Vinnerliste

Takk for alle tips! Det ble til en langhelg i Rondane, med en topptur og en slags mini trekant over 4 netter. Ankom ganske sent dag 1 så ble tidlig leir rett sør for Rondvassbu, rett nedenfor en høyde der. Det var rene festivalcampen ved hytta pga leirskoler og det fristet ikke helt. Dag 2 ble en tur opp på Vinjeronden i strålende sol før båt over vannet og leir ved Bergedalstjønnin. Våknet dag 3 med rim på teltet, og vandret langs Langglupdalen til et sted anbefalt her inne på forumet, rett sør for der stiene møtes før brua over elven, der er det fint å slå opp teltet. Dag 4 startet med Rondslottet badet i morgenlys, helgens helt klare høydepunkt og verdt hver eneste meter over steinete stier med tung sekk. Var en tur innom Bjørnhollia og fikk ladet opp med karbonadesmørbrød med egg og løk før det bar opp igjen i Illmannsdalen og siste overnatting rett øst for Fremre Illmanstjønnin. Jeg var maks heldig med været, blåste litt men ellers strålende sol. Og ide jeg satte meg i bilen på Spranget mandag ettermiddag kom de første dråpene. Dette var mitt første besøk til Rondane, men det blir ikke det siste. Veslesmeden og Rondslottet står på menyen, også den "klassiske" trekanten mellom hyttene med sekk ca halvparten av hva jeg dro rundt på. Men jeg kan helt klart anbefale å campe i Rondane, da utsikten kan være upåklagelig

Det er svært enkelt å opptre litt mer hensynsfullt på campplassene man benytter, enten man er førstebruker der eller en av mange i rekken. Man bør/kan ikke strekke allemannsretten for langt her og man bør bestrebe seg så langt mulig å etterlate seg plassen som man selv ønsker å finne den, men det er kanskje bare meg....

Ja, det synes jeg. Disse bildene vitner ikke akkurat om sporløs ferdsel, og jeg synes slik fremferd er unødvendig. Jeg blir lei meg når jeg finner leirplasser der trær er hugget vilt med øks/kniv 😔

"Monsen-effekten" som har vært diskutert tidligere. Ingen problem å ta litt never, men dette er bare tull. Det har blitt et økende "problem" med både denne typen og annen nedkapping av friske trær. Åpenbart behov for litt opplæring i sporløs ferdsel og det å finne god bålved. Hva skal det være godt for å kappe ned frisk bjørk? God ved er det ihvertfall ikke

Det er forskjell på å tynne ut skog, og vedlikeholde kulturlandskapet, mot å ture frem og herje vilt med kniv, øks og sag rundt leirplasser og turterreng. Allemannsretten fører også forpliktelser med seg.

Fire dager ute. Uten takk på teltet bare myggnett og stjerne himmelen. Uten regn. Med bil til dal og med ryggsekken opp gikk på gamle stier til fjellet. Begynte turen i Sandalen (Vang). Senere dra til Aurland og teltet mellom Høgåsen og Prest over Aurlandsvangen city < --

Da har jeg fått telefon fra serviceavdelingen til Helsport, med dødsdommen over teltet. Jeg ba dem se litt over teltet før de evt byttet bunnduk, og det passerte ikke gjennom nåløyet etter litt testing med vann. Så da sender de det i retur og jeg får ha det som et reserve/godværstelt. Kan jo ikke gå rett over på noe helt nytt så jeg var på finn.no og fant et Børgefjell 3 camp tunneltelt brukt to ganger som får bli arvtakeren... Takk for innspill og gode råd !

