Vinnerliste

Hadde siste camp på 17-dagersturen min på Hardangervidda vest ved Nedre Vassdalsvatn noen kilometer fra Litlos Turisthytte sist natt. To mil ned til sivilisasjonen. Nede i tretida. Hjemme rundt seks. Her er campbildet fra nest siste natt:

Ikke i dag, men i går:

Turrapport fra en bitteliten øy i et ganske stort hav veldig langt unna Norge: gikk til stranda, drømte meg bort til Lofoten og Vesterålen, og gikk hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Om jeg virkelig og endelig fikk revansj i Vassviktjønna i Femundsmarka i sommer kan du selvsagt lese om på bloggen! Fin tur var det uansett!

Artig tråd! Mye fine bikkjer her Her er Fenris Mora hans var blanding av schäfer/tervuren og schäfer/labrador, og faren er renraset samojed. På ene bildet var han vel noen uker gammel, og det andre bildet her er tatt rundt påsketider i år. Nå er han 3,5 år og veier rundt 35kg. En glad og blid gutt og sterk som fy! Bærer kløv og er over gjennomsnittlig glad i å dra meg på ski og skateboard

Er nok ikke brukt blitz nei, men er redigert litt i Lightroom etterpå Samme med dette:

Hadde en fisketur til Skjåk her i går. Lagde en amerikansk gryte (med en liten kartong bønnemix i tillegg) på ute i "bushen" (fjellet). Gikk bra. Heldigvis var der et (ute)dass oppført oppe på fjellet. Oppe på fjellet ved Aursjøen i Skjåk: (Fint steinbord, slapp å holde på i lyngen) Full fyr i brenneren: Vannet koker: Da koker gryten: Toalett på snaufjellet er kjekt å ha... Legger til en videosnutt her også... Slapp merkelig nok unna ekstra proteiner i gryta (fluer og mygg).

hehe joda, ironien har ikke gått forbi meg men planen var å bruke det i 10 dager på fjellet, for å ikke skade teltet (steiner osv.) er mitt første SL telt så var usikker på hvor mye juling det kom til å tåle. Men etter noen dagers bruk ser jeg at det ikke er behov for noe så brutalt som den presenningen, blir noe annet stoff på neste runde i hvert fall 🙂

Jeg har bare med meg en gorillapod, enkel å feste de fleste steder samtidig som den ikke veier mye

Våknet opp med utsikt over Gaustatoppen

Tur til Svarthetta i dag, høyeste topp i Rennebu kommune med 1548 moh. Flott utsikt innover i Trollheimen.

Roadtrip fra Tr,heim til Molde via Atlanterhavsveien, videre til Sunndalsøra via Aursjøvegen før vi avsluttet med en tur innover Innerdalen før retur til hytta. På Atlanterhavsveien fikk vi med oss en tur på svevestien på Eldhusøya og Colomna Atlantica på Hågå. Før vi forlot Molde besøkte vi Varden som har en helt fantastisk utsikt over mer enn 200 fjelltopper. Turen videre gikk inn i Eikesdalen. Dalen der mennesker føler seg veldig, veldig små. En kort fottur inn til Mardalsfossen (som i 10 av årets 12 måneder ledes i rør for kraftproduksjon) tok vi oss tid til før Aursjøvegen ventet. 3,6 km tur/retur. Dessverre skyet det over idet vi begynte turen på Aursjøvegen. Lunchen tok vi utendørs ved Aursjøhytta ( betjent DNT- hytte) før vi kjørte videre til utgangspunktet for DNT-stien til Raubergshytta i Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Stien gikk langs en fantastisk elv med mange små fossefall. Vi gikk opp til Nedre Håkodalsvatnet før vi snudde. Stien videre gikk over utoset, og jeg var ikke videre keen på å passere der med den vannføringen som var. I dag ble det en tur innover Innerdalen med kaffe og vafler på Renndølsetra. 8 km t/r. Innerdalstårnet ble behørig observert, men jeg vet ikke om jeg noen gang finner motet til å prøve meg på den toppen. To bildecollager som viser noe av det vi opplevde. Turist i eget land er flott når været spiller på lag.

