Vinnerliste

Tusen takk for masse bra svar folkens, utrolig hyggelig at folk engasjerer seg i noen mindre dilemmaer også😁. Denne soga endte med jakken kjøpes og at jeg selger: -Ipad mini -Marmot precip jakke Videre skal Bergansjakka til en liten brush up hos Bergans før den enten selges eller gis videre til noen som trenger, har en idé om at integreringen jo må gå bedre dersom disse nye nordmennene får tilgang til norsk friluftsliv så jeg tenkte å gi det i den retningen. Tusen takk for bra innspill!

2,5 time på isen på jakt etter stor abbor idag. Ikke veldig store forventninger, som vanlig, men jaggu var det ikke en liten tass som heiv seg på. Veide 5hg og fikk friheten tilbake. Håper å treffe den igjen om noen år...

Storbekkhøa. I strålande sol. Jobbigt upp genom skogen, isigt före, tät skog med små bäckraviner och småhak. Sedan ganska flackt och fint upp till toppformationen. Avblåst på toppen, så vi satte skidorna på säcken och gick till fots sista biten upp. En hel del vind uppe, stor skillnad i temperatur mot bara 100 höjdmeter under toppen. Kaffe och mega-vanilj-bolle på toppen. Vi träffade på ett par lokala jäntor på toppen som tipsade om en alternativ nedkörning. Så vi följde deras spår ned. Mycket bra nedkörning, speciellt med tanke på hur det är med snön den här sässongen. Edit: Såg spår av järv också, högt upp på berget.

Ringstind kommer nå også i 2 manns størrelse i superlight. Dette har et noe større fortelt enn 1-2 versjonen og veier 1.3kg. Vet ikke om de har oppgradert pluggfestene på denne versjonen dog.

Langs lokalelva, som nesten er padlebar nå også. Pga drittvinter. Den skal være helt iset igjen på denne tiden! Vakkert da!

Vekt har selvfølgelig noe å si. Men jeg mener at 2kg fra eller til i pulken når det gjelder "huset ditt" ikke er relevant. Er så pass mye annet man heller kan spare vekt på. Ikke missfortså, jeg har det aller meste innen lettvektsutstyr, men på vinterfjellet er jeg heller svært kritisk til alt anna jeg drar med meg. Mitt Pategaonia er LANGT ifra ett lett telt, men på høyfjellet elsker jeg det. Andre plasser tar jeg heller ett av de andre 6 teltene mine Som tidligere nevnt, er budsjettet der for å kjøpe dedikert sommer og vintertelt, så er det ingen tvil. På vinteren duger det aller meste av telt, men ikke på snaufjellet langt fra folk.

Trimbokbytter. I går var jeg på Hornstinden - som er høyeste topp som er med - 886 meter over havet - og man starter ved havnivå siden man går fra ferja. Gikk med piggsko og hadde med stegjern i tilfelle, men klarte meg uten. Gikk også med staver og de var til stor hjelp. Jeg har i grunnen sluttet med staver siden jeg oppdagde at de gjorde noe med balansen, men i slike forhold er det nesten et must. Utsikten fra toppen er formidabel. Her mot sør - skimter Torghatten i det fjerne. Seig tur i slike forhold. Mot vestlige deler av Lomsdal Visten. Mange fine ørretvann med lite besøk. Uten unntak rekker jeg alltid ikke ferja så det blir alltid en time å vente uansett planlegging! I dag var jeg på Ryptinden 585 meter over havet. Skikkelig grisevær og ingen utsikt fra toppen. . Litt lenger ned lysnet det opp. Tendenser til snø i lufta - det trengs snø og vinter nå! Mot Sømna

I år blir det to helger i Isfjordfjella, to helgar på Dovre, masse lokale turer i Møre og Romsdal, 1 veke å sykle helgelandskysten, 3-4 dagers sykkeltur vår (ikke satt ruta enda), 1 veke nedover Vestlandet (via ferrata Loen, trolltunga etc) og 1 veke åleine i Tafjordfjella. Alle med telt eller hengekøye. Mål om min. 30 utenetter, så dette blir et bra år.