Etterhvert som lufttemperaturen faller, vil luftas evne til å holde på (og frakte bort, for så vidt) vanndamp bli mindre og mindre. Til slutt når den duggpunktet, da har den maks av mengde vanndamp som den kan inneholde ved den temperaturen. Den kan ikke ta opp mer vanndamp. Blir lufta kaldere, vil vann i dampform (altså "vanngass", ikke sånn synlig damp man ser over en kasserolle med kokende vann) gå over til dråpeform - og vise seg som dis, tåke, dugg etc. I sånne forhold er det svært vanskelig å unngå kondens i telt - uansett konstruksjon. (Hvis du vil ta dette mer teknisk, kan du bli litt nerdete og lese om Molliere-diagram )

Vi er nok ganske enige. Jeg tar også ei lita bjørk om jeg trenger det til oppsett av tarp eller lignende. Det jeg kritiserer er åpenbar "herjing" og da særlig rundt en leirplass som brukes av flere.

Så nylig et lite klipp på Facebook. Hunden ble matlei og far i huset fant en fin løsning på dette. Han lata som han lagde maten til hunden på komfyren. Satte den i ovnen (uten at den stod på) og satte timeren på ett minutt. Hunden var da så full av forventninger til dette måltiden at hun kastet seg over maten. Men det er kanskje dumt å begynne med slikt for da vil vel ikke hunden ha mat mer uten at den "tilberedes" på skikkelig vis. Men en ting jeg pleide å gjøre med min hund, var at jeg tok med maten hennes i skogen og kasta den utover skogbunnen. Det ble straks mye mer spennende med maten hun måtte lete seg frem til. Og jeg kunne sitte stille på en stubbe og slappe av mens hunden trimma seg selv.

Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!

Har akkurat kommet hjem fra en fantastisk klassetur på Hardangervidda sørvest! Dette er en tradisjon skolen jeg går på har, faktisk så er det 40 års jubileum i år! Hele klassen på 20 stykk sov på DNT-hytter i en skoleuke! Nå kan du lese å se bilder fra turen på bloggen!

Mountaincred! Dyrere telt vil selvsagt gi mountaincred når du plutselig er nødt til å telte innenfor synsfeltet til andre ute i samme ærend...

Gikk en av Jotunheimens flottere traverser forrige uke. Gikk hele Semelholstraversen fra nord til sør (5 topper over 2000m) med hele Visbretraversen fra nordøst til nordvest (2 topper over 2000m). På Semelholstraversen. Måtte krysse isbreen etter å ha fullført denne for å gå Visbreatindene til høyre for breen. Mye krevende klyving her. Med mindre man er særdeles komfortabel i bratt lende er det tau som gjelder her. Utsikt mot Smørstabbtinder

Andre enn meg som så denne reportasjen på NRK https://www.nrk.no/nordland/kampen-om-hardanger-premiere-i-dag-1.11954829 Etter Altautbyggingen uttalte Gro Harlem Brundtland at denne demningen aldri skulle ha vert bygget, og nå viser denne saken fra Hardanger at i slike tilfeller så gjelder visst ikke de demokratiske rettighetene som vi Nordmenn er så stolte av. Både lover og demokratiske spilleregler brytes igjen og igjen for at "storebror" skal få viljen sin. Er det rart at man kan bli litt nervøs for at uberørt Norsk natur om ikke lenge bare er et kapittel i historiebøkene.

Her tar du nok feil. Det vil komme helt fin og ny never på denne bjørka som kan høstes på nytt, hvis noen ønsker det. Gamlekara som drev og flekket never til taktekking kaller det annengangsnever. Den danner seg fra undersiden av det svarte du ser , omtrent som ny hud dannes under en sårskorpe. Never er en fornybar ressurs og kan fint utnyttes. I mine øyne er det mer miljøvennlig enn kjøpetennbriketter fra en produsent på andre siden av kloden eller landet. Og bare for å slå det fast. Det er altså lovlig også, så lenge man ikke påfører trærne varig skade eller økonomisk tap for skogeier. § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Men, jeg er enig i at på populære turplasser kan det kanskje virke lite pent , når mye bjørk rundt bålplassene er flekket for never. Jeg samler never når det passer , men ikke nødvendigvis i parken. At noen skulle bli lei seg over å se spor etter at jeg har plukket never, holder meg derimot ikke våken om nettene. Jeg har opplevd at turgåere blir lei seg fordi jeg går utenfor de T merkede løypene på vidda , at de blir lei seg fordi jeg jakter , at de blir lei seg fordi jeg tenner bål og lager Co2 utslipp etc.etc. Det får være måte med alt. Noen og enhver kan bli lei….

