Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. nov. 2016 i alle områder

  1. Her kommer rapporten på Lillomarka treff! Vi ankom fra forskjellige steder og på forskjellige tidspunker. For meg begynte dagen med å løpe i byen med min stor sekk for å prøve å rekke toget som ankommer kl 10 på Snippen. Jeg ble svettende, men rakk dessverre ikke toget. @Xperiment sammen med @MagneJ og @Blaser (riktig?) gikk da uten meg fra Snippen kl 10. De gikk til Kroktjern via Sinober. @Mossy og jeg begynte fra Sippen kl12. Vi ble overrasket å se at snømengden var trippel så mye som i Oslo. Etter en kort diskusjon bestemte vi å følge først skogsveien, så en umerket sti til et hytteområde, så en blå sti østover, og til slutt den sørover umerkete sti til Kroktjern. Det ble lett å følge den umerkete stien siden noen hadde tråkket stien før oss. Vi sjekket likevel noen ganger orienteringskart+kompass for å sjekke retningen til sporene. Sporene stoppet ved siden av hyttene. Så følgte vi den blåe stien: der var vi først å tråkke og det ble gøy . Puddersnøen var lett å tråkke, og på hver steig ble vi overrasket om det var ei myk myra/et tynt islag som knekker/en iset stein/normal terreng som var under føttene våre! Ekte eventyr følelse. På veien fikk vi høre at teltleir var etablert på vestsiden av Kroktjern. Vi fikk også høre at @tronn sammen med @Sig Man (håper igjen jeg tar ikke feil med forumnavnene!?) hadde overnattet på fredagskveld på en annen lite innsjø. Da vi ankom på Kroktjern var nettopp @Gittiamo sammen med @Denali ferdige med å sette opp teltet. De hadde vært fra Nittedal, sammen med den snille hunden Imsé (riktig?) som var akkurat da tydeligvis ikke trøtt i det helt tatt av turen . Senere ble Imsé derimot helt sovende ved siden av oss! @tronn sammen med @Sig Man ankom litt etterpå. Så ankom @Johan2000 som klarte å sette opp teltet rask før det ble veldig mørkt. Teltene og hengekøyene ble satt opp på de blåbærbuskene dekket med snøen. Det var fortsatt egentlig smakelig blåbær @Xperiment var bålsjefen; han hadde kappet/saget vedkuber fra døde trær sånn at et fint bål begynte snart å varme oss. Så ble det måltid rundt bålet, snakking, godteri...Flere hadde "luksus mat", middagpalmen er til @Mossy som hadde kokt en lammestek hele natten i ovnen på lav-temperaturen med grønnsaker. Smaken var helt topp! Det ble også fisk på bål, curry med ferske brokkoli...(ah, jeg skal ikke nevne hva som jeg spiste selv, det var ikke presis luksusmat !). Det ble også bursdagssang på norsk og på fransk, og hjemmelaget marmor (marbled??) kake. Vi hadde også noen troll rundt oss: snøballer falte regelmessig nesten på hodene av de som satt under trærne, og trollene også sendte oss bålrøyk og bålgnister (sannsynligvis ikke på fastretning!). Jeg fikk høre om fjellgris (cf se posten fra @Gittiamo), rafting, utstyr, tur, språk. Jeg lærte nye order: grishus (elsker at det norske språket er så logisk at stedet hvor bor grisene heter bare grishus) og gjess (tja, er norsk så logisk med en så uregelmessig flertall??), men sannsynligvis burde det være lettere å lære meg svensk (begge Franskmenn og Svensker spiser [glass/glace]!). Natten ble kjølig og @Xperiment fortalte oss at det hadde vært -9°C på natten (på termometer? eller i følge værstatistikkene?). Lyden til vinden gjennom grantrærne var imponerende, heldigvis hadde vi ikke teltene på toppen av grantrærne men ned på bakken hvor det var roligere! Noen gikk tidlig før jeg selv var helt våken. Det ble frokost/lunsj rundt kl 11 med svinekoteletter, egg+bakon nister, potetmos, grøt med fersk melk (fersk? eller isete ble kanskje mer riktig!)... Det var fortsatt ganske kaldt og små putter hadde fryst i løpet av natten. Så kom alle tilbake hjem og vi la Kroktjern etter en sist sjekk fra @tronn for å la stedet ryddig (han klarte å se hvite lommetørker på den hvite snøen!). Takk til alle dere som ikke la dere skrem av snøen og kuldegrader ;)! Andre bilder finnes Her Og linken til flere av bildene mine kommer også snart!
