Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. jan. 2017 i alle områder

  1. Dette bildet gjør til at jeg kjenner lengselen mot nord. Pasvik i februar i fjor.
    10 poeng
  2. Et bilde inspirerende til tusen for undertegnedes del. En turkamerat som sitter ved et isfiskehull høyt til fjells et sted i Troms.. Etter å ha måket oss gjennom enorme snømengder utpå vannet, gjenstod fortsatt en meter med slush/sørpe, før borekrona endelig fant stålisen langt der nede. Så var det å lage seg til en plass for liggeunderlaget, fyre opp en sigarillo og begynne fisket etter røya... Under værforhold som ikke nødvendigvis kunne beskrives som særlig bra. Utallige, utallige timer har han (og jeg) tilbragt på denne måten.
    9 poeng
  3. Dere har selvsagt helt rett!! Jeg ser ikke ut til å få lov til å editere eller slette egne innlegg når de har stått en stund? @adminstrator? Slett gjerne bildet/forrige post. Det var korttenkt av meg å poste et bilde som ikke var mitt, tanken var bare å dele den inspirasjonen det gir meg, og hvordan jeg oppfatter bildet svært inspirerende/positivt. Har sporet bildet, og det kommer herfra: http://breogfjell.blogspot.no/2010_04_01_archive.html Fotograf er Trond Hindenes, og det er selvsagt Omnatind, ikke fra Bjørndalstindane. Har flere andre bilder også men det er disse + noen av mine bilder fra andre sesonger, og turer med barna, som henger på veggen. Har lagt ved to mine av mine bilder fra 2016 som også er til inspirasjon, og som jevnlig hentes frem fra bildearkivet på pc'en. (men som ikke henger på veggen). Det ene er fra området rundt Courmayeur / Mont Blanc - januar 2016, og det andre fra Lauvnostind (Hurrungane) - mai 2016.
    9 poeng
  4. Mitt bilde stammer fra isfiske i Engerdal. Jeg skulle i teltet og hente noe. Dette synet møtte meg da jeg stakk nesa ut igjen. Bror på isen i fantastisk lys. Synd jeg ikke hadde bedre kamera, men har likevel dette på lerret i leiligheten.
    8 poeng
  5. Fra fjorårets siste vintertelting på Sennalandet, Finnmark. Så fantastisk vær at man helt glemmer alle turer i "fokk og rokk" som de sier i Finnmark. Strålende føre med hard overflate som gjorde at vi slapp å brøyte med pulkene og tidvis fantastisk vær. Så sent på sesongen blir det heller ikke mørkt så det er mye fin utetid. Er så inspirert av denne siste fine turen med 3 kompiser (2 tobente og en 4-bent) at Arctic beddingen og pulkposen til teltet har vært ferdigpakket i snart 4 måneder!! Nu kommer endelig skiføret her nord så til helgen.....!!!!
    7 poeng
  6. Fint minne fra sommeren 2016 med familie og venner Og fra en fisketur på nordvestlandet
    6 poeng
  7. Isen synger og bikkja danser ... Pysete meg liker meg best på land når isen klager som verst. Isen synger, drønner, braker og knaker. Den høres trist ut. Kanskje drømmer den om sommeren den aldri får oppleve? Bålet spraker og knaker og snakker med isen, men jeg, jeg har det fint. Godnatt Tresjøen! Kommer snart tilbake.
    4 poeng
  8. Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.
    3 poeng
  9. Skulle på skøytetur i helgen, men det går ikke uten skøyter og skøyter er ikke å oppdrive i Oslo atm. Og siden året fikk en litt bratt start, så ble det hodelykttur til skogs i kveld. Beste medisin mot hverdagsmas. Fra Hønefoten i Maridalen, opp Turter/Branntomta til Fagervann, og merka sti ned igjen. Friskt ved vannet i kveld gitt. Og når man er mørkeredd, og isen brummer og braker, så kan man bli litt skvetten. Men det gikk bra og vi ble ikke overfalt av Heffalomper heldigvis. Dårlig med bilder, men vi fikk sett veldig mange ferske harespor Nå rødvin. Snakkes!
    3 poeng
  10. Jeg er veldig glad i en god Whisky, og etter å ha prøvd mange forskjellige typer, kom jeg over denne. Da har det bare blitt denne. Synd den ikke er å få på polet i Norge.
    2 poeng
  11. Etter å ha prioritert skolen hardt i snart 4 år skal jeg nå gi meg litt mer slack å tørre å ta fri fra bøkene litt oftere slik at jeg får kommet meg avgårde på alle turene jeg ville ta ifjor. Jeg skal også drite mer i hvordan været er meldt å ikke vente på de aller fineste godværsdagene. Jeg håper og på å få min første vintertur med pulk.
    2 poeng
  12. Ja, det burde du kanskje. Dessverre er det mange som tror at bilder som ligger ute på nettet fritt kan brukes og legges ut andre steder. For ikke lenge siden var det en kjent norsk matblogger som brukte andre sine bilder, hennes unnskyldning var at "bildene lå jo på Google, så da kunne jeg bruke dem" !! Selv har jeg fått atskillige tusen kroner for mine bilder som andre har stjålet på nettet og publisert på egne nettsider. På Fjellforum er det administratorene som har redaktøransvar, og dermed kan de risikere å få en ganske saftig regning hvis folk her publiserer andres bilder uten lov.
    2 poeng
  13. Det å skylle nevene i et kaldt fjellvann, vaske av fiskeblod, adrenalinet som omsider har begynt å gi seg etter fighten med 2kilosen, tanken om at jeg fortsatt skal loffe rundt på vidda i ti dager til..Et øyeblikk av hinsides lykke og ro som inspirerer meg noe vakent i planleggingen av turer neste sommer.
