Vinnerliste

Endelig var det klart for en ny fisketur i Reinheimen nasjonalpark, et av årets absolutte høydepunkt. Planen var å starte ved Grønnningsæter i Valldalen og følge Steindalen oppover. Her ligger det flere spennende fjellvatn som kultiveres av Norddal fjellstyre. Min plan var å gå opp til Heimste Knutskoppvatnet, og neste dag videre til Sylkoppvatnet. Her skal det være mulig å få fin fisk, og det var jo som alltid målet. Det er et historisk sus over å traske i Steindalen. Her går nemlig Valldalsleden, som er en Pilegrimsled i fotsporene til Olav den hellige. Da han rømte landet vinteren 1028-1029 gikk han i land med skipet sitt i Valldal, gikk derfra over fjellet til Lesja, og videre over Dovre. Leden er nå merket, og kan følges hele vegen til den kobler seg til Gudbrandsdalsleden. Jeg er ingen religiøs mann, men dette var jo faktisk litt stas. Til og med for en enkel hedning som meg, og hvem vet? Kanskje Olaven tok en liten "pitstop" ved de samme vatna jeg skulle besøke for å sikre middagen? Pilgrimsleden i Steindalen. Det var meldt dårlig vær de to dagene jeg skulle være på tur, men da jeg ruslet oppover Steindalen på morgenkvisten, var det faktisk antydning til litt sol. Det går en tydelig sti her, og det var ingen problem å følge den. Jeg traff på et par karer som kom fra Tjønnebu, og hadde prøvd fiskelykkene i vatna rundt denne flotte DNT hytta. Etter en drøy time tok jeg av stien østover, mot elven som renner ut fra Heimste Knutskoppvatnet. Herfra fikk jeg en drøy oppstigning til vatnet. Grunnet et litt dårlig rutevalg måtte jeg streve litt ekstra før jeg var oppe. Om noen skal ta samme turen, vil jeg tro den beste ruta er å følge elva oppover. Men det er fortsatt veldig bratt, så vær forsiktig. Da jeg endelig fikk satt opp teltet ved utoset til vatnet, kom det dårlige været som var meldt. Jeg registrerte at det fortsatt lå is på deler av vatnet, og vi var da i midten av august. Det sier vel det meste om sommeren på Sunnmøre i år. Siden det ble så surt og kaldt, la jeg meg i teltet for å få varmen tilbake og ta en liten kopp kaffe. Ingen grunn til å stresse her i gården. Steindalen. Oppstigningen til Heimste Knutskoppvatnet. Det ble et bra slit oppover her. Så var jeg endelig oppe. Fortsatt isflak på vatnet. God sommer! Grei teltplass ved utoset. Kaffekok! Etter noen rolige timer i teltet, kunne fiskeriet endelig begynne. Det var fortsatt rimelig kjølig og det ble ikke akkurat storfangst. En liten ørretpinne ble landet i ei lita tjønn like vest for vatnet, den fikk leve videre. Her fant jeg en slags varde der en flat stein var satt opp på høykant, det kunne se ut som noen hadde risset inn en B på steinen, lurer på hva dette kan være? Rundt store deler av Knutskoppvatnet er det umulig å gå, bratte berg og steinur gjør det helt uaktuelt. Men noen steder kom jeg til og fikk fisket en hel del. Da jeg og Kathrine var her i 2014 fikk vi en del fin ørret her på rundt 400 gram. Nå var det helt dødt. Den gang kom vi ned andre siden av vannet, etter å ha gått opp Litlelangdalen. På vei tilbake til teltet etter en solid fiskerunde, så jeg en steinformasjon ved utoset som så menneskeskapt ut. Etter å ha studert denne nærmere ble konklusjonen at dette var restene av en Bågåstø, som ble brukt under den gamle villreinjakten. Dette er en slags oppmuret halvsirkel som fangstmenn (eller