    15 poeng
  2. Ble en liten testtur på ski her om dagen sammen med noen bekjente. Sikta oss egentlig inn på en topp ved Bow Lake, en times kjøring nord for Banff, men mye vind og varme gjorde at det klarte seg med halve distansen så vi snudde på 2400m og tok vintersesongens første svinger i noe løssnø før snøen ble tyngre lengre ned i skogen. Ved Bow Lake Fikk en liten time med sol også.
    8 poeng
  3. Tok ein tur rundt Dyrdalsvatnet (bergen/gullfjellet) for å teste ut min nye trangia mini med "heimalaga" vindskjerm. Det vart litt varierande hell, vanskeleg å regulere temperaturen i den, noko som førte til enten overoppheting med meget stort rødspritforbruk eller pisslunka mat. Men kan ikkje klage på turen, ikkje ofte det er -5, skyfritt og snø på desse trakter.
    6 poeng
  4. Inspirert av et annet forum tenkte jeg så det kunne vært moro med en slik tråd her inne også. Formålet med tråden er rett og slett å poste tips til gode/nyttige ting og utstyr som fås kjøpt på ebay. I jungelen av utstyr der er det fort gjort å gå på noen blemmer, men i andre enden kan man også gjøre noen fantastiske kupp! Aller helst kan man jo prøve å holde seg til ting som har en pris under tollgrensen, selv om dyrere forslag er hjertelig velkomne. Forslag til gode kjøp kan jeg etterhvert samle i førsteposten.
    4 poeng
  5. Her kan man lese om Via Ferrata og allemannsretten
    3 poeng
  6. Hei @CCCP =USSR skriver et par ganger om å ha varmebukser - dun/fiberbukse og jakke på under ytterjakken, som kan være skal- eller vanlig vindjakke. Så lenge du beveger deg vil vanlig vindtett med ull/fleece under være bra. Ved pause slenger jeg dunjakke og varmebukser UTEN på alt det annet. Derfor er lang glidelås en en stor fordel, så det kan gå rask og en ikke trenger ta noen klær / støvler av. Skulle jeg ha plass til dunjakke/varmebukser UNDER vanlig vindbukse - jakke, måtte jeg ha dem i super-ekstra-ultra-large størrelse, som ikke ville være hensiktsmessig for vanlig fremdrift. Elgen
    2 poeng
  7. Jeg tror jeg må impulshandle en Anna jeg nå 😬
    2 poeng
  8. Upper Falls, den øverste fossen langs stien vi renoverer i Johnston Canyon. Området er stengt mens vi jobber her og forrige uke ble tre turister bøtelagt hele 25 000 CAD (150 000kr) hver da de gikk forby sperringene for å se fossene. Gelenderet vi tar ned er ett rustent, gammelt og usikkert stålgelender. Det vi setter opp er ett mer sikkert grønt stålgelender. Totalt er det snakk om over 1km med stålgelender langs den 3km lange stien. To dager i uka flyr helikopteret inn betongen vi bruker for å sette opp gelenderet, mitt i nasjonalparken. Vi asfalterer også hele den 3km lange stien. Johnston Canyon er en svært trafikkert sti, så det er definitivt utfordrende å bygge en sti i slikt terreng som tåler trykket fra titusner av turister hvor mange for første gang ser både foss og stup. Fortsatt hadde det ikke gjort noe om myndighetene for Parken hadde lagt ned litt mer penger og arbeid i bruk av naturlige materialer i stien synes jeg. Her er iallefall noen bilder av den øverste fossen, nå på sitt tørreste.
