Vinnerliste

Vi, altså Farah Fjellfarer og jeg hadde snakket om å dra på tur så fort vi fikk fri, men ikke hvor vi skulle. Så onsdagskvelden satt vi å skrev med hverandre på nett og snakket om hvor vi skulle dra. Forslag som Synnfjell/Huldreheimen, Jotunheimstien, Finnskogleden og Nordmarka kom opp, og valget falt på førstnevnte da vi begge syntes dette området så og hørtes spennende ut. Undertegnende hadde kun vært på en kort skitur i dårlig vær på Synnfjell tidligere, så erfaringen med området var lik null – og desto mer spennende. Vel, vi snakket litt på tlf om hva vi skulle ta med av både utstyr, mat og klær – pakket sekken og dro i vei fredags ettermiddag. Det vil si - jeg hoppet på toget hun allerede satt på og sammen ankom vi Gjøvik, videre tok vi bussen derfra til Fagerlund som er siste stopp, og som forøvrig var litt av ei ”mjælkerute”. Fra Fagerlund til Nørstelien landhandel (hvor vi hadde en avtale om å kjøpe et kart over området) fikk vi skyss av en lokal bygdegutt mot en hundrings. Fra Nørstelia og inn til Hugulia bar det til fots, med sekken full av mat og alt annet både nødvendig og unødvendig ræl man drar med seg på tur, så sekkene kjentes på begges rygg. Etter et par timers vandring på vei og noe sti bestemte vi oss for at det var nok for i dag og begynte å lete etter en plass å slå leir da vi fikk øye på en gapahuk og satte kursen mot den, der oppdaget vi til vår store skuffelse at den var innredet med bord og benker og ikke egnet for overnatting, så det bar et stykke videre. Skuffelsen skulle derimot bli kortvarig da vi bare etter noen hundre meter oppdaget et skilt hvor det sto ”utsikten”. Jeg satt fra meg sekken og stakk avgårde på en kjapp rekognoseringsrunde og fant beliggenheten meget attraktiv, etter en kort redegjørelse for hva jeg fant ut, ble det bestemt av Farah Fjellfarer og måsabjønnen at dette ble plassen vår for natten. På den høyden var det imidlertid ikke noe vann så teltet som var pakket i en åtte liters vanntett pakkpose ble stappet ned i sekken og posen ble brukt som vannbøtte, noe som fungerer veldig godt. Teltet ble satt opp, som forøvrig er et Hilleberg unna og veldig trangt for to, og bålet fyrt. Middagen denne kvelden var en form for lapskaus, dvs betasuppe med spekeskinke jevnet med potetstappe – noe som smaker veldig godt, og metter likeså. Etter et par timer med bålfyring og varm drikke ble teltet og soveposer inntatt. Med en sekk i fotenden og en som pute sovnet vi begge, og hadde en ok natt til tross for at Farah Fjellfarer frøs litt i sin nyinnkjøpte North Face cat´s meow sovepose. Det at hun frøs skyldtes vel det at hun lå litt nærme teltduken og fikk det kalde draget fra glippa etter duken som var rullet opp for maksimal ventilasjon, enn det at soveposen er for dårlig. Dag to våknet vi til et fantastisk vær, rettere sagt undertegnede våknet i 05:30 draget, strakk armen ut av åpninga på teltet og fikk i gang primusen. Etter noen minutter var kaffen klar og det ble en god start der jeg lå i posen og drakk kaffe og hørte på fugla som kvitret. Etter en drøy time sto måsabjønnen opp, mens Farah Fjellfarer ble liggende og dra seg litt til. Til hvilken utsikt jeg sto opp til, ja jeg visste at det var en fantastisk utsikt, men nå når lyset var riktig og været klart, kom den til sin fulle rett. Wow er rett og slett ordet. Dag to startet med den obligatoriske havregrøtblandinga som består av 100g havregryn, 1 toppet ss tørrmelk, 1 ss sukker, 1-2 ts kanel samt litt rosiner. Etter en myk start bar det så i vei, målet for dagen var todelt, første stopp var Høgkampvatnet, så skulle Spåtind bestiges. Vi fulgte rødmerkinga til DNT og labbet avgårde. Bratt var det og det kjentes både i rumpe, lår og legger. Etter et par pitstopper underveis for litt påfyll av vått og tørt kom vi opp til dagens første mål – Høgkampvatnet. Det ble sagt at det skulle være godt fiske der, noe vi ikke merket stort til, derimot var det vatnet som ble den lykkelige vinner av en møresilda 18g sluk. Ved Høgkampvatnet står det en koie som kan brukes av alle, det er en liten koie med to stk brisker og et par slitte madrasser. Koia bærer preg av å være godt brukt da veggene der er nedtegnet av både navn og andre festligheter av de som har vært der opp i gjennom. Tidligste signatur vi mener å huske var i fra 1973 og frem til vår egen kom på veggen, kunne jo ikke la være vi heller. Farah Fjellfarer ville overnatte der, noe jeg sa meg uenig i da jeg ville opp og over Spåtind og til en plass på andre siden vi hadde sett oss ut tidligere. Vi trasket videre og på vei opp traff vi på et skikkelig grisevær med vind og hagl, kanskje vi skulle blitt i koia likevel tenkte jeg mens vi slepte oss opp. På toppen av Spåtind var ikke været noe