Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 31. des. 2016 i alle områder

  1. I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).
    11 poeng
  2. Sparktur til Kolsjø - Lille Nyttårsaften 2016 Audun ringte meg i går og spør: Har du spark... Jeg må dra litt på det... tja, kanskje? Jeg må sjekke. -Om du ikke har fortsetter han, så kan du låne av meg, for jeg vil ha deg med på sparktur på Kolsjø i morgen! Slik ble det. Når jeg fikk sjekket min egen spark viste deg seg at den hadde frosset fast i isen bak uthuset. Jeg forsøkte selvsagt å få den løs, men det endte i katastrofe. Den knakk i det ene trestaget som går frem til meia... vel, da ble det å låne! Bildet over er ved veis ende rett ved "Kolsjø-hytta" til Sølverket. (Statskog) - ei hytte som forøvrig er til utleie for almenheten. Vi var selvsagt ikke hundre prosent sikre på isforholdene så vi utstyrte oss med ispigger rundt halsen, med kasteline i sekken og med is-bor for sikker verifisering. Vi startet med å borre ca 15 meter fra land, her var det 30 cm... så litt lenger ut, rundt 50 meter fra land kanskje, her målte vi 40 cm. Vi så også en del sorte flekker så vi boret like så godt opp en av disse også og også der målte vi 40 cm is. Da følte vi oss klare for den store is-ekspedisjonen i 2016. Når det nå engang er slike merkelige vær og føreforhold så må man finne nye varianter av det enkle friluftslivet. Det er spennende å finne på nye måter å nyte naturen på og det er viktig å finne de små gledene ved det å være ute i den frie natur. Jeg har alltid vært tilhenger av det enkle. Man trenger ikke det dyreste utstyret eller de lengste turene, ofte er det gode løsninger rett i nærområdene. - Som her på Kolsjø om du bor i Kongsberg eller Notodden området. Litt glatt for hundene var det, men de klarte seg overraskende bra. Vi gutta hadde tatt på oss brodder og det var nok aldeles nødvendig. Det gjorde i alle fall at du slapp å ramle, noe som ikke hadde vært like kult med tanke på at det lå en fin hinne med overvann stort sett over hele vannet. Det var tross alt + 7.5 grader i lufta, så da er litt overvann uunngåelig. Med hensyn på hundene så dro vi ikke så forferdelig langt avgårde. Vi krysset vannet og siktet oss inn på en plass der vi så det var noen gamle stubber og noe nedfall i vannkanten, da med tanke på å finne litt ved til en liten flamme. Vi hadde jo tatt med noen solide pølser til bålkosen. Tross alt så handler friluftslivet om å nyte dagen ute i det fri... Her er rasteplassen avmerket og koordinatene til høyre... Her blei det bålkos med nydelig lukt av tyri-ved og pølser med lompe. Termosen var full av varm solbærtoddy, Audun hadde kaffe og en melkesjokoladebit ble også funnet fra forrige tur lengst ned i sekken. Kan man ha det bedre? I dagens verden er man jo også tilgjengelig over alt, så vi sendte et par direktesendinger på facebook til venner og kjente underveis og fra rasten. Audun hadde tatt med reinsdyr-skinn så vi breiet oss noe aldeles der vi nøt stillheten. Her inne var det helt stille, bare brutt av svisjelydene fra en og annen skøyteløper som for att og fram på andre siden av vannet. Audun ligger rett ut mens han røyker og sjekker siste meldinger fra omverdenen... ikke burde han røyke og mobilen burde kunne få fred når man er på tur, men hvordan er ikke verden blitt? Så slik er det med den saken!!! Tyri både lukter og brenner godt... Audun og fuglebikkja nyter livet. Bildet taler vel for seg... Nå er vi på hjemveien etter andre runde... da jeg hadde glemt igjen is-piggene jeg hadde lånt av Audun, så satte vi bikkjene i bilen sammen med sekkene våre og så tok vi en rask tur tilbake over isen for å hente piggene. Det ble litt høyere puls på den siste etappen og det ga oss muligheten til en ekstra runde rundt noen øyer før vi rundet tilbake til bilen. Nå hadde det mørknet betraktelig og vi fikk med oss solnedgangen over Kolsjø denne nest siste dagen av 2016. Takk for et flott initiativ Audun og for nok en strålende dag ute i friluft.
    11 poeng
  3. Regn, sørvestlig kuling - storm lenger ut. Gikk en tur til stanga på heia over Bøkestad, Bindalseidet. Normalt er det en flott utsikt mot Heilhornet herfra men nå var det bare regntykke og dårlig sikt. Flaggstanga er pyntet med julelys. Bare byklær på - dongeri og lett dunjakke som langt fra er vanntett, men ungene berget godt. Aldri skal man lære! Turen nedover var det mest spennende å fløyte trepinner ned bekkene og stikkrennene som var flomstore. Fin tur.
