Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 26. aug. 2016 i alle områder

  1. Hadde ei uke til eigen disposisjon på slutten av sommarferien. Valget falt da på å låne foreldrene mine sin hund, som bur i Vik i Sogn og gå fra Vassbygdi, nederst i Aurlandsdalen og gå opp den, så dreie nordover inn i dei høgtliggande områda i Aurland Statsallmenning og etter kvart gå vestover mot Sognefjorden igjen. Desse fjellviddene mellom Lærdalsdalen i nord, Aurlandsdalen i sør og Sognefjorden i vest verkar å vera lite besøkte, det var ein sterk grunn for å velga nettopp dette området. Hadde også lagt inn ein kviledag, denne planla eg å ha ved Hellenutvatnet, sentralt i fjellområdet. Området har mange gode fiskevatn, men dei ligg høgt til fjells, 1400-1500 m. Dag 1. Med blytung sekk og hund starta eg frå Vassbygdi lit seint på dagen(hadde nettopp hatt ei uke i Jotunheimen, og kom rett fra Tyinområdet). Stien oppover dalen hadde mykje motgåande trafikk i den nederste delen. Var spektakulært å gå oppover dalen, elvane for vokst seg store etter alt regnet den siste tiden og det gjekk til og med ein foss over stien, så blei temmelig blaut etter den opplevelsen, stien var også svært opptrakka, sleip og gjørmete.Her trengs nok rehabliltering, med all den trafikken som er her. Kom omsider opp til Østerbø fjellstova ut på kvelden og bestilte frokost der og teltplass. Godt var det å få tørka sko inne på tørkerommet etter den våte og gjørmete opplevelsen i Aurlandsdalen. 19 km unnagjort i dag, fra 70 moh til 820 moh. Dag 2. Våkna til atskillig lettare ver, spiste frokost og pakka, og la i veg opp mot Langedalen, nord for Østerbø. Litt kronglete i bjørkeskogen, som strakte seg til ca 1070 m her, vidare på god sti i lett terreng. Planen var å gå til Hellenutvatnet, 1410 m., ein distanse på ca 15 km. Kom så opp til stølen Langedalen, 1150 m, her opna terrenget seg opp, og elva Langedøla som passerte hadde stor vannføring. Kom til Austavad, 1295 m, der passerte ein person oss på avstand, hadde ikkje rekna med å sjå folk så langt inne i fjellet. Fortsatte derfra roleg innover mot Hellenutvatnet, dalen vida seg enda meir ut, og bar preg av vidde. Kom omsider opp til leirplass, der openbara seg eit fantastisk utsyn mot Hellenutvatnet og fjerne nutar mot aust. Ikkje lenge etter kom personen som hadde passert meg før på dagen, han hadde tatt inn på Hellenuthytta ikkje langt frå og viste seg å vera ein med lang fartstid i desse fjelli. Han viste seg å vera 81 år gamal, gjekk med lette steg, eg tok han for å vera langt yngre. Imponerande! Hellenuthytta er eigd av Aurland fjellstyre, og er open for alle, her er også ein meterologistasjon som Oslo Lysverker har satt opp. Mannen på 81 skulle fiske i vatnet med garn, så eg hjalp han med det utover dagen. Greitt å vera to når det arbeidet skal gjerast. Hunden sovna ved teltet. Dag 3. Dette var kviledagen. Hadde planlagt ein kort tur oppom Store Ljosegrunnsvatnet for å fiska. Veret var nydeleg, mildt på morgonkvisten, sikkert 8-9 grader. Turen til Ljosegrunnane gjekk i lett terreng, med store utsyn, såg etterkvart den kjende silhuetten av Hurrungane langt vekke i nord. Fekk to fiskar i vatnet, 200- 300 gram. Blei etterkvart varmt, så gjekk tilbake til teltet, vassa litt i vatnet og las litt. Utpå dagen kom eg i prat med mannen som eg traff i går, han var i ferd med å ta inn garna, 49 fisk på 300-500 gram fekk han, imponerande fangst! Fekk og 2 mellomstore fiskar av han som takk for jobben dagen før. Tok ein kveldstur oppom Store Liahovden, 1763 m, ein fjern nut og fantastisk utsiktspunkt i desse fjelli. Brukte 2.5 timar opp og ned fra leirplass. Hadde god fiskemiddag om kvelden. Ga mannen den eine vandrestaven min, då han ikkje hadde det, og han hadde ei tung bør å bera tilbake til bilen på Østerbø. Dag 4. Det var no på tide å setja kursen vestover. Først mot Grånosvatnet, 1446, så over dei store slettene mot Ljosegrunnseggi, 1602 m. Planen var å gå til Flyvotni ved fjellvegen Aurland- Lærdal. Terrenget var stort sett lett, med unntak av ein del mikroterreng pga Fyllittforekomstar i området rundt Bukkaholmvatnet, 1529 m. Frå Norddalshilleren bar det mot Tissedalshøgdi, vardar markerte kor stein var, elles var det ikkje tydelege tråkk her. Kom omsider over den grovura og steinete Tissedalshøgdi, og det bar ned mot lågare lende mellom Austre og Vestre Tissedalsskavlen. Herfrå var det kort ned til Flyvotni, 1265 m der eg etablerte neste leir. Vi tok ein liten kveldstur på fjellvegen til Hornsvatnet. Deilig med eit bad i vatnet var det og, Tissedalshøgdi krever sitt. Dag 5. No gjekk ruta strakt over fjellvidda mot Storebotn. Litt kronglete i starten, er ei åre med Fyllittfjell her, men kom oss omsider til Soleibakkvotni, frå her var det flatt bort til Erterhaughytta(eigd av NVE-Statskraftverkene). Ned mot Kolarsbotnen var det ope terreng, men etterkvart kom vi inn på Anorthosittfjella, som er så vanlege i Indre Sogn, og med dei meir steinete underlag, med dvergbjørker som veks mellom steinane og tuene. Men vi suste nedover