Vinnerliste

Hei Madammen og jeg har akkurat hatt noen døgn i Reinsfjell SL 2 på Hardangervidda og for et koselig telt👏 Vi har aldri hatt kuppeltelt eller 2 ytterrom før, så noen sammenligning med andre tilsvarende telt har jeg ikke. Vi boltrer oss normalt i Fjellheimen x-trem 4 camp, så det var litt uvant med så "små" ytterrom i starten, men det gikk seg fort til og funket knall. Alt innen rekkevidde og fin høyde under taket. Jeg trodde det var absolutt vindstille ute på morgenen i dag inntil jeg tuslet ut, det var ca 4-5 m/s og teltet rørte knapt nok på seg overhodet. Lufteventil rett over vannkokeren tok bra unna dampen. Vi stortrivdes og følte det passet flott til lett tur for 2 pers Nå har vi muligens bedre plass i teltet enn andre mennesker, for kjerringa mi er bitteliten😄

Hadde tenkt å ta bussen til jobb i dag og returnere over en eller annen topp hjem igjen - men hadde ikke fått med meg at det var kommet sommerruter. Så i stedet for å ha to minutter til avgang, sto jeg på holdeplassen og kjøpte billetten 4 minutter etter at bussen hadde gått. Det ble bil til jobb, gitt ... Tok det igjen på kvelden, istedet. Fant ut at jeg skulle ta noen avstikkere fra kjente stier for å sjekke ut noen packraft-trenings-tjern (forhåpentligvis kommer "gruppe-importen" fra Kina snart). Surret rundt i et virvar av stier, skrenter og myrer - men jeg passerte langs både Nipetjørna, Tennebekktjørna, Svartatjørna, Bjørdalsvatnet og Bjørndalspollen (sjø) før jeg endte opp i Loddefjord via Hetlevikstraumen. Ble en tur på vel 10 km. Svartatjørna ga meg litt go'følelse, så det klan godt tenkes at packraften får jomfruturen sin der

Tur med bestyrerinnen i perfekt vær. Det hender at en tur blir vesentlig bedre enn forventet. Bestyrerinnen og jeg tok en tur til Stranddalen. Og turen ble virkelig bra. Værmeldingen var klar på at det ville være bra vær både tirsdag og onsdag. Og bestyrerinnen har ferie - den siste sommeren før også hun går over i pensjonistenes rekker. Vi kunne begge tenke oss en tur til Stranddalen. For bestyrerinnen var det noen år siden sist. for egen del besøkte jeg hytta i fjor. En av mange grunner til å besøke Stranddalen er blomstene. Floraen rundt hytta er til sine tider fantastisk. Mer lik blomsterbed i flotte hager enn ute under en sten. En annen grunn er også hyttas beliggenhet. Like ved Stranddalsvannet og høyt til heis. En fin beliggenhet, og det bare to timers tur fra Øvre Moen, som igjen ligger langt inne i heia. Takket være bygging av dammer og veier i forbindelse med Blåsjø. Ulempen med en tur til Stranddalen er avstanden. Det tar tid - og to ferjer for å komme fram til Øvre Moen. Denne gangen gikk det helt greit. Både på Lauvvik og på Hjelmeland kjørte vi omtrent rett ombord. Turen inn til Stranddalen starter tøft. Det er en skikkelig bakke opp. Både bratt og litt "eksponert" - for sarte sjeler... rVi var ikke alene som søkte komlegrytene på Stranddalen denne dagen. På parkeringsplassen var det omtrent 20 biler. Og det var en del som startet omtrent samtidig med oss. Dagen var fin - omtrent som YR hadde meldt. Litt sol og forholdsvis varmt. Ikke kortbukse vær, men bra likevel. Som vanlig var det kjekt å være med bestyrerinnen på tur. Vi holdt et bra tempo, og turen er ikke lengre enn at vi kom inn til hytta i bra form. Vi fikk en hyggelig kveld i selskap med kjekke mennesker. Denne gangen tok det litt tid før vi fant noen som vi hadde truffet før, men til gjengjeld var det selvsagt folk vi hadde vært sammen med på Blåfjellenden. Morgenen etter startet eventyret. Bestyrerinen insisterte på at vi skulle gå på østsiden av Strandalsvannet på tilbakeveien. Stien på vestsiden er nok noe kortere, og den er merket... Morgenen var en av disse skjeldne, vindstille, forholdsvis kjølig og blå himmel. Vi stakk bortom "blomsterbedet" etter frokost. Det var ikke så mange blomster, men vi fant Bergjunker som ville blomstre i løpet av dager. Både rosenrot og Mogoppen ville ta noen flere dager for å produsere blomster. Tilbake på hytta var det bare å hive sekken på ryggen å ta fatt på en perfekt dag i heia... Selv om turen bare tar vel en time... Vi hadde selskap av andre det første stykket. Over elva fra Veneheia, tok vi ned bakken for å krysse elva. Og selv uten merking og nødlinger fant vi veien, eller mer korrekt - den rette veien... Det er en tung bakke opp til Smørslago, og oppe ved steinformasjonen ble vi ønsket velkommen av en sau med fire lam. Smørslago hadde ikke endret seg siden sist. Det er et spennende landskap rundt Smørslago, med bekker og elvejuv. Stien er lett å følge, men snor seg rundt steiner og opp og ned i forhold til bekken. Det er en drøy oppstigning til selve heia. Denne gangen ble bakken tatt i to deler. Midt i bakken gikk vi på fru Rype med en hel haug kyllinger. 16-17 stykker etter en kjapp opptelling. Mora hadde svare strev med å holde flokken samlet. De for i alle retninger og hørt tilsynelatende ikke mora som ropte. Det var kjekt å treffe på rype med stort kull. Det er lenge siden jeg har sett dette. Oppe på heia var det lett å følge nødlingene. Det gikk bare så alt for fort. Oppe på over 1000 moh hadde vi en sikkelig fon utsikt over topper og daler. Det var strålende sol og nesten vindstille. Kan det bli mer perfekt? Det er mye stein og berg, men i en bakke fikk vi øye på reinroser og tuer av grepplyng. De lyste opp i solskinnet. Turen burde bare vært mye lengre. Vi stoppet opp og tok en pause. Satt i sola og bare nøt stillheten og utsikten. Det ble en liten nedtur å ta fatt på nedturen mot parkeringsplassen. Selvsagt møtte vi kjentfolk som var på vei opp. De ville få finvær innover heia. Vi burde egentlig tatt følge med folkene for nok en kveld på Stranddalen. Og muligens nok en magisk tur dagen etter. Likevel ble det tur ned bakken i rolig tempo. Det var like mange biler onsdag som på tirsdag. Det ville bli mange til middag. For vår del var turen over - dessverre. Les hele artikkelen

