15 minusgrader sammen med varmedekkenet i telt om natta. Jeg ser han foretrekker mer å ligge oppå soveposen i kun varmedekkenet enn inni.

Sjøørret tatt på rosa reke flue Den var akkurat 2 kg blank

Jeg føler at denne tråden driver artsrasisme mot oss som foretrekker å fiske røye på tur, men ettersom jeg vet at trådstarter @Martin HJ ikke er noen artsrasist så forsøker jeg meg med en av røyene kompis plukket på vår lille helgetur i Finnmark i helgen som var...