    2 poeng
  14. Første test før teltturen på skøyter i morgen. Turskøyter fra Skatemate.no Hun var litt Bambi til og begynne med, men kom seg raskt😀
    2 poeng
  15. Produkt Bergans Storen Mountain Hat levert av Bergans Veil pris kr. 500 Härkila Visent Cap levert av Härkila Veil pris kr. 899 Lowe Alpine Mountain Cap levert av Equip Outdoor Technology Veil pris kr. 499 Klättermusen Mysse 2.0 levert av Klättermusen Veil. pris kr. 700 Sealskinz Thermal Waterproof Cap levert av Wenaas Nordic Veil pris. kr. 599 Sealskinz Winter Hat levert av Wenaas Nordic Veil pris kr. 449 Testpersoner @Anders Eriksen @Henrik Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Sikkerhet Pris Testforhold Luene er testet under variert friluftsliv på vinterstid, og temperaturen har variert mellom 5 °C og -25 °C. Luene er testet i ulikt omfang hva gjelder temperaturer og vind. Luene er ikke testet (ikke brukt) når det har vært klart at lua ikke kunne brukes under temperatur- og værforholdene. Dette kan være at det har vært for kaldt eller for mye vind, som i værste fall kunne ført til skader. Vurdering Formålet med sammenligningstesten har vært å se i hvilken grad vindluene har oppfylt formålet sitt med vindtetthet og hvor godt de beskytter mot vind. Spesielt kan øre og panne være utsatt for vind og det er derfor viktig at vindlua rekker et godt stykke ned i panna og dekker ørene ved å sitte tett inntil. Et av kriteriene for testen er brukervennligheten på lua, herunder justeringsmulighetene vindluene har. Alle luene i testen unntatt Härkila Visent Cap har en eller annen form for strammemulighet i bakhodet med strikk, borrelås eller spenne. Bergans Storen Mountain Hat Levert av Bergans Veiledende pris kr. 500 Fjellforumvekt: 32 g Les mer om lua her Bergans Storen Mountain Hat kommer i 3-lags Dermizax og er ikke fôret. På grunn av at den ikke har noen form for fôr egner den seg til bruk hvor det er høyt aktivitetsnivå eller under mildere temperaturer. Ettersom den ikke er isolert kan det være en mulighet å bruke denne lua over en annen. På grunn av at lua ikke er fôret kommer det mer luft til rundt ørene når det ikke benyttes lue under denne. Lua rekker relativt langt ned i nakken. På grunn av mangel på fôr i lua vil det være hensiktsmessig å benytte seg av en ekstra hals, eventuelt høy krage på mellombekledningen dersom det ikke benyttes ekstra lue under. Som noen av de andre vindluene i testen, har ikke denne lua brem eller knapp for å feste bremmen. Knapper har ofte en tendens til å skape et ubehagelig press i panna, spesielt i de tilfellene hvor det benyttes hodelykt i kombinasjon med lua. Dette gjør at denne lua egner seg svært godt til å kombinere med hodelykt eller snøbriller. Strikken i bakhodet sørger for at ørene blir godt tildekket. Til tross for at det ikke følger med noen snor som kan festes under haka, sitter den likevel godt på hodet på grunn av den ene strikken. Konklusjon Lua har et snevert anvendelsesområde ettersom den ikke er fôret og passer således godt til personer som er i høy aktivitet og produserer en god del varme, eller der hvor vinden er lav og temperaturen relativt høy. Ved å kombinere vindlua med en annen lue kan vindluas anvendelsesområde økes. Den veiledende prisen på kr. 500 kan nok være passende dersom luas anvendelsesområde oppfyller formålet til det en forbruker ser etter. Härkila Visent Cap Levert av Härkila Veiledende pris kr. 899 Fjellforumvekt: 136 g Les mer om lua her Øreklaffene til Härkila Visent Cap kan trekkes godt rundt ørene og en borrelås sørger for at ørene holdes varme til enhver tid. På dager hvor temperaturen har krøpet ned mot -20 °C har det blitt benyttet balaclava og lua har ikke blitt opplevd som trang. I høyere aktivitet kan lua bli noe varm. Lua vil derfor i det hovedsakelige passe til friluftsliv der hvor aktivitetsnivået er lavt, eller for personer som produserer lite varme. I tilfeller hvor lua blir noe varm er det ingen øvrige justeringsmuligheter for å slippe ut overskuddsvarme med å eksempelvis åpne strammingsmuligheten i bakhodet. Den må derfor tas av hodet eller åpne borrelåsen som sørger for at ørene blir beskyttet. Ved bruk av hodelykt har den fungert tilfredsstillende til tross for at lua har forholdsvis stor brem. Man vil likevel miste noe av lyset i synsfeltet som følge av den store bremmen. Dette fører oss over til sikkerheten. Lua har ingen ekstra snor i tilfelle lua skulle bli tatt av vinden. Bremmen har også stor overflate som gjør at vinden kan få bedre tak. Dette kan være kritisk på vinterstid i kalde omgivelser. Konklusjon Alt i alt beskytter den godt mot vind og varmer godt på de kaldeste dagene under rolig aktivitetsnivå. Den veiledende prisen på kr. 899 kan virke noe i det dyreste laget ettersom dette er en vindlue. Ettersom lua tross alt har en gore-tex membran gjør prisnivået mer forståelig. Lowe Alpine Mountain Cap Levert av Equip Outdoor Technology Veiledende pris kr. 499 Fjellforumvekt: 67 g Les mer om lua her Lowe Alpine Mountain Cap er en gjenganger i flere tester og betegnes av mange som en klassiker. Den kan strammes i bakhodet med borrelås og bremmen kan festes til lua med trykknapp i front. Over den delen av knappen som er festet til lua (ikke bremmen) er det lagt på et stoffstykke i polyamid for å forhindre at snø ikke skal feste seg til knappen og gjøre det vanskelig å feste knappen. Dette er imidlertid et lite problem dersom man faktisk ønsker å feste bremmen i dårlig vær, da stoffstykket må trekkes til side for å kunne feste bremmen og dette krever at man må bruke to hender, og med votter er prosessen vanskeligere. Det skal likevel sies at bremmen er formbar slik at den i noen grad kan løftes opp uten å feste den til lua. I kombinasjon med holdelykt presses bremmens festemekanisme/knappen inn mot panna og skaper ubehag. Lua sitter godt på hodet ved at den rekker godt ned i nakken og dekker panna langt på vei, men den dekker ikke begge deler like godt. Det avhenger imidlertid hvor mye lua trekkes ned i nakken eller over panna. Innerstoffet består av myk fleece, noe som også hjelper til med å sitte godt på hodet. Lua har ingen egen snor for å forhindre at lua kan blåse av, men har istedenfor lagt på to hemper som har gjort dette mulig. Øreflappene dekker godt over ørene, men ikke like godt som Härkila Visent Cap. Dersom man velger å feste på