Jeg og @whistler hadde en tur med utgangspunkt på dyranut i fjor vinter @fiskekongen. Skikkelig fint område for en kosetur, stort sett flatt og gjevnt terreng Kan anbefalles på det sterkeste! Desverre kan jeg ikke si noe om fiske elelr snø forhold nå i år. Vi gikk ruta i starten av Mai i fjor.

Har du råd er dette mitt tips til telt. http://www.ebay.com/itm/222154787868?_trksid=p2060353.m2749.l2649&ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT Lett og gjerrig på batteriene, selv i kulda. Mange lysstyrker.

Imponerende liten vektforskjell på Reinsfjell 2 og 3. Må si det frista og oppgradere, evt supplere 😁

Stormmatter gjør jo teltet også ekstra fleksibelt hvis man ikke bare tenker snø, om det er lite snø eller fjellgrunn så kan man stable sten/stokker og annet rask på mattene hvis man ikke får ned teltplugger...

Det med å ha faste ruter eller baselines kan være viktig for å merke forskjeller ja. Jeg har noen faste ruter som jeg bruker mye, mange av disse foregår på ganske høy intensitet - typisk rundt 160 BPM i snitt som for meg tilsvarer omlag 85%. Det jeg legger i å ikke "ha dagen" er at man går ut ifra at alle andre parametere er de samme men alikevel føles det forskjellig. Siden jeg har god kontroll på innstats, hastighet og lengder på disse faste rutene så merker jeg raskt om noe ikke er helt bra. Dette med kosthold og mat er selvfølgelig en parameter samt mye annet men det jeg tror trådstarter mener er at formen noen ganger kan variere selv om alle andre parametere er like - typisk det samme som skiløpere og andre toppidrestutøvere jo også kan ha. Rett og slett at kroppen føles tung ut til tross for at alt annet er "gjort riktig".

Le vegg ikke vegg.....stormklaffer, ikke stormklaffer......Enkle eller doble teltstenger..... JA man klarer seg som oftest uten stormklaffer. Men er det relativt sannsynlig at det er MINDRE sjans for å få snø inn i teltet MED enn UTEN? Enkle eller doble teltstenger? Tja, henger kanskje sammen litt med storm matter og levegg kanskje? Jeg for min del bærer heller doble teltstenger ferdig oppsatt i teltposen og den ekstra vekta på stormklaffer. Også kan jeg heller gi balle i leveggen....... Så koser jeg meg i teltet med en god kaffe mens naboteltet spar snø i en time, og jeg VET at teltet mitt holder en storm eller to, og sover godt uten å bekymre meg for om veggen ble for høy, lav eller hadde feil avstand Kjøpt ett telt du stoler på er mitt råd. Drit i hvor tungt det er, det kan redde livet ditt! Den gangen du virkelig trenger å sette det raskt opp i uventet storm, har man kanskje hverken enegi eller tid til å spa masse rundt teltveggene, finjustere duken ned mot bakken eller lage levegg i flere timer....

Hei legger ut noen bilder av mitt pulk prosjekt. jeg har solgt en storpulk som ble for stor da jeg ikke har så mye hunder lenger. da må vi jo ha en hver i familien. jeg hadde en gammel barnepulk liggende og fant to ubrukte tvilling pulk skall på finn. så var det bare og begynne å male den gamle og kjøpe bevernylon og div strammebønd og klips og begynne å sy. fant nye drag på tilbud. totalkost for alle tre ferdig med drag er rundt 4000,- og noen timer da...

Tenkte det kommer garantert til å bli endel spørsmål om dette, og greit å samle en plass Hvis folk legger ut litt info her når de har noe, så hadde det vært knall!