mot den nedlagte stølen Kolaren, 920 m, her så vi jammen og elg, og seinare 2 hjortar. Videre derfrå langs skoggrensa ovenfor Nordheimsdalen og til Aurland fjellstyre si hytta i Storebotnen. Ei koseleg og velhalden hytta. Kraftlinja mellom kraftverket Aurland 1 og Fardal ved Sogndal passerer her, så den ødelegger litt omgivelsane rundt hytta. Men hytta vart vel bygd når linja vart bygd på midten av 1970- tallet, så vi kan sei dei er avhengig av kvarandres eksistens:). Vi tok ein flott kveldstur mot den vakre Nordheimsdalen, fantastisk utsikt mot Aurlandsfjorden, all skog her er stort sett furu og jorda er skrinn. Det var også ein robåt ved vatnet ikkje langt fra hytta, så vi tok ein fin rotur på Nedsta Storebotnvatnet. Dag 6. Vakna i 5 tida til skikkeleg høljeregn, å nei tenkte eg. Heldigvis ga det seg fort på morgonkvisten, og sola varma etterkvart. No gjekk vi på utydeleg sti vidare mot eit lite skard vest for Middagsnosi, 1180 m, frå der gjekk det ein steinete anleggsveg ned til Frønningsåsen, vegen var i bruk når kraftlinja blei bygd. No bar i det veg langs gamle skogsvegar i dei store furuskogane på Frønningsåsen. Litt av eit område, og eit område med mykje historie frå Middelalderen og fram til våre dagar. Her var det før i tida stor tømmereksport, og vi fekk adel som busette seg her, fotfolket som budde her blei leiglendingar under Frønningen Gods, og ordninga vart vel ikkje avskaffa før i 1978 meinar eg å ha hørt. Så her inne holdt Middelalderen seg heilt fram til være dagar. Hadde avtala med ferja Hardingen sr. som går i ruta mellom Kaupanger og Gudvangen om å stikke innom Frønningen kai, så fekk ein fin seilas innover Aurlands- og Nærøyfjorden til Gudvangen der vi blei henta. Ein fantastisk tur var avslutta.
    6 poeng
  2. Produkt Helsport Reinsfjell Xtrem2 2 Levert av Helsport http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem Fakta fra leverandør Dybde begge fortelt 65 cm Bredde yttertelt 250 cm Høyde yttertelt 115 cm Lengde yttertelt 250 cm Bredde innertelt 120 cm Lengde innertelt 230 cm Høyde innertelt 105 cm Materiale yttertelt: 40D Helsport Superlight 1000 nylon ripstop Vekt telt: 3.500 g Vekt plugger: 150 g Vekt rep. kit: 150 g Fakta fra Fjellforum (Avvik +/-) Lengde innertelt 230 cm (0) Bredde innertelt 114 cm (-6) Dybde fortelt 60/60 cm (-5) Høyde innertelt 109 cm (+4) Høyde til nettinghylle 89 cm Vekt telt i pose 2740 g Vekt stenger i pose 763 g Samlet vekt uten plugger 3503 g Teltet leveres med aluminiumsplugger for 3-sesongsbruk 20 pluggfester ialt, av dem 8 barduner med innflettet refleks Testpersoner @qwer993 (Mann, 187cm) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Vindstabilitet Ventilasjon Detaljer Vekt Pris Beskrivelse av teltet Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et selvstående kuppeltelt egnet for vinterbruk. Teltet har to innganger, to like store fortelt, to ventiler og stormmatter. Teltet har tre stenger, to av dem er parallelle med en tredje overliggende stang kryssende 90 grader. Den kryssende stangen er forhåndsbøyd slik at de to forteltene får ganske rette yttervegger. Teltet skal være beregnet på to personer, men er testet som enmannstelt. Helsports beskrivelse av teltet: "Lett og romslig selvstående telt med to innganger, tilpasset vinterbruk" Testforhold Teltet er brukt av en person over 8 døgn fordelt på to turer på snaufjell. En tur sørover fra Tyinkrysset til Finse med pulk og en rundtur sørover fra Finse og tilbake med ryggsekk. Temperaturer mellom 0 og -20 grader, generelt lite vind og lite snøfall. Sterkeste vind målt ved teltet var 13m/s. Vurdering Reinsfjell X-trem 2 Oppsetting/nedpakking Teltet er enkelt å sette opp. Tre inn alle stengene forbi punktene der de krysser hverandre og ned i sokkene. Stram opp øvre stang og fest i stangkoppen. Stram så opp de to parallelle underliggende stengene og fest i stangkoppene. Stangkoppene har plass til doble stenger og holder bra på stengene. Pakkposene er rommelige og gir enkel nedpakking. Teltet er blitt brukt både med pulkpose og sammenpakket i ryggsekk. Ved bruk av pulkpose er teltet svært raskt å spenne opp og plassere, kanskje raskere enn tunneltelt fordi man slipper den ekstra operasjonen med å strekke ut teltet før man setter plugger. Teltet har reflekser innvevd i bardunene som gir godt gjenskinn i mørket. De fleste bardunene er "dobbelfestede" hvilket gir to bardunfester i ytterteltet pr plugg, og reduserer antallet barduner og flokemulighetene. For å unngå at bardunene floker seg ved pakking er det et strikkoppheng for hver bardun. Jeg synes ikke det var nødvendig å bruke disse strikkene. Bardunstammerene av plast er lette og enkle å bruke. Glidelåsene i ytterteltåpningen har store gripehåndtak som er greie å få tak i med votter. Teltet har to ventiler, en i hvert av de to like ytterteltene. En ventil sitter høyt, den andre lavere. Den høytsittende ventilen har mindre åpning enn den lavtsittende. Etter å ha testet forskjellige plasseringer i forhold til vindretningen synes jeg det var best å vende den