Vinnerliste

Heisann! Jeg pleier alltid å takke for meg i slutten av oktober, når snøen kommer. Det gjorde jeg også ifjor. Meeeeeeeeen, så var det noen med gode overtalelsevner som fikk meg på gli med fjellski: Tidlig i januar handlet jeg et par brukte ski på finn.no- vil jo helst ikke bruke mye penger på noe jeg ikke vet med sikkerhet blir brukt! Ulempen var at skiene sto i Oslo. Fikk noen til å hente de, og i min iver hadde jeg da glemt å spørre om de hadde feste for feller, hvilket de da ikke hadde. Tjasj- været så fint ut, xxl hadde tilbud på fjellskipakke.....man lever bare en gang.....så de brukte skiene fikk bare stå lagret i Oslo enn så lenge, for skipakke fra xxl ble det. Så, for et par uker siden var det lovt sol en hel søndag. Skiene skulle prøves, med topptur til Resfjellet. Grudde meg grundig, har aldri vært glad i å gå på ski. Husker bakglatte ski, fiskeben som glapp,kladdete ski, aldri noen som ventet på meg og et evig mas hver eneste søndag om skitur til Estenstadhytta eller fra Ferista til Elgsethytta. Men så gledet jeg meg også litt da, for jeg husker påsketurer til Oppdal. Skinnende sol, god tid, appelsin og pappa som laget skihopp til oss ved hytta ( hvilket resulterte i at jeg brakk en skitupp en påske, husk at jeg er treskigenerasjonen ). Vi parkerte på Kåsan. Feller på. Ikke et eneste glippetak, men det gikk heller ikke fort i de få nedoverbakkene som var til den bua/gapahuken vi skulle ta av fra. Litt skarete og hardt enkelte plasser fra der og oppover. Men herregud- her åpnet det seg en ny verden. Stålkanter og feller, I LOVE YOU! Den eneste begrensninga for at det ikke gikk fortere opp var kondisen. Nesten oppe tok jeg av skiene, var så hardt at jeg gikk like godt på føttene. Og vet dere hva? Ikke var det bakglatt. Fiskebena satt som et skudd. Ingen kladder. En som venta på meg hele tida ( jeg gikk faktisk først innimellom også! ). Og det var nesten som påsketurene hvis jeg trekker fra skihoppet. Var oppe " før vi ante det ". Blåste endel, så stoppet på toppen ble kort. Jeg er såpass voksen at jeg er redd for å brekke noe, så grudde meg til nedturen.Tok av fellene, og steike- her var det gli! Steinhardt, og bratt enkelte plasser. Løste seg greit med å renne litt fram og tilbake, og ta av ski der det var bratt og hardt. Og der, midt oppi fjellsida- traff jeg kjentfolk også! Matpause ble det ikke før vi var nesten nede på parkeringa. Trengte ikke mase mye om det heller. Sola skinte, vi var superfornøyde med turen. Og jeg beholder skiene fra xxl. Men ser jeg trenger endel annet utstyr til vinterbruk. Skibuksa fra Stormberg f.eks, den holdt da altså ikke mål. Tett som ei potte, ullbuksa som i utgangspunktet var lysegrå var mørkegrå og klissblaut da jeg endelig fikk av meg klærne. Og jeg hadde glemt hvor kald man blir på fingrene av fingervotter, så der må det nok skaffes et par bladvotter. Men altså- jeg har blitt litt vintermenneske. Hvem skulle trodd det PS: De brukte skiene ble solgt 4 timer etter at de ble henta i Oslo

Venabygdsfjellet 17. mars 2014

Var på jakt etter en liten gryte til å erstatte den lille latterlige alu potta som fulgte med sveaen. Fant Toaks 550 ml på aliexpress til $21.- og fri frakt , passer perfekt til lunsj for en eller kaffe for to på dagsturer. Innpakket i sokke transport trekket (fra eget klesskap) Grytelokk i bunn, gryte passer perfekt over uten å skrangle. Klar til bruk

