Vinnerliste

I år var det duket for vår lengste tur noensinne, både i tid og distanse. Etter en tur til Grislehåen i 2014 fikk vi veldig lyst på en tur til Vonsjøen, og den opprinnelige planen var å gå til anskaffelse av hver vår Packraft og ta denne turen via Røa, Roasten, Grislehåen og derfra til Vonsjøen. Av flere grunner ble det med tanken, blandt annet var det en økonomisk vurdering fra flere i gruppen, i tillegg til at jeg og fruen kjøpte oss en kano. Etter mye fram og tilbake ble det besluttet at vi skulle kjøre fra Bergen til Kärrinsjön, parkere der for så å padle og bære fram til det som skulle være basecamp helt nord i Vonsjøen. Vi er ikke så veldig glad i turer med tett tidsregime, så i korte trekk var tanken å ha en ukes basecamp nord i Vonsjøen, og resten av tiden skulle brukes til å komme seg fram og tilbake. Hvis vi bare kom til å bruke to dager fram hadde vi kommet i konflikt med regelen om maksimalt 7 dager på samme sted, så da skulle vi ha to forskjellige base camps i Vonsjøen området, så en relativt åpen plan. Kjøreturen led litt av "bare litt til" prinsippet, vi skulle egentlig overnatte i Røros, men det endte opp med at vi kjørte hele ruten fram og ankom utpå natten. Satte opp teltet i en fei ved parkeingen på Kärringsjövallen mens myggen kjempet seg imellom om hvem som kunne komme først inn i munnen på deg. Men, det ble i det minste noen timer på puten. Neste dag var noe ustabil med været så vi kom ikke avgårde før i 16 tiden på dagen da vi ble trygg på at det ville være opplett en stund. Jo takk, vi kom til enden av håen der elven renner ned mot Rogen, fikk tatt en liten inspeksjon av den forestående bæringen før vi innså at her var det bare å få opp en tarp i en fei, det var mørke saker på vei på himmelen. Det kom en skikkelig haglebyge, men under tarpen hadde 5 personer det egentlig ganske fint der vi kunne holde kaffekjelen under ene hjørnet på tarpen og vente til den var full, det tok ikke lang tid. Det lettet opp etter hvert, men det var blitt såpass sent at vi tok en overnatting der. Vi var ikke akkurat imponert over avstanden vi hadde tilbakelagt, det kunne se ut til at Vonsjøen var lenger unna enn vi hadde sett for oss. Fin start på turen, skikkelig haglebyge Dag 2 rotet vi det til for oss selv, vi inspiserte ikke bæringen langt nok og endte opp med å bære, padle vel 200m, før det ble en ny bæring igjen. Hadde vi sette dette hadde vi nok bare bært alt helt ned til enden av den lille "fjorden" som er rett nord for Rogenstuagan. Vi fulgte nemlig elven hele veien ned til Rogen... Nesten framme ved Rogen På Rogen var det vind fra nordvest som førte til relativt mye bølger på østsiden der vi skulle padle sørover, så vi gikk i land ved Rogenstugan og satt opp teltene på neset sør for denne. Bølgene var nok ikke verre enn at erfarne kanopadlere hadde taklet det, men vi hadde ingen erfaring med padling i bølger/dønninger, spesielt ikke når det kom fra siden bakfra. Det var ikke rare framgangen, hadde vi tatt oss vann over hodet? Vi tenkte nok vårt alle og enhver. Ikke så ille inne i denne viken, men utpå gikk det hvitt Dag 3 bar vi kanoene og utstyret og kom oss utpå i le fra vinden rett nord for øyen som ligger sør for Rogenstugan der det er toalett, telplasser og lovlig bålplassm der vi gjorde vårt fornødne og snakket med det vi antar var et følge med nederlendere og franskmenn. De var veldig imøtekommende og sa vi kunne få teltlpassene om en times tid da de skulle videre. De hadde satt av 4 uker og skulle ende i Femunden i nærheten av utløpet til Røa. Vi takket høflig nei til plassen, vi skulle videre og prøve å få lagt litt avstand bak oss og utgangspunktet, vi ville prestere mer enn vi hadde klart til nå. Etter en del padling, og bæring der det ikke var noen skjerming for bølgene som kom inn fra nord endte vi opp på det siste store neset rett nord for den store øyen i sør øst, der man kan krysse over til Bredåholmene. Her ble vi liggende i over 24 timer og vente på at vinden løyet av nok til at vi kunne gjennomføre kryssingen. Det ble aldri helt rolig, men nå fikk vi i det minste bølgene rett forfra så det gikk fint uten noen form for dramatikk. Vi ankom gapahuken ved utløpet av elven fra Bredåen i 1-tiden om natten og slo leir her, brente et lite bål for kvelden, laget noe mat og saget opp ny ved. Tur for å ta bilder mens vi ventet på mindre vind, kryssingen av Rogen skulle skje på baksiden av øyen midt i bildet Dag 5 var betraktelig bedre men heldigvis overskyet og ikke altfor varmt, noe som gjorde den lange bæringen relativt overkommelig. Nå skulle det være gode muligheter for å komme langt avsted. Og det gjorde vi, hvertfall etter egen målestokk. Bæring opp til Bredåtjern, padlet over og ny bæring opp til et naust ved bredden av Bredåen hvor vi tok en liten pause før vi fortsatte og padlet sørover langs østsiden, ned til holmene i sør hvor vi krysset over til neste bæring opp til Läsjön, hvor vi slo leir for kvelden. Denne plassen var så langt det eneste stedet vi ikke møtte på andre turfolk, nede ved Rogen var det en del "trafikk", så nå fikk man endelig litt villmarksfølelse. Kveldskos ved bålet etter kryssing av Rogen Dag 6 startet med friskt mot, nå skulle det ikke være mye som kunne stoppe oss fra å nå målet, det var ikke uendelig med kilometer igjen, og det skulle etter vår vurdering ikke være et stort problem om det blåste opp igjen om vinden holdt retningen, vi ville få den inn forfra i tillegg til at vi nå kom inn i et område der det ikke var like lange avstander der bølgene kunne bygge seg opp. Läsjön ble unnagjort på relativt kort tid og vi fant et sted der bæringen over til Vonsjøen antagelig ikke var lengre enn ca. 150m med et lite høydefall. Endelig, der lå den, målet for turen og forhåpentligvid en kommende uke uten andre mennesker i umiddelbar nærhet. Jo takk, når siste bæring var unnagjort og vi skulle sjøsette på Vonsjøen, hva så vi? En person i robåt med fiskestangen ute. Jaja, vi får håpe de holder til i en av hyttene i sør på svensk side tenkte vi. Vi satte kursen mot nord og ankom et nes rett nord for Larsholm utpå kvelden i 6 tiden. Da vi gikk i land så vi en ny robåt end et lite stykke nord for oss, denne med to personer i. Da vi hadde fått alt på land oppdaget vi 10-15 relativt store fiskehoder som lå i gresset helt ut mot vannet. Var det personene i båten som tidligere på dagen hadde vært på land og sløyet dagens fangs? Den mest ihugga fiskeren i følget ble ved godt mot, hvis dette var standarden på størrelsen på fisken her skulle vi alle 5 kunne innta noen voksne fiskemåltider. Om det var de i båten som hadde fått denne fisken, eller hva de fisket med fant vi aldri ut av, men selv klarte vi ikke å komme i nærheten på fangste. For all del, vi fikk fisk, tilogmed en nydelig Røye på rett over 2 kilo, samt en del mindre Ørret, men ikke i nærheten av det vi håpet på da vi så fiskehodene. Framme med Bredåens bredder i nord-øst, klar til å ta fatt på turen mot Läsjön Her inne ble vi værende i 10 dager og så ikke et eneste menneske foruten to karer med en Ally og en liten hvit hund som kom bærende forbi et stykke unna campen vår. Vi antar at disse oppholdt seg i området ved Titjønna da vi såvidt kunne skimte en person som stod og fisket en dag vi hadde dagstur til Litlevonsjøvola på jakt etter noe mobildekning for å melde fra om at vi fortsatt var i god behold. Vi trengte ikke gå lenger opp enn at vi kunne se over til Litle Vonsjøen så hadde vi nesten full dekning (ikke data), noe vi synes var litt artig da ingen av oss hadde sett snurten av dekning på strekningen fra Rogen og opp til Vonsjøen. Framme ved Vonsjøen, klar for siste padle etappe mot basecamp På jakt etter mat, Vonsjøen nord. Vonsjøgusten til høyre i bildet, fjelltopp på svensk side Mobilkameraet er dessverre ikke motivet verdig, men det kapret i det minste stemningen Litle Vonsjøen sett fra steinuren på vei opp mot Litle Vonsjøvola Magisk stemning etter solnedgang (Tenk om man hadde med skikkelig kamera...) Det var merkbart at man var i høyere strøk, temperaturene var relativt lave og det var en god del vind her, enkelte netter var nok ned mot 5 grader, kanskje også litt lavere tilogmed. Regn ble det også en del av, men heldigvis hadde vi ikke flere dager i strekk med mye regn, selv om det var en del bygevær her og der, men med 2 stk. Helsport Ly tarp fikk vi det ganske så koselig selv med nedbør. Disse 10 dagene i seg selv er ikke så veldig spennende, de var litt rutinepreget, men det er nå en gang slik vi liker å være på tur, slappe av og nyte omgivelsene, spise god mat og snakke om livets små og stopre utfordringer, og ikke minst det å løse verdensproblemer mens man sitter henslengt in en Helinox Ground Chair mens man spiser popcorn laget på kvistbrenneren. Selv om det var mindre effektivt enn kvist så fungerte den overraskende bra med nesten utelukkende bruk av tørre kongler, og dem var det enorme mengder av. Turen tilbake til Kärringsjön bar preg av at det nærmet seg slutten av turen, folk hadde en litt annen motivasjon, antagelig fordi det nå var stort sett en transportetappe hvor målet var å komme seg til bilen og begynne på den lange kjøreturen hjem. Det tok ikke mer enn vel 50 timer med to overnattinger fra vi startet nord i Vonsjøen til vi la til "kai" ved Kärringsjön, mot omlag 140 timer på den samme distansen i motsatt retning. Vær og vind kan virkelig forlenge tiden det tar å forflytte seg... Selv om denne turen var såpass hard at beltet var blitt en del slakkere da det var over, sammenlignet med da vi startet gav det absolutt mersmak, og det er ikke fritt for at man har lyst til å bruke Kärringsjön som utgangspunkt en gang til og da ta turen nordover gjennom alle de små vannene her og opp mot nordenden av Rogen, gjerne med en tur inn mot Revsjøen, eller en lengre ekspedisjon sørover i Vonsjøen eller sørende av Rogen og langt innover i sverige, men så var det dette med alder og hva man orker, selv om 40 ikke er noe å snakke om må man jo innrømme at kroppen ikke er like myk og tilgivende som den var når man var 20. Vi får prøve å få unnagjort så mange som mulig av disse turene før det er for sent, før vi blir virkelig gamle og sitter der i et kjempetelt med feltseng og max komfort, på turer der man padler og bærer 10m fra bredden til der man skal bo