    2 poeng
  9. Du fikk med alle @hesthov Og ja vi var en gjeng med mumier med lys i panna. Så ikke så lett å se hvem som var hvem eller var det noen som lurka i buskene? Uæææ 😳 Takk for en fin rapport
    1 poeng
  10. (For å gjøre turrapporten litt mindre tung å laste er bildene lagt under hver dag) Mandag 19. September: Oppstart fra Katterat stasjon ved Narvik. Vær. 12° og overskyet. Ikke regn Distanse 13 km Rute: *************** Tirsdag 20. September Vær 13° og vindstille. Det kommer noen få regndråper i løpet av dagen. Distanse ca 12 km *************** Onsdag 21. September 12° men økende utover dagen til riktig så varm og fin dag - med sol. Distanse ca 15 km - mesteparten utenfor sti og noe kupert terreng.. Noe stigning på slutten opp mot Lappjordhytta *************** Torsdag 22. September Vær. ca 13°. Helt vindstille og tåke i lavlandet. Skyfritt over 8-900 meter ca.. Distanse ca 17 km *************** Fredag 23. September Vær: Stille og ikke nedbør. Temp ca 12° Distanse ca 20 km *************** Lørdag 24. September Østavind og 11°. Noen skyer og etterhvert noen regndråper Distanse ca 16 km *************** Søndag 25. September 9° og overskyet. Lite vind - men etterhvert noe regn på ettermiddagen Distanse ca 17 km. Korrekt rute omtrentlig inntegnet her *************** Mandag 26. September Varmt - rundt 15 ° . Skyet over ut over dagen Distanse ca 24 km *************** Tirsdag 27. September Ca 12°. Litt tåkeskyer. En regnskur kom midt på dagen, men ellers en fin dag i fjellet Distanse ca 22 km Veien hjem igjen ble uhorvelig lang. Buss til Narvik og buss derifra til Fauske. Det var timesvis med venting på grunn av veiarbeide langs E-6 og jeg var mer eller mindre avsvimt av tretthet når jeg endelig var på hytta. For siste gang. *************** Nå er det "bare" resten av Troms og Finnmark igjen!
    1 poeng
  11. Dunspenst, cuin og fill power er det samme ja. Cuin er måleenheten (cubic inches per ounce), som da sier hvor mye volum man får per vektenhet. Neste man ser på er dunraten(eller hva det heter); som er hvor mye dun det er i forhold til fjær(målt i prosentfordeling).
    1 poeng
  12. Ja, men om "dunspenst" er korrekt betegnelse vet jeg ikke. Jeg bare adopterte uttrykket som Nimrad brukte. Uttrykket gir uansett mening.
    1 poeng
  13. Har Bergans fjerna sin outlet på nett? Jeg kjøpte en tykk dunjakke til dama der til veldig god pris. Sjekk ut http://www.helsport.no/outlet?materiale=49 Selv har jeg 2 dunjakker. En veldig tynn som er kjøpt på COOP Obs som stort sett brukes på sommer, høst og vår, og en tykk en som tas med når det er minusgrader. Mine krav til de to var at de var lette og komprimerbare. Hvor mye den kan komprimeres kommer an på hvor tykk den er, dunspenst, selve ytter/innermateriale og eventuelt om det er masse lommer og hette. Til den tykke så jeg etter en med minimum 300 gram dun og minst 700 dunspenst.
    1 poeng
  14. Bare kupper tråden sånn helt stille og rolig: Stormberg dunjakker da? Tror jeg trenger en dunjakke nå som vinteren er her, som et varmt lett plagg ved pause på tur (er det korrekt bruk?), men tørr ikke å ha noe så veldig kostbart enda (jeg er en kløne ved bålet og har en hund som biter). Hvordan vet jeg hvor komprimerbare de er? http://www.stormberg.com/no/kampanje/vinterens-dunjakker/
    1 poeng
  15. Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!
    1 poeng
  16. Får starte med å anbefale denne lille brenneren. 25g, men fungerer strålende. Genial til småturer.
    1 poeng
  17. Jeg var forsiktig i mine yngre dager, er nå kommet mer i gi F-alderen, synes det av og til som I hvert fall kjøpte jeg en Leatherman for ca 23 år siden som skulle berge meg ut av mange innbilte kniper. En og annen "berging" har det blitt, men de siste 15 årene har den ligget i dør- eller hanskerom i bilene ubrukt og uten skjøtsel. Pussig sammentreff dette; I går da jeg la på pigghjul på bilen, fant jeg den fram og tok den med inn - ville se hvordan den så ut nå og hvordan den kunne være som backup på tur, sammenliknet med de foldeknivene jeg har bestilt. Den er solid! Den lille greia veier like mye som din Fällkniven F1, den er rundt 150 g i rustfritt stål + slire i tillegg. Stål + lær blir 181 gram. Den hadde fått noen rustflekker som forsvant når jeg gnidde over litt låsolje, samme med den verste tregheten i leddene. Nå ser og føles gamlingen ut som ny (Edit: Dette er forresten den aller første og originale Leatherman Pocket Survival Tool (PST), produsert mellom 1983 og 2004, jeg mener jeg kjøpte min sånn omtrentlig midt i det tidsrommet.) Men jeg er nok ikke sikker på at den vil være førstevalg på tur, til det veier den for mye ift hva som er foventet nytteverdi på mine turer og på mitt utstyr. Det blir lite skruing, flaske- og boksåpning, filing etc på meg - kniven og tanga er nok viktigst. Og jeg kan få like god kniv mye lettere, og en tang kan i mange tilfeller erstattes av en liten arteriepinsett på 15 g som jeg faktisk nesten alltid har med i sekken. Skjønner at du skøyet litt mhp justeringsnøkkelen på Svea'n , men den (som jeg tipper veier ca 15 g?) er jo et multiverktøy i seg selv, som gjør deg i stand til å demontere brenneren, bytte dyse etc - for meg tror jeg nesten det ville være nesten like greit å få tak i en ekstra justeringsnøkkel hvis jeg var redd for å miste den
    1 poeng
  18. Så enig så enig. Avbrøt selv. De vil nok sikte seg inn på et markedsegment, så derfor ville jeg ikke opplyse om at jeg tjener 3,7 mill i året, er single. og jobber med "annet". Slik info tar jeg betalt for å levere ut. Er jo en pris på alt i dag, så hvorfor ikke også meg? La ellers merke til at når det kom til rangering av kaffemerker, så var Friele forhåndsplassert på topp - og uten at det av websiden fremgikk hvordan man skulle flytte på de. Men det fiksa jeg. Snudde bare skjermen opp ned, da havnet de i riktig rekkefølge i forhold til mine preferanser.
