Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 21. april 2017 i Innlegg

  1. Et par bilder fra Jotunheimen, tatt i 1972.
    8 poeng
  2. Hei turfolk! Legger ved en liten stemningsvideo fra årets tur til orrhaneleiken.
    8 poeng
  3. Blir like oppgitt hvert år den 14. april når avisene skriver det er bålforbud. 1. Det er ikke bålforbud (se loven), men brannvernforskrift som omhandler bruk av ild (bål, grill, engangsgrill, osv.) 2. Det er ikke lov å starte starte skogbrann, hverken på sommeren eller den 13. april. 3. Det er lov å tenne bål når det ikke er brannfare, så lenge det ikke er særskilte lokale regler. 4. Bruk hodet og fyr med god samvittighet. Bålet til @Bjarne H.S. er et godt eksempel på et fornuftig bål, bålet under er muligens litt i overkant for å grille pølse... (Det er fyrt i forbindelse med utekjøkken for en skoleklasse) Her er min tolkning av loven. Burde vel kanskje skrevet en ny artikkel med "Bålvettregler"
    6 poeng
  4. For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.
    6 poeng
  5. Visst att man kan önska att det skulle fungera på ett sätt eller ett annat, men det enklaste är att förhålla sig till de regler och bestämmelser där man har tänkt resa. Jag har rest en hel del med hund, och en del av den logistiken är ju att kolla upp vilka förutsättningar som gäller om det så är buss, tåg, båt eller flyg. Förstår absolut problemet, och även vi hundägare har ju ibland lust att gå en tur från punkt A till punkt B istället för att alltid gå tillbaka till punkt A. I sommar gick jag tillsammans med tre av mina hundar från Å på Lofoten till Å på Senja. Största utmaningen på turen var inte fjällvägen över Lofoten, det var att komma sig från bilen som jag lämnade på Senja till Å. Ferje till Harstad och sen buss ut till Å med tre huskys. Kollade upp vad som gällde innan, på ferjen fanns det bur till hund så det var inget problem, på bussarna var det föraren som bestämde. Så jag blev i vart fall inte överraskad över vilka regler som gällde innan jag startade turen. Tog med det fakta att jag eventuellt kunde bli nekad resa med en chaufför eller till och med att vi skulle bli tvungna att lämna bussen om någon med svår allergi eller liknande inte klarade av att ha hund på buss. Säga vad man vill om de reglerna, men det var förutsättningarna. Jag hade ju ändå tält med så om vi var tvungen att vänta var det inget problem. Min erfarenhet är att man vinner mycket på att visa respekt för de som inte känner mina hundar. Det är ju omöjligt för en främmande människa att veta om mina hundar är stilla och snälla eller inte. Så när jag pratade med fösta busschauffören sa jag att det inte var något problem för mig att kliva av om någon hade synpunkter mot hund på buss. Han var till och med så snäll att han tog extra långa rökpauser så jag fick lufta hundarna några gånger på tur ut. Så någon form av slutsats. Dialog är ofta nyckeln. Om man vill resa med buss till sin tur så menar jag att man absolut ska pröva, men respektera att alla inte gillar hundar lika mycket som vi gör.
    6 poeng
  6. Bålene til Lars Monsen er jeg imidlertid noget usikker på.
    5 poeng
  7. En annen sak er jo størrelsen på bålet. Jeg bruker et så lite bål som mulig. Det er sjelden jeg trenger bål spesielt for varme, selv på overnattingsturer. Det går gjerne i et lite kokebål/kosebål. Har blitt veldig glad i kvistbrenneren min også. "Hvite mann dum. Brenner stort bål og sitter langt vekk." - gammelt indianerord.
