Vinnerliste

Eg vil som fleire av dei andre her avstå frå å gi spesifikke råd til folk og tilhøver eg ikkje kjenner, men på generell basis kan eg seie følgjande om "tidsklemme": 1: Eg har fått meir ro i rompa etter at eg vart voksen nok til å skjønne at "liveterbestute" stor sett berre tel dersom resten av livet ditt heng noko lunde på g. Altså. Det er ein fantasisk bonus, forbeholdt oss i overfloda. Den dagen kvardagseinsemda tek deg, eller du på ein eller anna måte opplever sjukdom, eller livet forøvrig berre "skjer", så kan hende du får eit anna perspektiv på friluftslivet. 2: Born er ein berikelse. Same kor slitsomme og "fridomsinnskrenkande" dei kan verke. Dei kan endog gi friluftslivet ditt nye dimensjonar. 3:Det er nesten garantert at om du fann nokon med like interesser, ville du fått andre "downsides" å jobbe med. Når både eg og sambuaren min har meir lyst til å pelle hundemøkk, spleise liner eller dyrke grønsaker enn å vere inn å lage middag, støvsuge og ta oppvasken......då er det duka for ei logistisk utfordring mtp oppgåvefordeling. Med det sagt gjer like interesser at me har påfyll på +kontoen som sjølvsagt har enorm verdi når utfordringane i kvardagen tårnar seg opp. Eg er no 36 år og har kids på 15 og 13 år. Om nokre få år er dei ute av redet. Eg blei åleine med dei når dei var 1,5 og 3 år, og har hatt eit utall "ole brum turar". Ja det var faktisk mi form for friluftsliv i mange år. Så var det nokre år med større kids som med iver vart med på tur. Golden years heilt til tenåra slo inn...sjølv om eg får dei med på hyggelege overnattingsturar, er ikkje akkurat sveitte motbakkar på Sunnmøre deira daglegdrøm, og "Ole Brum" turane med matpakke er ikkje ineresessant. MEN, og her kjem poenget mitt med denne avhandlinga; når eg er 40 har eg myndige born. Altså, alt til si tid, kvifor bråhast? No har eg planlagt og førebudd ein tur til Grønland over lang tid. Eg reiser om 10 dagar. Eg gler meg til det. Men gleda er ikkje fullt så einsidig som den eingong var, over slikt. No gler eg meg minst like mykje til å komme heim etter å ha vore vekk. Å vere med kidsa og reise med dotter mi til Polen på skuletur. Eg vil gå så langt som å hevde, att det å ha kids, forpliktingar og familie, har fått meg til å sette meir pris på alle sider av livet. Inkludert "friluftslivet". Som jo eigentleg berre er utetid, i livet som skjer. Når det er sagt, er det ikkje noko mål å halde ut i situasjonar som krev at ein går på akkord med seg sjølv meir enn det gir, over lange periodar. For å greie å gjere opp den "rekneskapen" kan det vere greit å søkje hjelp. Biletet er ofte meir komplisert og nyasnert enn ein trur, og ein sjølv har gjerne gått seg fast i eit tankemønster. Lukke til Edit: må legge til at eg ved bruk av "du" ikkje meinar du som person. Burde eigentleg skrive "så kan hende ein får eit anna perspektiv på friluftslivet".

I dag har mine to minste og jeg vært på nærtur. Og disse turene blir det mange av fremover! jeg fikk lyst til å teste pressenningen fra Biltema, men oppdaget at jeg hadde kjøpt den minste i farten, så denne ble veldig liten. Vel, vel. I morgen kjøper vi en som er større . Det er bare 500 meter unna husveggen vår. Vi pakket liggeunderlag, "tarp" og laget pizza og dro av gårde for å spise lunsj i skogen. Og jammen så vi ikke både tuser og troll der! Vi fant ulike bær og sopp og masse annet gøy vi ikke hadde tatt oss tid til å bry oss så mye om før nå. Tilslutt fannt mminstemann en glassflaske som vi tok med oss hjem, og begge guttene var opprørt over at noen kunne gjøre dette med naturen... Det ble en lang samtale om forsøpling, brannfare osv. Lærerik, og utrolig bra lunsj i det fri. Og mor fikk dekket litt av behovet for uteliv mellom regnskyene. I kveld sa barna: Kan vi gjøre dette igjen i morgen mamma? Dette var så utrolig fint! Å, ja, det skal vi når vi så klart! Nå har mamma lært: Det er det enkleste og nærmeste som oftest er best for de små 😍. Vi lager også turdagbok, og dette gjør at vi legger merke til flere detaljer der vi er, for ungene er flinke til å minne meg på at vi må ta bilder så vi får det inn i turboken vår (som er fysisk ringperm med bilder i, og som de elsker)

Ikke tur i dag (nåja, dagen er jo ikke over ennå), men fra helgen. Bare mobilbilder, droppet å ta med systemkamera på disse turene. Fredag kveld pakket jeg ryggsekken med båt, fiskestang og overnattingsremedier og kjørte til parkeringen ved badeplassen ved Sørgutvikvatnet på Austra. Like før sju fikk jeg sekken på ryggen og begynte på turen opp til Tyskenghatten (538 moh). De knappe 17 kg på ryggen var tyngre enn jeg vanligvis har på tur, men det gikk greit - og egentlig ikke særlig mye saktere enn når jeg tidligere har gått med en tredjedel av vekten. Da jeg nådde toppen, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med klippekortet for å vise at jeg hadde vært på enda en topp i Fjelltrimmen - heldigvis var der to unge damer fra Leka som kunne knipse et bildebevis av "bragden" (Heilhornet sees over varden). Det var flott utsikt nordover i lav sol og småtruende skydekke: Jeg vandret videre fra Tyskenghatten mot Krudalsheia, som jeg skulle følge nedover mot Svartvatnet. Ankom nordøstenden av Svartvatnet tidsnok til at båten var klar akkurat ved solnedgang, og jeg padlet til andre enden av vatnet med masse vaking rundt meg. Fikk satt opp Trailstar og fant fram insektbivyen (ble en del mygg etterhvert) før det ble mørkt. Sov litt stykkevis og delt til morgenen kom, det var varmt i sommerposen. Etter at jeg sto opp lørdag morgen, tok jeg med en tom iskremboks jeg hadde med og padlet tilbake for å "hente" en kilo av multene jeg passerte på turen ned Deretter ble litt padling just4fun, og til slutt litt fisking. Det var fisk etter sluken på nesten hvert eneste kast, men bare to ble med til land - to bittesmå ørreter. Det er nok ikke mye storfisk i dette vatnet, blitt for lite fisking her. Etter fiskingen var det spennende å se om leir og båt igjen fikk plass i 65-litern, det ser jo i utgangspunktet utrolig ut. Men når jeg tok meg tid til å få ut mest mulig luft av alt som skulle i sekken, kom alt på plass atter en gang på ryggtavlen. Da gikk turen videre nedover til familiens fristed, der jeg fikk skyss for å hente bilen igjen - og var klar for nye eventyr Søndag formiddag ble det ny Fjelltrimtur, med den gjeveste av de 14 toppene på menyen: Heilhornet (1058 moh) i Bindal kommune. Da gikk jeg svært lettpakket - en halvlitersflaske i baklomma på shortsen, litt ost og spekemat, mobil og "fotostaven" min. Ville sjekke formen litt Da jeg kom til parkeringen litt før kl 11, var det såpass fullt av biler at det ble jukseparkering langs veikanten på meg. Startet kl 10:58 og var på toppen 12:45 og passerte 25 - 30 personer på turen opp. Tiden på 1:47 er så å si den samme som for to år siden, og jeg er fornøyd med det - jeg er jo tross alt snart et halvt hundreår og har mine tresifrede antall kilo uansett hvor mye lettpakking jeg forsøker Det ble faktisk noen få store regndråper fra en superlokal byge på turen ned, men når jeg ser på værmeldingene er jeg så langt veldig happy med å ha dratt fra Vestlandet til Nord-Trøndelag på ferie i disse tider

