Vinnerliste

Flere timer med vandring i Finnemarka. Helt herlig ☺️😊. Rundt 15km på morran med lett sekk på ryggen

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Fra gårsdagens tur i nærmarka (= Estenstadmarka i Trondheim). Bildet lyver litt, for det var kaldt og mye vind i går. Ikke så sommerlig som det ser ut som på bildet altså.

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Påska tok slutt på mandag, så i dag var det på tide å trå i gang nærturene på barmark igjen. Og for å gjøre det litt mer krevende for "oss" med konstante turabstinenser kjørte eg oppakning i tungpakkartur-klassen og heiv oppi eit par 10 kg vektskiver, i tillegg til 2l varmtvann 3l kaldt vann, mat, +++. Vekta enda på ca 30 kg. Godt med litt trening var tanken, og då var det jo fornuftig å gi barna litt tilvenning med bæring også så dei fekk sekker på nær 4 kg hver. Men etter dei første svaberga oppover havna begge sekkene deres fort hengende på min sekk. Enda meir trening tenkte jeg der jeg gikk og svetta og pesa oppover, ganske signalrød i ansiktet, nå med nærmere 38 kg på ryggen, mens vi møte folk på vei nedover thigts og vindjakke med en flaske i hånden. (Følte jeg fikk noen rare blikk på oppakning eller tungt ganglag i dag! 😁). Denne turen har forøvrig noen bratte partier som gir god trening for låretmusklene med litt vekt i sekken. Et slikt alternativ kan absolutt anbefales som en ekstra utfordring når man er på tur med barn og selve turen i seg selv er lett. Mer beskrivelse av selve turen til Knabben her: https://www.ut.no/tur/2.8814/ https://www.ut.no/tur/2.16878/ Turburger er forøvrig verdens beste burger! 🌞

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Et par bilder fra Jotunheimen, tatt i 1972.

Spiterstulen 1967 Håber at gense stedet og en tur på Blåisen i 2018 Billederne er scannet fra gamle dias-lysbilleder, derfor er kvaliteten ikke den bedste 😉

Såklart det er lov. Men et lite, vennlig tips Jeg forsøker å tenke på hva slags intensjon jeg har med det jeg sier. Er det for å øse ut frustrasjon og lufte alt jeg har på hjertet? Da kan jeg si akkurat det jeg vil på den måten jeg har lyst. (Med noen få begrensinger i lovverket angående trusler, hatefulle ytringer osv) Men hvis jeg ønsker å overbevise andre, tror jeg det er lurere om jeg er mindre bastant og forsøker å respektere meningsmotstandere mine. Folk som leser blir mer velvillig innstilt til den som oppfører seg på en ordentlig måte. På arbeidsplassen min ender gjerne diskusjoner med at den ene debattanten klasker en spade i hodet på den andre. Selv om den som slår føler seg sterkt forulempet og mener seg berettiget til å gå til angrep, blir vedkommende sjelden møtt med sympati fra omgivelsene. Budskapet drukner lett, både i barnehagen og på nett, dersom formidlingen blir feil... Selv er jeg fryktelig lite glad i slike hundeparken der man sjelden kjenner de andre hundene. Hunder som er i hundeparken KAN være aggressive, engstelige, dominante, og mange eiere følger ikke med eller leser ikke hundespråket godt nok til å skjønne om det som skjer der ute er ålreit for hundene eller ikke. Noen få, trygge, sosiale, lekne hunder kan nok ha stort utbytte av å løpe rundt på en sånn plass, men for veldig mange hunder, min egen inkludert, er ikke et slikt tilbud egnet til å stimulere i det hele tatt. Min hund, en italiensk vannhund, lever for tre ting: å svømme, å bruke nesa på å søke etter gjenstander, og å bli klødd bak øret av meg eller andre i familien. Så lenge han får dekket minst to av de behovene de fleste dagene i uken, tenker jeg han har et godt liv. Det er MITT ansvar å dekke de behovene, samtidig som jeg må passe på at det ikke går ut over andre. Ikke samfunnet sitt ansvar, ikke naboenes. Jeg har selv valgt å ta på meg det ansvaret det er å ha dyr, og den dagen jeg hypotetisk sett ikke klarer å ivareta det ansvaret, må jeg i så fall vurdere hva som er best for han. Mulig omplassering da er det riktige, muligens også det utenkelige ordet avlivning. Det er dessverre også en del av ansvaret mitt som dyreeier å avgjøre når det beste for hunden og omgivelsene er at den ikke lever mer. Jeg vet at finn er full av hunder som trenger nye hjem, men jeg synes det er mer et bilde på at det er for enkelt å skaffe seg kjæledyr, og at mange ikke har tenkt over konsekvensene det innebærer. Det er ikke en menneskerettighet å ha dyr, det er mer en bonus man opparbeider seg med en kombinasjon av heldige omstendigheter og egeninnsats