kvinner) kunne gjemmes seg bak, til villreinen nærmet seg. Da stod de klare med spyd eller kanskje pil og bue. Jeg kunne nesten se for meg hvordan villreinen kom ruslende uvitende om faren som ventet. I denne trange dalen var terrenget nærmest formet som en flaskehals, noe som gjorde at rømningsmulighetene var små. Med andre ord så er det gode sjanser for at noen heldige fangstmenn har sikret seg villrein middagen akkurat her. Det var mer enn hva jeg kunne skryte av. Lite fisk å få i Heimste Knutskoppvatnet. Bratt rundt store deler av vatnet. Hit, men ikke lenger. Lite tjønn nord for Heimste Knutskoppvatnet. Hva kan dette være/bety? Plassert ved det lille tjønnet nord for Heimste Knutskoppvatnet. Dagens fangst. Restene av en Bågåstø. Bågåstø, dette var jo ganske likt. Bildet er tatt av informasjonsskilt på Tunga fra en tidligere tur. Utsikt mot Tjønnebu. Bak første høyden ligger Krynkelvatnet. Der skal jeg prøve fiskelykken. Våte sko, savnet de gamle lærskoene på akkurat denne turen her. Nysnø på toppene. En kaffekopp mens jeg grublet på villreinjakt fra gamledager. Fascinerende. Neste dag var det på tide å pakke sammen og bevege seg mot Sylkoppvatnet. Været var noe bedre i dag, og det gikk greit å gå ned igjen bratta jeg kom fra. Så var det å gå opp en ny bakke, som selvsagt var stupbratt den også. Etter en halvannen time var jeg fremme. Dette ble en virkelig flott dag. Sylkoppvatnet var blikkstille, og Sylkoppegga kunne speile seg i det krystallklare fjellvatnet. Her oppe var det stort sett steinur, og det var dårlig med teltplasser. Selvom forholdene ikke var de beste fiskemessig, fikk jeg faktisk landet en ørret på ca halvkiloen. Det var ikke mange vakene å se, men noen var det. I mitt hode betyr det at her oppe går det stor fisk. Så satser vi på at akkurat denne gangen har jeg rett, selvom tidligere erfaringer viser at det er tvilsomt. Etter å ha brukt dagen her oppe ruslet jeg etterhvert tilbake til stien i Steindalen, og gikk de siste kilometerne tilbake til bilen. Nok en tur i Reinheimen var over. Ned bratta igjen. Der inne lå Sylkoppvatnet. Bratt oppstigning her også gitt. Sylkoppvatnet. Stort sett steinur rundt hele vatnet. Lunsj. Blikk stille og krystallklart. Det vart en fisk her også. Utoset, mot Steindalen. Skrytebilde. Et siste kast før jeg tok turen tilbake til bilen. Dette ble nok en herlig tur i Reinheimen. Det gir en ekstra dimensjon til turen når du vet du går i fotsporene til Olav den Hellige. Og ikke minst når man finner fangstminner som kan være svært gammel. Jeg har prøvd å finne ut hvor gammel en slik Bågåstø kan være, men det varierer veldig. Etter å ha googlet litt fikk jeg bekreftet at denne Bågåstøen jeg fant, allerede er registrert av Nasjonalparkstyre til Reinheimen, det viser seg at det finnes massevis av slike fangstminner rundt omkring i nasjonalparken. Det er bare å holde øynene åpen. Jeg har sendt en mail til en av naturforvalterne i området og spurt om de har en anelse om hvor gamle disse Bågåstøene er, så får vi se. Og om noen har en anelse om hva den steinen ved det lille tjønnet kan være blir jeg glad for tilbakemelding. For meg så det ut som noen hadde risset inn en B, se på bildet og gjør din vurdering. Takk til Reinheimen for denne gang, vi sees igjen. Noen flere bilder av Bågåstøen her: Flere bilder av den "mystiske" steinen: Adios! Se hele artikkelen