Skulle gjerne ønske jeg greide å ta penere bilder. det er ikke min sterke side. Men noen av de jeg tar hentes ofte fram for å huske hvor flott det var, og glede seg til kommende opplevelser Snøhule/hyttetur med herlige Fjellforumfamilier til Finse i mars i fjor. Ga mersmak om flere turer, og nå gleder jeg meg til gourmettur til Rondane i mars/april. Og så et bilde som kanskje ikke passer inn her og som mulig kunne virket avskrekkende mer enn inspirerende? 7-åring angrepet av akutt gånekt midt i løypa på tur i fjor. For meg er det imidlertid likevel inspirerende. Ta alt som det kommer, ta pause når ungene er lei, ha med nok niste og sjokolade så blir turen fin til slutt likevel. Gånekten varte bare en kort stund, før ungen var strålende blid og fornøyd igjen og trasket en kilometer til før rast og retur. Vi var alle enige om at det hadde vært en strålende tur.

Besøk av Elsestollinngang (på kart IlseStoll) ned av Store-Bak-Damm (Kongsberg)

Turen gikk til Skrim denne helgen også. Det var 16 gradere varmere på Raje i dag i forhold til forrige helg, det bar skiføret tydelig preg av. Flott utsikt fra Styggemann, både østover mot Oslofjorden og nordover mot Jonsknuten, Blefjell og Gausta. EirikW

Å vandre rundt på truger eller stå på ski i snødekt skog er et lite stykke eventyr for meg, her fra en tur i skogene i nærheten for noen år siden.

Her i Kongsberg var det nok med sol, så solbrillene på Snøsmelting JA! Ca 10+ Minstemann tok noen runder i skiløypa på stadion( Heistadmoen) før mat og drikke.

Kan jo slenge inn et ferskt bidrag fra denne helgen:

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Ha!

Hmm jeg tror det beste er å dra i butikken og prøve litt forskjellig og se hva som passer. Har hatt mange forskjellige brodder type gummi med små knotter, men alle har røket etter en stund. Og de fleste faller av titt og ofte. Men disse ser mer solide ut heldigvis.

Fin den, jeg bruker Snow Peak Titanium Trek 900, funker det også. www.ebay.com/Snow+Peak+Titanium+Trek+900 snowpeak.com/products/trek-900-titanium-cookset

Fantastisk snilt gjort. Bøyer meg i støvet for @Tom42

Å si at bildet er en inspirasjon er litt tidlig, men foreløpig så vibrer tur-endorfinene når jeg ser bildet og sansene gjennoplever turen. Så for meg, blir nok dette en god inspirasjon. Etter nyttår har det vært minimalt med åpninger for å dra på tur og når værmeldingen meldte fint frem til lørdag formiddag sist helg og deretter mørkegrå skyer fristet det å ta turen ut fredag. Av diverse årsaker fikk jeg ikke startet å pakke før etter kl 17, og dørstokkmila ble større og større mens mørket seg på. Måtte igjennom en del runder med tvil før jeg kom meg ut, og etter to timer i bil var det bare ta på set skiene. Stjerneklar himmel, minimalt med lysforurensning, nok lys til at snøen viste formasjonene, vinstille og like under null grader, og tårnet på toppen av Gaustatoppen lyste opp og minnet om en svevende romstasjon mot nattehimmelen. Det ble en helt magisk tur oppover alene i terrenget, hele veien med et stort smil, til jeg sovna i soveposen. (Våkna neste morgen til sur vind og måtte holde godt fast i ting når "campen" ble pakka ned. Men det er en annen turopplevelse "del 2" av samme turen. 😁) Noen minner viser deg at det så absolutt kan være verdt å kjempe seg igjennom "dørstokkmila" selv når den har vokst seg ekstra stor.