    9 poeng
  4. Buskerud stiller sterkt i dag! Litt overvann, men flotte skøyteforhold på Kolsjø mellom Kongsberg og Notodden i dag! Her fra Slepehølen mellom Kolsjø og Fossvannet EirikW
    7 poeng
  5. På årets siste dag er det tid for å se tilbake på turåret med en "liten" bildekavalkade fra et eventyrlig turår. 2016 døpte jeg Storfiskens år, så den røde tråden har vært jakten på stor ørret, røye og sjøørret. Men i løpet av 12 måneder blir det tid til mye annet også, som toppturer, bålturer, jakt, kanoturer, laksefiske og teltturer. http://www.tursiden.net/2016/12/2016-i-bilder/
    5 poeng
  6. Apropos utstyrshysteri. Jeg tok en titt på hvor mange kniver jeg har. Jeg har mange. Og mange av dem (de fleste) koster en tusenlapp og oppover). Men til vedkutting og splitting av ved (batonering) er det ingen av dem som kan måle seg med min aller første store kniv, kjøpt for 80 kroner i Stavanger for 45 år siden. Bladet er på 19 cm, tykkelse 5 mm., vekt nesten en halvkilo. Den kniven har virkelig fått juling opp gjennom årene! Batonering med stokk og stein som slagredskap. Brukt som kastekniv (med påfølgende hjemmesnekret skaft da de originale skafteplatene ble borte under et uheldig treff mod en hard flate). Litt groper i metallet etter noe gravrust som ble pusset vekk en gang i tiden. I dag plukket jeg den fram og ordnet en "batoneringskonkurranse" mellom den og Bruslettos Villmann A/100 til 1900,- På grunn av det relativt tynne bladet til Villmann (3mm) var min gamle Bowie totalt overlegen. Bowiekniven står heller ikke tilbake for stor samekniv eller Villmann når det gjelder hogging av bålkvister og diverse annet grovarbeid. Så, fåglarna vet hvorfor jeg har så mange dyre kniver som til mitt bruk ikke kan måle seg med en 45 år gammel Bowie til den nette sum av kr. 80 (datidens pris, selvsagt, men dog.) Her er den:
    5 poeng
  7. Har vært på min aller første noensinne ever tur med hengekøye ... og holder det ikke for helt umulig at det kan skje igjen. Må bare øve litt hjemme i hagen først, for hvordan man skal buksere liggeunderlag, sovepose og seg selv til noe som ligner liggende stilling på skrå i den hengekøya, uten å dette ut .. det er for meg et mysterium, også hjalp det jo ikke at bikkja kom og ville være med i køya sånn i 4 tida. Vel, det gikk jo på et vis, for jeg frøs ikke selv om jeg tror bena var høyere enn hodet hele natta og vi hadde valgt den mest vindfulle leierplassen ved hele vannet Prøve med litt lengre avstand på trærne, i første omgang. Og får jeg ikke dreisen på det så får jeg kjøpe køye med lomme til liggeunderlag Stedet er Røkebergtjenna i Vestfossen.
    4 poeng
  8. Sitter på tampen av året 2016 og reflekterer over hva jeg virkelig lærte /erfarte under 2016 som ønskes å bringe videre. Håper dere også tar dere tid til å nevne et gullkorn eller to Tankene ledes fort til fot og fottøy. Må bare erkjenne at av og til i løpet av årene har gnagsår virkelig vært en plage. I år så har jeg ikke hatt noen problemer med dette. Årsaken til at jeg ikke har antydning til det i år ( og bruker fortsatt samme sko som før) er denne kombinasjonen: 1. Innerst er det en Basisfot gnagsokk: http://www.basisfot.no/basisfot-gnagsarsokk/ 2. Deretter en knehøy nylonstrømpe ( som kan f.eks kjøpes på Kiwi) 3. Så tilslutt en ullsokk (ala) denne: https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/undertoey/harkila-all-season-ullsokker-50274129_BASE/ --- Har også skiftet ut original sålen med en slik : https://www.magasinet.no/fottoey/saaler/norsk-ullsaale-innmark På kalde dager fungerer dette meget fint, fryser ikke på bena! Ellers vi jeg berømme forumet for den seriøsitet som vises !! Et riktig godt nytt år til dere alle !!!!
    3 poeng
  9. Avslutter året med å trykke publish på en hel rekke utkast på bloggen min. Høsttur og påsketur om hverandre, men jeg har i alle fall oppdatert bloggen min! utegris.wordpress.com
    3 poeng
  10. Den siste helga i november var det heftig lavtrykksaktivitet i havet utenfor Troms. Dermed var det bare å vende nesen innover landet og mot de lune furuskogene for to turklare jegere. Nye furubål skulle fyres...
    3 poeng
  11. Med sekken som ryggstøtte i forteltet kan man ha flott utsikt til kveldens forestilling
    3 poeng
  12. Årets siste dag. Den startet med beskjed om at bilen min ikke tok på tur nordover som planlagt likevel, og det går nok noen dager til før den gjør det. Møkk. Men så sto jeg opp, og ute var det fantastiske skyer! Etter en tid ute av drift kom jeg meg endelig en tur i kajakken igjen også. Det endte ikke så verst, altså. Men nå er det greit med nytt turår, dette 2016 er jeg rimelig lei av. Dagens tur HER i bloggen.
    2 poeng
  13. Heldig med helgeværet i nord, 2 helger på rad med minusgrader og snø. Ukedagene har vært regntunge og mørke, utrolig godt å komme seg ut å få litt dagslys. Sola titter ikke opp over horisonten men lyser allikevel opp landskapet på en helt spesiell måte. Stor opplevelse for en østlending!