I dag fikk jeg e-post med at saken var løst og pengene ville bli tilbakebetalt 😀 Yeah. Så da har alt løst seg. Nå mangler jeg bare å komme meg på en ekte fjelltur, så jeg får testa de nye støvlene 🙂

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare. Jeg merker at det er vanskelig å beskrive dynamikken i et forhold slik over et forum, og uten den er det vanskelig å forklare situasjonen også. Når det kommer til husarbeid og alt som hører til, så tar jeg naturligvis min del. Naturligvis er samboeren misfornøyd med innsatsen i perioder, men ikke mer enn hva som hører til i et forhold (hvis det er lov å si). Jeg vil også poengtere at barnet ikke er grunnlag for noe konflikt. Isolert sett ser jeg ingen problemer med å måtte kutte ned/legge om friluftslivet for å ta hensyn til barn. Det er slikt som hører med til livet. Angående tid brukt så tror jeg at jeg har gått fra å være over gjennomsnittlig aktiv til å bli en vanlig turgåer. Overnattingsturer er det egentlig mer eller mindre slutt på, har ikke brukt teltet siden en enkelt overnatting i påsken mens samboeren var på helgetur i London. Overnattingsturer orker jeg ikke ta opp lengre, det blir aldri noen enighet. Ellers fisker jeg noen dager på sommeren og har 1-2-3 jaktdager i uka (da ikke snakk om hele dager, men gjerne 1 dag i uka før jobb, en ettermiddag etter jobb, og så en halv dag i helga) fra september til jul. Laksefisket har begrenset seg veldig etter at jeg ikke lenger har mulighet til å reise et stykke for å komme til aktuelle elver. Daglige turer med hunden, men disse kommer på en måte utenom og har aldri vært kilde til noe negativt. Å inkludere samboeren i ulike aktiviteter har jeg forsøkt helt fra start. Som sagt så går vi en del turer med hunden sammen. Verken fiske eller jakt er noe hun har tålmodighet til. Å høre på en rådyrlos med dachsen var vel omtrent like fascinerende for henne som når bikkja bjeffer på dørklokka. Jeg har forståelse for at det å sitte i ro i timesvis ikke er noe moro når du ikke er interessert. Jeg har også foreslått å kjøpe en stående fuglehund som vi kan bruke sammen på fuglejakt, og som hun kan trene litt lydighet o.l. med ellers, men interessen er ganske enkelt ikke der. Så oppsummeringen blir egentlig at forholdet i seg selv er fint, jeg skal ikke beskylde samboer for å være urimelig, men vi har veldig ulik oppfatning om hva vi skal bruke tiden på. Såpass ulik at det tærer veldig. Tillegg: Mange kloke tanker i alle svarene deres, setter veldig pris på alle som tar seg tid. Er ikke beredt på å gi opp, det skylder jeg alle parter. Man kan ikke få alt, men kanskje det er mulig å få til forandringer alle er fornøyd med. Det hadde vært det beste.

I marka merker jeg lite til om det er båndtvang eller ikke. Slik jeg oppfatter det holder det at eieren har kontroll på hunden og derfor ikke trenger bånd. Virker ikke som det er krav til at de fysisk må være i bånd. Når det er lov å fyre bål har jeg ofte med en øks til å kløve med. Går som regel med den i handa og da føler jeg meg tryggere. Da går det bedre for for min del, og da tar hundeeiere mye mere hensyn av en eller annen uviss grunn. Utstiller kanskje mindre adrenalin? Ved et tilfelle merket jeg at hundeeieren ble veldig nervøs så jeg sa at jeg var snill og ikke farlig. Hadde helt motsatt effekt. Eieren forsvant helt irrasjonellt i skogen.

Jeg syns du er korttenkt. Enkelt og greit. Vel og merke - jeg har kun det du har skrevet å forholde meg til så det kan være dette blir skivebom, men du har nå engang bedt om råd. Først og fremst: Du skriver at "du har bare dette ene livet, og på mange måter må jeg gi opp de drømmene jeg har (...)". Bullshit. Du må ikke gi opp en dritt. Det eneste er at du må sette på en brems og en pauseknapp. Ut fra innlegget ditt fremstår du som en gutt rundt 25 år som tror at om han ikke får gjøre det han vil NÅ så blir det aldri slik. Forutsatt at du er ca 25 nå, så betyr det at du har voksne barn når du er 45. Da har du minst 30 år (45-75) på å stå i elva med vann til halsen på jakt etter drømmelaksen. Kanskje med to tre barn som er med på turen de også. Alternativt sliter du ut drømmene i en alder av 25 fordi du må oppfylle drømmen her og nå. Tenk fremover! Så: Hva gjør du egentlig hjemme? Tar du oppvasken? Tørker du støv? Vasker klær? Vasker/støvsuger inne? Holder orden i sko og jakker og lar turutstyr være i boden og ikke ligge og slenge over alt i stua og hvor ellers du har vært? På meg fremstår det som om du tenker mer på bikkja og laksen enn hjemmet ditt. Har du tenkt på hva du må fikse selv dersom du må flytte for deg selv? Eller sagt på en annen måte: Hva får du nå i samlivet som du mister når du flytter ut? Hva vinner du? Er gresset grønnere på den andre siden? Eller er det bare fiskefeberen som kan få litt mer medisin? Dernest: Dere har vært sammen i åtte år, bodd sammen i mange, og du føler at hun klager på en interesse du har hatt hele veien. Har du da gjort reelle forsøk på å få med deg dama ut, eller har jakt/fiske vært din greie sammen med gutta, uten at du egentlig har latt henne få ta del? Til slutt: Du skal bli pappa. Vil du være han som stakk eller vil du være han som var der?

Har brukt litt tid på innlegget ditt, det var modig gjort å være så åpen, så det er nok håp, ikke gi deg. Jeg har vært gift legere enn du har levd, men jeg har nok ikke alle svarene for det. Det er nå sånn at hverdagen kommer til oss alle, det livet vi har kan deles inn i faser, ting vil endre seg. Et forhold må jobbes med, det går ikke av seg selv og urealistiske forventninger har ødelagt for mange. Hos oss fungerer det med mine, dine og våre greier, med da mest tid på å gjøre greier sammen. Prøv å ta innover deg at livet ditt har egentlig ikke begynt ordentlig ennå, du er altfor ung. Det beste 10 året for oss gutta er fra 40 til 50, så du har god tid. En liten unge er det største i livet, du kan ikke gi opp det bare for du vil dyrke noen hobbyer. Det blir et fattig liv. Prøv å tenk på den første turen du skal ha med barnet, hvilken opplevelse det vil bli. Husk også på at gravide jenter må håndteres med forsiktighet, la henne få lov å blåse ut innimellom. Du kan ikke stikke fra ei gravid dame.