Da har jeg klart å pakke sekken 30 kg tung for 9 dager på Hardangervidda. Den er lagt pent på plass i bagasjerommet på bilen. Starter å kjøre i morra opp til trondsbu også går turen inn til området rundt bismarvatnet og dimedalsvatnet. Så får vi se hvor stort område og vann jeg kommer over. Planen er og slappe av og prøve å få fisket i endel forskjellige vann både sør vest øst og nord for området. Så får vi se om det blir en fisk eller to som gidder å bite på metallet eller fjærene jeg kommer til å prøve å lure den med

Stekepanna har alltid vært noe som ikke holder mål. Prøvd mange men kombinasjon bålbruk - primus dreper alle. Og mange er dyre. Ikea har stekepanne til 49,- En kort tur i verksted for å bli kvitt plasthåndtaket. Kosteskaft til håndtak. Så var det tur stekepanne til 49,- som jeg ikke trenger å være redd for. Når håntaket er brent opp er det bare å spikke ett nytt. Når panna har gjort sitt kan den bli spiker uten at jeg irriterer meg over det. En skrue så er holderen med til neste panne. Kjøpte flere.. Passer sånn nogenlunde over stormkjøkkenet også. vekt 400 gr. Stormkjøkkenpanna veier 250gr. Tid brukt med dette inlegget 1time. Og da glemmer jeg tiden på Ikea.

Er nok på topp i skauen nå. Var på tur med begge ungene i helga og hadde litt trøbbel med mye knott når kvelden kom. Så lenge du finner en plass som ligger luftigst mulig og så langt unna myr / fuktige områder som mulig er det ikke så mye å gjøre med utover finmaska myggnett på hode og eventuelt trekke inn i teltet når det blir som værst.

Pakkinga med tunge gjenstander nær midten er fornuftig. Men kjøper ikke argumentet med at kajakk er konstruert for å være tyngst foran, de er vanligvis konstruert for å være i balanse gitt den CP verdi de har foran og bak. For mye vekt foran kan gi mange artige utfordringer. I motsjø vil den stampe mye og gå vått. På surf vil den sitte for godt nedi bølgene og vil være vanskeligere å håndtere på surf (det er en grunn til av man på surf legger seg bakover og legger padleåra inn mor bølgen. I vind vil alle kajakker gire og kanting/ror/skeg og årebruk kombinert med fart vil hjelpe mest. Om jeg skal pakke en kajakk med tanke på grov sjø vil jeg foretrekke mest vekt rett bak cockpit, det letter surf, bedrer balansen og gir mindre stamping motsjø. Uansett vil en tung pakket kajakk være mindre utsatt for vind, da den ligger dypere.

Dro til fjells 1. juli med ett par kompiser. Fantastisk vær og knallbra fiske. 5,1kg fisk fordelt på 4 flotte og knallrøde ørreter. Største bikka akkurat 2kg. 😄 Skal opp igjen på fredag. Det er flott å bo i Finnmark. ☺️

Var på en ukes tur i Skjækerfjella i forrige uke. Litt dårlig vær i starten av uken men bedret seg for hver dag som gikk.

