Vinnerliste

På lørdag skulle vi endelig komme oss opp på Mælefjell (1414moh) på Lifjell i Telemark. Jeg og kjæresten har de siste årene gått mange turer på Lifjell. Turene har gått til Blåtjønnfjell, Himingen, Slettefjell, Øysteinnatten, Jøronnatten, Troganatten og Skorvetoppen. Fra alle disse kan man se over på månelandskapet som dekker toppen av Mælefjell, som er akkurat hakket høyere enn de andre toppene. Toppen ser vanskelig å gå opp på fra alle vinklene, noe som skulle vise seg å stemme. Her er turen vi gikk på ut.no: http://www.ut.no/tur/2.5148/ (jeg synes tidsestimatet på 7 timer er litt snaut, men det kan vel stemme hvis du er veldig godt vant til å gå utenfor sti i steinur og bratt ulendt terreng) Vi kom oss avgårde fra Kongsberg litt sent på dagen, så turen startet ikke før ca kl 1200 fra parkeringen rett ved Slåkåvatnet. Turen gikk derfra innover på en sti som til tider forsvant for oss, men med et hint fra en hyggelig seter-eier og litt for liten tro på GPS-en og tilhørende vandring på en sti som forsvant kom vi oss opp til Londalen hvor vi ikke lenger skulle følge stien. Her skulle vi først krysse en myr før vi endte opp med å vade over Londalsbekken. Deretter gikk ferden bratt oppover fra ca 850moh til 1150moh gjennom et uvanlig frodig del av Mælefjell. Det var bra med bjørkeskog og einekratt, ingen sti og det ble bare brattere og brattere. Det var rett og slett litt kranglete. Endelig oppe på 1150moh flater det ut, krattet forsvinner og det blir endelig enklere å gå. Etter en liten stund kommer vi fram til et vann som ligger på 1280moh. Her ser jeg på klokka og tenker... ooops? Klokka var allerede blitt 1600, og det var 2-3km igjen i steinur. Hvis det gikk uten problemer så kunne vi være på toppen rundt kl 17 og nede ved bilen igjen kl 22. Nå hadde jeg forberedt meg selv og dama på at vi kanskje ikke kom til å klare turen denne gangen, men det var ingen av oss som egentlig var klare for å snu. Jeg hadde tatt med litt lite mat, så dama sa jeg kunne ta et par av brødskivene hennes, så vi fortsatte. Turen i steinuren gikk rimelig greit, mye bedre enn krattet opp til 1150m og etter et par kilometer i steinur, så den siste innspurten opp til toppen gikk lekende lett på det typiske myke, men ikke for myke gress/lyng-underlaget man finner på Lifjell. På toppen blåste det ganske kraftig, ikke så rart når det er høyeste topp på flere mil. Brattefjell, Vindeggen og Gaustatoppen er høyere, men de ligger så langt unna at de ser ganske små ut. (Ja, disse blomstene passer faktisk inn her, midt i steinørkenen, bildet er tatt på ca 1350moh!) Det var nå den virkelige utfordringen begynte, turen tilbake. Vi fant en litt bedre vei tilbake gjennom steinuren med mer vegetasjon, men med bare 3-400m igjen av steinuren tråkker kjæresten på en stor steinblokk på et par hundre kilo som vipper og jeg hører henne rope opp bak meg. Allerede da kunne jeg se en skikkelig Donald Duck-kul på leggen, med blod piplende fram der hun hadde skrapt seg opp. Det er første gangen jeg har sett henne gråte fordi hun hadde det vondt. Fem minutter etterpå var hun på beina igjen, så det ikke skulle stivne helt til. (bildet gir et veldig dårlig inntrykk av hevelsen/blåmerket pga motlys) Vi kom oss ned til 1150m der den bratte nedstigningen skulle begynne, og det er der jeg virkelig begynner å merke at jeg ikke har gått nok turer i det siste. Jeg får vondt i begge knærne. Verst er høyrekneet som begynner å gjøre skikkelig vondt når jeg legger vekt på det. På starten av nedstigningen så er det såpass bratt og kronglete pga 15-20cm høye planter at vi endte opp med å bare ake oss nedover. Det slaker litt av etterhvert, men du ser aldri helt hvor du setter føttene pga 15-20cm høy vegetasjon. Det kan være midt mellom to gjemte steiner, et høl, oppå en stein eller en råtten kvist. Det går saaakte. Halvveis nede klarer jeg å klemme lilletåen på venstre fot. Glemte jeg å nevne at oppe i steinuren, på vei ned, så fant jeg to klare bitt-merker fra en slange? Det må ha vært fra en ikke-giftig slange, eller et tørrbitt fra en hoggorm, for det var bare to røde prikker 2mm i diameter 8-10mm fra hverandre. Jeg var begynt å bli ganske sliten og det kom oss sikkert til å ta en time ned til bunnen av dalen. Det er da jeg er glad for dama som ikke bar sin nød over den jævlig vonde leggen som var så øm at hun kommenterte tørt at det gjorde vondt når det blåste litt hardt. Jeg kan si det sånn at når vi var nede i Lornadalen igjen og tok av oss skoene for å vade over bekken (som er 3-4 meter bred), så var lettelsen stor og sjansen for at vi kom til å ta turen opp den fjellsiden igjen nær null. Jeg synes dama hadde en fin måte å illustrere hva vi nok begge tenkte akkurat da: Siste delen av turen var en ren transportetappe tilbake til bilen, men det ikke ikke så veldig fort. Dama kommenterte at jeg gikk som en gammel mann, og jeg følte meg som en der jeg gikk med ett jævlig vondt kne og ett som bare var litt vondt. Tilbake ved bilen var vi ca kl 22, akkurat som forventet. Det var like før jeg begynte å grine, for jeg var utrolig glad for å kunne runde av turen uten noen flere problemer. Vi var veldig fornøyde med å ha nådd toppen på Mælefjell, men like enige om at dette ikke blir et fast innslag på turprogrammet. Ti timer med slit var litt i overkant. Får stille bedre trent til neste langtur.