Planen i går var å prøve meg på Whymper, det høyeste fjellet i bildet med rute opp breen som sees til høyre for fjellet. Feiget ut her pga usikkerheten om snøskredfaren (overhengende store skavler) så gikk opp Boom Mountain (2760m) i stedet, ett grensefjell mellom Alberta og British Columbia.

Måtte kjøpe en ny teltbue til mitt gamle Helsport Stetind 2 telt. På en påsketur nå denne påsken klarte jeg ved å kløne litt å brekke denne buen tre steder . Er det mulig !!?? Jeg hadde fakstisk to skjøteledd i backup , men ikke tre. Hadde jeg hatt en mulighet til å kutte det ene skjøtestykket i to , skulle jeg klart å sette opp teltet. Men man har jo ikke skjærfil med seg på tur. Heldigvis var det mulig å få tak i ny stang. Den er på vei i posten.

Og siden du planlegger tur med barn. Vi har en del ville dyr i dette landet som spiser barn og de er ikke så lette å forsvare seg mot. De heter Mygg og Knott om kvelden og klegg om dagen. Hvis du er i områder med vann, myr og løvtrær så er du garantert å bli angrepet av disse beistene. En ellers fin tur kan lett bli ødelagt av at mygg og knott angriper i stor mengder. Hvis du oppholder deg i åpne områder hvor det blåser litt så blir ofte plagen mindre og så kan du bruke diverse myggmiddel til å smøre på huden, men det beste er nok myggnett eller en hatt med myggnett og hansker av tett materiale. Hvis du beregner en uke i sommer så bør du ta et par prøveturer på forhånd. Start med en eller to overnattinger. Beregn god tid i camp og lite gåing. Bruk gjerne sykkel hvis det er mulig. På en tur med en eller to overnattinger på samme sted så får du god tid til å prøve ut utstyret, valg av leirplass, trene litt på å fyre bål, primus og å lage mat ute. Sett ikke opp teltet for nære vann, vannstanden kan fort endre seg og du kan våkne opp med vann i teltet. Velg små forhøyninger i terrenget, gjerne forhøyninger der det er litt småstein og grus på toppen. Dette er ofte hauger av morenemasse etter siste istid. Denne massen drenerer effektivt bort vann og du får en tørr teltplass. Velg telt med litt god plass, både til folk og bagasje. Du kan heller perfeksjonere utstyret med mindre og lettere telt etter hvert som du får mer erfaring og et større økonomisk overskudd. Barna trenger aktiviteter og fisking kan være et effektivt tidsfordriv. Sanking av ved kan også være interessant og lærerikt. Plukk forskjellige typer ved, del den opp og se hva som er tørt og hva som holder på vannet. Ellers kan en flora eller en fuglebok være et godt tidsfordriv. Finn blomster eller fugler og prøv å finne ut hva de heter og kanskje om de er spiselige. Sopp kan også være interessant, men her må du legge inn en solid sikkerhetsmargin hvis du ikke har god erfaring. Å spise feil sopp, selv i små mengder kan være fatalt. Den eneste kjente livreddende behandlingen ved noen typer soppforgiftning er organtransplantasjon. Unngå å gamble med sopp, organer selges ikke på supermarkedet her i landet. Sjekk denne boken, enten du kjøper den eller låner den på biblioteket. http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1069038&b_id=1086071 God tur.