Er det vindstille vil det bli dugg uansett. Og hvis det er rå kjølig luft, så blir det ganske ille. Ville ikke dømt teltet nord og ned med en gang, dette vil kunne skje med et hvilket som helst telt.

Hvis man skal gjøre dette på trær som ikke er nedfalls, mener jeg at man enten må være grunneier, eller ha tillatelse fra grunneier. Og skal man gjøre det, bør man kjenne til hvordan det skal gjøres - sjekk videoen i denne posten fra en annen "never-tråd": Jeg ville også satt pris på at man tenkte litt på friluftsinteresser når man valgte områder, men om en grunneier ville høste (evt tillate andre å høste) fra sin eiendom så tror jeg mine estetiske behov vil måtte vike, dessverre.

Å få til gode og fornuftige matvaner hos hunder (som andre dyr og noen folk), er dette en del av hundholdet som dressur, sosialisering, m.m. Og småspiste hunder, har som oftest feil matrutiner. Og da hunden til TS , virker frisk, er den nok bare matlei. Dulling, mating, "nøding", godsnakking, m.m., samt la maten stå fremme så hunden kan spise når den vil er en uting! Småspising hos dyr, ender ofte opp i, at de aldri blir sultne. Noen hunder reagerer også på overforing, med at de tar en "pause" i spisingen, enten at de spiser kun litt hver dag, til at de unnlater å spise noen dager. Dette er normalt hos noen indevider, mens andre blir feite. Da hunden til TS har vært på besøk hos "besteforeldrene" sine, har de nok blitt proppet (trolig også med en del annen mat/godbiter) og blitt overforet. Og i konkuranse med annen hund, er det lette å overfore enkelte hunder. Annen mat/godbiter, kan jo også føre til at hunden "ønsker" tilsvarende bortskjemming når den kommer hjem. Voksne hunder trenger ikke mat, mer enn en gang om dagen. Må opp riktig volum/vekt, for til samme tid på døgnet, la maten stå kun 5 min. Og er ikke maten oppspist, så ta maten vekk. Neste måltid, er neste dag til samme tid. Og ALDRI noe godbiter, som mellom måltid! Da vil hunden begynne å spise etter få dager. Hjelper ikke det så gå til dyrlegen.

Det er ikke sikkert du må ut med så mye mer for et mer fjelldyktig telt, heller. På Gsport.no har de stadig vekk hyllevarmere til svært gode priser. Eksempelvis, hvis du er i nærheten av Tromsø: https://www.gsport.no/produkt/724125/fjallraven-akka-2-telt#002 Eller Ski: https://www.gsport.no/produkt/720830/fjallraven-abisko-lightweight-2-telt#003