Elvepadling på flatt vann. Jeg tror jeg har misforstått alt dette med padling 😂 Men vi fikk med oss regnbuen 🌈 I dag var det padling på vannet ved Solheimstølen, ved inngangen til Hardangervidda. PS: Solheimstølen leies ut til noen som vil drifte den. Herlig sjarm over stedet.

I dag har mine to minste og jeg vært på nærtur. Og disse turene blir det mange av fremover! jeg fikk lyst til å teste pressenningen fra Biltema, men oppdaget at jeg hadde kjøpt den minste i farten, så denne ble veldig liten. Vel, vel. I morgen kjøper vi en som er større . Det er bare 500 meter unna husveggen vår. Vi pakket liggeunderlag, "tarp" og laget pizza og dro av gårde for å spise lunsj i skogen. Og jammen så vi ikke både tuser og troll der! Vi fant ulike bær og sopp og masse annet gøy vi ikke hadde tatt oss tid til å bry oss så mye om før nå. Tilslutt fannt mminstemann en glassflaske som vi tok med oss hjem, og begge guttene var opprørt over at noen kunne gjøre dette med naturen... Det ble en lang samtale om forsøpling, brannfare osv. Lærerik, og utrolig bra lunsj i det fri. Og mor fikk dekket litt av behovet for uteliv mellom regnskyene. I kveld sa barna: Kan vi gjøre dette igjen i morgen mamma? Dette var så utrolig fint! Å, ja, det skal vi når vi så klart! Nå har mamma lært: Det er det enkleste og nærmeste som oftest er best for de små 😍. Vi lager også turdagbok, og dette gjør at vi legger merke til flere detaljer der vi er, for ungene er flinke til å minne meg på at vi må ta bilder så vi får det inn i turboken vår (som er fysisk ringperm med bilder i, og som de elsker)

