Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 10. nov. 2016 i alle områder

  1. Undertegnede og min frøken (som også er medlem av Fjellforum), har fyrt i gang Polarnatt. Det er en blogg med skildringer fra våre turer med friluftsliv, jakt og fiske i Nord-Norge året rundt. Vi har et par startinnlegg oppe og går nå. Det vil etterhvert bli fylt på med nye, etterhvert som vi gjennomfører turer i villmarka. Også det beste av våre turer tilbake i tid vil bli lagt ut etterhvert. https://polarnatt.wordpress.com/
    8 poeng
  2. Ny og tøffere runde med "Monsen på villspor" begynner på NRK lørdag 12. november. https://www.nrk.no/natur/monsen-blir-toffere-1.12693354
    8 poeng
  3. Jeg har begynt å skrive litt fra turer jeg har vært på, og hvis noen liker å lese en litt amatørmessig blogg om turlykke, og mye hund så kan dere finne den her. Jeg har selv blitt utrolig inspirert av å lese andre sine erfaringer fra turer, så håper disse skribleriene og bildene kan inspirere andre. I tillegg kan jeg jo selv mimre når A4 livet blir litt for meget;-) http://utinord.blogspot.no/
    5 poeng
  4. På bloggen i dag har jeg oppsummert Ally-sesongen. Det ble 8 turer lokalt i år.
    5 poeng
  5. For første gang denne sesongen. Så var det onsdag. Det var fint vær, fortsatt kaldt og klart, og fortsatt lite vind. Glimrende forhold for en tur. Som måtte utnyttes. Is og frost gjør at det – fortsatt – ikke er mulig med tur i heia. Hvor skal da turen gå. Forrige uke var jeg på Bjørndalsnuten. Denne uka kunne jeg tenke meg Lifjellet. Broderen ringte, men ville heller satse på en ordinær tur på høgjæren. Det var likevel ingen vanlig onsdag. På kalenderen, og på telefonen, lå det en innkalling til tannlegen. Tannlege er ingen god opplevelse uansett. Jeg foretrekker å gå med brukket for frem for å gå til tannlegen…. Et besøk hos tannlegen er dårlige nyheter og krever «ressurser». Jeg fikk likevel pakket sekk og funnet fram turklærene. Jeg kunne ikke stille hos tannlegen i turklærene. De lukter – ille… Svette og møkk er ingen god blanding. Jeg pakket ned klærne i poser, og skiftet på toalettet hos tannlegen. På Dale var det en del biler, men jeg kunne ikke se spor utover langs sjøen, og det så ikke ut som om noen hadde gått stien på en stund. Det ble en fin tur mot Bymarka. Mesteparten av stien var tørr og fin, men enkelte plasser var det is. Jeg går svært forsiktig under slike forhold, og det tar tid. Nå hadde jeg det ikke travelt, og var egentlig på tur… Ikke trening. Opp bakken fra Bymarka til toppen gikk det i et rolig tempo – eller kan det være at det bare kjentes «rolig», at jeg er i god form? Nå gikk turen i omtrent 3 kilometer i timen, noe som er en del roligere enn de 5 kilometer i timen vi hadde på søndag. - Noe av forklaringen på det lavere tempoet, er selvsagt at terrenget rundt Li ikke kan sammenliknes med høgjæren. På toppen var det ikke en kjeft, ikke et menneske. Det er litt uvanlig, men muligens ikke på en onsdag i november, selv med bra vær. Forrige onsdag var det fullt av folk på Gramstad og Dalsnuten. Det ble noe mer folksomt nedover, men ikke av folk som kom imot. En kar sprang forbi i den «fordømte bakken» og like etter kom det en jente i fin fart forbi. Ingen respekt for gamle folk som strever seg fram…. Det var is på Dalevannet, og issvuller i stien langs vannet. Det var nødvendig å gå litt ute i terrenget for å komme fram. Til å være første turen rundt Lifjellet denne sesongen, var det litt tidlig. Jeg har som regel vært på tur til Blåfjellenden den første uka av november. Dette året ser det ikke ut som det skal bli flere turer. Og den første turen rundt Li pleier å gå i høstvær med regn og vind. Denne gangen var det frost og sol. Selv om det ble en vintertur, så var turen fin den. Til å være på en onsdag. Les hele artikkelen
    3 poeng
  6. Det blir jo smak og behag dette, men jeg ville gått for 600'en. Jeg tror ikke den blir for varm siden du spesifiserer ettersommer og da utelukker de varmeste sommernettene. Men vi har jo forskjellige rutiner, jeg foretrekker å åpne glidelåsen i fotenden med et par cm kontra å måtte kle på seg for å sove behagelig. Oppsettet mitt er for øvrig en -15C-pose som jeg bruker til omtrent alt i barmarksesongen (samt milde vinternetter) og en 0C-pose som kun er med ved akutt sommervarme. Det er lite som ødelegger turglede så mye som å fryse når man sover.
