Vinnerliste

Ullgenseren min får du aldri! ....selv om jeg etterhvert har kjøpt en haug med andre produkter som er lettere.......

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden. Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur. Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste. Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta. Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr. Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser. Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika. Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane. Det er mulig å slå leir langs hele ruta, og jeg valgte følgende steder: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden. God tur! Flenskampan sett fra Flensjøen. Leirplass i Kvennvika. Århovdbua. Steinrøys langs østsiden av Bjørnfjorden i Isteren. Idyll ved Gullsmedtjønna. Nordre Gløtsund. Vading opp til knærne. Søndre Gløtsund. Vading opp til over hofta. Solnedgang ved Søndre Gløtsund. Gråsnesbukta. Store Sollerøya sett fra Storbekken. Terrenget mellom Volsjøen og Elgå. Utløpet til Elgåa. Stor-Svuku. Revlingsjøane til høyre for bildet. Oasen. Solnedgang ved Oasen. Siste leirplass ved Røsanden.

Nei, du må ut å fiske..

Nattfoto er veldig artig, jeg og @whistler kjørte litt av dette fra turen på Lufsjå forrige helg.

Har akkurat oppdatert blogg og Youtube-kanal med ny video, denne gangen tester jeg ut et telt fra Exped! Sjekk den ut her:

Om jeg skal på telttur som innebærer lengre vandringer så bruker jeg alltid dunjakke i stedenfor ullgenser. Den veier lite og varmer vel så godt som genseren. Det negative med ei sånn jakke er at den koster mye mer enn en genser og er veldig lite glad i glør fra bålet.

Jeg og valpen hadde vår første alene overnatting i telt i begynnelsen av måneden Relativt stjerneklart den natta

Den 25. dagen på GR1 Sendero Historico tok meg til Loarre. Det ble en noe kortere vandring, men den ekstra tiden ble brukt til å besøke den gedigne borgen ovenfor landsbyen, Castillo de Loarre, samt ett noe overhastet lege-besøk. Selve vandringen var en flott tur under dramatiske røde klipper, med besøk til ruinene av ett gammelt vakttårn. Dramatiske skyer over Aguja Roja klippene fra Murillo de Gallego. Torre de Marcuello kan ses til høyre. GR1 Sendero Historico dag 25: Murillo de Gallego - Loarre

Min @Denali -genser er uvurderlig og favorittplagg på tur og hjemme. Så ja til ekstra vekt (får mer trim av å bære litt ekstra) og ekstra komfort med stil 😎

Enig i at denne debatten er veldig polarisert og at det er et problem. Høringsfristen i denne saken er en vits. Særlig når lovteksten kan tolkes svært liberalt ved uttak av ulv som ikke gjør skade. Spørreundersøkelser viser at det er stor (omkring 80%) tilslutning for å ha en levedyktig ulvestamme her til lands. Selv i kommuner med ulv så er det flertall for. Ulv lever ganske uproblematisk ved Oslos grenser i Østmarka hvor tusenvis av mennesker bruker marka. Samtidig så må det være greit å ta folks frykt på alvor og gjøre uttak ved ulv som viser nærgående og uredd adferd over tid.

Det er ikke alltid ting går helt som planlagt. Denne helgen var jeg og Tor-Erik på pulktur og vi fikk lære en lekse eller to.. Allikevel ble det totalt sett en fin tur. Les hele turrapporten her! Les hele turrapporten her!

Under en langhelg i Lofoten sammen med gutta som besto av Skreifiske, sightseeing og sosiale begivenheter både dag og natt så fikk vi klemt inn en grei topptur opp Tjelbergtinden mellom Svolvær og Kabelvåg. Skikkelig vintervær på vei opp med vind og snøfokk, men det roet seg kjapt når vi kom opp og sola glimtet gjennom skylaget.

For de interesserte som fulgte denne tråden, men som enda ikke har lest rapporten

Stemmer i for å droppe ullgenseren. Skaff deg en tynn dunjakke eller enda bedre etter mitt syn, en som er isolert med syntetisk materiale som f.eks. Arc'teryx Atom LT. Har ikke sett meg tilbake etter at jeg kjøpte Arc'teryx Atom LT. Funker året rundt, veier mye mindre enn en genser, mye mer fleksibel. Ned mot noen få minus klarer jeg meg fint med ulltrøye og denne jakka.

