Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 17. aug. 2017 i alle områder

  1. En fin tur opp på Ryptinden 586 Sømna. Passe tur for oss.
    8 poeng
  2. Hvis man får problemer med å finne på noe da bør man møte den problemstillingen oftere. Jeg har hatt med meg bok på tur en del ganger og tror alltid at jeg skal få lest, men det er heller sjelden. Å være tilstede i naturen er som regel sysselsetting nok. Høre på lydene og slappe av, og alle disse tingene som er nevnt. Ligge pal på ei strand derimot, som mange synes er stas - da blir jeg rape gal.
    6 poeng
  3. Da har jeg lagd en turblogg på Blogspot som en test: http://hannkatta.blogspot.no/2017/08/hgasen-pa-dimnya-i-ulstein-kommune.html Kommer vel til å poste noen flere turer utover. Denne bloggen kommer ikke til å bli slettet. Sted: Høgåsen på Dimnøya i Ulstein Kommune Høgde: 240 meter over havet
    4 poeng
  4. Da kom det er fint lite brukt Orion II, Extreme inn døren i kveld. (..og det at et stort grønt telt og 3 liggeunderlag er på vei ut rettferdiggjør kjøpet littegrann. 🤣) Forøvrig overraskende stort sammenlignet med mitt TNF Stormbreak 2 telt!
    4 poeng
  5. Jeg vasker ikke bilen heller....
    4 poeng
  6. Ikke ha jeg med bok eller snoop, kaffe kan jeg drikke hele dan, vi kan gjerne det vi som har vært noe år i forsvaret. Telefonen er ikke tom for batteri, den står gjerne på flymodus eller er slått av,, spiller aldri noe musikk når jeg er på tur. det er aldri for tidlig å legge seg. Jeg er aleine, det er derfor jeg drar på tur, jeg hører på regnet og naturen. Tenker på hvordan livet ble, de som er etter meg og alle jobbene jeg har hatt rundt om i verden og mye kuule folk jeg har møtt, Hva jeg skal gjøre de neste 7 timer ? ingen ting. Det er helt greit å gjøre ingenting, har ingen problemer med det. Presset og kravet med å prestere er borte, jeg er o.k. med det.
    4 poeng
  7. Bamse er ypperlig, men isolerer dårlig i forhold til et isolert oppblåsbart. I tillegg er det ikke særlig behagelig å ligge på med mindre bakken under er myk og helt rett Verden har gått videre, heldigvis. Jeg sov aldri godt på tur før jeg fikk meg skikkelig oppblåsbart underlag.
    3 poeng
  8. Trikse mitt er å veksle mellom ADHD og ME. Da dekker du det meste.
    3 poeng
  9. Same her. Mykje folk på jobb og mykje folk heime. Å ha høve til å tenke lange tankar, bruke lang tid på morgonkaffien, kvile både lunsj og middag, kike etter flora og fauna kan sysselsette meg rimeleg lenge 😂
    3 poeng
  10. Fra hytta vår de to siste dagene. Hardangervidda, ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan. Øystein Dahle, som blant annet har vært styreleder i Den Norske Turistforening, mener dette er den fineste plassen på hele Hardangervidda
    3 poeng
  11. Produkt Gregory Deva 80 i str S Levert av XC Sports Equipment A Veiledande pris kr. 3 499,- Fakta frå leverandør Storleikar: extra small, small og medium. Vekt: 2,32, 2,4 og 2,46 kg. Volum: 75, 80 og 85 L. Fakta frå Fjellforum Samme som leverandørens. Fakta om testperson Kvinne 36 år. 166 cm og normalvektig Van med å bere tung sekk, i variert og til dels krevjande terreng. Punkt til vurdering: Vekt mot volum Bæresystem Lommekonfigurasjon, festemoglegheiter og pakkbarheit Handtverk og materialar (ver og vind) Brukarvennlegheit og moglegheiter for justering Praktisk bruk sett opp mot "kva sekken lovar" Passform og bærekomfort Pris Her kjem Gregory Deva 80. Herrane sin variant av denne heiter Gregory Baltoro 85. Om sekken Sekken er omtalt av Gregory som ein heilårssekk med høg lastekapasitet, som møter krava anten du skal gå langt eller høgt, i alt av terreng. Den kjem i tre ulike storleikar, der ein igjen kan tilpasse sekken ved å flytte på skulderreimar, og bytte ut hoftebeltet og skulderreimane i større eller mindre storleikar. Å kjøpe sekk Når ein skal kjøpe sekk er det mange omsyn å ta. Bruksområde med omsyn til type tur og terreng, behov for lastekapasitet, detaljar og tekniske finesser vert ofte diskutert opp og i mente. Likevel er det eit omsyn, som tronar over alle; passform. Om ein sekk ikkje høver eins anatomi, er det til sjuande og sist knekkande likegyldig kor lett eller tung han er, kva lommer som finnast, og kva type materialar som er brukt. Ein vond sekk er vond, og han er vanskeleg å diskutere med. Prioritet nummer ein ved sekkekjøp er altså prøving. Gjerne over tid. Kanskje kan ein låne ein som er maken til den ein vurdere kjøpe? Å gå ein tur i marka med sekk på 20 - 25 kg, over ein dag eller to, eller fleire timar i strekk, plar ofte luke ut dei minst aktuelle sekkane ganske raskt. Elles er det å nytte seg av butikkane sin 100% fornøyd garanti. Om testen Sekken har bak seg i overkant av 15 bruksdøger både sommar og vineter , i alt av ver og vind, både på ski, bre og vandretur. Testar er ikkje spesielt "fintfarande" med utstyr, det vert brukt som det er meint; som eit verktyg på tur. Vurdering Som med dei fleste sekkar som finnast i marknaden i dag, er det mange detaljar og mykje informasjon. I staden for å repetere det ein kan finne på produsentenes eigne sider, vel eg her å omtale dei elementa eg betraktar som relevante å omtake, utfrå test. Vil ein ha lang-lesnad og komplett liste over spesifikasjonar, tilrår eg å vitje Gregroy sin eigen nettstad, Gregorypacks.com. Underteikna har testa sekken i str.small, altså 80 liter. Bæresystemet framstår som solid frå byrjinga av, og ein lett sjå føre seg at denne sekken taklar tung last. I staden for å ha eit full justerbart one-size system, har Gregroy velt å lage denne modellen i tre ulike rygglengder, med moglegheiter for å feste inn skulderreimane i to ulike høgder, også dette solid utført. I tillegg kan ein bytte ut hoftebeltet og skulderreimane i andre storleikar, og slik i stor