Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 09. mai 2017 i alle områder

  1. Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.
    9 poeng
  2. Skadvatnet i Samnanger/Tysse, med is på desverre
    5 poeng
  3. Fin turrapport! Og bra med inspirasjon for oss andre foreldre. Hadde sjæl første telttur med 4 åringen i påsken + den noe mer erfarne 7 åringen. Ble -4 på natta men det var 0 stress. Og ja jeg var pakk-esel/sherpa selv om vi var ca 25 min fra bilen. Burde være 200 l ryggsekker i handel. Lette etter påskeegg i nærleiken, spikket, fyrte bål. Plumpa gjennom isen og annet som hører med. God stemning med unger på tur!
    4 poeng
  4. Trådstarter spør om mat som tåler sommervarmen i sekken over ca 4 dagers tur ! Hadde jeg vært TS så ville jeg vært veldig fornøyd med å få litt varierende svar. Altså ikke bare Real Turmat og potetmos. (For de som lurer på hva TS spør om, trykk "pil opp" nederst i høyre hjørnet på siden. Da kommer man rett på TS sitt startinnlegg 🙂)
    4 poeng
  5. I dag var det tid for rovdyrjakt. Avisene kunne rapportere at det fantes en HUGGORM! på Olsokfjellet, og bildene kunne tyde på at den nesten hadde skaffet seg en pelskledd lunsj (bilde fra Nettavisen): Dette måtte jo sjekkes ut, spesielt siden dette er siste ettermiddag med sol på en stund. Medvind og blå himmel pushet meg opp til Olsokfjellet, men da ... : ... viste det seg ved nærmere ettersyn at det eneste som hveste rundt leggene på meg var den livlige nordavinden - skuffende greier Null rovdyr, gitt - men sol og blå himmel enn så lenge. Tror egentlig venstrebeinet mitt har godt av de kommende dager med regnbyger og avslapning - bortsett fra at jeg må komme igang igjen med å trene opp støttemuskulaturen rundt kneet. Må jo være klar til å løpe om jeg skulle møte HUGGORM!
    4 poeng
  6. Det er vel ikke galt å lage god mat på tur? Og går man langt, så forbrenner man mye og må fylle opp. Mat smaker godt på tur. God mat smaker ekstra godt
    3 poeng
  7. En liten tur med en av hundene før jobb i dag. Rødsildra eller bergblomsteren som vi kaller den,trosser en litt sein vår i nord😊
    3 poeng
  8. Vi har Dovrefjell 3x4 og er superfornøyd. Hele familien på 4 får plass under den. Har brukt den som gapahuk, bruker den som "telt", vindskjerming...jeg er ingen gramjeger, så for meg er den helt gull. Men så veier den ikke like mye som en murstein heller da.
    2 poeng
  9. Dette har vært oppe til debatt i min turgruppe med jevne mellomrom, og vi er kanskje av dem som tar oss litt "til rette" når forholdene tillater det. Vi ble faktisk oppsøkt av en fra Statens Naturoppsyn når vi fisket i Nedre Roasten i Røavassdraget i Femundsmarka når vi fyrte et veldig lite kaffebål, i forbudstiden. Det var en kar som var veldig glad i å prate, og hadde en del negativt å si om Lars Monsen og måten han oppfører seg på. Hvis hukommelsen er korrekt hadde han vært tilstede da Monsen og co. var der i forbindelse med innspilling av Ingen Grenser. Bålet vårt, derimot, var han veldig fornøyd med at vi hadde fyrt opp i en god gammel etablert bålplass, fikk ikke engang tilsnakk for å fyre i det forbudte tidsrommet... tenke seg til. Hyggelig fyr må jeg si. Er det noen som kjenner til statistikk på årsak til skogbranner? Grunnen til at jeg spør er at etter flere år med turer har jeg inntrykk av at det er heller sjelden vante turfolk er årsak til slike branner, for meg framstår det som om flesteparten er startet av uvettig bruk av engangsgriller ol. av folk som ikke tilbringer mye tid i skog og mark. Kan også avslutningsvis nevne at vi for kort tid siden hadde et brannkurs på jobben der jeg spurte en brannmann om hva han tenkte om de nye reglene; Hårreisende svarte han, de gamle reglene var mye bedre. Ble dessverre ikke tid til mer prat av den sorten da kurset i hovedsak handlet om transport av farlige kjemikalier.