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Som den nevnte "dama til Blackbrrd", tenkte jeg det var på sin plass å fylle ut litt i turbeskrivelsen hans. For det første: bratt, tjukt kratt med halvstore, rullende steiner under er helvete på jord for ei småtjukk (dog fjellvant) dame 167 cm. For det andre: hadde jeg ikke vært bygget som en tanks hadde nok ankelen røket da jeg satte den fast og vrei den under fallet som knerta leggen min. For det tredje: jeg sang arbeidersanger hele veien ned for å holde motet oppe. For det fjerde: ja, han var på gråten da vi kom ned til bilen. For det femte: Mælefjell er ei hurpe jeg aldri vil se igjen. Men det ble ei artig historie, da!

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

har jo lenge hatt lyst å prøve meg med telt på fjellet. Ingen venner her i byen som deler ønsket. Vi begynner å komme i en alder (over 50!) der en ønsker mer bedagelige aktiviteter? ville ikke la det stoppe meg...Hadde nesten alt av utstyr fra før. Noe rktignok veldig gammelt (norrønasekk 25 år-tung men mye bedre å bære enn bergans helium som jeg ellers bruker), gassbrenner og kjele som var julegave for 15? År siden ifølge lapp på eska, ubrukt siden termos er like greit på dags- og hytte til hytteturer, sovepose i dun ca 7år men lite brukt, oppblåsbart exped synmat ul 9xl bare 2 år og kjøpt for ridetur med lavvo overnatting i rondane. manglet bare telt.. Og fant fjellheimen 2 camp superlight på outlet hos helsport så da hadde jeg alt og ingen unnskyldning lengre. sjekket brenner og telt hjemme før jeg skulle dra, og kjøpte turmat hos dnt. Igår var bra værmelding så dro avgårde. Ansvar for hester i helgen så måtte bli én overnatting så jeg kunne møkke etc. Sen avreise igår, men hvor... Ifølge ut.no turbeskrivelser fantes det fine teltplasser mot kvitlen så bestemte meg for det. Hadde jo da dnt hytte (og folk) i området om det er noe. Har alltid hatt halvdårlig balanse så greit med merket sti om en skulle snuble (er kke telefondekning). alt gkk supert bortsett fra at dnt beskrivelsen sier 3 timer og det var feil... Mer 4-4.5... Og terrenget var mest sten og myr og bratt opp og ned så fant ngen teltplass før nesten ved hytta. Så turen ble for lang ift at sekken var ganske tung. Lå lenge våken og gruetmeg til hjemturen.. Men sov som en steinnår jeg først sovnet. Noen regndråper på morgenkvisten - så fikk tenkt litt hvordan jeg gjør i forhold til det. Har jo stort fortelt, hadde lagt all bagasje inn der, men turte ikke fyre gassbrenner der. alle klær (og sko) var også fuktige, hvordan får man tørket på fjellet? La ulltrøye på sekk i forteltet og noen klær inne men alt var fuktig om morgenen selv om det virket som lite kondens i teltet (god lufting). Hadde kke fått spent opp teltet godt nok i fotenden så kun der var det litt gjennmslag. Først bilder fra fotturen. Mye Stein og bratte Bakker og myr. Legg merke til t merking i vannet. Jeg valgte den i forhold til å klyve opp berget..