    2 poeng
  14. [gallery600x480] [album]448[/album] [/gallery] Produkt Warmpeace Viking 1200 Levert av Hekta På Tur Veiledande pris kr. 5.499 Fast lågpris per 2016 kr. 3.999 Fakta frå leverandør Vekt: 1.760 g Fyllvekt: 1200 g Volum komprimert: 13 l Dunspenst/Cuin: 600 EU 700 US Fyllratio: 90/10 Temperaturangivning EN standard 13537: T Comfort -10 °C T Limit -18 °C T Extreme -38 °C Fakta frå Fjellforum Vekt pakka i kompresjonspose: 1.836 g Vekt kompresjonspose: 135 g Vekt pose: 1.701 g Fakta om testperson Kvinne 34 år. 167 cm og normalvektig. Van med å ligge ute, ikkje spesielt frossen. Testkriteriar Vekt og varme Pakkvolum og dunspent Dunvandring og kvalitet på saumar Komfort og brukarvennlegheit Pris Om posen Viking 1200 er den varmaste posen av i alt fire modellar i denne soveposeserien frå Warmpeace. Den har ein romsleg mumiefasong, med tettsittande hette og varmekrage. Glidelåset er tovegs YKK, med ein brei dunfylt kuldeklaff på innsida. Det er lagt webbing (stivt band) langs glidelåset, som skal hindre det frå og kile seg. Ytterstoffet er Loft Nylon DWR+. Dette er vassavvisande, skal tole høg belastning og er lett. Modellen kjem i tre ulike storleikar for personlengde inntil 170 (short), 180 (regular) og 195 cm (large), med glidelås på venstre side. Posen er sydd med Z-kammer. Det vil seie at kammera overlappar kvarandre. Tanken er å unngå kuldebruer som typisk vil oppstå med vanlege kanalar sydd med gjennomgåande saumar. Sjå bilete i karusell. Posen er handfylt hjå ei familiebedrift i Tyskland, som har arbeidd med dunprodukt sidan 1952. Dei føretek også den siste kvalitetssjekk av produkta før dei sender dei frå seg. Dunspenst er oppgitt med minimumskvalitet. Foret i alle Vikingposane er av pustande svart stoff. Det pustande stoffet skal syte for fukttransport båe vegar, og den svarte fargen er valgt for å kunne nytte ein kvar gløtt av sol i fjellet til å få tørka ut fuktigheita me slepp ut i posen i løpet av natta. Ekstrautstyr: For den som likar enno betre plass enn det posen byr på, kan ein kjøpe seg auka omkrets på posen i form av ein dunfylt kile som er kompatibel med glidelåsa. Denne heiter Warmpeace extender og ligg per 13.04.2016 til kr. 799 Forklaring av nokre viktige omgrep Dunspenst: Duna si spenst og evne til å utvide seg vert rekna i ein skala som heiter cuin (cubic inches per ounce). Dess høgare cuin dess høgare spenst og evne til utviding. I praksis vil det då fungere slik at om ein tek like mange gram dun med låg og høg cuin inn i same jakke med same materialar, vil den med høg cuin isolere betre. Dette fordi spenst og utviding dannar eit større isolerande luftlag enn duna med lågare spenst. Konsekvensen av dette er at ein, gitt like føresetnader elles, treng mindre mengder dun for å oppnå ei bestemt isolerande effekt, dersom ein nyttar dun med høg cuin. Desse faktorane påverkar i stor grad kor godt posen let seg komprimere og kva den veg. Skalaen for US dunspenst og EU dunspenst er noko ulik. 600 EU er omlag det same som 700 US. Dunblanding seier noko om det prosentvise tilhøvet mellom dun/fjær. Ein pose merka med 95/5 dun/fjær har det varmaste blandingstilhøvet du kan få, med 95% dun og 5% fjær. Dei fleste dunprodukt i dag ligg frå 80/20 og oppover. Høg andel dun og høg cuin kostar, likeins gode materialar. Test av dunposar og ein dunpose sin kvalitet må difor alltid sjåast i samanheng med pris. Tilhøve under testing Posen har til no 15 bruksdøger. Desse har gått føre seg med eit temperaturspenn frå -20 til 0 °C, i tørt vær, og i skikkeleg vestlandsfuktig vær. Den har vore med i arcticbeddingen på pulktur, og den har vore kraftig komprimert og pakka i botnen av storsekken. Den har blitt brukt som om den var testars eigen pose, med det minimum av forsiktig handsaming det innebær å være i underteikna sine hender. Vurdering Ein finn lettare posar enn denne, som er like varm og meir komprimerbar. Ein kan også finne dunposar som er rimeligare og like varme men langt tyngre og mindre komprimerbare. Dette handlar om å sjå eiganskapane vekt, komprimerbarheit, kvalitet og varme i samanheng med pris, og konkludere med omsyn til balansen desse faktorane imellom. Vekt og varme Posen har vore brukt i temperaturar på mellom 0 og -20 °C, og prestert godt under alle tilhøve. Posen er angitt med komfort temperatur for tester (kvinne) på -10. Tester opplever at posen er langt varmare enn angitt. Ved minus 10 holdt underteikna varmen, til tross for at liggeunderlaget var hakket tynnare enn eg likar i minus 10 (låg isolasjonsevne, eller R-verdi.) Med tjukkare/doble liggeunderlag, held underteikna varmen i denne posen i -20 °C. Eg har aldri hatt så varme netter for så låg vekt, i denne prisklassa. Skal ein ha dei same temperaturangivelsane i ein lettare pose, må ein rekne med eit langt større utlegg. Konklusjonen er at temperatur sett i forhold til vekt er meget bra, betre enn det som var oppgitt. Du kan