Siste turen i Alpene og det ble en topptur. Det har vært innholdsrike dager i Alpene. Alle i reiseselskapet har vist seg å være usedvanlig hyggelige mennesker. Det har vært kjekt å være på tur. Turene har også vært ganske forskjellige. Første turen gikk i et fantastisk vær og med en flora som vi bare kan drømme om hjemme. Det er litt spesielt å gå tur til et annet land. Andre turen gikk til Italia. Tredje turen gikk til en gammel Alpehytte. En hytte med sjel og uten vei - nettopp noe for meg. Fredagens tur var planlagt å bli en lengre tur innom forskjellige topper. Det viste seg at det østerikske forsvaret hadde øvelse i området. Turen ble derfor noe kortere og vi kom bare innom en topp. Til og med den planen holdt på å ryke... Vi voknet opp til hvitt på toppene - nysnø. Vi ble fort enige om at det ikke kunne være mye snø under 2500 moh, Håpet vi. Bussen gikk fra hotellet 9 på morgenen. Da var himmelen nesten blå. De villeste optimisten så for seg en tur i sol og varme. Bussen skulle opp til Lanersbach, hvor vi skulle ta Eggalm banen opp til en respektabel høyde - nesten 2000moh. Gondolbanen ville spare oss for å gå opp nesten 800 høydemeter. Noe, i hvert fall jeg, setter pris på. Med nysnø på toppene kom det ikke som noen overraskelse at det var kjølig... På nesten 2000 moh var det kaldt... Fra gondolbanen bar det oppover på god grusvei, et stykke oppe i bakken gikk vi forbi en bil. Videre gikk det ut på sti, men fortsatt opp, og mer opp. Mot Grublspitz går det oppover. Og mer oppover. Vi fikk mer og mer "utsikt" etter som vi kom opp i høyden. Stien gikk på en ganske spiss rygg oppover. Helt uten problemer - utenom pusten. Det var tungt å komme seg opp bakkene. Et stykke før toppen ble det hvitt rundt oss. Både på grunn av tåke som trakk inn og på grunn av nysnø som dekket bakken. Snøen laget ikke noe problem. det gikk greit å gå. Tåka kom og gikk. Vi diskuterte hva en høyde på opp mot 2500 meter over havet har å si for "pusten" Ikke alle var enige om at det hadde noe å si, men for egen del mener jeg at høyden faktisk merkes, når du kommer opp mot Galdhøpigg - høyden. Det siste stykket fikk vi gå i "eget tempo". Det er virkelig imponerende hvor god form turfølget er i. Vi var sammen med fol som både er noen år yngre og noen år eldre enn meg. I alder antakelig fra omtrent 50 til godt over 70. (Det var mange jenter i turfølget, så alder er ikke noe som "naturlig" kommer opp,) Uansett alder, var det imponerende å se at alle kom opp til toppen på nesten 2400 moh i god form. Og bare for å skikkelig slå fast en ting... Jeg var langt fra første mann til topps. Etter pause og bilder, satte vi kursen nedover - bokstavlig talt. Den stien vi valgte tilbake, var nok en god del brattere enn den vi valgte opp. Og den var bratt nok å komme opp... For egen del er jeg lite begeistret for bratte bakker. Spesielt om det er vått, og her hadde nysnøen smeltet i stien. Jeg var nok den i følge som gikk senest nedover lia. (Eneste unnskyldning er vel at jeg antakelig har sklidd mest av alle som var med.) Vi tok pause ved en liten pytt, som også viste på kartet (1/25.000). I ettertid har jeg begynt å tvile på om vi virkelig var der vi trodde vi var - på tross av pytten. At vi tok pause lengre oppe i lia enn hva vi trodde, vil i hvert fall forklare hvorfor vi ble usikre på stien lengre ned. Nå viste det seg at Helge Johanson ledet oss på den korrekte smale sti hele tiden, og det var aldri noe spørsmål om ikke å finne fram. Vi kunne jo se målet... Men altså, kunne kartet være aldri så lite feil? Selv om vi kunne se målet, sto det på skiltet at det var 45 minutter til Eggalm. Det var nøyaktig hva vi brukte. Siste turen ble en topptur . En litt kort tur. Vi fikk uansett en skikkelig fin tur, og en fin opplevelse. Været var skiftende med nysnø og litt sol, til vind og sol, og tilslutt regn. Utsikten var hele tiden fantastisk. Hvite topper, grønne lier og landsbyer langt nede, blå himmel og tåke om hverandre. Vi kunne se hvor vi hadde vært de andre turene og fikk på den måten litt oversikt over det landskapet vi hadde gått i. Eggalm serverte selvsagt noe sterkt i små glass, som satte et fint punktum for et fint opphold i høyden. Alle turen var forskjellige, men til sammen ga de, for meg, en smak av hva Alpene virkelig har å by på. Det frister med en gjentakelse. Les hele artikkelen

Lenge siden sist jeg postet bilde her. Disse er tatt i Bergsdalen og på (vei til) Vending:

Fin turrapport med fine bilder. Inspirerende!