    2 poeng
  10. For de interesserte er det en god artikkel her fra en fyr som ikke bærer tresifret antall liters ryggsekk med barna sine: https://backpackinglight.com/00177-2/ Også et morsomt intervju med 5-åringen hans
    2 poeng
  11. Fint med litt svar. Østmarka ligger jo en liten sykkeltur unna, jeg sykler vel til leirplassen på ca 25 minutter uten bagasje og pikkpakk og brukte vel ca. det dobbelte nå. Jeg tror det blir mindre seigt om jeg fordeler vekten bedre. Om jeg henter i barnehagen og drar på tur dagen etter har jeg skogholt rett i nærheten, det er et alternativ, men litt vanskelig å finne en noenlunde usjenert plass, skogen er mye brukt, og man må i tillegg til all mulig annen logistikk også styre med å ta med vann. Så lenge man er vant til å sykle kommer man seg frem uansett om man har tilgang på lave gir. 3x9 som jeg har på hybriden er i mange sammenhenger litt håpløst, men helt gull når man sykler med så tung oppakning og ellers også fint i hverdagen om man vil sykle med henger uten å bli altfor svett. Ulempen med sykkel er selvsgt litt begrenset til gang på leirplasser. Fra Skullerudområdet er det vel egentlig nesten bare Katisa og Rundvann som er noenlunde lett tilgjengelig. Det hadde nok blitt lettere å få til soving og sånn om det var med en litt eldre lekekamerat, ja. Får vurdere å kidnappe nabogutten neste gang. Fellesturer blir det nok ikke noe av, pappalivet har gjort meg til en enda mer asosial enstøing og en time eller to foran bålet er helt gull.
    2 poeng
  12. Ser nå ut som du vant med solid margin. Tenker det ikke er lenge før neste ønske om tur kommer. Jeg har nærområder som innbyr til hverdagsturer. Har hatt mange planer om å ta med ungene ut på overnatting midt i uka. Gjøre lekser i sovepose i telt eller foran bål mens middagen grilles. Stå opp og spise frokost, levere unger på skolen og stikke på jobb. Nå har besøk/aktiviteter/vær/for høye dørstokker (Våre er av og til kjempehøye) gjort at vi kun har fått det til i helgene. Men ettermiddags/kveldsmatturer og hagetelt/verandasoving er enklere gjennomførbart - og fortsatt veldig spennende for ungene. Bare det å få så mye tid sammen er nok helt topp for dem. Her startet vi med eldre unger og mindre erfaren mamma, men vi lærer sammen underveis, og selv om det har blitt noen bom og bomturer blir ungene ivrigere og ivrigere. Selv etter de turene der ting gikk galt har de vært enige om at vi skal på mer tur. De har nå bestemt at de heretter helst vil ha turting i jule og bursdaggaver. Mamman er helt enig. Leker trengs det ikke mer av. Turer med andre unger er jo ekstra stas - da blir det både nye venner og ungene orker mer (i hvert fall mine). Sleng dere med på fellesturene her om det passer? Hurumtur med kanopadling neste helg (tror det var mulighet for å sykle inn dit også?). Dovrefjell til høsten - siste helg i august.
    2 poeng
  13. En liten pust i bakken mens man skuer utover Sunnmørsalpene og tenker på sesongens første telttur/fisketur kommende helg.