Hohoi, jeg har vært masse på tur, men vært dårlig her på forumet! 1: Skiturer: Måtte jo bruke de der fjellskiene mens det var snø, siden jeg hadde brukt så mye penger på de! Fikk tatt noen kommunetopper og hadde en tipp topp tur til Hurrbreatinden, Storbreatinden, Veslfjelltinden og Veslbreatinden på SKI! Søstra mi dauer , nesten så hun krever bildebevis når jeg har vært på ski! Vel, den turen var fin, foruten at jeg for første gang opplevde total white out, og i tillegg misunte de med randoski der de suste ned,mens jeg lå på trynet et par ganger etter knall og fall. Dere skjønner, jeg kan ikke å snu i nedoverbakke. Så når det er litt bratt, og vi må renne sikksakk, må jeg snu i oppoverbakke, og det er litt knotete og ender ofte med et fall! Fjellskosesongen startet ordentlig i Hellas faktisk. Hvorfor ikke kombinere syden med fjell? Vi oppholdt oss i Samos, men leide bil og kjørte så vi fikk gått på øyas høyeste fjell, Mount Kerkis på 1434 moh. Fantastisk tur, om enn meget varmt. Hjalp ikke på vei ned at vi starta i mørket midt på natta, dagen og varmen tok oss igjen- og det holdt såvidt med 6 liter vann. Da vi kom hjem var det planlagt at turen skulle gå til Jotunheimen. Planen var å plukke 12 2k topper på en og samme tur. Det gikk fint, men ruta ble en annen enn den vi tenkte.Vi gikk Munken,og de 7 neste på rekke og rad, til vi kom til Leirungskalven. Der var det stopp for Trinesen, så da var det bare å snu da! Turfølget manglet to av toppene fra Mugna mot Rasletind, jeg hadde ingen, så da ble avslutningen disse 4 og det ble 12 tilsammen allikevel. Jeg kan skrive under at den burgeren på den grillen kl 23 på teltplassen ( teltet ved tyskerplassen i Leirungsdalen ) etter nesten 15 timer på tur var fantastisk god! Neste tur var til Dovre. JohnB og Harald skulle på Bruri, og jeg skulle komme etter fredag da vi skulle prøve oss på Larstind. Jeg er ingen klatrer, men hadde prøvd bittelitt å rapellere en ettermiddag i forkant- med litt variabelt hell. Gutta hadde satt opp telt ved elva v Bruri, jeg hadde med grillmat inn. Koselig kveld i fint vær. Fint vær også lørdag. Og for å gjøre historien kort, så knota jeg meg bort til Nørdre Larstind, og bort til der man setter rapellen for å komme seg til Larstind. Hadde nok bestemt meg allerede lenge før at dit skulle jeg ikke, så var forberedt på å sitte og vente mens gutta gikk. Det endte med at ingen gikk, og det var kanskje like greit, for det kom et helsikes regnvær da vi kom ned på flata. Teltet ble raskt pakka ned, og vi rakk siste buss ut fra Snøheim. For min del er det nok minst to topper som skal få stå ifred på Dovre, og det er Hettpiggen og Larstind. Siste uke med ferie denne uka, og vi skulle til Jotunheimen. Først bare JohnB og meg, deretter opp for å hente min yngste datter. Hun hadde lyst på Glittertind. Nå ble ikke været som ønsket og håpet, så vi ble i nærområdet og plukke kommunetopper i Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya. Fin sommer! Legger ved noen bilder av noen av turene. Kos dere videre på tur alle!