    1 poeng
  19. Helgetur fredag til søndag, Krokskogen. Fruen var bortreist, så det var muligheter til en fin alenetur. Mye vær og litt vind. Testet Helsport Trolltiden SL i vintervær, alternativet var vintertelt eller sove i gapahuken. Teltet ble for lett til slikt bruk. Testet også to superlette dunposer inne i hverandre, fungerte greit men mye kondens trakk gjennom, litt dumt andre natta. Ene skoen holdt ikke tett, sokka frøs til is.. litt vær så en kjenner en lever. Min far lurte på om jeg hadde glemt å sjekke værmeldinga. Gikk på truger hjem.
    1 poeng
  20. Dagens tips, Jeg gikk tilfeldigvis forbi en Life butikk. Der har de tykke ankelhøye ull tøfler for 199,-. Disse tøflene + fotposer er en fin kombo.
    1 poeng
  21. 1 poeng
  22. Anmelder en virkelig god bok på bloggen i dag. Friluftsliv i Finnmark.
    1 poeng
  23. Stemmer, @Johan2000. Vi kaller det kilt også har vi mannfolk også lov til å kle oss i sånt.
    1 poeng
  24. Nå er det vel ikke dun det jeg har, men ett eller annet vattert skjørt. Det er noe av det mest praktiske jeg har vært borti, såkalt "skifteskjørt". For min del er det særlig praktisk når jeg kommer i land fra kajakktur og tar av meg tørrdrakten. Det er så utrolig mye mer praktisk å bare hoppe i et skjørt enn å stå der i kulden/vinden og balansere seg inn i en bukse, mens vinden blåser gjennom marg og bein til man omsider har klart å lirke seg i. For ikke å snakke om når man sitter i stilongsen på vei hjem og plutselig må innom en bensinstasjon. (Eller man sitter der og det går opp for en at denne ferga er det ikke lov til å sitte i bilen på...) Ville nok også vurdert å ta det med for pauser og sånt på fottur, om jeg gjorde mer av det. Sjennialt, rett og slett. Mitt var et enkelt, billig et fra XXL, funker flott. Sikkert enda bedre med mer fancy typer.