Var på ein fjelltopp igår (Skruven), og gjekk då bortover ein egg, deriblant ein god del klyving. Stoppa opp to plassa for å ta panoramabilete, men greier ikkje å bestemme meg kva av bilda eg liker best. Nokon som kan komme med litt tilbakemeldinger på desse panoramabilda? Dette er tatt på Lisje Skruven, og du ser Skruven heilt til høgre i bilete. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr Dette er tatt nedom Lisje Skruven, og du ser både Skruven og Lisje Skruven til høgre. Skruven i Norangsdalen by Kim Sund, on Flickr

Fire dagers tur på Hardangervidda Sør-vest Hardangervidda er et stort område som jeg ikke har vært så mye. Planen var å kjøre opp til Haukeli og videre vestover til Rødal og langs Rødalsvatnet. Ved Nesflaten bar det videre østover på en liten smal asfaltvei som fort ble til en enda mindre grusvei. Oppe ved Sandvatnet på ca. 1000 meters høyde stoppet bilen, herfra gikk det videre til fots. Sjekker hvor det er best å krysse opp mot Tverråna, bratt terreng! Onkel har vært med meg på flere turer før og var turkompis på denne turen også. Vi gikk på stien langs Sandvatnet et stykke før vi krysset opp nordover mot Tverråna (elva som renner ut fra Litlavatnet). Det tok omtrent tre timer å gå med tung oppakning før vi fant en flott leirplass i utoset til Litlavatnet. Første leirplass, jeg syntes denne var den fineste på hele turen Hele ettermiddagen denne dagen ble brukt til fisking, men fangsten var svært dårlig, ikke et eneste napp! Når jeg tenker over det så er jeg usikker på om jeg så et eneste vak i dette vannet, faktisk mulig at det ikke er fisk her. Neste dag gikk vi opp mange høydemeter på østsiden av Litlavatnet og på heiene vest for Holmavatnet og Langevatn. Frokosten ble spist inni teltet da det regnet godt ute, ganske trøtt på dette bildet! På denne delen av Hardangervidda er terrenget voldsomt kupert, noe som gjør at man kjenner det godt i lårmuskulaturen! Etter omtrent tre og en halv time (ca. en mil i avstand) med gange var vi fremme ved et navnløst vann på omtrent 1400 meter over havet. Onkel speider hvor det er best å krysse Jeg krysser, ganske dypt! Fra leirplassen kunne vi se Fitjanuten på over 1500 moh rage opp i skyene. Fitjanuten i motsatt retning, flott utsikt! Her oppe i høyden var det mye kaldere enn nede i lavlandet, og tykk genser, jakke, stillongs, hansker og lue ble tatt i bruk. Andre leirplass, fortsatt is på vannet i bakgrunnen! Det var faktisk is på store deler av vannene vi fisket i og mye snø i terrenget! Dessverre ble det ikke noe fiskefangst før kveldsmaten. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg, men siden jeg så det vakte godt på andre siden av vannet, måtte jeg bare ta meg en tur dit ennå det var ganske seint på kvelden. Onkel fyller vann i kjelen til middag Dere som har lest denne bloggen en god stund vet at jeg liker å fiske med «salamanderen» en god sluk av Møresilda. Jeg hadde brukt denne sluken mye denne dagen uten å få så mye som et eneste napp. Derfor bestemte jeg meg får å prøve litt andre sluker og spinnere, faktisk så prøvde jeg nesten alle de forskjellige fiskevåpnene jeg hadde med, men fortsatt uten å få noe som helst. Flott ørret, veide 