Påskas siste skitur på "overtid" Bildet er fra gårsdagens skitur til Holdsjøen. Å jobbe i palmehelgas drittvær for å kunne ta fri også "3. påskedag" var et sjakktrekk. Startet på Målåsetre. 18 km t/r i lettkupert og vanvittig flott terreng som ikke var direkte overbefolket. Drømmedag til fjells i området mellom Ålen og Tydal.

En fin dag for tur. Værmeldingen var klar på at lørdagen ville det være sol og blå himmel, men vind. Ikke spesielt sterk vind, men nok til at det ville kjennes. Ikke helt innertier, nesten skivebom - sånn helt på slutten av turen. På bakgrunn av værmeldingen tok jeg kontakt med broderen, for å høre om vi ikke skulle ta en lørdagstur i stede for søndag... Værmeldingen var mye bedre for lørdagen enn for søndagen. Det syntes broderen var en god ide, men var usikker på om han ville kunne følge meg på en av mine lengre lørdagsturer. Han syntes en enkel tur på høgjæren ville være passe. Det er ingen dm ide å gå på høgjæren i godt vær. Høy himmel og vid utsikt er fordelene. Vinden kan være lei, om den blir strerk. Nå har vi gått rundturen en del ganger og i mer vind enn meldt. Det vil helst gå bra. Det var vår i lavlandet. Våren var Ikke fullt så langt kommet oppe i Topdal. Det var sol og vind på parkeringsplassen, og vi diskuterte hva vi skulle ha på av klær. Vi startet med ullbol under vindfleece. Det holdt så vidt opp første bakken. Vinden kom inn fra siden. Svinkald. Jeg måtte ta ned klaffene på lua for å holde høyre øre noenlunde varmt. Som vanlig - etter en stund kom varmen og det ble helt greit å gå, selv om det fortsatt blåste kaldt. Vi kom oss greit opp til Synesvarden. Vinden tok selvsagt godt over toppen, minst kuling. Og vinden hadde blåst bort alle andre. Ikke en kjeft å se. Det pleier da å være noen på tur en lørdag i bra vær - vinden var da ikke så ikke?. Vi fortsatte nedover mot Holmavatn. Selv helt nede ved parkeringsplassen var det ikke folk. Vi kunne se en kar langt forran, det var alt. Først helt ute ved Steinkjerringå var det folk. en hel familie med far, mor og unger. Vi tok en kjapp pitstopp for påfyll av veske, og fortsatte mot Synesvarden. På denne delen av turen fikk vi vinden inn fra venstre. Da vi svingte opp mot toppen kunne vi se at himmelen var dekket av mørke skyer. Nedbør i sikte. Det var bare et spørsmål om når vi ville få "greiene" i hodet. Vi kom greit over toppen og et godt stykke nedover bakken mot topdal før vi måtte ta på jakken. Eller mer korrekt, hetta. Haggel.. Så det sang i hetta... Det sto ikke lenge på. Bare etter noen minutter skinte sola... Den siste bakken med 8-10 gjerdeklyvere, er tung. Heldigvis er det nedoverbakke det siste stykket mot bilen. Nede ved bilen kunne vi se at vi hadde brukt nesten 2 1/2 time, og hadde i snitt hatt en fart av 4-5 kilometer i timen. Egentlig ikke så galt, selv om broderen mener han fortsatt ttrenger en del trening for å kmme tilbake i form. Les hele artikkelen

Bak i Lillomarka så er det greit og tørt Fagervann i Maridalen ligger 416 moh. er det fortsatt slik: (Det vesle jeg kan opplyse om 🙂)