lese meir om EN standard her, og meir informasjon om R-verdi på liggeunderlag finn du her. Pakkvolum, dunspenst, dunvandring og saumar Posen ligg i mellomklasse kva gjeld pakkvolum sett opp mot angitt temperatur, til tross for bra dunspenst. Forklaringa ligg nok i ei fyllmengde på 1200 gr. dun. Det må nødvendigvis gi noko volum, sjølv med høg kvalitet på duna. Derimot opplever underteikna at pakkvolum opp mot opplevd temperatur er meget bra. 13 l for ei god natts søvn i minus 20 kvalifiserar til eit opprykk på volumvurderinga. Dette må nok også sjåast i samanheng med at ein oppgir minimumsstandard på dunkvaliteta, og ein kan rekne med at det er mykje dun med høgare kvalitet enn 700 cuin i sving. Kompresjonstrekket er solid, og kan verkeleg jobbast med utan at noko ryk sundt. Spennene er noko trege. Til gjengjeld glid dei ikkje opp før du løyser dei med handemakt. Posen hentar seg raskt inn etter kompresjon, ofte langt raskare enn "naboens" langt dyrare pose i samanliknbare klasser. Duna "fell på plass" nærast av seg sjølv, og arbeid med å "fluffe" opp og omdistribuere dun i posen finn ikkje stad. Gi han to rist i det du trekk han ut av posen og hiv han på underlaget, og det har ordna seg sjølv. Eg opplever at det skuldast utforminga på kammera i kombinasjon med dunmengda. Eg opplever også at eg av same grunn, i mindre grad enn med mange andre dunposar, opplever kalde punkt på pundersida når eg ligg. Dette gjorde nok sitt til at posen var varm nok til meg og holdt temperaturangivelsen, også den gongen liggeunderlaget ikkje var optimalt. Nokre få dunfjon har funne vegen ut av posen og inn i teltet. Dette er så få, og dei er så små at det nesten ikkje er nevneverdig. Eg har hatt dunjakker i ei prisklasse eg ikkje likar tenke på, som har lekt meir dun enn dette, med mindre hardhendt behandling. Med 15 netter har eg litt lite grunnlag for å seie noko om haldbarheit på saumar og handtverk elles. Førebels kan eg seie at saumane verkar solide, med tette, faste sting og god slitestyrke på tråd. Handtverket elles er upåklageleg. Komfort og brukarvennlegheit Hetta sitt godt, og ein får snurpa den godt igjen ved behov. Den har bra med dun, og vert opplevd som eit godt vern mot varmetap. Kuldekragen var eg i utgangspunktet skeptisk til, då endane på den berre så vidt overlappar kvarandre, og då utan borrelås, knapp eller noko anna form for feste. Skepsisen min har dog blitt gjort til skamme. Kragane tettar seg ved stramming fint til over skuldrane, og er med på trekke heile hette/halssystemet tettare på kroppen. Faktisk kan det tenkjast at den manglande overlappen med feste gjer at kragen legg seg finare til kring halsen, uten klumpar og bulkar som lagar opning for varmetap. Glidelåset er tovegs, eit must for slike som meg som vil ha det varmt kring nakken men som ofte vaknar av at føtene står i kok. Det er også ein føremun å kunne opne ved føttene på morgonen før ein kryp or posen, og få lufta fukt ut av fotenden medan posen framleis er varm. Eg har til gode å kile glidelåset, noko eg sett stor pris på både når det hastar og elles. Eg har ikkje merka noko form for kuldebru langs glidelåset, så kuldeklaffen gjer nok jobben sin. Det svarte foret i posen tørkar fort, og det funkar særs bra med tanke på å nytte kvar en liten gløtt av sol til å få varma opp å tørka ut nattas fukt. Dei fleste som har prøvd å varme opp og tørke noko i sola, anten det er for å få festevoksen til å gli lettare på skia eller å få tørka tekstilar, veit å sette pris på denne vesle detaljen som fargen på fôret utgjer. Ytterstoffet skal være vassavisande og funkar også slik i praksis. Underteikna er glad i å ta den første morgonkaffien i posen, og rett som det skvett vert det noko slubbing. Dette tørkar fort, og ser ikkje ut til å trekke inn til duna. Komforten er upåklageleg. Den moderate mumiefasongen gjer at det er mogleg å bevege seg litt i posen, utan at han vert så stor at det for ein person med "gjennomsnittleg" kroppsmasse vert for mykje å varme opp. Posen er mindre glatt utvendig enn ein del andre posar eg har prøvd, og innerstoffet vert opplevd som passeleg glatt med tanke på å kunne bevege seg utan at det "heng" fast i klea. Klimaet i posen er godt, over eit breidt spenn av temperaturar, noko som indikerar gode materialval både utvendig og innvendig. Regular vert opplevd som rett storleik til meg, og vil nok funke også for folk som ragar litt meir over bakken enn mine 167 cm. Førebels konklusjon Nesten uavhengig av korleis det går i vidare test er dette allereie veldig mykje pose for pengane. Den er funksjonell og komfortabel, med god komprimerbarheit og låg vekt sett i lys av varme og pris. Allereie ein soleklar favoritt hjå underteikna, og definitivt mitt val når det skal fornyast i familien. Dette skjedde med posen i det vidare Posen skal brukast vidare, med ei evaluering av tilstand etter 50-60 bruksdøger og igjen etter førstegangs vask.