    5 poeng
  8. Siden Tommy er et vanlig navn både i Sverige og Norge, så ble jeg, i et forsøk på å finne igjen en barndomskamerat på Facebook, venn med en svenske med samme navn. Han var også en ivrig storviltjeger og ble, etter å ha lagt ut en liten jaktrapport, truet med at hans skjebne snart ville bli den samme som skjebnen til den elgen han nettopp hadde gjort om til mat. Det er med noen jaktmotstandere som med amerikanske abortmotstandere. Å skade eller drepe dyr eller ufødte barn er, i deres øyne, en uhyrlighet, men å skade eller drepe mennesker er helt greit. Forstå det den som kan. Hvorfor er det helt greit å jakte kråke når bestanden blir stor, men helt utenkelig å jakte svane når de blir så mange at de er en pest og en plage for landbruket? Å være jeger handler ikke om å være en kaldblodig morder, men å ha respekt for naturen og høste av dens overskudd. Jeg var, i en periode av mitt liv, en ivrig småviltjeger og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte, når den døde rypa lå der, tenkte på hvor fine de var når de levde rundt i naturen og hvor unødvendig det ofte er å skyte dem. Men når du går der og trasker og rypene plutselig flyr opp så er du 100% styrt av et urgammelt jaktinstinkt som får adrenalinet til å strømme ut i kroppen, pulsen til å øke og sansene til å være fokusert kun på en ting. I tidenes morgen var dette en forutsetning for å overleve, men i dag kan kanskje dette sammenlignes med f.eks. fallskjermhopping, fjellklatring eller andre utgaver av ekstremsport. Adrenalin er et ganske populært dop. Noen finner rekreasjon i å gå i teater, se en film, gå på tur eller drive med diverse hobbyer, andre fisker eller går på jakt. Så lenge jakt blir drevet i kontrollerte former og jegerne innehar de nødvendige kvalifikasjonene så burde ikke dette vær noe problem. Vi spiser kjøtt fra ku og gris som er produsert i digre fabrikklignende produksjonsanlegg og noen dyr er avlet så langt bort fra deres naturlige form at de ikke lenger er i stand til å reprodusere seg på normal måte. De slaktes og prosesseres i stor industrianlegg og havner i hylla på supermarkedet innpakket i plast og det er ikke langer noe som minner om kjøttets opphav. En sommer mens jeg var student så jobbet jeg hos et firma som handlet med "landmannsvarer". Jeg kjørte lastebil og en av oppgavene var å hente kyllinger og kjøre dem til fjørfeslakteriet. Opplevelsen med henting, transport og prosessen og lukten inne på slakteriet førte faktisk til at jeg, etter et besøk, måtte stoppe bilen og ta meg en luftetur for å få bort kvalmen og trangen til å kaste opp. Fremdeles spiser jeg helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør. Hva er så mye bedre med denne måten å produsere mat på. En elg som har levd et fritt og naturlig liv ute i skogen faller for en kule og er borte i løpet av sekunder eller minutter mens våre husdyr opplever en helt annen virkelighet. (Jeg har vert dreng i landbruket på Jæren og har en viss erfaring.) Selv om du er jeger så er det helt naturlig at du også har evnen til å glede deg over synet av en hjort eller en "elg i solnedgang", en hauk som slår en trost eller en svarttrost som synger fra et tre en stille sommerkveld. Det er ingen motsetning i å være både jeger eller sportsfisker og samtidig være opptatt av naturvern. Dette er bare helt naturlig i dag når uberørt natur er i ferd med å bli en mangelvare.
    5 poeng
  9. Bålene til Monsen minner om heksebrennebål skal en dømme etter størrelse i blant. Minnes når jeg som gutt var med min far til fjells, kaffebålene var alltid små kvistbål som var nok til å koke opp en kjele kaffe og smelte osten på brødskivene Dette har jeg tatt med meg nå som voksen også. Foretrekker små bål, men jeg fyrer like gjerne primus i stedet om det er tidkrevende å finne bålved, eller jeg er i den minste tvil om det er forsvarlig med bål. Ved Storrundhåen i Femundsmarka traff jeg og min turkompis, for noen år siden, en gjeng ungdommer som faktisk hadde en motorsag i leiren. Etter å ha slått leir for kvelden kunne motorsaga høres i det fjerne...
    4 poeng
  10. Veldig enig! Det skal ikke mye til! Her et lite, herlig kveldsbål 19. august 2016. Fyrt opp med skjønn.
    4 poeng
  11. Jeg tolker den nye loven som "ikke start en brann, da får du skylda". Så om det regner, er spørsmålet hvor mye tørke det har vært i forkant. Er jeg sikker på at jeg ikke kan starte en brann, og at bålet ikke er plassert på et "suspekt" sted, så fyrer jeg hvis jeg har lyst.
    4 poeng
  12. Forskriften åpner for at man kan bruke skjønn. Det er bra! MEN, ansvaret følger med, selvsagt.
    4 poeng
  13. Fra gårsdagens tur i nærmarka (= Estenstadmarka i Trondheim). Bildet lyver litt, for det var kaldt og mye vind i går. Ikke så sommerlig som det ser ut som på bildet altså.