ekstra snor selv, vil man også kunne stramme til ytterligere rundt ørene, slik at ørene blir ytterligere beskyttet for vær og vind. Konklusjon Denne lua er en av tre allroundere i testen, og passer godt for den gjennomsnittlige personen. Den utmerker seg ikke spesielt på noen områder hverken negativt eller positivt, men har flere ulike kompromisser for å øke anvendelsesområdet. Dessuten er den veiledende prisen på kr. 499 også en pris som kan forsvares. Klättermusen Mysse 2.0 Levert av Klättermusen Veiledende pris kr. 700 Fjellforumvekt: 89 g Les mer om lua her Klättermusen Mysse 2.0 er testens andre allrounder. På denne lua har Klättermusen festet på snor som kan strammes under haka og strammemekanismen i bakhodet er en spenne som enkelt kan håndteres med en hånd med eller uten votter. Med påsydd snor som kan strammes under haka trygger dette sikkerheten. Lua har også en brem, men det er ingen knapp eller annen festemekanisme for bremmen. Istedenfor har Klättermusen gjort bremmen stiv slik at den enkelt kan heves eller senkes, og den holder seg på plass slik du selv ønsker den skal være. Det er også uproblematisk å kombinere snøbriller og hodelykt. Her skiller den seg positivt ut sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap og Sealskinz Winter Hat som har knapp til festemekanisme på bremmen som kan skape ubehag i panna når det blir lagt presses på knappen. Ettersom denne lua ikke har knapp som presses inn og bremmen er enkel å håndtere, økes også brukervennligheten og komforten. Innerfôret består av myk og tøyelig fleece, noe som gjør lua behagelig å ha på hodet. Den skiller seg også positivt ut sammenlignet med de øvrige luene i testen ved at den trekker meget godt over ørene og isolerer dertil bedre. Riktignok ikke like godt som Härkila Visent Cap. Den trekker også godt ned i nakken uten at det går på bekostning av å beskytte panna mot vind. Konklusjon Den veiledende prisen til kr. 700 er ikke en urimelig pris ut fra hva du får. Lua hever seg flere hakk over de andre luene til tross for at det er gjort flere kompromisser. Alle de små ekstra detaljene som hever luas brukervennlighet, funksjonalitet og sikkerhet gjør det uproblematisk å forsvare prisen. Sealskinz Thermal Waterproof Cap Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 599 Fjellforumvekt: 95 g Les mer om lua her Sealskinz Thermal Waterproof Cap har på samme måte som Härkila Visent Cap en hard og stor brem og innerfôret består av myk fleece. Den kan enkelt med en hånd strammes med en strikk i bakhodet. Når strikken strammes opplever undertegnede at det oppstår et ubehagelig press rundt hodet der hvor strikken går. Luas konstruksjon oppleves som at den er konstruert som en helt alminnelig caps der det er lagt på ekstra stoff utenpå som skal dekke over ører og nakke. Stoffet som er lagt over capsen og skal beskytte utsatte steder folder seg riktignok over ørene, men sitter ikke inntil ørene. Dette innebærer at kald luft kommer til og isolering av ørene praktisk talt er fraværende. Det er heller ikke noen snor som kan tjene som sikkerhet eller ha den funksjonen at stoffet som er lagt utenpå kan komme tettere inntil ørene ved å stramme. Lua egner seg ikke særlig til bruk på vinterstid, men kan muligens ha et bruksområde sent på høsten hvor temperaturen begynner å krype ned mot 0 °C på natt og plussgrader på dagtid. Konklusjon Lua faller tvers igjennom testen ved bruk på vinterstid og er en gjennomgående skuffelse. En veiledende pris på kr. 599 vil være altfor ut høy fra denne luas egenskaper. Sealskinz Winter Hat Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 449 Fjellforumvekt: 64 g Les mer om lua her Sealskinz Winter Hat er den tredje allrounderen i testen. De to øvrige er Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0. På samme måte som Lowe Alpine Mountain Cap har lua en brem som kan festes med en knapp, noe som kan gi et press i panna ved bruk av hodelykt. De samme betraktningene om knapp som festemekanisme til bremmen som ble gjort om Lowe Alpine Mountain Cap kan også gjøres her. På denne lua er det borrelås som brukes for å velge hvor hardt lua skal sitte på hodet sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap, og har ingen betydning når luene sammenlignes. I motsetning til de to andre allrounderne (Lowe Alpine og Klättermusen Mysse 2.0) har ikke denne lua snor eller mulighet til å feste på ei snor. Dette kunne vært nyttig, spesielt når det gjelder sikkerhet, men også muligheten for å få dekket til ørene ytterligere. Luas innerstoff består av myk fleece og gjør at den er behagelig å ha på hodet. Lua dekker godt over ørene og sitter relativt godt inntil, spesielt om man sammenligner den med Sealskinz Thermal Waterproof Cap. Sammenligner man lua med Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0 isolerer og dekker denne lua hakket mindre enn Lowe Alpine Mountain Cap, men i liten grad. Som allerede nevnt ville det vært hensiktsmessig å ha ei snor under haka slik at sikkerheten styrkes, og at isolasjonsevnen er bedre. Konklusjon Denne lua er et godt alternativ til Lowe Alpine Mountain Cap, men kommer likevel litt svakere ut. Dette er fordi sikkerheten og isolasjonsevnen over ørene kunne vært bedre. Det fordelaktige er at Sealskinz Winter Hat har en veiledende pris på kr. 449 sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap som har en pris på kr. 499. Hovedkonklusjon Det er Lowe Alpine Mountain Cap, Klättermusen Mysse 2.0 og Sealskinz Winter Hat som kan kalles for allroundere og dermed har størst bruksområde til ulike aktiviteter. Bergans Storen Mountain Hat har et relativt snevert bruksområde og passer best i bruk hvor aktivitetsnivået er høyt. Härkila Visent Cap skiller seg ut ved at den passer best til aktiviteter som har et lavt aktivitetsnivå i kalde omgivelser. Sealskinz Thermal Waterproof Cap har lite å gjøre på fjellet vinterstid under kalde omgivelser med mye vind og kulde, men den kan muligens være et greit hodeplagg på høsten. Det er Klättermusen Mysse 2.0 som trekker det lengste strået i denne testen. Lua er definitivt den mest allsidige og har de beste egenskapene som en vindlue bør ha på vinterstid i fjellet. Dette skjedde med produktene etter endt test Luene har forskjellige leverandører og det står derfor hva som skjer med de enkelte luene i hver enkeltartikkel om de enkelte luene.