    1 poeng
  15. Har lenge bannet over storsekken jeg låner av min far på sikkert 10'ne året. Hoftebelte og bæresystemer er mildt sagt ræva. Innkjøpt for å ha bak på en sykkel ref opphavet, så det gjorde ikke noe at den var vond å bære. Så har fulgt med på finn en stund for å kjøpe en Norrøna recon pack i syncroflex utførelse. 125L er tydeligvis høyt priset. Men XXL hadde den til 3299kr. Sekk på 4,5 kg gjør litt vondt for en lettpakker, men på komfort-turer egner ikke Ikeaposer seg syns jeg, selv om jeg har sett det i marka. Håper jeg blir fornøyd, ellers får min vanligvis gode venn finn hjelpe til.....
    1 poeng
  16. Hei, @Turpappa! Jeg har selv et Nallo 4 GT i kledelig Hilleberg-rødt, og er som @fiskekongen helt superfornøyd. Har vært på mange turer med det, både på høyfjell i oktoberstormer og campingplasser med 35 grader i skyggen. Totalt vil jeg gjette jeg har rundt 40-50 døgn i det. Teltet ble kjøpt etter nøye overveining av bruksområder, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke kunne gjort et bedre valg -- og etter hva du skriver, virker det som om du har behov som er ganske tilsvarende mine: Romslig plass til en hel familie, kjent tunneldesign med lite plunder og heft, veldig høy vindstabilitet og veldig lav vekt. Jeg hadde både tarper, tomannstelt og en åttemanns lavvo når jeg gikk til innkjøp av Nallo'en; andre behov var allerede dekket. Allikevel har jeg kompiser som stadig insisterer på at vi heller tar med "det røde" når de blir med på tur, så får vi heller bære det kanskje ene kiloet "ekstra": Komforten er simpelthen overlegen for den vekta på ca 3,15 teltet veier i letteste konfigurasjon. Teltet tåler lett noen netter med snø, men er selvfølgelig ikke et ekspedisjonstelt. Vindstabiliteten er det ingenting å si på, selv om det har vært noen litt urolige netter i de verste forholdene jeg har hatt det med i -- men det var rent psykologisk stress: teltet holdt, selvfølgelig. Nallo trives best når du er litt kresen på teltplass; Tunneltelt krever generelt veldig flatt underlag får å få det fint og stramt, og liker seg generelt med fotenden mot vinden. Sidevind blir stress og mye lyd, men teltet tåler det óg overraskende godt. Samtidig er det verdt å tenke over noen momenter med teltet dersom du skal være veldig "tøff" og dra på fjellet vinterstid: Hvorfor lager ikke Hilleberg Nallo... 8 GT? 12 GT? Altså, hvorfor stopper serien på 4? Dette har selvfølgelig noe med at jo større spennet stangbuene skal dekke, jo svakere blir de -- altså sånn lett ren fysikk. Så lenge diameteren på DAC-stengene i aluminium forblir uforandret, finnes det naturligvis en grense for hvor stort teltet kan bygge. Ergo: Nallo 2 GT tåler, rent logisk, mere enn Nallo 4 GT: Mindre flater, mindre vindfang, kortere stenger etc.. Kort sagt, Nallo 4 GT er et STORT telt. Store telt fanger mere vind enn små telt, og kompenserer som regel for det med sterkere materialer. Sterkere materialer veier mer. Nallo er en super konstruksjon, og løser vektproblematikken med enklere løsninger (les: lufting) og høy kvalitet på den tynne duken og stengene, i stedet for at alt blir større, sterkere, tyngre. Det er et kompromiss, og du skal være klar over det når du kjøper et slikt telt. Men det er et veldig, veldig godt kompromiss. Skal du til fjells i presumptivt kjipe forhold er det av erfaring lurt å kjøpe med én ekstra teltstang, og legge dobbelt i den korteste buen i fotenden, den er som oftest den mest utsatte for vindkastene, og liker spesielt dårlig kast som plutselig "slår ned" og trykker fra toppen. Men herregud, det teltet tåler det meste, uansett. Bilder av Nallo på fjellet i drittvind på kjip liten utsatt bakketopp, og Nallo i tung, tung komfort-modus.
    1 poeng
  17. ... og et 🎉 HØYDEOPPLEVELSESRIKT GODT 2017 🎉 til dere
    1 poeng
  18. Ta en bolle med to dråper zalo og lunkent vann, burde holde lenge med en liter. Pisk litt så du får skum. Pump opp underlaget og stryk litt såpevann over underlaget mens du legger press på det. Gå over underlaget slik bit for bit. Der såpehinnen bobler er det lekkasje, veldig lett å se. Marker området med en tusj el lign og fortsett letingen. Når du er ferdig, la skiten tørke. Deretter lapper du områdene du har markert. ...fant over tyve bittesmå hull på mitt gamle Neoair, innimellom pølsene. Fikk ny etter reklamasjon! Lykke til.
    1 poeng
  19. Uansett hvor mye jeg vil, så funker ikke jakken jeg trives med om sommeren på vinteren, og omvendt. På vinteren så vil jeg ha en jakke som går godt over rumpen, er litt større for å ha mulighet til flere lag under. osv. Om sommeren så ønsker jeg kortere jakke, fordi det er bedre å gå med. Gjerne litt mindre størrelse, ettersom jeg sjeldent trenger mye å ha under. Men, får ofte det man betaler for. For guds skyld, kjøp outlet varer. Gjerne halv pris eller mer. Og er i praksis samme jakke som den til veil.pris. Bare litt annet cut og farve. Forsåvidt, som nevnt en million ganger rundt omkring på forumet. Teknisk skalljakke er ikke regnjakke, og den puster heller egentlig ikke spesielt godt.. Desto mer vanntett den er, desto mindre puster den. Kun et dårlig kompromiss, som jeg lever greit med. Men dette vet du sikkert allerede.