Du får gi rapporter når du har fått prøvd litt. Jeg vurderte en gang å kjøpe en slik, men slo det fra meg når jeg så vekta. Uansett spennende opplegg men helt sikkert mye jobb og jeg kan ikke tenke meg noe annet enn med de klimatiske forholdene vi har nå vil den ikke stå så lang tid her jeg bor. Så en slik iglo på finse en gang- sikkert fin å sove i, men ikke fyre for mye i vil jeg tro

De har vært det på superlight modellene etter hva jeg har fått med meg

Er glad i de batteriene der. Synd ikke mer blir levert med dem. Den lykta der havnet i handlekurven gitt Men man får den ned i 44USD inkl frakt så jeg.

https://www.fjellforum.no/forums/topic/41530-nye-ski-bindinger-og-støvler/?page=2#comment-377710 Her er en fersk tråd rundt temaet. Skal du gå i oppkjørte spor, kjøp et par med langrennsski med integrerte feller, da får du mye større glede av å gå i sporene. Fjellski i spor, ja de går nedi sporet og du kommer deg fremover, men skal du bruke feller på fjellskia vil de bremse relativt mye nedi sporene, så det vil aldri bli noe annet enn labbing i sporene på fjellski. For meg er spor og fjellski kun noe som jeg kombinerer dersom det er en liten bit med spor frem til der jeg har tenkt meg ut av sporet, skal jeg være i sporet bruker jeg langrennsski. Ser du for mye på kombibruken ender du som regel opp med noe som ikke er optimalt for noe av delene. Så jeg ville veldig klart definert bruken og valgt å satse på kun en av hestene. Spor: Langrennski, Utenfor spor: Fjellski og ikke lagt for mye vekt på at de skal brukes i spor.

Denne var jo veldig jevn og rett i to kanter, da.. Noen steder sprekker fjellet i lag, og former naturlig slike rette linjer og flater. Nå var denne såpass lavbevokst at det ikke er mulig å se hva slags bergart det er, men om man ser på de to øverste bildene så er det veldig mange steiner som har en jevn og fin tykkelse. Det tyder på at det er naturlig brutt stein som spalter fint. Trolig en form for sedimentær bergart. Folk har til alle tider brukt naturens emner på best mulig måte.

Matador er en relativt ny leverandør som startet med en Pocket Blanket, et 120x160cm picknickteppe/groundsheet på 98g som jeg kjøpte for ca 3 år siden. Etter dette har de kommet med flere lette produkter som kan være interessante. Det siste er et håndkle, 60x120cm, 73g; https://matadorup.com/products/nanodry-shower-towel-large?variant=34348232646 Kommer nok til å bestille dette for levering på hotellet når jeg skal til USA om ikke lenge (hvis jeg slipper inn)

Godt innspill fra CCCP her! Jeg har vel hatt en tendens til å synes mer synd på meg selv om det går tungt, så jeg skal ta dette til meg

Opp og ned, men en spennende tur. Det er ikke bare norske på tur på Grand Canaria. Denne gangen traff vi en "utenlandsk" mann, men for sikkerhets skyld så snakket han norsk... For å gå tur her må det være enklere å snakke norsk - for "utlendingene". Alle andre er jo norske.... Vi kom sent i gang med dagens tur. Værmeldingen mente vi skulle bli velsignet med sol og sommer på formiddagen, og at vi bare fikk sommer på ettermiddagen. Da passet det godt med noen timer på solsenga før turen. Det har vært smått med dagsedler og program. Denne dagen hadde programkomiteen tatt seg sammen og avholdt et kjapt møte og komiteens eneste medlem Edvin, hadde enstemmig vedtatt at vi skulle gå Champanjestien til "Våres plass". Ingen av oss hadde gått denne turen før. Vi har sett deler av stien, og hadde en oppfatning av hvor vi skulle gå. Hva vi ikke var klar over, var hvor mye opp og ned - og opp, vi skulle. En overraskelse for mange... Utgangspunktet var selvsagt Norskeplassen. Fra hotellet og rett opp når vi greit Norskeplassen på noe under tre kvarter. En liten pause, og så opp til stidelet mot Champanjestien. Et gammelt skilt viste vei. En kjapp bakke opp, og så overraskelsen. Vi måtte ned en både lang og bratt bakke til Champanjedalen, for bare å ta fatt på en enda lengre bratt bakke opp. Før vi kunne spasere utover mot "Våres plass". Anstrengelsene både opp og ned bakkene ga så avgjort valuta for pengene. Champanjedalen var noe ganske annet en det mer ørkenpregete landskapet opp på slettene ved Norskeplassen og innover. Her var det blomster, busker og kaktus, samt en og annen malerisk pinje. En bakke her og der er også greit. Det blir jo litt ensformig å gå den samme veien hele tiden. Nå er ikke alle i vår gjeng like "glad" i bakker. Det skal ikke mye til for å komme på gli i grusen, og det er bratt og langt ned.... Heldigvis gikk det helt greit med alle - selvsagt. Sigbjørn hadde gått til anskaffelse av "champanje" spansk så danne... Det var meningen å feire dagen - og en ny tur ute på "Våres Plass". Det viste seg at Champanjen burde vi ha spettet nede i dalen. Det hadde det passet best. Nå gjorde det ikke mye forskjell, det ble likevel en feiring - på "Våres Plass". Hjemturen gikk på kjente stier, og på kjente veier. Grus og støv. Ikke fult så kjekt, men raskere. Med en klunk Champanje innabords og flate veien, var det ingen grunn til sure miner. Nedover mot Norskeplassen gikk kjapt og med godt humør. Som vanlig hadde Kjell kontroll på tidsforbruk og avstand. Vi gikk til sammen 13 kilometer på 3 timer - effektiv gåing. Champanjestien er antakelig litt kjappere en den vanlige veien, men med mye mer opp og ned. Og den er noe bratt inne i mellom - ikke problematisk bratt, men... Fra Norskeplassen gikk vi mot sola og solnedgangen tilbake til hotellet. en grei avslutning på en fn tur. Les hele artikkelen