    1 poeng
  16. Et heldig valg - finvær i januar. Vinter? Med 4-5 grader sol og nesten ikke vind. På Jæren. Lite minnet om vinter denne lørdagen, bortsett fra at det fortsatt ikke er skikkelig lyst før etter ni – på morgenen. Likevel ble jeg litt overrasket, da det dukket opp snerk på pyttene etter som vi nærmet oss det vi hadde sett ut som dagens turmål. «Vi» i denne sammenhengen var broderen og jeg. Til vanlig blir det søndagstur på brødrene. Med bakgrunn i værmeldingen, ble det kjapt bestemt en lørdagstur. Vi tenkte på en tur på Høgjæren. Planen ble lagt om. Vi besluttet å ta en tur langs sjøkanten – fra Hå til Varhaug. Vinterturen…. Det viste seg ganske fort å være et heldig valg. Lite vind, som kom bakfra. Sol i ansiktet, og stigende temperatur, ga skikkelig gode forhold «nedover» mot Varhaug gamle kirke. Det er langt fra sikkert at forholdene oppe på høgjæren hadde vært like gode. Antakelig frost og is, i hvert fall fra morgenen av. Nede ved sjøen var det kun lav sol som «plaget» oss. Selv om dagene er blitt merkbart lengre, så står sola fortsatt lavt hele dagen. Vi hadde litt og snakke om. Tiden gikk fort. Det er ikke uvanlig å virkelig se fram til en liten pause ved kirkegården. Denne gangen var det også greit med en pause, men ikke helt «nødvendig». Det ble selvsagt ikke like behagelig på hjemveien – nordover. Sola var bak, vinden kom imot, og turen ned hadde jo tross alt tatt halvannen time. Det gikk likevel greit. Vi kom halvveis før broderen, litt overraskende måtte be om at vi satte ned tempoet. Det gjorde vi – en liten stund. Litt lengre nordover, kom ønsket igjen, og denne gangen ble det litt roligere videre. Det var ikke mange andre ute. På tross av fint vær og gode forhold. Noen var på tur, men ikke mange. Jeg gikk og funderte på dette, til det gikk opp for meg at det var lørdag og ikke søndag. En god forklaring på manglende oppmøte… Turen er til sammen nesten to mil. Vi bruker litt over tre timer. Det er omtrent tempoet som kreves for å ta marsjmerket. For vanlige rekrutter… Pensjonister kan bruke lengre tid og likevel klare merket. Nå er det bare å finne ut hvor vi kan melde oss på. Senere i vinter vil turen gå til Puerto Rico og Norskeplassen – 14. dager i syden, og hensikten er å gå tur. En slik utflukt vi hadde denne lørdagen var antakelig god trening for denne turen. Det eneste som skiller vesentlig, er at der nede bruker jeg joggesko og ikke fjellstøvler. Les hele artikkelen
    1 poeng
  17. Torky tørkepapir, som de blant annet har på Rema, funker like bra som fiberlene. Legg dobbelt lag Torky over klisteret, kjør over smørejernet et par ganger slik at smøringen trekkes inn i papiret, og skrap av både papir og smøring med plastskrape. Evt gjenta. Blir da lite smøring igjen du må bruke skirens for å fjerne.
    1 poeng
  18. Hvis helsa til eldste hunden holder så er planen så langt å utforske naturreservatet i Østmarka. Hvis ikke så blir kortere turer som passer den eldste. Håper på å få noen overnattinger ute, må bare få kjøpt inn utstyr først.
    1 poeng
  19. Dansk TV laget en realityserie ved Altevatnet i Indre Troms i sommer. Nå har den startet: https://www.dr.dk/tv/se/alene-i-vildmarken-tv/-/alene-i-vildmarken-afrejsen-1-10#!/00:00,autoplay=true
    1 poeng
  20. I restekassa på G-sport, Metro Lørenskog fant jeg 10m rundstrikk til teltstenger til 30kr. Og jammen lå det ikke 550cm - 9,5mm Alu teltstang til 50kr. i samme kasse. Nå skal Glassfiberstanga i Backpacker Gapahuken min byttes ut.
    1 poeng
  21. Ryker alltid med noen bokser øl i sekken. Er særdeles glad i Ægir sine varianter. Bøyla blonde ale, Dag sitrus pale ale eller Vetlebror session IPA er blant de beste ølene. Praktisk med småbokser. Sper også på med lokalbrygg fra Mack når det må kvantum til uten å flå pengeboka. Ellers er jeg meget glad i whisky. Ardbeg eller Lagavulin kan trygt velges for de som er glad i smaken av tyri, røyk og torv. Spe ut med noen dråper kaldt vann for å ta av den verste spissen om du er følsom for slikt. Noen småflasker Underberg er også med for å slå ihjel de verste tømmermennene dagen derpå etter seine timer ved bålet 😉
    1 poeng
  22. Syklet turen med en kompis i sommer med overnatting på Kalhovd, Stordalsbu og Mogen. Generelt vil jeg ikke anbefale dette hvis du liker bedre å sykle enn å skyve. Ingen av oss hadde fulldemper og med en del bagasje ble det vanskelig å sykle store deler av veien. Dette er helt i sørenden av Hardangervidda, så terrenget er mere kupert og steinete enn vidda lenger nord. Problemet er at hver gang man forsøker å sykle, vet men ikke om man kan sykle 20m eller 200m, og etterhvert blir man lei av å forsøke. Høydepunkter på turen var sykling på morenerygg flere kilometer langs Viervatnet samt den fantastiske nedkjøringen til Vråsjålega. Utsikten ned til Mogen når vi kom frem på kanten av dalføre var også en mektig opplevelse. Vi hadde samme turplan et DNT lag, men holdt betydelig høyere fart enn dem, så vi fikk god til til å nyte å være på fjellet. I ettertid er vi begge glad for å ha tatt turen, men det ble mindre sykling enn det vi hadde håpet på.
    1 poeng
  23. Du har ikke prøvd med en lakenpose av fleece el.? Tipper det fort øker komforttemperaturen med noen grader.
    1 poeng
  24. Her har du et par lokale barnehager i Nordland/Salten du kan prøve å få noen svar hos: http://medas.barnehage.no/ og http://engan.barnehage.no/ . Lykke til med bacheloren!
    1 poeng
  25. Vær så snill å bare brenn papiret. Og vennligst ikke drit ved det som er en åpenbar leirplass og legg en stein over, det er ikke morro for noen å finne presangen din.