    2 poeng
  14. Kom oss på våres første tur med nyinnkjøpt turutstyr på lørdag. Reiste hjemmefra kl14 pga barnebursdag. Fant en fin plass i Fannedalen utenfor Ålesund, så vi kunne kjøre helt frem til campen. Jeg og mannen synes det var litt kjølig på natta, men barna var god og varme. Minsten sov dårlig, så det var kjedelig. Men de 2 eldste sov kjempe godt. Barna er 1, snart 3 og 6 år gamle, også hadde vi med hunden som er en liten terrierblanding. våres beste dag på lang lang tid! Barna storkoste seg med å utforske naturen, og hjelpe til med bålet. Men til neste gang må jeg ha med mer mat, jeg undervurderte hvor mye mer barn tydligvis spiser på tur. Og jeg må finne en plan for hunden, han er tydligvis en frosspinn! På natten endte han opp inni soveposen min. Gleder oss til flere turer! Forhåpentligvis begge langhelgene som kommer så lenge været ikke er for ille😄
    2 poeng
  15. Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626
    1 poeng
  16. Dehydrering + vakuumpakking lager lang levetid på en rekke matvarer selv i litt temperatur. Det finnes mye å lese om emnet for den interesserte som vil redusere matvekten på tur. Tror jeg lar det være med det i fall Tiur3 mener dette er utenfor hva TS har ønsket svar om... Selv synes jeg der er morsomt å kunne overraske turfølget med foliebakt kveite ved bålet etter å ha hatt med frosne stykker pakket i aviser og rullet i soveposen en dag eller to. For noen er mat like mye opplevelse som næring om det gjøres riktig...
    1 poeng
  17. Lettere? Hah! Aldri blir det skravlet og tøyset så langt ut på natta som når ungene får ha med venner i teltet. ;P Jeg tenker erfaring vil gjøre at gutten din blir tryggere på sovingen i teltet. De første par gangene med barna mine tok det også lang tid.
    1 poeng
  18. Vel , jeg har ikke tilgang til statistikker selv om de helt sikkert finnes. Men her i distriktet er det i allefall ikke denne kategorien som har startet de brannene som har havnet i media. Den siste oppe ved Dalsnuten var unger som lekte med lighter og kinaputter. Den store på Dalesiden av Byfjorden for ett par år siden var en røyk som ble kastet i knusktørr lyng. En annen som startet en stor brann for mange år siden var ett kokeapparat uten tilsyn som veltet og laget brann. Jeg tror rett og slett at kaffebålet er under representerert i denne statistikken.
    1 poeng
  19. Det skulle ikke undre meg om en del skogbranner oppstår etter at folket har forlatt bålplassen. Dårlig slukking, uheldig underlag m.m.
    1 poeng
  20. Velger du den med Alu innside på Aliexpress så har du ekstra beskyttelse mot varme fra sola. Noe som kan være svært nyttig i nord på sommeren Min 3x3 veier 915 gram med pose
    1 poeng
  21. Jeg tenker det ikke er så nøye at gutten går selv. Sånt kan komme senere. Han er bare tre år og vi er mye ute og går i skogen ellers. Veldig greit å sykle helt frem. Har ikke bil og tbane krever mye mer planlegging.
    1 poeng
  22. Jeg er med. Ønsker å kjøpe Explorer Hvis noen andre vil være med så kan de jo alltids handle noe annet i prisklassen 5000kr?
    1 poeng
  23. Hehe. Ser at den ikke var særlig presis. Gikk fra Dyranut og sør -sørvest forrige helg.
    1 poeng
  24. 3 for 2 på hele sortimentet til Outnorth. Det kaller jeg et bra tilbud!
    1 poeng
  25. Brøytestikker er glatte. Noen lister av uhøvlet tre setter seg mye bedre fast i snøen. Stikk innom en trelasthandler og be om å få noen av de lektene som ligger mellom plankene i plankestablene. Man får dem gratis. Brekkes i passe lengder, og voila.. Dette er ubehandlet tre, så om en fryser fast i snøen og er vanskelig å få opp, så gjør den ingen skade i naturen. Den blir til ved for en eller annen til sommeren, eller forsvinner av seg selv.. Jeg pleier å feste bardunen midt på, og legge dem vannrett ned i snøen. Det tar noen minutter før de fester skikkelig i snøen, så jeg bruker skiene som "hjelpeanker" til de har satt seg skikkelig hvis det blåser mye.