For et års tid siden knipset jeg dette bildet da jeg nærmet meg Ulriken etter å ha gått "Over vidden" i gummistøvler påsatt brodder. Støvlene var litt for trange med med ullsåler og tykke ullsokker i, og jeg ble utrolig sliten av å stadig ha sunket ned til knærne på turen. Men likevel en utrolig flott tur - og når jeg ser bildet, blir jeg alltid minnet på min intense lyst til å spenne på meg et par ski jeg ikke har og suse avgårde: Men det har ikke blitt skikjøp ennå, gitt - og årets Bergensvinter har uansett ikke gitt mange skimuligheter lokalt. For en uke siden ble den snøfrie tørrfrosten avløst av plussgrader og regn, så foreløpig må drømmen kompensere for den gjenstridige virkeligheten

Ikke noe snøsmelting her, vi får tvert imot påfyll! Skulle egentlig i marka i dag, men når det er manko på sikt er det enklest å følge fjæra. Så det ble en tur til vanns isteden.

Vinterferie! Mulig dette er juks, siden vi er på hytta og ikke i telt, men dette er vinterglede for meg. Glade, aktive barn, nesten alle måltider utendørs, og det beste av alt: ingen tv, iPad eller playstation. Lykke

Ja hva var det i pakken? Tusen takk! Det tar visst litt tid før jeg får fulgt opp og prøvd, men fyringsrapport vil komme etterhvert. Må bare bl.a. en tur til Sognsvann først på jakt etter en brukt engangsgrill for å berge risten. Her skal nemlig pølsegrilling til i tillegg til kaffen.

Her følger en brukertest av Tommetrix blikkboksovn, produsert av @Tom42. Innledning, utpakking, montasje og vekt kan sees i denne tråden. Vinterferien er over oss, og endelig har man litt tid til egne sysler. En tur ut i svigerfars vedbod gir et godt fange med tørr småkvist. Utegrillen er et godt sted å prøve stasen. Lekende unger er gode som smaksdommere etter endt dyst. Her er ovnen klar til dyst. Jeg er litt usikker på om veden skal mates fra en eller to sider, etterhvert mater jeg mest fra kortsiden der den største åpningen er. Jeg har en bålkjele fra Rast som er helt full med kaldt vann. Aner ikke hvor mye dette er, en liter pluss. Når man først får fyr må man stadig dytte kvistene inn, ellers dør flammene ut eller sprer seg ut av boksen. Man må også ha nok kvist til å hele tiden mate ovnen. Jeg hadde en tanke om at jeg ville sitte igjen med glør etterpå, men det er full fres hele veien. Det som er igjen etterpå forsvinner fort. Vannkannen kokte etter et kvarters tid. Testpersonene likte kakaoen. Som turovn trekker jeg følgende foreløpige konklusjoner: - som vannkoker virker den utmerket, forutsatt godt med ved og god tid - veldig var for vind, jeg hadde en trekk fra siden som gjorde at veden forsvant litt for fort - krever konstant tilsyn, den kan ikke forlates bare for å "fikse" noe - gasskokeren blir nok primærkilden for matlaging på turer, men jeg ser ikke bort fra at denne også kryper ned i sekken når tid og sted tilsier det.

Ikke en instruksjonsartikkel som sådan, men det bør være nok informasjon der til å kunne gjøre det samme selv. Spør gjerne hvis det er noe http://www.hengut.no/2017/02/22/hengekoye-med-avtagbart-myggnett/

Takk. Så tilbudet til XXL selv. Ja det krever gode pigger å henge på slep etter en sveitser (har hatt en bonussweitzerstøver) og hester. Får ta en tur ut og handle litt. Må nesten prøve på et par boots da Pro ikke kommer i mindre enn str 37 mens Trail kommer i mindre størrelse.