Webkameraene ved Tindevegen viser bla oppstigningen til Austabotntindane og til Soleibotntindane ("mot Turtagrø"): https://www.tindevegen.no/webkamera-vaer ... mens webkameraet ved Turtagrø Hotell viser Skagastølsryggen (venstre) og Dyrhaugsryggen (høyre): http://www.turtagro.no/webkamera/ Man får nå i hvert fall et greit vær- og føreinntrykk i nuet

Akkurat knott er det nok desverre lite som hjelper mot, utenom et finmasket nett over hodet.Mot mygg fungerer faktisk thermacell meget bra. Så er det jo litt individuelt fra person til person hvor mye man blir angrepet. Er også litt med rett og slett ignorere dem og bli vant til det - jeg rømmer sjelden inn i telt men klarer stort sett og ignorere det Med barn er det nok værre, til mine 9 åringer kjøpte jeg noen billige hatter med integrert netting som fungerer relativt bra. Som @whistler også nevner så gjelder det å ikke sette camp for nært våte og lune områder. Et høydedrag med litt trekk et stykke unna vann og lignende er nok mer optimalt for å minimere plagene.

Utvalget av nudler på asiatiske butikker er veldig bra dersom man ønsker noe som er litt mer smaksrikt enn mr lee.

Jeg kjøpte herfra: https://www.aliexpress.com/item/New-Fashion-Ultra-light-2-Person-Double-layer-Camping-Tent-Aluminum-Rod-Tent-1-5KG-UV40/32348297704.html Betalte 73,84$ for det lysegrå letteste ja. EDIT: med shipping ble det 94,89$ Kom ikke noe mva regning i etterkant som jeg kan huske nei, men ba heller ikke om at det skulle merkes ned verdi heller da.

Vil bare slenge på at jeg var veldig glad for å ha kjøpt en tung og stor sekk fordi bæresystemet, på tross av tyngden, faktisk var lagd til å bære over 20kilo. Jeg bærer sjeldent mindre enn 20kilo og for meg føles det lettere når sekken er laget til å bære børa, på tross av at den totale vekten blir ganske høy. 20 kilo i gamlesekken, føles mer enn 25 kilo i den nye. Men selvfølgelig, om man finner en sekk som både er laget til å bære tung OG er lett, så er det sikekrt det beste, det er bare veldig vanskelig for oss under 180.

Enkelt og greit. Slipp aldri bikkja uten at du har 100% kontroll på den. Jeg har en strihåret dachs med forholdsvis sterke jaktinstinkter, men det har aldri vært noe problem å sove i telt. Han har ganske mange netter etterhvert og det har ikke vært noe tull, men jeg slipper han aldri løs med mindre jeg har full kontroll på omgivelsene rundt.

Hva med å ikke slippe hunden uten tilsyn?

God tur

Ser det er en liten test her: https://www.njff.no/tema/jaktogfiske/Sider/Lett-komfort-med-lekker-utsikt.aspx Syntes baldakinløsningen virker genial!

Det skal jeg ta og gjøre. Jeg får nå bare håpe at fisken biter en gang her og der. Uansett så skal det bli en fin tur

Takk for alle tips og tilbakemeldinger. Ble en stund i tenkeboksen og valget stod etterhvert mellom LIM strive 50 og Exos 48. I går fant jeg Strive 50 til 1200 spenn på outnorth så da knallet jeg til på den! Skal teste den på noen dagsturer snart så får vi se hvordan den oppfører seg.

Her er kanskje blefjell perfekt:) Eriksbu og Sigridsbu ligger litt over milen fra hverandre, og ellers kan dere vandre fjellet og campe med telt. Mye vann og bekker, så uproblematisk mtp. mat! Fisker ikke selv, men vet det er godt med fiskevann der!

Heisann.Har ei datter på 13 som elsker å være ute. Hun har startet sitt eget prosjekt hvor hun ønsker å gå Norge på tvers. Jeg er den heldige som får lov å være med. Kikker litt på alternative ruter. Vi har tenkt å sette av 10-14 dager på turen. Planene er å gå med telt, og å se minst mulig folk. Noen som har gjort noe lignende, og eller har noe gode tips ang ruteforslag?? takk:)