Vel overstått natt! On the bright side, så våknet du ikke av å bli kokt. Det er den andre ytterligeten av en telt-morgen. Effektiv ventilasjon og omtanke for hvor solen står på morgenkvisten ved plassering av teltet, for eventuelt å kunne utnytte skygge dersom mulighet for det finnes kan bøte på det. Regner ikke med du har med målebånd, men der du kan begynne er å se på plassen inni det du har. Kunne det vært litt bredere her, litt høyere der for å kunne sitte komfortabelt, skrår det litt for mye litt for tidlig. Hvor mye mer plass trengs i forteltet for at du ville føle at det er trygt å eventuelt koke i det. Eller kunne det vært mindre her og der for den saks skyld. Når du kommer hjem, omsetter du disse "måltankene" til nøkterne mål for hvor mye plass du ønsker deg. Nøkterne fordi du altid vil kunne finne noe som er større, men da blir kanskje vekten deretter. Så finner du ut hva disse målene betyr i "mannestørrelse". Teltprodusenter har en litt forskjellig oppfatning for hva som egentlig er størrelsen på en mann, så bruk målene. Så må du ta stilling til vekten, hvilken grunnkonstruksjon det skal ha (tunnell, kuppel, pyramide, hybrid), hvor kraftig duk trenger du, hvor støtt det skal stå, når på året skal du bruke det, hvor mange innganger trenger du, hvor god lufting har det, er det myggnetting her og der om det er behov for det, kan du stenge luftingen mer enn kun med myggnett (for snø), er det lommer i innerteltet, tørkesnor i taket, hvilken farge ønsker du... Ut av alt dette kommer det kanskje ut ett bestemt telt. Da begynner jakten på å finne akkurat dette til den laveste prisen. Sitt litt på gjerdet og vent, og kjøp det gjerne litt tid før den dagen du MÅ ha det, for å unngå å måtte svelge prisen der og da. Så er du forhåpentligvis lykkelig i teltet ditt 😊 Etter en stund endrer bruket seg, vektlegging av parametrene blir litt anderledes og karusellen er i gang igjen...jakten starter på nytt... Når det inntreffer er det helt naturlig, så ta det bare med ro. Det er kun det som mange lider av som er betegnet som "N+1 syndromet" som har slått inn fordi du kunne tenke deg ett telt til. Men det er deilig å oppleve det, for det kommer bare av at du ønsker deg mer ut!

Man får kondens under tarp også, og bedre ventilasjon enn det tror jeg ikke man kan få på et telt

HUNDEN "MIN" VIL IKKE SPISE PÅ TUR. Hun er glad og fornøyd, hopper og spretter. Bærer kløv uten å mukke, elsker å ligge i telt. Hjemme speiser hun stort sett greit, men etter et par dager på fjellet snuser hun i bests fall på maten, Det kan faktisk gå opptil 3 dager uten at hun spiser. Filosofien min: "Hun spiser nok når hun blir sulten", var egentlig ikke noe særlig god. Hvert fall følelsemessig. Derfor forandret jeg taktikk. Jeg fyller opp matskåla, setter den foran henne og går ikke vekk. Sitter i stedet og godsnakker med henne og da hender det at hun spiser. Men hvis jeg tror at en barriere er brutt, at fra nå av vil hun spise normalt, men nei da. Dermed er det på`n igjen, med nærvær og godsnakk. På den ane siden kan jeg godt tenke: "Hva gjør vel det? Vi har god tid. Likevel, skulle jeg nok ønske at spisingen gikk mer normalt Om hun er bortskjemt, og selskapssyk? Hun får aldri nok kos, og kryper tett inntil meg om natten, og helst skal hun ligge på armen. Og jeg liker det! Da var det noe helt annet med Shalka, dronningen. Også hun var selskapssyk så det holdt. Dødsfornærmet om hun måtte ligge bak i bilen. Nei, hennes plass var i forseter, og aller helst skulle hun ligge i fanget mitt mens jeg kjørt. Det lå riktignok under dronningens verdighet å bære kløv, men når jeg fikk den på gikk det bra. Også hun skulle ligge tett inntil meg i teltet, helst skulle hun ha soveposen for seg selv, men jeg bøyer ikke kne, selv for en dronning. Men det var aldri noe problem med spisingen, og etterpå tok hun en kongelig blund. Men nå tok visst minnene overhånd. Det som var saken.: "Hva gjør jeg med en hund som ikke vil spise"?

Da har jeg sovet meg igjennom en natt der jeg kan anta at ytter- og bunnduk har blafre. Antar at det er noen av barduene som har løsnet. Hadde håpet å unngå å se etter et normalt telt til jeg kunne velge et 2 manns, mest pga vekt. Men matlaging inne, litt mindre vind innendørs er nok noe av det blir avgjørende for det religiøse valget av ny utendørs bolig...