Bruker som noen nevner flasker som er beregnet sammen med primuspumpen. Dette betyr da 4 stk Soto flasker eller x-antall MSR flasker. Er det 111T som er med på turen blir bensinen lagret i samme flasker som over rett og slett for robusthetens sin skyld. Har ikke brukt plastkasser, alt pakkes i bag eller tilsvarende. Mat, klær oppbevares oppi bag pakket inn i slike pakkposer av ulik størrelse. På toppen av dette havner Arctic Bedding og teltposen til Hilleberg (stenger ferdig tredd i kanaler og rullet sammen). Gjort dette i alle år og enda ikke opplevd lekkasje. kan alltids skje, selvsagt, men er vel kanskje mer sannsynlig at jeg kræsjer bilen på vei ut til turområde sånn rent prosentmessig sett. Dette med kasse er noe jeg skal prøve ut for å ha et bord inne i forteltet også. Jeg beregner ca 1000ml pr døgn og da kan jeg kosefyre lenge om morran og om kvelden i det døgnet samt smelte par-tre liter med vann med Soto Muka. Dette er jo en primus som drar mye drivstoff (største ulempen), men med pulk er jeg ikke bekymret for vekta. Tar jeg med Optimus 111T så går det med ca en drøy halv liter i døgnet. Jeg er ikke noen ekspedisjonsfarer som drar på tur med 150kg alene over nordpolen og må knekke tannbørsta for å spare vekt. Så om jeg har med 5 liter eller 10 liter drivstoff for min 3-4-5-6 dagers friluftstur om vinteren betyr lite. Jeg skal jammen ikke rasjonere iallefall, da drar jeg heller hjem og telter i hagen Turer hvor jeg bærer alt i sekk (vår, sommer, høst) så er jeg mer sparsommelig og regner mer nøye på det siden en kg spart i sekken er adskillige kcalorier spart i forbrukt energi når bakkene blir lange og bratte. For en helgetur (2-3 døgn) tar jeg da med 1 stk 230gr gassboks og det er alltid mer enn nok igjen til 1-2 døgn til.

Fikk epost fra XXL i går om de har tilbud på Chainsen Pro for abbonenter. Tror det var 399,- Mener jeg betalte 550,- eller noe sånt i nov 2015 på G-Max. Når det kommer til støy synes jeg de bråker ganske mye når selve piggene jobber. Kjettingen hører du fint lite til, men det knaser bra. De er gasnke vonde på hardt underlag hvor piggene ikke synker ned (som asfalt). Da får du trykket fra piggende opp i sålen istedet. Sånn er det på asfaltbroddene mine også, men de piggene er jo bare 2-3mm mot Chainsen som må være bortimot 10mm. Mine er trange nok til å sitte stramt (som han i butikken anbefalte) Tror jeg kjøpte XL. Bruker str 45 fjellsko. Resultater er ømme tånegler om du går fort (iaf jeg). Har bare fått brukt dem en eneste gang og kan hende jeg strammet litt mye foran.

Holdt på med den slags med Nansen ja. Hvis du kan kjøre telemark på fjellski, er Nansen etter mitt syn noe av det kjekkeste å drive slikt med. Da med 75 mm binding m/ kabel og høvelig stive lærstøvler. Lett å gå oppover, og artig nedover. Skalk lukene før du setter nedfor, og lykke til!

Jeg har også et par Chainsen Pro, og er strålende fornøyd. Det jeg tror kan være en fordel er å sørge for å kjøpe de små nok, slik at det blir minst mulig spill i "kjettingen". Det vil nok bidra til å holde lydnivået nede. Mine rasler litt på noen sko, men så er de også litt romslige på de skoene.

Takk @Phoney og for noen flotte hunder du har der

Så tråden og tenkte jeg skulle anbefale Chainsen Pro, men det var jo ikke nødvendig...

Såpass ja, dere ER på tur. Skal ikke forstyrre. Det skal bli litt bedre fra i morgen av, fremdeles frisk bris med litt solgløtt og enda litt bedre på torsdagen, laber/svak vind med sol. Så det går den riktige veien! Enjoy!

Tilbudkode ved Bilextra KUNDEKLUBB15 gir deg 15 % off

Nja, dette er vel en sannhet med store modifikasjoner. Har vært en ivrig meiter/duppfisker i over 20 år og duppfiske er nok ikke helt slik du beskriver! Duppfiske er ikke bare hvit isopordupp og kort slukstang der man hiver ut en markklyse hengende under en ufølsom klump av en dupp. Om du Googler long trotting samt sjekker engelske nettsider så ser du at både antall type dupper, stenger og sneller er enormt. Med mine 13-15 fots matchstenger og centrepin snelle så får jeg til alt du klarer med splitthagl 20cm over krok. Samt 10 andre like effektive fiskemetoder. Og dette med dupp. Duppfiske er en meget effektiv fiskemetode i bekker og elver om man bare tilpasser utstyret og teknikken. Noe som forøvrig gjelder alle fiskemetoder ☺️ Edit. Under er noen dupptypene til fiske i bekker og elv som jeg benytter. Ofte i flere forskjellige størrelser alt ettersom hvor hard strøm det er i elva og type agn. Alle trygt oppbevart i en liten dupptube

Soloppgangen i går...