Kjekt møte med "den eldre garde" Ferie på sydligere breddegrader betyr tidlig avgang fra Sola, tidlig betyr i denne forbindelse opp klokka 5…. Noe som igjen betyr at det ikke er snakk om tur fredag til lørdag. Men torsdag til fredag går greit… Jeg måtte til byen før turen til Hunnedalen kunne starte. Det betød at jeg ikke kom i gang innover før rundt to. Noe som igjen ville medføre at jobben jeg planla å utføre ikke ville bli ferdig før litt ut på kvelden. Turen innover mot Blåfjellenden gikk som «vanlig». Et lite stykke innover er det mulig å se bakover mot stien et stykke. Jeg stopper som regel her for å sjekke om det kommer noen etter – om jeg vil få selskap på hytta. En torsdag helt i starten av juli, er ikke den mest travle tiden her, og jeg så ikke folk. Jeg møtte tre stykker som dessverre måtte snu – utenom disse var det ikke et menneske i heia. Nå har jeg gått denne turen noen hundre ganger. Det er ikke så mye nytt å se, men jeg finner stadig noe å kikke på. Det er alltid litt å få med seg. Denne gangen var det snøen jeg sjekket. Det lå fortsatt noen fenner rundt om. De er mindre enn de pleier så tidlig på sommeren. Det er spesielt en fonn som pleier å ligge en stund. Her var det nå bare en liten meter igjen over fonna, og når denne lille snøflekken er borte, så vil det være bart hele veien. Litt uvanlig, og kontrast til fjoråret da denne fonna lå over stien mye lengre. Inne på hytta, var det folk. Tre karer, som hadde kommet fra Langavatn. Det kom også en jente opp fra Mån. Hun var på langtur. Jeg fikk gjort det jeg planla å gjøre på annekset, og litt ut på kvelden gikk jeg bort i «gamle»hytta. Det runde bordet i stua, med utsikt nedover dalen, var stort nok til at alle fikk plass. Det ble som vanlig en hyggelig kveld med drøs og raddel. Den kvinnelige del av selskapet, var på alenetur. Fra Frafjord til Oslo, med overnatting i turistforeningshytter. Det bare forsterker mitt inntrykk av at jenten tar ut – alene. Morgenen gikk kjappere enn normalt, alle tok i et tak, og hytta kom greit på stell. Det manglet litt på at været var like medgjørlig. Nå hadde jeg sjekket værmeldingen og var klar over at det kunne komme nedbør, men det kom litt i overkant. Det regnet…. Med vind og regn imot ble det en litt sur tur over heia. Karene fra gårdagens hyggelige kveld, gikk først opp bakken mot Hunnedalen. Jeg hadde med andre ord noen foran meg, og jeg burde kunne ta igjen disse. De var tross alt 225 år - til sammen… Bortover flyene mot Leitevann, så jeg gjengen, og tok ikke innpå, men tok bilder. Det er ikke så ofte jeg har anledning til å ta bilder av folk og natur – utenom broderen da. Jeg måtte ta i for å ta igjen gjengen. Siden jeg var i gang, gikk jeg etter en stund forbi, men hele gjengen – på 225 år var ikke mange metrene bak meg da jeg sto på parkeringsplassen. Les hele artikkelen

Gode tips @Prebb Legg til gripeøvelser med føttene. Ta av sokkene og plukk opp penner fra gulvet. Det er også en bra øvelse Tape føttene er bare kjipt. Det blir klamt og tapen river med seg all hud på vei av

Det høres ut som en flott tur og håper dere vil få det fint. Kom tilbake fra 10 dager på Hardangervidda i går, akkurat tidsnok til å se EM-finalen Gikk i fra Finse til Rjukan med telt og fiskestang. En fin tur som inneholdt det meste, bortsett fra fisk på kroken. Et par tips jeg kan komme med er: Drikk mye vann, ha en foldekopp i lomma og ta en kopp eller to ved hver bekk dere går forbi så holde du/dere hydrert hele veien, (man trenger mere vann enn man tror). Sjokolade, nøtter og andre småting som myggmiddel og tape får man kjøpt til en overpris på de ulike betjente hyttene, men ingen proviant, da må man på selvbetjent hytte. Ull er tingen, fine ull t-skjorter fra Devold er til salgs blant annet på Rauhelleren til kr 390,- - kan jo være et fint minne for små og store. Ønsker dere en riktig god tur

HEHEHEHEHE - fantastisk follow up der altså!! Det er slike turer som bygger forhold