Å ha noen høye ventiler kan hjelpe litt, men man må aldri tro at det finnes telt hvor det aldri oppstår dugg eller fukt. At det finnes telt som gir godt med ly i mye mer enn 7ms er det liten tvil om. Men del vil nok veie mer, enten det er billig eller dyrt.

Som flere er inne på. Et godt telt fra Exped, Hilleberg, Helsport eller andre anerkjente produsenter vil gi deg bedre detaljer. I nordisk klima med lave temperaturer og vind vil et telt med "skikkelig" innertelt, ytterduk som går ned til bakken og lufteventiler gi deg et triveligere innemiljø. Som utnevnt medlem av Helsport-mafiaen vil jeg selvfølgelig anbefale Helsport. Vil du ha kuppel er Reinsfjell (variant etter vektkrav) et utmerket valg.

Har noen kurs i forsvaret, og skrev en bachelor om fysisk yteevne i forbindelse med "survival trening" som del av friluftslivsstudiet. Erfaringen er som @Tiur3 og @tubbs skriver. Det meste av året finner den som har kjennskap til spiselige vekster, og greier å spe på med litt fisk nok til at en holder magen i gang, men blir å gå sulten. I fjæra bør den som kjenner det som er spiseligt der skaffe nok til å dekke grunnleggende behov. Da er utfordringen mer å greie å spise tilstrekkelig av det en finner, enn å finne det. På høsten er det noen uker lettere å finne ting som bær og andre mer velsmakende vekster som f.eks. harerug. Men det skal store mengder til for å spise seg mett og dekke energiforbruket, og da ender en fort med løs mage og gjør ting verre. Erfaringen er stort sett at det beste er å spare energi, og bruke av kroppens reserver. Selv magre folk har reserver for 3-4 uker uten at det går for mye ut over muskelmasse. Hjernen omstiller seg også til å bruke ketogener i stedet for glykogen som drivstoff. Det med å bli ukonsentrert er ikke et så stort problem som det beskrives i enkelte survival håndbøker. Kroppen og hjernen er tross alt tilpasset perioder uten jevn tilførsel av energibarer gjennom evolusjonen.

Den største praktiske forskjellen er vel at Orion har 2 innganger (og to fortelt). Det er også betydelig høyere innvendig. Men Lofoten har et større fortelt. For min del er det verste med Lofoten at det skrår veldig mye bakover, noe jeg personlig ikke kan fordra. Dermed også risiko for at soveposen kan bli fuktig i fotenden, i hvert fall for lange personer. Det gir også en trangere romfølelse.

Forslag til 339,-: https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/sko-og-stoevler-til-arbeid/gummistoevel-farm-pvc-50283754_BASE/ helt enkelt - Check. Får det knapt enklere. behagelig - Njaa, bør vel prøves. funksjonelt - Check. lette - Nope, 860 gr pr støvel i str 45 gjør dem vel bare halvlette. tynt lær eller pustende materiale - Nope. Helt tett. myk og ganske tynn yttersåle med godt grep - Check på alt. Faktisk uvanlig godt grep på vått fjell. Muligens for myk og tynn såle for lengre turer. høyde på skaftet så ikke ting ramler oppi - Check. ikke er så neonrosa at de er selvlysende - Check. På kortere turer under eller like etter mye nedbør, bruker jeg selv sånne - slipper ekstra grisete renhold av lærstøvlene, disse sparker man litt i en vannpytt så er de rene. Godt fornøyd Standardulempen med gummistøvler har også disse, står du i ro i kaldt vær vil du begynne å fryse på føttene raskere enn med lærstøvler (en ullsåle og ullsokker hjelper litt). Og så har de en tendens til sokkespising (sokkene sklir fremover mot tærne) hvis sokkene er for løse rundt anklene. Og jeg har ikke brukt dem i festlig lag på byen ennå ...