Det finnes noen hardlivede myter om hvor raskt det er å bli dehydrert og hvor viktig det er å drikke nok vann. Siden jeg fortsatt støter på en eller flere av disse mytene så tenkte jeg også at det kunne være greit å gi et tips til de som fortsatt ikke er helt oppdatert på dette. Ubestridelig fakta er at du trenger bare å drikke når du blir tørst, uansett om du trener eller sitter i ro og ser film! Hjernen og kroppen har for lengst perfeksjonert dette systemet! Følgende myter/påstander er FEIL: 1. Hvis du allerede blir tørst så er det for sent! Når du blir tørst så er det kroppens måte og gi deg beskjed om at det er påtide å drikke litt. Du er på dette tidspunktet langt fra dehydrert. 2. Du må drikke 1 liter hver time! Kroppen kan bare prossesere en hvis mengde vann pr time, ved fysisk aktivitet går dette enda mer ned. Du kan altså risikere å overhydrere om du følger dette rådet. Overhydrering er skadelig og kan i værste tilfelle føre til død. 3. Dehydrasjon er et stort problem! Mild dehydrasjon er ikke et stort problem og vil i liten grad påvirke formen eller yteevnen ved fysisk belastning. 4. Hvis urinen er mørk gul så er du dehydrert! Ved fysisk belastning/trening så vil urinfargen bli mørkere selv om du er helt hydrert grunnet endel forskjellige prossesser i kroppen. Fargen på urin kan derfor ikke brukes som en indikator. 5. Dehydrering forårsaker kramper! Selv om det kan være en liten faktor så finnes det ingen bevis for at vannmangel alene skaper kramper i muskler. Kramper er et sammensatt problem og enda ikke fult ut forstått. For noen så kan dette kanskje bli en liten vekker men jeg regner med de fleste er oppdatert Altså om du følger en eller flere av disse mytene så er faktisk sjansen større for at du havner i fare for å drikke for mye (som er langt værre) enn å drikke for lite. Det er en artikkel her som fint summerer opp dette og går litt mer i detalj for de som er interresert: http://www.adventurealan.com/best-hydration-drink-when-thirsty/ Jeg har lest endel norske artikler tdligere så jeg skal se om jeg får oppdatert med dette eterhvert også. God tur!

Bilder fra turer de siste dagene. Kommunene er Holtålen og Røros, og turene er en miks av fisketur, topptur og skogtur. Turfølge er min kjære og favorittsønnen.

Elvepadling på flatt vann. Jeg tror jeg har misforstått alt dette med padling 😂 Men vi fikk med oss regnbuen 🌈 I dag var det padling på vannet ved Solheimstølen, ved inngangen til Hardangervidda. PS: Solheimstølen leies ut til noen som vil drifte den. Herlig sjarm over stedet.

Jeg har kanskje en litt annerledes turstil? 🤔 Men tur er tur og naturen er mitt lekeland. Jeg er nok litt bajas 😂 Så i dag ble det juving. Seriøst hysterisk morsomt. Skli, rappellere og hoppe ned små fosser, jettegryter og vannfall med mer. Tre timer brukte vi fra toppen av juvet og ned, så det ble trasketur også. Rumpa var ikke glad for fire timer i bil etterpå, men så verdt det 👍🏻 Juvet var ved Uvdal opp mot Immingfjell.

Dagens tur var med sykkel og fjellsko. Nok en ti på topp tur, denne gangen med sykkel i ei lang lysløype på Eggemoen og over til Jevnaker. Fin tur, og noen steder drev de med tømmerhogst, slik at det ble en del trilling av sykkelen. Utsikt opp mot Nordmarka nord. Blir mye lysere og fint der hvor de tar ut tømmeret. Litt rufsete der de holder på men veldig bra på lang sikt. Når de tar ut tømmeret faller også snøen på bakken og det blir bedre skiforhold.

Måtte ha en liten tur i marka for å prøve. Raften gikk greit nedi min 40l sekk sammen med annet jeg trengte for en dagstur. Må få ordnet meg litt bedre stroppesystem som henger permanent i ringene foran. Grei å padle, vinglete som alle slike er, men snur på en femøring. Det eneste problemet jeg fikk er at sømmene langs glidelåsen på spruttrekket ikke er vanntette. Disse skal jeg gå over med seam sealer. Det regnet ganske mye, og da blir det en dam på spruttrekket som stadig må vippes av. Dette gjør jeg med kneet nedenfra, men det kommer altså inn ørlite vann langs glidelåsen. Eller helt tipp topp. Den pumpa fra Biltema som er nevnt over her, var bare helt genial!