Litt flere bilder, blant annet fra Fjellfilmfestivalen 😁 MC og pacraft. Artig å gå over Besseggen, ned Jostigen, padle 1000 meter over vannet istedenfor å gå to mil rundt, for så å gå Knutshøeryggen på andre siden 😁

31. oktober skjer det litt på sport/friluftsfronten på Jessheim .. Både Åpningsfest for XXL og Stor åpning av G-Max Jessheim og sånn for å toppe det hele slår Villmarksbutikken til med 25 års jubileum Sikkert mulighet for å gjøre et bra kjøp eller to.

Hello All! I have been lurking on the forum for years, but this is my first post. Sorry if this is not the right place for it. I've recently returned from another trip to beautiful Lofoten islands, and I have made a short movie about it: https://youtu.be/unQf5z4EqUo Hope that you will enjoy it!

Ta en gammel, vattert jakke og stikk en masse hull i den. Hjemmelaget "ventrix"

I går ble det fjelltur med moren min. 4 topper, inn til Ringsakers høyeste topp - Danseren, Jomfrua, Tuven og Tuva. 17 km med godt selskap og flott vær. I dag skulle jeg bare rusle en kort tur. Konkurrerer litt mot meg selv og manglet 1 km for å få flest antall tilbakelagte pr uke, så da måtte det rusles litt. Droppet soppkurv da jeg bare skulle gå langs veien uansett. Vel.. Vei (og asfaltert attpåtil) er kjempekjedelig, så plutselig var jeg inne i skogen og vips innså jeg at jeg stod midt oppi en haug traktkantareller. Uten kurv måtte jakka til pers. Greit regnet hadde gitt seg, og det ikke var lange biten hjem.

Bra vær og bra besøk. Et kne i ulage har hindret meg i å komme inn til Blåfjellenden. Denne uka var jeg utålmodig, og ville forsøke en tur. Det var ikke helt vellykket, men jeg kom da inn til hytta på lørdag og tilbake på søndag. Det er ikke hvert år at oktober gir opphold, litt sol, lite vind og nesten sommertemperatur. Dette var hva som møtte meg på lørdag, da jeg tok fatt på turen innover mot hytta. Jeg kunne se at jeg ikke ville bli alene, og halvveis møtte jeg kjentfolk som hadde overnattet på Blåfjellenden, og var på vei hjem. Det var hyggelig å møte kjente, men hadde vært ennå mer kjekt å vært på hytta sammen med disse fjellfolka. De hadde forsøkt å gjøre en liten jobb, men fant ikke verktøy. Etter fjorten dager uten skikkelig tur i heia, var d et bra å være i høyden igjen. Det var store endringer i forhold til forrige gang jeg gikk innover mot Blåfjellenden. Det var ikke mye igjen av sommeren. Enkelte grønne planter lyste fortsatt opp helt nede i Hunnedalen, og det var noen brune blader på bjørkene. Oppe i heia var det brunt og grått. Det er tydelig at naturen er i ferd med å forberede seg på vinteren. Igjen var det en del spor etter rev. Før noen år siden fant jeg reveskitt nesten overalt. Samtidig forsvant rypene. Nå kan det se ut som om det igjen har blitt mer rev - og mindre ryper til neste år. Jeg var langt fra sikker på om kneet ville holde en hel tur innover mot Blåfjellenden, og tilbake. Det ble til at jeg satte meg delmål. Ved Fossebekken måtte jeg bestemme meg for om jeg ville videre innover. Kunne jeg komme meg halvveis? Og var det egentlig lurt å stresse et kne i ulage? Det kjentes jo egentlig ikke spesielt galt ut. Og det ble jo ikke spesielt verre etter hvert. (Det ble det jo, men jeg valgte glatt å overse det...) Jeg ble mer og mer fokusert på "resultatet". Det igjen å få lov til å besøke Blåfjellenden - en gang til... Og det var jo skikkelig kjekt å være på tur. I finværet så sent på høsten.Det var også kjekt å være på hytta. Kjekke folk, og hyggelige timer. I syvtiden var det mørkt, stearinlysene ble tent, og i tillegg til kjekt og hyggelig, må det tilføyes "koselig" (hva nå det er?). Jeg er ikke helt sikker på hva det er som gjør at jeg finner meg vel til rettet på Blåfjellenden, men det å treffe andre folk med samme interese, og muligens også det å treffe nye, ukjente mennesker, er noe jeg finner virkelig interessant. Det kom en gjeng ungdom - rovere - fra Flørli. De fikk annekset for seg selv og trengte ikke å ta hensyn til andre. Selvsagt skulle noen bade, med 10 - 11 grader i lufta og omtrent det samme i vannet. Det skal være ro på hyttene klokka 11, og mange av gjesten var i seng i god tid før dette. Men selv om det blir tidlig kveld, kommer ikke morgenen alt for fort. Folket begynte ikke på frokosten før nærmere ni. For egen del ble det morgen som vanlig, med egg og bacon, kost og fille og litt prat med folkene på hytta. Søndagsværet var ikke like bra som på lørdagen. Et godt stykke fra det, egentlig. Det var vind, ikke sterk men rett i mot, og det for noe vått i lufte. Det var ikke skikkelig regn, men mer yr. Likevel ble det litt surt. Tre gutter gikk en halvtime før meg. Og jeg hadde for spøk sagt de fikk henge i for at jeg ikke skulle ta de igjen. Jeg hadde ikke en gang mulighet for å ta innpå. Jeg så ikke snurten av guttene i det hele tatt. Men jeg var takknemlig for staven. Den kom godt med både på turen inn og tilbake. Uavhengig av problemer med kne, så var det skikkelig kjekt å være på tur. Da fikke det heller være om jeg igjen ble "hjemmeværende" for noen uker. Det kan for bli siste tur innover for 2017, og hva med fremtiden?. Her er det bare å stå på - om mulig. Les hele artikkelen

