Vinnerliste

Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Jeg bruker stort sett alltid kne høye gamasjer på tur. Ikke på grunn av fare for huggorm, men det er praktisk med tanke på lyng og kratt og så kan de lett tas av før du setter deg inn i bilen etter turen. Gjørme og annen dritt som sitter igjen opp etter beina blir da igjen på gamasjene i stedet for å havne rundt på bilens interiør. Hvis du bruker tykke sokker eller lang bukse under gamasjene så kan du regne med at en huggorm ikke klarer å bite gjennom, uansett type gamasjer. Den vil uansett, i de fleste tilfellene, ikke nå høyere opp en skoene dine, og hvis de er ankelhøye eller mer så har du god beskyttelse. Muligheten for å bli bitt av orm er minimal. Den er vanligvis så sky at den stikker av så snart den merker at noen eller noe er i anmarsj. Størst mulighet for å bli bitt er vel om våren når ormen kryper ut fra vinterhiet og legger seg i solen for å varme seg. Da kan den ligge på små fjellhyller eller lignende hvor du kan komme til å ta på den hvis du klatrer i litt bratt terreng. Hunder er ofte mer utsatt enn mennesker. Du har kanskje blitt stukket av veps en eller annen gang, og hvis du reagerer kraftig på vepsestikk så kan det være lurt å være forsiktig med orm. Det er samme type gift og reaksjonen er kun allergisk. Andre mer eksotiske slanger har gift som angriper nervesystemet eller åndedrettet, men giften fra vår huggorm gjør ingen av delene, her er det kun snakk om en allergisk reaksjon som relativt lett dempes med et eller annet antihistamin preparat. Jeg reagerer ikke i det hele tatt, verken på stikk fra veps eller bier, og jeg er ikke redd for huggorm. Like vel har jeg aldri vert i nærheten av å bli bitt. Det finnes fremdeles en del myter rundt ormen og en er at de minste ormene er de giftigste. Ormen skal derfor være nødt til å henge seg opp i et tre når den føder unger for å unngå å bli bitt ihjel av sitt eget avkom. Dette er selvfølgelig bare tull. Hoggormgift er hoggormgift uansett størrelse på dyret. Store eksemplarer har større giftkjertler og har derfor muligheten til å injisere en større giftmengde, men når den biter, eller hugger så åpner den ofte bare kjeften på vidt gap og hugger gifttennene i byttet. Kjevene må klemmes sammen og klemme på giftkjertlene for at giften skal komme ut og derfor er det helt vanlig at et hoggormbitt som er utført i forsvar ikke etterlater så mye gift siden det vanligvis bare et et hugg og ikke et realt bitt. Glem råd som f.eks. å stramme et tau over bittstedet, kutte i bittet og forsøke å suge ut giften, den funker ikke like vel. Kjenn på reaksjonen etter bittet, og hvis du føler deg dårlig, enten fysisk eller psykisk, så ta kontakt med AMK, 113, de vil fortelle deg hva du bør gjøre.

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW

De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..

I og med jeg skulle ned til Oslotraktene og bedrive båtpuss denne helgen, men det rykket i turfoten, tenkte jeg at flere fluer i ett smekk måtte være mulig. Så da jeg dro nedover hadde jeg pakket med meg det nødvendigste for en overnatting ute. Sekken ble puttet i bilen sammen med arbeidstøy, pussemaskin samt div. verktøy. Lørdag morgen dro jeg avgårde, ned til Gyssestad Båthavn (i Asker) og båt ble vasket, pusset og polert og hatt på bunnstoff under vannlinje. Dette mens det i finværet ble lagt store planer av kaptein og fokkeslask for sommerens seilturer nedover sørkysten av Norge. Været var fint og arbeidet ble dertil fint utført. Men jeg hadde en plan, før seilturer og for den aktuelle lørdagskvelden. Jeg hadde jo pakket med meg telt, sovepose og mat (samt en liten øl), jeg hadde kommet til å tenke på et sted på Kolsås kvelden i forveien. Jeg vokste opp rett under Kolsåstoppen i ungsdomsårene. Kolsås var et sted som ble tidlig oppsøkt, for både teltturer og klatring. Senere i voksenårene brukte jeg området mye til turområde for hunden min og meg. Jeg er med andre ord lommekjent der. Jeg hadde tenkt på fredagskvelden på et spesifikt sted på Nordre Kolsåstopp, med plass til mitt lille Niak-telt og med fin utsikt utover Oslogryta og Bærum, fjorden og nærområdene på Kolsås. Kolsåstoppen omtales jo som oftest i entall, men består jo egentlig av to topper, Nordre- og Søndre Kolsåstopp. Så da båtpussen var klar kjørte jeg bilen opp til Stein Gård og parkerte. Deretter var det en kjapp tur på blåmerket sti opp 3 km for å kommet til det forutbestemte punkt. Jeg møtte få på min vei opp og da jeg kom fram var jeg alene. Etter å ha etablert leir, åpnet jeg en øl (velfortjent sådan etter rask tur opp samt båtpuss) og så utover by og bygd mens jeg følte meg som kongen på haugen. Det ble en fin kveld mens mørket senket seg og sivilisasjonen blinket der nede. I dag morgen kl. 06:30 våknet jeg til et strålende vær og mens jeg lå og nøt fuglekvitter samt en kopp kaffe var jeg enig med meg selv at man ikke skal kimse av de små turene. De gir massevis av påfyll, det skal ikke så mye til for å storkose seg en lørdagskveld om våren, selv rett i nærheten av Stor-Oslo. Morgenstemning søndag 07:00 Leirplass lørdag kveld Panorama Kolsås og Oslo lørdag kveld