Etter å ha skrevet turrapporten fra Femundsmarka 2017 så tittet jeg gjennom litt i arkivet og så at jeg faktisk har glemt å skrive turrapport fra Børgefjellturen i 2016. Litt flaut det men slik er det når en raser rett videre på annen ferie og så begynner i ny jobb like etterpå. Så her kommer den et år forsinket. Børgefjell var en tur vi hadde snakket om å ta et par års tid. Jeg og en kompis pleier å ha en ukes villmarkstur hvert år og denne gangen falt valget på Børgefjell. Vi skulle egentlig dratt i 2015 men da var det sen vår der oppe. Etter en liten mailrunde med en annen kjent turblogger så skjønte vi den gang at det var is på vann og kaldt enda. Turen det året endte med kanotur i Gautefall. I 2016 var det derimot langt mer sommer der oppe. Det kom inn en varmeperiode like før vi skulle reise så dette året ble det Børgefjell for første gang. Dag 1 Det er langt fra Oslo til Børgefjell. Selv om vi så frem til å oppleve Børgefjell så var ikke bilturen det vi så mest frem til. Med start tidlig på morgenen så hadde vi god tid oppover, vi skulle ikke ha båten over Namsvatnet før dagen etter. Ikke mye trafikk så det gikk radig via Østerdalen. Et par stopp underveis blir det så klart. Turfølge hadde med bikkja på denne turen. Vi er vant til å ha med firbeinte de siste 10 årene. Lite viste vi at dette var siste sommeren hun skulle være med selv om hun «bare» var 10 år. Min SH tispe ble 13,5 år og var med på siste sommertur til Femundsmarka i 2014. Men kanskje det dukker opp nye etter hvert, kløvhund er jo kjekt som nevnt senere i rapporten. Evt et esel, bærer mye og trenger ikke så mye medbrakt mat J Vi misset av en eller annen grunn avkjørselen utenfor Trondheim så vi havnet gjennom Trondheim sentrum. Var ikke spes kjent der, bare kjørt der en gang før og det var i 1988 og da gikk veien gjennom sentrum så vidt jeg husker. Etter en siste matpause på Grong tok vi endelig av E6 med retning inn mot Namsvatnet. Det var sent på kvelden da vi endelig trillet inn på parkeringen. Det var stille vær og namsvatnet lå blank og fint denne kvelden. Selve kjøreturen hadde gått på litt under 10 timer og det var godt å skulle strekke beina mer enn 30 min. Teltene ble satt opp like ved ene skjulet der. Mat til kvelds hadde vi kjøpt på siste butikkstopp så vi slapp og koke eller mekke noe til kvelds. Mens vi satt der kom det noen fra fisketur på Namsvatnet. De bodde i en campingvogn der og viste frem en ørret på 2 kilo som de nylig hadde tatt på dorging. Dette gjorde jo at man fikk visse forventninger til å få fin fisk selv på turen. Fant soveposene tidlig denne kvelden da vi skulle kjøre tilbake til Røyrvik for å skaffe fiskekort og kjøpe en ekstra gassboks på morgenen dagen etter siden vi regnet med at det ble få bål på turen. Dag 2 Vi er tidlig oppe denne dagen og tar en kjapp frokost og kaffe før vi kjører til Røyrvik. Har jo god tid da skyssbåten ikke går før kl 1400. Kjøper fiskekort og et par småting inkl. litt enkle greier til lunsj så vi slipper pakke ut noe av sekkene. Vel tilbake på p-plass er det å vente på skyssbåten. Det er 3 stk til som skal med skyssbåten innover denne dagen. En skal av på en hytte et stykke inn langs vannet. De 2 andre skal av ved Storfossen slik som vi skal. Båten er rimelig rask så det tar ikke lange tiden inn. Vi kommer i prat med et par stykker som skal være med båten tilbake. Lurer på om det har vært noe fisk å få. Svaret vi får øker forventningene enda litt «Det går ikke og ikke få fisk her». Første pustepause litt oppi lia. Sola har virkelig kommet i gang for dagen og det er varmt, godt over 20 grader. Har vært en slik godvarme de siste dagene og den skal holde litt til. Det gjør at svetten dukker opp rimelig kjapt når vi legger i vei oppover. Vi har ikke lagt noen plan for hvor vi skal slå leir, det blir litt etter hva vi ser av plasser oppover og når vi begynner bli lei av å gå for dagen. Bratt er det første stykket opp langs Storfossen for det blir en del flatere. Går en del vann i fossen nå men virker ikke som det er så stor vannføring egentlig. Kilometerene går unna oppover. Vi ser at det er jobbet mye med klopping her i senere tid. Mange nye og fine klopper over myrene oppover mot Djupvatnet. Børgefjell er generelt lite tilrettelagt sies det men skjønner godt at slikt gjøres her hvor så å si alle tråkker i samme tråkk. I og med at det er så varmt har også kleggen gjort sin ankomst. Turfølge får 2 stk på leggen samtidig som skal lås mens vi går, det ender på trynet i myra med en tung Reconpack på ryggen. Glemte dessverre ta bilde Mens vi nærmer oss Djupvatnet så hører vi det er et tordenvær på vei, det kommer helt klart i vår retning. Like før Djupvatnet begynner det dryppe så vi skynder oss det siste stykke til en grei plass ved vannet. Får opp en tarp rimelig kjapt for det regner mer og mer i tillegg til at vinden øker på. Da vi har kommet oss under tarpen begynner været for alvor. Det blåser så det regner omtrent vannrett og vi ser regn og vind piske bortover vannflata. I tillegg er Tor ute med Hammern sin men har heldigvis ikke tatt den største denne dagen. Etter en 20-30 minutter er det over og vi kan fortsette turen. Vi rusler videre oppover og følger stia. Har hørt om en fin plass ute på odden i Djupvatnet men vi har med flustenger og vil helst få fisket i elva så vi rusler litt lengre til vi finner en fin odde i elvepartiet rett ovenfor Djupvatnet. Her er det greit med trær også så vi får opp tarp og ser samtidig at det kan være litt ved å finne til et kveldsbål. Resten av kvelden blir det å teste litt fiske i elva, flue vil de ikke ha men får lurt opp 2-3 små ørreter som blir kveldens snack ved siden av en Real. Det viser seg at bikkja har smuglet med seg et par øl i kløven sin. Men de ble så klart konfiskert da hun ikke er mer enn 10 år Lang dag så det blir soveposen litt før midnatt. Første campen litt ovenfør Djupvatnet Dag 3 Våkner ganske tidlig til litt skyet vær men det varer ikke lenge før det sprekker opp og blir varmt og fint. Vi skal være her en natt til og denne dagen blir det å pakke en liten sekk og fiske seg opp- og nedover elva. Vi drøyer ikke så lenge etter frokost før vi begynner å gå oppover. Har tatt med både sluk og fluestang i tillegg til mark så vi kan teste litt forskjellig. Ikke lenge etter vi har begynt å gå så treffer vi de to som var med båten. De lå litt bak oss oppover fra Namsvatnet og hadde søkt ly litt lengre ned enn oss. Etter det har de gått videre og passert oss uten at vi har lagt merke til det og slått leir 150-200m ovenfor oss. De har jaggu fått tak i en kilosørret allerede i en kulp like ved. Vi håper på at vi skal få opp fin fisk i løpet av turen selv enda mer nå. Det er mange nydelig plasser oppover langs elva og vii fisker oss oppover rundt håen ovenfor Djupvatnet og litt videre oppover elva og inn mot en flott foss. Får et par småfisk på flue men ellers er de lite interessert. Det blir derfor lunsj og duppfiske i håen der istedenfor. Det gir 4-5 ørreter hvor den største er ca 700gr. Flott stekefisk som er rød og fin i kjøttet. Etter vi kommer tilbake til camp så blir det å sanke litt ved, fiske litt i elva og ellers slappe av en del. Deilig å bare sole seg litt på tur også. Vi har jo fisket nok mat nå til middag så bikkja også kan få en smak. Fyrer et lite bål utpå kvelden og klemmer innpå fisken vi har fått med en liten skvett rødvin ved siden av. Litt desinfeksjonsmiddel fra Braastad har vi også tatt med på tur. Dessverre blir ikke kvelden så lang denne dagen da det kommer noen regnbyger innover. Ser ut til at de kommer til å vare en god stund også så vi tar likegodt kvelden allerede kl 22. Dag 4 Er tidlig oppe denne dagen men tar oss god tid til frokost og pakking før vi skal gå videre. Planen for dagen er å gå opp til Jengelvatnet. Så finne en plass der enten ved utløpet eller innløpet. Det er varmt og sol denne dagen også og svetten siler mens vi rusler oppover lia. Lett å gå her som det ikke er noe buskas og trær lengre. Vi har planlagt en pause og kanskje lunsj ved Blyvatnet, men pausen skal bli lengre enn vi hadde planlagt. Like før fikk kommer til Blyvatnet så kommer det regnbyger og vi får slått opp tarp på en grei plass like ovenfor vannet. Vi tar oss en lunsj mens det regner men det viser ingen tegn til å gi seg, himmelen er grå så langt vi kan se i retning der været kommer fra. Så det ender med at vi slår leir her i stedet. Plassen viste seg ikke så fin når det regnet da det fort samlet seg mye vann på bakken. Regnet begynner å avta litt etter noen timer så vi finner ut at vi tester fiskestengene litt. De vi snakket med ved båten hadde fått mye fin fisk mens det regnet. Er jo ikke så uvanlig, spesielt ikke så varmt om det har vært de siste dagene. Mens vi fisker ser vi at det har dukket opp en del bekker i lia på andre siden av vannet som ikke var der tidligere på dagen så det har nok kommet noen mm ekstra. Trøtt turdeltager Har rukket bare 2 kast med stanga før den første ørreten sitter på. Ikke mange minutter etter så sitter det en til. 2 fine ørreter på 400-500gr. Men regnet har nå stoppet helt og det har også fisken, ikke mer å få den kvelden. Da blir det igjen fiskemiddag til kvelds. Like greit siden det gikk en pose Real til lunsj denne dagen. Det småregner litt nå og da og er ganske kjølig og rått vær denne kvelden så det blir tidlig natta. Det er meldt langt bedre vær dagen etter så greit å være tidlig oppe. Dag 5 Våkner til strålende sol og så å si vindstille vær. Det så da langt penere ut ved Blyvatnet nå enn i gråværet i går. Tar en liten fisketur før frokost men ikke noen frokostørret å få så det blir brødskiver med kokekaffe og en liten sjokoladebit. Vi tenker litt på hjemturen og finner ute at vi vil ta den i 2 etapper så dagens plan blir å rive leir og så legge seg ved elva rett nedenfor Djupvatnet. Når vi hadde pause der under tordenværet på vei opp så rakk vi utforske litt i området før vi gikk videre. Der var det et sted men kunne vade over til en øy som delte utløpene fra Djupvatnet. Tanken var å gå ut der å finne en plass så vi både kunne duppfiske i vannet og fiske flue i elva. Blyvatnet Vi tok en siste runde med fiskestengene i Blyvatnet før vi pakket sammen og satte kurs nedover. I stedet for å gå nære elva nedover gikk vi nå litt høyere opp i terrenget. Da kunne vi gå en del lengre ned før vi møtte på buskas og trær. Lett å gå her og litt nedoverbakke hjalp også på. Det varme været var tilbake og det ble en svett tur alikevel. Veivalget viste seg og fungere fint og vi treffer ikke igjen stia før i vika etter den store odden ved Djupvatnet. Deretter fulgte vi den ned til utløpet. Når vi kommer ned så ser vi at siste dagers regnbyger har økt vannstanden noe. Faktisk nok til at man ikke kan vade over der uten at vannet nå går over støvelkanten. Så planen om leir på øya blir ikke noe av. Vi finner i stedet en fin plass ved kulpen rett nedenfor. Her får vi fiske både i strøm på nedsiden og med sluk og mark i kulpen. Dog blir det ikke noe fangst å få her. Etter en svett tur ned dit hadde vi tatt det første badet på turen i kulpen, mulig det skremte all fisken Vi gikk rundt på noen andre plasser like ved og fant litt ved så det ble et lite kveldsbål. Denne kvelden holdt regn og torden seg på avstand heldigvis. I hvert fall frem til sent på kvelden, da kom det litt regn denne kvelden også. Men klokka var blitt litt over midnatt så det var jo greit å finne soveposen da uansett. Camp ved utoset på Djupvatnet Dag 6 Ikke sånn veldig tidlig oppe denne dagen, vi har jo god tid på å komme oss ned til båten. Pga mye regn i værmelding de kommende dagene hadde vi bestilt båtskyss en dag tidligere enn opprinnelig planlagt. Været er litt mer skyet men med grei temperatur. Tar en frokost og prøver litt mer fiske før vi pakker sakene og setter kurs nedover igjen mot Namsvatnet. Er enklere å gå oppover enn nedover ja. I tillegg er det ikke like varmt og sekken har også fått slanket bort noen kilo underveis. Det er egentlig ikke så lange turen ned igjen til brygga så det blir litt å vente. Men det er andre som skal være med båten så det er hyggelig å slå av en prat om Børgefjell. Tar en enkel lunsj og en kaffe så vi ikke trenger stoppe med en gang vi begynner å kjøre sørover. Ser etter hvert at det er mange som skal med båten og den kommer tidligere en planlagt. Det er ekstra tur denne dagen siden det var mange som skulle ut. Dog var ikke vi blant de som var tidsnok nede til første turen. Litt synd vi ikke viste det for 1,5 time tidligere skyss hadde hjulpet når vi skulle kjøre helt i Oslo. Vel på vei over Namsvatnet så dukker det opp veldig mørke skyer etter hvert. Vi kommer nesten til brygga da det begynner hølje ned. Det blir og kjapt finne frem skalljakka, takke for turen og løpe opp til bilen. Turen hjem føles lengre enn den på vei til tur som vanlig, i tillegg kjører vi over Dovrefjell for variasjon noe som vel gir ca 30 min lengre tur. Ankommer hjemme ca 0230 om natta og er rimelig stiv i øyene etter å ha hatt de på tvangsåpning de siste timene. Alt får bli liggende i bilen til i morgen og så rydder jeg alt da. Må absolutt si at Børgefjell svarte til forventingene. Nydelig landskap og mange bra fiskemuligheter. Vi fikk ikke de aller største ørretene men mange flotte stekefisk. Vi var i stor grad heldig med været også. Noen byger må man regne med til fjells. Helt klart et sted det frister å besøke igjen. Da kanskje ta turen inn fra Stekenjokkveien på svensk side eller noe. Vi hadde i løpet av turen allerede begynt å snakke om neste års tur. Padling fra Kjærringsjøen, fiske i Grøtådalen, dra inn Halnefjorden og gå innover der, ferga inn til Mogen turisthytte og så fiske opp Kvenna, tilbake til Gautefall og padle oss langt lengre inn enn sist. Mange muligheter. Som vanlig tenkte vi legge Plan A, B og C litt geografisk spredt og så se an været. Var det meldt drittvær på plan A så blir det Plan B i stedet. Siden turrapport her først er skrevet et år etter så ble det jo Plan A Femundsmarka i 2017 og inn i Grøtådalen. Et valg ingen av oss angrer på. Takk for turen!