    1 poeng
  26. Har original, ekstreme og hunter. vil anbefale Hunter som mest allsidig.
    1 poeng
  27. Bildet er "lånt fra internett...." Ikke for å være sur og grinete, men du har ikke lov å publisere det bildet her eller andre steder hvis du ikke har fått tillatelse fra fotografen til å gjøre det. Fjellforum kan risikere å måtte betale for at bildet er lagt ut her. (Dersom du faktisk har fått tillatelse til å legge ut bildet beklager jeg, men da bør du nevne det, samt oppgi fotografens navn).
    1 poeng
  28. Ja. Jeg pleier å råde de som ønsker å prøve friluftslivet til å prøve den enkleste metoden. Finne en rolig plass i naturen kort vei unna, tjue meter inn i skogen bak huset om mulig. Legge seg ned, lytte. Se på alt livet rundt en. Se på frostens iskalde grep, de vakre iskrystallene. Betrakte den flittige mauren, et høstblad som faller, en sommerfugl som vimser av gårde. Kjenne hvordan skogbunnen dirrer av hete, kjenne lukten av varm skog, høre en rislende bekk. For da vil de aller, aller fleste mennesker kjenne en ro sige innover en, og man glemmer alle bekymringer og stress. Det er ikke mer som skal til. Jeg tror at all reklame for flotte friluftsklær og fancy utstyr gjør at mange fokuserer på dette istedenfor på å prøve selve opplevelsen. Derfor liker jeg heller å råde til å prøve opplevelsen først. Dernest kan man skaffe seg ditten og datten man trenger, hvis man har lyst. Personlig bruker jeg naturen som rekreasjon. Når jobben er stress, når dagene har vært lange og slitsomme...når barnebursdagen er ferdig, når husarbeidet er unnagjort. Når angsten kommer, når følelsen av ensomhet kommer..det er rart med det, men å være alene langt til skogs har aldri fremkalt noen følelse av ensomhet, og jeg har aldri opplevd å få angst på en tur. Å ta med familien ut, legge seg ned på bakken etter slike dager, er som å kjenne de vonde følelsene bare renne av og ned i jorda. 30 minutter slik, og jeg har ny energi. Så ja..klart det er noe i at det å være i naturen har positiv innvirkning på psyken vår.
    1 poeng
  29. har både Jeven Orginal, hunter og extreme. Ville også ha gått for hunter. NB! Duken bør ikke være nærme bål, da blir det fort hull pga. ginster
    1 poeng
  30. Jeg får vel gjøre som folk flest, anbefale det jeg selv har - Jerven Hunter. Passe vattert, passe stor og grei vekt for meg. Plass nok for meg på 202cm/110kg til å sitte inni den på posteringsjakt. Ligge inni den og sove. Ungene på 7 og 4 bruker den som ly på dagsturer når vi har pause. Og på turer i fjellet pleier jeg putte dattera på 7 inni den mens hun venter på at jeg får opp teltet. Det vil den også bli brukt til i morgen på årets første fjelltur for datter og meg. Har brukt denne utallige dager på jakt. Jaktkompisen har den samme og vi er enige om at fjellduk er nesten like viktig som børse når man er på posteringsjakt på vestlandet. https://www.magasinet.no/friluftsutstyr/jerven/jerven-fjellduken-hunter-skog Bilde av kidsa mine i Jerven Hunter under julefrokosten som ble inntatt på skauen.
    1 poeng
  31. Fra mitt første møte med Finnmark. Ei uke med telt og pulk mars 2016. Ble så lamslått etter den turen at jeg trolig gjør Finnmarking av meg til sommeren.
    1 poeng
  32. Jeg kjenner at det kribler godt i turgenet når jeg ser så mange flotte bilder. De siste årene har jeg blitt veldig glad i kombinasjonen padling og topptur.
    1 poeng
  33. Jeg er tydeligvis en ekte sjøldigger, for jeg er ekstra glad i dette bildet, som da forøvrig ikke er tatt av meg, men regissert av meg. Jeg har en latterlig stor hunger etter solnedganger (og soloppgang om jeg slipper å stå opp tidlig. Eller i det hele tatt legge meg før sola står opp). Det er noe med energien som gir meg livskraft og påfyll. Og beste stedet å oppleve sola slik, er fra en fjelltopp. Ergo en ekstra stor drivkraft for mer utetid og flere fjell.
    1 poeng
  34. Det konkurrerer ikke med andre bilder her, men denne utsikten vil jeg gjerne våkne til flere ganger. Det er bakgrunn på mobilen, så jeg ser det støtt og stadig og gleder meg til det blir skikkelig vinter igjen.
    1 poeng
  35. Dette møter meg både på pcn og veggen (og kvalifiserer derfor kanskje ikke under Toms kriterier da jeg syntes det fortjente å henge på vegg i 120x80 cm over sofaen ;-)) Heldigvis sitter jeg sjelden i sofaen så jeg får sett det mye og det minner meg stadig om turforberedelser jeg må gjøre eller turer jeg ønsker å gjøre slik at jeg unngår å sette meg i sofaen enda en gang...
    1 poeng
  36. Her er bakgrunnsbildet på telefonen min, det er tatt 2.mai 2015 rett nedenfor toppen på Uranostind. Dette var virkelig "the Day of days". Dagstur som startet kl 09 fra FV53 mot Årdal litt forbi Tyinstølen der veien svinger vestover. -8 ved avgang på ca 1100m og vindstille, vi satt på toppen på 2157m i nesten en time. Jeg gikk uten jakke fra start og hadde ikke behov for å ta den på før jeg var helt oppe. Lengde 45km og ca 13 timer totalt.