Ettersom våren fortsatt lar vente på seg her nordpå så tok jeg skiene og stakk en tur langt inn på fjellet. Nærmere bestemt hit: https://kart.finn.no/?lng=23.75894&lat=70.27542&zoom=20&mapType=normaphd&markers=23.75874,70.27537,r,Brukerdefinert Det er omtrent så langt inn man kommer før vannet begynner å renne andre veien. I fjor var vi 3 på tur den samme helgen og hadde flott vær. I år var været om mulig enda flottere på dagen selv om det var svinkaldt første natten og det blåste en del andre natten (var føre var når det begynte å blåse opp så det ble snøborg), men i år var den ene turkompisen opptatt med eksamenslesning og den andre fikk trolig ikke innvilget søknaden hjemme, så da ble det solotur. Det var tungt opp i løssnøen, men det var absolutt verdt slitet selv om man måtte koke kaffen selv For en gangs skyld tok jeg litt bilder så kanskje man får snekret en turrapport i løpet av uka. Men dette får duge så lenge...

Snø hjemme, sol på Dale. Nå må noen ta ansvar. Det går ikke lenger. Værmeldingen følger ikke med på været.... Hvem bestilte snø levert på søndags morgen? Noen overstyrte værmelingen jeg leste på lørdagskvelden. Ikke et ord om snø. Regn, ja vel, men snø? Plenen var hvit. Hvor i all verden går søndagsturen når bakken er dekket med snø? Det måtte bli en treningstur rundt Li. En mil, mye opp og ned og tungt å gå. Treningstur. Jeg regnet egentlig ikke med at det ville være snø innover mot Sandnes og rundt Li. Det viste seg å stemme. Og nedbøren som ble meldt på lørdagskveld var erstattet med sol. Om ikke fra blå himmel, så i hvert fall inne i mellom hvite skyer - sånn i starten. Det var en del biler på Dale, og masse spor utover mot Bymarka. Jeg var litt tidligere ute enn vanlig, men en god del folk må ha stått opp med småfuglene. Noen som antakelig hadde vekket fuglene, var paret jeg traff ved Dalebukta. De hadde ligget i telt oppe ved senderen og var nå på vei mot bussen. Det hadde vært en natt med sludd, men i teltet hadde de hatt det helt greit. Utover langs fjorden og videre rundt Einerneset gikk jeg forbi en del folk. Det gikk helt greit - syntes jeg. Opp bakken går nok ikke like fort som for 20 år siden, men det går fortsatt å komme opp. Øverst var det omtrent ikke folk. Over skulderen fikk jeg øye på svarte og tunge skyer. Her var det bare å komme seg nedover mot skogen og bak fjellet før jeg fikk været over meg. Så langt rakk jeg ikke. Det begynte å hagle. Ikke nok til at jeg trengte jakken, men nok til at det svei i kjakene av og til. Det dårlige været varte bare minutter, så tittet sola atter fram. Midt i "den fordømte bakken" ble jeg raskt forbigått av et par. Det dårlige humøret ved å bli forbigått, varte lengre enn det dårlige været, nesten til jeg igjen tok innpå paret. Nedover kunne jeg, med god kjennskap til stien, holde høyere fart enn paret, men på flaten og på god sti holdt de høyere fart. Og sånn holdt vi på til parkeringsplassen.... Det artige var at det tross alt gikk greit unna. Da jeg kikket på klokka i bilene, var det f ortsatt noen minutter til ett. Det er ikke så veldig ofte jeg ser "12 et eller annet", på klokka etter en tur rundt Li. Det hjalp jo å ha pes fra toppen og ned, men for å komme ned før ett, må hele turen gå unna. I finvær og nesten god sti, var det helt greit med en kjapp tur. Les hele artikkelen