    1 poeng
  25. Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen
    1 poeng
  26. Jan Erik Hansen Alder 43 år. Sivilstand: Singel Yrke: Leirskolelærer og friluftslivsveileder Nettsted: http://www.tursiden.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Du har beskrevet mange flotte turer på bloggen din. Har du noen favorittturer som du spesielt vil trekke fram? Det er vel mer eller mindre umulig å ta en tur som er spesiell....Tidligere gikk jeg en del lengre turer og en av de var sommerferien mens jeg gikk på høyskolen i 2008. Jeg startet på Nordkapp, og uten egentlig annet enn veikart og et norgeskart gikk jeg sørover. Jeg kjøpte mat når det var tomt, og handlet der det passet seg. Turen endte opp ved Junkerdalen 2 måneder senere. Det var den første skikkelig langturen. Turer på en 3-4 uker eller mer, der man er i en setting der man kun er på fjellet. Det er det man gjør. Den litt spesielle turformen når man er på langtur. Det er en av de turene jeg husker aller best. Når var dette? Det var mellom andre og tredje året Bachelor friluftsliv? En skikkelig eksamen på barmarks friluftsliv kan man si. Jeg husker også sommeren/høsten 2011 da gikk jeg 3 lange turer på rappen . Bla Nordkalottruta, og over Dovrefjell og i gjennom Femundsmarka. Det var etappevis Norge på langs, men uten å ha en plan med det. Jeg har ikke noe mål for å ta alle etappene egentlig. Tar de godbitene som finnes inn i mellom. Det går mest i telt..? På Finnmarksturen var det stort sett telt. Første hytta jeg var på var Gappohytta i Troms. Eller, Somahytta, Statskoghytta i Reisadalen var jeg også innom. Du nevnte at du jobber ved en leirskole. Hvordan kom du borti dette? Jeg har alltid vært ute og startet med å jobbe litt i fabrikk. Det trivdes jeg ikke med. Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute. Først jobbet jeg i forsvaret noen år. I 2003 startet jeg på lærerutdanning, og først i 2007 bestemte jeg meg for å ha friluftsliv som fast yrke innen 2 år. "Jeg kunne se ut vinduet, og så at fjella var hvite og snødekt. Da bestemte jeg meg for å finne noe å gjøre ute." Å jobbe med friluftsliv er ikke det samme som å dra på tur sjøl, det er det selvsagt ikke, for etter jobb har man lyst til å dra på tur selv. Leirskolejobben har sesong på vår og høst, og resten av året jobber jeg frilans med friluftsliv, eller er på egne turer. Så det er økonomi i kommunene der for å støtte opp om leirskoledrift? De fleste kommuner i området har elever på leirskole. Noen kommuner har valgt det bort, og noen benytter andre skoler i Harstad eller ut i Lofoten. Det er en kjent problemstilling at det kuttes, men foreldre kjemper ofte imot og klarer allikevel å få til leirskole for ungene. Så det er sesongarbeid du har der da? Det er deltidsstilling. Jeg jobber over 100% i løpet av sesongen og så er det avspasering på vinterstid. De fleste skolene ønsker å komme på barmark for å bruke det videre i undervisning på skolen. Hvordan erfaring og ballast har ungene? Vi ser at for noen er de kjent med aktiviteter ute, for andre er de ikke så vante. Mange av elevene får prøve nye aktiviteter. Ofte ting de er litt skeptiske til. Noe er for eksempel redd for høyde, og får en god utfordring med å kjøre taubane. Da ser en ofte at de oppdager at de mestrer noe de ikke trodde de skulle greie. Det tror jeg de har stort utbytte av. Det er barn i 12 års alderen så den største læringen er å lære å være vekke hjemmefra. De bor i hytter, 6 stykker i sammen og skal klare å holde orden og rydde og klare å samarbeide hele tiden. Det er det mange som lærer mye av. Samarbeid og å være selvstendig. Interessen du har for friluftsliv. Er det noe som er kommet med årene eller noe som har vært der hele tiden? Jeg har alltid vært ute, rett og slett. Hadde skogen og fjellet rett utenfor huset og sjøen nedenfor. Det var ikke friluftsliv, bare tur i skogen, på ski, i båt, og det som hører til. I ungdommen var det litt mindre turliv et par år. Det vi nå kaller friluftsliv startet jeg vel med da jeg var 18-19 år, og det har bare blitt mer og mer med årene. Jeg hører på dialekten at du ikke akkurat er nordantifra? Ehh nei.. den er ødelagt. Jeg er romsdaling i fra oppveksten i hvert fall. Kan ikke høre at du har nordlandsk dialekt? Nei, overhodet ikke. Jeg er fra ytre Romsdal, ut i havgapet der, der er det litt spesiell dialekt. Da må man legge om enkelte ord slik at folk skjønner hva man sier.. Du flyttet nordover på grunn av friluftsliv og jobb? Ja. Det er nok jobben og naturen som var argumentet for at jeg flyttet oppover i 