Visst kan man "stikke fra ei gravid dame", dersom dama ikke er rett! Men man kan ikke stikke fra sitt ansvar som pappa. Aldri! Det er slutt på de tider hvor mannen "lot dama i stikken" eller "forlot henne i uløkka", for man er likestilte i forhold til dette nå. Om forholdet ikke er liv laga og alt er prøvd, så er det kanskje ikke lurt å bli i det, men som det er sagt mange ganger, og som etter min mening er det beste rådet: Søk hjelp! En god profesjonell parterapeut (eller familievernkontor for den sakens skyld) kan hjelpe dere begge til å se verden med hverandres briller, og kan hjelpe med å finne frem til løsninger begge kan trives med. Lykke til! Håper dere fikser det sammen!

Dere bør nok enkelt og greit gå til en parterapeut. Det er nok umulig for oss å ta parti med en av dere basert på dette, men en nøytral part som en parterapeut vil hjelpe deg å forstå hvordan hun tenker når du kommer for seint eller ikke vil handle rett etter jobb og vil hjelpe henne å forstå hvorfor du tenker at du helst må rett hjem og hele tiden lengter til skogs. Ellers tror jeg ikke det er bra for barnet å vokse opp i et forhold hvor du er ulykkelig, men jeg syns du skylder barnet å prøve å finne ut av det.

Hei hei hei her er det bare å breeemse ned og snakke med en parterapeut eller en samlivscoach før dere gjør noe dumt som alle vil tape på Dere må bare finne en balanse mellom familietid/partid og egotid, blir det for mye av det ene iforhold til det andre blir det ubalanse og grobunn for konflikter. Er dere glad i hverandre og har det fint ellers som du sier så finner dere ut av dette sammen med en upartisk person som kan dette her. Det viktigste i et forhold med ulike interresser og hobbyer er å la partneren få puste og få holde på med sitt slik at han/henne kan fungere 100% på hjemmebane blid og fornøyd og klar for å dyrke kjærligheten etter, i ditt tilfelle, noen dager i felten med bål og bikkje Få årnings på de greiene der så er mye gjort!

Dagstur i Femundsmarka fra Langen med lånt hund og kjæreste. Ja, det er kun hunden som er lånt da https://stifinner.wordpress.com/2017/08/07/en-snarvisitt-i-femundsmarka/

Hvis dette er ei plage for deg, bør du sette deg litt inn i hundeadferd og hvordan møte fremmede hunder. Det blir for mye å skrive om her, men det er sikkert utgitt bøker om temaet. Kanske det finnes kurs også, det er mange andre som frykter hunder. Kan kommentere litt, men det er et stort tema. Hunder "leser" deg på lang avstand og lukter de adrenalin fra deg, er de på "tå hev", samt at noen kan angripe. Adrenalin skilles ut bak dine knær og er et hormon for rask aksjon (les: for angrep, eller flukt), så når en hund merker den lukten, kan en av to ting skje. Og blir du stiv i kroppen når en hund kommer, er heller ikke det gunstig. Hunder som anser fare (eller mulig angrep), blir stive i kroppen. Hunder leser dette som en advarsel om mulig angrep. Forsøk å være vanlig (ikke spenn kroppen) og noen hunder bør du ikke stirre i øynene. Se er ok. men ikke holde blikket til, spesielt "rødsonehunder", eller andre som kan være litt skarpe. Forsøk å opptre vanlig og kommer ikke hunden inn til deg, så bare gå rolig videre. Løper du så er det sikkert en fordel å skifte til rolig gangfart, til du er godt forbi hunden. Kommer hunden inn til deg, stopp og stå rolig, prat gjerne vennlig, men det er ikke nødvendig å klappe den. Og hvis du ønsker fysisk kontakt med en som kommer inntil deg og snuser, så før hånda rolig frem mot nederkant av hake/underkjeve. Stopp bevegelsen litt før berøring, ca 20 cm unna. Ønsker hunden det, kommer den videre frem, la den så lukte på hånda. Lukter den og logrer med halen, kan du stryke den på hals og prate vennlig. Ønsker hunden å gå bak for å sjekke adrenalinen din, lar du den gjøre det. Går hunden videre, så la den være. Gå aldri mot og intill en fremed hund, la den komme til deg. Hunders kroppsspråk har noen likheter, men det er også forskjeller, dels grunnet anatomi (eks. hale og ører), noe rasebetont og så har vi individuelle forskjeller, selv fra samme kull. Noen sterke advarseler kan likevel være: 1) stiv kropp og hale. Ofte kombinert med, ennå sterkere advarsel; 2) knurring/snærring - alt fra høylydt, til ikke hørbart. 3) løfter lepper og viser tenner - alt fra høy heving, til kun 2, 3 mm. Og det er flere som jeg ikke går inn på, bl. a. beytdning av forskjellige haleføringer. Borsett fra logrende hale, er positivt og stiv hale er ikke bra. Men det er ikke alle som gir gode og tydelige signaler, men de er der, hvis vi ser etter. Nå mener jeg ikke at det er din plikt å lære om hund og forstå dem. Det er og skal være eiers ansvar, at du kan ferdes trykt både på offentlig sted og i naturen. Men dette kan være en hjelp for deg også, for det vil nok aldri bli forbudt å ha med hund på tur.