Etter å ha skrevet turrapporten fra Femundsmarka 2017 så tittet jeg gjennom litt i arkivet og så at jeg faktisk har glemt å skrive turrapport fra Børgefjellturen i 2016. Litt flaut det men slik er det når en raser rett videre på annen ferie og så begynner i ny jobb like etterpå. Så her kommer den et år forsinket. Børgefjell var en tur vi hadde snakket om å ta et par års tid. Jeg og en kompis pleier å ha en ukes villmarkstur hvert år og denne gangen falt valget på Børgefjell. Vi skulle egentlig dratt i 2015 men da var det sen vår der oppe. Etter en liten mailrunde med en annen kjent turblogger så skjønte vi den gang at det var is på vann og kaldt enda. Turen det året endte med kanotur i Gautefall. I 2016 var det derimot langt mer sommer der oppe. Det kom inn en varmeperiode like før vi skulle reise så dette året ble det Børgefjell for første gang. Dag 1 Det er langt fra Oslo til Børgefjell. Selv om vi så frem til å oppleve Børgefjell så var ikke bilturen det vi så mest frem til. Med start tidlig på morgenen så hadde vi god tid oppover, vi skulle ikke ha båten over Namsvatnet før dagen etter. Ikke mye trafikk så det gikk radig via Østerdalen. Et par stopp underveis blir det så klart. Turfølge hadde med bikkja på denne turen. Vi er vant til å ha med firbeinte de siste 10 årene. Lite viste vi at dette var siste sommeren hun skulle være med selv om hun «bare» var 10 år. Min SH tispe ble 13,5 år og var med på siste sommertur til Femundsmarka i 2014. Men kanskje det dukker opp nye etter hvert, kløvhund er jo kjekt som nevnt senere i rapporten. Evt et esel, bærer mye og trenger ikke så mye medbrakt mat J Vi misset av en eller annen grunn avkjørselen utenfor Trondheim så vi havnet gjennom Trondheim sentrum. Var ikke spes kjent der, bare kjørt der en gang før og det var i 1988 og da gikk veien gjennom sentrum så vidt jeg husker. Etter en siste matpause på Grong tok vi endelig av E6 med retning inn mot Namsvatnet. Det var sent på kvelden da vi endelig trillet inn på parkeringen. Det var stille vær og namsvatnet lå blank og fint denne kvelden. Selve kjøreturen hadde gått på litt under 10 timer og det var godt å skulle strekke beina mer enn 30 min. Teltene ble satt opp like ved ene skjulet der. Mat til kvelds hadde vi kjøpt på siste butikkstopp så vi slapp og koke eller mekke noe til kvelds. Mens vi satt der kom det noen fra fisketur på Namsvatnet. De bodde i en campingvogn der og viste frem en ørret på 2 kilo som de nylig hadde tatt på dorging. Dette gjorde jo at man fikk visse forventninger til å få fin fisk selv på turen. Fant soveposene tidlig denne kvelden da vi skulle kjøre tilbake til Røyrvik for å skaffe fiskekort og kjøpe en ekstra gassboks på morgenen dagen etter siden vi regnet med at det ble få bål på turen. Dag 2 Vi er tidlig oppe denne dagen og tar en kjapp frokost og kaffe før vi kjører til Røyrvik. Har jo god tid da skyssbåten ikke går før kl 1400. Kjøper fiskekort og et par småting inkl. litt enkle greier til lunsj så vi slipper pakke ut noe av sekkene. Vel tilbake på p-plass er det å vente på skyssbåten. Det er 3 stk til som skal med skyssbåten innover denne dagen. En skal av på en hytte et stykke inn langs vannet. De 2 andre skal av ved Storfossen slik som vi skal. Båten er rimelig rask så det tar ikke lange tiden inn. Vi kommer i prat med et par stykker som skal være med båten tilbake. Lurer på om det har vært noe fisk å få. Svaret vi får øker forventningene enda litt «Det går ikke og ikke få fisk her». Første pustepause litt oppi lia. Sola har virkelig kommet i gang for dagen og det er varmt, godt over 20 grader. Har vært en slik godvarme de siste dagene og den skal holde litt til. Det gjør at svetten dukker opp rimelig kjapt når vi legger i vei oppover. Vi har ikke lagt noen plan for hvor vi skal slå leir, det blir litt etter hva vi ser av plasser oppover og når vi begynner bli lei av å gå for dagen. Bratt er det første stykket opp langs Storfossen for det blir en del flatere. Går en del vann i fossen nå men virker ikke som det er så stor vannføring egentlig. Kilometerene går unna oppover. Vi ser at det er jobbet mye med klopping her i senere tid. Mange nye og fine klopper over myrene oppover mot Djupvatnet. Børgefjell er generelt lite tilrettelagt sies det men skjønner godt at slikt gjøres her hvor så å si alle tråkker i samme tråkk. I og med at det er så varmt har også kleggen gjort sin ankomst. Turfølge får 2 stk på leggen samtidig som skal lås mens vi går, det ender på trynet i myra med en tung Reconpack på ryggen. Glemte dessverre ta bilde Mens vi nærmer oss Djupvatnet så hører vi det er et tordenvær på vei, det kommer helt klart i vår retning. Like før Djupvatnet begynner det dryppe så vi skynder oss det siste stykke til en grei plass ved vannet. Får opp en tarp rimelig kjapt for det regner mer og mer i tillegg til at vinden øker på. Da vi har kommet oss under tarpen begynner været for alvor. Det blåser så det regner omtrent vannrett og vi ser regn og vind piske bortover vannflata. I tillegg er Tor ute med Hammern sin men har heldigvis ikke tatt den største denne dagen. Etter en 20-30 minutter er det over og vi kan fortsette turen. Vi rusler videre oppover og følger stia. Har hørt om en fin plass ute på odden i Djupvatnet men vi har med flustenger og vil helst få fisket i elva så vi rusler litt lengre til vi finner en fin odde i elvepartiet rett ovenfor Djupvatnet. Her er det greit med trær også så vi får opp tarp og ser samtidig at det kan være litt ved å finne til et kveldsbål. Resten av kvelden blir det å teste litt fiske i elva, flue vil de ikke ha men får lurt opp 2-3 små ørreter som blir kveldens snack ved siden av en Real. Det viser seg at bikkja har smuglet med seg et par øl i kløven sin. Men de ble så klart konfiskert da hun ikke er mer enn 10 år Lang dag så det blir soveposen litt før midnatt. Første campen litt ovenfør Djupvatnet Dag 3 Våkner ganske tidlig til litt skyet vær men det varer ikke lenge før det sprekker opp og blir varmt og fint. Vi skal være her en natt til og denne dagen blir det å pakke en liten sekk og fiske seg opp- og nedover elva. Vi drøyer ikke så lenge etter frokost før vi begynner å gå oppover. Har tatt med både sluk og fluestang i tillegg til mark så vi kan teste litt forskjellig. Ikke lenge etter vi har begynt å gå så treffer vi de to som var med båten. De lå litt bak oss oppover fra Namsvatnet og hadde søkt ly litt lengre ned enn oss. Etter det har de gått videre og passert oss uten at vi har lagt merke til det og slått leir 150-200m ovenfor oss. De har jaggu fått tak i en kilosørret allerede i en kulp like ved. Vi håper på at vi skal få opp fin fisk i løpet av turen selv enda mer nå. Det er mange nydelig plasser oppover langs elva og vii fisker oss oppover rundt håen ovenfor Djupvatnet og litt videre oppover elva og inn mot en flott foss. Får et par småfisk på flue men ellers er de lite interessert. Det blir derfor lunsj og duppfiske i håen der istedenfor. Det gir 4-5 ørreter hvor den største er ca 700gr. Flott stekefisk som er rød og fin i kjøttet. Etter vi kommer tilbake til camp så blir det å sanke litt ved, fiske litt i elva og ellers slappe av en del. Deilig å bare sole seg litt på tur også. Vi har jo fisket nok mat nå til middag så bikkja også kan få en smak. Fyrer et lite bål utpå kvelden og klemmer innpå fisken vi har fått med en liten skvett rødvin ved siden av. Litt desinfeksjonsmiddel fra Braastad har vi også tatt med på tur. Dessverre blir ikke kvelden så lang denne dagen da det kommer noen regnbyger innover. Ser ut til at de kommer til å vare en god stund også så vi tar likegodt kvelden allerede kl 22. Dag 4 Er tidlig oppe denne dagen men tar oss god tid til frokost og pakking før vi skal gå videre. Planen for dagen er å gå opp til Jengelvatnet. Så finne en plass der enten ved utløpet eller innløpet. Det er varmt og sol denne dagen også og svetten siler mens vi rusler oppover lia. Lett å gå her som det ikke er noe buskas og trær lengre. Vi har planlagt en pause og kanskje lunsj ved Blyvatnet, men pausen skal bli lengre enn vi hadde planlagt. Like før fikk kommer til Blyvatnet så kommer det regnbyger og vi får slått opp tarp på en grei plass like ovenfor vannet. Vi tar oss en lunsj mens det regner men det viser ingen tegn til å gi seg, himmelen er grå så langt vi kan se i retning der været kommer fra. Så det ender med at vi slår leir her i stedet. Plassen viste seg ikke så fin når det regnet da det fort samlet seg mye vann på bakken. Regnet begynner å avta litt etter noen timer så vi finner ut at vi tester fiskestengene litt. De vi snakket med ved båten hadde fått mye fin fisk mens det regnet. Er jo ikke så uvanlig, spesielt ikke så varmt om det har vært de siste dagene. Mens vi fisker ser vi at det har dukket opp en del bekker i lia på andre siden av vannet som ikke var der tidligere på dagen så det har nok kommet noen mm ekstra. Trøtt turdeltager Har rukket bare 2 kast med stanga før den første ørreten sitter på. Ikke mange minutter etter så sitter det en til. 2 fine ørreter på 400-500gr. Men regnet har nå stoppet helt og det har også fisken, ikke mer å få den kvelden. Da blir det igjen fiskemiddag til kvelds. Like greit siden det gikk en pose Real til lunsj denne dagen. Det småregner litt nå og da og er ganske kjølig og rått vær denne kvelden så det blir tidlig natta. Det er meldt langt bedre vær dagen etter så greit å være tidlig oppe. Dag 5 Våkner til strålende sol og så å si vindstille vær. Det så da langt penere ut ved Blyvatnet nå enn i gråværet i går. Tar en liten fisketur før frokost men ikke noen frokostørret å få så det blir brødskiver med kokekaffe og en liten sjokoladebit. Vi tenker litt på hjemturen og finner ute at vi vil ta den i 2 etapper så dagens plan blir å rive leir og så legge seg ved elva rett nedenfor Djupvatnet. Når vi hadde pause der under tordenværet på vei opp så rakk vi utforske litt i området før vi gikk videre. Der var det et sted men kunne vade over til en øy som delte utløpene fra Djupvatnet. Tanken var å gå ut der å finne en plass så vi både kunne duppfiske i vannet og fiske flue i elva. Blyvatnet Vi tok en siste runde med fiskestengene i Blyvatnet før vi pakket sammen og satte kurs nedover. I stedet for å gå nære elva nedover gikk vi nå litt høyere opp i terrenget. Da kunne vi gå en del lengre ned før vi møtte på buskas og trær. Lett å gå her og litt nedoverbakke hjalp også på. Det varme været var tilbake og det ble en svett tur alikevel. Veivalget viste seg og fungere fint og vi treffer ikke igjen stia før i vika etter den store odden ved Djupvatnet. Deretter fulgte vi den ned til utløpet. Når vi kommer ned så ser vi at siste dagers regnbyger har økt vannstanden noe. Faktisk nok til at man ikke kan vade over der uten at vannet nå går over støvelkanten. Så planen om leir på øya blir ikke noe av. Vi finner i stedet en fin plass ved kulpen rett nedenfor. Her får vi fiske både i strøm på nedsiden og med sluk og mark i kulpen. Dog blir det ikke noe fangst å få her. Etter en svett tur ned dit hadde vi tatt det første badet på turen i kulpen, mulig det skremte all fisken Vi gikk rundt på noen andre plasser like ved og fant litt ved så det ble et lite kveldsbål. Denne kvelden holdt regn og torden seg på avstand heldigvis. I hvert fall frem til sent på kvelden, da kom det litt regn denne kvelden også. Men klokka var blitt litt over midnatt så det var jo greit å finne soveposen da uansett. Camp ved utoset på Djupvatnet Dag 6 Ikke sånn veldig tidlig oppe denne dagen, vi har jo god tid på å komme oss ned til båten. Pga mye regn i værmelding de kommende dagene hadde vi bestilt båtskyss en dag tidligere enn opprinnelig planlagt. Været er litt mer skyet men med grei temperatur. Tar en frokost og prøver litt mer fiske før vi pakker sakene og setter kurs nedover igjen mot Namsvatnet. Er enklere å gå oppover enn nedover ja. I tillegg er det ikke like varmt og sekken har også fått slanket bort noen kilo underveis. Det er egentlig ikke så lange turen ned igjen til brygga så det blir litt å vente. Men det er andre som skal være med båten så det er hyggelig å slå av en prat om Børgefjell. Tar en enkel lunsj og en kaffe så vi ikke trenger stoppe med en gang vi begynner å kjøre sørover. Ser etter hvert at det er mange som skal med båten og den kommer tidligere en planlagt. Det er ekstra tur denne dagen siden det var mange som skulle ut. Dog var ikke vi blant de som var tidsnok nede til første turen. Litt synd vi ikke viste det for 1,5 time tidligere skyss hadde hjulpet når vi skulle kjøre helt i Oslo. Vel på vei over Namsvatnet så dukker det opp veldig mørke skyer etter hvert. Vi kommer nesten til brygga da det begynner hølje ned. Det blir og kjapt finne frem skalljakka, takke for turen og løpe opp til bilen. Turen hjem føles lengre enn den på vei til tur som vanlig, i tillegg kjører vi over Dovrefjell for variasjon noe som vel gir ca 30 min lengre tur. Ankommer hjemme ca 0230 om natta og er rimelig stiv i øyene etter å ha hatt de på tvangsåpning de siste timene. Alt får bli liggende i bilen til i morgen og så rydder jeg alt da. Må absolutt si at Børgefjell svarte til forventingene. Nydelig landskap og mange bra fiskemuligheter. Vi fikk ikke de aller største ørretene men mange flotte stekefisk. Vi var i stor grad heldig med været også. Noen byger må man regne med til fjells. Helt klart et sted det frister å besøke igjen. Da kanskje ta turen inn fra Stekenjokkveien på svensk side eller noe. Vi hadde i løpet av turen allerede begynt å snakke om neste års tur. Padling fra Kjærringsjøen, fiske i Grøtådalen, dra inn Halnefjorden og gå innover der, ferga inn til Mogen turisthytte og så fiske opp Kvenna, tilbake til Gautefall og padle oss langt lengre inn enn sist. Mange muligheter. Som vanlig tenkte vi legge Plan A, B og C litt geografisk spredt og så se an været. Var det meldt drittvær på plan A så blir det Plan B i stedet. Siden turrapport her først er skrevet et år etter så ble det jo Plan A Femundsmarka i 2017 og inn i Grøtådalen. Et valg ingen av oss angrer på. Takk for turen!