    1 poeng
  20. Fornøyd med mine i bomull(mix?) fra Bergans. De går langt oppetter armen.
    1 poeng
  21. Gjennomførte TO turer i dag Den første var en solotur til Sulusåsen-toppen. Toppen ligger på 415 meter, så det ble ca. 250 høydemeter opp. Det første bilde viser utsikten mot Eikeren/Fiskumvannet og det andre et tatt mot Kongsberg sentrum (og klærne som henger til tørk...) På denne turen brukte jeg kart og kompass( Silva Expedition ) for å finne koordinatene, så ble de igjen lagt inn i GPS'n ( Garmin Astro). Funket fint. Den andre turen var en mer kosetur med de to minste på Kjennerudvannet. Det var mange som var utpå med skøyer, men jeg måtte "desverre" kokelere.....
    1 poeng
  22. Har vært på vinterens første isfisketur i indre Agder. Sjekk ut fangsten og se bilder fra turen her!
    1 poeng
  23. Ikke noe tur - kun en overnatting i hagen Måtte teste min nye bivy (Borah Snowyside), og med uavbrutt regn fra leggetid til jeg sto opp, var jo testforholdene gode. Heldigvis var vinden løyet før jeg gikk å la meg. Inni bivyen hadde jeg liggeunderlag (T-a-R Xtherm), en gammel fibersovepose og en oppblåsbar pute. Lå med rundt 15 cm åpning i glidelåsen i min "pustesone" - men mye fuktig pust gikk nok inn i bivyen istedet for ut gjennom den lille åpningen. eVent-stoffet ble jeg faktisk litt imponert av - det kjentes helt tørt ut på innsiden hele tiden Hadde egentlig forventet en god del kondens, men den kom kun på bunnduken av PU-/sil-belagt nylon og litt på glidelåsen (siste kan jo også være at den ikke er 100% vanntett). Siden bunnduken løftes lopp på sidene, kom det bittelitt kondensvann på kantene av liggeunderlaget og ytterst på soveposen, men det var ikke problematisk. Sov ikke veldig godt, uvant å ligge såpass trangt og innelukket - og nok en gang hadde jeg glemt ørepropper, så både regntromming, en og annen bil, diverse utendørs huslyder etc gjorde at søvnen ble litt stykkevis og delt. Men løsningen fungerer fint, og selv om sammenhengende regnvær helt sikkert kan møtes atskillig mer komfortabelt med annet utstyr, er det godt å vite at denne vesle pakken også duger Sånn så den ut på morgenkvisten:
    1 poeng
  24. Jeg hadde hyggelig selskap ved Skjoldafjorden i dag. Fisk ble det ikke, men forsøker igjen i morgen!
    1 poeng
  25. Et mobilkamera i dag tar supre dokumentasjonsbilder. Som andre har sagt så ser de også helt supre ut på mobilskjermen eller på iPad skjermen. Ofte ser de også helt supre ut på PC skjermen eller TV skjermen. Ja, selv en 4K skjerm har ikke mer enn rundt 8 megapixler. Når lyset blir dårlig eller utfordrende da får ofte mobilkameraet problemer, spesielt når man kikker nærmere på bildet. Dette er fordi linsene i objektivet slipper inn lite lys, og fordi bildebrkken som skal fange lyset er liten. Skal man ta utsnitt av bildet, eller skrive ut bildet og henge det på veggen er det fordel med høy oppløsning og at pixlene har god plass på bildebrikken. Her brillierer systemkameraene med større bildebrikker og gode objektiver med mye fint glass En annen ting er om man liker å forme bildet slik man ønsker. Da trenger man lett tilgjengelige hjul og knapper slik at man kan justere eksponeringen akkurat slik som man ønsker, for å få bildet akkurat slik man ønsker. Da kommer mobiltelefonen til kort og den er lite inspirerende å bruke. Men som et verktøy for å stoppe tiden og som dokumentasjon, er mobilene i dag like gode som de rimelige kompaktkameraene. Når det er sagt så finnes det også små kompaktkamera med litt større brikker (1") som har utsøkte linser i optikken og hjul og knapper Men de koster gjerne 8-10.000,- og man kan ikke ringe med dem
    1 poeng
  26. Hvis du og Whistler byttelåner gensere med jevne mellomrom, så får dere jevnere slitasje Men for å bidra med noe litt mere matnyttig, så kan det kanskje være en ide å kjøpe ullteppe i sånn tett ubehagelig ull (type forsvarets) og sy på lapper laget av det? Vil tro de fleste som driver med søm klarer å fikse en sånn løsning.