Eller ha en teip på stangemnet med cm mål der Eller ha ett målebånd i utstyrsposen Eller:

Nydelig tur forrige helg, med tre karer på tur. En flott høstpadling i Efjord, et terreng litt uvant det jeg er vant med. Annen type fjell, og en del furuskog. Supert med litt variasjon. I tillegg var det trivelig selskap, søndag fikk vi til og med se den flunke nye - i hvert fall nyfunnet - helleristningen. Men det blir ikke før i neste innlegg. Dette første fra lørdagen, finner du HER i bloggen.

Bilder sier mer enn tusen ord, så her kommer noen bilder for å slippe billig unna. Kort fortalt, motorsykkeltur alene inn til Insta Mosevatnet. Padletur mot en brearm av Folgefonna. Overnatting. Neste dag, nord og østover til Vinjerock Der traff jeg noen venner som også skulle på festival Og sådan en som kjørte motorsykkel. Alle bilder tatt av meg selv, stort sett med selvutløser eller fjernkontroll Turen var forrige uke, fra tirsdag til søndag.

Men notabene: "Ventrix" er jo varemerkebeskyttet, så om du legger den ut på finn etterpå, må du ikke finne på å bruke det navnet. Tør jeg i stedet foreslå "Salgstrix"?

Oppfølging av bloggen i går: Korleis gjekk turen ned att frå fjellet? Viktig melding: Følg stimerkinga heile vegen! https://ladyingunn.blogspot.no/2017/10/turblogg-viktig-melding-2-flg.html

Here a nice video, https://youtu.be/VExOXJfI58w,of my kayaktrip inside the Moskusdalcanyon,a sidevalley in Sassendalen on Svalbard. On the picture you see the top of the Moskusdal canyon. The river is streaming about 10 meters lower. When inside this canyon it feels almost like being in a cave, under the ground. This was my third summer visit to this canyon. The first time was during mid summer in July. The water level is then to high to get inside this canyon with a kayak, it would be my last kayak trip…….. So I got back the next year at the end of September to walk into this canyon (low water). Then I saw the pools inside this canyon and I knew that I had to come back next year with my kayak. Lucky for me there was blue sky on the day I went into this canyon, so just enough light to make video´s. I spent 3 hours in this canyon with the kayak, for me the most amazing 3 hours of this year.