Overnattingstur til Mørkgonga, Migartjern og Gyrihaugen. Litt snø i høyereliggende områder og i ikke solvendte helninger, men helt ok å gå på beina. Mange artige skapninger i skogen

Ikke så mye hjelp fra meg, men vil bare si at jeg synes du er tøff som finner måter å komme deg ut på, selv om du er redd for hoggorm Bedre å kle på seg gamasjer enn å sitte inne og ikke tørre å gå ut.

Ettersom kompisen til Crockett valgte seg et fiskebilde så måtte jeg nesten følge opp da våren også for meg betyr fisketurer av ymse slag. Ironisk nok samme helg og samme sted som jeg plukket inspirasjonsbildet fra for vinter tidligere, men dette bildet er fra 1 år senere enn det forrige. Jeg forsøker å få spikret inn så mye som mulig fiske i vårperioden, men ikke alle fisketurer er fullt så fjellturvennlig som røyefiske på isen. April/mai er isfiskesesongens høydepunkt i Finnmark. Det begynner bli veldig lange lyse netter, temperaturene er (som regel) ikke veldig avskrekkende og man kan (om man er heldig med været) ligge å dra seg i sola med en pilkestikke i hånda. Å kombinere dette med teltturer er derfor suverent. Jeg har tidligere vært på isfiske i området så sent som 17.mai, men kompiser som har bodd her vesentlig lengre enn meg kan malerikt fortelle om isfisketurer inn her i midten av juni. Artctic Char @ Bajit Varisjávri by Espen Ørud, on Flickr

Bildet er noen år gammelt men er fra en karpefisketur sammen med en kompis. Pga. vannmengde i vannet ovenfor så visste vi at de hadde åpnet slusene på demningen litt, men vannet er langgrunt så blei litt vassing når det ble napp utpå natta. Vi syntes begge at det var ett vakkert syn og lot heller stenger og rigger bli liggende og nøyt synet utover kvelden med noen iskalde pils 😊 Det var vår og vi var igang igjen 😊

Ville bare takke for alle gode tips her! Det ser ut til at jeg har løst problemet Kjøpte en slik halvsåle, dvs en slik silikon hæl. Denne løfter foten endel høyere i støvlen og siden jeg har veldig lav flat rist så gjør dette at det blir mindre "kjipping" inne i skoen. I tillegg kjøpte jeg en slik gnagsår sokk. Testet på en krevende pulktur og fikk da ingen antydninger til gnagsår.

Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt. Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem. Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum. Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.

Påska tok slutt på mandag, så i dag var det på tide å trå i gang nærturene på barmark igjen. Og for å gjøre det litt mer krevende for "oss" med konstante turabstinenser kjørte eg oppakning i tungpakkartur-klassen og heiv oppi eit par 10 kg vektskiver, i tillegg til 2l varmtvann 3l kaldt vann, mat, +++. Vekta enda på ca 30 kg. Godt med litt trening var tanken, og då var det jo fornuftig å gi barna litt tilvenning med bæring også så dei fekk sekker på nær 4 kg hver. Men etter dei første svaberga oppover havna begge sekkene deres fort hengende på min sekk. Enda meir trening tenkte jeg der jeg gikk og svetta og pesa oppover, ganske signalrød i ansiktet, nå med nærmere 38 kg på ryggen, mens vi møte folk på vei nedover thigts og vindjakke med en flaske i hånden. (Følte jeg fikk noen rare blikk på oppakning eller tungt ganglag i dag! 😁). Denne turen har forøvrig noen bratte partier som gir god trening for låretmusklene med litt vekt i sekken. Et slikt alternativ kan absolutt anbefales som en ekstra utfordring når man er på tur med barn og selve turen i seg selv er lett. Mer beskrivelse av selve turen til Knabben her: https://www.ut.no/tur/2.8814/ https://www.ut.no/tur/2.16878/ Turburger er forøvrig verdens beste burger! 🌞

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Frykt og angst skal selvsagt respekteres, men unngåelse av situasjonen og overdrevne sikkerhetstiltak vil kunne forsterke frykten/angsten. Det er lettere sagt, enn gjort å si at en ikke skal tenke så mye på hva som kan, eller ikke kan skje. Om det hemmer en fra å gjøre ting en egentlig vil så er det ofte mulig å få hjelp av en psykolog. Om man bruker joggesko på tur kan det uansett være greit med små gamasjer for å unngå å få lyng og buskas i skoen. Går en i bukse så er det ingen mulige gliper for hverken hoggorm, flått eller andre edderkoppdyr.