grad "skreddarsy". Passform kan til ei viss grad likevel tilpassast utan å bytte ut komponentar. I tillegg til moglegheitene for å flytte skulderreimane, har ein utrusta nedre del av ryggplata, som ligg utanpå hoftebeltet, med ei innvendig lomme, laga for ei borrelåsfesta pute. Denne er meint å gi betre støtte for ryggen, tilsynelatande gjennom å spreie belastninga overeit større parti. Dette skal vere gunstig til dømes for den som har svai rygg. Når sekken er på, plasserar puta seg i området mellom bekkenkanten og nedre del av rygg. Eg er noko usikker på kor vidt dette fungerar i praksis. For meg framstår teorien som "omvendt". Dette då eg gjennom mange år i arbeid med trening, har sett at svai rygg ofte sammenfell med for lite magestyrke, i kombinasjon med stramme hofteleddsbøyerar. Enkelt sagt bidreg korte hofteleddsbøyerar til å trekke "navlen", og slik ryggsøyla, fram og ned mot lårbeinet. Har ein i tillegg litt svake magemusklar er det lite å "halde" igjen med. At ei plate, som bygger ut, og slik ytterlegare bidreg til press mot den delen av ryggen som blir trekt framover, skal hjelpe på dei spenningane som oppstår musklane i nedre del av rygg, finn eg ikkje belegg for anatomisk, og heller ikkje praktisk. Det er mogleg eg vil få kraftig motsvar på denne, frå fagfolk innanfor helse og anatomi. Dette er uansett berre ein detalj ved sekken, og det er ikkje verre enn å plukke vekk den vekk. For nokre kroppar kan det også hende att denne plata har ein misjon.Hoftebeltet er stivt, som forventa i ein sekk berekna for tunge bører, og for meg vert det rett og slett for stivt. Det klemmer på bekkenkanten same korleis eg flyttar på det, og same kor eg puttar plata som høyrer til inn og ut. Ved testing av Baltoro (herresekken) kjenner eg at det samme skjer, og at det har lite med storleik og hoftebeltet og gjere, men rett og slett uforming. Det er viktig å understreke at dette er passforma til MIN kropp, og at den for mange andre kan vere midt i blinken, ja, for mange ER denne midt i blinken. Hoftebeltet har godt med stramming å gå på, så ein slepp problemet med at ein etter to dagar på tur, når magemusklane har trekt seg saman, ikkje har meir strammemoglegheiter. Skulderreimane på denne sekken er tilpassa damer. Det vil seie at dei står litt tettare og er noko smalare. For meg gir det alltid eit lite klyp i musklane over skulderbladet i starten. Det opplever eg ikkje med herresekkar. Eg gjorde eit førsøk på å bytte ut skulderreimane til ein større storleik, utan at det eigentleg hjalp stort. Det er innfestinga som er problemet for meg. Dette skuldast nok mi noko breie ryggtavle meir enn det skuldast passforma på sekken. Reimane går seg som regel til ved litt bruk, og "legg seg" breiare. Dette er ein gjengangar på damesekkar for underteikna. Eg personleg likar at det er ei glidespenne på skulderreimane som ein kan justere vinkelen på toppstrammarane med. For meg har det litt å seie for å få hoftebeltet til å gripe kring hoftene i staden for "å trykke ned" i dei. Til liks med Osprey Xena 85, har heller ikkje denne sekken det. Til meg høver vinkelen som han er, men den som treng ein annan vinkel, må til med nål og tråd, eller ei anna form for fiksering. Moglegheitene for ulike rygglengder og to innfestningsnivå for skulderreimane gjer likevel at eg tenkjer at dei færraste vil ha behov for det. Lommer og festemoglegheiter er både denne sekkens styrke og svakheit, alt etter kva bruksområde du ser føre deg. Alle lommene er rause i opninga, noko som gjer det enkelt å komme til innhaldet. Det einaste unntaket er lommmene på hoftebeltet, som etter mitt syn er for små. Dei rommar ikkje eit større kompatltkamera eller ein ein stor modell av våre smarte telefonar. Den eine er dog vantett, noko som er eit pluss. Eg personleg er ikkje gla i desse lommene med ein vertikal glidelås på midten i heile eller større delar av lommas lengde, då eg synes det gjer dei ueigna til mindre gjenstandar. Til gjengjeld er dei supre for større gjenstandar. Ei slik frontlomme finn ein på denne sekken. Sekkens øvre kompresjonsreimar er festa i denne lomma, og med innhald er den med på å trekke saman og stabilisere hovudrommet på sekken. Reimane frå topplokket går under desse reimane, noko eg synes trekk ned. Kryssande reimar er eit krøkk på dei turane ein har mykje utstyr. Lomma har glidelås rundt heile i ein u-fasong, og utgjer "lokket" av frontopninga. Den har fire festepunkt for eventuelle ekstrareimar. Ein må då vere budd på at ved å feste noko midt framme på sekken, så mistar ein tilgangen til den store lomma. Dette kunne enkelt vore unngått dersom frontlomma hadde toppopning. Eg har løyst det med å ha typiske volumgjenstandars som ikkje veg så mykje festa der, samt berre på dei nedste to punkta, slik at eg kjem til glidelåsen og opningen øvst, sjå bilete under. Sidelommene har god opning og funkar greit også når sekken er full. Dog gjer kombinasjonen av lange fulle sidelommer og to sett kompresjonsreimer på sida, med nokså langt spenn, at feste av utstyr på sida vert litt kronglette. Dei øvste kompresjonsreimane er skråstilt for å ikkje komme i konflikt med nettopp lommene. Dette gjer at til dømes ski vert vanskeleg å få festa stødig, og dei lev sitt eige liv under marsj. Toppreim til skia er eit minimum, og ekstra reimar for stabilisering av gjenstandar som skal festast på sida ein etappe eller to er tilrådd. Topplokket på Deva 80 er supert. Det har to store lommer, med glidelåsretninga frå rygg til front på sekken, i staden for frå side til side. Å kunne stå lett framoverbøygd og opne pittelitt for å få tak i sjokoladen er jo ein artig liten bonus, men det viktigste er at einenkelt får oversikt over innhaldet i lommene når ein opnar dei, utan å måtte stå og grave i "blinde". Isøksfesta