2013. Var her første gangen i -93 i forsvaret. Naturen hadde mye å si for det. Jobben var en faktor. Trives utrolig godt med å jobbe ute med ungene, og å være ute på tur i Troms. Og avspasering med fri på vinteren hadde også mye å si. Dere har ikke elever på svarteste vinteren? Nei. Det er først uti april mai at vi har fullt kjør. Lang juleferie! Du har en fantastisk flott hjemmeside/blogg. Du har tilpasset deg de nye brukergrensesnittene på en veldig god måte. Når startet du nettsiden? Akkurat den startet jeg i 2010-2011 en gang. La det ut på eget domene den gangen. Tidligere hadde jeg prøvd med gratisløsninger, men de forsvant jo etterhvert og var ustabile. Du er veldig flink til å ta bilder og av veldig god kvalitet. Har du noen triks å dele der? Det er en hobby. Det er interessen for å ta litt bilder av og til. Tipset kan være å være flink til å ta mange bilder og heller plukke ut de tre bildene som ble bra. Det er den taktikken som fungerer for meg. Og så lærer en litt etter litt. Jeg er mye på tur og det er ikke alltid kameraet blir tatt fram. Det er ikke noe jeg gjør for å ha noe å publisere. Jeg har alltid kameraet på hoftebelte på sekken eller lignende slik at jeg har det lett tilgjengelig. Slik sett er det enkelt å få en del bilder. Satt akkurat og kika på bilder, for å se om jeg kunne finne gode bilder av skikjøring, men det var det lite av. Der er det mest bilder fra turen opp, på toppen og så var det ingenting fra kjøringen ned. Da tar snøen og skikjøringen all fokus, så jeg glemmer å fotografere. Driver du med topptur og - vinterstid? Ja, det er det det er mest av vinterstid, topptur. Litt fjellski som dagsturer og noen teltturer også. Påsken i 93 gikk jeg første topptur, og kjøpte telemarkski for dimmepengene vinteren etter, og har bare holdt det gående etterpå. Det er toppturer som er den store lidenskapen om vinteren. Breiplank eller? Ja. Det er alt for bredt! Sjelden nok snø til at jeg får utnyttet skiene helt. Skiene har bare blitt breiere og breiere med årene. Rando eller Telemark? Nå er det rando. En gammel mann må tenke litt på knea. Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen når jeg kjørte hjem fra tur på slutten av sesongen. Måtte knekke opp beina for å komme meg ut av bilen.. Det var ren og skjær slitasje. Telemarkskjøring blir som ettbeins knebøy nedover fjellet. Da kan det bli betennelser etter hvert. "Jeg hadde vel en sesong med 120 dager på telemarkski. Det var ubehagelig å gå ut av bilen etter tur" Vi leste akkurat om den fisketuren der var ved det røyevatnet der du knakk fiskestanga? En helt utrolig fiskeopplevelse!? Ja. Er en av de som man bare har lest om. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så er det artig. Har du noen offisielle eller uofisielle fisketips som duger for deg, når ikke annet duger. 3 tips: Fisken biter når kroken er i vatnet. Den som fisker mye, får mye fisk. Noen gangen blir det bomtur, andre ganger treffer en bettet. Det tredje er variasjon, sakte eller raskt, rolig eller rykkvis, få litt liv i kroken og i fisket. Står du en time og ikke får et napp, så hjelper det ikke å stå en time til og gjøre det samme, man må variere. Vi snakker litt om løst og fast og kommer inn på dette med pakking av sekk. Jeg har ikke tung sekk når jeg drar på tur. Den ligger på rundt 10-12 kg når jeg skal avgårde på en 3 dagers tur. Da er det ikke så mye å spare på å legge igjen telt og sovepose i basecamp f.eks. Bruker du lettpakkerutstur på vintertur også? Vil ikke si at jeg bruker lettpakkerutstyr, det er mer det at jeg har lite med meg. Der jeg sparer mesteparten av vekta er å ikke ha med så mye. Det jeg har med på tur er ikke "ultralight". Det har som regel ikke god nok holdbarhet. Jeg går for det som er hakket opp. Det er ikke utstyret for å reise til Svalbard og heller ikke den aller kraftigste typen, men f.eks. AR serien til Arcetryx er lett og passe robust. Den fungerer godt for meg. Jeg bruker samme jakken sommer og vinter. Når jeg velger utstyr er allsidigheten et viktigere kriterie før vekt og alt det andre. Så lenge jakken er solid nok og man har noe varmt under går det bra. Vi fortsetter praten om både turplaner og annet, men til slutt kan jeg ikke annet enn ønske takk for praten, og så får vi se om vi treffes over en kaffekopp ved anledning!
    1 poeng
  27. Hadde en flott soloppgang i Canmore i går, så jeg tok noen bilder av toppene i Rundle Mountains mens sola sto på sitt beste. Har prøvd å ikke overdrive fargene i bildene her, det var virkelig så gult som bildene vil ha det til å være.
