Vinnerliste

Elsker min gamle Haglöfs pakkerammesekk, men den begynner å dra på årene. Selve sekken er noe nyere, men ramme, hoftebelte og skulderstroppene er fra midten av 70-tallet. Etter flere reparasjoner og et museangrep måtte jeg innse at hoftebeltet ikke ville klare noe særlig flere turer. Haglöfs har ikke reservedeler til disse sekkene lengre (ovverraskende...), så da måtte jeg sy selv... Benyttet samtidig anledning til å gjøre noen forbedringer på måten hoftebeltet festes til rammen. Stoffet som ble brukt er 350g Cordura fra Extremtextil. Polstringen består av 2x 5mm sammenlimt EVA skum. På det meste måtte det sys gjennom 4 lag cordura, 10mm EVA og 2 lag webbing. Helt i grenseland av hva symaskinen kunne klare. Håper sekken hermed klarer i hvert fall 10 år til

Ved en anledning trengte jeg et fotostativ, og siden jeg likevel hadde med meg ett knøttlite stativ så mekket jeg sammen ett av noen vierkvister. Fungerte bra. Bra nok. Her om dagen sto jeg med 3 gamle fluestangtopper og tenkte. Deretter, tok jeg av knottene og surret fast toppene på hvert bein. Da jeg var ferdig så jeg at jeg kanskje kunne ha tredd dem inni beina. ja, ja. Alle knuter forsegler jeg for øvrig med en dråpe lynlim. Kjøpte et kulehode på Ebay. Og monterte det på stativet Stativer er ikke det mest stødige, men jeg sydde en pose og festet den med en line. I den kan jeg legge en stein og da står den støtt. Selv på ujevnt underlag, her står det ene beinet ca 20 cm høyere enn de to andre, men det er lett å justere de to andre beina, slik at stativer står rett. På selfiestenger er det en holder for mobiltelefonen som jeg skrur fast til stativet. Eller jeg kan skru på et lite digitalkamera direkte. Fant også en fjernutløser (festet til en orange snor) på nettet, så nå er alle muligheter tilstede for å ta flotte bilder, hvor jeg slanger meg makelig under baldakinen og stirrer inn i bålet på blikkboksovnen. På bildet har jeg også et gorilla? stativ som både er lett og anvendelig. Og hele greie veier 218 gram!

Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang

Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken

Fint vær og fin tur. Det blir omtrent en tur til Blåfjellenden i uka i sesongen. Det hender "ferie" kommer inn og forstyrrer den ukentlige turen, men utenom det, en tur i uka til hytta. De siste årene oftest inn på fredagen med retur på lørdagen. To korte dager, og så en lang søndagstur. Å gå lange turer tre dager på rad, tror jeg ville bli for mye, om det ble gjennomført hver uke. I tillegg er det jo ting som bestyrerinnen helst seg jeg gjør hjemme... Det har ikke blitt noen vanlig tur de siste ukene. Først var det ferie, så har det blitt noen dagsturer frem og tilbake (som er en "lang" tur.) Denne uka lå alt til rette for en helt vanlig tur til Blåfjellenden fra fredag til lørdag. Forberedelsen hjemme innebærer et par timer med kost og støvsuger. Av en eller annen merkelig grunn påvirker dette turen inn i heia noen timer senere. Fredagsturen blir ofte vesentlig tyngre enn returen på lørdagen. Nå er sekken et par kilo lettere dagen etter, men det kan ikke gjøre hele forskjellen. Hva med været? Dette året har det vært mye snakk om været. Det har regnet omtrent hver dag. I forkant av helga var værmelderene enige om at denne helgen ville bli knallbra. Sol og lite vind og bra temperatur for årstiden. De fikk rett nesten hele tiden.... Veien gjennom Dirdal var åpnet. Det betyr bare en times kjøring. Omkjøringen har gjort at det er blitt færre turer opp til Hunnedalen, men heldigvis er veien nå åpnet. På parkeringsplassen var det få biler utenom min. Det kunne tyde på få folk innover. Nå kommer det ofte folk innover i mørket, spesielt på fredagen, så jeg reknet ikke med å bli alene. Selv om det hadde vært lite nedbør de siste dagene, var det fuktig. Myrer og alle sorpehull var fortsatt våte - og dype... Som vanlig ble jeg skitten til langt op mot lårene. Selv om det gikk tungt opp bakkene, var et kjekt å være på tur. Det hang noen hvite dotter på himmelen, men det var stor sett sol hele turen inn. Sola varmet og det var bare en liten trekk som så vidt laget krusinger på vannene. En skikkelig fin høstdag. Det er slike dager som gjør opp for alle turene i regn. Fargene er mørke og det er brunt som dominerer. Det er fortsatt blader på bjørke, men ikke skikkelige farger på bladene. For å få fram høstfargene trengs det en frostnatt. Med blå himmel og lite vind, trodde jeg at det ville bli frost til natta, men temperaturen holdt seg godt over frysepunktet. Det ble litt jobbing på hytta, og jeg måtte selvsagt også ta i et tak med kost og fille. Ellers ble kveld og morgen omtrent som alltid. Veldig kjekt. Det regnet på morgenen. Ingen dag denne sommeren uten en regnbyge eller to. Men det klaret fort opp og ble etter hvert nydelig vær. Jeg hadde det ikke travelt. Likevel var jeg klar til å ta ut i ellevetiden. Bakken opp fra Blåfjellenden er lang, bratt enkelte steder, og tung. Med litt rolig gåing, kommer jeg normalt opp i god form til å fortsette i bra tempo. Dette ble ikke den dagen der jeg kom fort frem. Alt i bakken traff jeg folk, og jeg veksler normalt noen ord med de jeg treffer som skal til hytta. For å spørre hvor de har tenkt seg dagen etter eller liknende. Og det kom en god del folk i mot. Flere bare på dagstur. Og i det fine været var det helt greit å gå tur. Andre kom i mot, for å gå inn til hytta på lørdagen med retur på søndagen. Høsten er jo den tiden det er mest folk på hyttene i Frafjordheiene. Med mange små stopp, ble det en mer enn grei tur tilbake. Jeg gikk i bare en tynn ullbluse. noen mente det var for lite, og det var kaldt en liten stund øverst. Nedover mot Hunnedalen var det helt greit, helst med en smak av sommer. En fin tur.Les hele artikkelen

Min siste flamme

Men så har du aldri sett garasjen min

En bedagelig kveldstur opp til Gravdalsfjellet, for å få gjort en aldri så liten markering av at 15. sept er passert

Noen bilder Superlight tarpen brukt som vindskjerming nå på søndag. Sur og kald vind på den ene siden, og varmt i sola på den andre siden. 🌞

Rart hva 5% ekstra rabatt gjør med fornuften Primus Omnilite Ti, Primus OmniLite Ti Silencer og Primus Litech Pot Set ... og hvis dette fortsetter trenger jeg en varmere sovepose til meg selv, samt 3 nye varmedekken til hundene

For å gjøre forvirringen total så veier 2mm bardunsnor omtrent halvparten av en 3mm snor av samme type. Strammerene går nok fra 2-5mm så de kan fortsatt brukes. Da blir det ontrent: 18.62/2 + 1.5 = 10.81g Bardunsnorene til Hilleberg er ikke "flokefrie", men de er på langt nær så glad i å lage komplett kaos som andre snorer.

Er du flink til å strikke så kan jo dette være den perfekte gaven?

Det holder evig lenge å kun binde seg inn med et av tauene. Når du faller på halvtau er det jo i teorien kun et av tauene du faller på dersom du klipper annenhver, selv om det andre tauet i praksis kanskje tar noe av belastningen. Så ja, et klatretau (uansett om det er halv, tvilling eller heltau) vil være svært langt unna bruddstyrke i en normal klatresituasjon der du binder deg inn med kun ett tau, hoften din ryker lenge før tauet ryker for å si det på en annen måte. Når du sikrer førstemann har du jo også bremsen i selen, så du vil med din kroppsvekt absorbere svært mye av kreftene fra et førstemannsfall. I tillegg står jo du som regel noe under standplass, så du blir jo i en slik situasjon trukket oppover, typisk i retning av der du er bundet inn. Dermed påfører du ikke tauet du er bundet inn med spesielt mye krefter. Men dermed må du selvsagt være obs på at standplassen kan tåle drag oppover, spesielt dersom du har standplass tett på deg, regner med dere gikk gjennom det på kurset. Petzl har mye god informasjon og FAQs på sine sider om du leter litt, f.eks. : https://petzlsolutions.com/technicalsolutions/half-rope-vs-twin-rope Om du vil nerde litt finner du info om standardene på UIAA sine sider: http://theuiaa.org/safety-standards/