ventilen som sitter høyest mot vinden, for å få minst mulig føyke inn i teltet. Ved vindsvake forhold som mye av testingen foregikk under, vil man forsøke å få vinden direkte inn gjennom en av ventilene, kanskje fortrinnsvis den høytsittende dersom vind og føyke skulle tilta. Telter man i terreng med en viss helning og ønsker å sove med hodet høyest, så reduserer dette fleksibiliteten i plasseringen av teltet. Man må da velge mellom optimal ventilasjon og beste liggestilling. Størst fleksibilitet i plasseringen av teltet gir derfor en vannrett teltplass, for eksempel nederst der terrenget har litt stigning mot alle kanter. Etter å ha spent opp og bardunert teltet er det tid for å spa ned stormmattene. Disse har god bredde og sitter godt i snøen. De har innsydde pluggfester som er romslige nok for bruk av ski og som fungerer bra. Å bo i teltet Å komme seg inn i teltet uten av føyka står inn i innerteltet går greit, selv om det er litt trangt når ytterteltåpningen skal lukkes. Etter å ha lempet ting og tang inni teltet er det tid for matlaging. Teltet har to fortelt med forhåndsbøyd stang som gir ganske rette yttervegger for mer effektiv arealbruk. Matlagingen foregår helst i forteltet på lesiden, med glidelåsen i ytterteltet åpnet ovenfra for utlufting av vanndamp. For å få litt ekstra takhøyde for brenneren i forteltet fjerner jeg noen centimeter med snø før jeg plasserer den. Er det lite eller ingen vind kan matlagingen gjerne foregå i forteltet som har høyt plassert ventil for å utnytte den naturlige oppdriften i teltet (konveksjonen), mer om dette under "Ventilasjon". Det er plass til snøhaug, brenner, kokekar, bensin etc i forteltet, i tillegg til en “fettfelle” for matrester. Posene med mat ble det for trangt til sammen med kokesakene, så de ble plassert i innerteltet. Jeg opplevde ingen problemer med å få plass til å utføre de rutinene jeg er vant med fra bruk av tunnelltelt med stort fortelt. Fotgropen måtte jeg droppe, men jeg ble vant til å sitte i innerteltet med bena i kors el.l for å styre brenneren. Alle åpninger inkludert ytterteltåpningene (når åpnet ovenfra) er enkelt tilgjengelig fra sitteplass i innerteltet ved matlaging og snøsmelting. Om man bruker bedding er det praktisk å sette seg rett på denne så er man i gang med matlagingen med en gang. Liggelengden i innerteltet er 230cm med skrå endevegger i både fot- og hodeende. Soveposen jeg bruker er 225cm lang målt på stuegulvet, og jeg opplevde at soveposen subbet mot endeveggene i innerteltet. Når jeg setter meg opp fra liggende stilling prøver jeg å unngå å subbe i den frossne kondensen på innerteltetduken. Det er mulig å ligge diagonalt for å unngå subbingen, men jeg falt ikke helt for denne løsningen. Innerteltet oppleves ellers som rommelig for en-persons bruk. Nettinghyllen som dekker mye av taket er nesten like bred som innerteltet og måler ca 50cm i innerteltets lengderetning. Sittende i teltet kommer hodet i kontakt med nettinghyllen, men så lenge hyllen er tom oppleves ikke dette som å sitte med hodet i taket på innerteltet, men heller å beskytte mot subbing i kondensen som henger i innertelttaket. Uten nettinghyllen oppleves takhøyden i teltet som stor. Døren i ytterteltet kan hektes opp ved å stikke en låsepinne gjennom en bardun-malje. Bruken av maljen fungerer bedre enn en løs hempe fordi det blir mulig å binde opp døren med en hånd (se bilde over). Ventilasjon Under mye av testperioden var det lite vind og - 10C til -20C. Dette er utfordrende forhold når det gjelder ventilasjon i telt. Det blir liten luftgjennomstrømming slik at fuktigheten fra pust og matlaging kondenserer og fryser i teltet før den kan luftes ut. Reinsfjell X-trem 2 har to ventiler, en høy og en lav, begge i ytterteltene. For å sørge for at snøføyka langs bakken i minst mulig grad kommer inn i teltet, plasserer jeg den høytsittende ventilen mot vinden. Koking og matlaging foregår da i forteltet på lesiden, hvor dampen har kort vei ut av teltet. Fordi dampen fra kokingen stiger opp er ikke den lavtsittende ventilen på lesiden til særlig stor nytte i utluftingen. Dampen må i stedet luftes ut gjennom ytterteltåpningen. Denne kan åpnes fra toppen slik at det oppstår en spalte der dampen kan bevege seg ut. Det er nødvendig å trekke glidelåsen ganske langt ned for å få tilstrekkelig stor åpning. En utfordring under bruk viste seg å være at vanndamp kondenserte og frøs til is i glidelåsen, slik at denne etterhvert ble vanskelig/umulig å bevege. Glidelåsen er av en fintannet type noe som antagelig ikke bidrar til å gjøre den spesielt motstandsdyktig mot ising. Fordi man ved matlaging sitter i innerteltet med innerteltdøren åpen, er det vanskelig å unngå at mye av teltet fylles med vanndamp feks ved påfylling av termos. Dette vil man oppleve også når man bruker tunnelltelt med lite fortelt om vinteren, i mindre grad når foteltet har større volum. Jeg opplevde endel ising på de nedre delene av innerteltduken i fot- og hodeenden. En høy og en lav ventil gjør det mulig å få naturlig konveksjon i