Da er ruten tegnet sånn ca. Burde bli en fin tur på rundt 900 km. Skulle holde bra på 3 uker. Byttet fremgir og hadde et service på sykkelen i helgen. Gikk fra landeveisgir til offroadgir. (ruten i blått)

Det fins flere sesonger enn bare snøvær og myggvær.. Jeg åpner ofte myggnettingen hvis det ikke er mygg. Det gir bedre lufting.

Grunnet bålforbudet som kanskje er mer relevant på Østlandet enn i Finnmark så lot jeg være fyre bål i helgen. Jeg tror ikke det hadde vært noe stor fare for lyngbrann...

Flere timer med vandring i Finnemarka. Helt herlig ☺️😊. Rundt 15km på morran med lett sekk på ryggen

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Fra gårsdagens tur i nærmarka (= Estenstadmarka i Trondheim). Bildet lyver litt, for det var kaldt og mye vind i går. Ikke så sommerlig som det ser ut som på bildet altså.

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Hermed opdatering fra Finse1222:

Utrolig kult. Dette må jeg gjøre med barna når de blir store nok. Takk for inspirasjon! Skulle gjerne foreslått Indre Sogn, men ser du har tegnet ruta utenom der Og så ønsker jeg deg en riktig god tur

Jeg tok å gikk så hardt på i motbakke med min Xenith fullastet at selve temperaturen rundt midjen kom på 80 grader celsius, så formet den seg perfekt. Hvis ikke du vil kjøre så hardt på, så former den seg av seg selv etterhvert

Takker for bekymringer vedr. min eventuelle hang til søvngjengeri, snubling og så videre. Jeg sov natten igjennom, rolig, trygt og godt

Takker for svar. Frykten er nok litt irrasjonell, men klarer liksom ikke la være å tenke på det når jeg går i tett lyng o.l. Kan faktisk ikke huske å ha blitt stukket av veps noen gang, så kjenner ikke sammenligningen. Jeg bruker som regel sko som er over ankelhøyde, sånne mellomhøye sko som har litt støtte rundt ankelen. Får ta en titt i sport eller jakt og fiske butikker og kikke litt tenker jeg.

Frykt er en høyst reell ting for de det gjelder, og fortjener å bli tatt alvorlig. Jeg hadde gått i sportsforretningen og sett etter noen skikkelig stive gamasjer. Noe ala denne typen: https://www.oslosportslager.no/produkt/outdoor-research-expedition-crocodiles-gamasjer-unisex-36007.aspx Om man da har en sko som går over ankelen, og i tillegg buksa nedi gamasjen, så bør det vel være omtrent umulig å bli bitt.

Hei Alt tyder på at Varg Skavl og de andre Varg støvler ble produsert for Skandinavisk hos Andrew. Bare med et annet merke stempel i læret. De var identiske ned til fargen på snørelissene. Jeg er fornøyd med mine Skavl str. 46, så dem får du ikke!😜 De er dog noe utsatt for sålebrudd i mellomsålen av kunststoff. Elgen

Det eneste som slår meg mtp valg av teltplass er at man helst ikke bør være av den typen som går mye i søvne 😂

Har nå fått sett og klådd litt på min LIM Strive 50L ( ref. mitt innlegg lenger opp i tråden) Vil oppsummere med å si at dette er en fin og vel gjennomtenkt sekk. Har tatt to bilder som viser hvordan man kan feste liggeunderlaget( Mammut Alpine Mat Exp -189x59x14) til sekken. Det blir på siden og det kommer ikke i veien for vannflasken. BRA! Lokket er avtakbart og man kan heve det i høyden også. Langs fronten på sekken er det mange feste hull. Frontåpning er digg Tok også en prøvetur med sekken i dag. I sekken var det en last på 15,5 KG. Gikk 223 høydemeter på tiden 26:41 ( 3,6 km/t). Fikk trenings score 2,3 på min Garmin Fenix = Oppretthold kondisjon. Konklusjon: Komfortabelt, stabil, ikke mye unaturlig svetting pga. ryggpanelet, ikke noe knirking. Formen på rygg designet passer meg bra. --> Ja, sekken kan bare anbefales så langt.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?

