Vinnerliste

Skal du gjemme deg, husk å også ta psykorosa hjelm og drakt i påskefarge inni duken...

Fant et gammelt bilde fra lek i skogen, når guttungen hadde fått seg sin egen fjellduk. Camo var artig, bare han ikke sovnet.

Etter en grå og våt siste uke klarnet det opp. Rundt 50 mm regn hadde kommet som snø i høyden, og så snart tåka lettet åpenbart det seg hvite topper. Det var tid for sesongens første topptur.

Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.

Var på Austlendingen (812) i Nordhordland i dag. Flott tur, men kraftig vind. Vanskelig å holda balansen enkelte plassar.

UL er ett spennende emne og virker å bli mer og mer poppis her hjemme. Har selv hevet meg på og angrer ikke! Most important... hva ser du for deg at du er villig til å bruke på utstyr? Hvor skal du bruke utstyret: over/under tregrensa? Regner du med å møte mye/lite regn på tur? Fryser du fort? windrider er ikke rammeløs.

Uten regntrekk på ryggsekken er det ikke lett å se noen her

40% avslag på en Bergans Microlight jakke ble for fristende

LørdagsTUR. Det er egentlig ikke noe å skrive hjem om - dagens tur. Den var verken lang eller tung, men det var en TUR. Og det var lenge siden jeg hadde vært på tur. Forrige uke ble det en tur fram og tilbake til Blåfjellenden. Det var, både lørdag og søndag, en lengre og tøffere tur enn dagens. Likevel var dagens utflukt en TUR. Til topps på Bjørndalsfjellet. Antakelig ikke stort mer enn 5 kilometer tilsammen og vanligvis bare en time til sammen. Det måtte bli en liten tur, bare en test tur. Bakfoten oppfører seg ikke slik jeg ønsker, og antakelig burde jeg ikke ta på tur i det hele tatt. Lett å si, vanskelig å følge opp. Jeg må på tur en lørdag med noenlunde bra vær - hjemme. Hadde været vært bedre, hadde det selvsagt blitt en tur opp i heia, mot Blåfjellenden. Klarte jeg å komme fram og tilbake forige uke, ville jeg vel klare det denne uken også. Denne uka ville det også være mulig å se Leonidene. I fjor var jeg på Blåfjellenden for å se astriodesvermen. Det var overskyet. I år var det snakk om både skyer og vind - sterk kuling - med mer enn 17 m/sek. Da flagrer ørene..... Ikke forhold for å sjekke nattehimmelen akkurat. Hjemme fikk det bli en kort tur for ikke å presse kneet for mye. Ikke at det har hjulpet å sitte hjemme, det virker ikke det heller... Da achillesen gjorde opprør, brukte jeg Bjørndalsfjellet som treningstur. Det fikk bli en tur opp der denne gangen også. I følge YR skulle det blåse i lavlandet. Nå ligger mesteparten av turen opp mot toppen av Bjørndalsfjellet rimelig godt i le for østavind, så jeg mente det ikke ville være problemer uansett vindstyrke, før helt mot toppen. Det er ikke så mange lørdager jeg har vært på Gramstad. Og det jeg ble overrasket over hvor mange biler det var parkert da jeg kom. Og enda flere da jeg kom ned... De aller fleste går mot Dalsnuten. Jeg traff en del mennesker på min vei opp mot toppen. Fra toppen er det mulig å se stien oppover og deler av stien mot Matisrudlå. Ikke en kjeft å se. Jeg var helt alene fra toppen og ned. Det var kjekt å gå slik - på tur. Det gikk sent nedover bakkene. Jeg kan godt kjenne det i kneet når jeg må ta i mot med venstre bakfor. Det fikk bare være, jeg måtte jo ned uansett. Det ble en del stopp, både for å se meg rundt og for å hvile foten. Det er høst, trærne var bare og marken var brun og gul. Det er lenge til bjørka igjen blir grønn. Nå gjelder det å være fornøyd med godt vær og tørr sti. Og i det hele tatt få lov til å gå tur. Jeg snakket med et par omtrent halvveis oppover. De mente det blåst så pass på toppen at det var vanskelig å puste. Jeg har vært på tur i vind før, og faktisk krøpet over kanter for å komme fram. Det ville antakelig ikke blåse verre enn det. Oppe var det ikke mer enn en stiv bris, antakelig ikke sterkere en liten kuling i akstene. Helt uproblematisk. Det viser at forholden kan skifte ganske fort. Les hele artikkelen

En yderst "liten" polarhund som skal korre seg ned sammen med matmor i et ikke alt for stort superligth 1-2 Uoppmerksom pittelitt, og da kan en flenge plutselig oppstå!