Hohoi, jeg har vært masse på tur, men vært dårlig her på forumet! 1: Skiturer: Måtte jo bruke de der fjellskiene mens det var snø, siden jeg hadde brukt så mye penger på de! Fikk tatt noen kommunetopper og hadde en tipp topp tur til Hurrbreatinden, Storbreatinden, Veslfjelltinden og Veslbreatinden på SKI! Søstra mi dauer , nesten så hun krever bildebevis når jeg har vært på ski! Vel, den turen var fin, foruten at jeg for første gang opplevde total white out, og i tillegg misunte de med randoski der de suste ned,mens jeg lå på trynet et par ganger etter knall og fall. Dere skjønner, jeg kan ikke å snu i nedoverbakke. Så når det er litt bratt, og vi må renne sikksakk, må jeg snu i oppoverbakke, og det er litt knotete og ender ofte med et fall! Fjellskosesongen startet ordentlig i Hellas faktisk. Hvorfor ikke kombinere syden med fjell? Vi oppholdt oss i Samos, men leide bil og kjørte så vi fikk gått på øyas høyeste fjell, Mount Kerkis på 1434 moh. Fantastisk tur, om enn meget varmt. Hjalp ikke på vei ned at vi starta i mørket midt på natta, dagen og varmen tok oss igjen- og det holdt såvidt med 6 liter vann. Da vi kom hjem var det planlagt at turen skulle gå til Jotunheimen. Planen var å plukke 12 2k topper på en og samme tur. Det gikk fint, men ruta ble en annen enn den vi tenkte.Vi gikk Munken,og de 7 neste på rekke og rad, til vi kom til Leirungskalven. Der var det stopp for Trinesen, så da var det bare å snu da! Turfølget manglet to av toppene fra Mugna mot Rasletind, jeg hadde ingen, så da ble avslutningen disse 4 og det ble 12 tilsammen allikevel. Jeg kan skrive under at den burgeren på den grillen kl 23 på teltplassen ( teltet ved tyskerplassen i Leirungsdalen ) etter nesten 15 timer på tur var fantastisk god! Neste tur var til Dovre. JohnB og Harald skulle på Bruri, og jeg skulle komme etter fredag da vi skulle prøve oss på Larstind. Jeg er ingen klatrer, men hadde prøvd bittelitt å rapellere en ettermiddag i forkant- med litt variabelt hell. Gutta hadde satt opp telt ved elva v Bruri, jeg hadde med grillmat inn. Koselig kveld i fint vær. Fint vær også lørdag. Og for å gjøre historien kort, så knota jeg meg bort til Nørdre Larstind, og bort til der man setter rapellen for å komme seg til Larstind. Hadde nok bestemt meg allerede lenge før at dit skulle jeg ikke, så var forberedt på å sitte og vente mens gutta gikk. Det endte med at ingen gikk, og det var kanskje like greit, for det kom et helsikes regnvær da vi kom ned på flata. Teltet ble raskt pakka ned, og vi rakk siste buss ut fra Snøheim. For min del er det nok minst to topper som skal få stå ifred på Dovre, og det er Hettpiggen og Larstind. Siste uke med ferie denne uka, og vi skulle til Jotunheimen. Først bare JohnB og meg, deretter opp for å hente min yngste datter. Hun hadde lyst på Glittertind. Nå ble ikke været som ønsket og håpet, så vi ble i nærområdet og plukke kommunetopper i Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya. Fin sommer! Legger ved noen bilder av noen av turene. Kos dere videre på tur alle!

Dagens tur gikk til en av de høyeste utkiktspunktene her i Lardal, hele 450 moh... Jadda, vestlendinger og nordlendinger får bare le Uansett er dette en av de toppene som gir best panoramautsikt i kommunen! Jeg har gått opp her mange ganger men da kun fra den mest brukte stien fra nordsiden. Det går også en sti fra sør siden som er noe lenger og har litt heftigere høydemeter og ulendt terreng. Runden jeg gikk er delvis en rundløype via en annen kolle og opp til vettakollene. Altså første gangen jeg går denne fra sør siden. Turen er omlag 9km lang. Jeg parkerte på angitt plass og fulgte rødmerket sti oppover. Jommen var det en tøff start på denne løypa! Høydemeterene kommer tett og gjevnt oppover - blodpumpa stiger raskt men stabiliserer seg greit på omlag 160/170 bpm. Turen går oppover et fint skogsterreng og etterhvert går det relativt bratt oppover den siste stigningen opp mot første topp som heter "den rike kilde" og ligger omlag 415 moh. Opp hit har det blitt rett i underkant av 400 høydemetere og det kjennes! Første stopp "Den Rike Kilde" 415 moh: Jeg skriver meg inn i boka og setter kursen noen hundre meter videre hvor det er et utsiktspunkt ned mot lågendalen og bygda. Utrolig herlig følelse å skue uttover når man har svettet seg disse høydemeterne Utsiktspunkt ned mot lågendalen noen hundre meter over "den rike kilde": Etter litt vann og en kort pause ved utsiktspunktet så setter jeg kursen videre den siste biten opp mot vettakollene. På veien videre opp så passerer jeg en gammel koie som absolutt har sett sine bedre dager.... Koie nedenfor vettakollene: Videre herfra er de siste bratte stigningene opp til selve fjell platået på vettakollen. Det er ganske ulendt og stavene må brukes flittig for å klatre opp de siste fjellknausene. Men enedelig så er man på turens høyeste punkt og det føles herlig! Det blåser friskt oppe på toppen så litt varme klær skiftes til. Jeg finner en litt lun plass der oppe og rigger meg til og nyter medbrakt niste og kaffe. Jammen er det deilig nå med litt påfyll av kallorier. Så sprettes det en medbrakt pils som nytes i lange drag sammen med den fantastiske utsikten. Vettakollen, utsikt mot vest: Vettakollen, utsikt mot nord: Vettakollen, postkasse med turbok: Vettakollen, utsikt mot øst: Etter endel fotografering og avslappning så var det på tide å sette kursen nedover igjen. Turen ned gikk uten de store uhell selv om det var noe småbanning i de bratteste partiene nedover Det går i greit tempo ned og jeg nyter fortsatt det fine været og solen som varmer godt. Halveis nede mot Oddberg, høydemeterne raser godt unna: Vel nede ved bilen igjen kan jeg konstatere at jeg har godt hele rundturen på ganske nøyaktig 2t i effektiv gange. Altså 2t raskere en hva angitt på ut.no - får konstatere at formen vertfall er relativt grei til tross for sommeren utskeielser Kommer garantert til å ta denne ruta flere ganger da det er en fin tur som gir veldig god trening og har litt distanse og mange høydemeter!