Dagens tur gikk til en av de høyeste utkiktspunktene her i Lardal, hele 450 moh... Jadda, vestlendinger og nordlendinger får bare le Uansett er dette en av de toppene som gir best panoramautsikt i kommunen! Jeg har gått opp her mange ganger men da kun fra den mest brukte stien fra nordsiden. Det går også en sti fra sør siden som er noe lenger og har litt heftigere høydemeter og ulendt terreng. Runden jeg gikk er delvis en rundløype via en annen kolle og opp til vettakollene. Altså første gangen jeg går denne fra sør siden. Turen er omlag 9km lang. Jeg parkerte på angitt plass og fulgte rødmerket sti oppover. Jommen var det en tøff start på denne løypa! Høydemeterene kommer tett og gjevnt oppover - blodpumpa stiger raskt men stabiliserer seg greit på omlag 160/170 bpm. Turen går oppover et fint skogsterreng og etterhvert går det relativt bratt oppover den siste stigningen opp mot første topp som heter "den rike kilde" og ligger omlag 415 moh. Opp hit har det blitt rett i underkant av 400 høydemetere og det kjennes! Første stopp "Den Rike Kilde" 415 moh: Jeg skriver meg inn i boka og setter kursen noen hundre meter videre hvor det er et utsiktspunkt ned mot lågendalen og bygda. Utrolig herlig følelse å skue uttover når man har svettet seg disse høydemeterne Utsiktspunkt ned mot lågendalen noen hundre meter over "den rike kilde": Etter litt vann og en kort pause ved utsiktspunktet så setter jeg kursen videre den siste biten opp mot vettakollene. På veien videre opp så passerer jeg en gammel koie som absolutt har sett sine bedre dager.... Koie nedenfor vettakollene: Videre herfra er de siste bratte stigningene opp til selve fjell platået på vettakollen. Det er ganske ulendt og stavene må brukes flittig for å klatre opp de siste fjellknausene. Men enedelig så er man på turens høyeste punkt og det føles herlig! Det blåser friskt oppe på toppen så litt varme klær skiftes til. Jeg finner en litt lun plass der oppe og rigger meg til og nyter medbrakt niste og kaffe. Jammen er det deilig nå med litt påfyll av kallorier. Så sprettes det en medbrakt pils som nytes i lange drag sammen med den fantastiske utsikten. Vettakollen, utsikt mot vest: Vettakollen, utsikt mot nord: Vettakollen, postkasse med turbok: Vettakollen, utsikt mot øst: Etter endel fotografering og avslappning så var det på tide å sette kursen nedover igjen. Turen ned gikk uten de store uhell selv om det var noe småbanning i de bratteste partiene nedover Det går i greit tempo ned og jeg nyter fortsatt det fine været og solen som varmer godt. Halveis nede mot Oddberg, høydemeterne raser godt unna: Vel nede ved bilen igjen kan jeg konstatere at jeg har godt hele rundturen på ganske nøyaktig 2t i effektiv gange. Altså 2t raskere en hva angitt på ut.no - får konstatere at formen vertfall er relativt grei til tross for sommeren utskeielser Kommer garantert til å ta denne ruta flere ganger da det er en fin tur som gir veldig god trening og har litt distanse og mange høydemeter!

Dagens tur i regnværet gikk til Hurum-/Burudåsen naturreservat (511 dekar, bevare et tverrsnitt av kalkfuruskogutformingene) ble opprettet9. juli 1993 og danner en markert nord-sør gående kalkrygg (cuesta) øst for Steinssletta og ligger devis i kommunene Ringerike og Hole. Åsen er dominert av en forholdsvis urterik kalkfuruskog med gjennomgående betydelig moseinnslag. Det finnes fragmenter av kalktørrenger. Fin utsikt over Steinsletta Turen vi gikk er en del av 10 på topp turene i Ringerike, men merkingen blir fjernet og rutebeskrivelsen er ikke veldig god. Dette i kombinasjon med at punktene til sporet ligger flere steder feil gjør det litt knotete. GPS tracking - blå er dagen tur, rød var første forsøk . Åsen har flere navn lokalt Buruåsen -Buruknatten Hurumåsen -Hårumåsen Kalkverksåsen etter kalkverket som lå der. Ønsker noen å gå den, kan de sende meg en Pm så kan jeg sende GPX fila

Prinsipielt er jeg mot å likestille dyr og mennesker når det kommer til stykket. Altså et barn er tross alt mer "verdt" en en hund selv om det kan høres litt brutalt ut. Mennesker har derfor pri1 på dette området. Det betyr at dyrehold må vike for mennesker om det kommer til møte/konfrontasjon. Merk! Dette er altså prinsipielt, se mine tidligere kommentarer.