    1 poeng
  26. Hehe, Artig å se atnoen koser seg med ovnene sine like mye som meg Har brukt kvitovner i et par tre år nå. Men her i Hartad området er skauen som regel så søkk våt det mesate av tiden, og vi har nesten bare bjørkeskau...så dete rnesten vanskelig å finne egnet ved. Jeg har en liten minutgave som var den jeg tenkte på her, men har hatt en "woodgas" ovn i fast i turbaggen min i 3 år. Og i fjor ble jeg rett og lsett lei avd en, da jeg ikke orket å sitte å mate den kosntant, emd halvrå, våte kvister. For enten brant alt opp lenge før vannet ble varmt, eller så sluknet den av seg selv... Så i år går jeg tilbake til spritbrenner og en liten metallkopp med lokk til småturer i den lokale marka... Men hadde altså ikke tenkt på å bruke den lille sammenleggbare oven til stativ til en trangia gassbrenner. Min passer pefekt til Trangias spritbrenner, så gassbrenneren burde funke den også. Ellers så har jeg en Optimus Nova, med ombyggingskit til Trangia. Bare å skru ut brenneren og sette den rett inn. Det burde passe også, og skla rett i boden i tetrmeidag å teste dette I så fall bestiller jeg gladelig trangia sin gassbrenner. Men samtidg har jeg veldig lyst på en Kovea spider slangebrenner. Den er bitteliten, og får plas si solostetet mitt sdammen emd en gassboks..og jeg kan ikke kjøpe begge deler pga av økonomi...:-) Så vi får se, Takk for en utfyldig post med tips og triks. Altid morsomt å se hvordan andre får mest mulig uit av ustyret man alerede har
    1 poeng
  27. Det har jeg jammen ikke tenkt på. Har en klone av en slik kvistovn, som jeg aldri gidder å bruke... Alternativ til Trangia gassbrenner - magasinets gassbrenner - Firebox stove. Hvorvidt det er en forskjell på Trangias gassbrenner og Magasinetes utover en himmelvid forskjell på pris vet jeg ikke. Men det jeg vet er at Trangias fungerer utmerket. @Humleskriver at han har en kloning av en slik kvistovn, som jeg aldri gidder å bruke. Prøv den. Og du blir hekta. Nå kjenner jeg ikke Firebox stove, men jeg antar at den er lettere enn et stormkjøkken. Og fyrer du med ved sparer du fort vekk 1 kg. Minst. Det er mulig at jeg har nevnte det før (ha, ha), men min hjemmelagede "blikkboksovn" veier bare 165 gram og den har jeg klargjort for montering av Trangias gassbrenner.. Skrur den fast. Men den er kun med som backup/sikkerhet. Ellers så bør du absolutt blåse støv av din "kloning" og bruke den til å fyre kvist med. Jeg bruker min på fjerde året, og har aldri opplevd å ikke finne nok ved i de høyder jeg ferdes 1300 - 1400 meter over havet. Dermed får du den gode bålfølelsen - og sparer vekt. Før i gamle dager ønsket jeg å modifisere det jeg hadde for hånden, til bruk i stormkjøkkenet. Og det jeg hadde var en Omnifuel. Kort fortalt gjorde jeg slik: 1. Man tager en Omnifuel. Bide nr 3 2. Ved hjelp av (vha) en tang tok jeg av beina. Bilde nr 4 3. Boret 2 3 mm hull hvor beina hadde stått. Dermed kunne primusen raskt tilbakeføres til "original" tilstand vha 2 stk skruer og vingemuttere. Bilde nr 5 4. Nå stod jeg overfor to valg, Fjerne "koppen" eller la den stå på. Ikke særlig vektbesparelse, men snarer litt moro - så fjernet jeg koppen, Bøyde til to stk blikk, fant et gammelt (nytt duger også) Tacolokk til forvarming. Bilde nr 6 og 7. Litt steinull eller glassvatt i bunnen hindrer bensinsøl. 5. Deretter var et å bore to hull i stormkjøkkenet til regulator og brenselsslange, og sette den ferdige "mekka" omnifuelen på plass. Bilde nr 8. Bilde nr 9 viser primusen med koppen på plass, men da blir hullet litt lite. Hullet er utvidet på bilde nr 8. Men alt dette er historie nå. Av nostalgiske grunner klarer jeg ikke å kvitte meg med Omnifuelen og Whisperliten. De kan jo komme til nytte en dag ------------------- Et lite tips til de som sliter med jevn flamme. Fjern filteret som sitter i skruetilkoblingen på regulatoren ------------------- Bilde nr 3 Bilde nr 4 Bilde nr 5 Bilde nr 6 Bilde nr 7 Bilde nr 8 Bilde nr 9
    1 poeng
  28. Det var som tusan... Kan jeg ha brukt det feil vei altså? Tidligere har jeg hatt et oppblåsbart fra Gsport, stort og digg, men tungt Og da skulle man sove på det grå, med det litt kraftigere blå ned mot bakken (også pga isolasjonen). Så jeg har antatt at det er det samme med Exped; at den oransje siden er mer hardfør enn den grå, og dermed sovet oppå det grå. Jaja. Fant endelig en video på youtube som antyder svarene dere har gitt i tråden her; at det er den fargerike sden man sover på og med ventilene ned. Neste tur, da blir det riktig vei. Takk for svar, så langt!