    4 poeng
  14. Det går fint an å planlegge for en uke eller to, men jeg ville anbefale å begynne med noen turer med bare en overnatting, og relativt kort avstand til sivilisasjonen. Så lenge man starter på sommerhalvåret, og unngår det mest forblåste høyfjellet eller de største skogene der man kan gå seg vill, så er det egentlig bare å komme seg ut. Konsekvensen av feil er sjelden større enn man kan føre det på læringskontoen. Bruk gjerne youtube for å lære enkeltferdigheter som å fyre opp primusen eller sette opp telt. Mest sannsynlig finner du en eller annen der som har akkurat den primusen du har, og som forklarer hele framgangsmåten. Når det gjelder pakking og planlegging er det gøyere og bedre å ta det skrittvis. Prøv deg fram på korte turer, og se hva du savner og hva du godt kunne klart deg uten. Selv om jeg egentlig har vært mye på tur har det gått en del år med lite turaktivitet på grunn av små unger. Når datteren på fem hadde lyst på tur ble derfor første utflukt en hengekøyeovernatting på terrassen. Dette var nok kanskje litt for kort, fordi planleggingen ble vel slepphendt, og det ble noen turer inn for å hente diverse. Neste turmål med ungene blir kanskje en øy 500 meters padling hjemmefra. Eller en sykkeltur innover i skogen. Når det gjelder turutstyr er det tre viktige egenskaper, der du dessverre sjelden kan velge mer enn to av tre. Dette er LETT, BILLIG og SOLID. Ønsker du lav pris vil du likevel kunne få god kvalitet men det blir tungt å bære. Tilsvarende kan du få lette produkter billig, men de vil neppe vare lenge. Så lenge man ikke har økonomi til å plukke fra lett og solid haugen kan det være lurt å tenke gjennom hva slags friluftsliv man ser for seg. Ved lange turer i skog er for eksempel vekt viktigere enn styrke på teltduken, mens det på Hardangervidda kanskje er verdt å bære et kilo eller to for å slippe å våkne av at vinden spjærer teltet. Lykke til med friluftslivet, og kos dere.
    4 poeng
  15. Hundeeier her, 1 stk Breton som er min og en ES som jeg har for en kollega i 1 år. At hunder (unntatt tjenestehunder og førerhunder) ikke skal på buss har jeg stor forståelse for og synes samfunnet er godt nok tilpasset for oss hundeeiere. Hadde jeg bodd i storby uten bil og helt avhengig av en urban livsstil med offkomm, hadde jeg ikke skaffet meg hund. Det er helt frivillig å skaffe seg hund og da lever jeg fint med det. Det er først nå i godt voksen alder med voksne barn jeg føler jeg kan ta på meg det ansvaret det er å ha en hund eller to. Skulle livssituasjonen endre seg så får jeg bare gi de til noen andre som er i en situasjon som bedre kan ivarete hundens og mine behov. Dette burde ikke være så komplisert.
    4 poeng
  16. Fiskefeberen har begynt å feste seg alvor, så oftere enn jeg vil innrømme sitter jeg plutselig i bilen. Jeg har knapt fått med meg at jeg pakket sekken, og fant frem fiskestengene. Slukstang og fluestang. Slik var det i dag også. Noe fisk å skrive om ble det ikke, så i stedet gravde jeg meg ned i arkivet og fant tilbake til 14 fiskehistorier. (Advarsel: Stor fare for en overdose fisk om du leser alle...)
    4 poeng
  17. Jeg fortale naboen min (grunneier) at jeg hadde funnet et par bålplasser i området der "brannfeltet" hadde en diameter på over en meter. Fortalte at dette ikke var etter meg. Jeg har riktig nok flere bålplasser i det store området, alt etter hvilken rute jeg tok, men at jeg alltid gikk til de samme stedene for rast, slik at jeg slipper å lage nye hver gang. Noen av dem er flere år gamle, men synes nesten ikke. De fleste har ikke større diameter enn ca. 30 cm., selv etter flere år. Noen er knapt synlige. De fleste begynner også å forsvinne fordi jeg har gått over til kvistbrenner. "Vet det", svarte naboen. "Camp hvor du vil. Ta den veden du trenger. Kos deg! Men de store du snakker om liker jeg ikke, de tyder på svære bål.."
    3 poeng
  18. Om jeg skal fyre opp ett bål avhenger av om jeg mener det er trygt, med den erfaringen jeg har og det ansvaret jeg vet at jeg har. Ikke hva som står i en forskrift ...
    3 poeng
  19. Jeg ser an situasjonen hele året. Langvarig regn, eller snø, reduserer brannfaren, mens kraftig vind øker den. Selv midt på vinteren kan tørken bli farlig om det kun er delvis snødekke.
    3 poeng
  20. Det er egentlig en temmelig stor endring - skogsmark er områder med drivverdig skog, og ikke noe mer enn det. Begrepet "utmark" omfatter mye mye mer - det er vel definert som alt som ikke er innmark. Myr, barfjell, sandstrender, lyngheier etc - alt er utmark (med mindre det er dyrket mark, samferdsel eller bebodd område). Så loven utvidet omfanget av forbudet betydelig, men åpnet samtidig for skjønn. Nær bebyggelse er jeg veldig tilbakeholden med vedbrenning i forbudsperioden - det blir for teit om noen ser røyken og alarmerer brannvesen elns. Med litt avstand til folk, bruker jeg skjønn fritt, og vått eller rimelig skrint terreng tåler normalt fint et lite kaffebål i kvistbrenneren min