Hei Det er vel opplest og vedtatt av @runegutt123 og @DSK mfl. at vanlig tennveske er meget bra til Primusfyring. Lampeolje inneholde voks som gir sotavleiringer. Tennveske er ganske "ren" parafin og soter svært lite. Jeg har brukt tennveske i mange år til primusfyring og aldri hatt problemer. Ved tenning er det bare å pumpe ca. 22 slag, åpne og la dryppe tennveske ut i vekeskålen til den er passe våt. Tenn på og la forvarme til det nesten slukker. Så åpne forsiktig for ventilen og la stå en stund for at flammen kan stabilisere sig og varme hele greie igjennom. Jeg har aldri sprit med til forvarming. Jeg har aldri opplevd at tennveske er frosset ned til -22 C som jeg har teltet i. Og fuelflasken er alltid plassert direkte i snøen. Parafin inkl. tennveske er mye mindre eksplosjonsfarlig enn bensin!! Bensindamp fra lekkasje er eksplosivt! Parafin damp og -veske tenner ikke umiddelbart. (tenn temperatur kan slås opp.) Parafin smaker selvsagt ikke bra ved søl. Værst er svensk T-sprit!! Men det er jo mulig å pakke så mat og brennstoff er adskilt og i plastposer hver for sig. Men øv i primus fyring innen dere drar på tur. Elgen

Tipper du mener Runegutt123. Savner alle de gode svarene hans. Han var veldig aktiv i Primushjelpetråden. Stengt nå, men full av gode tips og råd rundt allverdens primuser.

Denne er også ganske ålreit for dem som liker ekspedisjoner https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA20001712/13-10-2013

Ca 3 meter er det vi foreløpig har opplevd som optimalt. Etterpå har jeg hørt at det skal stå omtrent det samme i Ekspedisjonsboka til Gamme. Nærmere så kan teltet havne inne iturbulensen som blir bak veggen med økt blafring og også mer nedlegg av løssnø. For langt unna så er du brått inne i vinden igjen.... Er det veldig mye fokksnø langs bakken så funker det å lage en liten vegg 5-10 meter foran den "ordentlige" borgen for å at være skal slippe en del av snøen der... Vi bruker det samme på isfiske. En "for-mur" for å ikke få så mye snøføyke i turbulensen bak muren vi sitter bak...