bedre, vi stoppet og pustet før vi begynte nedstigninga mot vannet som ikke har noe navn på kartet. Men et fint lite tjern med klart og friskt vann er det. Været lettet litt på vei ned og vinden roet seg. Vi fant oss en leirplass og slo opp teltet, passet på og ikke rulle opp duken denne gang, ville jo ikke at matriarken skulle fryse denne natta også. Middagen denne aftenen var det Fjellfareren som sto for – stekt oksepølse med potetstappe hvilket smakte utsøkt. Så etter litt varmt å drikke og småprat var det dags, eller rettere sagt kvelds for å krype i posen. Vi gjorde som kvelden før, krøp sammen og sovnet. Om utsikten og været var fantastisk morgenen før var denne om mulig enda bedre. Vi hadde slått leir på et lite platå og da vi dro ned glidelåsen på teltet og tittet ut ble man bare stille i beundring over hvor vakkert mor Norge er. Det var daler med granskog og vann til knauser og fjell med hvitkledde topper, man så i fra Rondane i nord til Valdres og Jotunheimen i vest nord-vest. Begge ble sittende ganske så stille å bare nyte utsikt og morgenkaffen. Da vi dro hadde vi ingen fasttømret plan, men hadde en tanke om å være på tur en uke og at veien blir til mens man går. Vi hadde sett oss ut DNTs hytte på Svarthamar og vi satte kursen. Først skulle vi til Lenningen der vi skulle ta lunsj før vi avgjorde videre om vi skulle gå for hytta i dag, eller dele opp distansen med en overnatting til i telt. Vel, Fjellfarer Farah tok en sjefsavgjørelse og bestemte av vi trengte en utfordring og avsted bar det. Noe som senere skulle vise seg som et feilaktig valg. Veien ned i fra det navnløse vannet til Lenningen gikk for så vidt smertefritt til tross for at det hadde skyet over og startet å regne. Litt våte ble vi, men tørket ganske fort opp igjen da det ga seg og sola tittet frem igjen. Været skifter som kjent raskt i fjellet. På Lenningen fjellstue var det stengt, så det ble lunsj på primusen med dertilhørende kaffe og sjokolade før det bar avsted igjen. Vi fulgte fortsatt den rødmerkede stien som viste seg å være jævl.. eh unnskyld, jeg mener veldig ulendt med store steiner, kronglete som f og mye vann. Turen i fra Lenningen til Svarthamar er stort sett en transportetappe der den byr på lite å se på bortsett i fra et par små severdigheter som ruinene etter tukthuset og et krigsminnesmerke ved Skriulægeret som det absolutt er verdt å ta en titt på. Etter tre timers marsj fra Lenningen til Svarthamar var vi endelig fremme ved hytta som var folketom. Vi låste oss inn og fikk fyr i ”ommen” og koste oss med mat og småprat før vi begge sovnet i vær vår køyeseng. Dagen etter skulle valget vårt vise seg å være feil da Farah Fjellfarer under marsjen i fra Lennngen til Svarthamar hadde klart å skade et par tær uvisst hvordan. Vi ble enige om å hvile en dag før vi skulle fortsette dagen etter. Målet var da en gapahuk en dagsmarsj lengre vest, det var også meldt regnvær dagen etter, så en gapahuk hvor det i tillegg var et fiskevann like ved så ut til å være en god plan for en regnværsdag, men så ble det altså ikke. I løpet av hviledagen som inneholdt både en liten rotur med fisking fra en lånt båt hvor det faktisk ble en liten ørretpinne vi åt til lunsj - fant Farah Fjellfarer ut at hun hadde fått seg en såpass hard smell i foten at vi ble enige om å avbryte turen og ta oss ut i fra den sørligste delen av Huldreheimen og hjemover for at foten skulle få lege seg i fred og ro neste dag. Resten av dagen og kvelden på hytta foregikk i rolige former med boklesing og småflikking på div utstyr. Klær og støvler ble tørket og vi ble vasket. Middagen denne kvelden besto av meksikansk gryte med oksepølse og sjokolade til dessert. Dagen etter var vi oppe tidlig og pakket sammen, vasket oss ut av hytta og dro avsted. Været var upåklagelig og opp de siste bakkene mot Vinjaråsen var en fin tur bortsett i fra foten til Fjellfarer Farah som ble verre. På vei ned mot riksveien der bussen gikk sa det stopp, foten ville ikke mere og da var det ikke annet enn å prøve å få stoppet en bil som kunne bistå med transport ned til veien og bussen. Heldigvis for oss kom det snarlig forbi en kassevogn med et par hyggelige karer som stoppet og lot oss få sitte på ned. Så takk til Johan og han andre vi beklageligvis ikke husker navnet på. Snille var de uansett. Der stoppet i grunn vår tur denne gang, men vi gir oss ikke så lett. Så fort foten er bra, og nye støvler er innkjøpt bærer det avsteds igjen, turen må jo fullføres. Dessuten fikk vi øynene opp for Vinjaråsen og hvor flott det er deromkring, så dit vil vi tilbake med både telt og fiskestang. Så da gjenstår det bare for meg å skrive en turrapport derifra da den turen er gjennomført. Turhilsen fra Farah Fjellfarer og Måsabjønn

Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626

Kortversjon: SIngle wall om du vil spare noen hundre gram. Double wall om du liker å være tørr.

På gamle tomter. For mange år siden – riktig mange år siden – var bestyrerinnen, arvinger og jeg på tur i Ryfylkeheia, og innom Sandsa. Da Egil spurte om jeg kunne tenke meg en tur innover, riktignok for å jobbe, var det ikke vanskelig å svare ja. Det var i utgangspunktet ikke helt klart hva det ville si «å jobbe», men det ville i hvert fall ikke bety mye gåing i terrenget. Båt på vannet og bare noen få hundre meter fra stranden og til hytta. Egil sin spesialitet på disse turene våre, er solselleanlegget. Min styrke ligger mer i matlaging, kost og klut… Vi var egentlig et fremskutt forparti for en dugnad i helga. Vi skulle ta rede på hva som fantes av maling og koster og telle gassflasker og ved og slikt. Som vanlig ble det ganske fort klart at jeg også var med for å hjelpe til med «muskler» der det trengtes. Og det trengtes. Båt og motor kommer ikke på vannet av seg selv. Lasten, bestående av en masse sekker med sengetøy, kommer hverken i båten eller opp av båten og i hus, av seg selv. Det som skulle være en kjekk liten spasertur fra båten og til hytta, ble – som vanlig – en mer strabasiøs affære en forutsatt. Det var kjekt å være tilbake på Sandsa. Hytta er stor. Jeg fikk anledning til å stifte bekjentskap med alle 41 senger i hytta – det brukte sengetøyet kom av. Egil strevde med å finne ut av hvorfor solselleanlegget ikke fikk tilstrekkelig strøm fra panelene. Som vanlig fant han, etter en del målinger og funderinger, feilen. Bygget i 1936 tror jeg, stor og mørk innvendig. Opprinnelig brukt som betjent turistforeningshytte, men i dag som ubetjent. Besøket er, ujevnt. Noen år er det riktig mange innom, andre år heller få. Med bare oss to som gjester, ble det en del «tomrom» og tomme rom. Spisesalen forble ubrukt, og vi fikk hver vår etasje til rådighet. Det spesielle med Sandsa er egentlig plassen. Her har flere garder i Suldal støl. Det er friskt og frodig. Og utsikten over Sandsavannet er finfin. Fra å være en av Stavanger turistforenings «flaggskip» til å havne litt i bakleksa, fortjener hverken plassen eller hytta. Det er spennende turer fra hytta, til både Suldal, men ikke minst til Stranddalen. Med Napen som det store turmålet. Napens karakteristiske profil kan sees fra store deler av heia – og fra Stavanger. Alt dette får bli til en annen gang. Denne gangen var vi der for å jobbe. Det ble tatt i et tak på onsdagen også. Hytta, var da vi forlot den, i god stand til dugnadsgjengen kommer på fredag. Og etter denne gjengen har jobbet et par dager, vil Sandsahytta være i god stand for alle gjestene som stikker innom i 2016. De vil eventuelt få et fint opphold i en kjempefin hytte. Les hele artikkelen

I dag ble det enda en tur der litt av oppmerksomheten var rettet mot utsyr, og ikke bare naturnyting. Av og til mistenker jeg meg selv for å kjøpe nytt utstyr for å ha et uangripelig teknisk formål med å ta en tur, bare for å ha et godt argument når mitt lateste hjerneområde argumenterer for sofa og at stier og fjell i nærområdet allerede er sett utallige ganger... Fikk jo første overnatting i Borah Bug Bivy natt til i går - den passet ypperlig sammen med liggeunderlag, pose og pute I dag ville jeg se hvordan bivyen passet sammen med min StS Nano TarpPoncho (kombinert tarp/regnponcho), og for å toppe det skulle den igjen settes opp med bruk av TrekPoden min (kombinert fotostativ/vandrestav). Gikk opp Gravdalsfjellet fra Nipedalen, og passerte en Viggohytte som virkelig begynner nærme seg ferdig - fint å se, og det var mye folk som ville se det der. Fortsatte videre oppover et lite stykke, gikk av stien og fant et fint sted å begynne med utstyret. Hadde med billig line fra Biltema som jeg kuttet til etterhvert som jeg trengte. Ville ha temmelig lav bakkant mot vinden (og regnet som jeg måtte forestille meg), men likevel litt høyde lenger fram - da var en renneløkke rundt halsen på regnhetten genial for å få den ekstra høyden. Det gikk ganske fort og greit: Staven i framkant er et 70cm karbonrør (kuttet av fra en Biltema vandrestav) som får plass inne i Trekpoden. Det ble slett ikke verst Gadd ikke ta frem liggeunderlaget og blåse opp det, det var åpenbart at det ville gått bra. TarpPonchoen er akkurat litt for liten (jeg er XL-størrelse, tarpen anslår jeg er optimal for en S, kanskje en M) til at jeg ville brukt den fast på turer der jeg forventer regn. Som en minimums-løsning om jeg skulle bli overrasket av noen byger på godværstur, er den imidlertid ganske så smart - det var faktisk trivelig å ligge under der . Hadde den vært 20 cm lengre og 15 cm bredere, tror jeg jeg kunne klart meg med en sånn på en ukestur i lavlandet, selv om det ble noen regnnetter. Pakket sammen da skyene ble mørke og truende (ble det lyn og torden?), og bega meg hjemover - men skyene trak seg stadig til siden, og da tok jeg meg god tid langs stien og nøt solen. Faktisk la jeg meg ned en stund og bare slappet av - minner meg om tittelen på en gammel Calvin & Hobbes-bok: "Lazy Sunday Book"

Det ligger ikke heelt ned mot bakken som er grunnen til at man bør velge Solid Inner, ja. Jeg var tidligere skeptisk til det med Hilleberg Anjan, men det går mye lenger ned enn dette. Fordelen er jo ypperlig lufting, ulempen er egentlig bare om regn kommer inn på ting som ligger i ytterteltet, ikke vind egentlig(med solid inner). Ja, Moment er 213cm langt hvis du måler fra der innerteltet er 50cm bredt. Det snevrer inn i endene, så det er jo litt lenger, men det teller jo egentlig ikke. Jeg er ikke særlig høy (179cm), så for meg var ikke lengden noe stort problem. Det er for øvrig også ganske bratte vegger i endene på innerteltet, så det hjelper også godt på: En stor fordel i mine øyne er at man kan justere innerteltet. Ypperlig til matlaging:

Doublewall uansett spør du meg.. Litt kondens blir det uansett og særlig i regnvær. På et doublewall telt renner det ned langs ytterduken. I et singelwall-telt renner det / drypper det ned i teltbunnen.