Flere turer på NORHIKE Kaldavatnet Med Tau ferja i dag tidlig fra Stavanger gikk turen over til et vakkert område i Hjelmeland, Saupstølheia. Ikke ofte jeg tar to turer på en helg, men med resten av familien på ferie benytter jeg sjansen. Anbefaler de som skal gå her å ta med seg godt og vanntett fottøy da det er enkelte områder med mye myr. I dette området er det virkelig mye flott høyfjellsnatur og flere flotte fiskevann, så husk telt og fiskestang burde være klart neste gang. Stien er IKKE merket, kun noen nødlinger her og der og sauetråkk å følge, en del av turen gikk i åpent terreng. God tur! Link til turen på UT.no. Ved enden av Kaldavatnet Noen uker til.... Solheimsheia har sin egen "skarv" Tilbakeblikk mot Årdal Solheimsstølen Undestølsvatnet på høyre side, jeg går til venstre her Brendaknuten på høyre side, nærmer seg rundturens slutt

Jeg skulle ønske jeg hadde en sånn bug som gjorde at alt fjellutstyr stod som "utsolgt" i butikken, det hadde vært gull for økonomien min.

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Mesteparten av (grunnstammen) til ørreten i fjellvanna er vel båret dit på et eller annet tidspunkt ja, det var før man begynte å tenke på at fisketomme vann også har en verdi og slikt

Etter om lag 50 døgn i felten med dette underlaget har jeg kommet frem til mine meninger. På nettsiden www.fjellsport.no , men også flere andre nettsider som selger dette produktet står det følgende fakta om produktet: Exped SynMat 7 LW er en stor utgave av SynMat 7 M. Den er ekstra bred og ekstra lang, noe som gjør den godt egnet for overnatting under åpen himmel eller for de som trenger et større liggeunderlag. SynMat har et syntetisk fyllmaterial som er festet på over- og undersiden i liggeunderlagets kanaler. Dette gir underlaget en god isolasjonsevne som varer lenge. Den integrerte pumpen gir en enkel oppfylling uten tilførsel av fuktig luft. Les hva jeg syntes om underlaget her!

Kommer an på hva du er ute etter. Personlig har jeg ikke vært lenger nord enn Revsjøen, så har ikke noe konkret å bidra med derfra. Ønsker du ørretfiske så er nok ikke Styggsjøan rette området. Vil du vandre i stillheten derimot, så er det lite folk i dette området. Røvolfjellet er kjent for gode fangster av både røye og ørret. Men kan være folksomt. Mange stopper her før de går videre innover pga nærhet til Haugen og båten. Sjekk ut Bjarne sin blogg, mange tips ang Femundsmarka der. Og mange andre her inne er mer bevandret i området enn meg.

Jeg får også vondt under foten av svært lange turer, men da er det mer at det svir på grunn av friksjon mellom fot og sko. På en måte som et forstadium til gnagsår. Har høy bue selv, men bruker IKKE fotsenger i langtursko. Det er ikke alltid mulig å gi nok støtte når en bærer sekk uten å ha en veldig rigid såle som reduserer komfortnivået. Om smertene sitter i plantar fascia hjelper det nok ikke å bare bruke fotsenger. Fotsenger kan avlaste området, men den eneste måten å bli kvitt en betennelse eller skade her er ved å hvile i akuttfasen for å gradvis trene seg sterkere, og mer bevegelig i leggmuskulaturen. Det eneste som egentlig fungerer mot slike gnageskader er hvile. Teiping kan være et alternativ men det har jeg aldri gjort på langtur siden det blir så mye kliss. Ankelmobilitet er også svært viktig for å ikke skape et for stramt leddbånd som kan irritere festene. Gode øvelser for å tøye fremsiden av leggen er en øvelse som heter "squatted seiza" og en variant av denne hvor undersiden av tærne er i bakken (ankelen i full fleksjon) slik at man tøyer godt på undersiden av foten. I sistnevnte øvelse løfter en ikke knærne på bakken, men regulerer hvor kraftig det strekker ved å flytte overkroppen frem eller bak. For bakside legg finnes det ekstremt mange gode tøyeøvelser. Min favoritt er å stå med på kanten i en trapp med tåballene og resten av foten utenfor. Foten som tøyes skal være strak. Hver tøying bør gjøres i ca 90-120 sekunder. Det skal være ubehagelig men ikke vondt. Det er også lurt å varme opp med litt tåhev, og kanskje ved å rulle en tennisball eller hard halvliterflaske under foten.