Aclimas Doublewool gir mye varme i forhold til pakkvolum. En warmwool med ullnettingfôr. Har både med hel glidelås og polo m/zip og bruker de mye under skalljakka. Ull, så varmer jo selv i bløt tilstand. Har longsen også forøvrig ☺️ http://www.aclima.no/products/herre/doublewool

Det er nå en ting. Dette handler også om en regjering som må vise handlekraft i Hedmark. Helgesen har ikke akkurat skapt seg mange venner i eget fylkeslag. Det er leit at slike hensyn skal være retningsgivende for norsk naturforvaltning. Rent politisk så skulle man nesten tro at Erna og Siv hadde satt penger på at Senterpartiet skulle få over 10% ved valget i september... Norsk rovdyrpolitikk preges av at det er ytterkantene som eier debatten. Det er vanskelig for mer moderate syn å få spalteplass. Resultatet er en polarisert debatt. Et slikt ordskifte gir et svakt grunnlag for en god naturforvaltning. En høringsfrist på fem dager er helt uhørt. Det er vanskelig å ta det seriøst. Ville vi akseptert en slik høringsfrist i helsepolitikken? Samferdsel? Oppvekst og kultur? Det må være helt greit å diskutere en lovendring som vektlegger hensynene som er uthevet ovenfor, men da må man ha en prosess som har god forankring. Høringsfrister som er absurd korte, bidrar ikke til det.

Hvorfor det? Her er det sponsorer som sponser en utøver, ikke bare fordi de liker aktiviteten hans, men fordi det er en stor reklameverdi i å få vist seg frem. Hvis noen sponser Monsen og NRK vil lage programmer med ham så får enten NRK betale sponsoren for å overta reklameplassen eller så får de bare akseptere at andre aktører er en medvirkende faktor til at det er mulig for NRK å lage dette programmet. NRK er ellers ikke redde for å informere om hvem som sponser f.eks. diverse sportssendinger. "Programmet er sponset av . . . "

Intensjonen min var ikkje å starte ein ny tråd om ulvedebatt men å poengtera at det øverste organet i norsk forvaltning bevisst undrar for openhet og medverknad. dersom eg skal bygge på trebrygga mi med 1 m skal det ut på minst 4 vekers høyring før eit evt vedtak, på bakgrunn av forvaltningslova sine føringar. Endring av norsk lov kan gjennomførast med 5 dagars høyring, i vinterferien og helg. Flott praksis dersom lovendringar skal gjennomførast med eit par dagars høyring, uavhengig av tema. Når det gjeld ulvesaka så er det så store interessemotsetningar at det burde minst vera mange vekers høyringsfrist, men då ville jo dei ulike interessene kunne få mulighet til å uttale seg.....

Man kan lett få inntrykk av at motoren bak ulvebråket i Hedmark er jaktinteresser i ulvesonen (salg av rettigheter til elgjakt). Høyrepolitikeren som er spydspiss i kampanjen skal ha inntekt på rundt 150.000kr pr. år fra elgen han må dele med ulven. At demokratiet og vår viktigste naturvernlov tilsynelatende kan ydmykes av økonomiske særinteresser på denne måten, er lite tillitvekkende for demokratiets del.

Jeg har lest igjennom lovforslaget, og det du gjengir her var noe av det første jeg reagerte på. Her åpnes det for en masse tolkninger... Jeg gremmes. Det hele er, etter min oppfatning, en skam!

Snøskuter, vannskuter, ulv, småkraftutbygging, subsidier til bygging av mer vei i uberørte områder, svekking av vernemulighetene, Europas største vindkraftutbygging, mer makt til kommunene i utbyggingen av naturen mm mm Den blåblå regjeringen har vært tidenes ivrigste når det gjelder å prioritere næringsutvikling over natur og miljø. Til tross for at vi vet hvor det fører. Og en rødgrønn regjering blir neppe veldig mye bedre dessverre.