Denne turen starter ved Eikebrekka og går inn til Stavanger Turistforenings nye og meget moderne hytte Kvitlen. Kanskje er dette Norges flotteste hytte? På veien innover er det som å vandre i et norsk folkeeventyr hvor turen går gjennom de frodigste daler og vakreste berg. Fisken vaker i Laugarvatnet så ta gjerne med fiskestangen og på enden av østsiden ligger en synlig morene fra forrige istid. Har du ikke tatt denne turen enda er det på tide nå! Kvitlen er veldig populær så det vil det lønne seg å reservere seng på forhånd. For mer info om denne fantastiske hytta, klikk her. Av de første bildet kan dere se at det er fullt mulig å ta seg et herlig bad i elva rett ved hytta, og siden det er såpass grunt lengre opp holder vannet en grei temperatur også. Litt småvak i elva oppover men stort sett er disse veldig små. Turen inn tar 3 timer uten pause, tilbake fra Kvitlen tar det 2,5 timer uten pause. Det er kjappere enn hva UT.no turen sier men jeg gikk i mitt vanlige tempo. JEg foretrekker denne noe lengre turen inn kontra å starte i Bjordal, da det er 85% skogsterreng fra Bjordal og ikke i nærheten så flott å gå som fra Eikebrekka. Link til turen på UT.no (Nydelige Austdalen) (Austdalen tilbakeblikk) (Laugarvatnet) (Brattabø) (Din egen sandstrand?) (Kvitlen) (Fantastisk utsikt fra kjøkken- og spiseområdet) (Kvitlen i morgensol)

Da jeg var med som leder i speideren hadde vi kanokurs for medlemmene. Vi tok kanoer med inn i en svømmehall og der fikk ungene prøve å svømme med klær på og de fikk også prøve seg på velt og tømming av veltet kano samt redning på åpent vann. Det var mange som sa at de kunne svømme, men som fikk seg en overraskelse da de skulle svømme med klær på. Jeg har mange års erfaring med kano, men går aldri på vannet uten vest. Jeg har også deltatt på mange sikkerhetskurs for å få sertifikat for å jobbe i Nordsjøen, og jeg mener å vite hvor lite som skal til før du kan bli nedkjølt eller miste kontrollen hvis du havner i vannet. Jeg bruker en oppblåsbar vest og i tillegg har jeg med en seilervest som jeg sitter på. Denne vesten er også tenkt brukt hvis jeg blåser den oppblåsbare vesten. Disse oppblåsbare vestene mister mye av sin verdi hvis du får deg en tur i vannet. De er liksom bare en engangsvest.

Satt hundevakt i helga, så ble en tur til Lille Presteskjær Fyr. Aldri vært der før. Ganske kult egentlig. Noen måtte kjøle seg ned litt i sjøen

Lørdagen startet med besøk hos Helsport i Melhus som hadde åpen dag. Det føltes som at hundrevis hadde møtt opp. Alle teltmodellene var utstilt på plenen, og når dørene åpnet, ble et par rimelige demovarer revet vekk fra hyllene. Turen gikk så rett til Innerdalen. Helt siden første gang jeg så Skarfjellet, visste jeg at jeg skulle opp hit. Utsikten måtte jo være fantastisk. Det var den. Samme kveld ble det nye teltet testet. For en som er vant med et telt på fem kilogram, var et Superlight-telt helt forbausende lett. Det vil ta noen overnattinger før jeg kan gi det en vurdering. På søndag drog jeg en svipptur innom Litldalen med bil for å studere nibbene og nebbene, og skjønte fort at ja, det var absolutt en god idé å besøke dem. Turen gikk fra Hoven opp til Litlkalkinn på fin sti (i motsetning til gårsdagen, hvor så godt som hele turen gikk på løs stein), og så var det trasking i snø opp til toppen nordøst for Hårstadnebba. Utsikten er den mest spektakulære jeg har opplevd. Den slår Romsdalseggen. På grunn av litt knapt med tid, stoppet turen der. Neste gang blir det besøk på selve Hårstadnebba og Langrabbpiken, skjønt det er fare for at stupet jeg gikk langs i dag faktisk er høydepunktet. Det er fare for at jeg drar til Sunndalen neste gang òg …

Jeg og @Tor-Erik-L-77 har hatt en fin-fin tur med barna på Skrim i helga. Full rapport kommer etterhvert

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

På fiskerturer på fjellet tar jeg som regel med vadebukse og vadestøvler. Til sammen veier disse imidlertid godt over 2 kg, opp mot 3 kg når de er våte. Har lenge ønsket meg en lettere løsning, spesielt på turer det fisking ikke er hovedfokus. Har derfor laget meg et par lette, pustende hoftevadere med tettsittende tynne neoprensokker, som kan brukes med vanlige joggesko, sandaler e.l. 3mm neoprensokk (dykkersokk), ekstra neopren samt neoprenlim fra www.scubastore.com. Pustende "tex", sømtape og neoprentape fra www.extremtextil.de. Neoprensokken ble klipt opp på sedene og det ble satt inn 2 kiler, slik at åpningen på toppen var stor nok til å kunne tre inn foten der hvor sokken moter stoffet, Stoffet har kun 1 søm, på utsiden av beina, som ble tapet. Stoffet ble sydd fast + limt til neoprenen og så tapet over med neoprentape. Resultat: pustende hoftevadere <400g som kan brukes med vanlige sko, som jeg har med allikevel.

Er det noen som har erfaring med disse Urberg-stolene, som minner veldig om Helinox sine men er noe billigere? Er det ren kopi? Er de dugende eller møkk? Fjellsport kan ikke levere Helinox sine for tiden, så da kikket jeg litt rundt og kom over disse. http://www.outnorth.no/urberg/ultra-chair#Black Men de var jo så ekstremt mye billigere enn Helinox sine at det var jo mistenkelig mye.