God dag. Jeg har begått litt stoffmisbruk igjen. http://www.hengut.no/2017/08/06/hvordan-lage-lakrisbater/

Regn, litt sol, og mer regn. Jeg begynner vist å bli voksen, eller eldre, eller muligens gammel. Denne lørdagen så jeg ikke syn på en tur i heia. Nå var værmeldingen dårlig, eller helst verre enn det. Store nedbørsmengder og surt. Prekestolen og Kjerrag "stenger" butikken og det blir advart mot å ta ut. Lørdagstur måtte det bli uanset, men kansje jeg burde ta det litt "rolig". Denne uka har jeg tross alt hatt 15-20 timer med fysisk jobbing eller trening. Det kunne jeg godt kjenne på torsdagen og på styrketreningen på fredagen. Om jeg ikke tok opp i heia, hvor skulle turen ellers gå? Bestyrerinnen ville bli med på en tur, men på søndag, da vil det bli en litt lett tur. Det fikk bli en tur på høgjæren på lørdagen. Fra Topfdal til Holmavatn og videre til Steinkjerringå og samme vei tilbake. "Bare" et par mil og 4-500 høydemeter.... Værmeldingen fikk i hvert fall delvis rett. Det regnet inne i mellom, og det kom mer regn på slutten. Det er ikke spesielt morsomt å starte tur i regn. Det hadde ikke vært bedre å starte i regn opp i heia - her nede er det i hvert fall tilgang på varm vann etter turen. Vinden og regnet kom i mot det første stykket. Det ble opphold etter Synesvarden, men med mye vann og mye sorpe, det tok tid nedover. Et stykke før "Oxford" - eller Øksnevad, eller oksevaet, traff jeg på ungdyra til Loden på Skjæret. En stor flokk - midt i stien. Hva gjør jeg? Nå hadde jeg tatt med stokken nettopp med tanke på at jeg kunne treffe dyra, så det var bare å gå på. Flokken delte seg, noen gikk tilhøyre over stien og andre til venstre, og jeg midt i mellom. Nedover mot vaet fikk jeg se hva som menes med "krøttersti" - stien var forsvunnet i sorpa. Ungdyra hadde tråkket opp hele stien den var et gjørmehull nedover. Etter en liten stund kom det noen andre turgåere i mot. Med hund, riktig nok i bånd. Jeg advarte mot dyra. Hunden slet og dro i båndet.... Jeg tror ikke de helt forsto hva jeg advarte mot. Det vil uansett helst gå bra. Litt etter kom en dame med hund i band. Hun ttrengte ingen advarsel, og fortalte meg at hun ville holde god avstand til dyra. Fra Holmavatn til Steinkjerringå var det "av og på" med regn. Jeg hørte et eller annet bakfra - onking fra lufta... Og ganske riktig, det var gjess i trekk mot sør, Et høsttegn. Øverst oppe mot Steinkjerringå var det tid for litt botanisering. Blåknapp, gulris og røsslyng i blomst. Det er jo ikke så mye farge på høgjæren normalt, men midt på sommeren er det selvsagt en del blomster.' Ved Steinkjerringå snudde jeg og tok samme retning tilbake. Værmeldingen hadde ikke nevnt sol, men i et par glimt kom sola gjennom skyene, og det var flekker av sol bortover flatene. Oppover mot Synesvarden overtok regnet. Det ble kaldt og vått. Skikkelig regn. Heldigvis kom det bakfra, for det blåste samtidig opp. Det var bare å gå på for å komme tilbake til bilen. Den siste bakken opp ble tung. Bilen var skult i regntåka, og da jeg kom ned til bilen, krøp inn for å skifte bluse. Det rant av jakke og bukse og sekk. Alt var vått. Det hadde likevel vært en fin tur.Les hele artikkelen

Bilder fra turer de siste dagene. Kommunene er Holtålen og Røros, og turene er en miks av fisketur, topptur og skogtur. Turfølge er min kjære og favorittsønnen.

Fra en regnfull tur i Østmarka

Du får flotte, veldig pent brukte eller nesten ikke brukte, Crispisko på finn.no til noen hundrelapper. Både til deg og barna. Jeg handler bare der. Ellers får du jo veldig mye utstyrstips her, så mitt råd er: Fokuser mindre på utstyret, og kom dere ut. Ta det dere har, og ta en lavterskeltur i nærområdet, en natt, finn freden og nyt den. Når dere kommer dere ut, vil dere også lettere se hva dere har behov for av utstyr. Lykke til og god tur

Instabilt väder och lufttryck runt 1000mbar och mörka moln västerut gjorde att cykeltur inte kändes så lockande. Men det såg fint ut över oslofjorden. Har inte haft kajaken i sjön på länge, så jag drog dit. Det på pappret usla vädret borde hålla folk undan tänkte jag. Det visade sig stämma ganska bra. En del folk hade vågat sig ut, men långt mindre än normalt en helg i augusti. Nåja, solen sken vid bryggan och jag hade inte ens fått båten i sjön förrän det började regna. På med regnjacka och hatt. Och så iväg. Jag trodde regnet skulle sluta efter några 100-tals meter, men icke! Solen sken dock hela tiden och i princip klarblått rakt upp, så var regner kom ifrån vet jag inte. Kanske det blåste in från om stora, mörka moln som låg inne över land? Efter att ha plaskat runt en stund så blev det kaffepaus på ett för mig nytt ställe. Givetvis började det regna igen, men jag hade med mig mitt Easton Sundail som även fungerar fint som regnskydd. Så jag kunde dricka kaffe tort, så att säga, och titta ut på regnet. Kaffekokokning med micro-kök. Mer regn söder över. Det här molnet växte senare till sig så pass att det mullrade lite om det.

"Tur i skogen med hunden er god dyrevelferd. Synes hensynet til dette er like viktig som hensynet til det mindretall av mennesker som ikke liker/er redde for hunder." Så da er vi helt uenige. Du setter behovene til hunden din likt med mennesker som potensielt er redd for hunder selv om de er i mindretall. Beviser jo poenget mitt med noen hundeiere godt.

Skjønner godt at du ble skeptisk og at det tok tid etter den opplevelsen du beskriver @kvitknekt. Jeg var kanskje ikke tydelig nok i mitt tidligere innlegg om langline. Langliner er ikke bare tull men det er helt klart ikke noe enkelt substitutt for "neimen, nå er jo hunden min i kobbel" som enkelte hundeeiere later til å tro. En hund samt eier trenger å trene dressur og lydighet hele hundens levetid. Repetisjon og utvikling er bra for både hund og eier.