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Miljøverndepartementet legg ut ei lovendring med fem - 5 - dagars høyringsfrist. Såg dette desverre ikkje før i dag... https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-endring-av-naturmangfoldloven--18-og-rovviltforskriften---lisensfelling-av-ulv/id2540101/ Udemokratisk og ubegrunna kvifor det er trong for så kort høyringsfrist når dei skal endra norsk lov. Raser det inn med ulv i austlege delar av norge som tek gamle og barn ut av sengene sine, slik at det er trong for akutt handling?

Logistikken er lettere fra Finse enn Dyranut. Til dit var det bare en togtur. Går fra Dyranut på fredag, og det er mye mer styr.....

Navn: Norsk militær lavo ovn - demonstrasjon Kategori: Instruksjonsvideoer - forumet Dato lagt til: 2017-03-01 Innsendt av: UTE avdelingen På oppfordring har vi laget en demonstrasjonsfilm om lavo ovnen vi bruker. Vet det har vært mye diskusjon om bruk av ovn her på forumet. I høyfjellet bruker vi telt, og lavoen er tung å transportere. Likevel har lavo og ovn stor bruksverdi på mange av turene våre. Både lavoen og ovnen får plass i pulken. Norsk militær lavo ovn - demonstrasjon

Tusen takk! Veldig gøy å få slike tilbakemeldinger, det gir meg masse motivasjon til å lage mer!

Har du tilgang på noen som strikker kan jeg anbefale Islansk Riddari genser. Fikk en sånn og bruker den mye til tross for at jeg har superlett dunjakke og primaloftjakke. Ulla tåler mye fukt og er ganske vindtett til å være strikket. Veier 500 gram og tilsvarer nok xl . Ellers er denne fin og praktisk med glidelås og tommelhull. https://www.fjellsport.no/woolpower-full-zip-jacket-600-green.html?gclid=CKWh86DitdICFUVeGQod0uANZg https://www.magasinet.no/search.aspx?searchstring=Woolpower har ofte den jakka i 2 sortering til latterlig billig pris. Den jakka veier ca 600 gram i xl

Noen få flis av tyri er fint å ha sammen med fyrtøy og litt never. Ikke bare brenner de litt lenger slik at man får fyr på annen ved, men det lukter også himmelsk oppi posen.

Piteraq Arctic Bedding HD XL

Disse bøndene i Østerdalen har stort sett funnet seg noe annet å gjøre. Det er derfor tapstallene har gått ned. Det er omtrent ikke sauenæring i Østerdalsområdet lenger. Det er det imidlertid på Vestlandet, men det ironiske er at det er der vi har høyest dødelighet blant lammene. Årsaken er flåtten. Hvert år smittes 300 000 lam av sjodogg, som blir overført av flått. Det dør flere sauer av flåtten enn av ulven i Norge.. Så hva gjør vi? Vi gir de områdene som hadde vært best for utmarksbeite til ulven, og så lar vi sauen få de områdene det er størst sjanse for at de blir syke.. Hurra for god symbolpolitikk!

Wow. Fantastiske farger og stemning.

https://tv.nrk.no/serie/trygdekontoret/MUHH48000116/sesong-12/episode-1

Jonas bor nordpå - her er det litt størrelse på fisken + at det er flott trening å perforere litt is. Alt skal ikke være så lett 110 blir fort litt snaut om du finner et bra vann. Det blir nesten 130 også så jeg går med et 150 for da blir det garantert ikke problem den dagen drømmefisken tar. Sørpå fisket vi en del gjedde på isen. Da kjørte vi med 205. Det holdt. Har vært med på gjedde som måtte presses opp av 150 med minst mulig margin, men opp av 205 går alt. Nordpå går de fleste med 130, mens de som banner på at de aldri skal få problem med at drømmefisken kiler seg kjører 150. På østlandet fikset vi MYE - da var det kun bor med krone og Rantanen og tilsvarende som be brukt. Her nordpå har jeg prioritert et borr ala Mora Expert. Forlenger i skaftet, enkelt å ha med 2 sett løse skjær om man vil. Det borres mye mindre her under ørret og røyefiske enn da jeg drev med f.eks abborfiske på østlandet - da satt man manks 5 minutter pr hull så det ble mye borring og man satt mer pris på et dyrt borr. Her nordpå klarer jeg meg mer enn bra nok med enklere, lettere og billigere borr.....