Jeg valgte rødt telt pga synlighet. Det gamle grønne tunnelteltet blir nesten usynlig på avstand. Det er vel ikke noe mindre utfordrende med et litt større telt. Fotavtrykket av bunnduken vil være ca like langt som det gamle du har tenker jeg, men noe bredere. Men Wiglo'en er nødt til å være et sted hvor du får ned alle pluggene. Selv i forholdsvis lite vind er det nødvendig å bruke mange barduner for at det ikke skal bråke...

Hvis hunden er frisk og rask ellers er ikke dette noe å bry seg om. Vår Eurasier er akuratt lik. Når han har vært hos mine foreldre får han alltid noe ekstra. Leverpostei, kjøtt skinke etc. Når han kommer hjem smaker ikke tørrfôret like godt. Vi gir han mat en gang i døgnet ca kl 18. Dette er stort sett borte i løpet av natta, hvis ikke lar vi det bare stå. Han spiser når han er sulten. Ikke gjør noe ekstra med maten, da skjønner hunden at han kan lure deg til å få noe ekstra godt.

Veldig flotte bilder samt fin tekst som jeg koste meg med mens jeg drakk morgenkaffen. Ble skikkelig fristet til en tur inn i det området igjen, har ikke vært der på barmarkstur på en 7-8 år. Takk for en kjempefin rapport @Martin HJ

Det første jeg tenker når jeg hører om dyr med dårlig matlyst er sykdom/at de har det vondt på et vis. Om det fortsetter kan det være lurt å ta en tur til dyrlegen, bare for å være på den sikre siden. Sånn utover det hadde jeg ikke stresset: Friske dyr sulter seg ikke ihjel foran en skål med spiselig mat. Desto mer man diller og duller, desto mer kresne risikerer man at de blir (de lærer jo raskt hva som må til for å få "spesialmat" ).

Fant den nede i $47 på aliekspress, søk på Toaks titanium pot. Jeg har alltid holdt meg under 350kr grensen omregnet ut fra kursen, men aldri har value som er påført forsendelsene vært det jeg har betalt. Så det er en viss mulighet for at det er mulig å få den inn uten ekstra kostnader, men noen garanti for at det går er det selvsagt ikke.

Den som surner har tapt 😂

Finner støtt og stadig ting på tur. 3 vannflasker på vei ned Gaustadtoppen, og litt line (til hunden) i skogen. Flaskene brukes til gambling (pantelotteriet) og lina puttes i en egnet container ved turens ende (henges opp hvis bånd).

Liker både med og uten hette på varmejakker og dunjakker. Men blir fort litt mange hetter bak i nakken om den brukes som mellomlag. Særlig med sekk er det plagsom med hette som ligger som en klump øverst i nakken. Så på tur foretrekker jeg lett uten hette og bruker lue under skalljakka når det måtte være nødvendig. På vinteren kombinerer jeg gjerne en tynn varmejakke uten hette med en tynn dunjakke med hette.

I dag ble det en laksefisketur på "fjellet" for å se om minstemann kunne få tak i en laks eller to ettersom pappa har vært og fisket mer enn nok i sommer alllerede. Det gikk ganske bra.

Vi gikk Hodnaberg- Torfinnsheim-Kiellandsbu-Hodnaberg nå i helga. Var en grei tur som ikkje er for anstrengende om en bur på hyttene. Me hadde med 2 telt da me var 2 voksne og 3 jenter alder 11-13-15. Jentene bar da sekk med sovepose, liggeunderlag og egne kler.

Har hatt Helinox Chair one et par år. Synes det ble for mye å dra på og tok for stor plass. Hadde tenkt å kjøpe Ground chair, men så oppdaget jeg Helinox Zero og kjøpte den. Stor forskjell fra chair one både på volum og vekt. Denne er med fast nå. Kan anbefale denne. Nesten samme høyde som chair one og passer godt sammen med table one..