    2 poeng
  7. Morsom og enkel (4+), delvis eksponert klatretopp i Rogaland. Vi parkerte bilen i ei lomme ved siden av veien som går mot Vinddalen (og Skåpet) like nedenfor fjellet. Anmarsjen gir seg selv, det er rett opp lia blant bjørk og steinur. Innsteget gav også seg selv syntes vi, men godt mulig vi hadde litt flaks. Det er ingen sti opp lia, men eggen er godt synlig fra veien og vi tok bare sikte på den. Fra innsteget brukte vi seks taulengder til toppen. To steder scramblet vi fra standplass til ny standplass, da det var enkelt og lite eksponert. Vi hadde med oss ett sett med kiler og seks kam'er og opplevde at ruten var godt sikret. Innsteget er markert på kartet som er vedlagt, det er der den røde streken blir strak. Den andre svarte prikken som ikke er toppen, er innsteg nr 2 etter litt scrambling. Retur fra toppen valgte vi å ta til fots over toppen og ned til venstre gjennom steinur og ned til bekkedalen. Siste 300-400 meter er det sti og etterhvert traktorsti. Nedturen tok 45 min fra toppen. Totalt brukte vi 6,5 timer på turen, inkludert mye grubling, knoting og diskusjoner om været. Alt i alt en flott og passe utfordrende tur for to karer som ikke hadde klatret på en stund. route1995692-Salmonknuten.gpx
    2 poeng
  8. Hello! Jeg har tenkt å gå hele PCT i 2018. Noen som vurderer det samme, deler av den eller hele?
    1 poeng
  9. Jag har inte sett en enda hjortelusflue denna sommaren/hösten. Null! Har vart ute i Nordmarka, Lillomarka och Östmarka en god del. Har jag varit extremt heldig, har de lärt sig att människor är inte hjortedyr, har de blivit dräpa av något tiltak för att värna älgarna, har de vært upptagna med att följa valgkampen i USA, eller har vädret inte passat de små liven? Eller har de valt andra offer än mig? Någon som delar min erfarenhet eller har fått kontakt med massor av dem? Nyfiken/nysgjerrig på era erfarenheter.
    1 poeng
  10. Bare en liten tur på besøk hos Sachsen Gruve Fjell - med fjellski. Og bare åtte minusgrader og bare tørk snø. Takk for idag!
    1 poeng
  11. Jeg måtte ta frem vinterbuksa mi og og dobbeltsjekke siden du hadde avskrevet Klättermusen. Jeg er ganske så sikker på at Klättermusen Freke Salopette har alt du vil ha. Den er vindtett, vanntett (3lags Cutan stretch), dropseat for dobesøk uten å måtte av med seler. Sideglidelås som går hele vegen ned med stormklaff som har borrelåsfeste samt tre sikringer til (to av de er i forbindelse med dropseat, den siste er helt nederst). Buksa er vid nok nederst til å få over alpinsko og det følger med bøyler til å ha under skoa så man kan slippe gamasjer, men jeg bruker den mest med fjellskisko og normale gamasjer. Knallbukse til en noe stiv pris.