    1 poeng
  27. Ingen faglært stopper, men det kan være fornuftig å legge på litt mer kraftig materiale som lær. Da blir genseren automatisk akademikerantrekk og kombineres den med tweedblazer så kan du disputere uten å ha publisert noen ting #tur-story (sic)
    1 poeng
  28. Opp på Damsgårdsfjellet, 7-fjellsruten baklengs til toppen av Nygårdslien, så opp Gravdalsfjellet og ned til Viggohytten. For et år siden var det her kun en branntomt, før vinteren kom var det en grunnmur på plass, og nå begynner det å se bra ut i kveldssolen: Kom meg videre ned til bussholdeplassen i Nipedalen i rolig tempo. Vurderte i går å gi beskjed om at jeg kom til å avspasere i dag for å ta en biltur til Sognefjellet og en kort 2K-tur opp til Steindalsnosi - men droppet det. Angret meg på jobb i finværet i dag, men trøsteturen i kveld avslørte at det var like greit. Hadde en overtråkk på søndag som jeg ikke har kjent mer til, men med litt belastning begynte ankelen å verke ganske fort. Har jeg skikkelig flaks, kan det bli verkefri ankel og like godt vær om en ukes tid (eller to)
    1 poeng
  29. Vært på skoletur til Godøysund de siste tre dagene. Så fantastisk flott område, og så fantastisk skoleklasse!
    1 poeng
  30. Nydelig høstvær her sør på sør-vest landet, så ble t-skjorte og kortbukse opp til Husefjellet i Lund kommune. Turen går nesten rett fra E39, så hvis noen er i området så kan jeg anbefale den. Jeg mistet jo stien og begynte å vandre over en myr og opp blåbærkratt, men fant fram til slutt og fulgte stien greit ned igjen.
    1 poeng
  31. Gikk på tur over vidden i Bergen i dag. Endelig skikkelig godvêr!
    1 poeng
  32. 3 kommuner, 2 kommune topper, 17km. 4 1/2t.. Kjørte til øyungen hyttefelt(Ringsaker) og gikk derfra, mot danseren og rondanestien. Denne følges en bit før man tar av mot tuva, Ringsaker høyeste topp på 1090moh. På toppen der var det i grenseland med shorts og gjennombløt t-skjorte. 14grader og lyngen slo i vinden.. Fortsatte rask videre på stien mot tatrungskampen. Jeg skulle østover mot Stor-elvdal, men der var det ikke noe sti, men mye myr var det.. Hadde jo sporet fra en eller anna fremme på ut.no appen(4G langt til fjells her..) han hadde vært frempå og prøvd seg et par ganger, men gjort retrett så jeg. Men så tidlig at det skulle gå ann og komme over på nedsiden av de to største kulpene, og mellom de verste myrene. Det var bare og finne ut hvor en skulle skjære av stien. Terrenget er jo ganske likt, så fant ut at det var greit og ha noe og holde kursen etter. Ca 100 meter fra stien sto det en typisk steinblokk og på ryggen mot hemmelkampen var det flere varder og blokker og sikte etter. Kom over tørrskodd på 17minutter/1km. (brukte tracking) Man ser partiet lett på kart da terrenget flater ut og holder seg rundt 1050 meter. Og som skrevet de to største kulpene syntes godt. Så da var man i Stor-elvdal, fin utsikt mot Jotunheimen, rondane og Alvdal Vestfjell. Og selvsagt sørover med mistberget og skreia som de mest karakteristiske. Fin sti på ryggen sørover mot hemmelkampen, noe blokk/sva terreng som var best og slippe seg på nedsiden av. Gikk høyere i terrenget mot hemmelkampen og der er det en del opp og ned pga av isbreen har skura "litt" i fjellet.. Sørsida av hemmelkampen, der hvor Ringsaker, stor-elvdal og åmot møtes er åmot høyeste punkt, 1063moh. Derfra er det rene motorveien ned mot svartkampen, fin hardpakket sti med jord dekke. Oppe på svartkampen mista jeg stien av enn eller anna grunn. Fortsatte sørover men mere vestover. Sjekka GPS. Var kommet for langt vest. Så mere østover igjen. Hvordan stien ble borte for meg skjønner jeg enda ikke for det var jo 2 felts saue sti når jeg fant den igjen.. Fint sti siste 4km, bare og holde seg østafor den største myra på sør-øst enden av øyungen. Mye stier på kryss og tvers her! Igjen på rondanestien noen meter før stien går mot parkeringsplassen.
    1 poeng
  33. En kort tur i dag - har i det siste hatt noen morgener med en vensterhæl som er vond å trå på, så jeg har roet ned litt for å forebygge en eventuell utvikling i retning av Plantar fasciit. Men finværet i dag måtte brukes til en liten tur Jeg og en turkompis fant ut at ingen av oss hadde gått på Askøy, så da ble det en ganske lett tur på godt og vel 5 km, opp til Kolbeinsvarden 231 moh og innom Storevarden 217 moh (forhenværende 7-fjells-fjell) på tur ned. Turen oppover til Kolbeinsvarden gikk veldig greit, og vi var langt fra alene - det var vel 12-15 personer på toppen. Litt mer kronglete mellom Kolbeinsvarden og Storevarden, bommet på stien et par ganger og måtte tilbake - og her og der var det dyvåt myr, mens andre steder var det klyving med utlagt tau. På Storevarden var det flott utsikt og mye mindre folksomt - etter at vi tok av hovedstien ned fra Kolbeinsvarden, møtte vi faktisk ingen før vi var ned på veien igjen Utsikten mot Bergen fra Kolbeinsvarden: Utsikten mot Bergen fra Storevarden: Så da er vel "Kom deg ut dagen" i boks for min del
    1 poeng
  34. Liten kveldstur til Konges utsikt ovenfor Sundvolden, med utsikt til Tyrifjorden, Hole, Ringerike, Norefjell, Vikerfjell. Ble også en tur innom Abortjern for en rast og litt fiske. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt
    1 poeng
  35. I natt var vi tilbake i hus etter 2 måneder i Børgefjell
    1 poeng
  36. Jeg har vært en tur i Mykland i helgen og padlet kano, fisk ble det også! Les rapporten her:)
    1 poeng
  37. En liten tur til Surteknuten knappe 409 m over havet. Den var ikke merket, så det var litt gøy, spesielt i det lettgåtte terrenget. Hadde med galningen og måtte dele siste rest av blåbærene med henne...