    1 poeng
  28. Topptur til Mt. Norquay East (2435m) Distanse: 5,9km | Høydemeter: 890m | Tid: 4 timer tur/retur Ny fin dag i Rocky Mountains så etter ett jobbintervju på morgenkvisten var det klart for å prøve seg på Mt. Norquay, ett kjent fjell her i Banff som er relativt enkelt, på sommers tid. Snøen lå helt ned til parkeringa, men det hadde smeltet noe i slalombakkene opp til 2000m slik at det gikk greit å gå rett opp. Stien derrimot gikk opp driftsveien, og det er selvsagt stiene du egentlig skal gå her i Nord Amerika, går du utenfor kan det bli dyrt, spesielt hvis det står skilt om det i tillegg. Rundle Mountain (2949m) ruver sør for byen Banff Opp stien ovenfor skiheisen ble det brattere Jeg gikk opp mot ei tydelig renne ovenfor den øverste skiheisen, hvor det sikkert går greit å komme seg opp på sommerstid. Her var det masse is og snø på svaberg så jeg fortsatte en av flere bratte stier som går på langs. Under en av de høye klippestupene kom det en klatrer ned til meg. Han kunne informere meg om at området er stengt da de driver med sikring av fjellet og at det kommer steinras her om en time. Det skal til og med ha stått ett stort skilt lengre nede hvor stien begynte. Jeg informerte da hvor jeg hadde gått, for jeg har selvsagt ikke gått stien som "alle andre" går. Jeg fikk til å med sagt at jeg var nordmann, å da var jeg unnskyldt nok virket det som. Etter en samtale over radio til de andre klatrerne som hang i klippene lengre over stanset de arbeidet og sa at jeg burde få fortsette når jeg først hadde kommet så langt på slikt snøføre i bratta. Passerte ei ny sperring før jeg prøvde meg opp ei ny renne, denne var også alt for glatt så måtte opp på ryggen på motsatt side for å plukke høydemetre igjen. Jeg fikk lov til å passere sperringene om jeg gikk fort! Bratte nordøstsiden av Mt. Norquay med Banff i bakgrunnen Det nærmeste luftig klyving jeg kom var oppover langs denne hylla Det nærmeste klyving jeg kom var da jeg måtte gå på langs ei hylle under ett av de høye stupene. Veldig fin sti dette, dog snø og is gjør det glatt og noe mer utfordrende på den her årstiden er det sikkert helt fint på sommeren. Dette partiet var forøvrig sikret med ett tau man kunne holde seg fast i om man ønsket det. Mot toppen av ryggen økte snømengden på, samme som gårsdagens tur ved Lake Louise. Endel ekle steiner som jeg ikke så under snøen, så det tok tid å komme seg opp til den første toppen. Her ble det også en kort men fin klyvetur opp en 15meter før toppen av en fortopp til Mt. Norquay East som ikke vistes på kartet. Ett lite klyveproblem opp til fortoppen, men mange gode tak her selv om det var noe is og snø. Profil av fortoppen (2425m) sett fra hovedtoppen Fotspor over fortopper med Mt. Rundle i bakgrunnen Knapt noe klyving opp til hovedtoppen, men mye løsgrus og stein under gjorde også de siste timetrene noe strevsom. Hadde jeg hatt noen timer mer sollys og litt mindre snø å hanskes med hadde det vært enkelt å fortsette til selve Mt. Norquay å fått noen flere primærmeter på statistikken, men den fikk stå denne gang. Panoramautsikt fra toppen Posering på toppen av Mt. Norquay East Selve Mt. Norquay Berømte klatrefjell i nordvest 2682m høye Mount Louise Zoom på Mt. Rundle
    1 poeng
  29. Nysnøtur til Mt. Fairview (2774m) ved Lake Louise Distanse: 10,4km | Høydemeter: 1235m | Tid: 5 timer tur/retur Etter to uker med organisering, jobbsøking og sosialt liv i Vancouver var det på tide å komme seg til ett mer alpint område. Ett jobbintervju dukket opp i Banff, noe jeg fikk relativt dårlig tid til å møte opp på (30 timer) tatt i betraktning at jeg var 900km fra Banff. Jeg kjørte umiddelbart, og på gode motorveier opp igjennom fjellene med fartsgrense på 120km/h i nesten 400km gikk det unna. Jeg sov i i bilen (noe som er strengt forbudt i Canada må vite) like nord for byen Golden før jeg fortsatte opp til Lake Louise, Canada's høyeste faste bosetting på 1500m. Jeg hadde