funkar fint, og med spade på ei side og isøks på den andre, frigjer ein plass på sida av sekken til dei tyngre tinga som ein gjerne vil ha tettare på kroppen. Deva har opning nedst i fronten, for enkel tilgang til det som ligg der. Hovudrommet har moglegheiter for deling, til våt og tørr sone. Alternativt kan ein del det av om ein ikkje har nok "fyll" i botnen (typisk sovepose), og ynskjer unngå eit sekkerom som heng å sleng nedst. Eg tenkjer at ein kunne spart seg for denne opninga når ein har den store frontopninga. På den andre sida burde den være der om eg fekk rådd den store frontlomma til å verte redesigna med toppopning. Eit stort pluss med oppsettet av reimar på denne sekken er dei lange reimane nedst på sekken, som er festa ved ryggplata, og går heile vegen under botnen og vert festa på framsida, over botnopninga. Desse reimane gjer at ein ved behov for stor lastekapasitet, kan feste relativt tunge ting på utsida av sekken, under, utan at den vert topptung eller baktung. Eit telt på 3 kg ggår heilt supert, og bidreg eigentleg berre til å få tyngepunktet endå meir ned, utan at det går utover måten sekken oppfører seg på. Glidelåsdragerane går greit å operere med vottar, og glidelåsa kiler seg lite. Sekken er kompatibel med drikkesystem, som vert oppbevart i ein liten uttagbar ekstrasekk i hovudrommet. Denne er heilt grei i bruk, og vil romme omtrent det samme som eit stort topplokk brukt som hoftesekk, som jo er ei vanleg løysing på mange sekkar til dømes for dagstur vekk frå leir eller hytte. Det er lite unødvendig fiksfaks på Deva 80, på same tid som han er grei å justere og få til å sitte bra, noko som gjer han brukarvennleg. Ein av sekkens verkeleg store styrkar er pakkbarheita. Lommene er store og gode, lett tilgjengelege, og det å pakke sekken for ulike typar aktivitet og terreng framstår som ein leik, inkludert å få pakka han med lågt tyngdepunkt for skitur. Det solide bæresystemet gjer at ein også toler litt "udisiplinert" pakking, utan at ein kjenner kvar ein minste lille feil når ein får han på ryggen. Toppopninga er romsleg, og ein får fort den gode pakkekjenlsa ein får ved pakking av store og tunge pakkrammesekkar, til tross for at denne er både mindre og lettare. Å sleppe fleire rundar med "tetris" i løpet av ein fleirdagerstur er tipptopp. I teltet nyt ein godt av den store frontopninga, og ein får "koffert"kjensla. Eg skulle dog ynskje meg meir kontrastar på detaljane fargemessig, noko eg personleg synes hevar brukaopplevinga på ein sekk det siste lille hakket. Når ein har meir eller mindre ein og same farge på alt, må auget sjå det lille nanosekundet lenger for å "sorter" detaljar, noko som er ein gjengangar på ein del sekkar, inkludert den tidlegare omtala Osprey Xena. Praktisk bruk vs målsetting Sekken skal i følgje Gregory sin omtale vere eigna til å frakte tung last, i krevjande terreng over tid. Dette er det ikkje tvil om at den fiksar bra, inkludert Gregorys mål om at den skal halde mål til frakt av nødvendige forsyningar og utstyr for ei veke, til ein høgalpin basecamp. Og nettopp med vekt på bsecamp. Eg synes ikkje at dette er den optimale sekken for turar i norsk, alpint terreng som krev bre/klatreutstyr, og som har i seg dagleg forflytning. Til det synes eg sekken er for lite praktisk løyst med omsyn til lommer og reimar. Materialar og kvalitet på saumar framstår som litt i utakt. Saumar, reimer, glidelåsdragerar og strekk verkar bra, men tyet og sjølve glidelåsa verkar noko skjørt. Eg har etter relativt få (omlag 15) bruksdøger greid å få nokre små hol på tyet på sida av sekkerommet, på sidelomma. Holet samanfell med området ski og evt isøks vil ligge og gnisse, og eg vil tru at det er slik det har oppstått. Det er ikkje kritisk på noko punkt, og vil enkelt late seg ordne med ein bit tear-aid eller gaffatape, men det er verdt å merkje seg at det er greit å fare litt varsamt åt. Det er kanskje prisen å betale for ein såpass lett sekk, med ein slik lastekapasitet? Prisen på denne Gregorysekken plasserar han hverken blandt dei dyraste eller dei rimeligste. Med 3 499 kr som veiledande, ligg han nokså midt i mellom. Lastekapasitet på denne relativt lette sekken tilsvarar etter mi meining det du kan finne i langt dyrare sekkar, men det kan tenkjast at dei dyrare modellane er hakket meir slitesterke, og noko romslegare. Vekta på denne sekken ligg hverken høgt eller lågt, samanlikna med andre sekkar med omlag same volum. Sett opp mot lastekapasiteten og volumet derimot, synes underteikna likevel at vekta må seiast å vere i nedre sjiktet. Oppsummering og konklusjon For underteikna var passforma ikkje optimal. Dette må ikkje sjåast som eit negativt punkt i testen, då det er høgst individuelt kva som høver den einskilde. For utstyrstunge turar på meir enn 3-4- dagar er ikkje løysingane på sekken utvendig optimale. Med omsyn til lommer og festeanordningar for utstyr og hardvare, kan ein kan fort få ei kjensle av å minne om bilete på framsida av ei bok frå Zappfes verden, eit lett kaos av uorganisert menneske/sekk. Tyet kan også verke til å ikkje tole desse belastningane spesielt godt. Bortsett frå det ovanfornemnde "tursegmentet", er Gregory Deva 80 ein bra allroundsekk. Den har eit solid bæresystem og gode, funksjonelle løysingar for meir tradisjonell oppakning, og mange moglegheiter for personleg tilpassing. Med tanke på eigenvekta presterar den særs godt. Pluss for moglegheitene til å kunne "skreddarsy" og tilpasse i stor grad. For den tradisjonelle fjellskiløparen, vandrer og fjellfant, som tilbakelegg både høgdemeter og kilometer er dette ein sekk med stor kapasitet for si vekt. Dette skjedde med sekken etter endt testing Sekken vert returnert til leverandør. Alle foto frå leverandør eller underteikna med turfylgje.