    1 poeng
  29. Se der ja! Litt sånn ala Tentipi sitt 2 manns-telt, bare litt annerledes løsning. Dette/disse må jeg se mer på! Takk for tips! (selv om lommeboka hater meg xD)
    1 poeng
  30. Det er derfor man har røykeri bak huset Ellers vil jeg slå et slag for hjemmelaget Beef Jerky. Har laget 4 runder nuh og synes det blir kanon. Og mye billigere enn å handle ferdig. Og mye enklere enn de fleste frykter. Tørker foreløpig i stekovn og det har fungert bra, så bra at jeg skal utvide til å tørke andre ting også til turbruk. Jeg reduserer ca 1 kg kjøtt til ca 350g med Beef Jerky. Denne igjen kan jeg bruke som tilsetning i gryter, Real Turmat eller som snacks. Tørkede og røykede reinhjerter er også kanon som tursnacks, men det er nok for litt viderekommende (selv om selve røykingen kan sløyfes om man ikke er fan av røyksmak). Du trenger likevel en god tilgang til reinhjerter og det har de ikke akkurat på Rema 1000 Stabæk
    1 poeng
  31. Det er ihvertfall fantastisk føre fra Dyranut og innover. Ved Ustaoset er det lite snø. Det er generelt lite snø før du kommer opp på rundt 1100-1200 meter.
    1 poeng
  32. En osprey exos 58, til afløsning af min kestrel 48 som er for lille når jeg er på vintertur i DK eller på sommerfjellet, og min abisko 75 som efterhånden er blevet for stor generelt.
    1 poeng
  33. Dro til med to turer i dag. Den første en ren solotur der Garmin Fenix Hr belønnet meg med en trenings score på 3.0 Tur to ble meget avslappet. Tok med Junior til et nærliggende vann. Han ville fiske med håv Jeg og (en del av) kjæledyra observerte teknikken til junior. Det ble mye vann i støvlene ja !!! (og ingen fisk...)
    1 poeng
  34. Liker å gå rett til kilden. Fra Forskriften §3: Generelle krav til aktsomhet Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann. Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket. Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder. (min utheving) Fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap sin veilder til forskriften: "Med "åpenbart ikke medføre brann" menes f.eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brann- og redningsvesenet." og "Det er kun kommunestyret som kan gi lokal forskrift om å fravike det generelle forbudet om å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Dette kan altså ikke delegeres til brannsjefen, men han kan fastsette forskrift etter siste ledd (ved spesiell stor brannfare) dersom han har fått delegert myndighet." --- Slik jeg leser dette, åpner det for skjønn i forskriftens tredje ledd, men ifølge direktoratets veileder må man "skjønne" dette meget forsiktig. Når det skal være "åpenbart" at det ikke kan medføre brann, skal det være veldig høy grad av sikkerhet for at brann ikke kan oppstå. Men da gjør jeg som før da. Brenner bål på tur på trygge steder der jeg kan sørge for at det ikke på noen måte er noe nær bålet som kan antennes av flammer, gnister eller glør. Hvis noen begynner å gnage, sier jeg at det ut fra mitt skjønn er åpenbart at dette bålet ikke kan medføre brann. Så får jeg heller bli hanket inn hvis noen med myndighet for det mener jeg har skjønt det feil
    1 poeng