Har hatt Zpacks zero variant. Har golite Jam. Begge er laget slik at det ikke er lufting mot ryggen. Dattera sa på en tur, "pappa - sekken din lekker" så du blir våt på ryggen. Kjøpe derfor Zpacks arc blast. Den er mye bedre, men litt mere krevende å pakke.

Det har du sannelig rett i. Men det er uansett ingen særlig lufting mellom rygg og sekk. Jessica Mills (homemadewanderlust på youtube) som gikk PCT nå i år brukte HMG 3400 men fikk blåmerker nederst på ryggen og gikk over til zpacks med ramme.

Hva med å prøve en Trailstar når du først skal være UL, om du ikke er så høy? (Aldri prøvd selv, vet bare at den finnes).

Etter en kommentar om kart på forumet, fikk jeg denne uka en stabel fra kartbutikken. Jakt og fiskekart fra mange områder som ble solgt til 19 kr pr stk, og i tillegg noen dnt kart som også var ganske rimelige. Mange timers lesehygge:-)

Para rangeren sitt som eit skudd på meg. Er ein god sekk. På linje med Xenith synes eg den er litt "trang i toppen" å pakke, samanlikna til dømes med Bergans Alpinist.

Pent.no? Enten app eller på nett, så får du både yr og storm. 😉

Xenith har delt hovedrom så du har tilgang til det som ligger nederst. Det stemmer at den ikke har åpning i front men på sidene i hovedrom. Jeg synes det fungerer greit. Bare passe på å pakke sekken slik at jeg plasserer ting jeg lett vil ha tak i ut mot sidene. Eks er brenner og gass i sidelommer. Så har jeg pakket kjele og litt mat i hovedrom ut mot sideåpning. Da er det enkelt å ta en matbit underveis uten å pakke opp hele sekken.

Rammeløse sekker som Windrider må pakkes med mer omtanke og kan oppleves som noe klamme på ryggen i forhold til lette sekker med ramme som Zpacks og Osprey som har mer lufting. Men de oppleves som smidige og gode og bære så lenge vekten ikke blir høy. (innholdet bør stå i stil og være lett og) Bakdelen med pyramide-telt av denne typen er vel at midtstanga ødelegger endel av plassen sentralt i teltet, og med innertelt så blir det ikke lengre så veldig lett. Men de ser veldig kule ut da Zpacks har noen veldig lette cuben telt og Tarptent lette silnylon-telt.

Jeg bruker stort sett værmeldingen på NRK-tv og yr.no når jeg skal sjekke turværet. Synes det blir litt tynt med bare Yr-appen. På yr sine nettsider er det særlig kartanimasjonen og tekstvarselet jeg bruker. Skal jeg på tur i fjellet ser jeg stort sett etter nedbør, skal jeg på padletur prøver jeg å danne meg et bilde av vindstyrke og retning. Når det gjelder vind er yr-appen helt ubrukelig, og det er symbolene på yr.no også.

Jag har åkt/kört mycket ski med Haglöfs LIM byxor. Fungerar bra.

Det er den tiden på året. Tiden da nysnøen på fjellet gjør det vanskelig å konsentrere seg. Men fokus ble raskt skjerpet når jeg så en flokk rype fly bort på siste jakthelga for høsten.

Nydelig tur forrige helg, med tre karer på tur. En flott høstpadling i Efjord, et terreng litt uvant det jeg er vant med. Annen type fjell, og en del furuskog. Supert med litt variasjon. I tillegg var det trivelig selskap, søndag fikk vi til og med se den flunke nye - i hvert fall nyfunnet - helleristningen. Men det blir ikke før i neste innlegg. Dette første fra lørdagen, finner du HER i bloggen.

Kjøpt lite turutstyr i år, men måtte ha nye skistøvler før sesongen og i dag kom jeg over Alfas Outlet der de hadde et par Polar A/P/S som kun var testet til 2.499,- Da måtte jeg bare slå til. Gratulerer til meg selv. Har ikke sett dem rimeligere brukt på finn, så det må ha vært et OK kjøp.