Jeans og gummistøvler assa. Greit med utvikling og teknologi 😂

Siste oppdatering på denne. http://www.hengut.no/2017/04/22/hengekoye-med-avtagbart-myggnett-tredje-kapittel/

En skisko som hittil ikke er nevnt i tråden er Alpina Alaska. Disse har god støtte i ankelen og jeg opplever dem som varmere enn mine forrige fjellskisko (Fischer BCX6). Fikk riktignok gnagsår i dem på forrige langtur men det var nok delvis min egen feil, var ikke flink nok til å skifte til tørre sokker under lengre etapper. Alaska - skoene er ganske høye og gir grei stødighet i nedkjøringer.

Det finns ju oftast funderingar över vad man kan ta med för mat på sina vandringarna. Frystorkad är bekvämt men även väldigt dyrt... Jag tänkte kolla vilken mat som man hittar hos vanliga supermarkt, som passar bra för fjällvandring och är inte allt för tung. Idéer för billig och lätt turmat

En generell anbefaling er at 3-mannstelt er akkurat passe for 2. 3 betyr som oftest at det er fysisk plass til 3 (små) mennesker, liggende, i teltet samtidig. Da er gjerne ikke bagasje, bevegelsesrom, eller komfort tatt med i regningen. En annen ting en bør ta hensyn til er hvor mye dere skal sitte i teltet. Det finnes lette telt, men en fellesnevner for lette telt er at de ofte har lavere takhøyde, tynnere duk, spinklere barduner, teltstenger og teltplugger. Fjellheimen er et helt greit telt, og mange er svært fornøyd med dette. I tillegg er SL versjonen ganske lett. Velg dog 3-mannsversjonen om dere er 2 stk som skal bruke det på regelmessig basis. Jeg hadde X-trem 3 camp. Jeg solgte det og kjøpte et Hilleberg Keron. Begge disse teltene er tunge og beregnet for 4 sesongsbruk, så kanskje litt utenfor ditt scope. Et annet Helsport telt som høster mye lovord er Reinsfjell (finnes og i SL). 2-er versjonen er romslig for en. 3-er er sikkert derfor romslig til 2. En fordel med kuppelkonstruksjonen på dette er at begge får hver sin utgang og fortelt. Hillebergs Rogen kan minne om Reinsfjell, men det finnes såvidt jeg vet ikke i 3-manns. Om det skal brukes i områder der en risikerer nedbørsdager hvor en blir i lengre perioder i teltet bør en ha litt mer plass, takhøyde, og kanskje rette endevegger. Dessverre finnes det ingen veldig lette telt i denne kategorien som jeg kjenner til. Jeg har også et telt fra Tarptent (Moment DW). Det er kun for 1 person, men de har også større varianter i tilsvarende konstruksjon med to dører. Av tunneltelt (slik som Fjellheimen) så finnes det også andre produsenter i varierende prisklasser, men jo billigere de er, jo tyngre pleier de å være. Når det gjelder kvalitet så synes jeg at Hilleberg virker noe kvassere på kvaliteten, men det er basert på min sammenligning av fjellheimen x-trem og hilleberg keron. Kundeservicemessig har jeg hørt at Hilleberg ikke er helt i toppen. Helsport er, av egen erfaring, helt fantastiske på kundeservice. Da jeg bestilte Reinsfjell i outleten ringte jeg dem umiddelbart og ba om to ekstra pluggfester. Dette sydde de på før de sendte det, uten ekstra kostnad. I tillegg la de ved to ekstra plugger gratis.

"Beklager, men er litt opptatt nå. Ringer deg tilbake senere....." Sjelden har forhåndsvalgte anropsavvisningsmeldinger passet bedre...... Fortsatt glad påsk! Når du steker vårruller, koker kaffe, fisker, lager saft, rydder i utstyret, soler deg og planlegger del 2 av lunchen så er det nok å finne på...

Hvis kantene ruster er de ikke ofte nok i bruk

Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?

Ble voldsomt dårlig kvalitet i forhold til på min pc :S

Har nettopp ikkje kjøpt Silva portabel værstasjon for å ha noko å nerde med på tur - kun fordi

TIil TS. Du lister opp "standard" telt for denne typen, men du sier ikke noe om hva det er som gjør at du ikke vil ha andre telt. Kan du si noe om hvilke andre telt du har vurdert og forkastet, og hvorfor? Hvis ikke så vil jeg oppfordre deg til å se på merker som Exped, Tarptent, MSR osv. Jeg tror du kan finne både lettere og like gode telt her.