  35. For at du skal få et førerkort for bil i dette landet så må du lære deg trafikkreglene, og for å få beholde førerkortet så er det en forutsetning at du følger disse reglene. En av de viktigste av disse trafikkreglene er vegtrafikklovens §3. Denne paragrafen måtte du sikkert lære utenat for å få sertifikat for bil og denne gjelder like mye for syklister som for bilister. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke blir unødig hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Så til temaet "sykle i fotgjengerfelt". Er dette lov? Mange bilister tror øyensynlig at dette er forbudt og at når noen sykler i fotgjengerfeltet så kan de bilistene som ønsker det utnevne seg selv til lovens håndhevere og oppføre seg som det passer dem der og da overfor syklistene. Her er hva loven sier om å sykle i fotgjengerfelt: § 18 nr. 3: Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. Beklager, men jeg finner ingen ting om bilistens rettigheter her, kun om forholdet mellom syklister og gående. Det er et prinsipp i norsk trafikklovgivning at det alltid er den svakeste trafikanten det skal tas hensyn til, uansett oppførsel. Og hva §3 angår så kan jeg ikke se at det oppstår fare eller voldes skade eller at annen trafikk blir unødig hindret eller forstyrret fordi om en person sykler i stedet for å leie sykkelen over et fotgjengerfelt hvor det ikke befinner seg andre fotgjengere. Selvfølgelig finnes det noen som tror at de ikke kan dø og derfor kan oppføre seg akkurat som det passer dem. Eksempel: Jeg kommer kjørende ned en slakt hellende gate med fortau på min høyre side. Det er en del trafikk og siden gaten går inn mot sentrum så er det naturlig at litt stor trafikk reduserer hastigheten på bilene. HELDIG VIS ! På fortauet på min høyre side kommer det en"pedalanton" på "tråkamelen" sin, i så stor fart at han innhenter meg og passerer meg. Når han så kommer frem til fotgjengerfeltet like foran meg så bremser han kraftig, sykkelen skrenser og snur 90 grader hvorpå syklisten, i en bevegelse, hopper av og jogger over fotgjengerfeltet ved siden av sykkelen sin. Han syklet ikke over, men var altså, per definisjon, en fotgjenger. Jeg hadde selvfølgelig sikkert både vikeplikt, stoppeplikt, og en hel masse andre plikter, men man stopper ikke en bil på en cm, uansett fart. Lav hastighet berget nok denne gangen syklisten fra å få sykkelen byttet ut med englevinger. Bilist eller syklist, ta en titt på disse sidene: http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Syklist/Trafikkregler http://www.tiltakskatalog.no/b-4-4.htm https://www.tryggtrafikk.no/tema/sykkel-og-sykkelhjelm/sykkelregler/ Ordforklaring: TRÅKAMEL. PEDALANTON.
    1 poeng
  36. Tradisjonstur til Huldrehaugane. Sommer i lavlandet og fortsatt vinter i fjellet. Hva gjør man da? Fidjadalen ligger jo der. Ikke høyt over havet, men så avgjort "fjell". Det har jo også blitt en tradisjon med en overnattingstur på våren inne ved Huldrehaugene. Med det fine været vi har vært velsignet med, kunne det passe med den tradisjonelle turen. Nå er vi pensjonister ikke bundet av dag og tid. Jeg har riktignok en del "plikter", men det mulig å omgå disse til en viss grad. Planlegging er ikke min styrke. Jeg gikk og tenkte at det på mange måter kunne passe bra å ta turen fra fredag til lørdag. Helt til jeg tilfeldig kom til å kikke på kjøleskapsdøra. Invitasjon til konfirmasjon på lørdag - tidlig.... Med obligatorisk oppmøte. Der røk den turen - men kunne den gjennomføres torsdag - fredag? Det var ikke noe i veien for det, bortsett fra at jeg alt hadde holdt på et par timer med styrkettrening. Og at min mor venter besøk fra meg, slik at jeg ikke kunne starte før nærmere 4. Fortsatt var værmeldingen den aller beste. Sol, lite vind og varmt. Det med varme. må tas med en klype salt inne i Fidjadalen. Her kommer "kaldraset" fra den snødekkede heia om kvelden, og temperaturen detter ofte ganske mange grader. Jeg pakket det meste før jeg reiste innover mot opphavet, og handlet på veien. Klokka 4 var jeg i gang. Med erfaring fra noen overnattinger gjennom en del år, har jeg anskaffet en sovepose som tåler noen kuldegrader. Dunpose - på grunn av vekt. Og vekt er et problem. Jeg er ikke sikker på hvor mange kilo Para Rangeren