Skal teste ut hengekøyelivet og trenger litt tips og triks til knuter å bruke på opphenget. Tenker det må være smart med en knute som både holder hele natten, kan regulere taulengde og er mulig å få opp igjen uten å fikle i ti minutt før man klikker i drittsinne og brenner hele tauet. Har vært i speiderboka til fattern og funnet ut at 1. Jeg har glemt å ta med meg kortbukser og knestrømer på tur alltid (bummer), og at 2. Man kan muligens bruke den knuten som brukes til bardunering. Hva tror dere hammockmennesker om den knuten, funker det eller har dere andre tips? Videre har jeg lett litt på youtube og funnet en del om oppheng og knuter, menhar enda ikke funnet en video som faktisk viser en bra knute som kan brukes til akkurat dette. Artig nok så hopper folk over den delen og står i stedet å prater om været, seg selv eller andre mer lettforståelige ting, som hvordan man putter en bardun ned i jorden. Må også si at den forklaringen som står på posen ikke gav meg så innmari mye, så om noen har en video som viser denne knuten så er det helt topp.

ser jo ut som stua mi:)

Se der ja, ser jo fin ut for 1 person, skal jeg på tur med folk så blir det nok brukt et større telt Hvis ikke budet mitt på Reinsfjell blir godtatt tror jeg at Elixir 2 kommer i posten ganske snart! @whistler Går som regel bare mindre enn 2-3 mil når jeg er på tur, så tror SL blir waste for meg, foreløpig

Jeg har Elixir 2 som Whistler sier, har ikke brukt det så mye enda .. annet enn å sette det opp i hagen Det er ikke noe palass, men for en er det mer enn god nok plass .. skal man være 2 bør man nok være venner i utgangspunktet og helst skal det nok ikke regne en uke i strekk. Ellers er det god plass til å sitte sånn med tanke på takhøyde. I alle fall for meg, men nå er ikke jeg mer enn 1,67. Det er ikke veldig god plass i forteltet, men hvis man vet hva man driver med er det nok mulig å sitte i teltåpningen og kokkelere i forteltet .. Har tatt noen bilder, er kanskje vanskelig å se størrelsesforhold på dem men liggeunderlaget er Exped winterlite LW.

Takk for tips. Har forespurt lavere pris på Reinsfjell 2 teltet, bor jo like i nærheten av selgeren også. Elixir 2 har jeg enda på lista, men Reinsfjell 2 er jo bedre om jeg får den til en grei pris.

Kan være verdt å kikke litt på bruktmarkedet også. Ingen grunn til å være redd for å prute. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77117856 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77598378 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77559206 http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=76101906

MSR Elixir 2 oppfyller de fleste av kravene. Dette er svært romslig til en og helt OK til to. Mener å huske at @Heriks kjøpte et og kan sikkert gi bedre info om plass. Skal du ha noe særlig større til den prisen er jeg redd det blir tungt.

kke helt uventet nei, men to helt forskjellige hytter.

Ja det er en vane. Jeg synes det er enkelt. Slippe å tre stenger inn og ut i duken. Bare klipse på i stedet. Liker godt at det settes opp slik da jeg kan flytte det litt rundt når det er oppslått for å finne beste spot å sette det. Så sette i plugger og ha på ytterduk. Noen er litt skeptisk til telt som settes med innertelt først men det har ikke plaget meg. Jeg har ekstra bunnduk til det så det kan reises med yttertelt først ved behov. I tillegg beskytter den bunnduk. Gir også mulighet til å legge igjen innertelt hjemme i sesong med lite innsekter. Kan også bare ta med innertelt å slå det opp som myggtelt under en tarp f.eks, best egnet i marka så klart.

Det heter seg jo at disse oppblåsbare skal vedlikeholdes. Hvor mange gjør faktisk det så ofte som man bør? I disse statistikktallene er det oppgitt hvor mange av de som drukner som brukte vest og ikke. Hvor ofte skjer det at noen drukner fordi vesten ikke funket, tro? Er det en reell problemstilling? Mer enn man tror, kanskje?

Tror ikke det er den letteste løsningen (i vekt), men løsningen som Ticket to the moon bruker er rimelig enkel, og justeres på sekunder. Legg tre-fire meter tau dobbelt, og knyt mange knuter. Dette krever kroker på køyen, men krokene vil samtidig fungere som vann-avvisere. (Vann som renner på tauet drypper av.)

Har du sett den varianten som er med to ringer? Den så smart ut syntes jeg, men har ikke prøvd det selv. Jeg har bare køyer med "ferdig" opplegg selv, men tenkte jeg skulle teste den varianten når jeg kjøper meg ei dagsturkøye. Ikke kommet så langt ennå (forhandler var fri!), men kan melde her når det er gjort.

Jeg kjøpte direkte fra www.tarptent.com De selger i utgangspunktet ikke via butikker da de lager teltene på bestilling, men jeg vet det er noen andre som også selger. Du har muligheten til å gjøre noen endringer på bestilling dersom du ønsker det og jeg anbefaler derfor å kjøpe direkte fra dem. Man kan f.eks. bestille flere barduner(som festes på sidene til selve stanga), en kryssende stang som gjør teltet selvstående, velge hvilket innertelt man vil ha(standard er kun myggnetting og passer mindre bra til vindutsatte teltplasser), footprint, andre plugger osv. Selv valgte jeg å kjøpe både mesh og solid interior, en kryssende stang, ekstra barduner og noen andre plugger. Pluggene til Tarptent er bare en tykk stang så jeg kjøpte MSR Mini Groundhog Stakes i tillegg.