ingen planer, og da jeg så at det lå 20cm nysnø helt ned til parkeringsplassen på 1670m ble jeg i tvil hvor langt jeg egentlig orket å gå. Meget kjølig nede ved Lake Louise med -10/-15c effektive i vinden. Mt. Victoria (3464m) helt bakerst. Heldigvis fant jeg for en god sti som gikk opp mot Saddle Col som var godt opptrampet, kanskje kunne jeg nå Saddle Mountain, eller Fairview Mountain? Jeg passerte advarsler på advarsler om skumle grizzlybjørner, sulte ulver, steinras, snøras og trevelt før jeg kom opp til Col på 2300m, fortsatt i live! Vinterstemning langs stien Oppe ved Saddle Col Ved Saddle Col var det hengt opp ett stort tydelig skilt om at det var forbudt å fortsette uten guidet gruppe på over 4 personer. Grizzlyen spiser alt levende bortenfor dette punktet. Jeg tok selvsagt skiltinga seriøst, vil ikke møte på en sulten grizzly uten å ha med meg våpen eller en heftig samekniv. Den opptrampa stien endte også her, men det gikk noen forspor opp til Saddle Mountain, som lå utenfor området til de mest sulte bjørnene. Jeg gikk opp gjennom ei ekkel ur dekt av 30-40cm nysnø, så noen fall ble det før jeg nådde toppen. Utsikten herfra var ti av ti poeng! Mount Temple tar seg utrolig godt ut fra denne vinkelen og andre flotte fjell gav et flott panorama. Mount Temple (3540m) med Pinnacle Mountain og andre 3k'ere bak til høyre Panorama fra Saddle Mountain Pinnacle Mountain (3067m), Eiffel Peak (3080m) og toppen av Deltaform Mountain (3424m) helt bakerst Etter ei halvtime i solsteiken, uten ett eneste vindpust på toppen av Saddle Mt. gikk turen ned til Col igjen. Å gå opp til Fairview Mountain, nesten 500 høydemeter i 30-40cm puddersnø med ur under og uten opptrampet sti er litt demotiverende, men jeg tok fatt på det jeg trodde var en sti. Det gikk sakte oppover, ei forferdelig løsur under mye puddersnø. Mot toppen vasset jeg i 50-60cm pudder, perfekt for løssnøkjøring om man har annet enn stein som underlag. Ekstra fint blir det å komme seg til topps etter litt slit på veien opp. Igjen med utrolig flott utsikt til noe av Rocky Mountains desidert fineste fjellområder. Nedturen ble effektiv, med snarveier og jogging før det ble mat og forberedelser til jobbintervju nede i bilen. Panorama fra Fairview Mountain 3424m høye Deltaform Mountain Hector Mountain på 3394m Molar Mountain (3022m) Fairmont Chataeu hotellet nede ved Lake louise
    1 poeng
  30. Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.
    1 poeng
  31. Ble noen turer opp i fjellene rett utenfor Vancouver i starten. Fjellene er på rundt 1400-1500m, men når skogen vokser helt opp blir det ikke helt det samme som 1400-1500m høye fjell hjemme i Norge. På Grouse Mountain gikk det kabelbane opp. Du kunne velge om du ville gå stien opp og ta gondolbanen ned, eller ta gondolbanen begge veiene. Poenget er at det ikke er lov å gå ned, du MÅ ta gondolbanen ned å betale 60kr for dette. Og visstnok sto det voktere på toppen og passet på at ingen gikk ned heller... Tåkedag på Mt. Seymour Vulkanen Mt. Baker sett fra Mt. Seymour Grizzlybjørn på Grouse Mountain Vancouver sett fra Grouse Mountain
    1 poeng
  32. Ble en natt på en topp jeg virkelig liker å slå opp teltet på. Er akkurat plass til 1 telt her og utsikten er upåklagelig. Lofoten skuffer sjelden bortsett fra i sesongene da det er alt for mye folk her Kvalvika, Lofoten
    1 poeng
  33. Et alternativ som kanskje kan være verdt å vurdere, avhengig av hva du allerede har, er å kombinere lettere poser til en god vinterløsning. Det sparer både lommebok og miljø. Jeg har en WM dunpose som holder til ca -10. Den bruker jeg på det aller meste av turer hele året. I tillegg har jeg en syntetisk sommerpose som som jeg bruker på de varmeste sommerturene (over +10 på natta). På skikkelige vinterturer tar jeg rett og slett sommerposen utenpå tresesongsen, og dermed holder det utmerket i alt jeg har vært ute for.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.