veier til slutt, men det må bli godt over 15 kilo. Det merket jeg da jeg endelig satte sekken fra meg inne i dalen. Da manglet overskuddet, og etter å ha sittet sammenkrøket og spist, var det vanskelig å få rettet opp ryggen... Da lurte jeg på hvor mange ganger til, jeg skal få oppleve Fidjadalen på våren.D Det ble en rolig kveld - uten mange lyder og uten andre. Det er helt greit å bare være i eget selskap. Dessverre er nettene ofte lange. Det er alltid en stein eller rot på feil plass. Og selv med godt underlag, blir det hardt. enne gangen var det en opplevelse. Innover i kveldslys var skikkelig kjekt. Våren var ikke kommet spesielt langt, men småfuglene kvitret og det var så vidt grønt på noen trær. I varmen og uten vind, ble det - en opplevelse. Nesten frost på morgenen. Te og litt mat laget fra soveposen. Et par timer med søvn inne i mellom. Pakking og avgang... Det går smått med tung sekk. Jeg setter føttene forsiktig for ikke å tråkke over eller gli ut. Spesielt ura under Månvann tar tid. Også på returen fikk jeg noen fine opplevelser. Det er greit - kjekt - å gå slik alene i finværet. Og naturen rundt Mån er jo også noe å ta med seg. Ved garden traff jeg to karer som jobbet med hytta på Mån. De satt i sola og spiste. Det er slik heia er når alt stemmer. Sol, blå himmel, så stille at elva nedforbi bråker. Da er det mulig å finne roen. Jeg har jogget nedover bakkene mot parkeringsplassen. Ikke denne gangen. Med tung sekk, ble det å plassere beina forsiktig. Vi fikk noen hyggelige minutter. Vi hadde, selvsagt, felles kjente. Tiden i hyggelig selskap gikk fort. Jeg heiv sekken i bilen. men stoppet opp et øyeblikk og kikket meg rundt. Denne turen hadde virkelig vært en fin opplevelse. Jeg håper også å få tilsvarende turer i fremtiden.Les hele artikkelen
    1 poeng
  37. Om man vil oppleve Besseggen litt mindre traffikert kan jeg anbefale nattvandring. Spis frokost på eggen i soloppgangen Her er min opplevelse av det: Besseggen i soloppgang0 Mvh Stine www.jegerstine.no
    1 poeng
  38. Snøsmelting i Romsdalen i mai 2013, Vermafossen på sitt største.
    1 poeng
  39. Bålene til Lars Monsen er jeg imidlertid noget usikker på.
    1 poeng
  40. Det er noen kamikaze syklister som viser dødsdriften sin i fotgjengeroverganger. Til å begynne med stoppet de og kikket på oss for å se om vi slapp dem over selv om de ikke gikk av setet. Så saknet de på farten og kikke spørrende og høflig (? ) mot med for å se om de måtte gå av. Og vi stopper og lar dem sykle over. Men nå sakker de ikke farten lenger, de tar for gitt at de har forkjørsrett og regner med at vi stopper. De irriterer meg. Den beste så jeg for ett par uker siden. Han sakket ikke farten, men steg av setet , stod på den ene pedalen og sparket seg over som om sykkelen var en sparkesykkel. Og forventet å forkjørsrett og lyktes. Der og da bestemte jeg meg for at neste gang skal jeg tvinge han til å gå av sykkelen. Syklister har ikke forkjøresrett i fotgjengeroverganger.
    1 poeng
  41. De som ser rødt når de ser en syklist er ikke de farligste. De farligste er de som konsekvent overser syklister. Jeg snakker av erfaring. Ble forbikjørt av en Toyota Hiace som så plutselig svingte til høyre inn en sidevei. Jeg traff Hiacen like bak midten og stupte i asfalten som en skadeskutt kråke. "Å huff, slo du deg? Beklager så mye, jeg så deg ikke". Hadde ikke føreren av denne bilen vert en ung dame så hadde han/hun minst endt opp med brukket nese. Jeg var heldig og kom fra det hele med en brukket albue, men politiet aksepterte ikke en unnskyldning. Politimannen som stod for avhørene etterpå hadde sykkelhjelm og klær hengende på kontoret sitt. Sikkert riktig mann for en sånn sak.