    2 poeng
  12. Leser og ser at mange sliter med å tre teltstengene. Spesielt butter det når det når stangkoppen, du må slippe og gå rundt å rette på andre siden! Høres nok kjent ut for mange. Her har stanga buttet i stangposen. Slik skulle det vært. Hovedgrunnen til at dette skjer, er at teltstanga er mye lengre enn teltbunnen/tråden som ligger på bakken. Så når du trer inn stanga vil teltbunnen dra stangkanalkoppen i en knekk. Dette vil skje hver eneste gang du prøver å tre inn mere lengde enn teltbunnen er lang. Det blir krøll. Så hvis du trer inn kortere enn teltbunnen og helt i enden så går det greit hver gang. Test selv! Her stemmer både teori og praksis. Da unngår du også å tre stanga gjennom stangkanalen.
    2 poeng
  13. Dunkollaps fra innsiden av posen kan man unngå ved å bruke dampsperrepose. Dampsperrepose er en liner/lakenpose som er diffusjonstett og som hindrer svette i å gå ut i dunet. På vinterturer over flere dager er det viktig å bruke dette om det ikke man ikke har garanterte muligheter for å få tørket posen. Uten dampsperre eller tørkemulighet blir isolasjonen gradvis dårligere. Her er en fra Exped: http://www.sportsnett.no/kategorier/turutstyr/soveposer/soveposer/produkter/hooded-vapour-barrier-liner-4954/nc-os-23194 Selv bruker jeg denne fra Western Mounaineering. Trodde det skulle være like klamt som å sove i en søppelsekk, men det er det faktisk ikke. http://://www.westernmountaineering.com/sleep-accessories/hotsac-vbl/ Et "space blanket" vil også mer eller mindre kunne gjøre jobben. Fukt fra utsiden forhindres ved å beskytte posen mot direkte fukt der man sover, eller ha en pose med vanntett ytterstoff. I telt er lufting/ventilasjon viktig for å unngå kondens. Har du telt med 2 innganger (en i hver ende), vil endeneveggene være rette. Det eliminerer at du får fukt i posen om enden toucher innerteltet. Jeg har en Western Mountaineering Antelope pose med GWS (Gore Windstopper). Fuktighet i dråpeform eller rim preller av som dråper på en polert bil. Og det er bare å "børste det av". Når posen var ny var jeg på tur med en som hadde en RAB Andes 800 (Pertex Endurance) som også var ny. RAB posen så "våt" ut på morgenen, jeg børstet bare av det som var av dråper på min. De to posene har lik mengde dun, men i liggende ved siden av hverandre i oppbevaringsposene som er omtrent like store så "blåser" WM posen seg vesentlig mer opp og er helt stram. Det betyr at dunet til WM posen har vesentlig bedre spenst enn RAB rab posen.
    2 poeng
  14. Hør, hør på @Tor-Erik-L-77 og @Bjarne H.S.. Ligger kamera i sekken blir det ingen bilder. Jeg fester det på venstre sekkereima, på brystet opp mot skuldra. Da er det ikke i veien og lett tilgjengelig når motivene dukker opp. Striregner det pakker jeg det i topplokket på sekken. Da er det fortsatt tilgjengelig ved pauser uten å måtte åpne sekken.
    2 poeng
  15. Må nesten bare få si det, men det er jo trist at du vil pakke ned et slikt gromkamera og ikke heller ha det framme å ta gode turbilder underveis. Det er slik jeg tenker da.
    2 poeng
  16. Jeg har speilreflekskameraet hengenes rundt halsen så lenge det er ok vær (m/vidvinkel objektiv). Da er det alltid skuddklart. Har en vanntett pakkpose tilgjengelig skulle det komme noen dråper. Da trer jeg denne bare over. Jeg pakker det kun ned ved vedvarende dårlig vær. Da i pakkpose, øverst i sekken ved siden av (det søkkvåte) teltet. Har et kompaktkamera i lommen alltid i tillegg som der ligger skuddklart (med ok zoom). Jeg kan nok si at jeg ikke behandler kamerautstyret så veldig forsiktig, så er du redd for det, så ikke hør på meg. MEN, jo mer forsiktig man er med det, jo færre bilder tror jeg. Det henger litt sammen det der.
    2 poeng
  17. Brukte også bamse i mange år og hadde en del vinterturer der jeg frøs rævva av meg med kun bamse og billig Helsport-pose. Skikkelig optimistisk oppsett, men det var det jeg hadde råd til i ungdommen. Jeg ble etterhvert lei av å fryse og det gikk mange år før jeg prøvde meg på vinterfriluftsliv igjen. Nå har jeg bedre utstyr og vinteren har blitt min favoritt-tid Bamse er fortsatt med, men nå som backup under Downmaten
    2 poeng
  18. Man slipper å bekymre seg for å havne omtrent rett på på bakken fordi man i utgangspunktet allerede sover omtrent rett på bakken med et skumunderlag? 🤔😄
    2 poeng
  19. Som @whistler sier så har verden gått videre. Før sov jeg aldri godt de to første nettene når jeg brukte skumunderlag. Det var en dårlig deal på helgturer.. På lengre turer ble det bedre fra 3dje natta, men om det skyldes mangel på søvn de to første, eller at jeg ble vant til skumunderlagert etter hvert er ikke sikkert.. kan nok komme litt av begge deler.. Etter at jeg først skaffet meg Synmat (7) for mange år siden ble det noe helt annet, da var det "sleeps like a baby" fra første natt. Så tok vekthysteriet meg.. jeg har Synmat 7UL til sommerturer med bæring, Neoair Xtherm Large til vinterturer med bæring, og når jeg bare skal bære rett ut av bilen Downmat 9LW... Skal du bare ha ett underlag er det beste kompromiss mellom vekt, isolasjonsevne størrelse og pris som må veies opp mot hverandre. Er en Synmat varm nok er det ikke noe i veien for å gå for en synmat variant.