Det er en lang rute - hvor mye tid har du avsatt? Mest folk finner du opp Røa, ved Roasten og langs Reva og Revsjøen. Muligens også på Røvolfjellet. Områdene nord for Røa er mest kjent for hvitfisk, men ørret kan selvsagt påtreffes. Rundt Styggsjøan er det fint, men mest gjedde, abbor og harr.

Du kan gjøre som flere rådet meg til. Lag en pakkliste, det er en stor hjelp når du skal kjøpe sekk, du blir ganske mer bevist når du begynner å liste opp det du skal ha med. For meg er det viktig at sekkene har muligheten til å legge telt/liggeunderlag under topplokket eller å feste det i bunnen hvis det en gang skulle bli nødvendig. Da har du litt fleksibilitet. Jeg vill spart de 400 grammene som er vektforskjellen du nevner mellom sekkene. 400 gram er mye. Skulle du en gang ha med sekk på reise, pass på at det ikke er noen løse remmer, du kan f.eks bruke regntrekket til dette. Løse remmer kan lage kaos for bagasje transporten slik at det ikke er noen sekk når du står på flyplassen og venter på bagasjen.

Hva skal du ha med deg? Skal du kun lage varm mat på hyttene? Evt kjøpe maten? Hytte til hytte = ikke noe sovesystem utover posen og mat på hyttene = ikke noe kjøkken og kanskje heller ikke middag. Burde klare å komme under 5kg totalt om du kjøper mat? Hadde kjøpt to sekker istedet for å ha en for stor hyttesekk og en for liten "storsekk"

Hei. Sommerstid hytte til hytte klarer jeg meg fint med min 38L Osprey Kestrel. Om vinteren liker jeg å ha tilgang til mere volum og bruker gjerne en Helsport Fjellheimen 80 L som også er med på lengre turer sommerstid. Er det kun en sekk du skal ha og primært bruke den i sommerhalvåret synes jeg ikke du bør gå for noe særlig større enn det du har nevnt. Som JanRH nevner over her er kanskje bæresystem noe du heller bør tenke på. Håper sekken din får mange fine turer

Har packraft uten sprut-trekk (explorer 42) og har vel egentlig aldri følt jeg har trengt det. Jeg blir sjelden særlig våt av padlingen og skulle det være fare for det så er det bare å bruke en regnbukse. Da har man samtidig full tilgang til sekk og annet man har med seg. Scouten er nok litt kort til å ha en større sekk(en meter innvendig lengde), hvis den ikke monteres på "baugen" med stropper muligens. Både kanoer og packrafter er vanskelige i vind, men i motsetning til en kano så velter ikke en packraft

Vanskelig å anbefale steder med lite folk,for jo flere som leser om de stille stedene jo mindre stillhet og jo flere folk blir det der. Kjøp et kart og prøv deg fram er mitt beste råd,la din egen nysgjerrighet og interesse finne de stille stedene og hold på de så er de kanskje like stille neste gang du kommer dit.

Hei, Denne kan nok være i største laget. Mange her vil nok argumentere for sekker fra ca 40 liter og oppover. En 55+15 som samboer er inne på tror jeg er altfor stor som hytte til hytte sekk. Jeg bruker selv en 45 liter sekk for turer på Krokskogen som er like ved der jeg bor, når jeg bare skal ha en overnatting. Jeg bruker dunpose så den tar jo liten pass. På Hardangervidda forrige uke brukte jeg en 55 liters sekk. Det var ikke hytte til hytte tur, men telttur. Gå litt igjennom det du skal ha med så ser du det volumet du trenger. Å prøve og finne en sekk som du kan bruke til alt går ikke, det lærte jeg her på Forumet og har nå selv erfart det.

Alle skal ha sine skavanker men da vet man at man lever. Det beste er rett og slett være greit gjennomtrent i hele kroppen slik at man tåler mer, og så finne ut av hva som passer en best. Ortoped og fysioterapi er aldri dumt. Min løsning er å bytte på såler og sko underveis. Må ha med litt mer i sekken, men det går prøve og feilemetoden er kjekk.

Du må først ha en backingline à 50-100 meter. Her kjøper du det billigste du finner. Så kommer selve fluesnøret. Det er på 30 meter. Er stanga en # 4/5, så ville jeg gått for et femmersnøre. Det vil kaste litt lenger. Et firersnøre vil lande lettere på vannet, men kaste litt dårligere. Snøretype WF 5 F (Weight forward #5 Float). Så kommer fortom, som du vel kjenner..