    1 poeng
  37. Akkurat det samme her med dette bildet som bakgrunn på PC skjermen:
    1 poeng
  38. Det er meldt kaldt i natt. så turen går ut på terrassen. Må jo få brukt den nye vinterposen min.
    1 poeng
  39. Rakk en tur på skøyter i dag også, fine forhold. Har kjøpt inn turskøyter til maddamen, da kunstløpskøyter går dårlig på litt grov naturis. Hun har lovet å bli med på sin første vinterteltur til helgen. Tittet etter mulige teltplasser! Møtte i dag også to stykker på tynn is, uten noe å måle isen med, ei heller hadde de ispigger. Lokal avisa meldte at isen var trygg, så folk går uten å tenke. Målte 5 cm på et sted som den ofte er litt svak. Holdt selv å gå på en smell, hadde akkurat nok kokekaffe til en liten kjele😱
    1 poeng
  40. Så så mange ovenfor skriver om er det viktig å komme seg opp av sofaen og UT. MEN det gjelder å lytte til kroppen og ikke bli for overivrig. Fikk selv en smell her i sommer med en betennelse som gjorde at det var bom stopp!! Benyttet tiden til å Google litt og fant denne: http://www.colorlook.com/trening/soner.asp Ergo begynte jeg å bruke pulsklokke for å være sikker på at jeg var stort sett i sone 1 og av og til i sone 3. Man erfarer etterhvert hvilken sone man ligger i og det er svært lett å havne i sone 2 dersom man er litt for ivrig-spesielt dersom man går i følge med noen som er sprekere enn enn selv.... Frem til nå har jeg brukt en utgått Polar pulsklokke med pulsband. Selve bandet er ikke behagelig dersom man bruker det i timer, Så må venter jeg på en Garmin Fenix 3 Sapphire HR for å unngå pulsbåndet. Så jeg har virkelig lært og erfart at det å ligge i sone 1 gjør underverker. Har ikke merket noe mer til betennelsen og man får virkelig overskudd !!
    1 poeng
  41. Etter juleferie på Helgelandskysten i et heilt førr j..ver er jeg tilbake i Troms, og i dag ble den første skituren for sesongen mulig. 7-8 minus, stiv kuling og fokk og rokk på fjellet. Herlig:) Ble første tur med Aluq på 8 mnd, og han var fantastisk ivrig og flink. Tegner bra for framtidige tura:)
    1 poeng
  42. Klisjeaktige "Bare gjør det!". For min del har det handlet mye om det, og selv om veldig få ting ble gjort så har jeg fått litt mer selvtillit til å gjøre mer. Altså, bare ta soveposen ut og sove ute. Bare kjøpe en stekepanne og gå ut og lage middag på bål. Bare gå en tur, selv om ingen gidder å være med og været er så som så. Bare dra på ferie alene! Bare prøv noe nytt, om det er seiling, brevandring, lusekoftestrikking, hunderase, radioprogram! Godt nytt år og bare gjør det! (bare en liten samling av bilder fra Instagram, sånn for å vise litt av de tingene jeg har gjort )
    1 poeng
  43. Hadde store planer for høsten 2016. En kompis og eg skulle ha vår første lang-tur på Hardangervidda og være der i ei uke eller mer. Eg/vi leste kart, vurderte tilkomst plasser og laget pakkelister og tidlig på sommeren var alt klart. Så i mai ble eg syk, fikk betennelser i de store leddene i kroppen. Ble innlagt på sykehus i juni og kunne ei stund nesten ikke gå. Legene fant etter hvert rette type medisin, men den ville ikke virke før etter ca. 8 uker - altså uti september en gang. Legene rådet meg til å utsette Hardangervidda-turen og at eg absolutt ikke måtte ha belastning på ryggen i form av sekk. Kompisen min sa seg villig til å gå alle strekninger to/tre ganger for å hente min sekk, men vi skjønte fort at planene våre måtte endres. Det ble gjort. Så oss ut et brukbart område på Haukeli-fjellet der bilen kunne parkeres nær teltet og det var korte avstander til flere forskjellige fiskevann. Den 11.aug. startet vi med en prøvetur i kjent område for å sjekke hvordan leddene mine ville fungere. Eg klarte da tre-fire km på en dag, men med mye fisking/hvile og kompisen min som sekkbærer. Den 14. teltet vi ved en idyllisk sted og ikke langt fra bilen og i området vi hadde sett ut. Brukte dette stedet som utgangspunkt for flere korte fisketurer i området over flere dager. Noen dager kjørte vi til nye vann og Packraften min ble flittig brukt av oss begge. Fisk fikk vi også og været var helt strålende. Så hva erfarte eg i 2016. Jo, fikk bekreftet noe eg viste fra før, at gode venner er akkurat det - gode venner, at planer er til for å endres og å aldri gi opp sine drømmer!
    1 poeng
  44. På årets siste dag er det tid for å se tilbake på turåret med en "liten" bildekavalkade fra et eventyrlig turår. 2016 døpte jeg Storfiskens år, så den røde tråden har vært jakten på stor ørret, røye og sjøørret. Men i løpet av 12 måneder blir det tid til mye annet også, som toppturer, bålturer, jakt, kanoturer, laksefiske og teltturer. http://www.tursiden.net/2016/12/2016-i-bilder/
    1 poeng
  45. Enig med Tor-Erik-L-77 Jeg tok forrige helg med dattera mi (7 år) på hennes første vintertur. Vi gikk 30 min innover i skauen fra bilen. 20-30 cm snø og -5 grader. satte opp teltet (Helsport Fjellheimen Trek 3 Camp) en time før mørkets frembrudd, før vi stekte oss pannekaker på brenneren i det fri. Deretter var det bålfyring, et stykke unna teltet et par timers tid, spikking og div. for å få tiden til å gå. Trakk inn i teltet i sekstiden og fyrte opp Whisperliten så det ble trivelig husvarmt. Holdt å fyre i forteltet for å få passe lunk også i innerteltet, men trakk den helt inn i innerteltet i blandt. Så var det middagstid da med steking av kjøtt og koking av ris mm. Dette var også planlagt å ta litt tid, siden vi jo kom til å ha mye tid. Resten av kvelden gikk med til kortspill og lesing, samt å fortelle historier. Dattera sov i sin juniorpose med en Alta Long utenpå - jeg har egen vinterpose (som ble for varm). Vi sov begge som steiner. Neste morgen gikk vi tilbake til bilen før det var lyst, med hodelykter. Alt dette kan man jo gjøre selv også, uten sjuåring som turfølge. Bildet viser havregrøtfrokosten bakgrunnen mens dattera slapper av litt til. Fyring om morgenen er fint pga lite vind i skauen den natten, desto mer kondens som skulle tørkes ut... Hun og jeg skal få til en tur til etter samme modell før nyttår, men da i høyfjellet og med ski.