teltet, det vil si at varm luft stiger opp og ut av den høyt plasserte ventilen, samtidig som kald luft trekkes inn i teltet gjennom den lave ventilen. Men effekten av denne naturlige oppdriften vil motvirkes av at luft trykkes inn gjennom den høysittende ventilen som er plassert mot vinden for å unngå snøføyke. I denne situasjonen ville jeg foretrukket at den lavtsittende ventilen i stedet var plassert høyt på teltet da dette i større grad ville bidra til utluftingen. Den høytsittende ventilen kunne også med fordel hatt større diameter, men jeg antar at konstruksjonsmessige forhold gjør dette vanskelig. Både høyt og lavt plasserte ventiler vil være utsatt for snøføyke. I telt med små forteltet vil ventiler i fortelt generelt havne ganske nær åpningen til innerteltet, også når det gjelder tunnelltelt. Den øvre ventilen i Reinsfjell X-trem 2 sitter ca 20cm fra åpningen til innerteltet så man må passe på å justere de fleksible innerteltåpningene ift føyke. Ved plassering av den lavtsittende ventilen mot vinden drar man i større grad nytte av at varm fuktig luft naturlig beveger seg ut av den høytsittende ventilen på lesiden der kokingen da foregår. Eventuell snøføyke inn gjennom den lavtsittende ventilen på vindsiden kan reguleres med myggnettingen eller lukking av ventilen. Jeg opplevde å få føyke inn gjennom ventilen dersom ventilasjonen skulle være tilstrekkelig, og foretrakk å sette teltets høytsittende ventil mot vinden. Innerteltdørene har 360-graders justeringsmulighet og heldekkende myggnetting, så det er som nevnt stort sett mulig å forhindre at føyka kommer inn i innerteltet. Er det lite vind og forhold for det, er det et poeng å lufte ekstra med ytterteltåpningene for å få ut fuktig luft. Vindstabilitet og styrke Teltet har kraftig 40D nylon ripstop i ytterteltet og tilstrekkelig lange barduner som reduserer muligheten for at pluggene løftes fra bakken. Stormmattene har pluggfester som også er tilpasset bruk av ski. Sterkeste vind på teltet under testingen var 13m/s i kastene. Dette er ikke sterk vind for et telt som dette. Teltet har forutsetninger for stor vindstabilitet, og antas å kunne håndtere det meste av vind. Annet Jeg spekulerer på hvordan teltet ville vært dersom alle tre stengene var forhåndsbøyd. Kunne dette gitt et telt med rettere endevegger også i innerteltet uten at vekten ble nevneverdig større? Men det er mulig dette vil gjøre teltet vanskeligere å spenne opp. Kunne teltet vært levert med snøplugger? 3-sesongpluggene som følger med teltet vil antagelig for de fleste brukere av teltet ikke være spesielt nyttige. Konklusjon Helsport Reinsfjell X-trem 2 er testet under moderat vind- og snøbelastning. Ved vindsvake forhold oppleves ventilasjonen i teltet som utilstrekkelig. Det blir fort behov for å ha ytterteltåpningene åpne selv når det ikke er stille, hvilket ikke alltid er praktisk eller komfortabelt. Det er vanlig at lite vind og sterk kulde gir kondens- og isingsproblemer i telt, men Reinsfjell X-trem 2 kunne nok hatt flere ventiler, for eksempel to til i innerteltet. Dette ville gi bedre ventilasjon når vinden skifter retning, bedre utlufting av damp og større fleksibilitet i plasseringen av teltet ved vindsvake forhold. Ved utlufting av damp gjennom ytterteltetåpningene oppstod betydelig ising i glidelåsene. Glidelåsene er av fintannet type, og glidelås av en grovere type kunne kanskje fungert bedre. Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et solid vintertelt som gir trygge overnattinger i fjellet vinterstid. Det er vindstabilt, tåler snøvekt og har funksjonelle detaljer. Forteltenes størrelse er små sammenlignet med det mange er vant med til vinterbruk, men dette ble ikke opplevd som noen ulempe. Faktisk savnet denne testeren verken større fortelt eller fotgrop, og den gode tilgjengeligheten på alt innhold i teltet inkludert ventiler og ytterteltåpninger gjorde teltlivet effektivt. Hva skjedde med produktet etter endt test? Teltet ble sendt tilbake til Helsport etter testen.
    3 poeng
  3. Er det trygt å handle på Norwegian Outlet på Vestby. Så på en Norrøna Lyngen primaloft 60 jakke til kr 999. De oppgir en før pris på 2299, mens flere andre har priser på ca 16 - 1700. Men, det ser ut som om dette er et utgått produkt for ingen har varen på lager. ,
    2 poeng
  4. Heisann. Det er ein Siberian husky. Håper turrapporten inspirerar til turar inn i området, ikkje mykje DNT merka ruter inne idesse fjelli.
    2 poeng
  5. Jeg bestilte i går dette pyramideteltet http://www.aliexpress.com/item/Ultralight-2-Person-4-Season-Potable-Waterproof-Tent-Shelter-For-Hunting-Fishing-Camping-Tent-Outdoor-Bivvy/32601126580.html?spm=2114.13010608.0.55.S93tjS Tenkte å bruke det i kombinasjon med en bivy-bag i første omgang, muligens kjøpe innerteltet som Pahatlem lenket til tidligere. Har sett en stund på "mids" fra MLD og HMG, men synes det blir for mye penger - særlig siden jeg er usikker på hvor godt jeg liker konseptet i praksis. Når dette kina-teltet var så billig så tenkte jeg det var verdt å prøve.