5 hekto Så bestemte jeg meg for å bytte tilbake til «Salamanderen», og da beit det plutselig på i andre enden av lina! For å spare vekt på denne turen droppet jeg å ta med håven, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Jeg mistet denne ørreten og flere andre. Ikke lenge før jeg hadde tenkt til å gi meg fikk jeg på en ørret som var dobbelt så stor som de jeg hadde hatt på til nå, muligens rundt kiloen. Ikke mye vind her! Jeg jobbet lenge med å slite den ut, og etter ti intense minutter var ørreten helt inntil land. Jeg dro den forsiktig opp, men den hang veldig dårlig. Oppe på land dunket den borti en stein og datt dermed av sluken. Ørreten rullet nedover steinen og ned i vannet. Det var fortsatt veldig sliten, så den fløt i overflaten. Jeg ble helt vill og hoppet uti vannet med klærne på! Jeg fikk tak i den og prøvde å kaste den opp på land igjen, men den var så glatt at den gled ut av hendene mine og ned i vannet. Den hadde fått litt krefter igjen så den svømte vekk, borte var kilosfisken. Jeg sto der med isvann til knærne uten noe fiskefangst! Du får ikke mye rødere fisk enn dette! Etter denne opplevelsen ventet jeg ti minutter på land, fisken var blitt ganske skremt av alt bråket. Heldigvis beit det på en flott ørret klokken ti på kvelden, den var ikke like stor som den jeg mistet men veldig fin fisk, helt blank i skinnet og blodrød i kjøttet! Den veide rundt 5 hekto. Fisk til frokost Neste dag gikk vi en lang tur med fiskestangen på noen små vanner nær Fitjanuten, men ingen ting å få på land. Jeg fikk noen napp, men det var alt, virker som fisken er mest aktiv seint på kvelden. Vi bestemte oss for å bli en natt til på samme plass for å se om fisken ville bite på kvelden igjen. Ville reinstyr rett ved leirplassen! Utrolig nok beit det på en flott ørret, kanskje den jeg mistet dagen før på akkurat samme plass og samme klokkeslett! Denne ørreten var enda sprekere! Den veide ikke over kiloen, men det var ikke langt unna, 750 gram, fin fisk! Største ørret på turen! Jeg renset fisken og gravde den ned i snøen (frysen på tur), dagen etter ble den stekt til frokost, kanskje den beste ørreten jeg noen gang har smakt! Blodrøde fileter Herlig frokost! Leiren ble pakket sammen og det var på tide å gå mot bilen, en lang marsj! Avstanden fra leirplassen til bilen var omtrent 15 kilometer, og vi regnet med å bruke 4-5 timer med stopp. Vi gikk ned til stien ved Holmavatnet på sørsiden av Fitjanuten, ganske bratt, men ikke noe problem. Utsikt mot Holmavatn Herfra gikk vi på stien langs Holmavatnet, ned Naustdalen og langs Sandvatnet til bilen. Kupert terreng! Herfra og hjem til Arendal er det fem timer å kjøre, et godt stykke! På vei nedover snakket jeg og onkel om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Det var en veldig vellykket tur, med blandet vær, fiskefangst og flott natur! Hardangervidda må besøkes igjen om ikke alt for lenge! For flere slike rapporter sjekk ut bloggen min her! Se videoer fra turene mine på Youtube-kanalen min her! Abonner gjerne på kanalen, det setter jeg stor pris på:)

Manfrotto Befree, men dette er litt stort til å ha med i sekken noen ganger. Da bruker jeg bare en gorillapod!