    1 poeng
  46. Tilegnet min trofaste kone som gjennom et langt samliv har funnet seg i mine mange innfall. Å si at det var høstens høydepunkt her i heimen er kanskje å dra det for langt, men når pappa skulle på Hardangervidda betød det noe. og dette "noe" var en opprømthet i fra meg, en viss oppgitthet fra fruen, og stor munterhet fra barna. Og oppgitthet og munterhet skyldes i hovedsak at jeg ikke klarte å vente med de synlige forbereelsene lenger enn ca 4 uker før avreise. Og det skjønte jeg da en av døtrene var hjemme i sommer, kommnterte: "August"? "Jeg trodde du skulle av gåre i oktober? De første tegnene på at noe var i emning var at mors kjøkkenvekt ble konfiskert og at pakkelistene ble designet etter at hvert produkt fikk en tur på vekta. Og særlig var de håpefulle særlig interessert i tannbørsten. Lattermilde spurte de: "Har du boret hull i skafte ennå, pappa"? Jeg, på min side tok dette mer høytidelig for jeg sparte jo minst 2.5 gram ved å bore huller.. Å skrive pakkeliste på 70 og 80 tallet var en møysommelig affære. Det var jo før datamaskinens tid, så den ble skrevet for hånd. Remington Rand (skrivemaskinen) og jeg var dårlig samkjørte. Så var det menylisten, storspiserne blant mine turvenner husker ennå: Frokost: 2 knekkebrød med skinkeost (på tube). Lunch: 2 knekkebrød med baconost. Og de er ennå ufine i dag 30 år etter med å minne meg om "slankekuren". Og jeg vet ikke hvor mange ganger O har nevnt knekkebrødene etterfulgt med: "Da OP og jeg var på Hardangervidda en uke hadde vi med oss 7 brød". Mye er forandret i vårt hjem, ungene er blitt store og har forlatt heimen, men mine forberedelsesrutiner følger det samme sporet som før. Spisestueboret blir mer og mer ufremkommelig for fremmedlegemer som brød, smør, melkeglass og kaffe. Men jeg viser likevel storsinn nok til at vi ennå kan spise ved bordet ved at jeg flytter et par småting som støvler, sekk og kløv ned på gulvet. Men det er ikke bare ved forbereelsene jeg må tåle mye. Også i går bare 4 dager etter at jeg kom hjem fra årets tur, forlangte kona med myndig røst at bordet skulle ryddes. Og nå ligger det meste på senga inne på gutterommet, for nå skal jo alt ettersees og legges på plass, noe som jeg regner med å klare innen 25 september da vi reiser til Spania. --------------------------- Men så var det det som kalles "årets tur". Eller som jeg heller burde kalle "Årets tur1 og 2. For i min alder er det ikke sikkert at det blir noe tur i det hele tatt. For nå får jeg svi for å tilhøre det som min optiker kaller for "viltre unger, og uvørne menn" Pr i dag er jeg stort sett fast kunde bare på legevakta, mens det er ikke lang tid siden jeg hadde kundekort på Lovisenberg og diverse andre ortopediske klinikker, ref telefonlista, og frikort fikk jeg gjerne i nyttårsgave fra HELFO. ---------------- I år var det ekstra glede. "rayun" (R) og "tklami" (T) hadde begge sendt meg en PM at de også skulle oppover på tilnærmet samme og samme tid. Ja, T`s ruteplan var tilnærme kliss lik min: Synken - Viketjønn - Melrakktjønn - Gunnvaldstjørni. I tillegg skulle jeg streife innom 1307.. Men når dette emne enda engang blir tatt opp har jeg i min klokskap eller helst mangel på sånn kommet til at jeg må slutte å være så misjonerende opptatt av blikkboksovnen, om teltet og baldakinens fortreffelighet, , for ikke å snakke om 1307. Etter å ha levd i den villfarelsen at det bare er jeg som bruker baldakin har jeg etter hvert oppdaget at de i stedet bruker noe som kalles tarp skal jeg slutte å skrive om dette emnet, tror jeg. Og kanskje, muligens, dette blir siste gange jeg varmt skal trekke frem blikkboksovnens fortreffelighet. Men det som driver meg er at jeg skulle så inderlig gjerne se at langt flere oppdager gleden ved et kontrollert bål. Og at det tar ikke mye lengre tid å rigge og fyre opp et bål, enn å bruke en primus Og under en enkel men verdig høytidelighet ved Holken med kun et få tall tilstede overrakte jeg T ett eksemplar av nevnte ovn, og han var overrasket over om liten og lett den var og foreslo at jeg skulle ta et bilde med en fyrstikkeske som referanse Arbeidsbeskrivelse finner du under lenken "Gjør det selv": "Et bilde sier mer enn 10 ord". For å oppmuntre flere til å bruke vedfyring oppfordrer jeg alle som har en eller annen type vedovn og komme med sine erfaringer. For det er klart at dette er skremmende. På E bay ligger det vedovner ute til salgs. Fordelen med min ovn er at den er designet både for gassbrenner og ved, samt at den fungerer som vindskjerm, også er den tilnærmet gratis. Både i fjor og i år har denne ovnen vært benyttet til vedfyring i 99% av tilfellene. De ganger (tre i fjor og to i år) jeg brukte gass kun pga av latskap. Og både i fjor og i år hadde jeg med den samme lille gassboksen. Og om legevitenskapen gjør fremskritt, noe som er avgjørende om det blir noen tur neste år, slenger jeg den nok med. Det er gass nok. Så litt folkeopplysning. Det høres sikkert vågalt ut, å kun satse på å fyre med ved. Men om det skulle herske den villfarelsen at veden et kliss våt når regnet høljer ned, så la meg avlive denne villfarelse en gang for alle. Einer og vier hvor barken er borte er tørr rett under overflaten. Bare samle den inn og brekk sakte og riv. da får man strimler med knusk tørr ved. . Uansett vær har bruker jeg kun liten fyringsbrikett på 1 x 1 cm til å tenne opp med. Er det mye vind gir jeg den en lite "dæsj" rødsprit. Det er heller ikke så vanskelig å finne ved, selv over 1300 meter. Hemmeligheten er kun å samle mens du går. Og for å være helt sikker bærer jeg alltid med meg et lite lager, som nesten ikke veier noen ting. Da jeg kom hjem og ristet ut lommerusket på bunnen av sekken hadde jeg fremdeles litt ved, Det vedde 212 gram og ville være nok til å lage både kaffe og havregrøt, og litt til. Ved å bruke ved i stedet for bensin kan du knipe minst 1,5 kg pakkevekt ved å legge omnifuelen og bensinflaska hjemme. Og så bråker den ikke. Og så er veden gratis. Jeg testet også ut reinmosen