En liten live-oppdatering her! 🤣 Nettopp vrengt av klær som var våte inn til huden og krabba inn i soveposen. Starta fra bilen litt etter halv elleve i kveld. Måtte kjøre i 20 - 30 km oppover fra Rjukan pga tett tåke. Etterhvert som jeg gikk oppover så begynte vinden å ta mer og mer, måtte sette støttetak med bena innimellom. Samtidig så var sikten like dårlig og vannet rant nedover skalljakken. Etter ca en km så begynte det å bli isete langs stien, dagsferske brodder var definitivt et bra kjøp. 😄 Droppa planen om å gå helt opp på toppen og slo opp teltet på en flat stein litt nedenfor turisthytta. Ligger nå i et telt som innimellom "filleristes" i vindkastene, men tror det hadde vært enda færre lenger oppe. Selv om jeg liker å kjenne på slike opplevelser, så er jeg glad jeg ikke klarte å få med noen av dere denne gangen. 😊 Satser på litt bedre forhold en annen gang!

Grønne telt med gult innertelt blir stort sett litt orange/gulaktige med stearinlys i teltet: Dette er et godt gammelt Helsport Rondane i grønt (så fikk i hvert fall sitatet ditt seg et flott nordlysteltbilde ):

Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen

"Coating" på karbonstål = rustbeskyttelse, men joda - mange slike "tactical/survival" kniver i sort ja. Så man kan snike seg innpå ørreten uten at den ser gjenskinnet fra kniven tenker jeg.

Det er den tiden på året. Tiden da nysnøen på fjellet gjør det vanskelig å konsentrere seg. Men fokus ble raskt skjerpet når jeg så en flokk rype fly bort på siste jakthelga for høsten.

Ja der er nok kompassplata på mitt Silva til mer hjelp (10cm). Eventuelt et 30cm snøre i lomma med knute for hver 10.cm. Kan lages lengre, avhengig av hvor stor fisk du regner med å få

Ubrukelix?

Kjøpt lite turutstyr i år, men måtte ha nye skistøvler før sesongen og i dag kom jeg over Alfas Outlet der de hadde et par Polar A/P/S som kun var testet til 2.499,- Da måtte jeg bare slå til. Gratulerer til meg selv. Har ikke sett dem rimeligere brukt på finn, så det må ha vært et OK kjøp.

PS: se på Norrøna sin sykkelbukse. Den er vel i shoft Shell med glidelåslufting.

Denne fra Jula krysser i alle fall av i boksen billig. Er dessverre ikke oppgitt vekt på den i beskrivelsen. Har ikke sett den "live" så kan ikke si noe om "look and feel" på den. http://catalog/klar-og-verneutstyr/herreklar/arbeidsklar/jackets/foret-jakke-907116/#tab04

Veldig enig i dette. Om man er fornøyd med Amundsenskia, tror jeg ikke det er noen uten stålkant som erstatter denne. Breidablikk er en fullstendig annen ski. Går ikke nedi et spor, og er ikke spesielt god å svinge med, målene tatt i betraktning. Enig med Tessatroll om at Fischer er bedre valg. Vet at Fischer hadde en smørefri variant uten stålkant i fjor i alle fall (Crown), men det er så kjipt å høre den der BZZZZZ når man kjører utfor. Hvis E99 fins uten ståkant hadde jeg ikke vært i tvil. Fischer har også en litt smalere variant. https://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-country-crown-bc-smorefri-turski-ustalkant-1718-41329.aspx https://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-e99-crown-xtralite-smorefrie-fjellski-1617-41328.aspx Det nevnes over her at man får bedre kantgrep med Breidablikk enn med en nedslipt stålkant. Det kommer selvsagt bare an på hvor mye man sliper ned. I tillegg vil en ski uten stålkant gradvis bli rundere og rundere etter hvert som den blir slitt. En ski med stålkant vil holde seg mye bedre.