Med mange planer og mange turer, korte og lange, blir det ikke så mye tid til å oppdatere bloggen, men nå har jeg fått stablet sammen noen raske ord om (nok) en tur til flyvraket på Gøysen, Skorve og Gøysen. Skorve er et flott fjell og de to vrakene på fjellet gjør det ikke mindre interessant. Seljordsommer: Flyvraket på Gøyse, Skorve, Gøysen

Ti på topp -Ringerike har 20 turer i distriktet. Artig selv om en trodde en var godt kjent. Nye stier og "topper" enn ikke tenkte på. Anbefales for å utvide horisonten

Var faktisk med å teste Recon Syncro sekken for en avdeling i forsvaret for noen år tilbake. Eier sekken selv i dag og den er jo helt utrolig mye bedre enn det gamle recon konseptet når det gjelder bærekomfort, men når vi testet den hadde den problemer. Opplevde konsekvent at rammer knakk på helt lik måte som din(både oppe og nede) om de var tungt lastet på vinteren og i tillegg ble brukt til å dra pulk. Spesielt sekker som ble brukt til samband hadde en tendens til å knekke i festet oppe da disse var litt tyngre lastet enn andre. stoffet var også et problem, da dette fort ble slitt gjennom om man bærer kantete ting som rubber mot. Opplevde til gjengjeld aldri noen av disse tingene med den orginale recon packen. Som sagt har jeg selv Recon Syncro og er meget fornøyd med den sivilt, men den har absolutt begrensninger. godt å høre at Norrøna har gode garanti-ordninger på den.

GAPSKRATTEN, ( Skrattus gapus) et medlem av skrttefamilien. Fra før har vi her i Norge den nære slektningen "Skrattlus" (Skrattus skrattus) Eller som den også kalles noen steder: "Sjiddas", "Skittrast" eller i mer sofistikerte områder, "Gråtrost". Gapskratten er ikke så veldig vanlig her i landet, men når den først dukker opp så er det som regel umulig å overse den. Bidrar ofte med øredøvende gapskratt i forsamlinger og helst når andre arter bare gir fra seg lavmælt humring. BAVIANSANGER. (Cantor horibilis) Opprinnelig en afrikansk art som har vert her lenge, men som ikke så lett oppdages under normale omstendigheter. Opptrer ofte på steder med god tilgang på mat og drikke, f.eks. julebord. Ofte etter store inntak av drikke kan den lett bli en plage for omgivelsene.

Tur og tur, fru Blom... Mer trim, kanskje? Nærmere bestemt Fjelltrimmen til Rørvik idrettslag - to topper mellom lunsj og middag og en topp mellom middagsdupp og Champions League-kamp på TV-en: Vattafjellet, Dragstind og Rotvikfjellet fikk stempel i kortet i dag - fine turer, helt til jeg falt så lang jeg er i et skikkelig tegneseriefall nesten nede fra Rotvikfjellet. Landet på underarmen. Litt plaster da, og litt whiskey nå, og så er tilstanden bra igjen

Sjekk utført. Nye Orion Extreme har TRX Airlite. Det som er noen år gammelt har DAC Featherlite. Så det ser ut som Exped har byttet stangleverandør en gang de siste årene.

Så vakkert! Hvor?

Ny episode fra feriepadlinga i Steigen er kommet i bloggen nå. Området utenfor Engeløya, fint sted å padle. Tar nok en tur dit igjen en annen gang, for dette var fint. Mange bilder i bloggen HER. Hadde Rogen-teltet med på tur denne gangen.

Jeg hadde ikke reist uten fiskestang, men folk er forskjellige...

Eh..var det det jeg sa? Mente at dyr og menneske er like viktig i denne diskusjonen... Dyr har rettigheter og behov. Tur i skogen med hunden er god dyrevelferd. Synes hensynet til dette er like viktig som hensynet til det mindretall av mennesker som ikke liker/er redde for hunder.

Joda, det er helt sant, alder er bare et tall. Har planer om å holde på så lenge helsen holder og håper det blir minst 20 år til Det kommer nesten garantert til å bli en tur til i dette området, og da blir det nok nordover i denne labyrinten av vann. Har også veldig lyst på en tur til Revsjøen som sikkert godt kunne kombineres med dette. Vi var veldig fornøyd med den Røyen, ble pakket i aluminiumsfolie med løk, hvitløk og krydder, med bakepotet som tilbehør og stekt på et lite bål. Har også lest andre blogger der fiskelykken ikke var så stor i Vonsjøen, og alle fiskehodene vi fant ved bredden fikk oss jo til å lure litt på hva de hadde fisket med de som hadde lagt dem igjen der. Alle de vi fikk ble tatt med dupp og mark.

En oppfølger fra i tråden over. Tok samme turen i dag, men da var sekken på 15 KG. ( Brukte samme tid ) Turen går til Langevanstoppen i Kongsberg og bildene viser litt av byen og selve toppen. Har også fått med bilde av ryggsekken slik at dere kan se baksiden på den. Samme konkusjon som i går. Dette er en fantastisk komfortabel sekk !

I marka så hører jeg som regel at det kommer folk før jeg kan se de. Hvis ikke så har jeg såpass verbal kontroll på hunden at den ikke "hilser". Dette er ikke en sort/hvitt diskusjon...hvorfor ikke si at både hund og menneske er like viktig? Jeg synes for eksempel at det er naturlig at om en begir seg ut i marka, og vet at det er hunder der, at en setter seg pittelitt inn i hunders væremåte. En løpende hund er som regel bare en løpende hund, den er ikke interessert i å angripe folk.. Samtidig synes jeg eiere så langt som mulig skal ha kontroll på hundene sine. Har de mye hilseadferd eller annet, så får de ha de i bånd der det er mye turgåere.

Fælt at du ble utsatt for dette. Det skal virkelig ikke skje, og jeg forstår godt at slike opplevelser fester seg både i kropp og sinn. Når det er sagt, ønsker jeg bare å komme med et lite p.s. til det du skreiv: det er ikke normalt at hunder som er skvetne vil glefse til om de føler seg truet. Det hører til unntaket. Mange hunder kan være skvetne, det har du rett i, men de fleste jeg kjenner til løper en annen vei hvis bjeffingen ikke fungerte. Vi hører heldigvis svært sjeldent om tilfeller der en hund angriper andre mennesker. Det skjer ja, men svært sjeldent. Personlig mener jeg langliner er et fint verktøy. Husk at hunder har også behov for å bevege seg litt, og dette er jo et bedre alternativ til at hundene er løse. Det er faktisk ikke båndtvang over alt i alle kommuner hele året, så noen steder har hundene faktisk lov til å løpe uten bånd også.

Problemet er jo ikke hunder på tur, men folk uten normal folkeskikk. Og da enkelte av disse folka uten folkeskikk nok også er hundeeiere så ser jeg at slike konflikter kan oppstå.

Dagen etter at jeg tok turen opp til Skorve med flyvraket og utsikten der, gikk jeg, min bror og far opp til Skorvestaul eller Høna som det kalles der: Seljordsommer: Finndalen, Skorvestaul eller Høna som det kalles

Langline: Bruker det en del i marka. Tråkker på lina og hanker inn hunden om det trengs. Poenget for meg er at når det kommer noen, så holder jeg innerst på lina og viser kontroll, jeg lar ikke hunden ha ti meter line foran meg.