    2 poeng
  20. Jeg er uenig med deg på alle punkter. Det er lenge siden du har fisket med multisnøre tenker jeg.
    2 poeng
  21. Har en hektisk jobb og er omgitt av folk hele tiden. På fjellet lytter jeg til stillheten og tenker langsomme tanker. Må ikke gjøre noe hele tiden, bare være. Men jeg gjør jo ting der også, lager mat, steller og styrer, men det teller liksom ikke - det faller under det å gjøre ingenting. Ser ikke på klokka, følger naturen og er helt frikoblet fra det vanlige livet. Slik lader jeg opp, til nye hverdager.
    2 poeng
  22. Hva jeg gjør.....det kommer an på om det er en kamerat, eller kona som er med
    2 poeng
  23. 3 uker ferie uten en eneste fornuftig turplan lagt ... men labbe rundt i Nore er selvfølgelig alltid et alternativ, blir ikke lei det
    2 poeng
  24. Flott kveldstur til Kongens utsikt. Er vel det nærmeste en kommer "the fjords" i nærheten av Oslo. Litt artig å se Gyrihaugen fra siden. Et fjell på et fjell.
    2 poeng
  25. Det finnes et svar på dette, men jeg vil nok inkriminere meg selv om jeg poster det. Dette er nok heller ikke arenaen for å ta den debatten. - Snoop Dog
    2 poeng
  26. 2 kjappe topper i Sømna. Utsikt over Berg fra Øyfjellet. En knaus. solen kom et øyeblikk frem over Torghatten det er håp. Det første fjelltopp var Brekkfjellet også i Sømna. Fin tur - mye bær
    2 poeng
  27. Cheops Mountain (2581m)Turlengde: 8 timer 30 minutter | Avstand: 14,1 km | Høydemeter: 1380m Årets varmeste skitur gikk til Cheops Mountain i Selkirk Mountains. Fra før hadde jeg vært i området to ganger, begge var lengre turer med overnatting på hytte sør for Rogers Pass (Asulkan-turen og Dawson Range-turen). Det var fra hytta i Asulkan jeg fikk øyne på Cheops, en av de enklere dagsturene fra veien i Rogers Pass. Cheops stikker opp av skyene nederst i bildet. Her vises den spennende vestryggen med flere fortopper og kvasse skar som er vanligste ruta opp Fjellet har flere spennende nedkjøringsruter på både sør, vest og nordsiden i svære renner og botner i alle slags vanskelighetsgrader. Dessverre for min del gikk jeg fjellet alt for seint på året og på en alt for varm dag så jeg valgte den aller tryggeste returen. Som de aller fleste andre fjell i Selkirk finner man artikler om ulykker når man søker opp fjellet. Cheops gjorde seg kjent i starten av 2000-tallet da ett snøras tok livet av 7 studenter fra en friluftsklasse som var på skitur her. Hendelsen sparket i gang en debatt om skredsikkerhet i Canada og vinteren etter var varslingstjenesten Avalanche.ca født, en tjeneste som jeg synes ligger foran snøskredvarslinga vi har i Norge pr. dags dato. Jeg våknet opp i bilen noen mil nord for Golden øst for Selkirk Mountains. Rett utenfor sto det en hjort som skvatt godt da jeg kom fram i førersetet. Snedig at dyrene rett utenfor nasjonalparken er så skvettne i forhold til i nasjonalparken som ligger knapt 20km unna. På tur opp mot Rogers Pass viste Mount Sir Donald seg fram mens sola var på vei opp. Lett å bli gira av dette! Mount Sir Donald sett fra Highway #1 Grizzlybjørn ved Rogers Pass Parkerte ved Rogers Pass Discovery Center på 1310m. Her var det rundt 0c, noe som lovte godt for turen opp i det minste. En ung grizzlybjørn vandret langs veien, mens Park Rangerne fulgte med fra bilene sine på litt avstand. Grizzlybjørnene her er mindre enn de som lever på kysten, spesielt de mye større grizzlyene som holder til i Alaska. Ruta opp fra Rogers Pass til Cheops Bar skiene opp til pumphuset rett nord for parkeringsplassen og gikk på ski derfra. Første hundre metrene går langs en vei opp til demningen som forøvrig var ganske så oversvømt. Forsatte på god skare gjennom skogen opp til de åpne områdene under Cheops. De neste 3 kilometrene går i konstant snøskredterreng fra Cheops og fjellene på nordsiden av elva. Årets snøskredsesong hadde vært unormal også i denne dalen. Måtte ta av meg ski for å kravle meg over noen av rasene som hadde lagt igjen svære 50-100år gamle grantrær. Gikk ganske radig opp til Balu Pass, men nå var sola fram for fult og temperaturen tok ett byks. Jeg tok meg pause med ordentlig mat før stigninga opp vestryggen startet og det ble såpass varmt at skibuksene ble byttet ut med shorts. Greit opp ryggen til den vestligste fortoppen, men jeg sank 10-15cm ned i ett svært vått topplag i snøen. Utsikt fra W3 (den vestligste av de tre fortoppene) Oppe på W3 satte jeg igjen skiene, herfra ble det tinderangling ut til toppen. Toppryggen var kvassere enn det jeg hadde sett for meg, og med randoneesko skulle det ikke gå så veldig raskt bortover her. Mye opp og ned, kvast skar både før og etter W2. Her hang det flere slynger rundt ei stor blokk for her må de som skal stå på ski ned renna starte med en 20m rappel. Halvveis til toppen gikk jeg også tom for vann, da hadde jeg konsumert 3l siden start. Temperaturen var oppe i 25c (Revelstoke nede i dalen var oppe i 33c) og det var liv i alle fjellsider med hundrevis av slusjras og konstante dundrelyder fra nært og fjernt. Ved W2 Snart på toppen Panorama fra toppen Det skulle ta ca dobbelt så lang tid å komme seg helt opp mot det jeg estimerte med. Men det var en ganske artig topp å komme opp til. To store steinblokker markerte toppen. En liten varde sto på den laveste blokka. Her ble det en lang pause i varmen mens jeg holdt litt øye med tordenbygene som holdt på i alle retninger. Utsikt mot Dawson Range med de to høyeste (Hasler og Selwyn) jeg fikk besteget for to uker tidligere Rimelig tøff profil av Mount Sir Donald Hadde vært artig med en tinderanglingstur over disse! Mount Tupper reiser seg 1500m rett opp over Highway #1 Fjell i nordvest Brukte såpass lang tid på toppen at det ikke lenger var noe håp for fin nedkjøring. Spennende kan den jo fortsatt bli. Kastet ned noen steiner som utløste svært våte skred på tur tilbake. Fikk på meg skia og måtte rase ut hele det våte topplaget av tung sørpesnø før jeg fikk satt noen svinger ned i finere slusj. Fra Balu Pass og ned til Rogers Pass sank jeg såpass langt ned i snøen at det ikke var noe særlig moro lenger, bare ei god treningsøkt! Skrensing i sørpa! Måtte lage meg nedkjøringsfelt
    2 poeng