Har bestilt meg en Helsport snota 36liter. Fant en litt eldre modell på outletten. Denne har full frontåpning, som jeg har savnet stort på mine turer i elva/fjellet på fisketurer. Søkklei av å måtte grave i sekken gleder meg meg til å få den i posten, og få tatt den med på tur!!:)

@Tor-Erik-L-77: Membranen på mine Core GTX holdt omtrent like lenge som hos deg. Har ikke reklamert Før mente jeg at om man skulle ha Gore-Tex i støvlene, burde den være beskyttet av lær. Tekstil på utsiden kan gi økt sannsynlighet for at membranen punkteres av ting og tang som sniker seg inn gjennom veven. Ga Core-støvlene sjansen da XXL hadde et godt tilbud, og jeg hadde forhåpninger om at belegget på utsiden av tekstilet kunne øke beskyttelsen av membranen betraktelig. Sånn gikk det ikke, og jeg er tilbake til at Gore-Tex bør beskyttes av lær (og da kan man selvsagt også klare seg uten membran om man pleier læret godt). Er ellers enig i at Core GTX er riktig så behagelige å ha på føttene

Nordvestvejen på Storen har jeg ingen erfaring med, men jeg har klatret Søre Dyrhaugstind fra Bandet to gange. En gang på kursus, hvor instruktørerne førte alle tovlængder, og en gang et par år senere med to kammerater, hvor jeg førte et par tovlængder. Søre Dyrhaugstind fra Bandet står vist til 4 eller 4+. Når du selv foreslår, at du vil klatre noget 3+ eller 4-, er den altså en smule vanskeligere. Hvis vi sammenligner med Via Lara på Hægefjell, er det ikke den klatretekniske vanskelighedsgrad, der er vigtigst. De vigtigste forskelle, som jeg ser dem, er: Når du først har fundet indsteget til Via Lara, giver resten af rutevalget sig selv. Når du har fundet indsteget til Søre Dyrhaugstind fra Bandet, er der stadig mulighed for at gå forkert og rode sig bort fra ruten. På Via Lara er kommunikationen enkel, fordi man kan se hinanden og signalere til hinanden. På Søre Dyrhaugstind fra Bandet skal man flere steder rundt om nogle blokke, hvor man ikke kan se hinanden. På Via Lara kan du sætte alle de kiler, du vil, i superkvalitet granit. På Søre Dyrhaugstind fra Bandet er der en passage på næstsidste tovlængde, hvor alt er så løst, at hvis man sætter en kile og derefter falder, vil der knække en stump af fjeldet, og din sikringsmand risikerer at blive ramt af sten. Jeg valgte at klatre videre uden at sætte sikringer, og jeg havde i hvert fald 8-10 m runout, da jeg førte denne tovlængde. Det var ikke vanskelig klatring, men alligevel vanskelig nok til, at jeg gerne ville have haft en eller to sikringer ind imellem. For at nå frem til indsteget på Søre Dyrhaugstind fra Bandet skal du gå over bræ, så du har kanske stegjern og/eller isøkse med, som du ikke skal bruge til klatringen, men som er ekstra vægt, som gør det tungere for dig at klatre. Hvis der sker noget uforudset på Via Lara, så du bliver nødt til at afbryde klatringen, kan du rapelle helt ned i skoven. Hvis du vil prøve at undgå at efterlade udstyr til rapelleankre, kan du prøve at komme over i naboruten, der har boltede standpladser. Hvis du rapeller ned fra Søre Dyrhaugstind til Bandet, har du stadig flere timer at gå i højalpint terræn, før du er nede ved Turtagrø. Dette betyder ikke, at jeg fraråder dig at klatre Søre Dyrhaugstind fra Bandet. Det er en rigtigt fin rute, som jeg for så vidt anbefaler. Så længe forholdene er fine, kan du sikkert klatre den helt uden problemer. Du skal bare være klar over, at klatring i højfjeldet er noget andet end klatring i lavlandet.