    1 poeng
  38. Først en tur på en lokal fjelltopp............... - før vi dro ut med båten. Slakteritendenser - er mye fisk!
    1 poeng
  39. Det ble en veldig kort tur i dag Sjekket at vi kan bruke 2 x Exped Synmat 7 UL MW, hver 65 cm i bredde, i vårt splitter nye Exped Venus II. Det kan vi
    1 poeng
  40. Dagen søndagstur ble en tur på Skjorta (1711) i Eresfjorden. Bestemte meg igår at jeg skulle ut en fjelltur, er ikke akkurat så ofte på topptur, er mer glad i gå i fjellet med storsekk og fiskestang. Skjorta er til venstre i bilde og helt til høyre ligger Goksøyra, Noen bilder fra utsikt fra toppen
    1 poeng
  41. Gikk til Kvistingen i går kveld for en skikkelig test-tur hvor det meste skulle testes. Skulle blant annet teste Amok-køya på nytt etter min litt skuffende førstetur. Jeg visste det var meldt noe vind, og da jeg kom frem til gapahuket stod vinden rett inn og virket i plagsomste laget. Traff et par med telt der også, så ville uansett trekt meg et stykke unna. Var mest lysten til å finne meg oppheng i nærheten av vannkanten, så da dro jeg videre i retning demningen for å se på mulighetene for å finne et opphengssted i le av vinden. Det var i tillegg tidspress da det kom til å bli mørkt relativt raskt, og med tanke på opphengssted så det dårlig ut lenge, helt til jeg fant et omtrent ideelt sted i le av siste heia før demningen. Tarpen ble tatt ned før bildet ble tatt. Hovedstien går 30 meter bak her, og stien som følger nærmere vannkanten går 5m foran. Liten presenning er henslengt under og jervehiet til Nicki oppå den. Utsikten over Kvistingen fra køya, over mot odden der noen andre teltet. Bildene måtte tas med testsubjekt 2, min Samsung Xcover B2710 da testsubjekt 3, nye ebay-batterier til min Panasonic GX1, var totalt fiasko. Det jeg gjorde forskjellig denne gangen var 1) å bruke min nye Exped SynMat UL 7 LW istedenfor min gamle DownMat 9 DLX, 2) å bruke en lakenpose å ligge i, 3) å bare bruke soveposen over som dyne istedenfor å prøve å ligge i soveposen, 4) ha med en baby-størrelse dun-hodepute, og 5) sove med et par gamle clas ohlson varmesokker på. Myggnettingen ble heller ikke tatt i bruk, men den gjorde nok ikke noe fra eller til på komforten første turen uansett. I tillegg brettet jeg fotenden opp og inn i køya når jeg skulle sette meg inn, kontra første tur hvor jeg brettet fotenden ned. Mye bedre. Opplevelsen var i alle fall atskillig bedre. Liggeunderlags-forskjellen tror jeg ikke bidro der, men byttet var brilliant for sekken/pakkingen i alle fall. Lakenposen var en del mindre knot å komme inn i og holde nogenlunde på plass kontra å sette seg inn ferdig i soveposen og åle seg til i riktig balanse i køya. Problemet med at jeg skled ned i fotenden hadde jeg heller ikke som sikkert syldtes at jeg ikke lå i soveposen. Det ville nok vært enda mindre knot å droppe lakenposen helt, men håpet er at køya holder mye lengre før jeg trenger vaske den ved lakenposebruk. Komforten med varmesokker og ordentlig hodepute (dog veldig liten) og soveposen bare over som dyne var i alle fall upåklagelig. Skal ikke påstå jeg sov så fantastisk denne natten heller. Jeg la meg for tidlig - det var jo tidlig mørkt og da jeg hadde spist hadde jeg ikke så mye annet å gjøre. Køyesoving er fortsatt temmelig uvant, og det krever litt å komme i gode liggestillinger når man ikke sover på ryggen. De finnes, dog Vinden var også som sagt ganske sterk (mye lyd i trekronene og en del i tarpen), og jeg kunne kjenne ridgelinen slakkes og spennes noe av at det ene treet stod oppe i vinden. Nicki lå også og knurret innimellom, bl.a. av at det lyste i lommelykter på andre siden av vannet der andre folk teltet. Amok-tarpen fikk forøvrig kjørt seg ganske bra da vinden skiftet retning et par øyeblikk, men den klarte seg bra. På baksiden hadde jeg bardunert den ned i bakken, men på forsiden hadde jeg knytt bardunene høyere i et par beleilig plasserte bjørkestrangler. Tarp var dog strengt tatt unødvendig - hadde nok vært koseligere med den stjerneklare nattehimmelen - men tarpen holdt meg i alle fall fri for fallende innsekter, barnåler, bark og annet der jeg lå.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.