Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 17. sep. 2017 i alle områder

  1. Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.
    14 poeng
  2. Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.
    13 poeng
  3. Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang
    10 poeng
  4. Fantastisk høstvær i Bergen i dag - det ble en tur "Over vidden" på meg og mange andre. Og jeg jukset ikke med å ta baner i endene, nei - selv om det fristet å ta Fløibanen ned; hælen min er fortsatt ikke helt bra, begynner å verke etter 10-12 km. Flott tur!
    7 poeng
  5. Elsker min gamle Haglöfs pakkerammesekk, men den begynner å dra på årene. Selve sekken er noe nyere, men ramme, hoftebelte og skulderstroppene er fra midten av 70-tallet. Etter flere reparasjoner og et museangrep måtte jeg innse at hoftebeltet ikke ville klare noe særlig flere turer. Haglöfs har ikke reservedeler til disse sekkene lengre (ovverraskende...), så da måtte jeg sy selv... Benyttet samtidig anledning til å gjøre noen forbedringer på måten hoftebeltet festes til rammen. Stoffet som ble brukt er 350g Cordura fra Extremtextil. Polstringen består av 2x 5mm sammenlimt EVA skum. På det meste måtte det sys gjennom 4 lag cordura, 10mm EVA og 2 lag webbing. Helt i grenseland av hva symaskinen kunne klare. Håper sekken hermed klarer i hvert fall 10 år til
    5 poeng
  6. En herlig høsttur opp i de ytre delene av de vakre Etnefjellene er gjennomført denne helga. I godt selskap også!
    5 poeng
  7. Starten på høsten ble ikke helt etter planen. Det er den samme gamle historien. Ryggen har en dårlig periode, og Bakkene ble så alt for bratte for å bære full sekk. Men heldigvis er dørstokken så lav at jeg ikke legger merke til den, og den beste medisin er bevegelse. Så det har blitt noen dagsturer i det siste. Det har blitt turer med leirskolen, nede ved fjorden, med fiskestang, med hagle og i fotsporene til bamsefar. Her er et lite utdrag, med tilhørende mobilbilder (kamera har fått ligge hjemme for å lette vekten på dagstursekken) på bloggen.
    5 poeng
  8. Da var både den praktiske og den teoretiske delen av jegerprøven gjennomført. Nå gjenstår bare eksamen til uken! Den praktiske delen på skytebanen har jeg skrevet kort om på bloggen:)
    4 poeng
  9. Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken
    3 poeng
  10. En bedagelig kveldstur opp til Gravdalsfjellet, for å få gjort en aldri så liten markering av at 15. sept er passert
    3 poeng
  11. Da har jeg fått en tur til på plass i bloggen. Jeg avspaserte en kjempeflott dag nylig, og tok turen ut til ett av favorittpadlemålene mine. Gaukværøy, som står i fare for å både få oppdrettsanlegg og hyttebygging i fleisen i nær framtid. Så her er det bare å benytte sjansen mens det fortsatt er mulig. Du finner turen HER i bloggen.
    3 poeng
  12. Fram og tilbake er dobbelt så langt. http://www.hengut.no/2017/09/13/befaringstur-i-femundsmarka-del-2/
    3 poeng
  13. Den siste dagen på Massiv for denne gangen, jeg nådde ikke målet mitt å komme meg hele veien til Sota Sæter, tok meg til Sognefjellshytta siden det var da det greieste stedet å komme seg hjem fra. Ikke den mest spennende dagen på turen, gitt at den var ganske så kort. På veien møtte jeg en tidligere kollega, som jeg visste at også gikk Massiv. Utsikt mot Fannaråken fra Rundhaugan 1480moh. (Massiv) Dag 17: Kongsdøla - Sognefjellshytta
    2 poeng
  14. Her i Vestfinnmark er vel gjennomsnittstempen i sommermnd omtrent 8 grader, så burde funke bra her oppe. ved nærmere sjekk er gjennomsnittet i juni/juli/august 9,6 grader... så da er nok ikke dette rette posen for oss...