Du bor 500 meter borte i veien her og dermed antakelig nærmere enn alle de andre medlemmene på siden her, Viktor. Si fra 5 minutter på forhånd så skal du få kaffe også mens du gjør vurderingene på egenhånd. (Men, altså ja; jeg har lest både kart, avis og bok i lyset fra en sånn. Selv om jeg vinterstid pleier å ha med et utvalg av alt fra telys til hodelykter i tillegg til et par sånne )

Jeg har mange ganger vært inne ved Geitsjøen på Hardangervidda og også sett det som er igjen av Geitsjølægeret mange ganger. Bare ruiner. Men denne gange la jeg merke til noe jeg ikke har lagt merke til før . En helt flat og snorrett tilsynelatende tilhogd stein som var en del av muren. Kan denne virkelig være tilhogd? At de som bygde lægeret skulle ta seg umake med noe så arbeidskrevende til ett så enkelt byggværk tenker jeg må være usannsynlig. Kan de bare ha funnet steinen slik og funnet ut at den passet perfekt til prosjektet deres ? Kan noen ha bearbeidet denne steinen enda tidligere ? Eller kan denne steinen være en naturlig stein ubearbeidet av menneskehender ? Jeg vet ikke, men det satte min fantasi i sving da jeg krøp i soveposen den kvelden...

Styr unna orion extreme - det er ikke et vintertelt. duken går ikke langt nok ned, og konstruksjonen tåler ikke fallvind. Høyden på teltet gjør også at du må ha veldig høy levegg. Forteltene er akkurat store nok til en bitteliten kuldegrop - hvis snøen er helt fast. i sukkersnø lager du deg bare problemer. Orion er et kjempebra helårstelt hvis du bare skal ha noen få vinterturer - det er nemlig et av de beste barmarksteltene jeg har vært borti. På vinteren foretrekker jeg tunnell fordi man kan sette det opp i storm alene, og det gigantiske forteltet gjør vintercamping til ren luksus.

En av mine favoritter! https://tv.nrk.no/serie/i-nansens-fotspor/PRTY12006609/20-01-2009

Fin tur i vekslende vært. Det er bare å slå det fast. Norge er et lite land. Det skal ikke mye til før det viser seg at helt fremmende fra andre deler av landet kjenner naboer eller slektninger. Vi skulle på langtur med Norskeklubben. Fra Norgesplassen klokka 10. Vi, det vil si den mannlige delen av gjengen + Olav som denne gangen hev seg på sammen med oss, hadde avtalt å delta på utflukten. Vi ankom Norgesplassen i god tid, og hva skjer, jo selvsagt var det også kjente som ville på tur. Dette var en kar jeg hadde vært på dugnad sammen med. Vi hadde truffet hverandre på Blåfjellenden og på Strandalen. Han var sammen med en svigerinne - som selvsagt viste seg å være nabo til min nevø i Sauda. Og det er ikke noe sært at vi finner slikke koblinger. En kveld i Puerto Rico, hvor det var andre Norske enn oss - fra østlandet og nord på vestlandet. Det viste det seg at de hadde felle kjente med en del av vårt følge... Norge er et lite land. Langtur med Norskeklubben betyr mer enn 20 kilometer og opp mot 6 timer før vannhullet og den obligatoriske halvliteren kan nytes. Denne gangen skulle turen gå fra Norgesplassen opp til Contadores, og videre til "Ivarsplass" før nesene ble satt nedover mot Taurusdalen. Det er friske 500 høydemeter på turen - oppover. Nedover når vi sjøen - 800 høydemeter. Det er egentlig ikke noen skikkelige bakker på turen opp - utenom den siste opp mot "Ivars plass". Det viser likevel godt på farten at det går opp - nedover går fortere. Og det er muligens på plass med en liten advarsel. Selv om det hovedsaklig er pensjonister som går disse turene, er det lite som minner om "støvets år" på tempoet. Her går det unna. Tempoet er ikke for høyt, og det er lov å gi beskjed om at tempoet er for høyt. (men ikke motsatt.) Vi var ikke like heldige med været denne onsdagen som på de tidligere turen. Det var mørke skyer og vind - liten bris... Vi så regnbue inne i landet, og helt oppe i høyden var det noen dråper i lufta. Det kan ikke kalles regne, men heller ikke opphold hele turen. Vi holdt følge til et godt stykke nedover mot sjøen. en fra Norskeklubben hadde tatt følge med gjengen som var på tur. Et stykke nedover bestemte karen seg for å ta en annen sti enn det som var lagt opp for turen. Da et par andre bad om å få ta samme vei, var Edvin ikke sen om å henge seg på, og siden vår egen turleder hev seg på, måtte vi andre følge opp. Vi ble hele 9 stykker som tok mot "sommerfjøset" og ned. Og her ble det ikke spart på kruttet. Ville vi henge med, så var det å holde farten opp - småspringing eller virkelig kjapp takt. I slak nedoverbakke. Det gikk fort. Det holdt nesten... En av deltakerne fikk et ubehagelig møte med stien. Det gikk heldigvis godt, men vi tok det litt med ro etter det. Ute langs kysten overtok finværet. Det ble igjen sol og sommer. En god avslutning. For oss som startet fra det øversste hotellet, ble det totalt 23 kilometer. Og denne ganske lange turen gikk unna på 5 timer - utenom pausene. Vi var nede før 4 på ettermiddagen.Les hele artikkelen