En liten oppdatering på disse skoene. Jeg har nå brukt disse i ca 3mnd fra starten av mai og tilbakelagt omlag 175km. Terrenget har vært variert både tørt og vått, fjell og skog. Jeg kan uten tvil si at det er de mest behagelige skoa jeg har gått med og jeg har gjennomført flere turer på over 20km i et strekk både med og uten sekk. Det har ikke blitt noen problemer eller fysiske skader på skoene og de har holdt utrolig bra sånn sett også. Altså konstruksjonskvaliteten virker bra. Ingen antydning til gnagsår eller vondter noe sted med disse skoa Desverre så har Gore-Tex Surround membranen nå takket for seg. En times rusling i f.eks litt våt lyng og jeg er våt på bena! Spesielt høyre sko er værst men også venstre lekker bra. Membranen frem til nå har vært ubeklagelig. Dette er litt skuffende da jeg hadde håpet å få litt mer ut av membranen. Har nå klaget til butikk/importør så blir spennende å se hvordan service jeg får - holder dere oppdatert

Endelig fikk jeg brukt den i felten, selv om det var en fisketur på snaufjellet med bil. Bilder... Den aluminiumsgryta er sikkert 50 år gammel, men like god.

Hei Isak! Fine ting du legger ut. Kjekt å se at ungdommen kommer seg ut Kan, off the record, si at Litlavatn slett ikke er fisketomt. Vannet er derimot regnet som et av de aller, aller beste fiskevannene i området. Fisken er dog sær og vanskelig, så det er ikke alltid man lykkes. Fisk opp mot kiloen er vanlig her, hvis det først biter :-). Blyånå, i nordenden, er beste stedet. Lykke til videre! Mvh Eivind

Hei Jeg gikk for en Helsport Bitihorn sl. 2.9 x 3.5. Vekta var 0.4 kg og den vil nok passe mitt bruk bra:)

Tittet litt, noen tips. Titteltekst og bilde må stemme med inneholdet, er det norsk tale, så norsk titteltekst ellers blir det click-bait og tommel ned. YouTube har bare tommel opp og ned. Det er engelsk tittel så må den merkes med norsk tale evnt tekstet på engelsk. Veldig urolig kamera - her er det mye og hente. Har du stabilisering på kamera? Skal det bli bra bør du ha flere kamera samtidig slik at du kan klippe bedre, ingen klipp lengere enn 5-6 sekund. Mye innover vinkling syns jeg etter min personlig smak, men det er en gjenganger på mye turfilmer på YouTube. Tenk gjennom på hva du vil formidle, natur eller deg selv i sentrum. Slik algoritmen på YouTube fungerer, må du lage filmer som folk ser 100% ferdig, ellers promotere ikke de for deg. Tips er korte filmer, gjerne en tråd som gjør at du ønsker å se ferdig. Men flotte turer, og du er på riktig vei, og lag din egen stil ikke kopier feks monsen! Monsen er Monsen og du er Isak.

Faktisk. Jeg forstår dine venner veldig godt, det er arbeid som kreves for en Via Ferrata - Men allikevel, utmark og fjell er fri for alle. Punktum. Har gjort det samme opptil flere ganger i Loen, gjør det gjerne igjen. Blir som om jeg skal ta betalt av mine klatrevenner for å lede løyper, det blir rett og slett på trynet. Men de som sitter og styrer i reisenæringslivet hadde vel blitt fornøyd om det var slik.

Aldri hørt om før. Som nevnt så er det kanskje en misforståelse ift betaling for hytte eller parkeringsplass? Dette minner meg forresten om et annet case. Via Ferrata'er i Norge tar betalt, både for turer med guide ut turer du går på egenhånd. Har noen venner som derfor går "uanmeldt" når de går slike fordi de anser det som utmark&fjell. Hvor langt er det fra å kreve betalt for alle som går en Via Ferrata på egenhånd til noen som klarer på et boltet klatrefelt?