    2 poeng
  15. Jeg håper det senker komforttemperaturen.......
    2 poeng
  16. Når jeg sto opp til vanlig tid var igjen Fannaråken innhyllet av skyer. Turen nå gikk ned i retning Turtagrø, men så over og tilbake til Skogadalsbøen igjen, før jeg fortsatte videre til Kongsdøla. En fin nok dag, hvor starten ned fra Fannaråken var det beste, men også den siste turen alene opp til Kongsdøla i et lett regnvær. Bare meg, alene, og fjellene rundt. Ruten ned fra Fannaråken. (Massiv) Dag 16: Fannaråken - Kongsdøla
    2 poeng
  17. Jeg hadde ingen tro eller håp om å få oppleve soloppgangen fra Fannaråken når jeg gikk opp eller befant meg på toppen, men om morgenen etter våknet jeg tilfeldig opp tidlig om morgenen. Jeg bare måtte ut. For ute var det fantastisk, med en klar blåfarget himmel og få skyer. Jeg la meg litt igjen og sto så opp til soloppgangen, da hadde det kommet flere skyer på himmelen, men du verden for en flott soloppgang det ble likevel. Bloggen er oppdatert med bilder jeg tok fra når solen sto opp fra sin seng bak fjellene i øst. Soloppgang fra Fannaråken. (Massiv) Dag 16: Soloppgang på Fannaråken
    2 poeng
  18. For et par helger siden var padleklubben på tur i Raftsundet. Været var meldt på grensen, men vi valgte å ikke avlyse og ta det som det kom - og det viste seg å være lurt. Del 1 HER og del 2 HER er på plass i bloggen nå, del 3 kommer nok etter hvert.
    2 poeng
  19. Endelig etter mange timer med redigering, er videoen fra sommerens tur til Sørøya i Finnmark ute på kanalen! Det ble ny personlig ørretrekord! Sjekk ut flere av mine videoer her! Du finner videoen nedenfor:
    2 poeng
  20. Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
    1 poeng
  21. Husker ikke hva for et par dette var...men det er det kuleste "sko-i-bruk"-bildet jeg har
    1 poeng
  22. Trofaste Viking Vetti II som holdt i 5 år og jorda rundt 6 ganger sånn cirka i driftstid og avstand. Jæskla gode støvler, kanskje litt for stive for noen. Men tilslutt måtte de gi opp kampen og lot vannet trenge gjennom der hvor gummibeskyttelsen møter læret ved lilletåa en vårdag på Skrim. Siste flørt er Crispi Skarven 2.0. De deiligste fjellstøvlene jeg har hatt på beina noengang, som nevnt tidligere. Det er som om de gir føttene en god klem hver gang jeg tar de på, de viser omsorg og omtanke for foten uansett hvor jeg tar de med på tur. Hvor lenge de varer og holder tett gjenstår å se, men håper på et langvarig og godt forhold med disse koseklumpene her
    1 poeng
  23. Jeg har brukt den mye. Ser denne veier 1.2 kg, men jeg trodde min veide 800 gram. Uansett et hendig produkt. Anvendelsesområdene for meg har vært som ekstra påbygningspose ved behov for hele familien. Altså om noen skulle fryse eller en pose bli våt så har jeg den med i tilfelle som ekstra sikring. Både sommer og vinter. Jeg har benyttet den på høye fjell (type Kilimanjaro og aconcagua), der jeg har valgt å benytte 3 lags sovesystem. (silke, dun og tynn fiber ytterst). Dette har fungert helt utmerket for meg. Veldig anvendelig uansett temperaturforhold..
    1 poeng
  24. Engelsk orginal tekst: This increases the insulating performance by 8 °C. Automatisk oversettelse: Dette øker isolasjonsytelsen ved 8 ° C. Hva skjer når det er mere eller mindre enn 8 grader, ikke så ofte det bare er konstant 8 grader!