At det er folk på isen betyr ikke at den er trygg. Er med i en gruppe og der går di på ca 3 cm is. Men di har kunnskap og utstyr. Varsom.no les også varselet. Artig på tynn is

Og det er sevlsagt akkurat da - når man har lagt ut alt av baggasje, men ikke pakket i pulken eller tatt ned teltet at det begynner å snø. Vi kjenner jo tross alt Murphy. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Idag var jag tvungen att fuska igen, för att få ordentlig eld. Ja, jag vet att man inte skall göra så, men det är blött och svårt att få tag i vettigt bränsle. Fusket är dock väldigt effektivt. Och billigt. Och lätt. Tag ett telys. Värm upp det så att sterinet smälter. Tag en well-papp remsa, ca 25x100mm som är rullad som en cylinder och proppa ned i det smälta stearinet. Låt svalna. Perfekta små saker att ha med på tur för att tända sur ved, tända upp i kaminer etc.

Snøen smelter i rekordfart. Såpass heftig snøsmelting i skogen i dag så jeg håpet på å unngå de største isklumpene i hue. Heldigvis kom jeg tilbake med hue i beholde om enn noe våt i luggen tåka har ligge tjukk i Oslo alt for lenge nå, så idag ble det tur til Tømtehytta for å komme over tåkedotten nede i sentrum, og for å se om beina holdt. Noe de ikke gjør... Men fysøren så vakkert det var i skogen i dag 😍

Siden et bilde sier mer enn tusen ord:

Hvorfor jeg samler knust eggeskall hele høsten? Fordi det gjør det myyyye enklere å se om noe kommer svømmende rett over bunn når man kikker ned i isfiskehullet:

Vi kom oss ikke så langt i dag - kun fra Øvre Eiker til Sørkedalen forbi Bogstad. Der har en god venninne hytte med mannen, og vi hadde en playdate med barna. Total lykke. Grillings, aking og utedo ☀️❄️ høydepunktet var visst å få kaste alt mulig rart på bålet, inkludert brenne bolledeig og snø... Neste uke bringer med seg en uke alene på Blefjell - glær mæ 😍😍😍

Du må ikke stenge for ventilasjon verken sommer eller vinter, det gir deg garantert kondensproblemer.

Jeg har gått noen turer til turistforeningshytter både som turleder og sammen med bestyrerinnen. Nå går våre turer i "lavlandet" under 1000 moh, og det blir sjeldent kaldere enn 6-10 minusgrader. For meg hadde dette blitt alt for mye klær - resultatet hadde blitt kliss våte ullklær. To lag tynn ull, er mer enn nok for meg, selv på det kaldeste. Skulle jeg ha kommet med en kommentar, så måtte det være å ta med et par tynne strikkefingervanter (til ca 20 kroner paret) De er helt grei om det blir varmt, og er ofte nok. Blir det skikkelig kaldt, så kan de brukes under vottene. Du vil antakelig oppdage at sekken blir tung nok med alt dette utstyret. andre gang på tur blir det ofte tatt med for lite...

Grillrist er på vei.