Turdag 3 på Grand Canaria. Selvsagt er det bra turvær også 3. dagen. Sol, lite vind og temperatur rundt 20 grader. Mer perfekt enn det er det vanskelig å få. Nå hadde hele gjengen hatt to dager med noen timer på beina hver dag. Den kvinnelige del av oss ønsket mer strand og solstol og mindre fot-tur. Det ble bare den mannlige delen av selskapet som tok på tur denne dagen. Nå er vi "gutta" i god form, så det kunne hende det ble en litt kjappere tur denne gangen? Egentlig hadde vi planlagt å ta drosje til utgangspunktet og gå tilbake til hotellet - over Norskeplassen. En kinkig rygg satte en foreløpig strek over det prosjektet. Det ville muligens bli for langt for den kinkige ryggen, så vi tok en tur som bare var omtrent dobbelt så lang.... Vi ble kjapt enige om å ta mot Norskepalssen. Nesten alle turene med utgangspunkt i Puerto Rico må om Norskeplassen. Også vår tur som skulle gå til "Våres plass" - om Norskeplassen. Fra øverst i "Nyedalen" i Puerto Rico og til Norskeplassen er det mulig å ta forskjellige løyper. Alle har en drøy stigning - 200 høydemeter, men det er forskjellig hvordan høyden tas. Vi har tatt turen rett opp fra hotellet, som gir en bratt bakke helt i starten, og vi har gått langs en "hylle" oppover. Mye mindre bratt, men lengre. Denne dagen valgte vi stien - rett opp til venstre, Men først etter en liten "strafferunde i starten. Noen meter ut i terrenget før vi endte ut på veien, for så å ta fatt på bakken. Bakken var grei den, selv om det seg bratt ut nedenfra. Vi kom oss opp i godkjent stil og fortsatte i bra tempo mot Norskeplassen. Hvor vi som vanlig ikke var alene. Godt med folk, de fleste pensjonister og, som vanlig, alle Norske. Det er egenlig ikke lange biten ut til "plassen", men det tar likevel tid. Og returen - samme vei - tar omtrent like lang tid. Etter en liten pause, tok vi veien mot "sukkertoppen" (410moh) og videre "oppover" veien. Stidelet mot både "Øyvindsplass" og "Våres plass" er merket med skilt. Vi er heller ikke alene ute i terrenget. På alle stier er det folk på vei til eller fra en "plass". Mange har nok gjort som oss - tatt turen til Grand Canaria for å gå. "Våres plass" ligger også på 410 moh. Denne gangen tok det oss omtrent tre kvarter å gå fra hotellet til Norskeplassen. (Ruten om bakken "til venstre" er noe lengre enn om vi hadde tatt bakken rett opp.) Det tok oss tre kvarter å nå "Våres Plass" og det samme tilbake til Norgesplassen. Fra Norgesplassen tok vi tilbake samme vei som dagen før, men i et litt høyere tempo - også den delen på tre kvarter. Det er ikke mange utfordringer ved å gå i terrenget rundt Puerto Rico - for folk uten respekt for høyde. For oss andre, er det enkelte plasser litt spennende. Det er smal sti og stup til venstre - eller høyre. Det er bratte bakker med løs grus. Alt i alt er det likevel enkelt å komme fram. I godt selskap, en fin gjeng, alle i sin beste alder og med trening i å gå, blir det skikkelig kjekt med tur. Været gør det hele ekstra kjekt. Det er til og med bedre enn å være hjemme....Les hele artikkelen