Jeg har blitt angrepet og bitt av hund. Det skjedde i en park og jeg var på vei hjem fra trening. Heldigvis var det en typisk våt kald bergensvinter, og jeg hadde ganske tykt med klær på. Var blå på overarmen i mange dager. Det gikk ganske lang tid før jeg ikke ble nervøs når jeg traff på andre hunder. Det er vanskelig å riste av seg en slik hendelse. Hunden som angrep meg var heller ikke noe lite knøtt. Hadde ikke eieren hatt hunden i bånd og klarte å dra den til seg aner jeg ikke hva som hadde skjedd. Jeg har også jobbet i barnehage hvor hundeeiere har kommet bort og lurt på om hunden sin var i nærheten, de hadde nemlig gått seg en liten tur, og hunden var jo selvfølgelig ikke i bånd. Båndtvang er det selvfølgelig i området. Mange ganger knyttet vi fast hunden til gjerdet slik at den ikke kom inn i barnehageområdet. Grunnen til at jeg skriver dette er at hvordan kan jeg være sikker på at hunden din er så snill? Du kan være 110 % sikker på at hunden din aldri vil gjøre noe galt, men det aner jeg ingenting om. Mange hunder kan være skvetne, og plutselig glefse hvis de føler seg truet. Jeg forstår fryktelig godt hvordan det er å være skeptisk til å møte hund, spesielt de uten bånd. Men så lenge hunden er i bånd, og har kontroll, så er ikke hund noe problem i fjellet. Sånne langliner er bare tull på tur og jeg tipper det ikke holder som båndtvang.

Herlig rapport fra et herlig område! Alderen er bare et tall!

Fin turrapport Men du må ikke se så svart på det med alder. En kompis og jeg dro Käringsjøen-Rogen og ned til enden av vannene i Töfsingdalen nationalpark i 2007 i en alder over 40. Så du har mange år igjen. For øvrig, vannene nordøst for Rogen er et nydelig område.

Har hat sporltiva CORE GTX. Helt fantastiske sko og gå på. Men er ikke vanntette. og sålen hadde luft bobler i seg, så ble ubehagelige og gå på. så ble returnert til xxl. men teller på kronene om jeg skal kjøpe et par til.

Jeg har hatt fire Helsport Superlight telt og en Tarp, 2xRingstind, Reinsfjell og Trolltinden. Bitihorn Tarp. Ca 75 overnattinger i disse, hvorav ca 50 i et og samme Trolltinden. Kan se veldig lite slitasje og alle har vært tette. Synes SL serien er både solid og sikker, og har litt problem med å se at et tynt stoff ikke er like bra som et tung, når det brukes riktig. Men det slites fortere og har en levetid på ca 150-200 overnattinger i følge brukererfaringer fra andre nettsteder. Normalt bruksmønster er vel for mange 4-7 overnattinger i året. Og som @whistler sier holder det 5 år er det bra for mitt bruk. Hadde også 40-50 overnattinger i Hilleberg Rajd, superlette stoffer og så ut omtrent som nytt. Footprint og Superlight blir helt feil, må du ha footprint ikke kjøpt et SL telt. Riktig brukt og bardunering er også viktig i forhold til både lekkasjer og slitasje det er en del av SL pakka. Litt bilder og mere konkrete fakta om bruk hadde vært fint, ellers blir det mye synsing. Og Ja -Alt ryker bare du belaster det nok. Som konstruktør lærer man seg det ganske fort, så Superlight er et valg med noen konsekvenser. Har bygd om mitt Trolltiden til 4 sesongers, men ikke testet det etter ombygging.

Håper den moderne fluebinder tar en liten titt på listene for utrydningstruede fugler før bindematerialet kjøpes inn.. Jeg bruker fremdeles noen våtflueklassikere, men det er mest moderne fluer i mine bokser. Hårvinge, syntet, CDC osv.

I går kveld her:

Det krever at du vet hvordan du kler deg i slike forhold ellers må du snu før det blir for seint i slikt vær. Det krever også mye av deg å finne veien på ett høyt og alpint fjell i tett tåke, stiv kuling og snø/regn. Det aller meste jobber i mot deg i ett fjell hvor det finnes få rutevalg og bommer du på meteren finner du ikke den ene ruta som går opp og da er slaget allerede tapt. Skardstiden er også ett sikringsfjell, med høye stup i alle retninger så en som driver med føring av folk må kjenne fjellet svært godt for at det skal være forsvarlig å ta folk opp dit i sånt vær. Den beste måten å få slik kompetanse på er å oppsøke elementene, gå ut i litt ulent terreng i tett tåke, snø eller regnvær og finn veien til ett mål. Ta med kart, kompass og GPS, om du er usikker på bruk av kart og kompass, og for den del en GPS, oppsøk en venn som kan det og lær av han evt. ta ett kurs. Mitt beste råd derimot er å la kompasset og GPS'en liggende lett tilgjengelig i sekken og heller prøv å finne veien dit uten de hjelpemidlene, men se på kartet underveis. Da trener du sansene langt bedre og du må virkelig fokusere på å lese topografien mens du går. Men husk, høye alpine fjell er for viderekommende i uvær, finnes mye mindre dødelig kupert terreng i Norge som er tryggere å gå i om du ikke føler deg klar for alpine områder.

Liten fisketur i går. Ikke det helt store, men deilig likevel. Som vanlig skifter været i Bergen utrolig fort. Får god trening i å ta av og på regntøy. De to siste bildene er tatt med 10 min. mellomrom

Dagene tusler og går her på hytta med turer i området rundt. Nytt av året er at jeg lærer meg å fiske. Ingen fangst som har vært verdt å ta med hjem foreløbig. Min kjære derimot dro opp en halvkilos ørret i dag på vei hjem etter topptur til Kjøliskarven. Syklene ble benyttet t/r Kjøligruva noe som betyr bortimot en mil med sparte føtter.

Tøffe forhold på Skardstinden i dag med en jevn stiv kuling fra sørvest, snø og hagl gjennom store deler av turen samt utfordrende sikring på isbelagt fjell. Å slik er en vanlig sommerdag her i Jotunheimen!

Nærtur på Brekkeheida i i ettermiddag. Kort tur med akkurat nok gjørme og sleipe og bratte parti til at me måtte jobbe med desse energirike, lett udisiplinerte unghundane, mtp å gå bak og ta det med ro. Perfekt. Berre eit skikkeleg tryn på far 😂

Ja, du du bør tenke mer på om andre som er på tur synes opplevelsen blir gøyere av at droner surrer omkring hodene på dem. Jeg synes ikke det - selv om jeg har en Phantom selv (påmontert et Sony RX100 kamera). Men jeg er nøye med hvor jeg sender den opp. En ting er hva som er lov, men enda viktigere er det å ta hensyn til andre. Mange som er på tur vil oppleve stillhet, ro, fugle- og dyreliv, naturens lyder. Ikke stressende illsint motorlyd. Det er mye moro med drone, men tenk først og fremst på andre som kan være i nærheten. Hadde jeg vært på fjelltur (eller skogstur) langt fra folk og møtt en person med drone, ville jeg antagelig bedt vedkommende vennligst lande og slå den av. Litt avhengig av situasjonen og omstendighetene.

Spiderco endura......

Her er Mikkel, ein særdeles sjarmerande fyr på 8 år.