Er helt for allemannsretten - men det er altså en rett som er begrenset allerede, den gjelder ikke overalt. Og da er det vel det som er diskusjonen, gjelder allemannsretten klin inntil hytteveggen, eller er gyldighetsområdet noe lengre vekk fra folks "intimsoner"? Er endelig tilbake i Trøndelag, og tok meg en tur til hytta i dag. utrustet med kantklipper for å fikse "plenen": Første bildet viser vel egentlig to ting: Vi bruker hytta sjelden Stien forbi hytta brukes sjelden, det er så vidt man ser et svakt tråkk i det høye gresset der Konklusjonen blir da den samme som sist: For oss er det egentlig et ikke-problem som ikke trenger noe løsning - selv om ikke vi anser hytteplenen vår som utmark, så er ikke ferdselen der egentlig til noen sjenanse som verdt å nevne. Ergo blir det verken alternative stier, skilting, kunstig bjeffing, mannevonde gjess eller brennesler med det første her

http://danbaileyphoto.com/blog/3-ultra-lightweight-tripods/

Når jeg skal spinke litt så tar jeg med mitt manfrotto mini tripod. Selv med Sony A7 og 24-240 objektiv så fungerer denne utmerket. Sant å si så er det stort sett dette stativet som er med på tur 😉

Her:

Så langt i sommer har det blitt flere dagsturer med hele familien og fiskestanga. Det har resultert i flotte turer og lite fisk. Ikke noe nytt der altså. Heldigvis har Tormund kost seg ute, og nå var vi klare for å ta ei natt i telt. Endelig skulle Tormund, i en alder av drøye syv måneder, oppleve sin første natt ute. Kursen ble satt mot et spennende fjellvann der det i følge ryktene skulle gå fin fisk. Dermed måtte jeg børste støv av min Bergans Alpinist-sekk på hele 130 liter. Etter Nordkalotten-turene sverget jeg at den aldri mer skulle på min rygg. Nå måtte jeg bite i det sure eplet. Det blir tydeligvis en del ekstra å bære på når man skal ha med en liten tass på tur. En som følger spent med på at pappa fisker. Fra en av våre dagsturer i sommer. Det er ikke mange stedene her på Sunnmøre man finner lett tilgjengelige fjellvann med mulighet for storfisk. Derfor velger jeg å ikke avsløre hvor vi var. Men når det er sagt, så jeg ikke mye til storfisken i løpet av det døgnet vi var der oppe. Noen fine vak registrerte jeg, men fisken ville ikke ta. Uansett var vi veldig fornøyd med turen og minstemann så ut til å trives godt. Han våknet riktignok klokken 05.15 og var klar for å starte dagen, så da var det bare å komme seg opp. Egentlig bare bra det siden vi da kunne ligge i teltåpningen og følge med på soloppgangen og naturen som våknet til liv rundt oss. Med andre ord skal det bli flere teltturer fremover. Ellers lar jeg bildene fortelle om resten av turen. Tormund og Kathrine er klar for tur. Et litt tyngre sekk en hva jeg er vant med. Der oppe ligger målet. Vi passet på å ta rikelig med pauser oppover. Kaldt fjellvann er aldri feil på en varm dag. Siste bakken. En som fisker og en som sover. Første turen med nytt telt. Hilleberg Kaitum 3gt. Ingen fisk å få. Leirkos. Tormund har sovnet og vi nyter stillheten og solnedgangen. Noen siste kast for kvelden. Idyll. Kaitum i solnedgang. Klokken 05.15 og dagen er i gang. Den ble startet med kaffikok i forteltet. En som følger spent med på det som skjer ute. Kan ikke klage på dette. Et siste bilde før vi satte kursen hjemover. Nå som første teltnatt med Mr. T er gjennomført har vi gjort oss noen erfaringer som blir gode å ta med seg videre. I sommer håper vi som tidligere nevnt på noen teltturer over flere dager. Da er det greit å ha prøvd seg litt på forhånd. Hvor vi drar er ikke bestemt. Sånn det ligger an nå, drar vi dit det er best vær. Målet er å kose oss gløgg ihjel. Utvilsomt. For far sjøl må det være et lite og naivt mål å dra opp en storfisk. Da snakker vi over kiloen. Med andre ord meget usannsynlig. Men å kose oss, det skal vi klare. Garantert! Se hele artikkelen

Takker for gode innspill folkens! Siden turen er mitt eget stunt og de andre har lurt seg med for å prøve, så starter vi nok på turen om en god halvannen uke. Jeg var mest nysgjerrig på hva folk rundt mener om slike turer og måtte stille spørsmålet her av den grunn. Har den siste tiden blitt mer og mer hekta på å prøve lenger distanser, så dette blir en god test! Turrapport skal dere selvfølge få i denne tråden etter hjemkomst!