  28. "Grattis" så det ble en Shimano Stradic 1000 C14? Er ikke denne veldig dyr sammenlignet med en del tilsvarende sneller? Men du tenker kanskje som meg. Hvis alle bare skulle kjøpt det de hadde bruk for og ikke kostet på seg litt luksus, så hadde det nok vert veldig mange Skoda stasjonsvogn på veiene og nesten ingen Porscher. Spørsmålet er ofte: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du går ut for å få fisk så kan du kjøpe en harp til 50 -60 kroner og ta deg en tur på sjøen når makrellen kommer, men hvis det viktigste er å fiske så er det ingen ting som slår følelsen av å stå ved et stille vann eller en liten elv med et fiskeutstyr som har perfekt balanse, lager den rette lyden og leverer perfekte kast. Og hvis du i tillegg har ønsket deg dette fiskeutstyret en stund så kan en sånn fisketur være en ren nytelse, selv om du ikke får fisk. En gang jeg var på ferie på Sørlandet, havnet jeg inn i en antikkvitetsbutikk / skraphandel og der fant jeg en gammel Abu haspelsnelle. Den kjøpte jeg for en femtilapp og den samme kvelden satt jeg på hytta og sveivet på den. Lyden av bøylen som slo over og klikkelyden når jeg sveivet hentet frem minner fra fisketurer på slutten av 1960 tallet da jeg var med min far på fisketur. (Min far døde da jeg var 12 år.) Etter en stund spurte kona om jeg trengte hjelp, jeg var visst nesten umulig å få kontakt med. Det er ikke alltid like enkelt å "være på nett" når minner strømmer på som om jeg satt på kino og så min favorittfilm.
    2 poeng
  29. Prøver å få seg en smak av det friske fjellvannet "Jeg skal bli fotograf når jeg blir stor jeg, så da må jeg øve meg med kameraet ditt" sier Adrian. På de siste turene så har jeg latt han ta speilrefleksen og leke seg litt med å fotografere selv, jeg har vist han det helt grunnleggende som hvordan man slår den på, fokusere og bla i bilder han tar. Og det er igrunn ganske artig, han tråkker rundt og finner motiver han selv syns er spennende, prøver seg frem og viser det til meg. Og da er det ikke til å unngå at det blir noen bilder av meg og, slik som i disse tilfellene. Men som sagt så hadde vi kommet oss opp til Haukelifjell, etter noen dager på Skrim og noen dager nede i lavlandet ved kysten i både telt og hengekøye var det altså dags for å komme seg opp i høyden. En kamerat ved navn Christian, som ofte er med på flere av turene mine, og hans sønn ved navn Linus ble med oppover mot Hardangervidda. Vi dro med oss lavvo denne gangen som nevnt, fordi det er så utrolig kjekt med en større bolig når man har med barn. Den blir brukt som soveplass og lekestue om hverandre, de bygger om lavvoen innvendig med liggeunderlag, soveposer og annet de måtte finne til en slags borg med huler og vegger. Da trekker vi naturligvis ut for da er det ikke mulig for en voksen person å være der inne Vi parkerte bilen og gikk innover med en viss anelse om hvor vi skulle gjøre leir, men etter noen kilometer så fant vi fort ut at her var det ikke flust med steder å sette opp lavvoen. Vi letet litt rundt og fant omsider en fin leirplass med flat grunn og lite buskas rett ved elva, eneste kjipe her var at det ikke var fiskbart pågrunn av stryk og altfor grunne partier. Men fiskevannet lå ikke langt unna heldigvis. Leirplass langs elva Det startet med yr og gråvær den første dagen, men Adrian visste råd. Han hadde funnet et magisk steindolk fra istiden som trollmennene på den tiden brukte til å manipulere vær og vind, så han skjærte inn noen merkelig symboler i nærmeste snøfonn og da tok det jammen ikke lange tiden før solen tittet frem. Innlosjert og alt på plass var det dags for mat og lek i elven med steinsprett og generell steinpælming. Vi voksne kikket litt på kartet og planla morgendagen over en kopp kokekaffe med litt attåt. Dagen ble avsluttet med obligatorisk kveldstur til de mest interresante attraksjonene som var noen steinblokker oppi lia som kunne klatres på og ikke minst lete etter dyrespor. En fin plass i kveldssola Liten kar utforsker nærområdet De neste dagene våknet vi til nydelig sol og en lett sommerbris som holdt myggen unna. Det er skarp luft og blir fort kjølig om det kommer en sky, men når sola er fremme er det nesten shortsvær. Smågutta er veldig klar for lek i snøfonnene som ligger som forlokkende akebakker der borte ved fjellet, noe som såklart blir gøy. Vi finner fort ut at dette fjellet i nærheten passer perfekt til en liten topptur også, og utsikt gir innsikt om hvor vi skal piske fluer og denge bly når fisken skal tas siden vi ser vannet hvor prikkepetter bor. Full fres i akebakken Adrian har gjort dette før Klyving opp bakken Oppe på platået God stemning i nydelig natur Førstestyrmann Christian Her får man oversikt over området Tipp topp tommel opp Zelda var forresten med hun og Etter lek og topptur bar det ned til leirplassen for lunch og avslapping. Barn, voksne og hund lå dovne rundt om og slikket sol mens sommerbrisen pustet forsiktig gjennom landskapet. Det er virkelig digg når det er perfekte forhold og ikke bli plaget av blodsugere som noen ganger kan bli i overkant slitsomme, tenker tilbake til Hein for et par år siden da vi fant opp ordet Knottfast... grøss og gru. Men fisken som ofte er en av hovedgrenene innen friluftslivet manglet, vi hadde spottet en perfekt plass fra toppen av fjellet og dit bar ferden. Stenger, dupper, mark og fluer skulle i skjønn forening lokke frem til hugg fra de prikkete godsakene som svømmer rundt i disse glistrende fjellvannene. Alle var meget klare for å lande fersk fisk og ha den som et herremåltid til middag. På vei mot fisken Fantastiske omgivelser altså Christian prøver å lure Ørreten med utvalgte fluer Meg selv med en godkjent steikefisk Nyinnkjøpte Crispi Skarven holdt meg tørr på beina uten tegn til gnagsår, støvlene var som formsydde for mine føtter. To gutter som er på vei til å bli mestere i friluftsliv Og slik gikk dagene her inne med fjellhygge, fiskekos, leirliv og barnelek. Alt klaffet alt i alt og ingen dro hjem med annet enn gode minner og et sterkt ønske om en ny tur Og med det sier jeg god sommer til alle dere der ute som vet å nyte livet til skogs og til fjells hvorhen dere ferdes.