    2 poeng
  6. Jeg husker tilbake for en 20-årstid siden. Jeg hadde en Gore-Tex jakke som jeg brukte hele året. I tillegg hadde jeg en topp moderne fleece-jakke som jeg kunne bruke som isolasjon. Ettersom årene gikk var ikke dette lengre nok. Jeg fikk høre at Gore Tex jakken min var en «vinterutgave» selv om den ikke hadde det fnugg isolasjon i seg. Noen hevdet at det var galskap når jeg gikk med minst 300 gram for mye på overkroppen. Derfor kjøpte jeg meg etter hvert en «sommer Gore-Tex jakke» i tillegg til «vinterjakken». Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg fikk høre at «sommerjakken» min var altfor klam og tung, det jeg burde få meg var en «vindjakke», selv om «vindjakken» ikke var like vindtett som goretexjakken min. Denne «vindjakken» skulle altså dekke et behov jeg ikke visste jeg hadde. Før dette hadde jeg i tillegg blitt lurt til å kjøpe en svindyr dunjakke. Nå har jeg imidlertid blitt forklart at dunjakke ikke fungerer når det er en anelse fukt i luften, og at fleece har like store framtidsutsikter som FM-radio. Nå er det «Primaloft» som gjelder. Bedre varme enn flecce, mer værbestandig enn dun, i tillegg til at den visstnok også er vindtett. Kjøper jeg en primaloftjakke kan jeg altså kaste både dun-, vind- samt fleecjakken min. Jeg er imidlertid blitt lei av at noen klesprodusenter skal finne på nye jakkevarianter jeg ikke ante jeg trengte. Fremdeles er det «vinterutgaven» og en fleecjakke som er med i sekken. For det meste går jeg likevel kun med en ulltrøye, ikke «helsetrøyeutgaven» som jeg er blitt forsøkt overtalt til å kjøpe, men en normal trøye uten dilldall. Dunjakken og vindjakken blir som oftest liggende hjemme. Primaloftjakken er foreløpig lagt på is, jeg venter heller til klesindustrien har funnet opp det neste «bare må ha det plagget». Og jada, jeg vet at det for 40-50 år siden var vadmel og bomullsanorakk som gjaldt..
    1 poeng
  7. Forvent utgåtte varer og spesialtilpassede "outletvarer". Trenger imidlertid ikke være noe galt i det. Sjekker man plaggene grundig og du liker dem er det jo helt greit
    1 poeng
  8. Takk for en fin og opplysende test.
    1 poeng
  9. Har noen hoka One One terrengløpesko som jeg har brukt en del. Det er bare å kaste alt annet jeg har av terrengsko, da det aldri kommer til å bli brukt igjen (dvs Salomon speedcross 3). Hokaskoen er helt fantastisk. Jeg sliter litt med belastningsskader i nedoverbakker, og har ikke sett noe til det etter at jeg kjøpte hokasko. I tillegg er de utrolig lette. Har kun prøvd Tor-modellen i butikk, og kan signere på at det er det nærmeste du kommer en joggesko i fjellskoverden. Den veier for det første ingenting, og sålen er relativt lik de på løpeskoen min, noe som er ganske langt fra en tradisjonell fjellsko. Det er en ganske stabil sko da du står litt nedi sålen, men skoen er ganske myk rundt anklene så noe ekstremt med ankelstøtte er det nok ikke, men mer enn nok til de fleste. Du har en grov vibramsåle på den, så grepet er nok greit. Eneste negative jeg har å si om hoka er at de ser litt rare ut, men det er verdt komforten, spør du meg.
    1 poeng
  10. Har shangrila 3, som er eit supert telt for to men med lite fortelt. Har brukt det i litt vind (sterk bris) og det fungerar bra. Skal i løpet av hausten ta det opp i høgda med mitt duomid når stormane kjem og sjå korleis det oppførar seg. Skal ta bilete/film og leggja ut her.
    1 poeng
  11. Tips til dem som leter etter Helsport-telt og som er heldig nok til å bo i Trøndelag: Stikk innom når fabrikkutsalget til Helsport er åpent på torsdager og kikk etter demovarer o.l. Her har jeg spart over kr 3000 på et superlight-telt som ikke bar tegn til å være pakket ut (årets modell). Sist jeg var innom lå det noen rimelige ikke-superlight-telt til koselig pris i hyllen. – Som ny, bare brukt på messe.
    1 poeng
  12. Anorakken bruker jeg på fjellski, helst dagsturer, og på påskeskirenn for å se kul ut. Skal jeg gå på fjellski i flere dager og værmeldingen er usikker går jeg for vintergoretexen da den er mye lettere, pluss at jeg innerst inne mener at den beskytter mer mot vær og vind enn anorakken (nå blir jeg sikkert skutt). Jeg svetter tydeligvis ikke nok til at jeg syntes at det blir for klamt, og hadde det vært et problem, så tørker nok goretexen fortere enn en svett anorakk. Er det minusgrader er dunjakka med i sekken. Den veier mindre enn fleecen, og varmer mer. Regner det, holder det med ull. En tynn ullgenser er alltid med i sekken, uansett. På topptur, vitner som sommer er sommer-goretexen med. Den blir definitivt mest brukt, og jeg hadde nok klart meg med kun den. Den er lett nok til at jeg like så godt tar med den enn en vindjakke i sekken, og solid nok til at den kan brukes året rundt. Dessuten er den fin. Vindjakka bruker jeg hvis jeg skal late som jeg får fort på langrenn, på løpeturer og på solskinnsdager i marka. Den blir nok minst brukt, da jeg helst har jakka i sekken de aktuelle dagene, og da går jeg likesågodt for en Goretex. Når det er sagt så har jeg i alle år levd med kun en "helårs"-Goretex, som nok holder for både meg og den gemene hop. Dun/primaloft ér bedre enn fleece fordi det veier mindre og varmer mer, og tar ca like mye plass i sekken. Men forandring fryder, og det finnes verre ting å bruke pengene sine på enn jakker. Noen har veskedilla!