    3 poeng
  21. Beltet tilpasser seg over tid uansett.
    3 poeng
  22. Passiv agressiv @TSF ? Jeg skjønner godt hvor du vil men om du bruker den holdningen utad, så vil du møte motstand. Hundeeiere er dømt til å være ydmyke i det de får en valp i hus. Men det er helt greit det. Det er en del av ansvaret. Og alle hundeeiere vil ende opp som uansvarlig slubbert fra tid til annen og ergo plage andre. Noen bevisst og ofte og andre sjeldent og tankeløst men de fleste midt i mellom et sted. Men jeg er for hund på buss så lenge hund er sistevalg på buss og at hund kun får være på tiltenkte plasser i bussen så allergikere/hunderedde vet hva de har å forholde seg til. Noen her nevnte Oslobusser og hvem som nekter hund på buss. Det var feil skrevet her med at dette var innvandrer. Oftest er det norske middelaldrende sjåfører som er strengest. Hilsen eks-hundeeier, men aktiv hundepasser, med bopel midt i gryta.
    3 poeng
  23. Her rusler det en Border Terrier på 8,5 år rundt. (Nr.3 i rekka her. Gikk lei stor hund. Kjøpte første i 92 og hatt rasen siden det kun med ett opphold med Tysk Jaktterrier) Semi-pensjonert jakthund (litt minkjakt når isen er grei) Også en glimrende soveposevarmer 😊
    3 poeng
  24. Årets påsketur, ingenting er som påsketur. Værmeldingen var ikke helt på vår side, men vi dro ut til Røst likevel. Kajakkene var med, men kanskje ville det bli lite padling - været bestemmer. Turen ut ble i hvert fall fin, og skjærtorsdag startet med egentlig ganske spektakulært bygevær. Vi satte ut, nokså spente på hvordan og hvor dette skulle gå. Del 1 av påsketuren er nå i bloggen HER.
    3 poeng
  25. Har alltid fyrt bål året rundt, MED aktsomhet og NÅR det er trygt. Alt jeg leser er at myndigheten nå tillater det. Luringer med fyrstikker vil det alltid være uansett hvordan de legger frem reglene da.
    2 poeng
  26. Fant et nettsted der en kan klikke på sted i kart og få opp misvisning: Link: http://www.magnetic-declination.com/# Kan det være noe?
    2 poeng
  27. Hva man fyrer med kan også være viktig å vurdere når man skal bruke skjønn. Furu og spesielt gran har tendens til spraking og gnistskudd, bruk heller bjørk eller rogn om skjønnet tilsier at man trenger litt ekstra sikkerhet Monsen er en hvit mann
    2 poeng
  28. Prøv med brennevin.
    2 poeng
  29. Her er min hund, hun er en 14 mnd gammel Breton, eller Brittany Spaniel. Jakttrent og har akseptabel RIOS allerede. Godt søk, selvstendig og god kontakt. Skal stille henne på høyfjellsprøve vinter i UK klassen. I tillegg har vi for 1 år (eier på utlenlandsreise) en 3,5 år gammel ES hannhund som er en racer til å finne fugl og meget fast i standen. Reiser godt på kommando, men er det vi kaller for en "knallapportør". Så når kullet/fuglen letter så bør man treffe på skuddet eller begge skuddene helst. En smule urolig RIOS og ikke akseptabel for jaktprøve i AK klassen, men dæsken han finner føggel. Har skutt rundt 35 ryper for han siden 23.sept i fjor og frem til 15.mars.
    2 poeng
  30. Planen i går var å prøve meg på Whymper, det høyeste fjellet i bildet med rute opp breen som sees til høyre for fjellet. Feiget ut her pga usikkerheten om snøskredfaren (overhengende store skavler) så gikk opp Boom Mountain (2760m) i stedet, ett grensefjell mellom Alberta og British Columbia.
    2 poeng
  31. Da er jeg etter mange timer med redigering endelig ferdig med videoen fra første del av påsketuren i Sunnmørsalpene. Det vil komme et par videoer til fra uken i Sunnmørsalpene. Jeg anbefaler å ta en titt på videoen under og abonner gjerne på den nylige opprettede kanalen min (det setter jeg stor pris på:) Sunnmørsalpene Part 1:
    2 poeng
  32. Da er sesongen med Ally i gang! Første turen ble gjort i Sunnhordland med teltovernatting.
    2 poeng
  33. Bare en liten digresjon. Etter en uke på kurs i Valdres, reiset jeg en gang, sammen med to andre personer, fra Gardermoen til Stavanger med fly. Den ene av oss var politi og hadde med seg sin politihund, en svart labrador. Ved innsjekken var det to andre hunder som også skulle med flyet, hunder av den typen som kan sitte i lommen eller i en håndveske. Da vi kom inn i avgangshallen var de to små hundene trykt plassert i hvert sitt bur som skulle plasseres i lasterommet sammen med bagasjen, mens den svarte labradoren lå pent på gulvet og ventet på å få gå ombord i flyet. Dette vakte en del oppmerksomhet fra de som måtte sette sine hunder i bur, men eieren av labradoren svarte bare at hunden hans ikke likte å sitte i bur. Sannheten var at politimannen som reiste sivilt, hadde med seg sin tjenestehund som skulle bli vandt med å reise i flykabinen på grunn av den type tjeneste denne hunden var trent for. Han hadde uniform til hunden, men brukte ikke denne på grunn av all oppmerksomheten dette vakte blant barn og andre reisende. I døra på flyet stod en flyvertinne som kommenterte hunden, men da hun fikk vite at det var en tjenestehund og at den var vandt med fly, så var alt i orden. Hunden lå på gulvet under setet hele turen til Stavanger, og ingen av passasjerene kommenterte dette. Hvis årsaken til at offentlig transport ikke tar med hunder er faren for allergi, så burde vel dette også gjelde tjenestehunder. En allergiker merker vel ikke forskjell.
    2 poeng
  34. Denne var super! No har eg all misvisning for haustens langtur.
    1 poeng
  35. Så...tillater du deg et bål hvis det regner?
    1 poeng
  36. Potetmel. Funker i hvert fall fjell i termoser med bismak.
    1 poeng
  37. Snuppa mi begynte i sin tid med å bære bamsen og dagens snacks. Veldig motiverende.
    1 poeng
  38. Opplevde det samme i -15 grader. Virker som silent capen må være skikkelig gjennonvarm først. Siden den består av tykkere gods enn den orginale flammedemperen så tar dette nok lengre tid. Jeg forvarmer nå med det orginale oppsettet, plasserer silent capen oppå primusen til den er gjennomvarm. Tar så av den orginale flammedemperen og plasserer på silent capen. Dette funket, men var så tungvint at det ble kun gjort en gang denne påsken.
    1 poeng
  39. Mørkt, dystert, vått og surt, det var hva været hadde lagt i vente for meg på vandringen til Puente de Montañana. Jeg har hatt dårlig vær tidligere på turen, men så mørkt som det var på denne dagen hadde det ikke vært. Idet det verste været satte inn underveis ble jeg forglemt av veimerkene og ting så ikke lyst ut. Når jeg til slutt kunne gå inn dørene til Hostal Isidro i Puente de Montañana og kjenne varmen kaste ut kulden og omsluke kroppen min, kunne jeg se tilbake på en spennende og tøff tur. Jeg nådde i tillegg en ny milepæl i løpet av denne dagen, da hadde jeg gått over 1000km. Montañana. GR1 Sendero Historico dag 35: Castigaleu - Puente de Montañana: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/castigaleu-puente-de-montanana.html
    1 poeng
  40. Kul unge. Sønnen til en jeg kjenner elsker å kjøre traktor i sin Elsa-kjole. Digger at de får lov
    1 poeng
  41. Da har jeg sikkert lurt deg inn her.. 7480 gram, ferdig renset røye siste timen er helt sant, men vi får begynne med begynnelsen: Svetten renner godt nedover både her og der mens vi trekker hver vår pulk lastet med forsyninger for fire dagers fiske ved noen småvann i sør Norge. Vi har tilbakelagt noen timer i bil før skiene spennes på. Hele lørdagen er satt av til turen inn. Etter et gnagsår stopp, matpause og 4,5 time på tur, er vi framme, i strålende vær. Selv om det stedvis er lite snø, gikk turen knirkefritt. Etter å studert det laminerte flyfotoet, borer vi fire hull rett utenfor leiren. De får hvile til i morgen. Går også til et annet sted som utpeker seg, men borer rett i bunnen. Måler opp fra en stein, prøver igjen, men ikke vann under isen her heller. Heldigvis bare mudder så boret er helt fint. Siden området er ukjent har vi med to bor, med ekstra skjær og kniver. Sånn i tilfelle. Første morran er jeg på isen 05:30. Legger meg ned ved det midterste og får ei lita røya ganske raskt. Ellers ganske rolig og etter 1,5 time hører jeg at bror har stått opp. Etterfyller hullene og går inn for å spise frokost. Neste økt er hullene ved leiren urørt. Vi borer litt rundt, men ikke noe liv. Ferden går