Hei Jeg har før hen vært på adskillige ukes ++ turer i kajakk. Oslo - Gøteborg, Norske-grensen - Värmland + en god del av Vänern rundt, Sjælland Rundt, Sørfynske Øhavet mm. Pakk alt i vanntette poser for en sikkerhets skyld. Vanntett pakket klær, sovepose og liknende vil uansett virke som oppdrift om noe går feil. Tyngst i bunnen av kajakken og noenlunde tett ved cockpit. Heller litt baktung og ikke for tung i forskipet, hvis du skal gjennom grov sjø. Blir lett U-båt. Husk fersk vann kan være mangelvare ved padling langs kysten. Mitt oppsett var 5 l vanndunk rett bak ryggen, så "syltespann" med mat og Trangia + fuel , lenger akter telt. Forut: mer mat?, Sovepose, liggeunderlag klær, nyttige småting. Vanntett pose under knærne i cockpit med foto, småverktøy, sjokolade, kjeks, lommebok. Pakkes så den flyter! På toppen av den kart og kompass og drikkeflaske. Dette var før camel-bagen, så vi brukte urinposer med slange fra sykehus. Ett klubbmedlem arbeidet på urologisk avd! Intet på dekk. Etter første dag ble det litt justering av balanse - trim. Dette gikk veldig bra. Helgetur med telt medfører uansett "leir bagasje". Forskjellen til ukestur blir proviant og kanskje litt mer klær. Vann må uansett suppleres underveis. God tur Elgen

@Linn Mari Vet ikke hvor i landet du befinner deg men skulle du være i Østfold så er du velkommen til å prøve Osprey Xena 85 og Norrøna Para Ranger hos meg. Jeg er kjempefornøyd med begge.

Enig i at det er umulig å pakke helt optimalt, men jeg er ganske uenig i at det med størst vekt skal nærmest midten. Jeg har testet ganske mye med å flytte vekt i grønlandskajakken min, og det å flytte 5 kg bak i båten har overraskende stor effekt. Dette har mye å si på turpadling om en skal padle noen lengre strekk i sidevind. Har man ror spiller det selvsagt mindre rolle..

Man bør ikke ha noe med vind- eller bølgefang på dekk, til nød en tralle bak om det er behov for det. Ellers tenk smått og lett, lettest mulig sovepose, telt, kokeutstyr etc. Klær bør pakkes i vanntette sekker. De vanntette rommene er aldri helt tette.

Nei, vasstett liten pakkpose med tennstål, fyrstikker og tørr never/knusk.

Bålpose, dasspose, førstehjelp, medisinar personleg, vest , solbriller, ytterbekledning, noko til hovud og hender om det skulle bli kaldt/jævlig varmt? Kart, kompass, kniv, matbolle og skei.

Synes det var en flott post han skrev jeg, mange gode tips:)

Mulig TS fant ut av dette for 9 år siden da.

@Tom42 har et bra opplegg til høyfjellsbruk 😃

To dagers padlekurs i Oslofjorden med Mad Goats Kajakkskole. Med jallabrenner og for lav solfaktor (30 holdt ikke, så nå har jeg trailerskille ). Veldig kjekt å kombinere kurs med tur, og vi fikk god tid til å bade. Fått mye mer kontroll på kajakken og tør å leke mer og herje litt nå.

Besøkte et bar nebber og pigger i Litldalen på årets vakreste dag (fredag). Ingenting som stekende sol kl. 21.30 på vindstille 1 640 moh. (:

Nydelig sommerdag i Trøndelagen i går. Topptur til Torbertstjønnhøgda (939 moh) med favorittdatteren (og den eneste). Lettgått og flott terreng.

Tilbakeblikk til en tur jeg hadde i fjor høst oppe på Tønsåsheia i Lofoten. Nærkontakt med den første snøen. Nede i Nusfjord reiser regnbuen seg opp fra sjøen.

Morgenstund, millioner av mygg kan heldigvis ikke se spå bildet... Sigma DP2 Quattro

En liten svipptur til Femunden. Dette er tatt på natten. Kamera Sigma DP2 Quattro.

Denne uka ble det et par overnattinger på Skrim og en nede ved kysten på Østerøya sammen med guttebassen, fra fjell til fjord kalte han det så fint Mandag er det duket for Hardangervidda besøk med samme besetning av meg og Adrian pluss en kamerat og sønn. Kanskje være litt mer aktiv med kamera neste gang og få sydd sammen en turrapport, det er lenge siden. God sommer alle mann