    1 poeng
  25. Jeg tror du bare skal få tak i to dobbeltsengdyner og sy dem sammen
    1 poeng
  26. Men da er man i hvert fall i gang.....
    1 poeng
  27. Den er riktignok diger og langt fra dunposelett, men det spiller ingen rolle for min del i pulksesongen. Der er det aller aller viktigste at jeg ikke blir kald selv om vi ryker ned på/mot -30-tallet. Jeg ønsker å bruke natta til å sove, ikke fryse eller måtte fyre i teltet når jeg er på vintertur Det får jeg til med den der. Som alltid når noen velger samme som seg selv: Kjempegodt og fornuftig valg! Bare husk å ha noen varme klær tilgjengelig når du før eller siden MÅ ut av posen igjen ->
    1 poeng
  28. I dag var jeg heldig å få med ungdommen på tur, og det er stas førr ei turmamma😊 Gikk inn Sandfjorden (der Monsen kom i land i tvserien), opp ura mot Torstind på 559. Deretter fulgte vi flågan ned mot Nakkesletta utenfor Torsvåg. 3 timer i et flott landskap. Til tider vindfullt men et nydelig kveldslys. Ble mørkt, så måtte lete litt etter en trygg vei ned, men gikk fint
    1 poeng
  29. På den femtende dagen gikk turen opp til Norges høyestliggende 'hotell', Fannaråken. En vannvittig flott tur opp, selv om jeg en kort stund slet med humøret da nok en regnbøtte ble helt ned over meg. Men etter det gikk alt bare oppover. Ingen blå himmel på vei opp med andre ord, men en tøff tur likevel. Toppen sto til ryktet sitt, der ble jeg møtt av tåke og snø. Tøff utsikt ned mot Keisarpasset og resten av fjellene som skyene river og sliter i, på vei opp til Fannaråken. (Massiv) Dag 15: Skogadalsbøen - Fannaråken
    1 poeng
  30. Fin fisketur i godt selskap i dag! Fiskefangst ble det også!
    1 poeng
  31. Jeg venter fortsatt på den første dagen med sol og blå himmel, nå har jeg riktignok hatt perioder hvor det har eksistert en blå himmel over meg, men så langt har det stort sett vært grått vær alle dagene. Ikke det at det fører til en dårlig tur. Noen ganger er det riktig så tøft. Fra Sløtatjernet gikk jeg over til Skogadalsbøen under en himmel som var like mektig som fjellene rundt. Kvitevatnet. (Massiv) Dag 14: Sløtatjernet - Skogadalsbøen
    1 poeng
  32. Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.
    1 poeng
  33. Et tilbud via Facebook som var så godt at jeg bare måtte slå til
    1 poeng
  34. Utsikt fra Lihodet, Leirfjord. I forgrunnen Scarpa R-Evolution Pro, i bakgrunnen Lovund og Træna
    1 poeng
  35. Ser flere av dere har bilder fra skogen... Tar man med seg pinner inn i skogen?
    1 poeng
  36. Begynn å bruk gå staver
    1 poeng
  37. Jeg har både Akto og Soulo: Aktoen i et par år, og Souloen siden forsommeren i år. Aktoen er om ikke klaustrofobisk, så ihvertfall betraktelig trangere enn Souloen, for meg som er 185 høy. I Souloen kan jeg sitte oppreist midt i teltet, det kan jeg ikke i Aktoen, og må krøke meg mer sammen for å komme inn og ut av Aktoen. Vet ikke om dette har noe å si for deg, men jeg fikk en positiv overraskelse med Souloen: det er et venstrehåndstelt Når jeg lager mat i teltet, så gjør jeg det liggende. I Souloen kan jeg ligge på høyre side, og ha venstrearmen fri til matlaging. Det er noe som har irritert meg meg Aktoen, og det har hendt at jeg har lagt meg motsatt i teltet for å kunne bruke venstrearmen. (Satser på at Hilleberg tenkte på oss venstrehendte da de designet Soulo, og at det ikke var et arbeidsuhell )
    1 poeng
  38. I praksis vil et av tauene ta opp fallenergien først, som når man kun bruker enkelttau. I teorien dersom man plasserer to sikringer like høyt vil begge tauene ta samtidig og "bremselengden" vil bli halvert. Dvs dobbel belastning på kroppen og selen, dersom begge tauene "løper" like fritt osv Dette kan unngås når man plasserer sikringer eller ved å gi ut tau ulikt når to sikringer ligger på samme høyde. Fordel er at taudrag minskes med to tau på "sikk-sakk" ruter og faren for å trekke ut sikringer reduseres, både ved klatring og ved fall. Fallenergien vil også bli bedre på sånne ruter da ett tau som løper lett og fritt har mere tau som medvirker i dynamikken. To tau reduserer også faren for taukutt etc
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.