Tusen takk for alle råd ☺ Sommeren for to år siden hadde vi oversvømmelse i huset og måtte bo tre måneder i combi camp pga sanering, så vi er ikke helt uvant med å bo ute. Dog i nærhet av toalett, dusj og strøm. Men ett par kortere overnattinger er nok lurt på forhånd av en slik tur ja ☺ Vi har arvet primus med det meste utstyr og gode tursekker, samt litt fiskeutstyr, så vi er på god vei. Når det gjelder sted er jeg usikker. Mange har anbefalt Trollheimen. Kanskje er det lurt å bruke dnt hyttene som utgangspunkt? Og kanskje ett sted med så lite mygg og klegg som mulig? 😀 Jeg skal uansett ta alle rådene deres til meg og undersøke videre ☺

Tommel opp for dette innlegget @Snutemor

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Den deydratoren som de selger på jula er en mindre modell enn den de solgte for noen år tilbake. Dagens model kan ikke justere temperatur, den er fast 70°C Jeg har den justerbare og tørker mye urter og er en te, og da er 70°C altfor høy temperatur, ved for høy temperatur på urter og noe grønnsaker så mister du mye smak og næringsstoffer i tørkeprosesse.

Om du lager en skogbrann spiller det fint liten rolle om det er med bål eller gassbrenner...

Blir like oppgitt hvert år den 14. april når avisene skriver det er bålforbud. 1. Det er ikke bålforbud (se loven), men brannvernforskrift som omhandler bruk av ild (bål, grill, engangsgrill, osv.) 2. Det er ikke lov å starte starte skogbrann, hverken på sommeren eller den 13. april. 3. Det er lov å tenne bål når det ikke er brannfare, så lenge det ikke er særskilte lokale regler. 4. Bruk hodet og fyr med god samvittighet. Bålet til @Bjarne H.S. er et godt eksempel på et fornuftig bål, bålet under er muligens litt i overkant for å grille pølse... (Det er fyrt i forbindelse med utekjøkken for en skoleklasse) Her er min tolkning av loven. Burde vel kanskje skrevet en ny artikkel med "Bålvettregler"

Veldig enig! Det skal ikke mye til! Her et lite, herlig kveldsbål 19. august 2016. Fyrt opp med skjønn.

Jeg tolker den nye loven som "ikke start en brann, da får du skylda". Så om det regner, er spørsmålet hvor mye tørke det har vært i forkant. Er jeg sikker på at jeg ikke kan starte en brann, og at bålet ikke er plassert på et "suspekt" sted, så fyrer jeg hvis jeg har lyst.

Det går fint an å planlegge for en uke eller to, men jeg ville anbefale å begynne med noen turer med bare en overnatting, og relativt kort avstand til sivilisasjonen. Så lenge man starter på sommerhalvåret, og unngår det mest forblåste høyfjellet eller de største skogene der man kan gå seg vill, så er det egentlig bare å komme seg ut. Konsekvensen av feil er sjelden større enn man kan føre det på læringskontoen. Bruk gjerne youtube for å lære enkeltferdigheter som å fyre opp primusen eller sette opp telt. Mest sannsynlig finner du en eller annen der som har akkurat den primusen du har, og som forklarer hele framgangsmåten. Når det gjelder pakking og planlegging er det gøyere og bedre å ta det skrittvis. Prøv deg fram på korte turer, og se hva du savner og hva du godt kunne klart deg uten. Selv om jeg egentlig har vært mye på tur har det gått en del år med lite turaktivitet på grunn av små unger. Når datteren på fem hadde lyst på tur ble derfor første utflukt en hengekøyeovernatting på terrassen. Dette var nok kanskje litt for kort, fordi planleggingen ble vel slepphendt, og det ble noen turer inn for å hente diverse. Neste turmål med ungene blir kanskje en øy 500 meters padling hjemmefra. Eller en sykkeltur innover i skogen. Når det gjelder turutstyr er det tre viktige egenskaper, der du dessverre sjelden kan velge mer enn to av tre. Dette er LETT, BILLIG og SOLID. Ønsker du lav pris vil du likevel kunne få god kvalitet men det blir tungt å bære. Tilsvarende kan du få lette produkter billig, men de vil neppe vare lenge. Så lenge man ikke har økonomi til å plukke fra lett og solid haugen kan det være lurt å tenke gjennom hva slags friluftsliv man ser for seg. Ved lange turer i skog er for eksempel vekt viktigere enn styrke på teltduken, mens det på Hardangervidda kanskje er verdt å bære et kilo eller to for å slippe å våkne av at vinden spjærer teltet. Lykke til med friluftslivet, og kos dere.