derfor til neste vann, en liten spasertur unna. Jeg ser raskt en fisk som omsider tar, rundt 5hg. Bror får et par steikefisker og vi klargjør noen hull for neste økt før vi går tilbake og sløyer fisken innendørs. Deretter blir det lunsj. Etter en god matpause tar vi turen til et tredje vann. Her treffer bror rett og får mange fisker, men bare små. Jeg ser heller ingen av anselig størrelse, men får heldigvis den største, 3hg. Litt skuffende, men egentlig forventet i dette vannet. Vinden er hard, men idet vi gir oss forsvinner skyene. Det blir en fin kveld, med minusgrader, solnedgang og middag. I løpet av andre natta kommer det mildvær med regn og enda mere vind. Vi hopper over frokosten og gyver rett på egg og bacon til lunsj. Ikke feil det heller. Og da kaffen er tom har regnet gått over til snø. Guffent, men fiskes skal det. Går såvidt innom det minste vannet før turen ned til et større mystisk vann. Her treffer vi to karer som også fisker, men ingen ser så mye som ei finne. Vi går derfor tilbake. Og nå er det virkelig liv. Mange fisker havner oppå isen. De fleste små, men noen ok matfisker også, rundt 3hg. Etter å ha brukt store deler av tredje dagen i vannet ved leiren og bare fått tre steikefisker, tar vi en ny tur til småfiskvannet. Men stille her også. Bror ser en fisk rundt 4 hg, så de finnes. Siste dagen bestemmer vi oss for en skitur til et nytt vann. Kvelden før brukes til kosefyring, tømming av edle varer og vurdering av hvilke triks som skal få plass i enden av snøret. Siste dagen er vi oppe rundt 8. Morrabettet rekker vi uansett ikke, så frokost og forberedelsene gjøres i ro og mak. Etter 45 minutter på ski er vi framme. Første post er å gjøre noen hull som fores opp. Etter en kakao legger vi oss ved hvert vårt hull. Snø i lufta, men mindre vind i dag. Bror velger rett, og han får raskt en fisk på snaut 4 hg. Jeg lokker inn en fisk av samme kaliber som også tar, men krokfestet glipper. Etterpå blir det stille, lenge. Vi rekker til og med og bore i bunnen to ganger før lunsj. Men det er rart hva en pause kan gjøre med «trua». Jeg ser først en flott 7hgs som kommer målrettet inn og tar mormyskaen. Den havner oppå isen. Deilig! I samme hullet viser to mindre fisk seg, en blir med opp, 350 gr. Bror ser ikke noe og går til høyre inn mot land, jeg gjør et par hull mot venstre før jeg tusler tilbake og skal høre om han har sett noe. Det ligger to små fisker på isen ved siden av ham, men språket er ikke til å ta feil av: Her er det flere større! Jeg tar opp kameraet og filmer en snutt med bannskap før fiskene forsvinner fra hullet hans. Passer da på å lage meg et hull i nærheten. Der ser jeg ingenting. Stimen er så innom bror en gang til uten at noen tar. Jeg lager et nytt hull enda nærmere land. Før jeg flytter meg tar jeg en siste titt ned. Det kryr av fisk! Bror kommer og bistår med agning og utstyrsfix. Nå har de virkelig bestemt seg for å spise. De tar på alt jeg slipper ned, ingen kjemper, men fisk på 3-7hg er finfint. Etter 8 stykker sjekker bror mitt ubrukte hull. Fisk der og! Han hiver seg rundt og får de i gang. Han tar 10 stykker, mens jeg klarer å lure 6 til. Og det er mange vi ikke får. En av fiskene prøver seg på blinken flere ganger. Jeg løfter og løfter, men agnet er totalt uinteressant. Til slutt henger bare kroken rett under iskanten. Selv ikke det hjelper, fisken kommer svømmende opp i hullet for å prøve seg på blinken. Makan! Men etterhvert roer de seg, og blir vanskeligere å få. Til slutt forsvinner alle fra begge hullene. Vi sitter forundret tilbake med våte votter og liggeunderlag mens agnbokser og kroker ligger strødd utover isen. Maken til bonanza har jeg aldri vært borti. Og skikkelig gøy å se alt sammen. Etter en bildeseanse bestemmer vi oss for å avslutte. Men jeg må jo prøve mormyskaen i ett hull ved siden av. Ei røye på 350gram stuper inn fra siden og tar momentant. Hva gjør vi nå? Fortsetter? Nei, vi drar inn årene, kaller turen for en suksess og setter kursen mot teltet. Vi kunne sikkert fått flere, men det er også lov å gi seg. Samtidig ser vi ikke veldig mange større fisker enn de vi fikk. Hadde vi gjort det, hadde vi nok vært der fortsatt! Turen tilbake går på en drøy halvtime. Og etter 1,5 time sløying blir det pølsefest før posene entres med smil om munnen hos begge to. Dette var gøy! Vi våkner tidlig torsdagen, spiser frokost, pakker ned leir og spenner på oss skia. Været er ikke helt topp, så fint med noen sikre GPS punkter underveis. 4 timer senere er vi ved bilen. Knalltur!