    1 poeng
  12. Lave forvarmingsflammer er vanskelig å "lage". Så du bør nok øve på oppfyringen. Jeg har kun brukt min Bernidwg på gass, hvis jeg bruker ren butan og flasken ligger feil, eller snur en vanlig gassboks for tidlig blir det litt forvarmingsflammer. Ved bruk setterBernidwg'en seg fast i klokka, jeg har ikke greid å vri den av. Den går seg også gradvis skjev om den brukes flere dager i strekk. For å få den av har jeg løsnet klokka fra huset, stukket en skrutrekker inn i bunnen på Bernidwg'en og tappet forsiktig på skaftet. Prime pad'en blir sprø ved bruk, så den smuldrer opp om du ikke er varsom med den når du demonterer. Vær obs på at Bernidwg'en holder veldig godt på varmen så den kjøler seg mye seinere ned enn resten av brenneren. Dette kan også ha noe å si for hvordan du forvarmer, du kan risikere at forvarmingsflammen soter igjen cap'en, så det er ikke sikkert bensin er det som bør brukes til forvarmingen.
    1 poeng
  13. Her er bilder fra merkede stier i Rogaland (du må lete for å finne rødmerkingen..). Synes ikke det er så farlig😊
    1 poeng
  14. Haha, jeg trodde det bare var min aldrende kropp som var for stiv til å nå lommene. Det sagt, så er det lettere på de større sekkene, selv om det også der er litt vanskelig. Men ikke verre enn det var på den forrige Helsport sekken jeg hadde. Videre er det rart de ikke bruker samme netting som det er på Mariposa - den er VELDIG elastisk. Har det samme "problemet" på 26 literen min. Regner med stor GG kontigent på lettvektstreffet 2017 (hva skjedde med LVT 2016?)
    1 poeng
  15. Varm inn litt glider i skia og skrap det av igjen med en plastsikling. Gjenta et par ganger for å få voksen skikkelig inn i sålen. Så børstes resten av med en hard børste. Du trenger ikke sette inn sålen der du skal ha festesmurning. Der kan du heller rubbe opp fibrene litt med sandpapir, så sitter smøringen bedre.
    1 poeng
  16. Säcken kom igår, dags för första titten på den. Första intrycken Att säcken är lätt är självklart. På min köksvikt precis 350 g med allt, och kommer ner på 240 g utan ryggplatta och höftbälte. Sömmar ser fina ut och nästan alla sömmar har ett band som förseglade dem, så i stort sett inga fransiga kanter som kan repas upp. Jag räknar med att dessa kommer hålla bra. Materialet är tunt, men har fått goda karaktärer i de värderingar jag läst om säcken. Efter en snabb packning av säcken verkar den något liten i förhållande till de angivna 36 liter. Första intrycket är att den sitter bekvämt, men det är naturligtvis svårt att värdera innan man gått många timmar med den och med olika vikt på packningen. Axelremmar och höftbälte är båda mycket lätta och luftiga, men verkar trots det stabila. Jag önskar det hade funnits ett par remmar som kunde komprimera säcken mer än bara rullförslutningen i toppen. Yttre fickorna är samtliga lite trånga och inte speciellt elastiska. Jag har tidigare läst att många som har GG-säckar syns det är svårt att komma åt sidofickorna med säcken på ryggen, och jag får hålla med dem. Detta är den sämsta säcken jag ägt när det gäller den punkten. En kombination av akrobatik och självplågeri krävs för att ta en vattenflaska ur sidofickorna med en hand, det underlättar om man brukar den andra handen till att putta säcken närmare handen. Att få flaskan tillbaka är ännu värre. Sammanfattningsvis verkar det vara en bra säck, med några punkter där den kan förbättras. Hur säcken fungerar i praktiken har jag tänkt skriva om när jag har haft möjlighet att bruka den några ordentliga turer.