Opp og ned samme vei. Det er kjekt å komme til steder som er totalt fremmed. Meningen er å gå fire turer oppe i fjellene. Antakelig burde jeg ha studert det tilsendte materialet. Dag to sto Italia for tur. Det kom som en liten overraskelse for meg - Italia? Hotell Neue Post i Mayrhofen er et fint sted, men det er et stykke fra hotellet og til startstedet for turen. Klokka ni - presis - sto bussen og ventet for å ta oss opp til Zamser Grund og Speicher Schlegels. Stor parkeringsplass og mange folk som skulle på tur. Vi var to mindre enn dagen før. Nitten stykker skulle på tur. Turleder Helge Johnson hadde vært i området før og gått stien vi skulle på flere ganger. Han fortalte hva vi hadde i vente. Forholdsvis grei stigning og lite bratte bakker. Lunch i Italia. Han kunne også fortelle at forrige gang måtte en av deltakerne - en bonde - godsnakke med noen kyr for å kunne komme over et gjorde. Vi hadde en bonde med oss denne gangen også, og på samme plass måtte vi snike oss inn mellom en stor flokk kyr. På vei tilbake fikk vi følge av en far med to små jenter. De ventet til vi kom og krysset jordet med oss. Helge hadde helt rett. Selv om det gikk oppover, så var det lite snakk om bakke - kun en grei stigning - for det meste. Til å begynne med gikk vi på godt opparbeidet sti. Det var lagt store steiner oppover, og enkelte plasser var det trapp. Her var det mulig å komme greit fram. Lengre opp gikk det over til vanlig sti. Her fikk vi endelig bruk for regntøy som hadde ligget i sekken hele gårsdagen, og til nå på tirsdagen. Det ble ikke mye regn. Stort sett opphold i det øyeblikket alle hadde fått på seg regntøyet. Sel med en god tur i beina fra mandagen var det tidlig snakk om en litt annen sti på tilbakeveien. Vi kunne se stien oppe i dalsiden på høyre side. Stivalget for tilbaketuren ville bli tatt etter at vi hadde spist lunch - i Italia. Grensen ble nådd etter en siste kraftinnsats opp en bakke. Det var en grensestasjon, men ubetjent og ingen kontrollerte trafikken. Mange var på dagstur, både til fots og med sykkel fra Østeriket til Italia. Vi tik noen bilder, og plutselig datt det ned regn og hagel. Heldige som vi er. kunne vi søke ly under et fremspring over luka på tollstasjonen. Lunch ble spist på en fjellhytte - en alm - på den Italienske siden. Fortsatt med tysk som hovedspråk. Vi forsøkte oss på den lange turen ned, men fant kjapt ut at det ville ta for lang tid, og besluttet å gå tilbake samme vei som opp. Selv om vi gikk opp og ned samme vei, fikk vi en skikkelig fin tur. Utsikten var helt strålende, og den er nok litt annerledes enn hjemme. Vi gikk opp - og ned - nesten 700 høydemeter, turen var på omtrent 15 kilometer. En god tur for denne gjengen som for en stor del består av pensjonister. Hadde denne turen vært i Norge, hadde den kjapt blitt en favoritt. Enkel, grei og passe lang. Les hele artikkelen

Fellestur med gamle kjente, og nye kjente. Bestyrerinnen og svigerinne bestemte tidlig i vinter at vi, det vil si Bestyrerinnen, Sigbjørn og Anne Lise skulle melde oss på Aftenbladets tur i Tyrol. Det ville være kjekt å forsøke noe helt annet, Og å gå tur i det store utland må sies å være noe helt annet enn en vanlig heiatur. Selvsagt ble YR sjekket - både sent og tidlig. Og værmeldingen var ikke bare oppløftende. Det ble - inne i mellom - meldt om store nedbørsmengder. Spesielt på torsdagen. det var likevel en optimistisk gjeng som kom sammen på Sola tidlig, grytidlig, søndags morgen for å ta fly til Amsterdam og videre til Munchen.. Deretter ville vi få en to timers busstur til Mayrhofen i Zillertal. Det ble forsinkelser og en tur gjennom landsbygda i Bayeren før vi kom fram. Mandags morgen, etter en god frokost ble gjengen samlet for å ta fatt på første turen. Turleder Helge Johanson skrev tidligere om tur og friluftsliv i Aftenbladet. Han har også skrevet flere bøker om turer i vårt område. Og Helge er gammel skolekamerat. Alt sammen gode greier og førsteklasses grunnlag for en turleder. Vi skulle ikke til Lux, men lengre inn og høyere opp til Hinterlux. En gondolbane brakte oss fra ca 1600 moh til litt over 2000 moh. Litt senere på dagen var vi glade for nettopp dette. Å slippe å gå opp 400 høydemeter. Enda lengre opp i høyden ligger det en isbre. Her er det sommerski og vi kunne se folk komme nedover løypene. Vi skulle mot Kaserer Scarti på 2446 moh i første omgang. Bratt og lang bakke - med nesten 600 høydemeter før passet er nådd. Det gikk egentlig ganske flott oppover. Været var fantastisk og det var blomster i mengder. Mange jeg ikke hadde sett før men også gamle kjente som Reinrose, forglemmegei og rosenrot. Det ble en del stopp for å botanisere... Vi var ikke helt på høyde med Gallhaugpiggen, men det fortsatte opp. Over en spiss og - for meg - utsatt kant, og opp til Frauenwand på 2541 moh - noen meter høyere en Norges høyeste fjell. Lunchen på Tuxer-Joch Haus gjorde at ned Weitental gikk det i et kjapt og godt tempo. Bakken ned til bussen i Hinterlux var både bratt (enkelte steder) lang og varm. Her var det også mange plasser vi måtte stoppe. Denne gangen ikke så mye for å se på blomster, men for å se på utsikten. Det var vel verdt å stoppe opp for å se. Grønne bakker, snø i fenner og blå himmel, fosser og daler.... Gjengen var rimelig mør i beina nede ved bussen etter 15 kilometer 600 høydemeter og 1000 meter nedover. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Les hele artikkelen