    1 poeng
  30. Ikke alle dunposer kollapser med engang.....
    1 poeng
  31. Litt inspirert av dette insta bilde, og at jeg bor bare noen hundre meter unna i luftlinje, tok jeg turen opp til Gygra i sommer. Fant først igjen linken til instabilde i dag, så tenkte det passet å legge det ut . Veien opp går i en løs steinur. Kjent for mye huggorm. Den karakteristiske furua syns alt. Turen er ikke merket, hadde ikke tau med, så som gammel fjellklatrer gikk jeg ikke opp usikret. 15-20 meter fall i en steinrøys tåler ikke min kropp. Valgt å klatre videre opp, krevende og helt på min grense. Måtte lage et par fester hvis jeg hadde bommet på veien og måtte ned igjen. Dumt å bli skårfast. Den kjente hella på toppen som viser veien ned. Bør ikke gåes ned uten sikringstau. Gikk via Retthella og tavleskaret ned igjen. Fra parkeringsplassen var det 154 meter i luftlinje til Gygra. Har et gpx spor om noen vil gå turen.
    1 poeng
  32. Bygger mest vond rygg for min del 😂😂
    1 poeng
  33. Forsvarets M77. Jeg er på mitt tredje par av disse nå. Elsker de støvlene, sitter som skreddersydde på mine føtter og veldig enkle å holde vanntette lenge om gangen. Sklir mindre med dem på fjell og når jeg vader bekker og elver enn med mine Alfa Walk Queen fjellstøvler. Anbefales så absolutt! Koster ikke skjorta heller.
    1 poeng
  34. Skumplastunderlag bygger karakter og en sterk rygg.... I tillegg slipper man å bekymre seg for lekkasjer og å måtte sove omtrent rett på bakken.
    1 poeng
  35. Min gode venn "finn" ringte i går og sa han hadde en meget pent brukt Hilleberg tarp 5 til salgs. Skulle også få med 10 Hilleberg plugger. Så den er i posten nå. Ser ikke ut som det er noen på forumet som har denne. Blir artig å teste ut, ligger bare noen få filmer på YouTube av den også. Litt uvant form på den, litt drageform. Lett med sine 350 gram. Glemte å spørre om fargen, så det blir en overraskelse. Skal se om jeg kan legg ut litt info om den når jeg har testet den. Hilleberg kommer også med en liten lett "innertelt" sak i mesh til denne tarpen i 2018.
    1 poeng
  36. Selv et stormkjøkken med spritbrenner har en bruksanvisning.
    1 poeng
  37. Dette skjer nesten hvert eneste år at jeg hører nyheter som dette. Skyldes uvøren bruk og at de ikke vet alle fordelene med å gå over til gassbrenner i stormkjøkken. Jeg møtte et par unge karer på Hardangervidda i sommer som fyrte stormkjøkken og rødsprit. DET skulle de slutte med etter å se mitt med gassbrenner. Langt høyere effekt og utrolig mye tryggere.
    1 poeng
  38. På bildet under så er disse "bardurneringsflakene brukt på kuppelen i Svaldbardteltet. I tillegg ble det benyttet ekstra barduner for å forlenge trekket og få kraften mer horisontalt. Ved å stramme bardunene på alle sider (også endene som er 90° ift siden med bardunerinflakene) opplever jeg ikke at taket trekkes nedover. Fordelen er at man får stivet av stoffet i siden godt slik at det blafrer mye mindre i sterkt vind. (Vi hadde mye vind første natten på turen hvor bildet et fra). Forventer jeg ikke vind så tar jeg ikke i bruk de barduneringsfestene. Ang det å legge ut på tur i vind, så tar jeg i tillegg med sikt, hvor eksponert eller ulendt terrenget er, frakter vinden is/snøkrystaller eller ikke, er det kritisk å komme seg videre eller ikke ++ med i vurderingen. Tur er hobby, og det skal for min del være noe positivt i opplevelsen. Vind, regn, og snø er helt ok om jeg vet at totalen blir bra, og ser ikke totalen ut til å bli positiv så dropper jeg heller turen.