Formiddagstur på Vansjø i packraften. Tok med kaffe og niste, rastet på en odde og padlet hjemover.

Jadda! Igjen! En kjapp tur i dag også - selv om værmeldingen i går truet med kuling og "lokalt store nedbørsmengder i Nord-Trøndelag". Ingen grunn til å sitte i feriesofaen når det faktisk ikke regner utenfor vinduet Det ble en tur innom de trivelige men kanskje ikke alt for imponerende toppene Høgråna (329 moh) og Hesviktind (294 moh) på Kvingra. Startet i Hestvika og endte opp ved Ottersøy. På toppen av Høgråna ble det årets første klipp på RILs fjelltrim, og da var solen faktisk nesten brutt gjennom skylaget. På Hestviktind, med fin utsikt over Nærøysundet, kjente jeg at vinden økte på, så da hentet jeg fram fleece-hoodien fra sekken før jeg dro videre nedover. Det var nok lurt, det ble skikkelig vind på turen ned, kjente at den tynne vindjakken (Arc'teryx Squamish) har sine begrensninger når det blir ordentlig fart på sakene. Fikk noen få regndråper mot slutten, men det var såpass vind at det virket som de mer eller mindre blåste bort noen sekunder etter landing - fin tur, nå blir det litt sofa igjen

Hadde en fantastisk fisketur idag. Knallflott vær og helt vannvittig bitt! Største er vel ca 1,5kg vil jeg tro (mistet en som var nesten dobbelt så stor). Nå er fiskene levert til gudforeldrene mine som av sykdomsgrunner ikke kommer seg til fjells på vinteren. Det er artig å få fisk, men det er enda mer artig å gi fisken til noen som virkelig setter pris på den!

Som det står i artikkelen, antar jeg: "– Vakthavende overbefal i brannvesenet har bestemt at all bålbrenning er forbudt fra nå av og inntil annet blir bestemt. Forbudet gjelder både i utmark og på egen eiendom, skriver politiet i Østfold på Twitter lørdag." Kommuner har kanskje ikke folk på jobb i helgen som oppdaterer nettsiden?

At du har rett skal jeg ikke komentere men om du hadde ment noe annet om egne innlegg så hadde jeg virkelig undret!

Overnatt ute i hagen! Eller nærmeste skogholt. Støtter de andre her i forslagene deres. Barnas Turlag rundt om i landet arrangerer mange gratis turer. Bli gjerne med på et par slike turer. Da treffer dere både uerfarne og erfarne mennesker som kanskje kan tipse dere. Og sjekk gjerne bloggen min for inspirasjon, jeg drar på lavterskelturer med ungene mine.;)

Støtter forslaget om å prøve en natt eller to ute i nærområdet før dere kaster dere ut i ukestur på fjellet. Barn synes som regel det er morsomt å telte uansett hvor nærme stuedøra man er. Og så finner dere lettere ut hva som passer for dere og ikke. Kanskje dere kan låne telt/primus/kano/sykkelhenger av familie/bekjente/naboer/andre barnehageforeldre, alt etter hvor gamle barna er og hva slags tur dere har lyst til å prøve dere på Da slipper dere å bruke penger på utstyr dere ikke vet om dere kommer til å bruke igjen...

Fant et nettsted der en kan klikke på sted i kart og få opp misvisning: Link: http://www.magnetic-declination.com/# Kan det være noe?

Bålene til Lars Monsen er jeg imidlertid noget usikker på.