Var vel trådstarter som tok opp Gore-Tex først Jeg har har brukt slike plagg i mange år Islender kalles de

Jeg har kjøpt inn disse for samme formål. Helt ok pris også.. https://www.kartbutikken.no/lagersalg/jakt-og-fiskekart/jakt-og-fiskekart-brettet

Takk, Teedjay. Virker som Gina og Silje var blant mindretallet som ikke skippet the Sierra i år, det er utrolig kult👍🏻 2017 var jo et av de vanskeligste årene noensinne på PCT, The Year of Fire and Ice som det har blitt kalt. Ser ut som de har hatt en utrolig tur! 😁

Sees 👍🏻

Lite folk i marka i dag, bare litt regn. Noen flotte trær på Krokskogen. Var lenge bare meg å kona før det kom en sykkelist inne på skistua. Løvlia har også en selvbetjent hytte, slik at det ikke er stengt.

Kjemperapport, Anders! Blir nok fort en skikkelig turkamerat han der. Er det jo egentlig allerede

Grytidlig start på tur til Tåga/Såtbakkollen da noen timer med sol skulle passere området rundt soloppgang. Senere på dagen skulle vinterens første store snøfall starte. Kjørte fra Trondheim kl 02.00 og gikk fra Fale Bru litt etter kl 04.00. De siste skyene var i ferd med å passere og stjernene kom fram. Temperaturen lå på rundt 10c så det ble en varm start de første 900m til to hytter som ligger under Smørklimpen. På litt over 1400m kom sola opp og jeg fikk en flott soloppgang mens jeg gikk opp mot Såtbakkollen's første topp. Turlengde: 9 timer | Distanse: 19.0km | Høydemeter: 1885m Start fra: Parkeringsplass under Fale Bru i Sunndalen Utsikt ned Sunndalen En pinakkel på Drivhjellhammaren som jeg har sett på i en årrekke nå Sollys på Dordinakkan og Kaldfonna Store Trolla og Østre Trolla Skardsfjellet Store Trolla, Skardsfjellet og nordvestover mot Tustna Tustna-topper med vindmøllene på Smøla bak Turen over Såtbakkollene gikk radig. Lettgått og med fin utsikt hele veien over eggen, mens det smalnet til mot det markante skaret ca. halveis. Skaret kunne by på ganske enkel men artig klyving på begge sider. Utsikten fra både eggen og spesielt toppen av Tåga var svært vid og imponerende. Selv om man ikke fåt ett like luftig bilde som fra Store Trolla ser man til gjengjeld omtrent alle små og store topper i hele Trollheimen herfra. I sør lå det skyer så Snøhetta var bare delvis synlig innimellom. På en klar dag her ser man Galdhøpiggen og Glittertinden lengst sør. Hadde vært fint å sovet under åpen himmel på den her enga Såtbakkryggen Ved V-skaret Skjorta mellom Store og Nordre Trolla Ett panorama fra toppen av Tåga Snøhetta såvidt synlig Den ene av de to flotte fossene man passerer i Navardalen Ruta jeg gikk vises i mørkerødt. Kartet er fra 1879. Copyright: Kartverket

https://ladyingunn.blogspot.no/2017/10/turblogg-viktig-melding-1-flg.html I kveld har eg skrive blogginnlegg som har ei litt alvorleg undertone og handlar om stimerking. Dette er del 1 frå ein tur eg gjorde torsdag.

Her var det mye vær på Gaustatoppen! Har vært der noen turer i ruskevær, stas å få den toppen for seg sjøl.

Hadde 3 kaffe, litt kake, og en lang og trivelig prat med vertene på turisthytta før det begynte å komme opp folk på dagstur. Da var det på tide å gå hjemover igjen. 😄 Helt vanvittig hvor mye folk som valfarter dit, en del fasinerende turbekledning var det også! Været lette litt for dem som kom utover dagen.