som brensel. Mye røyk og null mygg, og når den ble ordentlig tørr brant den godt - og fort, Og nå skal jeg ikke nevne hverken telt eller blikkboksovnen mer, kun ved henvendelse. Jeg fikk et lite hint om dette da jeg traff to karer i nærheten av Melrakktjønn. Jeg hadde ikke nevnt hjertebarna med ett ord., men det må nok stått skrevet i panna mi, for plutselig spurte en av dem: "Har du rødt telt" --------------------------- Men så var det hovedpunktet da - turen Jeg hadde gledet meg til å treffe R igjen. Vi møttes hastig ved Holkens bredd i fjor, og håpet på et møte i år. Egentlig skulle jeg møte R og hans to sønner ved Synken, men jeg ble en del forsinket så de dro i forveien - helt opp til Viketjønn, men for meg holdt det med Holken, hvor teltpluggene fant nesten veien selv på min gamle leirplass. Neste dag spaserte jeg en tur opp til dem og ble traktert med kaffe og KvikkLunch. De hadde etablert leir på en morenerygg og ingen må bekylde dem for å være redde for litt vind. Turen for dem var heller kort og neste dag var de på hjemvei, og gledet meg med en visitt. Jeg hadde ikke annet enn kaffe og tilby, men heldigvis skulle de ha seg en matbit og etter hvert dukket det ene snadderet etter det andre opp. Den ungdommen de sparte ikke på noe. Og midt i haugen av lekkerbisker falt øynene mine på en flaske jordbærsyltetøy. Og etter å ha lovprist produktet i høye vendinger slo det dem at jeg var interessert i en overtakelse. Synd de ikke ble lenger for jeg kunne virkelig ha lettet børa for dem. Litt senere kom T. Vi tok en kopp kaffe sammen og snart forsvant han mot Viketjønn. Etter hvert gikk det også opp for meg at også jeg hadde planer om å komme lengere enn til Holken, og en time senere bautet jeg opp "mørarbakken". For den er bratt og krevende. Det kommer dårlig frem på bildet, men den som har gått her vet at det koster. ------------------------------------ Deretter var det å ta frem de små og nette hoppene i grov ur, og så var Lizz og jeg fremme ved Viketjønn hvor han både hadde etablert teltleir, og kunne skilte med en flott ørret Jeg fikk opp teltet på anvist plass og vi skravlet nok mer enn vi badet (les fisket) sluk og flue, inntil vi ved 2330 tiden hevet taffelet og gikk til hver vår sovepose. Temperaturenn da var forøverig 3 grader pluss. Neste dag svinget vi svøpene uten resultat, og vi tok en sjefsavgjørelse: Melrakktjønn. Turen dit gikk både opp og ned og jeg sa til T at han bare måtte gå på og ikke bry seg om meg. "Det går bra", sa han, "jeg er vant til å gå med dama". Godt å bli plassert i rett kategori. Og med det samme jeg er inne på T`s diplomati, da vi vålnet ved Viketjønn sa han: "Du sovnet fort i går". Og da visste jeg at jeg hadde terrorisert han en hel natt med høylytt snorking. T kom før meg til Melrakktjønn, fordi jeg foretok en del vedhogst på veien og etter det vanlige ritualet med etablering av teltleir ladet vi slukstengene. En tragisk opplevelse. jeg kunne riktignok skilte med en som hang på i et par sekunder og ett eksemplar som først sa takk for følge helt inne i fjæresteinene. T på sin side landet 4 ganske pene eksemplaret av Trutta og i medfølelse med meg skjenket han meg to av dem. Ferdig renset. Men, mørke skyer hadde senket seg. På vei mot Melrakktjønn hadde jeg strukket en muskel vel mye og selv om jeg nok ville fått en annerkjennelse av en pillemisbruker hjalp hverken Paralgin Forte eller det som verre var. Smertene ble etter hvert så plagsomme at jeg bare haddeen ting å gjøre. Fjellvettregel ett eller annet: SNU. Jeg så inn i det forgjettede land for ikke å si Gunnvaldstjørni,, og deretter vendte jeg nesa "hjemover". Å gå via Viketjønn og Holken var utelukket så jeg tok meg frem til Mår under mye "hyl og bæl". Stakkars Lizz. Det var riktignok et svare strev å få Bendik, båtføreren. Moblidekningen var heller problematisk, men snart tikke en SMS inn: "Kommer". Dermed ble jeg transportert til Mårbu hvor jeg underholdt et rstørre utvalg eldre damer om min farefulle ferd. Synd at de etter hvert kom på at de hadde noe presserende å gjøre et annet sted, for jeg hadde jo bare kommet halvveis i beretningene. Nå er jeg hjemme og synes litt synd på meg selv. Blar litt i forberedesespapirene. Ser på bildene av herr og Fru ørret som jeg fraristet livet og som endte som snadder i Bergens fiskesuppe, sammen med nytørket brocolli, blomkål og gulrot Og så var det bare å henge opp vått utstyr på terrassen og vente på delegasjonen fra "Kolbergveien vel: "Boligprisen faller 50000 hver gang du kommer hjem". ------------------------------------------------------------------------- Dette bildet viser hvor liten plass som skal til for å sette opp et enmannstelt Og sånn så det ut en kveld i 2015 Dårlig bilde - vakkert landskap.
    1 poeng
  47. Har blitt mer og mer begeistret for whisky på tur, så nå prøver jeg meg gjennom litt forskjellige varianter
    1 poeng
  48. Jeg er ølnerd, så jeg har som oftes med meg litt øl på tur. Men når det er flere på tur sammen, må man ha et par sterkere drammer ved bålet om kvelden. I år har jeg drukket Løiten Tur Aquavit, og det hender jeg drikker konjakk av merket Andres. Drikkes av en hjemmelagd snapskopp uthullet av ei riknute
    1 poeng
  49. Hjemmelagd tyttebærdram klar for førstkommende tur!
    1 poeng
  50. På sommerens "langturer" blir det helst en slant skotsk kildevann av type Laphroaig eller lignende single malt. Den røkte torvaktige aromaen skriker fjelltur lang vei. Kjører gjerne cask styrke (50-55%'ish). Det utvalgte kildevannet tappes helst over på ei egnet plastflaske fra et dårligere og billigere produkt av transport- og vekthensyn. På høsten ligger fokuset mitt mer mot å opprette en basecamp og ta dagsturer på støkkjakt derfra. Da er det anledning til mer campkomfort siden transportetappene gjerne er forholdsvis korte og det suppleres da gjerne med rødvin. Stemingsrapport fra første kveld i teltet under jakta på fjellrype i Rondane sist høst:
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.