Filteret sitter i enden av røret og er merket 35 på tegningen i manualen, det kan selvsagt gå tett. Jeg har ikke prøvd å blåse i røret eller inn i ventilen med ventilen åpen for å sjekke om det er noen luftgjennomstrømning. Har du en gassboks så kan du prøve brenneren på gass, da utelukker du pumpa og finner ut om det er brenneren eller pumpa som er problemet. Gass skal ha den største dysa, jeg har ikke prøvd med bensindysa på gass, men den burde brenne med den også, selv om den kanskje ikke brenner optimalt. Snur du gassboksen opp-ned etter du har fyrt opp/varmet litt vil du kjøre gassen i flytende form helt fram til dysa, er problemet i brenneren får du da samme problem med gassen. Er den ok på gass, er det mest sannsynlig pumpa/drovstoffet.

Veldig gjerne. Lagde noen energibarer selv her. Kjøpte en pose med ferdig blanding av frø og korn, hakket mandler og hasselnøtter og ristet dette i honning. Og så tilsatte jeg tranebær. Ble godt men veldig klissete.

Galdhøpiggen fra Juvasshytta er enkle greier, men går over bre. Det går tur med "fører" over breen og til toppen, det er bare å melde seg på. (Du blir ikke alene.) Både Galdhøpiggen og Glittertind kan nås - uten å gå over bre - fra Spiterstulen. Hvordan snøforholdene er nå, (antakelig snø noen plasser) og om 3-4 uker er det vanskelig å uttale seg om. Det avhenger av været...

Min/vår første turrapport, flott at den falt i smak, og takk for en hyggelig kommentar. Området er veldig fint, i alle fall av det vi fikk sett, så dit skal vi tilbake. Ha en fin dag.

Takk for kjempefin lesestund med morgenkaffen. Godt fortalt og med fine bilder. Dette er et område jeg ikke har mye kjennskap til, men ser fint ut må jeg si.

Tarptent Moment DW er 9 cm høyere inni, har 2 fortelt og 2 åpninger og veier noenlunde det samme. Det brukes også et "mye" sterkere stoff som derfor vil gjøre det mer slitesterkt(og mindre utsatt for ulykker). Ulempen med det er at det snevrer inn mer i toppen og bunnen enn Ringstind gjør. Opplever ikke selv at det er noe problem da det er ganske langt, men man må alltid kompromisse på noe i teltvalg. Tarptent har også noen ganske så ålreite priser på produktene sine(husk å få forsegla sømmene). Så tilfeldigvis at du holder til i Stavanger (på din tidligere salgsannonse). Det gjør jeg også og du kan gjerne få se mitt Moment DW om du vil det. Bare ta kontakt i en PM så skal vi se hva vi kan få ordnet.

Fint innlegg, men det vil antakelig ikke overraske noen at jeg muligens ikke er helt enig i hvilken hytte som er finest....

Minner meg om yurten jeg overnattet i når jeg var i den mongolske ødemark. De er jo faktisk meget flyttbare og allsidige, med en god ovn i midten og tepper på gulvet.

Hadde en liten fjelltur i helga. Opplevde alt fra snøvær til strålende sol. MEN, absolutt ikke ene eneste fisk... Mulig det er for tidlig enda?

Søndagens prosjekt ble å bestige Ø4 og Ø5 på Hovsnebba. Snudde på samme tid i fjor i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det var vått fjell her med noe nysnø, Denne gangen kom jeg meg videre da det var mye mindre snø enn i fjor. Utfordringene sto i kø her, først og komme seg nede i skaret, så opp til Ø4, før skaret ned og opp til Ø5 ba på spenning! Skaret mellom Ø3 og Ø4. Ø3 til Ø4: På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret. For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande). Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4. Fra Ø4 mot Ø5. Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp. Hammeren som noen hadde klatra ned/opp. Jeg fulgte sprekka under ett stykke ut før jeg kløyv videre opp og over hammeren Profil av Ø5 sett fra skaret mellom Ø4 og Ø5. Utsikt tilbake på Ø4 og videre langs traversen fra toppen av Ø5. Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.

Jeg har disse fra Scarpa: http://www.scarpa.net/en/r-evolution-pro-gtx.html Har bare brukt de på 2 turer foreløpig, senest en 7-timers tur i helgen. Her fikk de prøvd seg på skogbunn, myr, snaufjell og 6-7 km snø type slush:-) Jeg synes litt mindre stiv i sålen enn rebell lite, de virker som en god allrounder (men har som sagt ikke så mange mil under sålen enda) Hekta på tur selger også et alternativ: http://www.hektapatur.no/fottoy/fjellstovler/dame/scarpa-r-evolution-gtx-shark-turquoise-ws

Vi kom litt sent av gårde og da det ble sludd i luften fant vi ut at vi skulle campe et vann tidligere enn planlagt. Skiftene vær med lave temperaturer og sludd, hagl, og innimellom regn så ble det mer kosetid i teltet enn tid med fiskestenger. Selv om sommeren tidvis glimter til er det nå tilbake til mer normalt "vårvær" her i Vest-Finnmark og det har ligget på 3-8 grader siste uka. Men heldigvis er det ingen som klager så lenge man kan kose seg litt ekstra i teltet....