Hei og velkommen til fjellforum Vet ikke hvor i landet du holder til men DNT (Turistforeningen) har i alle fall ferskingkurs i friluftsliv flere steder https://www.dnt.no/aktiviteter/?categories=course&search=Ferskingkurs Det kan jo være verdt å se nærmere på.

Hei turfolk! Legger ved en liten stemningsvideo fra årets tur til orrhaneleiken.

Her rusler det en Border Terrier på 8,5 år rundt. (Nr.3 i rekka her. Gikk lei stor hund. Kjøpte første i 92 og hatt rasen siden det kun med ett opphold med Tysk Jaktterrier) Semi-pensjonert jakthund (litt minkjakt når isen er grei) Også en glimrende soveposevarmer 😊

Sier meg enig i det du skriver her og samsvarer med mine funderinger da jeg leste det de hadde publisert. Noe av det som stod der var mer uinteressant enn informativt, bl.a. dette om "tenk hvor kul vennene dine vil synes du er når du skjønner du eier en del av Amok" (min omskrivning). Men da jeg liker norskutviklede produkter så meldte jeg like godt min interesse for å høre mer fra dem. Så får man se når man får litt mer kjøtt på beinet.

Siden Tommy er et vanlig navn både i Sverige og Norge, så ble jeg, i et forsøk på å finne igjen en barndomskamerat på Facebook, venn med en svenske med samme navn. Han var også en ivrig storviltjeger og ble, etter å ha lagt ut en liten jaktrapport, truet med at hans skjebne snart ville bli den samme som skjebnen til den elgen han nettopp hadde gjort om til mat. Det er med noen jaktmotstandere som med amerikanske abortmotstandere. Å skade eller drepe dyr eller ufødte barn er, i deres øyne, en uhyrlighet, men å skade eller drepe mennesker er helt greit. Forstå det den som kan. Hvorfor er det helt greit å jakte kråke når bestanden blir stor, men helt utenkelig å jakte svane når de blir så mange at de er en pest og en plage for landbruket? Å være jeger handler ikke om å være en kaldblodig morder, men å ha respekt for naturen og høste av dens overskudd. Jeg var, i en periode av mitt liv, en ivrig småviltjeger og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte, når den døde rypa lå der, tenkte på hvor fine de var når de levde rundt i naturen og hvor unødvendig det ofte er å skyte dem. Men når du går der og trasker og rypene plutselig flyr opp så er du 100% styrt av et urgammelt jaktinstinkt som får adrenalinet til å strømme ut i kroppen, pulsen til å øke og sansene til å være fokusert kun på en ting. I tidenes morgen var dette en forutsetning for å overleve, men i dag kan kanskje dette sammenlignes med f.eks. fallskjermhopping, fjellklatring eller andre utgaver av ekstremsport. Adrenalin er et ganske populært dop. Noen finner rekreasjon i å gå i teater, se en film, gå på tur eller drive med diverse hobbyer, andre fisker eller går på jakt. Så lenge jakt blir drevet i kontrollerte former og jegerne innehar de nødvendige kvalifikasjonene så burde ikke dette vær noe problem. Vi spiser kjøtt fra ku og gris som er produsert i digre fabrikklignende produksjonsanlegg og noen dyr er avlet så langt bort fra deres naturlige form at de ikke lenger er i stand til å reprodusere seg på normal måte. De slaktes og prosesseres i stor industrianlegg og havner i hylla på supermarkedet innpakket i plast og det er ikke langer noe som minner om kjøttets opphav. En sommer mens jeg var student så jobbet jeg hos et firma som handlet med "landmannsvarer". Jeg kjørte lastebil og en av oppgavene var å hente kyllinger og kjøre dem til fjørfeslakteriet. Opplevelsen med henting, transport og prosessen og lukten inne på slakteriet førte faktisk til at jeg, etter et besøk, måtte stoppe bilen og ta meg en luftetur for å få bort kvalmen og trangen til å kaste opp. Fremdeles spiser jeg helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør. Hva er så mye bedre med denne måten å produsere mat på. En elg som har levd et fritt og naturlig liv ute i skogen faller for en kule og er borte i løpet av sekunder eller minutter mens våre husdyr opplever en helt annen virkelighet. (Jeg har vert dreng i landbruket på Jæren og har en viss erfaring.) Selv om du er jeger så er det helt naturlig at du også har evnen til å glede deg over synet av en hjort eller en "elg i solnedgang", en hauk som slår en trost eller en svarttrost som synger fra et tre en stille sommerkveld. Det er ingen motsetning i å være både jeger eller sportsfisker og samtidig være opptatt av naturvern. Dette er bare helt naturlig i dag når uberørt natur er i ferd med å bli en mangelvare.