    1 poeng
  13. Hva med Tarpent Hogback? Jeg vurderer det som familietelt til 4.
    1 poeng
  14. Helt enig med deg! Vil jo ikke se ut som en hobo på tur heller...
    1 poeng
  15. Erfart kunnskap er sårbart for bias. Det er derfor vitenskap som matematikk og fysikk stiller krav til systematisk empiri og ikke bare subjektiv empiri. Nå mener jeg ikke at de ikke hadde noe kunnskap før i tiden. Kunnskap om vær og vind er ofte svært snever for geografien og svært viktig. Likevel er det viktig å huske at moderne kunnskap ikke erstatter den gamle kunnskapen, den supplerer den. Det er jo ikke slik at når en bygger nye bygg så har man forkastet det man allerede vet fra gammelt av. Hvorvidt man hensyn-tar det er jo et annet spørsmål. Noe anekdoten fra Krækkjahytten viser. Egentlig har jo diskusjonen sporet litt av, for det er en viss forskjell på om man kan ha kunnskap om hvordan man skal bygge, og om man faktisk bruker kunnskapen. Kommentaren min var i utgangspunktet myntet på dem som hevdet at byggestilen var sårbar for lokale natur og værforhold. Og på det tidspunktet virket det ikke som det var kjent hvorvidt arkitekten hadde hensyntatt det, eller ikke. Synsing er ikke nok til å overbevise meg. Det er også verdt å huske at å bygge nytt gjør det lettere å tilpasse seg til forholdene enn det er å bygge på. For å spore enda mer av er jo dette ekstremt synlig på deler av vestlandet. Masse påbygg på allerede stygge hus, men de er sikkert fine inni, og dem som eier dem er sikkert flotte mennesker.
    1 poeng
  16. Thomas, Det var en fantastisk uke vi hadde fra Tyin til Finse, hvor det praktisk talt var helt vindstille gjennom Skarvheimen. Mens qwer993 testet ut dette teltet benyttet jeg av mitt Helsport Fjellheimen X-treme 3 (kjøpt feb 2015). Også jeg hadde problemer med at glidelåset frøys av kondens på mitt telt. Det virker som at Helsport har satset på alt for fintannet glidelås på sin X-treme serie. Jeg tok opp dette med Helsport på Camp Villmark denne våren, og de opplyste om at de hadde til hensikt å bytte til grovere type for sessongen 2017. Jeg vurderer sterkt å få bytte ut glidelåset i hovedinngangen med en grovere type. Igjen, takk for turen. Ståle!
    1 poeng
  17. Hei @pahatlem! Hehe, jeg kan trøste deg med at det ikke er kroppsfasongen din som er hovedcasen her, men heller hva dette produktet er laget for: Primært raskt friluftsliv, fjelløping og som superlett vind- og regnjakke primært vår/sommer/høst. Altså overhodet ikke for å putte dunjakka under. Om man sjekker spec'ene på hjemmesiden vår finner man følgende ingress: "Our featherweight option: a minimalist running jacket for changeable weather conditions. Fantastic air permeability, water-resistant and packs down very small." https://www.mammut.ch/NO/en_NO/B2C-Kategorie/Men/MTR-201-Rainspeed-HS-Jacket-Men/p/1010-14801-1205. Bortsett fra at jakken i denne tråden er laget i dyrere Gore-Tex Active er det samme jakke som beskrives her. Vi har også forskjellige passformer på jakkene våre, tilpasset bruksområder: Denne er atlethic fit, en vanlig skalljakke til turbruk vil være regular fit, mens frikjøringsjakker til ski og brett kan være loosefit. Det er altså viktig å velge riktig plagg til riktig bruk. Kan også nevne at jakken fikk toppscore på passform i UTEs nylige test av lette vind/regnjakker til løping ... mvh mammut
    1 poeng
  18. @Fuglehundmann, godt og reflektert innlegg. Jeg mener absolutt det er riktig å jakte rødrev som en del av forvaltningen av både småvilt- og rådyrbestanden. Men at dette, sammen med annen predatorjakt, er den eneste løsningen på en sviktende hønsefugl-bestand er jeg veldig kritisk til. Kan nevne et trist eksempel fra siste to år, hvor skogsfugl har vært fredet i et stort og i utgangspunktet godt terreng på sentrale østland pga sviktende bestand. At det det samtidig er gjennomført omfattende hogst i dette terrenget, flatehogst etter mitt skjønn, er forbigått i stillhet. Men det er blitt oppfordret til å jakte rev og mår, noe måtte man jo gjøre. Synderen er grunneieren, rev og mår får skylden. Når det gjelder utviklingen for fuglearter generelt er jeg simpelthen pessimist. Tilbrakte en uke ved Sandefjord i sommer. Et sted jeg har feriert helt siden jeg var gutt på 70-tallet. Det har alltid vært masse måker, terner, tjeld etc. Mer eller mindre overalt. I år var det praktisk talt ingenting. Jeg kunne sitte med kikkerten å fingransket hele kystlinjen uten å se en eneste måke eller annen sjøfugl. Forandringen de siste par år er ikke bare åpenbar, den er dramatisk. Vannscootere derimot..... Har nevnt det før, men jeg kjøpte 1000 mål skog for noen år siden. Fordi jeg fikk mulighet, fordi det er et bra skogsfuglterreng og fordi jeg ville sikre meg tilgang til god skogsfugljakt i år som kommer (det fulgte med jaktrett på 10000+ mål). Egoisme mao. Denne km2 er området jeg kan finne på å "tjuvslippe" bikkja i midten av august. Men en annen og for meg veldig viktig intensjon, var å sikre denne lille skogflekken mot inngripen, hogst eller annen form for rasering. Jeg vil ikke at det skal hugges et eneste tre, ikke kjøres en meter med ødeleggende skogsmaskiner, ikke bygges en meter med skogsbilve i denne skauen. Det er en vinn-vinn situasjon. For meg og for etterslekten. Hadde jeg vært rik skulle jeg kjøpt mer. Bare for å la det ligge.