Jeg forstår at REJOHN har gjort som trekkfuglene og fløyet til varmere breddegrader når værgudene her hjemme slår seg vrange. Men noen må jo ta ansvar for å holde stiene her hjemme ved like så de ikke gror igjen og i dag ble mitt bidrag en tur fra Dale og rundt Lifjellet. Overskyet fint vær med litt vind. Ypperlige forhold for en tre timers tur i litt raskere tempo enn det jeg pleier å holde når jeg har turfølge, men det hadde jeg altså ikke i dag. Hjemme ventet det som vanlig ingen middag, men eldste sønnen hadde fødselsdag og kona spanderte både middag og pils på byen. Totalt sett så må jeg vel si at med både tur og en behagelig avslutning så var nok dette ukens beste dag.

Tja, det er jo egentlig bare deg selv som kan svare på det. Spørsmålet er vel om du kan bruke 3800,- på noe annet som gir like stor glede. Jeg husker ikke hvem som sa det, men det var på P2, "folk burde bruke penger på opplevelser, ikke materielle ting". Jeg tenker at det er mye sant i det. Skal man først kjøpe en god jakke er det vel mest miljøvennlig å kjøpe noe som varer. Slik sett er det nok smart å kjøpe god kvalitet.

Skal rusle litt i skog og fjell. Våkne utendørs og fyre opp bål. Sånn cirka. Og siden dette er en skrytetråd... Til sommeren skal jeg hit: Da har jeg tenkt å prøve meg på dykkersertifikat med minst et av barna. Og skal utforske noen av toppene jeg ikke har vært på før.

Det er både trist og skremmende Man kan si mye om dagens klimaforskning, men at vår rovdrift på egen klode ikke har spilt noen rolle, er rimelig naivt/idiotisk å tro

Her igår skulle det være en oppholdsværdag før en halvannen uke med regn og det måtte utnyttes. Tok med primusen og en pose tørrmat og gikk ut rett etter jobb. Bikkja var selvsagt med. Det var yr, tåkete noen plasser og våt snø. Gikk en runde i skogen hvor det ikke går folk. Fant så et lite utsiktspunkt, satt meg ned og spiste indisk 👌 Vet ikke med dere, men jeg har vært så lite på tur at jeg synes Real smaker ganske godt 😅 Selfie!

Flott film og flott redigert!

Vi var en liten gjeng som kombinerte lavvoliv og fluefiske i Lakselv her en høst. Nuh har Vebjørn hatt tid til å klippe sammen det vi filmet til en liten snutt. Selv opptrer jeg innimellom med noe blått på hodet eller ved å bidra som kameramann til det som er filmet under overflaten....

Året er jo langt, og med alle moglegheiter rundt meg her eg bur, vert det nok fyllt opp av aktivitet både til lands og til vanns. Nokre "førehandsbestemte" turar er dog allereie spikra. Det vert Tafjordfjella til helga, Hardangervidda ein tur i feb., Børgefjell i Mars, ein tur i Rondane ein eller annan gong innimellom, gjennom Tafjordfjella med kids i påska, nok eit våreventyr på josten i Mai, og Grønland i august/september. Elles håpar eg på mange slakke ettermiddager på standplass i sol/klatreveggen, med blide kids, bål og fjordutsikt. Altfor lenge sidan eg hadde såre fingertuppar! Flotte turar på jobb vert det nok også, med spreke eritreerar i sunnmørsfjell. Målet for 2018 er også allereie satt: eg skal ikkje planlegge ein steikt tur! 2018 skal bli året for heimebasert reiseliv.