Den siste dagen på Massiv for denne gangen, jeg nådde ikke målet mitt å komme meg hele veien til Sota Sæter, tok meg til Sognefjellshytta siden det var da det greieste stedet å komme seg hjem fra. Ikke den mest spennende dagen på turen, gitt at den var ganske så kort. På veien møtte jeg en tidligere kollega, som jeg visste at også gikk Massiv. Utsikt mot Fannaråken fra Rundhaugan 1480moh. (Massiv) Dag 17: Kongsdøla - Sognefjellshytta

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

Dukket opp i newsfeeden på fjasboka

Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.

Ingen grunn til å være redd i skogen. Noen passer på deg!

Hmm jeg har blitt jagd av sinna elgku med kalv. Var på ridetur og hest og jeg dro avgårde i full fart inn i skogen med elgen etter. Ikke å anbefale. Just sayin. Møtte mye elg når jeg hadde bc/elghundmix også. Hun var rå på å gjete elg så der ble det utvida båndtvang gitt. Vi har også hatt vintere med elg i hagen til hestene. De spiste side om side med hestene. Ponnien min ble dritforbanna en gang og jagde elgen ut av hagen. Men det var aldri gøy å gå ut i hagen i mørket og plukke med seg en hest. Kunne jo brått ta feil dyr. Så jeg er litt småskvetten når det gjelder elg. Men jeg synger høyt om det er elg i nærheten. Jeg kan ikke synge og håper elgen er like enig med meg der.

133g / 25m = 5,32g pr meter 3,5m x 5.32 = 18,62g + 1,5g strammer = 20,12 gram

Jeg har vært borti noen grinete elgkuer i mitt liv men som du skriver over så er det fleste gangene tidlig sommer da de har gått med små kalver. Noen få har vel hatt elgutgaven av PMS Har ikke vært borti noe "skumlere " selv. Men når man er så nær en grinete elgku at man kjenner at den har dårlig ånde så er man nær nok til at det er mer enn skummelt Dette er nok tilfelle ganske mange steder i Norge men de som rusler rundt i østmarka er ikke mye redde. Noe fler av mine kompiser har klart å dokumentere med kamera! Av samtlige av Norges ulver så er det vel de jeg hadde stolt minst på egentlig!

@Miamaria Bardunstrammerne veier rundt 1,5 gram og bardunsnora veier iflg Hilleberg 133 gram/25 meter. Hver bardun er ca.3,5 meter så regnestykket bør klares av folk med litt mer utdannelse på tall enn meg

Da tror jeg du bråker veldig når du går @Tor-Erik-L-77 Eller at terrenget er "tomt" av ymse grunner. Nå skal det sies at det er veldig mye elg og rådyr i marka bak blokka jeg bor. Men ser ihvertfall rådyr hver dag og elg om jeg vil Nå skal det sies at terriern har ett ypperlig kløvviltkompass (nese) og får mye hjelp av han. Samt at jeg som gammel jeger også har lårt å se de i skogen der mange bare går rett forbi

<internspøk>Sjansen for å treffe på Jan Kåre er nok vesentlig større enn møte med Elg</internspøk> Sorry. Klarte ikke å la være 😂

Elg okse i parringstiden eller eventuelt å komme mellom ku og kalv er vel det som er "vanligst" - Jeg setter det i klammer da det jo hører med til de ekstreme sjeldenheter. Såvidt jeg kan huske så er vel denne tryggheten med å ha med hund litt falsk?. I de fleste tilfeller hvor elg ku/okse har angrepet mennesker så er det svært ofte i forbindelse med at en løs hund har tirret opp dyret - så løper den livredd rett tilbake til eieren og har med seg en hyggelig ovverraskele For å sette dette med å møte dyre i skogen i perspektiv.... I de siste tre årene har jeg i snitt gått skogsturer (som trening/mosjon) 3 ganger i uken. Hvis vi slår litt av for kjente så er det alikevel minst 400 skogsturer. I tillegg til dette alle turene og overnattingene alene i telt. Så langt har jeg ikke møtt på et eneste dyr - og terrenget jeg går i er det som kan kalles klassisk elg terreng.