    1 poeng
  42. Ting skjer i folks liv. Folk flytter, folk skiller seg, folk bytter jobb og noen folk må selge bilen, siden den er blitt veldig dyr. (Dårlig utvalg på el-biler med plass til hund også;)) En hund lever i 10-15år. Det er mye som kan skje i folks liv iløpet av den tiden, som gjør at utgangspunktet man hadde når hunden ble anskaffet, forandrer seg. Synes du viser liten respekt for folks (ofte harde) hverdag i svaret ditt her. (Selv om jeg er enig i det som jeg antar er poenget ditt; at folk må tenke seg om før de anskaffer seg hund-selvfølgelig). Jeg har foresten ikke sett ett eneste saklig argument, som støtter din mening om hund på offentlig transport, i denne tråden. At noen er redde og at noen er allergiske, hadde fint kunne løse seg, som ei skrev over her. Hvorfor mener du det er så galt og se en hund på bussen? Ett saklig svar, hvor du ikke forutsetter at alle hundeeiere er "slubberter" hadde vært ønskelig.
    1 poeng
  43. Jeg vet hvorfor NRK går over til DAB+ og jeg vet også at et digitalt signal er bedre enn et analogt signal. FM båndet er fullt på grunn av at alle FM senderne sender på fosskjellig frekvens. Når jeg kjører bil og lytter på FM båndet så skifter radioen i bilen automatisk fra frekvens til frekvens mens jeg kjører og jeg kan derfor lytte på den samme stasjonen fra Stavanger til Kristiansand uten å foreta meg noe som helst. Behagelig for meg, men et problem for NRK siden hver eneste sender langs veien sender på forskjellig frekvens. Altså er FM båndet tilnærmet fult og NRK var nødt til å gjøre noe. De har da bestemt seg for å skifte til DAB+. Et digitalt signal er bedre enn et analogt signal på grunn av at det ikke svekkes slik analoge signal gjør. Enten har du signal eller så har du ikke signal og har du signal så er det helt rent. Jeg antar at jeg fremdeles vil kunne kjøre fra Stavanger til Kristiansand uten å skru på radioen. Dette fikser sikkert dagens teknologi som er innstallert i bilen helt greit selv. Bortsett fra i tunnelene da for de er vegmyndighetene sitt ansvar og de gjør ikke en dritt uten tilstrekkelige bevilgninger. Det største problemet er at jeg er et produkt av 1970 tallet og i likhet med mine barn som har rommene sine fulle av skjermer og datautstyr så hadde jeg rommet mitt fullt av høytalere og stereoutstyr. Jeg kjøpte LP plater som var innspilt med datidens mest avanserte teknologi. De var dyrere enn andre plater, men lydkvaliteten var det viktigste for meg, da som nå. Lyden i et anlegg blir aldri bedre enn det svakeste leddet i kjeden av utstyr som må til for å få frem lyden, og i dag er det uten tvil radioapparatene som ikke holder mål. De radioapparatene som jeg har stående rundt i huset leverer en lydkvalitet som jeg kan leve med, ikke perfekt, men til å leve med. I kjellerstua mi står en forbedret utgave av mitt gamle stereoanlegg og leverer lyd i en helt annen klasse enn det et radioapparat er i stand til. Og når jeg sier LYD så mener jeg ikke volum, som mange tror, men lyd så nært opp mot naturen som mulig. Jeg har gjentatte ganger sendt inn spørsmål til NRK om hva jeg må gjøre for å få optimalt utbytte av DAB teknologien og optimal lyd ut av radioene som er i salg, men svarene glimrer med sitt fravær, og f.eks. på et NRK radioprogram som som heter Lønsj, er det også blitt sendt inn spørsmål, og det eneste svaret jeg har hør fra den siden, uansett spørsmål, er at "Det blir mye bedre enn det gamle". De radioapparatene som selges i dag, og da snakker jeg om de vanligste bærbare som passer de fleste lommebøker, har en lyd som kan sammenlignes med en tom ølbøks. Hvis jeg skal erstatte mine fem delvis bærbare radioer som står plassert rundt om i huset med slike radioer så vil de sannsynligvis ikke bli brukt på grunn av ELENDIG LYD. Til og med min kones Pinell supersound II som nå har fått plass på kjøkkenet, er en pest og en plage hva lyd angår. Men den kan jo ta inn stasjoner over hele verden og det er jo litt interessant for meg som ikke liker NRK P1, men smale musikkprogrammer med jazz og blues og en del andre musikktyper som skjelden eller aldri spilles på NRK P1. (Kanskje av og til på P2.) Selvfølgelig er det ikke NRK sin feil at radioapparater som selges leverer dårlig lyd, men de hadde sikkert hatt muligheter til å påvirke markedet hvis de hadde hatt litt fokus på sluttresultatat og ikke bare på signalet. Det blir nok mye søppel av gamle FM radioer og gode omsetningstall for de som selger nye DAB radioer etter dette. (De gamle FM radioene går vel som søppel til KIna, så plukker kineserne ut alle brukbare komponenter og lager nye DAB+ radioer som de selger tilbake til oss.)