2016 ble mitt første år som fjellvandrer. Startet med 3 dager i juni med daglige turer rundt Vartdal. Så ble det 3/4 dager rundt Gjende, der Besseggen, knutshøe og bukkelegere ble tilbakelagt. så i slutten av september ble det en tur til Spiterstulen medfølgende topptur til Galdhøpiggen. så i 2017 starter planene noe tidligere. -Trekanten i Trollheimen på ski i mars. - kanotur med jobben i juni. - Trekanten i Trollheimen til fots. -Topptur fra Spiterstulen til Glittertind. så får vi se hva annet som dukker opp.

Her blir det overnattingsturer i marka med fiske og kos imellom operasjoner av begge hendene samt nakke Så mye tyder på mange 1 natts/helgturer med høy rødvinsfaktor istedenfor lengre og mer fysisk krevende turer. Bedre å komme seg ut på kortere turer enn ikke å komme seg ut i det hele tatt 😁

Planen min er å returnere til Norge etter hvert, så må jeg skaffe jobb der for å overleve norske priser! Noe mer utover det vet jeg ikke enda. Men akkurat nå er jeg i Canada, bor i en van og jobber litt som når det passer meg og når det er jobb å få. De siste 14 dagene tok jeg 4 forskjellige jobber i to forskjellige byer, synes dette er utrolig spennende så nå blir det å jobbe slik en måneds tid for å fylle opp kontoen igjen. Mot slutten av februar og utover til mai blir det nok å satse på mange toppturer, helst i forskjellige deler av Alberta og BC, kanskje helt nord til Yukon? Er utrolig mye terreng som frister og listen over steder jeg har lyst til å dra til er lang. Derrimot er det langt vanskeligere å komme seg ut dit man vil her i forhold til Norge, iallefall om man har planer om en dagstur. Heldigvis ble det mye billigere å dra ut i nasjonalparker her, Canada fyller 150år og dermed er alle nasjonalparker gratis å gå inn i ut året.

Et kort lage-selv-epos. Den mangler nok litt dybde, så si fra om det er noe som bør legges til http://www.hengut.no/2016/11/01/gjor-det-selv-diy/

Får smelle inn et ferskt bidrag fra helgas isfisketur. Langt fra de største som lever i dette vannet utenfor Tromsø, men en k-faktor som minner om oppdrettsfisk. Alle tatt på isen, dyptfiskende bruk (ned mot 10m) egnet med makk.

Fun fact: På XXL er disse skiene billigere på nett enn i butikk, man får nettprisen dersom man gjør ekspeditøren oppmerksom på det.

Jeg har Berniedwg cap'er til Omnifuel og Omnilite, kjøpte mine hos shapeways som også leverer disse. Shapeways hadde litt rimeligere frakt enn imaterialise. Mine endte på ca 750,- tilsammen, da var Dollaren lav, fikk aldri noe moms og gebyr på forsendelsen. Begge er 3d print☺ Har brukt den til Omnifuel mest og kun på gass. Lydnivået er 6-7dB lavere enn uten, så på småkok er den i prinsippet lydløs. Jeg synes forbruker har gått ned med silencer, det kommer sikkert av at gassen ikke kan "stikke av" på samme måte som med flammesprederen. De setter seg fast i brennerklokka, for å få de av tar jeg og skrur klokka ut av huset og tapper forsiktg med en skrutrekker for å sjokke den av. Prøvde en annen metode første gang, men da smuldret prime-pad'en opp. (Den tåler etter hvert ikke mekanisk påvirkning). Vær obs på at Primus ikke ambefaler alle typer fuel til sin egen silencer til Omnilite. Det gjelder kanskje også for Bernidwg silencerene. Faren med disse er underburn dersom du skrur opp ventilen før forvarmingsflammen er slukket. Pass også på at silenceren blir god og varm og holder veldig lenge på varmen etter brenneren er slukket.

Det ultimate myggmiddelet er for meg å ha med kone og barn . Myggen elsker dem, og da får jeg være ifred. Selv da de sitter med myggnett og anorakk beholder de myggen hos seg så jeg kan være innen 5 meters radius uten å bli spesiellt plaget. En annen fordel er at de er selvgående og dermed ikke påfører meg ekstra vekt på tur.