Ligg unna ved fra gran som varmekilde, da reduserer du muligheten for glør på "avveie". Gran spruter værst av alle tresorter (det er greit å generelt ligge unna ved fra bartrær). Fall heller ikke for fristelsen til å kjøpe "opptenningsved" fra Jula, det er hendige små vedfliser, men de spraker og spruter også så det er gran innblandet i de. Irriterende at opptenningsveden spruter når en fyrer opp.. Så gå for bjørkeved.

Av nyttig info ellers: Skal du bruke den om vinteren anbefaler jeg å få tak i en varmesikker plate ala det man legger varmekabel på eller lignende å ha under ovnen. Dette fordi snø er et mykt underlag og beina synker nedi - i tillegg minsker det faren for å smelte for mye under ovnen (selv om den ikke blir spesielt varm under om du fyrer med den riste/hylla inni slik vi gjør (på nederste hylleplass). Vi pleier oppbevare vedkubber osv under ovnen. Det tar unna for varmeslag nedover (selv om det faktisk ikke blir veldig varmt rett under ovnen). Jeg har en primusplate som ofte ligger foran ovnen. Denne er fin som underlag for brødskjæring, til å sette ned evt varme kjeler/stekepanner fra ovnen på, fyre primus på om man kommer en del osv. I tillegg tar den unna om det skulle ramle ut glør når du åpner ovnsdøren.

Jeg bruker ett rør lengre i høyden enn hva som er strengt nødvendig. Det gjør at evt glør ut toppen har litt mer tid til å slukke før de kommer ned igjen på duken. Det meste brenner - lufting i dør osv er utformet så det jeg tror aldri jeg har fått gnist/glør ut der. Litt avhengig av trekk/type ved osv så hender det vi fyrer med åpen dør til det komme i gang. Min erfaring er at 2 "kubber" er ok. Tre som brenner skikkelig blir svinvarmt! Pleier å fyre opp med å legge en kubbe flatt og en liggende skrått oppå og så ha oppteniingskvist/flis osv under denne. 3 kubber som fater skikkelig ender som regel med store rødglødende flater på ovnen. Og det blir badstuehett om man ikke måker opp døra. Så vi fyrer som regel med 2 og legger på 1 ny hver gang det begynner dabbe av... Når du først får varmen i gang så brenner det meste inni der. Pga hvor jeg bor så fyres det 90% av tilfellene med bjørk. Ellers går det noe i nedfallsfuru i Stabbursdalen og kasserte reingjerdestolper der det finnes på fjellet ellers. Fantastisk når man får bløte dager i fjellet eller andre steder å ha muligheten til litt skikkelig tørk

Har ikke brukt denne mange ganger. Men de få gangene jeg har brukt den, så har jeg fyrt som i en vanlig ovn. Tent opp med fliser og fylt på med større etterhvert som det har blitt en fin glodhaug. Da blir ovnen rødglødende til slutt Desto høyere pipe du har, desto mindre sjanse for glør som kommer ut av pipen. Forøvrig så er det vel en "netting kopp" på enden av pipen som tar det meste av glør. Ovnen holder ikke lenge på varmen. Så når det slukner ut, så blir det fort kaldt.

Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.

God tur forresten!!!

I nøden spiser fanden fluer heter ordtaket. I nød kryper @Tessatroll inn i åmeskinnet sitt, heter ett annet.

Vi har helt forskjellige erfaringer, @Tor-Erik-L-77 😊 3-lags gore-tex, uten nettingfor, eller annet for, tørker veldig raskt. Jeg har prøvd forskjellige varianter av softshell også, og min erfaring er at gore-texdressen min tørker vel så kjapt. Men på godværsdager synes jeg også at gore-texen blir for klam. Når hele juni stort sett er en lang regnbyge, slik som i år, setter en pris på skalldressen.

(ah, det var godt å få det ut..)