Fint med folk, men helt greit alene. Neste uke blir det ikke anledning til å ta turen mot Blåfjellenden. Derfor måtte det bli en tur denne uken. Værmeldingen var ikke god. Regn... Nå har jeg jo gått i regn noen ganger, og det er egentlig fullt mulig, bare vått og kaldt. Selv om jeg ventet til fredag, så ville det fortsatt være dårlig vær, men lørdagen så ut til å kunne by på både sol og opphold. En tur fra fredag til lørdag var det beste jeg kunne komme opp med. Det ville i så fall blie en tur uten følge. Broderen er reist på ferie, og bestyrerinnen hadde nok med å forberede neste uke. Nå er det helt greit å gå alene innover mot Blåfjellenden. Det er liksom bare en "transportetappe" for det meste, og i hvert fall om været er dårlig. Jeg hadde yr og regn på bilruta oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Lite oppløftende. Det var bare å hive på gore-texen med det samme. Det var egentlig ikke mye nedbør. Helst bare yr, med en annen skikkelig regnbye inne i mellom. Siden vinden kom bakfra var det helt greit å gå. Fossebekken var fortsatt stor. Nå på grunn av regn. Tidligere på grunn av regn og snøsmelting. Det måtte noen lange steg til for å komme over tørrskodd. Det var litt spennende hvor mye snø som ligger. Det ble ikke et steg på snø i det hele tatt. Fenner som normalt ligger til august omtrent, var helt borte. Det var spor i sorpa. Sigmund, på vei mot Fidjastølen.Utenom det, ikke en kjeft. Det ble så avgjort en tur i rolig tempo. Det er merkelig, men litt fysisk jobbing på morgenen, og et par timer med annet, gir lite overskudd. Det merkes klart på tempoet. Oppe i høyden var det regn og yr, nedover mot Blåfjellenden kom tåka. Den skapte litt trolsk stemning, og laget noen gode motiver. Jeg kunne hatt bruk for fyr i ovnen da jeg omsider nådde hytta. Det var ikke direkte kaldt - det hadde vært folk på morgenen, men likevel ble jeg kald etter turen. Tilbaketuren ble litt annerledes. Det regnet på lørdagsmorgegn, men det kom blå himmel mellom skyene etter hvert. Jeg s tartet tidlig,værmeldingen mente det igjen ville bli regn senere på dagen. I forhold til dagen før ble det en skikkelig fin tur over heia. Det var sol inne i mellom, og noe dråper av og til. Heia badet i lys og det skinte i alt det våte. Skikkelig fint og så avgjort verdt å ta med seg. 30-40 meter fra veien stoppet jeg ved elva for å skylle av bukser og støvler. Jeg var bare så vidt ferdig med det før det pøste ned. Det var ikke snakk om å "bare" gå til bilen. Jeg ble skikkelig våt før jeg fikk på jakken. Les hele artikkelen

Det er jo mer behagelig å gå med en lett fjellsko i lengden istedenfor en tyngre fjellstøvel. Men er så kjipt, og potensialt en ødelagt tur, når det går galt pga. at man valgte en lav sko uten støtte eller beskyttelse av ankel. Som fks. ved overtråkk eller kjøre foten ned mellom to steiner slik at man får skrapet opp kuleleddene i ankelen. Går nok bra hvis man tenker over hvor man plasserer føttene, har sterke ankeler og har lett sekk. Men plutselig en dag er det vått og glatt eller en løs stein som gjør at du må gjøre et uforventet støttesteg, så plutselig smeller det. Blir en vurderingssak på egen sikkerhet i fjellet. Jeg føler meg hvertfall mye tryggere i en støvel med støtte og beskyttelse av ankel når jeg er på tur. Også er det jo deilig å ikke bli våt på beina når man må vasse gjennom myr og vått terreng

Selv har jeg begge deler. Jeg føler meg ikke bekvem med terrengjoggesko på beina i ur og kratt utenfor sti. Fått skoene full av barnåler. Har hoppet over myrer, fra tue til tue, for å unngå å bli bløt. I motsetning til lærstøvler, som man bare kan labbe over med, uten et eneste krumspring. På stier er terrengjoggesko en fryd. Tenk over terrenget du pleier går i, så får du nok svaret.