    1 poeng
  42. Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
    1 poeng
  43. Jeg klarer ikke se for meg en bedre løsning for kuldegrop enn tadisjonell sidestilt inngang på stort fortelt. Nå har jeg riktignok ikke gravd kuldegrop på årevis. Flytter for ofte og er for lat til det. Dessuten er gropa i veien om det skulle begynne å regne for da får bikjene komme inn alle som en, hvis det blir årntli guffent. Med sidestilt inngang er veien ut og helt ut fra innerteltet også kortere. Kaitum har åpen tunnel. Ringte med Hilleberg og fikk opplyst at Keron og Nammatj har en annen type åpning som ikke lar seg åpne "åpen tunnel" Det får meg til å lure på om det er uønskede sider ved åpen tunnel løsningen siden de ikke bruker det på disse fine telt. I min AlpaMayo3Camp (forgjengern til Svalbard, den har åpning i baken som en Svalbard6 el Svea, og er i mine øyne Helsport's fineste telt) slo vi alltid opp med store forteltet mot vinden, og satt i innerteltet med full åpning på akterenden i le av vinden og stekte pannekaker og bacon mens vi sendte lukten velplassert rett ned i skisporet og så på skyggen av skyene danse over vidda. Jeg har gode minner fra denne type teltbruk. Ingen vits å grave levegg når teltet gjør jobben. Sikkert best å beholde sidestilt dør og ikke røre nesa på Spitsbergen, som fremstår som et mer robust telt enn Lofoten. Om Spitsbergen derimot fikk åpen tunnel i det lille forteltet / fotenden syns jeg ville vært allright. Med litt flaks har den det allerede.
    1 poeng
  44. Ikke bare tenk sikkerhet. Praktiser det!
    1 poeng
  45. Ville satset på Brno. Godt, om ikke alltid vakkert, produkt. Jeg har flere jaktrifler, men ingen med løst magasin, og har heller ikke savnet det. (Hurtig magasinbytte var viktigere i stridssituasjoner, men da brukte jeg helt andre typer våpen...). 30-06 er et ypperlig kaliber, så det trenger du ikke lure på. Lyddemper er stygt, men sikkert smart. Det er nok med ett uheldig skuddsmell, så sitter du der med tinnitus. Når det er sagt, så må jeg innrømme at jeg ikke har noen våpen med lyddemper, og jeg har god hørsel... Det du skal bruke penger på er kikkertsiktet. Har du råd kjøper du Zeiss, Swarowski eller Schmidt & Bender. Ellers er Leupold et godt valg... Lykke til!
    1 poeng
  46. Jeg runda av litt. (For å holde det enkelt.)
    1 poeng
  47. Mye fornuftig her, det kommer litt an på hvordan man bedriver friluftsliv, tenker jeg. Går man bare ut når det er meldt oppholdsvære på sommer og tidlig høst, så er løsningene som er nevnt over greie. I de siste årene har jeg blitt mer interessert i å sove under åpen himmel eventuelt med tarp, både for bålkosen og for naturopplevelsene, gjerne også senhøstes og om vinteren når det kan være både kalt og nedbør, ikke for å være tøff men for at det gir meg litt ro i sjela å traske i skog og fjell for så å ligge i soveposen i lyngen om kvelden og stirre inn i bålet... Er det minusgrader og man skal ligge ute, så blir det fort så kalt at man nesten må legge seg i posen om kvelden, alternativt måtte man sitte nærmest oppi bålet(ikke prøvd). Det er både trivsel, syssel og selskap i bålet, det er når det er kaldt og vått jeg virkelig vil ha både bålet og alt "plastikk-utstyret"...(ja takk,begge deler) Jeg skulle ønske det gikk an å få det i både pose og sekk, at man med riktig kall det "teknikk" kunne bruke alt plast-utstyret man har i kombinasjon med bål. En ide' jeg fikk var å hive en ullgenser utenpå dunjakka og et ullpledd over soveposen for å beskytte mot glør... vet ikke, tror det er et potensial der til å gjøre noe smart ihvertfall...
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.