Jeg har jaktet i over 30 år, og alle mine jaktkamerater er det jeg vil karakterisere som dyrevenner. De er glade i dyr, og har respekt for det de gjør. Dette gir gode jegere, fordi man blir en bevisst jeger. Man vil holde igjen skudd hvis det er fare for å skadeskyte, for eksempel. Gir man blaffen i dyret så er sjansene større for at man ikke tar avlivingen like nøye. Jeg har større problemer med å forstå folk som er motstandere av jakt, men allikevel kan spise kjøtt fra allslags dyr som har stått hele livet i fangenskap. Lykke til som jeger.

Etter høstens tur måtte jeg sende min Norrøna Svalbard sekk til reparasjon. Feilene var egentlig ikke så store. Den røde hempen var i ferd med å løsne, og den ene skulderstroppen måtte jeg ha reparert med en taustump, og en hurtigspenne var ødelagt, men lett erstattelig siden det var samme som på topplokket. Hadde det vært en skredder der jeg bor hadde jeg fikset sekken hos han. Jeg likte sekken veldig godt og var beredt til å betale for å få den reparert. Jeg leverte sekken der jeg kjøpte den, på min lokale sportsbutikk. Etter en tid fikk jeg en sms fra de med beskjed om at jeg kunne plukke en hvilken som helst ny sekk eller annet utstyr. Norrøna hadde sendt en kreditnota! Jeg valgte en Para Ranger. Sekken jeg sendte til service var ganske gammel og må vel kunne sies å vært brukt mye. Ikke bare på turer men på flyreiser og mange togreiser også. Men den har holdt veldig godt i hop de 4-5 årene jeg har hatt den. Jeg tror muligens at jeg har belastet den i det øvre området av tiltenkt bruk. Uansett er jeg superfornøyd med Norrøna sin kundeservice og også fornøyd over å ha handlet lokalt. Nå blir det å teste ny sekk på nyåret.

Ustabilt vær i dag. Kort nærtur med litt solskinn før snøværet satte igang igjen.

Hjemme igjen etter årets påskeferie. "Alle sier at de aldri har hatt så dårlig vær her i påska" - Noe som egentlig var forventa ut fra værmeldingene. Teltutstyr ble liggende nedpakket og småturer og våte aktiviteter ble prioritert. Noen fotturer og korte sykkelturer, bading hver dag, og noen mindre turer i kajakk hver dag sammen med barna eller alene. Null ski og fjell denne påska, mot normalen. En av de fineste turene mine var en nattlig padletur hvor sjøen stort sett var speilblank. Man kunne orientere seg etter lysende på land der det var mulig. Andre steder måtte jeg navigere ut fra lokalkjenskap til "topografien", dvs jeg kjente igjen svaberga i lyset fra hodelykt og markeringslys på kajakken. Å skli bortover blikkstille sjø i mørket, og svakt høre menneskelagde lyder i bakgrunnen mens nærlydene var sterke. Fugler som ble skremt opp fra nattesøvnen nær kajakken, fisk som hoppet, bekker som klukker når de renner ut i sjøen. Og se fisk svømme bortover over sandbunnen, opplyst av lyset fra hodelykta. En magisk verden.