Jeg er på vei, men krangler litt med nytt utstyr. ------------------------------ Hva er det jeg driver med? Ja, du kan saktens spørre, men dette er mitt friluftsliv for tiden. Et kne som protesterer så det holder gjør at mine turer begrenser seg til de de få meterne det er mellom heimen og garasjen hvor jeg har innrettet mitt lille krypinn med båndsag, sirkelsag, søyleboremaskin og et utall av håndverktøy. Og her setter jeg alle mine mer eller ville påfunn ut i livet. Men hva skjuler seg under puten/pakken? Selvfølgelig er det en ovn, og for å berolige fansen - denne er den siste. Og hva er så spesielt ved denne? Ingen ting. Jeg har gått i meg selv og kommet frem til at om noen skulle få lyst til å bygge en av mine tidligere kreasjoner , så mistet de sikkert motet. Derfor er mottoet for denne ovnen; "Jo, enklere, jo bedre". La meg også si at det som er drivkraften bak alle disse ovnene er ikke å vise hvor flink og kreativ jeg er, men etter at jeg så ovnens potensiale ønsker jeg at mange flere skal begynne å fyre med ved. Egentlig er ovnen slett ikke ny. Faktisk er den nesten identisk med min først, men jeg har denne gangen forlatt malingsbokser som mange sikkert vil ha problemer med å få tak i, og valgt et materiale som alle har: HERMETIKKBOKSEN. Og det som er hermetikkboksens force er at den er lett å få tak i - og lett å bearbeide. Derfor, som jeg har sagt før. Det absolutt meste arbeidet kan utføres ved kjøkkenbordet. Metallet i hermetikkboksen er tynt, og det ferdige resultatet er ser temmelig slaskete ut, men den er sterk nok. Nok en gang plasserte jeg en kjele med vann på ovnen, vekt ca 1,4 kg, og det gikk fint. Nytt av året er at jeg har forlatt oppbevaringsposen og i stedet aget en mappe, som låses med borrelåser. Grunnen til dette er at ovnen settes sammen vha 8 skruer. Og de skruene er lette å miste i lyngen, og umulig å finne igjen. Derfor ved montering legges mappen som underlag. Skruene oppbevares i en egen mappe. Skruene her er litt modifisert. Jeg har kappet av hodene, satt vingemutteren fast i skrustikka og varmet mutteren opp. Da utvidermetallet seg og deretter slår jeg fast skruen. Men det går selvsagt fint å skru fast plateskruene. Verktøyet som trengs er kun en drill, saks, en dor, hammer, linjal evt skrustikke, ett4 mm bor og ett 8 mm. Siste bildet viser den ferdige ovnen ferdig montert. Tynn, ja, men den er sterk nok. Og så veier den under 100 gram. Og så holdt jeg nesten på å glemme det. Den kan også brukes sammen med en gassbrenner. Og vinneren er etter loddtrekning: @ost. Premien er ovn, stekespader og rørepinner. Send PM ----------------- Og så har jeg selvfølgelig lagd arbeidstegninger, men jeg og skriveren er ikke på bølgelengde. Det ender med at jeg må lese bruksanvisningen. De kommer

Skispor inspirerer meg

Mitt bilde stammer fra isfiske i Engerdal. Jeg skulle i teltet og hente noe. Dette synet møtte meg da jeg stakk nesa ut igjen. Bror på isen i fantastisk lys. Synd jeg ikke hadde bedre kamera, men har likevel dette på lerret i leiligheten.

Et bilde inspirerende til tusen for undertegnedes del. En turkamerat som sitter ved et isfiskehull høyt til fjells et sted i Troms.. Etter å ha måket oss gjennom enorme snømengder utpå vannet, gjenstod fortsatt en meter med slush/sørpe, før borekrona endelig fant stålisen langt der nede. Så var det å lage seg til en plass for liggeunderlaget, fyre opp en sigarillo og begynne fisket etter røya... Under værforhold som ikke nødvendigvis kunne beskrives som særlig bra. Utallige, utallige timer har han (og jeg) tilbragt på denne måten.

Ja jeg vet ikke med dere harrybasser, men for meg er bra stil alt på tur:

I min tid i forsvaret som hundefører, så valgte jeg en hunderase som er svært så pålitelig med riktig trening og bruk . En sann venn , til å stole på. ikke best på noe, men mer enn tilstrekkelig på alt. Det var en rottweiler. Når det gjelder SAMEKNIVEN - En sann venn , til å stole på , ikke best på noe , men mer enn TILSTREKKELIG på alt !!