    1 poeng
  17. Her kommer rapporten på Lillomarka treff! Vi ankom fra forskjellige steder og på forskjellige tidspunker. For meg begynte dagen med å løpe i byen med min stor sekk for å prøve å rekke toget som ankommer kl 10 på Snippen. Jeg ble svettende, men rakk dessverre ikke toget. @Xperiment sammen med @MagneJ og @Blaser (riktig?) gikk da uten meg fra Snippen kl 10. De gikk til Kroktjern via Sinober. @Mossy og jeg begynte fra Sippen kl12. Vi ble overrasket å se at snømengden var trippel så mye som i Oslo. Etter en kort diskusjon bestemte vi å følge først skogsveien, så en umerket sti til et hytteområde, så en blå sti østover, og til slutt den sørover umerkete sti til Kroktjern. Det ble lett å følge den umerkete stien siden noen hadde tråkket stien før oss. Vi sjekket likevel noen ganger orienteringskart+kompass for å sjekke retningen til sporene. Sporene stoppet ved siden av hyttene. Så følgte vi den blåe stien: der var vi først å tråkke og det ble gøy . Puddersnøen var lett å tråkke, og på hver steig ble vi overrasket om det var ei myk myra/et tynt islag som knekker/en iset stein/normal terreng som var under føttene våre! Ekte eventyr følelse. På veien fikk vi høre at teltleir var etablert på vestsiden av Kroktjern. Vi fikk også høre at @tronn sammen med @Sig Man (håper igjen jeg tar ikke feil med forumnavnene!?) hadde overnattet på fredagskveld på en annen lite innsjø. Da vi ankom på Kroktjern var nettopp @Gittiamo sammen med @Denali ferdige med å sette opp teltet. De hadde vært fra Nittedal, sammen med den snille hunden Imsé (riktig?) som var akkurat da tydeligvis ikke trøtt i det helt tatt av turen . Senere ble Imsé derimot helt sovende ved siden av oss! @tronn sammen med @Sig Man ankom litt etterpå. Så ankom @Johan2000 som klarte å sette opp teltet rask før det ble veldig mørkt. Teltene og hengekøyene ble satt opp på de blåbærbuskene dekket med snøen. Det var fortsatt egentlig smakelig blåbær @Xperiment var bålsjefen; han hadde kappet/saget vedkuber fra døde trær sånn at et fint bål begynte snart å varme oss. Så ble det måltid rundt bålet, snakking, godteri...Flere hadde "luksus mat", middagpalmen er til @Mossy som hadde kokt en lammestek hele natten i ovnen på lav-temperaturen med grønnsaker. Smaken var helt topp! Det ble også fisk på bål, curry med ferske brokkoli...(ah, jeg skal ikke nevne hva som jeg spiste selv, det var ikke presis luksusmat !). Det ble også bursdagssang på norsk og på fransk, og hjemmelaget marmor (marbled??) kake. Vi hadde også noen troll rundt oss: snøballer falte regelmessig nesten på hodene av de som satt under trærne, og trollene også sendte oss bålrøyk og bålgnister (sannsynligvis ikke på fastretning!). Jeg fikk høre om fjellgris (cf se posten fra @Gittiamo), rafting, utstyr, tur, språk. Jeg lærte nye order: grishus (elsker at det norske språket er så logisk at stedet hvor bor grisene heter bare grishus) og gjess (tja, er norsk så logisk med en så uregelmessig flertall??), men sannsynligvis burde det være lettere å lære meg svensk (begge Franskmenn og Svensker spiser [glass/glace]!). Natten ble kjølig og @Xperiment fortalte oss at det hadde vært -9°C på natten (på termometer? eller i følge værstatistikkene?). Lyden til vinden gjennom grantrærne var imponerende, heldigvis hadde vi ikke teltene på toppen av grantrærne men ned på bakken hvor det var roligere! Noen gikk tidlig før jeg selv var helt våken. Det ble frokost/lunsj rundt kl 11 med svinekoteletter, egg+bakon nister, potetmos, grøt med fersk melk (fersk? eller isete ble kanskje mer riktig!)... Det var fortsatt ganske kaldt og små putter hadde fryst i løpet av natten. Så kom alle tilbake hjem og vi la Kroktjern etter en sist sjekk fra @tronn for å la stedet ryddig (han klarte å se hvite lommetørker på den hvite snøen!). Takk til alle dere som ikke la dere skrem av snøen og kuldegrader ;)! Andre bilder finnes Her Og linken til flere av bildene mine kommer også snart!