Så betydelig mer plass i ytterteltet, samt takhøyde i orionen... men pris og vekt... - Reinsfjell SL 2, 2.0kg (uten repkit), kr 6000 på xxl. Edit: hmm. Ser ut som forrige modell Reinsfjell SL 3, 2.35kg, kr 7500 på xxl. Orion UL II, 2.7kg, kr 8800 på outnorth. Orion UL III 2.8kg, kr 8400 på outnorth. Vanskelig

Lå i Helsport Trolltiden Super Light nå i helga, vind og våt snø. Ventilene klapper sammen, dårlig ventilasjon og mye kondens som resultat. Måtte fylle ventilen med granbar av furu (furukvister?). Super light er knall telt, har Ringstind, Trolltinden og Reinsfjell, men holder ikke til vinterbruk. Edit: Glidelåsene fryser, er nok ikke beregnet på mye is, da de er små å lette.

Turen til Hurrungane er sikkert over. Men, om du ikkje var der, så er Vestre Austanbottind luftig og lettgått tur til neste gang.

Tåke og regn i Østeriket. Onsdag var hviledag. Fra fottur, i stede ble det en kjapp tur til Tyskland for å se på Kehlsteinhaus i Berchtesgaden. Det ble mange timer i buss, men en kjekk og lærerik tur. Vi var ikke kommet til Østeriket for å sjekke historie, men for å gå tur. Vår turleder, Helge Johanson, hadde for torsdagen en litt - i utgangspunktet - kortere tur en det vi hadde gått tidligere. Yr hadde i utgangspunktet regn på menyen.... Planen var å ta Ahornbahn opp og gå til Edel hytta. Taubane opp fra 680 moh til nesten 2000 moh sparer mye tid, og ikke minst krefter. Gjengen kom derfor opp til 2000 moh i god form og innstilt på en tur innover i fjellet.Været v ar mindre samarbeidsvillig. Tåke og lett regn var det som møtte oss. Selv om det var noen lyse øyeblikk var det samme været hele dagen. Nå har vi. i hvert fall bestyrerinnen, Sigbjørn, Anne Lise og jeg vant med nettopp slikt vær. Brusanuten og Karten kan ha fantastisk utsikt, men vi har til nå ikke fått sett den, med tre forsøk.Heldigvis var ikke tåka like tett gjennom dagen. Det var mulig nå få glimt av utsikten inne i mellom. Tåke og regn gir også mulighet for andre bilder enn de vanlige - med utsikt over fjell og dal. Selv med mindre bra vær var det god temperatur, så her var valget mellom å bli varm og våt eller kald og våt så avgjort til stede. Gore - Texen klarte i hvert fall ikke holde meg tørr, og selv med jakken av, ble jeg svett i regnet. En god grusvei ble fort avløst av en sti som hang oppe i bratte lia. For det meste var et ikke brattere nedover lia enn at det ikke bød på problemer for meg med et snev av høydeskrekk. Enkelte plasser var det skikkelig stup. Stien slynget seg opp og - litt - ned mot Edel hytta. Uten tåke ville vi ha kunnet se hytta som hang oppe i fjellsiden, omtrent hele tiden. Med sikt tvers over dype smådaler, virket det som om hytta bare var et lite stykke borte. Men den kom liksom ikke så mye nærmere selv om vi stadig gikk opp og mot hytta. Da vi nærmet oss hytta, satte det inn skikkelig regn, Hetta kom til nytte, og med regnet datt vel temperaturen noe. Det ble kaldere. Det var en våt, kald og litt rufsete gjeng som sto på terrassen og byttet til tørt tøy. Det var meningen å fortsette et stykke til - utvide turen med å gå opp til en kant - for å beundre utsikten. Betjeningen på hytta advarte mot å ta oppover og foreslo at vi heller skulle ta bort til en annen utsiktsplass. 11 av oss trosset regnet og tok avgårde. Ekstraturen var vel verdt anstrengelsen. (Det var ikke spesielt tungt, bare vått.) Vi fikk virkelig en flott utsikt da vi kom bort til benken. Det ble tatt en del bilder med stupet som bakgrunn.... Tilbake på Edel hytta fikk vi nyte varmen fra den vedfyrte ovnen, noe sterkt i små glass og en lunch. Edel hytta var ikke som de andre hyttene vi har besøkt på turen. Dette var en skikkelig fjellhytte, uten vei og med "sjel". Hytta var gammel, Interiøret var av gulnet tre, og betjeningen ønsket virkelig gjesten velkommen. Dette var en plass som jeg satte pris på å få oppleve. Da vi gjorde oss klar for returen kom sola frem - for et kort øyeblikk, Ellers var det bratte stien i slynger ned lia - i lett regn. Vi stoppet ved et gammelt sommerfjøs, og fikk sett dette innvendig. Ett stykke lengre nede kom vi inn på samme sti som på oppturen. Nedenfor oss kunne vi se stien ned mot Mayrhofen klamre seg mot lisiden. Vi skulle heldigvis tilbake til taubanen og slapp å gå 1200-1500 høydemeter ned. Dagens tur var virkelig kjekk og opplevelses rik, selv om det "bare" ble 15 kilometer og ca 500 høydemeter. Alle deltakerne var i hvert fall godt fornøyd med dagens tur, på tross av regn og tåke.Les hele artikkelen