Da jeg kom hjem etter noen lønningspils (feriepengehalvlitere er kanskje mer presist?) i går kveld, bestemte jeg meg for å teste Borah Bug Bivy som jeg mottok tidligere i uken - så rundt midnatt bar det oppover Holefjellet, og rundt en av toppene der fant jeg noen m² med gress like vest for en furu som kunne skjerme litt for morgensolen. Var vindstille og litt knott i luften - fine testforhold . Var på plass i posen før klokken ble ett, og sov som en stein til litt før klokken seks - da ville halvliterne ut igjen... Før jeg akte meg ned i posen og tok på sovemasken igjen etter lensingen, knipset jeg et par bilder av den meget komfortable soveplassen: Sov videre i nesten tre timer til, før det var på tide å stå opp. Veldig fornøyd med bivyen Heiv soveposen opp i en furu så den fikk tørke litt (med morgensolen hadde det også kommet en skiftende bris) mens jeg mekket en morgenkaffe i finværet: Etterhvert pakket jeg sammen, og tok standardturen min over Olsokfjellet og Damsgårdfjellet nedover igjen. Innen jeg var nede i lunsjtider, var den knallblå himmelen blitt dekket av et skylag som seg inn fra sørøst - men jeg kunne jo glede meg over å ha fått med meg de tidlige godværstimene ute

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Utetime i naturfagstimen i dag resulterte i MÅNEBILDE!! Stol aldri på elever som får låne lærer'ns kamera

Jepp, det sto han av. Kom en skikkelig eling midt i middagen så måtte tynge ned bardunfesta. Heretter skal midtre festet på langsiden benyttes klokere...

Med barnefri helg og godvær i bøtter og spann så fikk jeg huka tak i en av firmahyttene våres på Rauland denne helgen. Var delevis på impuls og hadde ikke vært her oppe før og således ikke kjent i traktene. Etter noen gode turtips her på forumet så ble kursen satt mot hytta på fredag ettermiddag. Planen var å bruke hytta som base for å være ute på tur hele helga, jeg hadde også bestemt meg for å prøve litt fiske, kanskje ørreten lot seg lure? Jeg ankom hytta ved 19 tida på fredag, den ligger oppi lia ved Holtardalen, såkalt ski-in/ski-out, selv om skiføre var heller dårlig så skulle det da heller bli hike-in/hike-out Jeg kastet øl og matvarer inn i kjøleskapet og la et par kalde bokser i den ferdig pakkede tursekken. Siden det begynte å bli sent så bestemte jeg meg for å ta bilen opp til Rauland høyfjellshotell og bestige Killingnuten, en topp på omlag 1155m på toppen av skitrekket der. Selv om det bare var snaue 1,5km til toppen så kunne jeg tydelig merke på kropp og ben at jeg hadde vært litt lite aktiv den siste måneden, blodpumpa hosta og gikk som et treskeverk å sa tydelig ifra om et noe optimistisk tempo oppover. Vel fremme på toppen var det uansett en flott utsikt og fjellene rundt badet i kveldssola: Det var ingen andre folk å se her oppe til tross for det flotte været, mange har sikkert andre planer på en fredagskveld. Jeg rigget meg til med litt fersk aeropress kaffe å kunne konstatere at livet er herlig når man kan være på tur i slikt vær! Det blåste ganske friskt så jeg bestemte meg for å finne vindjakka i sekken men hva har jeg selvfølgelig glemt på hytta? Joa, er ikke første gangen Larsen glemmer den jakka gitt! Finner derimot flisgenseren som gir en liten trøst, et godt stykke fra å være vindtett men varmer da noe Har med kamera og bestememr meg for å venta på solnedgangen som nå ikker er før nærmere 2230, med så fint vær som nå blir det sjeldent veldig spennende men det er noe skylag så får da tatt et ok bilde før det bærer ned igjen og hjem på hytta. Lørdag morgen på hytta sitter jeg og glaner litt på norgeskartet for å finne et turområde for en noe lengre dagstur. Etter litt frem og tilbake blir jeg enig med meg selv om å ta turen opp i Silkedalsfjella, det ser ut som et fint område med et fint høyplatå. Det er også et ørretvann der inne, Oksatjønn som jeg handler fiskekort til på inatur. Sekken blir pakket, noen øl finner veien oppi sekken og denne gangen er også vindjakka med! For å komme opp helt på toppen så går jeg drøye kilometeren opp til toppen av trekket ovenfor hyttfeltet jeg er i, det er en flott utsikt nedover når jeg nærmer meg toppen, her oppe møter jeg en hyggelig kar som kan melde om fine turforhold innover og rundt nutane som ligger her. Etter en liten avsjekk på kartet finner jeg ut at jeg vil bestige en av toppene her oppe, den høyeste er på 1177m og ser ut til å kunne gi et bra utsikt innover der jeg skal vandre. Etter snaue 2km er jeg på toppen og kan skue uttover platået å jeg kan se Oksatjønn der nede i det fjerne!: Det er ingen tydelige stier ned på fremsiden av toppen jeg er på så etter beste evne tar jeg meg nedover mot dalen, her nede merkes det at snøsmelting har foregått, det er ganske bløtt endel partier så jeg navigerer etter beste evne og ser etterhvert at elva som går her må krysses et fornuftig sted. Jeg finner ingen opplagte steder jeg kan krysse tørrskodd og siden det er så fint vær så bestemmer jeg meg for å ta av skoene og vade over. Det passer uansett med en pause å det er bare deilige å få kjølt ned føtter og lufta skoa. Jeg setter meg ned på andre siden etter en vellykket krysning uten uhell, åpner en boks øl som fortsatt er god og kald oppi sekken og kan igjen konstatere at livet virkelig kan være deilig! Etter en halvtimes tid hiver jeg på meg sko og sekk og setter kursen for Oksatjønn, i følge kartet skal det ettervhert være en merket sti lenger inn i dalen som tar meg siste biten inn. Etter litt trasking i terrenget og forsøk på å navigere utenom de værste myrhøla finner jeg stien. Herfra er det en lek å komme seg inn til vannet å jeg konstaterer samtidig at solkrem er en fin oppfinnelse jeg snart burde lære meg å ta i bruk Jeg rigger meg til, jekker en øl og nyter det fine vannet og det deilige været. Klokka er bare 16:00 og jeg regner med det fortsatt er litt tidlig for det store kveldsbettet men rigger stangen og prøver noen kast uten særlig mye respons. Etter en drøy time bestemmer jeg meg for å flytte til nordsiden av vannet. Her rigger jeg opp gassbrenneren og får i meg litt nydelig kaffe, sulten som jeg er tenker jeg å spise litt real turmat. Etter litt febrilsk leting i sekken kan jeg konstatere at maten nok ligger igjen på hytta! - du verden så vanskelig det kan være å få med seg de viktige tingene Selv om jeg var sulten så konstaterer jeg tørt at jeg nok overlever kvelden uten mat så fremt jeg har kaffe og kalde øl liggende i vannet. Etter å ha vært igjennom hele sluk og spinner boksen fisker jeg frem den trofaste rappala wobleren og jaggu sitter ikke en passe fin ørrett på omlag 300-400g etter noen få kast Det blir med denne ene ørreten og når klokka nærmer seg 22.00 bestemmer jeg meg for a pakke sammen sakene og begi meg på veien tilbake. Noen fine bilder ble det: Veien til hytta gikk unna på drøye timen og til kveldsmat ble det fersk ørret, nam nam! På søndag bestemte jeg meg for å ta turen ut til Kromvik og vandre opp den steinlagte ruta opp til Falkenuten. Et imponerende arbeid nedlagt av sherpaer og skikkelig mokkasinføre opp til toppen Flott utsikt her oppe: Så forøvrig et litt snodig følge på toppen her med skikkelige tursekker inkludert ski og staver Tipper de var noe skuffa over skiføret her inne - he he ! Bestemte meg for å gå ned til Møsvatn og forsøke fiskelykka. På veien ned snublet jeg jaggu over et rådyr som hadde forvillet seg på høyfjellet også. Vel nede så fisket jeg meg hele veien bort til selve Kromvik uten et eneste napp. Møsvatn var ganske nedtappet å sånn sett kanskje ikke optimalt fiskeføre Alt i alt en herlig helg på Rauland!