    1 poeng
  18. Tok ein tur rundt Dyrdalsvatnet (bergen/gullfjellet) for å teste ut min nye trangia mini med "heimalaga" vindskjerm. Det vart litt varierande hell, vanskeleg å regulere temperaturen i den, noko som førte til enten overoppheting med meget stort rødspritforbruk eller pisslunka mat. Men kan ikkje klage på turen, ikkje ofte det er -5, skyfritt og snø på desse trakter.
    1 poeng
  19. Det ble en liten tur i kajakken denne helgen også. Jeg trodde det var for sent til å oppleve morild nå, men heldigvis tok jeg feil. Det var rene showet å padle tilbake i mørket, bare så synd det ikke går å få fanget det på kamera. Hele turen HER i bloggen.
    1 poeng
  20. Melder meg som frivillig turfølge, trenger et nytt profilbilde på Facebook
    1 poeng
  21. Nå er vinteren kommet og det er på tide å pakke ned Ally-kanoen. Ja du leste riktig, det er en sammenleggbar kano. Denne kanoen har jeg vært på mange turer med i år, og jeg elsker den! Les og lær om den her!
    1 poeng
  22. Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)
    1 poeng
  23. Det er en "nymontert" værradar oppe på et fjell i Sømna kommune - Ingebrigtvarden. Et flott fjell - med en usedvanlig god utsikt mot Leka og leia på grensen mellom Nordland og Trøndelag. Gutten på 7 har stadig nevnt at han kunne tenke seg en tur opp dit - og siden fjellet er med i den lokale fjelltrimmen var det målet for dagens utflukt. Som foregikk i et øsende regnvær. Heldigvis ble det oppholdsvær på toppen slik at vi fikk spist lunch uten for mye styr. Gutten sprang bort til masta mens vi spiste. Jenta på 6 mangler nå bare 2 topper - før hun har klart voksenkravet som fjelltrimmer - 10 topper. Gutten mangler 3. Det klarer vi kanskje før året er omme - om det ikke legger seg is..Barnekravet er uansett i mål for lenge siden
    1 poeng
  24. Kjøkkenutstyr i turstørrelse. Perfekt å pakke i sekken. 29 kr for hele settet i barneavdelingen hos Ikea.
    1 poeng
  25. Tilbake til vinteren. I går funnet jeg kilometerlange sandstrender hvor jeg tilbrakte lange dager i Mallorca. Etterpå furt tilbake til Norge og så tenkte meg å hopp inn direkte til første snø - samme dag Kongsensdammen, Kongsberg Hyggelig å bli hjemme
    1 poeng
  26. Og så var vi en tur på ettermiddagen med klubben, såkalt torsdagspadling. Kort og tregt, men mye flotte farger og fin tur. Den ligger HER i bloggen.
    1 poeng
  27. Endelig kom jeg meg til fjells igjen. Det ble en finfin fjelltur denne helga opp i de ytre delene av Etnefjellene.
    1 poeng
  28. Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangerer Beyondlimits en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen. En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt. Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli. Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren. Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen. På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom. En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet. Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua. Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen. Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen. Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det. Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket. Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen. Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat. Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss. Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og Beyondlimits for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers Ruten vi fulgte fra vest til øst
    1 poeng
  29. Koteletter/entrecote, potetmos, en sekser med øl, brød, pålegg, kaffe, iste, sjokolade og nøtter. Samt en real eller to i backup.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.