At man nå foreslår å innlemme og vektlegge, sitat: kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn i naturmangfoldloven vil ha stor betydning uavhengig av vårt ståsted i saken, men aller mest for dyra det gjelder. Trist at våre folkevalgte lar seg presse til å endre lover som oppfattes som "brysomme" for en liten, men høylytt gruppe. 5. Forslag til lovendringer I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) gjøres følgende endringer: § 18 annet ledd skal lyde: På samme måte kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak tillate i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde. I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.

Sammen med NRK på Blåfjellenden. Tirsdag, og hjemme igjen etter to døgn på Blåfjellenden. Innholdsrike, spennede dager og tilslutt en strevsom tur tilbake, sammen med bestyrerinnen. Vi, bestyrerinen og jeg, hadde forberedt oss i dager. Vi og Blåfjellenden skulle få besøk av et reportasjeteam fra NRK. Egentlig ikke noe å snakke om, men så avgjort ikke dagligdags for bestyrerinnen, eller meg. Vi måtte inn til hytta på søndagen. NRK ville komme innover på mandag, og hytta må jo fremstå best mulig. Det betød scooter og mekanisk transport innover. Ikke tur, med andre ord. Vi hadde med så pass mye, at scooter var det eneste fornuftige. Det er virkelig kjekt å komme til hytta for første gang i 2017. Og spesielt kjekt var det å få en tur inn, sammen med Bestyrerinnen. Dette året har vær og snø ikke spilt på lag med skifolket. Det var lite snø omtrent til denne uka, og skikkelig hardt i tillegg. Ikke forhold for folk med ansvar for aldrende lårhalser. Det kom noe snø, og værmeldingen for mandag og tirsdag var mer snø. Med snøscooter var det ikke noe problem å komme innover i det hele tatt for oss. Med på lasset var også en del av opptaksutstyret til NRK. Jeg tror karene fra kringkastingen var glad for å slippe å bære kamera og batterier innover. De hadde tunge nok sekker uten... Det ble travelt, før det hele var overstått. Og jeg er ikke sikker på om det eventuelle innslaget blir vellykket, men det får NRK ta ansvaret for. Etter alt arbeidet, fikk vi en skikkelig hyggelig kveld med teamet. Det er alltid interessant å høre om andres jobb. Hvilke utfordringe den medfører, og det kommer jo også som regel fram en og annen "god" historie... Natt til andag, var det en enslig rød grad til å begyne med, den forsøkte så godt som mulig å hjemme seg i det blå området. Om morgenen var det glasert utenfor. Skikkelig glatt, til den ensomme graden slo seg sammen med noen andre ut over dagen. Det var ikke spesielt varmere natt til tirsdag, og denne natte fikk kulden selskap av vind og snø/sludd. Riktig utrivelige å stå opp for et nattlig besøk på "dassen". Morgenen ble som alle morgener på Blåfjellenden, Rolig frokost med hyggelig prat. Selv om været og værmeldingen ikke akkurat var helt slik vi kunne tenke oss. Det ble en litt spesiell tur tilbake... Værmeldingen gikk ut på at det ville blåse - mer - utover dagen. Vi kom oss derfor avgårde nok så tidlig. Bakken opp til Leitevann, er ofte en utfordring. Denne gangen ble det egentlig mer krevende enn vanlig på grunn av føret.Våre smørefrie ski klabbet noe grassat. Det ble tungt. Vanligvis tar vi en liten pause på toppen av bakken. Ikke denne gangen. Vi fikk været - vind og sludd, midt i ansiktet, og vinden var nok opp mot kuling. Ikke forhold for en stopp. Nå har jeg gått denne turen mange ganger, og kjenner rimelig godt ruta, men denne gangen var jeg glad for kvistene som STF har satt opp. Ikke for å finne retningen, men mer for kunne holde meg på den smale sti. Jeg slapp orienteringen, og kunne se mot bakken i ly av hetta, i stede for hele tiden og sjekke hvor jeg var. Og sikten var av og til slik at vi bare så neste kvist... De smørefrie skieneklabbet både i høyden og lavere nede... Ned mot Hunnedalen vasset vi i nysnø. antakelig opp mot 15-20 cm. Det ble "brøyting" som også var tungt - med klabber under skiene. Vi kom likevel omsider ned til bilen, men brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Det var en tung tur, og det er lenge siden jeg har gått i dårligere forhold. Det var likevel greit å kunne konstatere at det faktisk er mulig å gå over "haugen" tilbake til Hunnedalen fra Blåfjellenden i kuling og sludd - for bestyrerinnen og meg. Les hele artikkelen