    1 poeng
  44. Uten at du oppgir hvor "fjellet" er så gir det oss lite informasjon. Jeg har 4 dager på "vidda" i Finnmark nå hvor DAB har fungert utmerket og vi har hatt tilgang til minst 10 flere kanaler enn vi hadde på FM. Og vi byttet eller ladet ikke batterier en eneste gang og hadde sikkert minst 50% batterikapasitet igjen da vi dro hjem...
    1 poeng
  45. Hvis du ikke bærer så tungt, så vil jeg anbefale inov-8. De er også ganske smale, og jeg er fryktelig fornøyd med mine
    1 poeng
  46. Oi så sinna! Det fjollete svaret mitt var myntet på det jeg opplever som et sint innlegg fra din side. Båndtvang er ikke bare for å verne andre mennesker, som frykter løse hunder, men å beskytte hunder mot hverandre og beskytte andre dyr som fugler og lignende, mot den frivillig innførte hunden. Det er jo heller ingen som tvinger deg til å ha hund. I motsetning til små barn, og deres foreldre, som også kan være bråkete, irriterende, ta plass og kreve tilpasninger fra samfunnet, så er ikke hund en nødvendighet i f.eks. byen og storsamfunnet. Jeg velger fremdeles å ta med forbeholdet om tjenestehunder. Samfunnet i dag har, og bør ha en holdning til at "null versjonen" har et større fortrinn. Slik at dersom du skaffer deg en hobby, gjenstand eller dyr, som samfunnet ikke nødvendigvis er tjent med, så er det du som må tilpasse deg. Det finnes studier som viser at det å eie hund er sunt for medmenneskelighet, og kan bidra til å dempe angst, men det virker ikke som det gir respekt for andres meninger. Folk må gjerne eie hunder, og mange er flotte skapninger (ikke bare hunder). Det er dog en myte at eieren har 100% kontroll på hunden. Min erfaring er dessuten at de fleste hundeiere blir "complacent" (vanskelig å oversette dette, men noe i banen selvtilfreds, eller fornøyd med egen innsats) etterhvert som tiden går og lar hunden slippe unna med flere ting enn det som andre, og samfunnet, forventer. Det kan være å plukke opp etterlatenskaper (hvor mange ganger har jeg ikke sett hundeeiere la bæsjen ligge igjen rett ved stien? "Men det gjelder ikke meg for min hun er grei og jeg verdens beste eier"), masse pels i heisen, bjeffing og gjøing til alle døgnets tider dersom en annen hundeeier går forbi. Jo mindre hunden er, jo sintere er den virker det som. Hadde alle eiere vært like nøye og flinke som de fleste FFere virker å være, så hadde det vært en helt annen sak. Men min mening er at altfor mange idioter eier hund, og prøver å tilpasse livet til hunden til sitt travle byliv. Noe hverken hunden eller naboene er tjent med. Forøvrig synes jeg alle andre kjører som noen idioter også. Det er jo klart jeg har forkjørsrett. Ta det med et smil da. Jeg er ikke sint, jeg har bare sterke meninger om (nabo)hunder.
    1 poeng
  47. I dag våknet jeg god og døsig etter en herlig natt i fjellheimen men fikk fort tempo i kroppen da jeg så fjella badet i morrasol. Ikke lett å finne en sky på himmelen i dag – Denne dagen måtte bare utnyttes max! Les innlegget fra turen/andre dagen her!
    1 poeng
  48. Planen for påsken i år blir å bestige topper i de mektige Sunnmørsalpene. Les rapport fra første dag/tur her! Ps. Det vil komme video fra turen om noen dager, så sjekk ut Youtubek-kanalen min (Norwegian Adventures).
    1 poeng
  49. I dag kom endelig Departementet med sitt svar på klagen på vindkraftutbyggingen - de snudde vedtaket til NVE! Så nå er det endelig fastslått at det IKKE blir vindkraftutbygging i Bindalsfjellene! https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/kalvvatnan-er-reddet-article36098-151.html "I dag har olje- og energiminister Tord Lien satt hensynet til verdifull natur, sørsamisk kultur og fremtid i forsetet. Vi har stått skulder ved skulder med reindrifta og sørsamene i kampen om fremtiden til Kalvvatnan, sier Lundberg.! Jeg har fulgt saken tett - og motstanden fikk først fart etter at (spesielt en) naturvern-aktivist tok tak og jobbet svært aktivt i sosiale media og med innspill - samt jobbe for å forene de samiske protestene og vernefolket. Dette var av mange ansett som en tapt sak. "Sentralestyremedlem Kjell Derås i forbundet omtaler det som «den største seieren siden kampen om Alta-vassdraget»." og for oss lokalt betyr det i hvertfall veldig mye. Har man en sak som tror på og aktivt ønsker å stoppe er det altså håp - selv om motbakken kan virke lang!
    1 poeng
  50. Ser for meg helgrilla lemmen på en seng av mose og tyttebærlyng. Må jo smake himmelsk Han overlever nok. Jeg overlevde jo studietiden
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.