Here a nice video, https://youtu.be/VExOXJfI58w,of my kayaktrip inside the Moskusdalcanyon,a sidevalley in Sassendalen on Svalbard. On the picture you see the top of the Moskusdal canyon. The river is streaming about 10 meters lower. When inside this canyon it feels almost like being in a cave, under the ground. This was my third summer visit to this canyon. The first time was during mid summer in July. The water level is then to high to get inside this canyon with a kayak, it would be my last kayak trip…….. So I got back the next year at the end of September to walk into this canyon (low water). Then I saw the pools inside this canyon and I knew that I had to come back next year with my kayak. Lucky for me there was blue sky on the day I went into this canyon, so just enough light to make video´s. I spent 3 hours in this canyon with the kayak, for me the most amazing 3 hours of this year.

En liten live-oppdatering her! 🤣 Nettopp vrengt av klær som var våte inn til huden og krabba inn i soveposen. Starta fra bilen litt etter halv elleve i kveld. Måtte kjøre i 20 - 30 km oppover fra Rjukan pga tett tåke. Etterhvert som jeg gikk oppover så begynte vinden å ta mer og mer, måtte sette støttetak med bena innimellom. Samtidig så var sikten like dårlig og vannet rant nedover skalljakken. Etter ca en km så begynte det å bli isete langs stien, dagsferske brodder var definitivt et bra kjøp. 😄 Droppa planen om å gå helt opp på toppen og slo opp teltet på en flat stein litt nedenfor turisthytta. Ligger nå i et telt som innimellom "filleristes" i vindkastene, men tror det hadde vært enda færre lenger oppe. Selv om jeg liker å kjenne på slike opplevelser, så er jeg glad jeg ikke klarte å få med noen av dere denne gangen. 😊 Satser på litt bedre forhold en annen gang!

Har nettopp rangert Femundsmarkaturene mine, TOPP 3. Angrer kanskje allerede på nettopp det. Det blir jo flere flotte turer dit om ikke lenge!

Så det jeg også, artig variant på julaften under åpen himmel med juletre og led lys Godt å se at lisenspengene mine stadig går til gode formål, NRK har i grunn mye fine naturrelaterte programmer.

Hei Eg er ny her på forumet, men vil gjerne vere aktiv. Eg har ein blogg som brukast til veldig mykje turblogging - får mange positive tilbakemeldingar på han. Her kan de lese siste historia: https://ladyingunn.blogspot.no/2017/09/turblogg-no-veit-eg-kva-eg-kunne-sja.html. Eg bur i Sunndal på Nordmøre, og turen gjekk opp lia her i bygda eg bur. Der er det mange mektige fjell på opp mot 1800 meter som dei mest vågale kan gå. Det kjem nok ikkje eg til å gjere nei

Fint blogginnlegg ja. Fine bilder og. Og kjempefint at de la ut flere bilder med "sannheter". For eget vedkommende som er nokså assosial på tur, så var det der nok til at det er et område jeg ville holdt meg langt unna. (Alt for mye folk). Jeg bruker Instagram veldig lite men er mere aktiv på Facebook. Jeg legger bilder ut fra turene mine der og forteller litt, men som regel kort om turen. Det er ikke så mange av mine FB venner som er så veldig turinteresserte og dermed heller ikke så interesserte i for mye detaljer. Detaljer er vel heller mye mer interessant for oss som har en genuin interesse for turlivet, jeg leser gjerne turblogger ala Bjarnes turblogg som forteller om div turer uten glansbilder, altså også om hvor strevsomt det var, frysing, vind vær og annet. Og gleder meg med dem når de forteller om at været klarnet og at de fikk fisk eller noe annet hyggelig. Men ja, media vil gjerne promotere Norge som et fint turland men de skal bare selge og hverken ser konsekvensene eller får det tett inn på livet som de lokale i et populært område gjør. Tror det er vanskelig å få gjort så mye med egentlig. Men jeg har jo registrert at det har vært mye prat om f.eks Prekestolen i år, men ikke før de lokale tok bladet fra munnen og begynte å fortelle om problemene der med turister som ikke var godt nok forberedte på en slik tur.

Oppdatert bloggen med søndagens våte tur i Vestmarka, på kjentmannspostjakt etter Eikestøa i Store Sandungen, Tanumvollen og Urselva: Kjentmannsmerket: Eikestøa I Store Sandungen og Tanumvollen, Også Kalt Billingstadvollen og Urselva