Dagens tur i regnværet gikk til Hurum-/Burudåsen naturreservat (511 dekar, bevare et tverrsnitt av kalkfuruskogutformingene) ble opprettet9. juli 1993 og danner en markert nord-sør gående kalkrygg (cuesta) øst for Steinssletta og ligger devis i kommunene Ringerike og Hole. Åsen er dominert av en forholdsvis urterik kalkfuruskog med gjennomgående betydelig moseinnslag. Det finnes fragmenter av kalktørrenger. Fin utsikt over Steinsletta Turen vi gikk er en del av 10 på topp turene i Ringerike, men merkingen blir fjernet og rutebeskrivelsen er ikke veldig god. Dette i kombinasjon med at punktene til sporet ligger flere steder feil gjør det litt knotete. GPS tracking - blå er dagen tur, rød var første forsøk . Åsen har flere navn lokalt Buruåsen -Buruknatten Hurumåsen -Hårumåsen Kalkverksåsen etter kalkverket som lå der. Ønsker noen å gå den, kan de sende meg en Pm så kan jeg sende GPX fila

Det var den mest fornuftige setningen i hele tråden spør du meg!

Er generelt enig i det du skriver, men hadde lyst til å kommentere den siste setningen. Tror desværre at mange (spessielt enkelte dyreværnere) har fjærnet seg fra et naturlig forhold til dyr og gennerelt ville dyr/fugler. Og en opplever et massehysteri, når noe skjer med dem. Hadde forstått det hvis det var sadistiske "ting", som bl.a. bildet Walle la ut i går, med "vadefugl" som er druknet. Nok av slike eksempler og de fleste får vi vel ikke høre om. Selv om det kommer noen kommentarer i media når slikt oppdages, så fører det ikke til noe hysteri! Selv når grov mishandlig av andre dyr, så opplever jeg ikke dette hysteriet. Og da undrer jeg på hvorfor? Tråden gjelder en "gal" svane, men det kunne likgodt vært et av få (som berører enkelte) andre ville individer. Vet ikke hvor mange tusen svaner det er i Norge, men det er ganske mange ti-tusener av dem i NordEuropa. Og de skytes i tusentalls, andre steder i Europa. Som annet vilt. Og så blir folk her i landet så hysteriske, at de til og med kommer med drapstrussler, mot de som mener svanen burde vært drept. Hvor rasjonelle, er slike folk? Noen av de samme "dyrevennene" kan plukke opp en relativt nyføtt rådyrkalv, ford de tror den var evig forlatt, i det høye gresset/kornåkeren. Slikt er uvitenskap og manglende forståelde for naturen. Råa MÅ forlate kalven, for å spise og kommer tilbake til kalven, når den har fått næring. Men hvis folk har vært i nærheten av kalven, er det ikke sikkert at råa tørr gå frem til liggeplassen. Og er den ikke der (på grunn av tullinger) så hjelper det jo også lite. Mye som er misforstått dyrevelferd og irrasjonelle holdninger. Selvfølgelig kunne det vært forsøkt å flytte svanen, men det mest sannsynelige ville vært at den hadde dannet et lignende territorie et i Tyrifjorden. Og da var bare problemet forflyttet. Etter min mening, er ganske naivt å tro noe annet. Det var ikke stedet Os, eller enkelte personer der som var problemet, men svanen selv! Uannsett årsak, til hvorfor den var blitt slik. Men, det er en annen diskusjon. Jeg slang inn et spørsmål til RE tidligere, hva om det hadde gjalt Bambi. (Fikk vel et tåkelagt svar) Selv om Bambi, trolig er et dådyr og de er det få av her i landet. Så jeg tenkte jo på rådyr og de er ikke fredet og det skytes flere ti-tusener av dem hvert år? Men, nydelige er de! Og jeg ser ikke svane som penere, eller mer utryddningstruet og som skal ha et annet værn, hvis de skaper alvorlige problemer. Vi skal ha respet for dyra, ikke plage dem, eller påføre dem unødige lidelser! Men det bør være måte på, til hysteri i enkelte saker. Og vil avslutte med, at jeg tviler på om den svanen hadde det bra. Så det var bra at den ble avlivet, både for berørte mennsker og for egen dyrevelfrd. Så får en heller diskutere hvordan en kan unngå slikt i fremtiden. PS. Trår nok i et vepsebol, men "det får stå sin prøve".

Jeg spiser masse dehydrert mat på tur, vil det si at jeg er mer utsatt for dehydrering?

Stemmer det @Kjellis , møresilda kan brukes til så mangt http://www.tursiden.net/2013/07/dyktige-fjellfolk-ma-kunne-improvisere/

Jeg følger de enkle drikkereglene som Forsvaret anbefaler. De har vel både forsket samt har ganske god erfaring på både ernæring og hva som er fornuftig når det kommer til væskeinntak i alt fra ørken til ekstreme arktiske forhold. Enkellt forklart om å holde væskebalansen i orden litt ned på siden (side 10) https://forsvaret.no/ForsvaretDocuments/0988_Ernæring_i_felt_pdf_lowres.pdf

Jeg ser fortsatt ikke helt problemet så lenge Helsport sendte deg nytt telt, umiddelbart. Du har åpenbart fått et telt som ikke holder mål. Kan det være at den store etterspørselen har medført problemer med å holde kvaliteten oppe? Isåfall trist. Grunnen til at jeg reagerte såpass som jeg gjorde var at de fleste av påstandene dine bærer preg av mangel på erfaring og jeg skjønner at du ikke har særlig mange netter i teltet. Derfor syntes jeg du blander epler og pærer når du kritiserer teltet. Det er helt OK at du reklamerer på teltet om det er utett og har fått slitasjeskader allerede, men resten syntes jeg blir tullete. Derfor mener jeg, fra ditt opprinnelige innlegg: 3. Bunnduken er såpeglatt Ja, slik er lette materialer. Har du et lett underlag med glatt underside glir det like mye på en billig, tykk duk som en superlett duk. 4. Bunnduken tåler lite Dette stemmer ikke. Hvordan du kan påstå det etter fem netter med footprint er også vanskelig å forstå. 5. Jeg har prøvd teltet i liten kuling Dette blir bare synsing. Teltet tåler meget godt liten kuling og mer til. 6. Forteltene er på grensen til for små med 62 liters sekk Forteltene har god plass til min 88 liters sekk, primus, fiskestang og fjellstøvler. Da kan man i tillegg komme seg greit ut og inn uten å flytte noen saker.

Fremdeles veldig fornøyd. For meg er det ikke noe problem om det er full mesh eller ikke, venter jeg veldig varmt vær stiller jeg teltet så åpning fanger vindretning som er meldt og får masse luft inn der likevel. Til fjellbruk synes jeg det er viktigere at telt er mulig å få lunt i drittvær enn kaldt i varmen. Tåler rett og slett mye vind også dette spinkle teltet. Men synes den nye versjonen med rette ender på yttertelt er en nedgradering pga du mister mye plass jeg bruker til bagasje. Men masse telt for penga så lenge man takler lav høyde i taket.......

Et tips er å kjøpe, og så klart lese, boka "Naturmannen og jeg". Den tror jeg faktisk alle har godt av å lese, uten at jeg har lest boka enda. Men det jeg har lest av den virker både morsomt og ærlig. Dette er et møte mellom den urbane frøkna og han som bare vil og må være ute i naturen. Alt går 😀 https://www.ark.no/boker/Lene-Julsen-Naturmannen-og-jeg-9788202534141

Et humoristisk skråblikk på utstyrsmulighetene for oss friluftsfolk :

Ferien går mot slutten og siste krampetrekninger pågår. I dag rakk jeg t/r Tamnesvola mellom regnbyger i et flott værvindu på et par timer. Ny topp på Røroslista i boks.