Dyrerettighetsforkjempere er nok i mindretall blant jegere, men det skulle da ikke være noen motsetning. Det er kanskje litt grovere å skyte sin egen mat, men man støtter jo drap av dyr til mat indirekte så lenge man spiser kjøtt. Jeg tror bare det er sunt å lære mer om hvor kjøttet kommer fra og hva som ligger bak. Jeg har respekt for at du ikke vil drepe visse så dyr så lenge dette er snakk om truede arter eller lignende. Jeg har sett tendenser i kommende generasjon hvor man ikke vil spise dyr som er søte. Det har jeg lite til overs for.

Som kjent kan man ikke ha for mange primuser, men jeg trodde jeg hadde "nok" av klassikeren Optimus 111. Det trodde jeg helt til jeg kom over en ubrukt og ufyrt utgave, til og med i den originale pappesken. Det ble påskegave til meg fra påskeharen Nå skal jeg i gang med den koselige jobben: Sjekke og smøre pakninger, pumpelær og ventiler, polere messingen, rense tanken, og så ta den i bruk. Noen primusnerder synes sikkert det er blasfemi å fyre opp dette klenodiet. Dem om det - jeg synes det er verre å la den stå glemt og bortgjemt i et skap, til ingen nytte.

Husk at når du blender kornet så vil du 'forhåndsfordøye' det og opptaket vil gå raskere. Da metter det kanskje mindre enn det hadde gjort enn om en spiste det grovere. En kan senke opptakshastigheten ved å tilsette fett også. Dersom det er praktisk mulig tilsetter jeg alltid smør i grøten. Det finnes også fløtepulver en kan bruke i stedet for tørrmelk.

På skitur synes eg ein knorr suppepose av typen som ein skal ha 5-6 dl vatn i, saman med nokre bitar kjøtt og ein halv pose potetmos er ein god lunsj Eg tilberedar suppa i ein liten matthermos kring første tepause, så den får trekke (treng litt lenger tid enn rett-i-koppen), så lagar eg potetmosen med ein god klatt smør og ekstra kjøtt, og heller suppa over. På forrige tur var også potetgull i suppa/potetmosen/realen/maten ein slager, ulike smakar passar til ulik mat, og er eit godt ernæringsmessig tilskot.

Det er sjelden denne karen tar seg tid til å posere. Her er et unntak.

Her er jeg litt uenig med noen av innleggene ovenfor. Nå blir dette detaljkunnskap, men en interessant debatt i seg selv. BMR (hvilestoffskiftet) vil være avhengig av følgende faktorer; kjønn, alder, høyde, muskelmasse og fettprosent. 60-70 % av BMR er lite påvirkelig, men det vi kan påvirke er nettopp energiforbruk gjennom økt muskelmasse. BMR er den mengden energi et menneske i homeostase bruker i dyp hvile ved en stabil temperatur på 37 grader gjennom 24 timer. All aktivitet, fra dusjing til maratonløp, kommer i tillegg til dette og danner sammen 24 h TEE (total energy expenditure). Den mest nøyaktige målingen av dette kan kun gjøres via indirekte kalorimetri, men bioimpedansemålinger som f.eks InBpdy 720 og DEXA gir er gode med relativt små feilmarginer (ca 3-5 %). Det vi som oftest ser på (som f.eks måles ved en VO2.maks test) er METs, eller metabolske ekvivalenter. Basert på aktivitet så kan vi beregne hvor mange ganger høyere energiforbruket per enhet er per minutt eller time. Et eksempel på en detaljert tabell for dette er her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/clc.4960130809/pdf TdF-syklister kommer gjerne opp i 5000-7000 kcal/dag, og har store problemer med å hente inn energiforbruket fordi de konkurrere over mange dager i varme, og skal restitueres så godt som mulig mellom rittene. Ekspedisjoner til f.eks Nordpolen beregner også er forbruk på ca 5000-6000 kcal/dag, men igjen så er det vanskelig å tilberede/spise så mye mat, så de aller fleste feter seg opp på forhånd men går ned i vekt underveis. Hilsen hun som jobber klinisk med sykelig overvekt (ddvs motsatt problematikk.....)