@fiskekongen Har svart på sine erfaringer med topose her for litt siden, fant ikke igjen i farten... Det dekket bra ned på minusskalaen. Ellers så hadde Fjellforum så sent som i går i hvert fall tilbud på 1999,- på den kaldeste av Mountain Hardware sine syntetiske. Det er mye pose for pengene så vidt jeg kan forstå og matcher kanskje Canadapriser til og med, men likevel mye dyrere enn to poser man har fra før..... EDIT: Og så fant jeg igjen posten: EDIT 2: Og ser tilbudet fra Fjellsport nuh har gått over. Med Fjellforumrabatten i stedet er du på ca 2250,-

Jeg som komt meg opp her til Stavanger fra sør Sverige bleiv jo heilt gal i naturen her. Var ute nyttårsaften 2014 i skogen. I mørkret rett seint om kvelden begynnte hunden knurre rett ut i mørkret. Den knurrte aldri ellers. Fikk tyst på hunden og hør någe kommer løpende mot campen. Adrenalinkran 100%, hvor er øksen? Hvor er kniven? Hørtes ut som noen løpte mot oss med mindre snille intensjoner. Lydet gikk deretter over i ett mer stort dyr i full sprang lyd. Campen var ca 5 meter ved siden av en grusvei. Vett ikke om der er elg i området men det hørtes ut som någe på størrelse med det. Hest kansje? Vaktbissjan hadde nå stellt seg bak meg i håp om att eg sku ordne eventuelle problemer haha. Jeg blev skikkelig redd der en stund men det gikk fint. Ikke någen som ville drepe meg og det store dyret som sprang forbi på veien var vel redd rakettene en hørte såvidt i horisonten. Store dyr som elg, jerv og bjørn hadde fått med å legge igjen litt spår i buksa. Til da er jeg sjeldent redd lenger men er allti på vakt og vett hvor kniven er til alle tider. Bare sånn hvis der sku komme en lystmorder, zombie eller varulv.

Genialt! Fungerer helt sikkert glimrende til litt lettere foto utstyr og vekten er det ikke noe å si på Burde vært mye flinkere til gjenbruk selv så får alltid litt dårlig samvittighet når jeg ser hvor oppfinnsomme andre er til stadighet 👍🏼😃

Har nevnt dette et par ganger på forumet nå tror jeg På tur i månedsskiftet april/mai kom det ned i minus 18°C ene natta. Jeg brukte en ME Helium 400 inni en Warmpeace 600, og sov særdeles komfortabelt. (Begge er dunposer) Pakkevolum og vekt på de to posene samlet er mindre enn vinterposen min (syntetisk). Gubben bør kanskje prøve om to-pose-løsningen passer for han før dere lander på det?

Jeg har sovet godt ute ned til -10 med en tresesonger (som er totalt utslitt) og en sommerpose. Synes det er utrolig behagelig med to poser. Spesielt siden jeg er en kålorm og ikke klarer å ligge stille. All bevegelse går mellom posene istedenfor at jeg blir svinebundet i en pose. Eneste bakdelen jeg har med to poser, er at det er for mye å bære med seg. Med to poser og telt i sekken, har jeg ikke plass til veldig mye mer.

Jeg bruker en posen til ca -10 og en sommerpose (+12) på vinteren. Det har holdt langt under 20, men da har jeg kombinert med varmeflaske. Hvis han får plass i de to posen uten at de blir for sammenklemte, vil jeg tro at det går veldig fint.

Jeg ville prøvd med to poser først. Hvis det fungerer godt har du spart noen tusen på dedikert vinterpose. Testet i vinter med en -1 og en -10 pose sammen. Det holdt meg god og varm i -25. Faktisk overraskende bra resultat 😃 På tørre, korte turer kommer jeg til å gjøre dette igjen. På litt røffere turer vil nok fortsatt Tyin bli med 😃

Har bare brukt dobbel pose én gang, men syntes det var for mye styr og ikke optimalt. Derfor bruker jeg heller en "vinterpose" som holder -15 tror jeg, forsterker med foret fjellduk dersom det er nødvendig. Om to-posesystemet vil holde han varm i -15/16 grader må nok nesten bare prøves.

@JanRH Dere må få dere eget rom for jaktutstyr også, for hybelkaninene vil stortrives på det fine lyse gulvet! Grattis med hus Vi er snart ferdig med turutstyrsrommet selv, og ser allerede at det er for lite Hvem hadde trodd at dunposer tok så mye plass!?