Maltur, jeg håper ikke du er så lite forberedt som den første posten din gir inntrykk av. Er dette en tilfeldig tur, mest på innfall - "spur of the moment" ? Bjørnen kan lukte maten din på flere kilometers avstand og driter fullstendig i en "liten" bikkje som står og bjeffer. Ref. Monsen på tur gjennom Canada og utallige timer med villmarksprogram på History og Discovery. Det er ikke bare mat du må oppbevare minst 60 meter ned-vind fra teltet, men også tannkrem og andre ting som lukter. Følg lover og råd og gjør som de lokale. Bruk den uka som er igjen på å lese deg opp så du er klar for tur. Som du ser av bildet under kan bjørnen være ganske målrettet og bestemt om den lukter mat https://www.princeton.edu/~oa/training/bearbag.shtml https://www.nps.gov/yose/planyourvisit/bears.htm

Jeg viste jo jeg ville bruke mer tid enn DNT tid siden jeg bla. går sakte nedover pga litt vonde knær (og når jeg går alene er jeg redd for å falle og da går det enda saktere..) - har gått mye fra hytte til hytte tidligere men mer dagsturer I det siste. Men jeg som sagt hadde trodd det ville være enklere å finne teltplass!? Brukte litt tid etter laugarvatnet men fant ingen plasser så da var Brattabø neste..og da ble det "litt for langt" når overnatting I telt var mål mer enn lang tur. Men selve turen var jo fin og når jeg først fant "plassen" var den fantastisk. Helt slett underlag og godt feste for plugger. Viktig erfaring å ta med seg at det å finne en god teltplass er ikke så lett og er viktig! JEg hadde tenkt å ha med en ekstra vannflaske (hadde kun med en imsdalflaske på 0.7l som stadig ble fyllt opp) men den ble glemt så var jo også et poeng å ha vann ikke alt for langt unna teltet (ikke problem der jeg bodde:-) Jeg slet litt med strammingen I enden av teltet og hadde jo ikke erfaring på at det MÅ fikses for å unngå gjennomslag. Ellers var det veldig god lufting I teltet. Superfornøyd med det:-) Var ingen krise med klær - hadde tørre klær til kvelden og skiftet I camp (men gikk kveldstur til hytta I tørr trøye og det var nok (lengre og brattere enn jeg trodde selv om jeg så hytta fra teltplass...) til at den og ble svett men hadde fint kunnet sove I den om nødvendig. Var bukse (gjørmete bein...gamasjer hadde vært lurt) og sko og sokker og ulltrøya til å gå I som var fuktig så var ingen krise å ta det på seg neste morgen så lurer jo bare hva en gjør om lengre tur (jeg skulle bare hjem igjen - hadde sett værmelding på yr.no..og den stemte - ble pøsregn på søndag!). Tar gjerne tips til enklere turer der det er ok å finne teltplass. Mån star på lista og alle sier Røssdalen er fint - men der er jeg redd for at det er mye folk og barnefamilier (da går jeg heller til DNT hytte...). Siden jeg nok vil gå alene så føles det selvsagt tryggere å gå langs merkede stier der det er litt folk men I enklere terreng må jeg jo ikke det.. Noen har også nevnt madland? Noen som vil dele noen hemmelige plasser? Takk for tips og tilabkemeldinger:-)

Renere og friskere vann får du ikke Drikk og kos deg

Jeg gikk denne for 2 måneder siden og vil absolutt anbefale den. Møtte noen få folk, men ikke så ille. Vi brukte vel nesten tosifret antall timer, men så skal det sies at vi tok oss god tid på toppen av Styggemann og mange pauser på veien. Legger ved et bilde av Styggemann fra når vi var på vei hjem med "flott" kamerakvalitet.

Turlisten over turer man skulle gått tar aldri slutt - heldigvis! Snart på tide med en Blåfjellenden tur igjen kjenner jeg, gjerne via Fidjadalen som jeg enda ikke har gått (fyskam).