    1 poeng
  39. Jeg har brukt en Golite Jam 52 liter siden 2008. Link til review Den er litt mindre enn det du spørr om, den er meget bra opp til 7-8 kg. Ok og tåler ca 10 kg. Bæresystemet er ikke egnet for mere vekt. Den er lett, da den veier rundt 600 gram. Kan rulles sammen til nesten ikke noe. Har liggeunderlaget på ene siden og fiskestang på den andre. Relativt enkel å pakke for en pakkenerd. Siden du ikke har ramme, må du pakke på en helt annen måte. Legge lagvis fra ryggen til å begynne med, og ikke stappe den hardt. Blir den stappet for hardt er det som å gå med et rør på ryggen. På den jeg har er det innstramming på begge sidene og i bunn. Har du lite i sekken blir den veldig slapp og vond å bære. Hoftebeltene sitter normalt langt ute, noe som er med å begrenser bevegelsene på hofta. Ved tyngre sekk som du er ute etter er det en fordel om det er laget på en friere måte (tenk litt Recon pack syncroflex). Så hvor langt du skal gå og vekta blir viktig. I lettpakkerverden er 65 liter og 14 kg veldig tungt, så det er ikke så mye slike løsninger der. Så alt henger litt sammen med at resten av utstyret er lett, selv om jeg ofte har med en kløvøks på 1,7 kg på vinterdagsturer.
    1 poeng
  40. Satt opp Trolltind utenfor husveggen i kveld. Ventet på at regnet skulle opphøre, men det gjorde det ikke, så da var det rimelig mørkt når jeg kom meg ut. Kanskje derfor jeg endte opp med bardunene på innsiden når jeg hadde satt opp ytterteltet. Å vel. Påan igjen. Innerteltet er ikke ferdig påsatt, det må også gjøres. Fort gjort, alt veldig likt Unna, bare at alt er litt spinklere - ikke så solid. Det blåste kraftig her nå, så jeg oppdaget raskt at man bør forankre teltet i bakken før man begynner. Telet er jo lett, superlett. Så for meg hvordan et slikt telt raskt kan havne flere mil unna der man står om man ikke passer på. Ser ellers for meg at slik døråpningen er på dette teltet kan man ikke alltid velge å sette døra mot den beste utsikten dersom det er litt vær på gang, må nok vende den unna været. Det regnet godt da jeg holdt på, så da har forhåpentligvis alle trådene i sømmene rukket å svelle ut og bli tett til jeg skal inn i det. Står oppslått i garasjen til tørk nå.
    1 poeng
  41. Denne tråden virker kanskje litt unødvemdkg på dere erfarne? Men jeg vil bare sk at for mg som er ulta nybegynner, så er den veldig, veldig nyttig. Jeg var på en tur alene og kjedet vettet av meg, noe keg egentlig aldri gjør. Nå har jeg lest og lært masse av denne tråden. Syns den er veldig lærerik, så takk til TS.
    1 poeng
  42. Jeg mistenker at vedkommende har startet dagen for tidlig. Da kan man ende med å måtte slå ihjel mye tid på kvelden. Mitt tips er å ikke starte dagen tidligere enn nødvendig. Så tar man en god frokost, så hviler frokost etterpå. Så kan man begynne å gjøre seg klar til å gå videre i 10-12 tiden. Og det som er vel så viktig er å ta seg goood tid på tur. Mange pauser med mange små spisepauser. Sett opp telt i pausen om det regner mye. 18 tide. Synes jeg er en fin tid å komme fram til nytt leirsted på. Da kan man ta det rolig, uten å måtte føle på at man må slå ihjel masse tid. Tur burde dreie seg om å lade batterier, det kan man ikke gjøre med vekkerklokker og stoppeklokker.
    1 poeng
  43. Nå er det virkelig mye flott her, det når ikke akkurat opp, men jeg har nå laget et lite innlegg om avslutningen på Steigen-turen min, og turen jeg dro nesten direkte på da jeg kom hjem til Vesterålen. Ingen langtur direkte, men så lenge man overnatter i telt så teller det som tur etter min definisjon. Flere bilder finner du i bloggen HER.
    1 poeng
  44. Skrevet et litt mer omfattende blogginnlegg fra Senja på langs vandringa. http://utinord.blogspot.no/
    1 poeng
  45. På bærtur med egne og andres barn Skrubbsår på kneet, blåbær i magen, krypdyr og insekter og en stor verden å oppleve. Tre år er en magisk alder.
    1 poeng
  46. Det ble gått flere juv og neste ut var "Det berømte" Kjøsterudjuvet på Åssiden i Drammen. Samme konstruktør som Asdøljuvet - vann som har vasket ut lettere bergarter for ca 10 tusen år siden. Her er det også veldig fint å bade på toppen. Litt større unger pleier å like å gå her siden det er litt klatring. Inngangen til Juvet er ikke merket, men det er bare å gå i bekken hele veien. Er det mye vann er det ikke mulig å gå opp. Juvet blir også brukt til teambuilding. Fra Wiki: Kjøsterudjuvet er et 10 000 år gammelt juv i Drammen. Revnen i fjellet er 1300 meter lang med en stigning på 250 meter. De loddrette veggene er opptil 60 meter høye, og juvet er bare 4 meter bredt på det smaleste. Kjøsterudjuvet ligger på Åssiden, parallelt med Drammen skisenter. Juvet strekker seg fra Gamledammen på toppen og ender i Kjøsterudbekken nederst. Artig dronefilm verdt å se😀
    1 poeng
  47. Det ble akkurat nok tid til et døgn på herlige Vigdarvatnet i Sveio nylig før regnet kom. Den store fiskefangsten ble det ikke, men avslapping, ja det ble det.
    1 poeng
  48. Hva jeg bedrev tiden med på Hardangervidda vest i 17 dager i sommer kan du selvsagt lese om på bloggen! God fornøyelse!
    1 poeng
  49. Skjønner. Keron er et veldig bra telt, men det er ikke det mest bærevennlige. Om du risikerer å være inne i teltet i lengre tid er det verdt å tenke på jevn takhøyde og rette endevegger slik som enkelte telt (blant annet keron) har. Det gjør mye med romfølelsen i tunneltelt. Jeg hadde Helsport fjellheimen x-trem før og det var håpløst å være inni over tid. Selv om maks høyde var høyere enn keron 3 gt. Eneste stedet det gikk an å sitte i det var i innerdøren. Jeg ville kanskje vurdert Keb Dome 3 også. Tyngre enn abisko, men laget for vinterbruk.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.