Mamut T Aenergy sommerstøvlene etter bruk. Greie nok! Verd penga? Tja, gjennstår og se

Det ble en ny liten kniv til sjuåringen, han har med rette hevdet at den butte speiderkniven fra Brusletto er dårlig vare. Får se om Mora leverer bedre

Husker ikke hva for et par dette var...men det er det kuleste "sko-i-bruk"-bildet jeg har

Skjønner hva du mener! Men det går også an å tenke at om ingen vil ha noe som ikke allerede finnes, så er det vel null poeng i å utvikle noe nytt og bedre og rimeligere? Alle på stedet hvil? Mye og mangt kan sikkert sies om de som alltid vil ha mer (oftest bekvemmelighet, komfort, fritid elns) for mindre, men slike kan faktisk være med på å skape et utviklingspress - litt som at skrinne tider skaper evolusjonspress i biologien? Bare litt småpositiv filosofering på en fredags ettermiddag ...

Når sommerens familietur skulle planlegges ble flere alternativ vurdert. Først var det aktuelt med en loffetur i Femundsmarka, så var tanken en padletur på Isteren eller Sølensjøen. Vi var også inne på tanken om en tur i Reinheimen og Tafjordfjella. Når man drar på tur med en liten kar under ett år, krever det litt mer planlegging enn vanlig, og det med sikkerhet blir plutselig litt mer viktig. Det var ikke aktuelt med en tur ut i tjukkeste villmarka denne sommeren. Einunndalen hadde jeg knappest hørt om tidligere, men da vi fikk et tips om å ta turen nettopp dit, tok det ikke lang tid før valget ble tatt. Dette er Norges lengste seterdal på hele 55 km, og så ut som et glimrende utgangspunkt for de som ønsker å oppleve flott natur som er relativt lett tilgjengelig. Her kan man kjøre langt til fjells og oppsøke flotte områder, uten å måtte gå så langt. Med andre ord, midt i blinken for oss. Bilen ble pakket full med bleier, barnemat og turutstyr. Nå var hele familien klar for tur. Vi var som alltid spent på om fisket ville slå til. Etter en lang kjøretur fra Sunnmøre, med et pitstop på Lesjaskog, parkerte vi ved en liten grusveg nordvest for Marsjøen. Herfra var det bare noen få kilometer å gå til et fjellvatn som så spennende ut på kartet. Om jeg noen gang har vært en lettpakker er hvert fall de tidene over nå, den sekken jeg hadde på ryggen nå var mildt sagt tung. Etter flere tunge bører på Nordkalotten med min Bergans Alpinist 130 liter sekk, sverget jeg at den aldri skulle tilbake på min rygg. Nå stod jeg her med samme sekken på ryggen, og den var stappfull. Sånn er det å bli familiefar, men heldigvis var det ikke lange biten å gå. Tormund var plassert i bæresele og det var ikke akkurat lett for Kathrine det heller, med han i bæreselen og sekk på ryggen. Men nok selvskryt. Da teltet endelig var oppe tok det ikke lang tid før fiskeutstyret ble montert, og etter hvert ble flere flotte matfisker landet. Kveldsmaten var sikret. Klappet og klar for tur. En som måtte få seg en liten kvil før vi startet. Så var gjengen klar. Rolig gange, mildt sagt. Endelig fremme. Leir etablert. Klar for å fiske. Alle var fornøyd med fangsten. Det ble ikke mange timene med søvn. Mr T var ikke så gira på å ligge i egen sovepose, og måtte tilbringe mye av natten i soveposen til Kathrine. Vi ble også tatt litt på senga av hvor kjølig det ble på natten, det burde ikke være så overraskende med tanke på at vi befant oss ca 1100 meter over havet. For oss voksne