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Hadde tenkt en lengre tur i dag, men på morgenen og formiddagen ble jeg kraftig angrepet av Lazy Sunday Syndrome, og trivdes ualminnelig godt i sofaen ... På ettermiddagen ble det likevel en slentrende tur, preget av slaraffenliv i gresset med radioen på, pluss litt blåbærplukking for fryseren og kantarellsanking til kveldsmaten

Tatt med fujifilm x-t1

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Testet brenneren på gass. Gikk greit. Spytta noe parafin som var i slangen før den ble ren for det. Burde se rødfargen av varmen...

Nå er Ask endelig kommet hjem. Ask er blanding mellom Labrador og Vorsteh. Ser fram til mange gode fjellturer med denne kameraten etter hvert

tatt med mobilen og redigert ørlite i snapseed

Tilbakeblikk til en tur jeg hadde i fjor høst oppe på Tønsåsheia i Lofoten. Nærkontakt med den første snøen. Nede i Nusfjord reiser regnbuen seg opp fra sjøen.

Kom tilbake til denne byen for to dager siden, Vancouver, en av Nord-Amerika's tettest befolkede byer.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Gratulerer med dagen!

Må jo tenke litt på de minste når man er på tur, maur kommer på besøk; Maur har fått brødsmule; Finner ikke kamera for øyeblikket, men bildene er tatt med en vanntett Pentax, tror det er WG-1. Her er det brukt mikroskop funksjon som har en så tett nærgrense at man kan hvile kamera på linse ringen som gjør at linsen er noe slikt som 2cm fra objektet på det nærmeste, og deretter kan man zoome. Dette er så tett at det ikke kommer lys inn så det er en ring av lysdioder rundt linsen så det skal være mulig å fotografere. Kan også filme, og klippe sammen 3 bilder til panorama. Artig sak som man ikke trenger å være bekymret for, men har begrenset kvalitet. Bildet av død Flått sier litt om hvor tett man kommer;

Fra Bondhusvatnet nedenfor Folgefonna i helgen som var.

Vinteren på hell, ikke skiføre og ikke skoføre, men OK for en trugetur. Og siden truger er heller uvanlig her i området, så hadde jeg all plass for meg selv. Vinteren har vært så som så for oss som søkner til ytre distrikt på nord vestlandet,så her i forrige måned så kjøpte jeg meg et par truger - det skulle jeg ha gjort for mange år siden. Det var bare å spenne de på seg å labbe avgårde, tilsynelatende uten behov for noen tilvenning eller teknikk. Anbefales på det varmeste. Bildene er fra Ørskogfjellet og Høgsvora i bakgrunnen.

Fortsatt 2m med snø uti mai her i Canada. Seint-på-kveld bilde av Glacier Circle Cabin.

Dette bildet er tilbake fra 2013, fra toppen av Hamnesfjellet på Hamarøy, rett sør for Lofotarmen. Bildet er ikke av topp kvalitet da det er et stillbilde fra en GoPro Hero 2 med vidvinkel, derfor den dramatiske kurvingen av horisonten. I ettertid er det flere som har kommentert at det ser ut som om personene på bildet sitter på en komet el. som er på vei mot jorden. Sladdet siden jeg selv ikke er i bildet og ikke har tillatelse på generell basis til å dele ansikter fra turene våre på nett.

Blanding mellom griffon og west highland white terrier på 2,5 år. Elsker å springe på fjellet, joggeturer og å dra guttungen på sparksykkel. Sprek liten tass. Gleder oss til å begynne å ta han med på lavvoturer