Tenkte å prøve meg på å skrive turrapport. Here it goes! I vinter snakket jeg og min barndomskompis om at vi måtte få til en tur sammen med ungene. Han har en sønn på 5 år, og en datter på 9mnd. Og jeg har en Datter på 4 år og en sønn på 9 mnd. Det var da tenkt en tur med de eldste. Min datter ble hektet på tur- og teltlivet i fjor vår, å har flere overnattinger både i skogen og på høyfjellet. Han på 5 år derimot var helt fersk, men enormt glad i å være ute. Tilfeldighetene gjorde at den helgen vi hadde valgt oss ut, var årets første virkelige sommerdager her i trøndelag. Og ikke nok med det. Men min tremenning, som har barn i samme alder (som min datter går i barnehage med), ble også med. Så lørdag morgen dro vi avgårde til Brungmarka, et lite stykke utenfor Tr.heim. 3 voksne og 4 barn, to jenter og to gutter. Alle hadde stappet full sekkene sine med nødvendigheter, og mye unødvendigheter. Ungene var positive, tross en meget heftig oppstigning på starten av turen. En liten pause på toppen av bakken gjorde godt. Spesielt når påskeharen må ha hatt hull i posen sin i vinter. Han hadde jaggu mistet noe kvikklunsj opp i lien der. Etter en liten pause ruslet vi videre innover, og endte til slutt opp ved Sikatjønna. Det er ca. 3 km fra parkeringen. Ungene var glade for å se vannet, slik at de kunne ta av sekkene sine begynne med fiske. Vi slo opp leir, sanket ved og tente bål for å lage oss lunsj. Pølse stod på menyen. Ungene hadde knapt tid til å spise pølsene sine, de skulle jo fiske! Så her var det bare å få fram fiskestengene. Det ble noe fisking, men lite fangst, men derimot mye leking rundt omkring, og noen "pauser" i teltene. Var greit med to jenter og to gutter. Jentene gikk i teltet og lekte med bamser når de var slitne, mens gutta herjet rundt med andre ting. Ettersom en av ungene ikke hadde sovet i telt tidligere, og to stk. hadde kun et par netter i telt. Samt at vi så for oss "party" i lavvoen ved legge tid, bestemte vi oss for å medbringe egne telt alle tre. Etter mye fisking, leking etc. ble det middag med hamburgere grillet på bålet. Før vi poppet popcorn. Da var ungene helt utslitt og ville legge seg. Alle sovnet med engang. Vi kunne nok alle ligget i en og samme lavvo å spart oss for mange kg. med telt. Uten noe problemer. Da ungene hadde lagt seg, fant vi fram røykeriet min tremenning hadde dratt med seg. Så røyket vi de 5 små ørreten vi hadde fått, som snacks sammen med et par kalde pils ved bålet. Det var veldig godt etter en lang dag! Neste morgen så var det heldigvis overskyet, så både voksne og barn sov relativt lenge før det ble for varmt i teltet. Men i 8/halv ni tiden var alle oppe, og vi inntok en bedre frokost med eggerøre og godt pålegg. Dagen gikk med til fiske, leking og nok en varm lunsj laget over bålet. Før vi måtte begynne å pakke ned telt og komme oss hjem igjen. Turen hjem gikk via maurtuer, se på frosker, trær og andre spennende ting. Slitne unger sovnet tidlig denne kvelden. Det var en veldig hyggelig tur for oss voksne. I løpet av søndag kveld, skjønte vi at ungene hadde hatt det også! "skal vi på telttur neste helg også?" "kan vi ikke dra tilbake og sove i telt ved vannet i natt å?" "jeg vil sove i soveposen i natt". Da var "sommersesongen" for alvor startet. Så får vi håpe vi får mange slike turer i år.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Min lille Malamute-frøken, Nemi. Hun er nesten 5 måneder gammel. Alltid glad, og alltid klar for tur.