var ikke dette noe problem, men for minstemann gjorde dette nok til at det var betraktelig mer fristende å ligge sammen med mamsen i hennes sovepose. Men lite søvn trenger ikke å være så negativt. Nå vi fikk med oss morgenen, da det gikk fra natt til dag, og man kunne høre og se hvordan naturen våknet til liv. Virkelig flott selv om man er litt trøtt i tryne. Alt dette gikk vi stort sett glipp av på våre tidligere turer, da likte vi best å purke til godt ut på formiddagen. Er dette første tegn på at vi har blitt voksen? Håper ikke det. Resten av dagen gikk med på fisking og kviling i lyngen. Egentlig ingen verdens ting, bare å ta det rolig, slik en ferie tross alt skal være. Når det gjelder fiskeriet var jeg, tro det eller ei, i kontakt med stor fisk. Største vil jeg anslå på kiloen, men den ville ikke på land denne gangen. Til tross for dette var det ikke problem å få nok fisk til maten. Før turen var vi litt bekymret for hvordan det skulle være med myggen her oppe, dette var heldigvis ingen problem. Myggoljen fikk ligge i sekken, og Tormund slapp noen ublide møter med blodsugerne. Han skal tids nok bli kjent med myggen, men kanskje litt i tidligste laget enda. Litt trøtt i trynet, men klar for dagens fiskeøkt. Så var storfisken på kroken. Skuffelsen var til å ta og føle på hos far og sønn da storfisken ikke ville på land. Lunsjpause i teltet. Matfisken er sikret. Hello mr trout. Ikke så mye som skal til for å bli underholdt, litt lyng er mer enn nok. Det ble ikke noe særlig mer søvn den andre natten heller. Vi hadde pakket med oss mat for fem dager, men bestemte oss for å gå tilbake til bilen i dag. Vi kunne helt sikkert fint klart noen dager til, men det fristet ikke akkurat når poden ikke var helt komfortabel med å ligge i egen sovepose enda. Heldigvis hadde vi en plan B, den var å ta inn på ei lita fjellkoie ved Aursjøen på Lesja. Men først skulle resten av dagen nytes her, vi satt i teltåpningen å kunne nyte vår siste morgen her med fjellvatnet vår. Det var blikkstille og vi kunne se ørreten vake forsiktig på vatnet. Rett og slett reinspikka idyll. Selv om turen ble noe kortere enn planlagt, var vi veldig glad for at vi bestemte oss for å ta turen akkurat hit. Etter hvert pakket vi sammen og ruslet tilbake til bilen. Morgenidyll. Så var det på tide å pakke sammen utstyret og gå tilbake. Pakkpose med brukte bleier. Blir en del vekt etterhvert det også. Hit skal vi tilbake. En velfortjent pause. Tormund sover som en stein. Så var vi straks nede. Her ser vi grusvegen vi parkerte ved. Dette var virkelig et flott område, og vi vil garantert ta flere turer hit. Einunndalen er egentlig genial for tur med barn, og anbefales absolutt. Bare husk på at nettene kan bli ganske så hustrige, til og med midt på sommeren. Vi hadde jo håpet på flere turdager her, men vi ønsket ikke å trekke strikket for langt når vi hadde med Tormund på tur. Det skal tross alt være kjekt for alle, og vi hadde ingen prestisje i at turen skulle vare lengst mulig. Og selv om han ikke var så komfortabel med å sove i egen sovepose denne gangen, betyr det ikke at vi gir opp. Det skal nok bli en liten villmarking av han til slutt. Om han vil eller ikke. Smilefjes. Nå gledet vi oss til noen netter på ei lita fjellkoie. Det skulle ikke bli feil nå. To be continued. Se hele artikkelen