    1 poeng
  19. Hei @carlings! Vi kan bekrefte at Mammut Rainspeed BS- jakken du kjøpte er helt ekte, er laget i Gore-Tex® Active og tilfredstiller alle de strenge kvalitetskrav både Mammut og Gore stiller til produkter vi setter navnene våre på. Produktet er en såkalt SMU (Special Make Up), noe alle store globale aktører lager på forespørsel fra store kunder. Av og til blir det er overskuddslager av disse varene, som da selges på det åpne markedet. Disse varene finnes da ikke i produktkataloger e.l., siden de er laget som spesialutgaver. Av og til er de laget som enklere versjoner av eksisterende produkter, mens i andre tilfeller (som dette) som mer forseggjorte utgaver i dyrere materialer. Vi lager ingen produkter spesielt for å selges gjennom Outlets. Dette dreier seg utelukkende om overskuddsvarer fra vår internasjonale virksomhet, og alle store produsenter vil av og til bli sittende med varer man trenger å flytte fra lager og ut i markedet. Du kan altså puste lettet ut, og bare nyte produktets utmerkede passform, samt det myke, behagelige og 100% vanntette og svært pustende materialet Mvh Mammut Skandinavia
    1 poeng
  20. Her er jeg grunnleggende enig med deg! En "litt for stor sekk" gjør det enkelt å bare lempe neddi greiene og traske avgårde uten å bruke himla mye tid på komprimering og nitidig planlegging av hvor alt skal ligge for at du skal greie å tvinge lokket på sekken igjen. Jeg har etter noen tiår med friluftsliv som spenner fra ungdommens toppturer og "survivalturer" til tidlig voksenalders glam-camping til mer modent voksenlivs mer tradisjonelle jakt/fiske-friluftsliv til gode å se hva som er så interessant ved å diskutere om sekken holder 55 eller 65 liter. I dag har jeg en 40L "stridssekk" jeg er påtvunget av HV for dagsturene. Skal jeg på en tur som tyner min heller middels minus fysiske form så greier jeg helt fint å presse pakningsplanen slik at jeg klarer meg 2-3 dager med denne. Men da er vi fort inne på turer jeg egentlig ikke synes er gøy lenger. Som f.eks. toppturer, usaklig mange kilometer på kort tid etc. Jeg synes ikke det er gøy å jogge til mål lenger. Målet er et nederlag. Alltid. Da er turen over for min del. Det er liksom ikke et høydepunkt å være ferdig. Derfor utsetter jeg heller dette. Men om jeg vil så er det grei skuring med denne 40L stridssekken. Ellers fungerer sekken helt utmerket for en dagstur eller en fisketur ved den lokale elva. Går veldig fint å stroppe packraft og årer på den også. Noen ganger fisker jeg meg oppover elva med sekken på ryggen og tar packraften ned igjen. Flotte turer dette altså. For høstens jaktturer har jeg en 125L Norrøna recon syncroflex. Disse turene er nemlig litt spesielle. Jeg driver nemlig primært mer støkkjakt på rype (uten hund) Det vil si at jeg må bruke en del tid for å få noe fangst og slik tingenes tilstand er så dekker ett jaktkort ofte et ganske avgrenset område. Det legger forholdene til rette for å etablere en basecamp i anstendig avstand fra vei. Det er her børen virkelig vokser. Med kort vei å gå vil jeg ha med alskens luksus i sekken. I tilleggt veier våpen og ammunisjon en del. Og jeg tar meg ekstra flid med førstehjelpsutstyr siden jeg oftest jakter alene. Så nå er isolert jervenduk med. Og på kveldene gjør det seg fint å runde av tursesongen med litt luksus. Det stekes biff og pølser, det drikkes cola og rødvin. Her trenger man en sekk som tåler en skikkelig bør. Ikke sjelden blir den i minste laget og 40L sekken stappes inn under topplokket slik at jeg har 165L sekk med meg. Så har vi mellomstasjonen: Sommerens langtur med fiskestanga. Her er det gjerne snakk om litt mer vandring selv om de siste år har vært slappe for min del (et utslitt kne får ta litt av skylda. Andre interesser som ferie med båt langs kysten får også ta sitt ansvar) På disse turene strupes totalvekta av hensyn til forflytningene. Her hadde 40 Literen blitt for liten bare av hensyn til maten. 125 literen er derimot i største laget. Rundt 85 hadde nok klart seg. Men den duger. Jeg får plass til alt. Den er laget for å tåle en skikkelig bør så det er selvsagt aldri noe problem med at sekken blir for tung (foruten for lårene og vond-kneet sin del) Jeg hadde nok kunnet tenkt meg en sekk i mellomklassen her. Men det har seg slik at jeg har sekker som dekker hele spekteret av mitt friluftsliv så jeg finner det rett og slett ikke økonomisk forsvarlig å brenne av penger til dette. Jeg blir jo da litt forundret når folk driver å kjøper 55L sekker fordi 65 literen ble for stor. De gangene jeg drar på tur med følge har jeg da også som en plan B at jeg kan bli nødt til å bære noe for kompisen. Sist nå i sommer da bikja til kompisen skadet foten sin oppi femundsmarka var dette aktuelt. Heldigvis klarte bikja å humpe seg ned for egen maskin. Om den hadde streiket totalt og satt seg på bakbena hadde jeg mentalt forberedt en plan B om hvordan vi kunne pakke om slik at golden retrieveren fikk plass i sekken min. Alle skal hjem. Også bikjene. Selvsagt. Med en sekk som var skreddersydd og tynet til det absolutt minimale i forhold til den spesifikke turen jeg har tenkt å gå ville det vært utenkelig å lage en plan B som tar hensyn til at vi er en gruppe som skal hjem igjen.