Sommeren 2009 ferierte jeg en ukes tid i Vikna hos min bror. Etter å ha lest litt lokalhistorie ble jeg klar over at det fantes en bygdeborg i kommunen, og jeg bestemte for å besøke denne. Jeg parkerte ved innkjørselen til Stangringa gård. Turen startet ved at jeg gikk forbi gården og inn på en skogsvei langs vestsiden av vatnet Stangringhopen. Etter å ha gått halveis langs vatnet tok skogsveien slutt og det var ikke noen sti videre, men det var likevel greit landskap å gå i. Ved enden av vatnet tok jeg opp en slak rygg og passerte på vestsiden av en mindre bergknaus. Så fortsatte jeg mot sørenden av Varpafjellet, og fulgte foten av fjellet på vestsiden, her gikk jeg delvis langs kanten av ei myr og på lyngmark. Deretter rundet jeg nordenden av Varpafjellet mot Lysøyvatnet. Her på nordøstsiden startet jeg bestigningen i relativt bratt terreng. Et godt stykke opp mot toppen kom jeg inn på et lite mellomplatå, og langs kanten av dette var det rester etter en enkel mur. Den videre oppstigningen gikk i noe slakere terreng. Varpafjellet har bratte sider, men topp-platået var relativt flatt med god plass, og det var god utsikt i alle retninger. Her var det godt å få seg en rast i godt og varmt vær. Turen ned gikk etter samme lei som opp. Fra nordøstsiden av Varpafjellet fulgte jeg en relativt godt synlig sti i østlig retning i åpent terreng på nordsiden av Vangsfjordvatnet. Stien bøyde deretter mot sør og passerte over eidet mellom Vangsfjordvatnet og Langvatnet. Kom så til noe dyrket mark som jeg fulgte kanten av, og like øst for Vangsfjord gård kom jeg til bygdavegen. Denne fulgte jeg så tilbake til startpunktet ved Stangringa gård. Jeg brukte ca 3 timer på turen. Se bilder fra turen her - http://www.flickr.co...157621434929122 Se Varpafjellets plassering i terrenget her - http://kart.finn.no/?lng=11.14279&lat=64.93826&zoom=16&mapType=finnhybrid&markers=11.14307,64.93828,r,Brukerdefinert Mvh Odd Andreas

Hei, Skal selv gå denne turen bare "motsatt" vei. (nord til sør). Jeg reiser med nattoget fra kr.sand natt til torsdag. Dette blir min første solotur, og jeg har ikke gått ruten før. Planen min er å ligge for det meste i telt. Men jeg ser ikke bort i fra om det blir en natt eller to på hytte. (greit å evt få, tørket tøy) Hvilken rute skal dere gå? Jeg går ut i fra å bruke 6-7dager.. Må være hjemme innen lørdag 13.aug, da er det rett til Kreta! God tur, kanskje vi treffes=)

Hei alle sammen! Grønlandsturen er vel gjennomført, omtrent uten smerter i hælene!! De første dagene kjente jeg litt ettersom det var motbakke, men med en gang terrenget slakket ut forsvant også ubehaget. Jeg endte med å gjør en miks av mange av tipsene her, og det fungerte veldig bra for meg: - Såle med litt ekstra oppbygging i hælen + hælkappe (halv såle til å legge under hælen) + gelinnlegg fra apoteket. Dette bygget opp ca 1-1,5cm totalt, og ga en god stilling for den foroverlente aktiviteten det blir med tung pulk. - utførte tøyeøvelser på hælene slik bla. Tess89 skriver, i pausene og etter endt dagsetappe. - tok også forebyggende voltarentabletter fra begynnelsen av, en 10 dagers kur. - jeg gikk med veldig løst knytte sko under hele turen - dette er utrolig deilig så lenge det ikke er kupert. Anbefaler dette på det sterkeste til alle som sliter med gnagsår på tur!! Jeg er en som alltid får gnagsår, men mine ben var som babyføtter etter 28 dager og 752km i skiskoa... - Hadde med kortisonpiller, men de trengte jeg heldigvis ikke bruke. Konklusjonen koker vel ned til at en god såle samt ekstra forhøying av hælen er en viktig nøkkel til avlastning når man skal dra tung pulk. Tusen takk for alle svar og gode råd, det er flott å kunne dele slike erfaringer oss eventyrere imellom

Scout varianten er veldig liten. Jeg har Llama varianten som er den store allround båten. Scout har som du sier ikke noe spruttrekk, så du vil bli ganske våt oppi båten, men får nå noen dråper på meg selv ved bruk av spruttrekk på min båt. Det å tenke at en kan ta med seg bagsje i den lille kan du gentlig bare glemme med en gang, om det ikke dreier seg om veldig korte turer. Min variant funker fint med bagasje og jeg har padla endel turer med storsekk på den. Vindfanget på disse båtene er ganske stort, det er lette båter som ikke går dypt i vannet men samtidig har stor andel av båten over vann. Scouten har mindre luftputer så den bør ikke bli like påvirket av vind. Om du er veldig liten så kan det være du vil klare deg med scouten, jeg har jo ikke brukt den lile båten selv, bare den større Llama. båtene er robuste og det er veldig greit og komme til stranda og etter 5 min så er båten sjøsatt. Kanskje noen andre her inne har erfaring med scout båten å kan gi deg litt mere info om akkurat den i bruk

Strålende !

Kongefilm!!

En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...

Kanotur fra Synnervika til Håsjøen, via tømmerrenna.