Har gått rondanestien to ganger fra golidalshytta i Ringsaker til Hjerkinn, ca 180 km. Også har jeg gått hjemmefra, Løten(Rokosjøen) til Minnesund en gang, ca 75km nå i våres på 3 dager. Bortsettfra dørålsglupen vil jeg si rondanestien er snill, men det er jo noen dryge dagsettaper. Kjempefint på Øyer, Ringebu og vendabygdsfjellet. Rolig og lite folk når jeg har gått. selve rondane er rene karl johan i forhold mtp på folk... Jeg mangler ei dagsettape i hjemkomunen på 3 mil, det er ei dryg dagsetappe. og da fra Minnesund til oslo. Og som de fleste som er født i lavlandet så syntes jeg snaufjell mer spennende enn granskog.. Det fine med stien fra Løten til Minnesund er at stien går gjennom områder som har en historie og fortelle med en del infotavler osv så man lærer jo noe:) Jeg starta på massiv ruta i sommer, med tanke om og gå hele nordfra, men et vondt kne stoppa det etter 10 mil på 5 dager. sota seter, nøstedalsseter, sognefjellshytta, skogadalsbøen, Fondsbu, tyin er en hard start..

Turrapport fra sommerens store fjelleventyr! .........................

Man må bare innse at du ikke får i pose og sekk om du vil bære lett, telt rundt 1-1,5kg gir ikke danseplass og enorme behagelig camp telt. Små lette telt er en nisje, det finnes store og tyngre telt og velge om man ikke er villig til å ofre noe, Jeg ser stadigvekk i disse telt diskusjonene at endel vil gjerne ha svært lette telt men er overhodet ikke villig til å innse at dette medfører kompromisser. Det skal fortsatt tåle orkan, 150mm nedbør i timen, kunne sette opp på myr, stort fortelt og helst to, ståhøyde inne i fortelt og plass til så mange som mulig. Altså et lite og ultralett telt er først og fremst et sted hvor man kun sover og oppholder seg minst mulig. Det er for å spare vekt på de lange og tøffe vandringene hvor det å slå leir kun er en nødvendighet for å sove. Hvis formålet ditt derfor ikke er dette så bør du velge et helt annet telt kontra å tru på julenissen. Beklager litt OT og frustrasjon men noen ganger må ting ut (Dette er ikke rettet mot TS)

Omtrent til den dagen det er -35 effektive minusgrader på fjellet og du er skikkelig tissatrengt?

Ja, du er alt for tålmodig når du brygger kaffen og lar den trekke så lenge den egentlig skal. Kanskje du har alt for god tid når du er på tur, hva med å legge inn noen knappe tidsfrister du kan stresse litt med?

Det er fordi mange som kjøper friluftsutstyr har det liggende i boden og da går det jo aldri i stykker

I det minste så er iallefall de fleste toppsamlere flinke til å ikke forsøple sånn sett, da er det verre med de som skal leike Monsen og ligge i skauen og fiske, der har jeg sett mye slitasje og søppel på dems leire. Jaja, da får jeg vel kjeft igjen fordi jeg burde være fornøyd med at folk kommer seg ut i folkehelsas navn - ingen som tenker på min og mine likesinnedes helse da? Jeg og flere blir så frustrert over framferden i naturen til mange, og det verste er at det ikke nytter å banke noe vett i sknolten på de heller. Dét er det verste! Ikke sunt å bli så frustrert over det egentlig, men ja; det går veldig inn på meg og andre jeg kjenner når folk viser så liten respekt for naturen.. Noen ganger kan kanskje listemanien, aktivitetstypen (da mere sportslige framfor det tradisjonelle friluftslivet) ta litt overhånd. Men det viktigste må være at man ikke forsøpler, at man innretter seg etter slik naturen er og ikke planerer og opparbeider for å kunne bedrive de bestemte aktivitetene. Så kan noen kalle det kvasifilosofi eller anna, men hvorfor er det så problematisk at noen spør seg om tendensene i samfunnet ift at bruken av naturen blir mer actionfyllt framfor å nyte stemninger og se detaljer i naturen på turen? Jeg bruker også marka til å trene i, men som opplevelsesverdi er turene større, det er utallige turer som har gjort meg kjent overalt i marka på ukjente tråkk og utafor tråkk. Jeg veit hvor Spurveugla holder til, jeg veit hvor det var celler fra krigen i marka, gamle tømmerveier for hest og en mengde navn som ikke står på karter. Dette og mer til ville jeg ikke fått med meg om jeg skulle ha sett på naturen kunnsom en arena for actionfyllte aktiviteter. Vi er mange som lar oss inspirere av andre helter som frekventerer i media som feks Monsen, men også han påpeker verdier og kunskaper som er iferd med å gå i grava med gamlekara. De som har "Med svartkjele og fiskestang"(eller var det omvendt) av en av de to første utgavene iallefall kan lese det som jeg er inne på ovenfor, ingen stor filosofi eller poetisk beskrevet av han - likevel også han påpeker det at det er bra med forskjellige brukergrupper men spør også om det kommer flere etter gamlekarene(i dette tilfelle etter Egil "Gammern" Paulsen). Som kjenner marka, tar vare på friluftsverdiene, veit hvor tiuren spiller osv.

For noen år siden dukket toppturer og samling av topper opp som en greie. En dille. Hvor kom det fra? Det å leve i pakt med naturen er seigt og hardt arbeid, ikke adrenalinkick. Gleden over å fange mat du trenger når du virkelig er sulten - det er ekte friluftsliv.