Jeg har alltid praktisert "drikk når du er tørst" på turer, og det har da fungert aldeles utmerket. En reindriftssame jeg møtte i Indre Troms en gang bekreftet det, han mente at man bare ble slappere av å drikke oftere enn man følte behov for. Jeg smiler litt overbærende når jeg møter folk med plastslange fra ryggsekken til kjeften, som en smokk de alltid må ha i munnen. Snart kommer vel løsninger for intravenøs væsketilførsel styrt fra en app på telefonen

Måtte inn og se hva "Dævling på fisk" var for noe. Steike hvor mye rart som diskuteres her om dagen. Underholdende! 😄 Selv gir jeg fisken(e) et kakk med knivskaftet om det sprelles for mye. I båt brukes klepp om den er med, og sløyes enten der og da, på vei hjem, eller i stranda etter at vi er i land, avhengig av vær og sjø. Jobba forøvrig litt på en fiskeskøyte når jeg var ungdom, fisk som ble tatt opp etter et kast fikk ikke en humanitær behandling ved å bli korrekt svimeslått av en fagutdannet veterinær, da var det å sikre effektiv opptak av fisk som gjaldt under ensidig fargerik språkbruk av skipperen for å motivere oss til å yte litt ekstra. 😁 #Avogtiltrorjegmangeleverveldiglangtfranaturennåtildags(megselvinkludert)

Sen oppdatering av turene i sommer rundt Seljord fortsetter, nå fra en fin tur opp til Ordsalssåta og videre over til Hattefjell i et kronglete terreng, hvor det er få stier å følge. Seljordsommer: Opp Ordalssåta og videre over Ubyfjell til Hattefjell

Amen og godt tur til Grønnland:) Blir fantastisk bra, helt sikkert:)

Heisann! Har diverre ikkje fått gjort så mykje med dette enno, det er rimeleg travle tider på fleire frontar... Men eg skal halde dykk oppdaterte så snart der skjer noko i denne saka!

Dette er en kjent utfordring før ferier og turer. Som @Gittiamo skriver, ha noen papirer eller permer/mapper i hendene, forflytt deg fort i lokalene og gjerne spør etter noen du vet ikke er på jobb 😂

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Ny episode fra feriepadlinga i Steigen er kommet i bloggen nå. Området utenfor Engeløya, fint sted å padle. Tar nok en tur dit igjen en annen gang, for dette var fint. Mange bilder i bloggen HER. Hadde Rogen-teltet med på tur denne gangen.

Blir for mye å ta stilling til, best å bare kjøpe et Staika med en gang

Instabilt väder och lufttryck runt 1000mbar och mörka moln västerut gjorde att cykeltur inte kändes så lockande. Men det såg fint ut över oslofjorden. Har inte haft kajaken i sjön på länge, så jag drog dit. Det på pappret usla vädret borde hålla folk undan tänkte jag. Det visade sig stämma ganska bra. En del folk hade vågat sig ut, men långt mindre än normalt en helg i augusti. Nåja, solen sken vid bryggan och jag hade inte ens fått båten i sjön förrän det började regna. På med regnjacka och hatt. Och så iväg. Jag trodde regnet skulle sluta efter några 100-tals meter, men icke! Solen sken dock hela tiden och i princip klarblått rakt upp, så var regner kom ifrån vet jag inte. Kanske det blåste in från om stora, mörka moln som låg inne över land? Efter att ha plaskat runt en stund så blev det kaffepaus på ett för mig nytt ställe. Givetvis började det regna igen, men jag hade med mig mitt Easton Sundail som även fungerar fint som regnskydd. Så jag kunde dricka kaffe tort, så att säga, och titta ut på regnet. Kaffekokokning med micro-kök. Mer regn söder över. Det här molnet växte senare till sig så pass att det mullrade lite om det.

Etter en uke tilbake i kontorstolen og støy fra mennesker og maskiner i byen måtte jeg ha litt luft og stillhet. Regnbyge på regnbyge og mygghelvete nede i skogen gjorde nesten at jeg snudde, men når man når målet er alt glemt. 😊

En kjapp tur opp på Skykula i Bjerkreim for å brenne opp noen halvtomme gassbokser. Lunchen var en velsmakende suppe (poteter, gulerøtter, selleri, røkte pølser og fake kraft (gelene til Knorr er ganske ok)). Det var meldt mye regn, men jeg så ikke noe mer enn normalt

I går kveld her:

Dagen etter at jeg tok turen opp til Skorve med flyvraket og utsikten der, gikk jeg, min bror og far opp til Skorvestaul eller Høna som det kalles der: Seljordsommer: Finndalen, Skorvestaul eller Høna som det kalles

Regn, litt sol, og mer regn. Jeg begynner vist å bli voksen, eller eldre, eller muligens gammel. Denne lørdagen så jeg ikke syn på en tur i heia. Nå var værmeldingen dårlig, eller helst verre enn det. Store nedbørsmengder og surt. Prekestolen og Kjerrag "stenger" butikken og det blir advart mot å ta ut. Lørdagstur måtte det bli uanset, men kansje jeg burde ta det litt "rolig". Denne uka har jeg tross alt hatt 15-20 timer med fysisk jobbing eller trening. Det kunne jeg godt kjenne på torsdagen og på styrketreningen på fredagen. Om jeg ikke tok opp i heia, hvor skulle turen ellers gå? Bestyrerinnen ville bli med på en tur, men på søndag, da vil det bli en litt lett tur. Det fikk bli en tur på høgjæren på lørdagen. Fra Topfdal til Holmavatn og videre til Steinkjerringå og samme vei tilbake. "Bare" et par mil og 4-500 høydemeter.... Værmeldingen fikk i hvert fall delvis rett. Det regnet inne i mellom, og det kom mer regn på slutten. Det er ikke spesielt morsomt å starte tur i regn. Det hadde ikke vært bedre å starte i regn opp i heia - her nede er det i hvert fall tilgang på varm vann etter turen. Vinden og regnet kom i mot det første stykket. Det ble opphold etter Synesvarden, men med mye vann og mye sorpe, det tok tid nedover. Et stykke før "Oxford" - eller Øksnevad, eller oksevaet, traff jeg på ungdyra til Loden på Skjæret. En stor flokk - midt i stien. Hva gjør jeg? Nå hadde jeg tatt med stokken nettopp med tanke på at jeg kunne treffe dyra, så det var bare å gå på. Flokken delte seg, noen gikk tilhøyre over stien og andre til venstre, og jeg midt i mellom. Nedover mot vaet fikk jeg se hva som menes med "krøttersti" - stien var forsvunnet i sorpa. Ungdyra hadde tråkket opp hele stien den var et gjørmehull nedover. Etter en liten stund kom det noen andre turgåere i mot. Med hund, riktig nok i bånd. Jeg advarte mot dyra. Hunden slet og dro i båndet.... Jeg tror ikke de helt forsto hva jeg advarte mot. Det vil uansett helst gå bra. Litt etter kom en dame med hund i band. Hun ttrengte ingen advarsel, og fortalte meg at hun ville holde god avstand til dyra. Fra Holmavatn til Steinkjerringå var det "av og på" med regn. Jeg hørte et eller annet bakfra - onking fra lufta... Og ganske riktig, det var gjess i trekk mot sør, Et høsttegn. Øverst oppe mot Steinkjerringå var det tid for litt botanisering. Blåknapp, gulris og røsslyng i blomst. Det er jo ikke så mye farge på høgjæren normalt, men midt på sommeren er det selvsagt en del blomster.' Ved Steinkjerringå snudde jeg og tok samme retning tilbake. Værmeldingen hadde ikke nevnt sol, men i et par glimt kom sola gjennom skyene, og det var flekker av sol bortover flatene. Oppover mot Synesvarden overtok regnet. Det ble kaldt og vått. Skikkelig regn. Heldigvis kom det bakfra, for det blåste samtidig opp. Det var bare å gå på for å komme tilbake til bilen. Den siste bakken opp ble tung. Bilen var skult i regntåka, og da jeg kom ned til bilen, krøp inn for å skifte bluse. Det rant av jakke og bukse og sekk. Alt var vått. Det hadde likevel vært en fin tur.Les hele artikkelen

Liten fisketur i går. Ikke det helt store, men deilig likevel. Som vanlig skifter været i Bergen utrolig fort. Får god trening i å ta av og på regntøy. De to siste bildene er tatt med 10 min. mellomrom