Jeg tror ikke at det var den fisken som vises på bildet over som ble kaldt ørret, men en Brook Trout. Hvis du ser programmet så har den fisken som blir omtalt som ørret noen røde prikker og et litt annet mønster enn den som vises på bildet over. Her er en Brook Trout.

Siden du allerede har tynne liners så kan jeg anbefalle disse: https://www.magasinet.no/bekledning/hansker-votter/harkila-proshooter-hanske-str-xl?gclid=CjwKEAiAuc_FBRD7_JCM3NSY92wSJABbVoxBFyLXU_AhvkI9LR8NeL3bwcjGN3chPQhOIOCruwe3SxoCPCrw_wcB Har brukt disse hanskene endel siste året og de fungerer meget bra både vinter og sommer. De gir bra fingerfølelse og du kan gjøre ganske mye fikling med disse. Det geniale er at de tynne linerhanskene jeg har fra Brynje også kan brukes sammen med disse. Da kan du også jobbe en stund når det er minusgrader uten å bli kald på fingerne.

Tok dette bildet rett under Dalsnuten utenfor Sandnes en tåkedag for ei stund siden.

Fra helgens tur på Lufsjå. Dessverre har jeg dårlig optikk

Ikke helt fjelltur men en finfin avslutning på helga. Med klatring i går, noen timer i alpinbakken i dag før de små dro på vinterferie, og deretter årers første tur på vannet, ble det en super helg! 🌞

Dro med mor på skitur på Dagalifjell

zip-lock poser kan brukes til mye og mangt. Men etter noen gangers bruk har de en tendens til å revne øverst ved låsen, spesielt om man har overfylt de. De er billig å erstatte, men er man på tur når det skjer og ikke har noe annet å pute tingene sine i. Skifter ut mine jevnlig - før de ryker. Bruker dertil en toalettveske, billig nylonsak med glidelås, medium stor som jeg har flere zip-lock poser med ting i. Har der en pose med førstehjelpsting, en pose med bålting, en med reservebatterier, en med reparasjonting og en med hygienesaker. Lett å pakke, lett å holde styr på. Alltid med i sekken, alltid med inn i teltet.

Meget kort tur i dag. Reine julaften. 616 gram på kjøkkenvekta. Zpacks er flotte men dyre produkt. Da er de tre store under 2 kg, uten å gå på kompromiss med komforten.

Etter 1 liten time med snøbasking og motbakke lå juvet der. Alltid spennende å se og nyte årets iskunst.

I kampen mot grammene, har jeg funnet tannpasta-tabletter. Da kan jeg ta med bare den/de jeg trenger.

Det skal vel gå fint. Jeg har aldri fyrt noe særlig i teltet til oppvarming, og det går bra uansett. I teltet sitter/ligger dere i soveposene, og så har han på seg lue og votter og tjukk jakke. En jervenduk er også greit å ha over/rundt soveposen. Ville ikke regnet med å tørke klær, men det pleier ikke å bli vått heller i de temperaturene. Bare børst av snøen gått før dere går inn, og ha med ekstra sokker og sånt.

@Eilif R jeg har en Arc'teryx Alpha SL som imponerer stort. Den lager lyd men den tåler en real syndeflod og også elvekrysninger mm uten at den blir våt, klam eller varm. Den er verdt å ta en titt på om du skal ha helt vanntett og lett.

Hot water bottles will work good. Put it in your wet clothes or roll the bottle over your clothes. I dry every thing with this method, down sleeping bags, down jackets, matress, snowscooters suits, shoes. It is some work but I never start a trip before my equipment is dry, just for safety.