Temmelig høstlig her på Laksevåg også

Ble en rolig høsttur i dag på en av de lokale turstiene. Flotte høstfarger og hva er vel bedre en å nyte fersk kaffe med panorama utsikt ned mot hjembygda?

Då har eg oppdatert bloggen frå turen eg var på i går https://ladyingunn.blogspot.no/2017/10/turblogg-med-utsikt-mot-atlanteren.html

Inneklemt soldag... Yr melder om sol fra skyfri himmel, men kun i dag, resten av uken ser begredelig ut. Høst på nordvestlandet; det kan gå lang tid for en slik dag kommer igjen,men en vet aldri.. Pakker sekken, en tur innom jobb noen timer og med en god timesaldo på avspaseringerskontoen og en grei sjef så bærs det til fjells. Det er flere topper å velge mellom i nærområdet, men valget faller på Sprovstind på Ørskofjellet. Tar den korteste veien opp alpinanlegget i god driv opp på Sandfjellet (1065m) så er dagens trim også i boks. Fra denne toppen er det litt ned før siste kneik opp til Sprovstinden (1194m). Nå går det i rusle temp, nyter fjellet, solen og naturen rundt. En lang pause med niste, kaffe og sjokolade på toppen, før en begynner på turen ned igjen, i sneglefart - har ikke noe hast med å komme ned i bilen. Full uttelling av en solskinnsdag. I

Ikke akkurat fjelltur, men var ute å prøvde meg på nordlysfoto i natt 😊 Tustnafjella mot lyset fra Kristiansund: Nordlys over Heringsøya med Smøla i bakgrunn: Nordlys over Bergsfjellet med Aure sentrum foran: En flott natt å være ute i 😊

Da blir det test av Zpacks tarpen ved Atlanterhavsveien. Flott himmel i kveld, blir fint å vokne til dette i morgen.

Rago, Arya, Nala, Lexi og Balder. Alle fra Østbylias kennel.

Pipaluk. 10 uker gammel Alaskan Malamute.

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang

Da er første uken av rypejakta 2017 over- Dessverre ! På lørdag ble det til å gå opp til basecamp og kose seg utover kvelden. Fikk prøvd ut mitt Hilleberg Soulo med footprint for første gang. Dette var en udelt positiv overraskelse. ( Vi hadde mye regn og sikkert storm i kastene på natta, og jeg sov bekymringsløst) Søndagen regnet det hele dagen, og det var i alle fall det ikke YR hadde prediktert. Så jeg fikk svi litt pga. softshell bekledningen. På mandag var været så mye mye bedre. Rype ble det også på oss. Til slutt et farvel bilde fra jaktterrenget vi har brukt i mange mange år. Nå har gamlingen fylt 75 år og slike hardhaus turer er nok over for han.

Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.

Det er noen få av soveposene fra WM som har oppgitt EN rating på temperatur, de har også ratingen klistret på merkelappen, eneste web siden jeg har funnet dette oppgitt er på outnorth.se. Det virker også som om prisene der er uten "Norgestillegg", med mindre de er på tilbud.. Badger/Apache har temp rating: Comf: -4, Lim: -10, Extr: -29 Antelope: Comf: -10, Lim: -17, Extr: -38 Sammenligner en disse temperaturene med de øvrige posene, så er Lim temperaturen etter EN normen omtrent sammenlignbar med oppgitt temperatur fra WM. Comf blir da ca 6-7 grader høyere og Extr ca 18-20 grader lavere. Det er ikke noe tvil om at dunet WM bruker har en vanvittig god spenst. Jeg har en Rab Andes 800 (wms) liggende ved siden av min Antelope GWS i oppbevaringsposene som er like store. Rab posen har ca 50g mer dun, men WM posen "blåser" opp oppbevaringsposen stram som en ballong, mens Rab posen ikke er helt stram. Begge posene er nye, og Rab posen har litt lavere temperatur ratinger..

du kan vel ikke sammenligne denne turen med Monsen sin. disse guttene har jo gått langs vei, helt sør i Canada. Omtrent samme klima som Trondheim...