Fine filmer, ser ut som bra tur det der!

Hei! Skrim har blitt stadig mer populært, så det er litt folk både her og der, men ikke noe problem å finne seg "sin egen plass" der må får være i fred. Området er såpass lite og vanna ligger tett, så det er egentlig bare å begynne å rusle innover fra parkering Digerhaug eller Omholt. Jeg syntes Fjellsetertjernet er veldig fint og her er det fine plasser i begge ender. Ellers er Svarttjern et litt "større" vann og her finner du fine, vestvendte plasser på østsiden av vannet

Nå har jeg laget en liten illustrasjon om hvordan du binder opp et tau, en bardun eller hva det nå måtte være som du trenger å få litt system på. Denne kan også brukes på tykke tau. Kveil opp bardunen rundt hånda eller fingrene. Surr tampen av bardunen rundt den oppkveilte bardunen. Lag en løkke på den løse tampen og stikk den gjennom hullet i toppen av bardunkveilen. Vipp løkka tilbake over toppen av kveilen. Stram løkka med den løse tampen og du har en kveil med bardunsnor som ikke blir en gordisk knute når du skal åpne den. Når den skal åpnes så trekkes bare den stramme løkka ut og vippes tilbake over toppen av kveilen.

Ute av Femundsmarka etter 14 dagers rundtur! Fantastisk fin tur i godt selskap!

Man må ikke ha padleklær for å sette seg i en kano. Hvis man vil ha null risiko, lar man være å sette seg i kanoen.Å trekke i tørrdrakt når man skal i kano , innebærer så store inngrep i trivelsefaktoren ( og bank kontoen ) at morroen forsvinner. Jeg har selv en tørrdrakt , men den bruker jeg bare i kayaken på sjøen i den kalde årstiden. Kanoliv er som oftest en sommeraktivitet. Men siden jeg har gått rundt med en kano 3 ganger, har jeg lagt meg til rutiner som reduserer risikoen . En ting som flere har nevnt her er å holde seg nær land. Det er også der det er triveligst med en kano. Det er der opplevelsene er. Jeg har også ett par ganger ligget værefast på Hardangervidda, når de store vannene har gått hvite. Da har ikke en kano noe å gjøre utpå. Hvis man holder seg nær land og bruker vest er det verste som kan skje ved ett velt at man skiller lag med værdigheten for en kort stund, og kanskje må tørke noen klær. Alle tåler det...

Så ut som en fantastisk tur! Videoen var også veldig bra, koste meg mens jeg så den!

Herlig film. For en tur du hadde. Står respekt av det. Har vurdert Sandneselva selv, men tror den får vente litt til:)

Neida, men dere må ta noen valg med barn om bord. Foruten rednings/flytevest. 1. Padle langs land. 2. Se an været og er det større/krappe bølger, så hold dere langs land eller på land. Bølgene er nesten alltid enda større lengre utpå. 3. Skal dere krysse, og da snakker vi om kortere kryssinger, så ta på langt undertøy + regnsett og tett igjen, det gir brukbar beskyttelse for kortere tid i vann. Lengre krysninger mener jeg er uaktuelt med barn. Ved vindfulle dager ville jeg ikke padlet på selve Femund, men på mindre vannsystem rundt, som det finnes mange av (Langvatna/Feragen..). Utfordring med bølger og kano: Det er ikke lenger nok å sitte stille i båten med padleåra litt ut på siden og balansere, man må ha erfaring med både høyt og lavt støttetak. Bølgene vil alltid forsøke å vri kanoen så den kommer på tvers. Innsjøer med vind drar nesten alltid opp krappe bølger, og selv om man tar gode støttetak vil brytende bølger allikevel vaske inn vann i båten over tid. Ved velt kreves det at man har trent på reentring og er samkjørt, da kanoen vil ta inn alt fra siden.

Helt konge! For lite av slike videoer ute Den Sandeselva så ikke særlig gøy ut Vel gjennomført eventyr !

Rød. Gult är bättre, men den kulören för inte Hilleberg. Grönt är helt galet på tält. Hopplöst att hitta igen när man varit ut på tur. Odugligt också i nödsituationer.

Sekk og telt finner du på finn.no ang telt vil jeg anbefale Helsport Normarka 2 eller 3 pga kvalitet og pris. har gode erfaringer med begge. Jeg brukte selv dette rødsprit settet en sesong og man overlever fint med det. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Stormkjokken-9-deler-2000019011/ Hvis du ikke må ha telt fungerer biltema presenninger supert! Når det kommer til klær så trenger man ikke mye, jeg bruker selv bare en Sparkjøp bukse og ett bra sett ull superundertøy.