    1 poeng
  21. Jo, Osprey har også en 18L som ser veldig lovende ut. Ut i fra det jeg har sett, så er det Nordkapp 18, Mammut First trion 18L og Osprey Jet18 som virker som skikkelig tur sekker for barn i den alderen. Vi får vel ta en runde på noen butikker i byen etterhvert.
    1 poeng
  22. Skiltene kan jo missforstås. Det ser jo ut som isbreen kan brukes som både sklie og en fin kilde for whisky on the rocks med en forfriskende svømmetur etterpå.
    1 poeng
  23. Fann dette diktet, som burde vera morsom lesning for fjellfolk, skrive av Linda Eide i boka "Då gamlemor baka seg i hel" (Gjer seg sjølvsagt best om forfattaren les sjølv på sitt fine vossamål, noko ein kan få sidan boka også fins som lydbok.) Då vinden stilna, låg det at ein kropp, som aldri kom fram til sin utkåra topp. Turlaget fann han på andre påskedag. Til pass, sa dei, når ein går tur utan lag. Det krak så vidt til liv i skispringarskrotten. Kraftlaus vinka han med vetlefingen inni votten. Men turflokken etla han syltynn sympati, hadde han ikke lese lova for den som går på ski? Legg ikkje ut på tur utan trening, glefsa dei i kor. Og mannen visste at synda hans var større enn stor. For han hadde jo tenkt som mannfolk gjer: Herregud, det er då ingen sak, dette her! Regel to: Meld alltid frå kvar du går! Men ikkje når brystkassa lograr med madige hår. Han tenkte på Amundsen og Kagge og Nansen, og slikt kostar dyrt når ein berre er Hansen. Regel tre, ha-ha-ha! Respekt for vêrmeldinga! Sjå opp, her kjem det ein viking på ski. Sjølv i orkan har ein nordmann god glid! Nei, sanneleg, dumskapen fekk som fortjent, sa alle i turlaget så greitt og suverent. Dei såg på den blodsiklande skituristen og lo: Høyr folkens, han seier han spydde blod! For den elendige formen hadde jo sin pris, han hadde kasta opp som ein stukken gris. Og kald vart han med ein gong han stoppa, for ullgensaren hadde kreket naturleg droppa. Dei opna opp sekken medan skrotten stønna. Herregud, sa koret, ingenting er frå Norrøna. Feil merke, feil farge og enda eit lyte: Mannen ignorerte det heilage undertøysbyte. Folk kasta rotne egg på det levande liket. Han braut regel fire, me treng ikkje slike! Ver rusta mot uvêr, seier skrifta klar. Og fleire ante no kor gale dette bar. For sjølv på villspor og med sundklaka hud, braut den hovmodige også det femte bud. Dei ropte i kor, korsfest, korsfest! For dette tykte dei alle var aller verst: Han hadde ikkje snakka med ei einaste sjel, som om sjølvaste lokalkunnskapen ikkje lenger tel! Han lytta ikkje til andre enn seg sjølv, og naudprovianten var to flasker øl. Flaskene hadde han tømt nedpå i orkanen, dei var til meir enn å leska ganen. Utan å vita kvar i verda han skulle gå, stakk han kursen med flasketuten peikar på. Regel seks, ropte turlaget, til pass til pass. Lat han døy, han gav jo blaffen i kompass. Den maltrakterte mannen ba spinkelt om nåde, men visste med seg at han aldri ville få det. For han hadde jo gjenge der i stormen åleina, ingen til hjelp då han braut begge beina. Regel sju, ropte folket, klare til å pryla. Dei sparka i beinet for å høyra mannen hyla. Auga sjonglerte, og det jog i bein og tarm. Det var då dei såg det, han mangla venstre arm! Trykket frå raset hadde reve armen tvert av. Ein gamling skrapte i såret, med spissen på ein stav. Heller ikkje høgre armen var slik Vårherre hadde meint. At det var kaldbrann, hadde mannen skjøna altfor seint. Vend i tide, freste laget, det er inga skam å snu! Det var regel åtte, og berre ein er att, huttetu! Døk han! Gjalla ropa, han er ikkje meira verd. Dei nikka alle, både turlekmann og lærd. Anorakkrådet samla seg til møte om saka. Tommelen vende ned, og mannens bøn vart vraka. Så dømde dei mannen til regel nummer ni, og straffa skulle vara frå då og evig tid. For stregt skal livet vera, har fjellfolk alltid meint: Dei grov han ned i tide, og då var alt for seint.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.